Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus
|
|
- Alexander Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus
2 Utgangspunkt: Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte individet mot å falle vs. individets integritet
3 ive/en/index.html WHO s globale rapport om fall 2007
4 Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon som gjør at personen lander på et lavere nivå uten å ville det (Lord et al., 2007)
5
6 Tilføyelse.annet enn som en konsekvens av støt, tap av bevissthet, plutselig paralyse eller epileptisk anfall (Kellogg International Working Group 1987)
7 WHO Global Report on Falls Prevention in Older Age
8 Systemtisk oversikt Cochrane Metanalyser/ review
9 Litteratur om effekt av tiltak The Cochrane Colloboration :
10 Evidens basert helsetjeneste? Evidence fra forskning Klinisk erfaring EVIDENCE BASED DECISION Pasient referanser/ verdier Tilgjengelige ressurser
11 Forekomst Hjemme boende -eldre 30% av >65 år Konsekvenser for praksis?
12 FALL Gammel Ung Konsekvenser for praksis?
13 Økonomi Kostnader til hoftebrudd : nagling, grei rehabilitering og rett hjem: til mer kompliserte operasjon evt re-operasjon kr Sykehjem koster å bo hjemme kr Sette ut fra fordeling av skader ved fall alvorlighetsgrad : gjennomsnittsfall kr Kostnadene til et Otagoprogram vil i Norge være 3160 kroner per år per deltager Reduksjonen i antall fall var på hele 40 prosent. Overført til Norge vil sluttsummen bli at det koster stat og kommune 1,85 ganger mer å behandle skaden fra et fall enn å investere i et forebyggende program for kvinner over 80 år- en gevinst på minst 70 prosent i løpet av ett år.
14 Konsekvenser Mest alvorlige og oftest forekommende hjemmeulykke Innleggelse på institusjon (40%:sykehjem) En sykehjemsplass koster ca For tidlig ulykkes forårsaket død for mennesker 65 (halvparten av disse skjer i eget hjem) (Tinetti et al 2003, American Geriatrics Society, British Geriatric Society and American Academy of Orthopaedic Surgeons Panel on Falls Prevention 2001, Lord et al 2007)
15 90 % av hoftebruddene skyldes fall
16 Konsekvenser % av de som faller får redusert mobilitet og uavhengighet (Tinetti & Speechley 1989; Freeman et al., 2002)
17 Konsekvenser Depresjon, frykten for å falle og ande psykiske problemer- post-fall syndrome - ved gjentatt Depresjon, fall frykten for å falle og Tap av tillit til egen mestring, sosial tilbaketrening, forvirring og ensomhet til tross for ingen skade (Feder et al. 2000, Tinetti et al., 1988, Tinetti 1987, Bergland et al 2008).
18 Forhindre fall: redusere risiko for nye tilfeller?
19 JA!
20 Vellykket intervensjon-forebyggingmodell (Boers et al., 2001) Identifisere risikofaktorene Redusere antall fall Redusere fallskade Forbedre mobilitet Reetablere tillit til egen mestring/uavhengighet Livskvalitet Lett å anvende Frafall / oppfølging Samarbeid Evaluere
21 R I S I K O F A K T O R E R
22 Utgangspunkt Individ Handling Fall QuickTime och en Foto - JPEG-dekomprimerare kräv s f ör att kunna se bilden. Omgivelser
23 Fall og fallskade- mange ansikter Hjemmeboere vc Institusjonsbeboer?? Hjemmehjemsmottakere vc Ikke hjemmehjelpsmotaktere Skrøpelige vc Spreke? Ulike diagnosegrupper
24 Hjemmeboende eldre som som hjemmehjelp??
25 Den relative betydningen av fall risikofaktorer: en evidencebasert oppsummering Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis Høgskolen i Oslo
26 Psykososiale og demografiske faktorer assosiert med fall Alder *** ADL/mobilitet begrensning *** Tidligere fall *** Kjønn (kv) ** Rase ** Bor alene ** Inaktivitet ** Hjelpemidler ** Alkohol konsum - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
27 Balanse og mobilitets faktorer knyttet til fall Forstyrrelse i evne til å reise seg fra stol/ forflytning Redusert ganghastighet/ kadens, skrittlende *** *** Forstyrret stabilitet i stående ** Forstyrret stabilitet når man lener seg ** fremover og ved rekkebevegelse Langsom voluntær stepping ** Økt tid på hvert steg og stegvariasjon ** Ikke adekvat respons på ytre forstyrrelser * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
28 Sensorisk og nevromuskulære faktorer Syn: Visuell kontrast sensitivitet *** Syn: Dybde persepsjon *** Syn: visuell skarphet ** Syn: Tab av visuelt synsfelt * Syn: Økt avhengighet av synsfeltet * Hørsel - Redusert vestibular funksjon * perifer sensitivitet: vibrasjonssans *** perifer sensitivitet: taktil sensitivitet *** perifer sensitivitet: propriosepsjon ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
29 Sensorisk og nevromuskulære faktorer Muskelstyrke: muskelstyrke *** Muskelstyrke: muskelkraft * Muskelstyrke: muskelutholdenhet * Reaksjonstid: reaksjonstid *** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
30 Psykologiske risikofaktorer Økt frykt for å falle *** selektiv oppmerksomhet ** Risikotakende adferd * Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
31 Medisinske faktorer Forstyrret kognisjon *** Slag *** Parkinsons sykdom ** Antall kroniske lidelser *** Depresjon ** Positive nevrologiske tegn ** Akutt sykdom ** Arthritis ** Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
32 Medisinske faktorer, fortsettelse Fot problemer ** Svimmelhet Arthritis ** Ortostatisk hypotensjon ** Vestibulare forstyrrelser - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
33 Medisiner Bruk av flere medisiner *** S Beroligende ( bensodiasepiner) *** Antidepresiva *** Antipsykotiske medisiner *** Psykostimulerende *** Anti arytmi medisiner * Anti depresiva hypertensiva * Smertestillende (analgetika - Anti-inflamatoriske - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
34 Faktorer i omgivelsene Dårlig fottøy * Ikke tilpassede briller * Risikofeller i hjemmet - Ytre risikofaktorer - Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis
35 Tre stjerners risikofaktorer: mulighet til å forebygge Nei: Høy alder, kjønn, tidligere fall, reduserte sanser Mulig: Bor alene, medisinske tilstander, medikamenter, dårlig syn Ja: Inaktivitet, ADL, svake muskler, redusert reaksjonstid, forstyrret gange, fottøy, risikofaktorer i miljøet (Lord et al. 2001)
36 QuickScreen Falls Risk Assessment (Lord et al 2007) Number of risk factors Total risk increase
37 Lord et al
38 American Geriatric Society e_professionals/clinical_practice/clinical_gui delines_recommendations/2010/
39 Kilde: American Geriatric Society 2001 Tilfelle / casus i primærhelsetjenesten Spør alle om de har falt det siste året Ingen fall Ingen intervensjon Flere fall Et fall Pasient sykehus etter et fall Gang balanse problem Sjekk gang- og balanseproblem Ikke problem Fall evaluering Vurdering Fallhistorien, medisiner, syn, gang og balanse, benfunksjon, neurologisk undersøkelse, hjertekarlidelser Kombinerte tiltak Gang, balanse, treningsprogram, medisingjennomgang, blodtrykksbehandling, fallerfeller i omgivelsene, hjerte-karbehandling
40 Risk faktor konklusjon Indre faktorer viktigst for de som er 80+ (Feder et al. 2000) Fall for < 75 år pga ytre faktorer (Feder et al. 2000) Fallrisiko øker med antall risiko faktorer (Tinetti et al., 1988, Nevitt et al., 1989, Lord et al., 2003)
41 Gillespie LD, RobertsonMC,Gillespie WJ, Lamb SE,Gates S,CummingRG, Rowe BH. Interventions for preventing falls in older people living in the community. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art.No.: CD DOI: / CD pub2.
42 Cochrane -analyser: virkningsfulle tiltak Opptrening hjemme: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (kunn hos personer som har lavt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligende medikamenter Fallfeller i hjemmet (synsproblemer, eldre med et fall Tverrfaglige, kombinerte tiltak, screening knyttet til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, de med et fall eller risikofaktorer for å falle Pace- maker for fallere med en spesiell hjertelidelse
43 Rekrutering???
44 Lord et al side 174 Risikofaktor Modifiserbar Intervensjonsstrategi Alder Nei Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon Kjønn Nei Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon Bor alene Mulig 1) Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon 2) Endre bosituasjon Tidligere fall Nei 1) Kan brukes til å identifisere høy risikopopulasjon 2) Trolig den beste enkelt prediktive risikofaktoreren Inaktivitet Ja Trening, undervising Begrensninger i ADL Ja Mulig Medisinske faktorer Mulig Medisinsk og kirurgisk intervensjon, tilleggsbehandling av osteoporose for å redusere fallrisiko
45 Lord et al side 174 Risikofaktor Modifiserbar Intervensjonsstrategi Dårlig syn Mulig Briller, medisinsk og kirurgiske inngrep, omgivelsestilpasning Redusert perifer sensibilitet Nei Muskelsvakhet Ja Styrketrening Se for reversibel årsak. Diskusjon om økt risiko og kompensasjonsstrategier Dårlig reaksjonstid Ja Trening, på rask, koordinert Redusert/forstyrret balanse Ja Trening Forstyrrelse i gange Ja Trening knyttet til underliggende årsak, evt ganghjelpemidler Ikke tilfredsstillende hjelpemidler Risikofeller i omgivelsene (hjem, sykehus, sykehjem og offentlige steder Ja Ja Brilletilpasning, fottøy, ganghjelpemidler, hoftebeskyttere, og andre hjelpemidler Installasjon, korreksjon, fjerning og opplæring i bruk
46 Eksempel på program Otageo Otago Programmet er dokumentert å øke styrke, balanse og tiltro til egen mestring i å utføre dagliglivets aktiviteter uten å fall, samt redusere antall fall (Campbell et al., 1997, Campbell et al., 1999, Robertson et al., 2001, Robertson et al., 2001b, Gardner et al., 2001, Gilliespie et al. 2004).
47 Eksempel på program Otageo Programmet består av 4 hoveddeler: 1. styrkeøvelser for hoftens abduktorer og hele underekstremiteten. 2. reise seg fra stol og trappegang 3. balanseøvelser i stående 4. gange med og uten støtte I alle fire gruppene er det øvelser av ulik vanskelighetsgrad.
48 TRENING FALL FOREBYGGELSE Heterogenitet Initial aktivitets nivå Sykdommer Funksjonsforstyrrelser Mål Trange safety margins Ulykke forebyggelse
49 Trening fall forebyggelse Forberedelse Pre treningsvurdering Skreddersydde program Evidens basert program Skelton & Dinan Physiotherapy Theory & Practice J. 1999
50 Trening fall forebyggelse EVIDENS BASERT TRENING Dynamisk balanse Motstand /styrketrening Funksjonelle bevegelser Gange og stillinger /Posture Mobilitet og fleksibilitet Utholdenhet Arbeid på gulvet- Backward Chaining Tai Chi Cool Down Skelton & Dinan Physiotherapy Theory & Practice J. 1999
51 Min pasient er for skrøpelig? Dose respons kurven The lower the baseline level of physical activity, the greater the health benefit associated with an increase in physical activity. Exercise can be adapted for any medical condition (Haskell 1994)
52 Fysisk aktivitet doserespons (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000)
53 Faktorer som positivt påvirker adherence til fall forebyggende trening Ser forbedring/fremgang Gode opplevelser (mindre stiv, mindre smerte, mer mobil, bedre balanse og humør) I stand til å gjøre ting Vedlikeholder/ øker uavhengigheten Sosiale kontakter (knytting av bånd) Trygg/ stolt over prestasjonen (økt selvtillit) Glede over aktiviteten (ut av hjemmet, bruke utstyr)
54 Toppe med hjemmebasert treing for å øke benefits
55 Soria moria HVA NÅ?
56 Takk for oppmerksomheten
Utgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines
Fall: Den beste praksis vedrørende risikofaktorer, intervensjon, måleinstrumenter og rekrutering Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap/ Klinisk erfaring Kunnskapsbasert praksis / Den beste
DetaljerUtgangspunkt: Hva dere får høre om:
God praksis i førstelinjen - kunnskap og kvalitet i kommunehelsetjenesten torsdag 16. september 2010 Fallforebygging i kommunehelsetjenesten Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon
DetaljerFallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall
Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og omsorg, Høgskolen I Oslo og Akershus Utgangspunkt: Fall er ikke normalt for eldre! Deltagerorientering
DetaljerFørebygging av fall hos eldre
Førebygging av fall hos eldre Skei 13. juni 2012 Trygge lokalsamfunn Kari Ingeborg Bukve, Leiande fysioterapeut - Side 1 - Definisjon på fall Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerLårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut
Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%
Detaljerfysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo
DetaljerFallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.
Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerSkader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging
Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerBakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av
DetaljerEMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS
1 OVERSIKT Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Tiltak for forebygging av fall Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle 2 Pasientsikkerhetsprogrammet;
DetaljerFALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus
FALL HOS ELDRE Klinisk emnekurs i geriatri 24.10.13 Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus Falldefinisjon etter Tinetti 1988 an event which results in a person coming to rest unintentionally on the
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerAktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen
Aktivitet og eldre Fagseminar 1 11.09.2019 Dømmesmoen Grete T. Baarsen Spesialfysioterapeut, Grimstad kommune. Innhold Aldring Biologisk aldring og fallrisiko Dette kan man gjøre noe med! Hvordan trene
DetaljerFallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017
Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerFysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus
Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til
DetaljerForebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten
Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år
DetaljerFYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad
FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL Jorunn Lægdheim Helbostad Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Jorunn.helbostad@medisin.ntnu.no
DetaljerForebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.
DetaljerFallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening
Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Læringsnettverksmøte 13. oktober 2015 Drammen Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre St.
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerVisste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?
Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerFallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12
Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerAktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune
. Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerStyrke og balansetrening for eldre
Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerFysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger
Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
Detaljer«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerFysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland
Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan
DetaljerVold mot eldre. Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost:
Vold mot eldre Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost: grete.ystgård@stolav.no inger.jepsen@stolav.no Befolkningspyramide 1918 og 2018 Helse hos eldre i Norge llustrasjon:folkehelseinstituttet/fetetyper.no
DetaljerFysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerDisposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak
Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall
DetaljerVariasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?
Variasjon i funksjon ved høy alder Genetisk disposisjon Livsstil FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,
DetaljerForundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege
Forundringspakken..eller Twistposen i akuttmotaket Kasus 1 85 år gammel aleneboende kvinne, glemsk og går med rullator. Hjemmesykepleie x 1, og hjelp av datter til handling, men ellers klarer hun seg selv.
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerEvaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU
Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerGode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
Detaljer08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
DetaljerMultifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson
Oslo 31.05.11 Fysioterapeut Sylvi Sand Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus Foto: Carl-Erik Eriksson Pasientforløp Kari 84 år hjemmet
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall
Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall. 28.9. 2015 28.9.2015 Fall kan vi forebygge dem? Fall er en hyppig årsak til at eldre mennesker skader seg i og utenfor institusjon. Skader etter fallulykker
DetaljerFysisk aktivitet for personer med demens
Fysisk aktivitet for personer med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor er fysisk aktivitet og trening viktig? Hva er trening? Hvordan øke aktivitetsnivået?
DetaljerVirtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
DetaljerNår bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar
Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
DetaljerFALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS
FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS 1 OVERSIKT - Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter
DetaljerFYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,
DetaljerFysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.
Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative
DetaljerHva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?
Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerDIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter
DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B
Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00
DetaljerFysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?
Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerKROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE
KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerArvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerNår du blir gammel så faller du ned?
Når du blir gammel så faller du ned? Marte Mellingsæter Lege/stipendiat, Geriatrisk avdeling, OUS Å falle er utilsiktet å havne på et lavere nivå Fall er geriatri Gigant Dagligdags Evig aktuelt Multifaktorielt
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerForebygging av fall hos eldre
Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerDELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN
HELSE OG SOSIAL AVDELING DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING 20.09.19 INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN Fall Hyppigste ulykkestypen blant eldre mennesker og rammer både hjemmeboende og de
Detaljer