Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus"

Transkript

1 Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Utgangspunkt: Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte individet mot å falle vs. individets integritet

3 ive/en/index.html WHO s globale rapport om fall 2007

4 Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon som gjør at personen lander på et lavere nivå uten å ville det (Lord et al., 2007)

5

6 Tilføyelse.annet enn som en konsekvens av støt, tap av bevissthet, plutselig paralyse eller epileptisk anfall (Kellogg International Working Group 1987)

7 WHO Global Report on Falls Prevention in Older Age

8 Systemtisk oversikt Cochrane Metanalyser/ review

9 Litteratur om effekt av tiltak The Cochrane Colloboration :

10 Evidens basert helsetjeneste? Evidence fra forskning Klinisk erfaring EVIDENCE BASED DECISION Pasient referanser/ verdier Tilgjengelige ressurser

11 Forekomst Hjemme boende -eldre 30% av >65 år Konsekvenser for praksis?

12 FALL Gammel Ung Konsekvenser for praksis?

13 Økonomi Kostnader til hoftebrudd : nagling, grei rehabilitering og rett hjem: til mer kompliserte operasjon evt re-operasjon kr Sykehjem koster å bo hjemme kr Sette ut fra fordeling av skader ved fall alvorlighetsgrad : gjennomsnittsfall kr Kostnadene til et Otagoprogram vil i Norge være 3160 kroner per år per deltager Reduksjonen i antall fall var på hele 40 prosent. Overført til Norge vil sluttsummen bli at det koster stat og kommune 1,85 ganger mer å behandle skaden fra et fall enn å investere i et forebyggende program for kvinner over 80 år- en gevinst på minst 70 prosent i løpet av ett år.

14 Konsekvenser Mest alvorlige og oftest forekommende hjemmeulykke Innleggelse på institusjon (40%:sykehjem) En sykehjemsplass koster ca For tidlig ulykkes forårsaket død for mennesker 65 (halvparten av disse skjer i eget hjem) (Tinetti et al 2003, American Geriatrics Society, British Geriatric Society and American Academy of Orthopaedic Surgeons Panel on Falls Prevention 2001, Lord et al 2007)

15 90 % av hoftebruddene skyldes fall

16 Konsekvenser % av de som faller får redusert mobilitet og uavhengighet (Tinetti & Speechley 1989; Freeman et al., 2002)

17 Konsekvenser Depresjon, frykten for å falle og ande psykiske problemer- post-fall syndrome - ved gjentatt Depresjon, fall frykten for å falle og Tap av tillit til egen mestring, sosial tilbaketrening, forvirring og ensomhet til tross for ingen skade (Feder et al. 2000, Tinetti et al., 1988, Tinetti 1987, Bergland et al 2008).

18 Forhindre fall: redusere risiko for nye tilfeller?

19 JA!

20 Vellykket intervensjon-forebyggingmodell (Boers et al., 2001) Identifisere risikofaktorene Redusere antall fall Redusere fallskade Forbedre mobilitet Reetablere tillit til egen mestring/uavhengighet Livskvalitet Lett å anvende Frafall / oppfølging Samarbeid Evaluere

21 R I S I K O F A K T O R E R

22 Utgangspunkt Individ Handling Fall QuickTime och en Foto - JPEG-dekomprimerare kräv s f ör att kunna se bilden. Omgivelser

23 Fall og fallskade- mange ansikter Hjemmeboere vc Institusjonsbeboer?? Hjemmehjemsmottakere vc Ikke hjemmehjelpsmotaktere Skrøpelige vc Spreke? Ulike diagnosegrupper

24 Hjemmeboende eldre som som hjemmehjelp??

25 Den relative betydningen av fall risikofaktorer: en evidencebasert oppsummering Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis Høgskolen i Oslo

26 Psykososiale og demografiske faktorer assosiert med fall Alder *** ADL/mobilitet begrensning *** Tidligere fall *** Kjønn (kv) ** Rase ** Bor alene ** Inaktivitet ** Hjelpemidler ** Alkohol konsum - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

27 Balanse og mobilitets faktorer knyttet til fall Forstyrrelse i evne til å reise seg fra stol/ forflytning Redusert ganghastighet/ kadens, skrittlende *** *** Forstyrret stabilitet i stående ** Forstyrret stabilitet når man lener seg ** fremover og ved rekkebevegelse Langsom voluntær stepping ** Økt tid på hvert steg og stegvariasjon ** Ikke adekvat respons på ytre forstyrrelser * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

28 Sensorisk og nevromuskulære faktorer Syn: Visuell kontrast sensitivitet *** Syn: Dybde persepsjon *** Syn: visuell skarphet ** Syn: Tab av visuelt synsfelt * Syn: Økt avhengighet av synsfeltet * Hørsel - Redusert vestibular funksjon * perifer sensitivitet: vibrasjonssans *** perifer sensitivitet: taktil sensitivitet *** perifer sensitivitet: propriosepsjon ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

29 Sensorisk og nevromuskulære faktorer Muskelstyrke: muskelstyrke *** Muskelstyrke: muskelkraft * Muskelstyrke: muskelutholdenhet * Reaksjonstid: reaksjonstid *** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

30 Psykologiske risikofaktorer Økt frykt for å falle *** selektiv oppmerksomhet ** Risikotakende adferd * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

31 Medisinske faktorer Forstyrret kognisjon *** Slag *** Parkinsons sykdom ** Antall kroniske lidelser *** Depresjon ** Positive nevrologiske tegn ** Akutt sykdom ** Arthritis ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

32 Medisinske faktorer, fortsettelse Fot problemer ** Svimmelhet Arthritis ** Ortostatisk hypotensjon ** Vestibulare forstyrrelser - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

33 Medisiner Bruk av flere medisiner *** S Beroligende ( bensodiasepiner) *** Antidepresiva *** Antipsykotiske medisiner *** Psykostimulerende *** Anti arytmi medisiner * Anti depresiva hypertensiva * Smertestillende (analgetika - Anti-inflamatoriske - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

34 Faktorer i omgivelsene Dårlig fottøy * Ikke tilpassede briller * Risikofeller i hjemmet - Ytre risikofaktorer - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis

35 Tre stjerners risikofaktorer: mulighet til å forebygge Nei: Høy alder, kjønn, tidligere fall, reduserte sanser Mulig: Bor alene, medisinske tilstander, medikamenter, dårlig syn Ja: Inaktivitet, ADL, svake muskler, redusert reaksjonstid, forstyrret gange, fottøy, risikofaktorer i miljøet (Lord et al. 2001)

36 QuickScreen Falls Risk Assessment (Lord et al 2007) Number of risk factors Total risk increase

37 Lord et al

38 American Geriatric Society e_professionals/clinical_practice/clinical_gui delines_recommendations/2010/

39 Kilde: American Geriatric Society 2001 Tilfelle / casus i primærhelsetjenesten Spør alle om de har falt det siste året Ingen fall Ingen intervensjon Flere fall Et fall Pasient sykehus etter et fall Gang balanse problem Sjekk gang- og balanseproblem Ikke problem Fall evaluering Vurdering Fallhistorien, medisiner, syn, gang og balanse, benfunksjon, neurologisk undersøkelse, hjertekarlidelser Kombinerte tiltak Gang, balanse, treningsprogram, medisingjennomgang, blodtrykksbehandling, fallerfeller i omgivelsene, hjerte-karbehandling

40 Risk faktor konklusjon Indre faktorer viktigst for de som er 80+ (Feder et al. 2000) Fall for < 75 år pga ytre faktorer (Feder et al. 2000) Fallrisiko øker med antall risiko faktorer (Tinetti et al., 1988, Nevitt et al., 1989, Lord et al., 2003)

41 Gillespie LD, RobertsonMC,Gillespie WJ, Lamb SE,Gates S,CummingRG, Rowe BH. Interventions for preventing falls in older people living in the community. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art.No.: CD DOI: / CD pub2.

42 Cochrane -analyser: virkningsfulle tiltak Opptrening hjemme: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (kunn hos personer som har lavt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligende medikamenter Fallfeller i hjemmet (synsproblemer, eldre med et fall Tverrfaglige, kombinerte tiltak, screening knyttet til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, de med et fall eller risikofaktorer for å falle Pace- maker for fallere med en spesiell hjertelidelse

43 Rekrutering???

44 Lord et al side 174 Risikofaktor Modifiserbar Intervensjonsstrategi Alder Nei Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon Kjønn Nei Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon Bor alene Mulig 1) Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon 2) Endre bosituasjon Tidligere fall Nei 1) Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon 2) Trolig den beste enkelt prediktive risikofaktoreren Inaktivitet Ja Trening, undervising Begrensninger i ADL Ja Mulig Medisinske faktorer Mulig Medisinsk og kirurgisk intervensjon, tilleggsbehandling av osteoporose for å redusere fallrisiko

45 Lord et al side 174 Risikofaktor Modifiserbar Intervensjonsstrategi Dårlig syn Mulig Briller, medisinsk og kirurgiske inngrep, omgivelsestilpasning Redusert perifer sensibilitet Nei Muskelsvakhet Ja Styrketrening Se for reversibel årsak. Diskusjon om økt risiko og kompensasjonsstrategier Dårlig reaksjonstid Ja Trening, på rask, koordinert Redusert/forstyrret balanse Ja Trening Forstyrrelse i gange Ja Trening knyttet til underliggende årsak, evt ganghjelpemidler Ikke tilfredsstillende hjelpemidler Risikofeller i omgivelsene (hjem, sykehus, sykehjem og offentlige steder Ja Ja Brilletilpasning, fottøy, ganghjelpemidler, hoftebeskyttere, og andre hjelpemidler Installasjon, korreksjon, fjerning og opplæring i bruk

46 Eksempel på program Otageo Otago Programmet er dokumentert å øke styrke, balanse og tiltro til egen mestring i å utføre dagliglivets aktiviteter uten å fall, samt redusere antall fall (Campbell et al., 1997, Campbell et al., 1999, Robertson et al., 2001, Robertson et al., 2001b, Gardner et al., 2001, Gilliespie et al. 2004).

47 Eksempel på program Otageo Programmet består av 4 hoveddeler: 1. styrkeøvelser for hoftens abduktorer og hele underekstremiteten. 2. reise seg fra stol og trappegang 3. balanseøvelser i stående 4. gange med og uten støtte I alle fire gruppene er det øvelser av ulik vanskelighetsgrad.

48 TRENING FALL FOREBYGGELSE Heterogenitet Initial aktivitets nivå Sykdommer Funksjonsforstyrrelser Mål Trange safety margins Ulykke forebyggelse

49 Trening fall forebyggelse Forberedelse Pre treningsvurdering Skreddersydde program Evidens basert program Skelton & Dinan Physiotherapy Theory & Practice J. 1999

50 Trening fall forebyggelse EVIDENS BASERT TRENING Dynamisk balanse Motstand /styrketrening Funksjonelle bevegelser Gange og stillinger /Posture Mobilitet og fleksibilitet Utholdenhet Arbeid på gulvet- Backward Chaining Tai Chi Cool Down Skelton & Dinan Physiotherapy Theory & Practice J. 1999

51 Min pasient er for skrøpelig? Dose respons kurven The lower the baseline level of physical activity, the greater the health benefit associated with an increase in physical activity. Exercise can be adapted for any medical condition (Haskell 1994)

52 Fysisk aktivitet doserespons (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000)

53 Faktorer som positivt påvirker adherence til fall forebyggende trening Ser forbedring/fremgang Gode opplevelser (mindre stiv, mindre smerte, mer mobil, bedre balanse og humør) I stand til å gjøre ting Vedlikeholder/ øker uavhengigheten Sosiale kontakter (knytting av bånd) Trygg/ stolt over prestasjonen (økt selvtillit) Glede over aktiviteten (ut av hjemmet, bruke utstyr)

54 Toppe med hjemmebasert treing for å øke benefits

55 Soria moria HVA NÅ?

56 Takk for oppmerksomheten

Utgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines

Utgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines Fall: Den beste praksis vedrørende risikofaktorer, intervensjon, måleinstrumenter og rekrutering Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap/ Klinisk erfaring Kunnskapsbasert praksis / Den beste

Detaljer

Utgangspunkt: Hva dere får høre om:

Utgangspunkt: Hva dere får høre om: God praksis i førstelinjen - kunnskap og kvalitet i kommunehelsetjenesten torsdag 16. september 2010 Fallforebygging i kommunehelsetjenesten Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon

Detaljer

Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall

Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og omsorg, Høgskolen I Oslo og Akershus Utgangspunkt: Fall er ikke normalt for eldre! Deltagerorientering

Detaljer

Førebygging av fall hos eldre

Førebygging av fall hos eldre Førebygging av fall hos eldre Skei 13. juni 2012 Trygge lokalsamfunn Kari Ingeborg Bukve, Leiande fysioterapeut - Side 1 - Definisjon på fall Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval. Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av

Detaljer

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS 1 OVERSIKT Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Tiltak for forebygging av fall Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle 2 Pasientsikkerhetsprogrammet;

Detaljer

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus FALL HOS ELDRE Klinisk emnekurs i geriatri 24.10.13 Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus Falldefinisjon etter Tinetti 1988 an event which results in a person coming to rest unintentionally on the

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen

Aktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen Aktivitet og eldre Fagseminar 1 11.09.2019 Dømmesmoen Grete T. Baarsen Spesialfysioterapeut, Grimstad kommune. Innhold Aldring Biologisk aldring og fallrisiko Dette kan man gjøre noe med! Hvordan trene

Detaljer

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL Jorunn Lægdheim Helbostad Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Jorunn.helbostad@medisin.ntnu.no

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Læringsnettverksmøte 13. oktober 2015 Drammen Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre St.

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv? Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall

Detaljer

Fallforebygging for eldre med

Fallforebygging for eldre med Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Fallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12

Fallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12 Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR «Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Vold mot eldre. Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost:

Vold mot eldre. Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost: Vold mot eldre Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost: grete.ystgård@stolav.no inger.jepsen@stolav.no Befolkningspyramide 1918 og 2018 Helse hos eldre i Norge llustrasjon:folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Detaljer

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak

Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall

Detaljer

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Variasjon i funksjon ved høy alder Genetisk disposisjon Livsstil FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson Oslo 31.05.11 Fysioterapeut Sylvi Sand Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus Foto: Carl-Erik Eriksson Pasientforløp Kari 84 år hjemmet

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall. 28.9. 2015 28.9.2015 Fall kan vi forebygge dem? Fall er en hyppig årsak til at eldre mennesker skader seg i og utenfor institusjon. Skader etter fallulykker

Detaljer

Fysisk aktivitet for personer med demens

Fysisk aktivitet for personer med demens Fysisk aktivitet for personer med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor er fysisk aktivitet og trening viktig? Hva er trening? Hvordan øke aktivitetsnivået?

Detaljer

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og

Detaljer

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS 1 OVERSIKT - Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00

Detaljer

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Når du blir gammel så faller du ned?

Når du blir gammel så faller du ned? Når du blir gammel så faller du ned? Marte Mellingsæter Lege/stipendiat, Geriatrisk avdeling, OUS Å falle er utilsiktet å havne på et lavere nivå Fall er geriatri Gigant Dagligdags Evig aktuelt Multifaktorielt

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Forebygging av fall hos eldre

Forebygging av fall hos eldre Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering

Detaljer

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN HELSE OG SOSIAL AVDELING DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING 20.09.19 INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN Fall Hyppigste ulykkestypen blant eldre mennesker og rammer både hjemmeboende og de

Detaljer