Jomfruland nasjonalpark Sist endret: Basisdokument til verneforslag, forvaltningsplan med mer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jomfruland nasjonalpark Sist endret: Basisdokument til verneforslag, forvaltningsplan med mer"

Transkript

1 Jomfruland nasjonalpark Sist endret: Basisdokument til verneforslag, forvaltningsplan med mer 1. Forord 2. Sammendrag 3. Innledning 4. Naturmangfoldloven 5. Verneprosessen 6. Bruk før og nå 6.1 Bosetting 6.2 Landbruk 6.3 Fiske 6.4 Reiseliv og hyttebygging 6.5 Friluftsliv 6.6 Eiendomsforhold og bygninger 6.7 Bruksanalyse 7. Verneverdier og trusler 7.1 Verneverdier Naturvern før nasjonalparken Naturverdier på land Dannelsen av Raet Naturtyper på land Arter på land Naturverdier i sjø Naturtyper i sjø Arter i sjø Sjøfugl Sel Oversjøisk landskap Storskala landskap Jomfruland, Stråholmen og Stangnes Landskapet ved holmer og skjær Rullesteinsområder Former i fjell Geoparken Undersjøisk landskap Kulturminner i sjø Kulturminner på land 7.2 Trusler Trusler innenfor vernegrensen Trusler utenfor vernegrensen 7.3 Overvåking- og kartleggingsbehov 8. Konsekvensvurdering 9. Forvaltning av nasjonalparken 9.1 Forvaltningsmål 9.2 Bevaringsmål 9.3 Planlagte tiltak 9.4 Retningslinjer til verneforskriften 9.5 Informasjon til verneforskriften 9.6 Saksbehandling 10. Oppsyn 11. Kilder 12. Vedlegg

2 1. Forord Det ytre kystområdet i Kragerø med Jomfruland og Stråholmen er blant de vakreste stedene i Norge og har et stort naturmangfold både på land og i sjø. Jomfruland nasjonalpark skal sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven. Samtidig skal områdene kunne brukes aktivt til fiske, landbruk, friluftsliv og opplevelser. Den skal også gi mer kunnskap og stolthet og gi attraksjonskraft for nye fastboende og ny næring. Nasjonalparken vil også være bra for hvordan området blir forvaltet i framtida. Det vil være statlige midler til å få gjennomført nødvendige tiltak. Kostnader til et nasjonalparkstyre og en forvalter vil bli dekket. Hvis det kommer et nasjonalparksenter, kan det bli autorisert og motta statlig driftstilskudd og leieinntekter. Nasjonalparken er utviklet i godt samarbeid med prosjektorganisasjonen, Kragerø kommune og Telemark Fylkeskommune. Prosjektgruppa, som har hatt sterk representasjon fra eier- og brukerinteresser, har vært sentral. En bredt sammensatt referansegruppe har også deltatt. Planen har vært til behandling i felles styringsgruppe med Aust-Agder der arbeidet med Raet nasjonalpark har gått parallelt. Kragerø kommune har behandlet forvaltnings-planen i kommunestyret sammen med verneforslaget både før og etter høring. Ved siden av å være et verktøy for å gjøre gode, kunnskapsbaserte valg i forvaltningen slik at verneverdiene blir tatt vare på, har forvaltningsplanen to sentrale mål: Mange bruksformer i nasjonalparken krever at mest mulig av bruken bør være avklart - både for å skape forutsigbarhet og for å gjøre det rasjonelt for eiere og brukere. Det bør også være rasjonelt for forvaltningen som bør bruke mest mulig av sine ressurser på aktiv forvaltning som skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. Verneforskriften avklarer en god del, men det er også mye som hviler på forvaltningsplanen. Jeg håper at planen utfyller verneforskriften slik den er tenkt. Selv om mye av området er i god stand i dag, er det et stort behov for konkrete tiltak i årene framover. Planen har derfor også fokus på hva som bør gjøres for å ta vare på og utvikle verneverdiene, spesielt i kulturlandskapssonene. Det gjelder både biologisk skjøtsel og tilrettelegging for bruken av områdene. Planen er ment å gjelde i fem år. Erfaringer fra andre nasjonalparker tilsier at det da vil være behov for en revisjon. Initiativet til Jomfruland nasjonalpark ble tatt lokalt og arbeidet ble satt i gang av Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Miljøvernminister Tine Sundtoft brakte arbeidet aktivt videre og fremmet saken for Kongen i Statsråd. Takk til begge statsråder! Jeg håper at nasjonalparken skal bli til glede for alle. Bruk den, men med omtanke! Vennlig hilsen Kari Nordheim-Larsen Fylkesmann i Telemark xx. januar 2016 Foto forside: Anette C. Nilsen

3 2. Sammendrag Xxxxx yyyyy zzzzzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz zzzzzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz 3. Innledning Vernet av Jomfruland nasjonalpark er vedtatt ved Kongelig resolusjon av xx.xx Formålet er å ta vare på et større naturområde i sjø og på land og kulturlandskap på øyene Jomfruland og Stråholmen, uten tyngre naturinngrep og med særegne og representative økosystemer og landskap. Vernet legger vekt på naturtyper, arter, landskap og geologiske forekomster. (Avgrensning april 2014) Nasjonalparken er på daa ( ) og ligger i ytre kystområde i Kragerø fra grensen til Bamble kommune i nordøst til grensen til Risør kommune i sørvest. Mye av arealet er sjø og sjøbunn. Et større areal på daa ( ) med bebyggelse, fulldyrket mark, veger, brygger og campingplasser med mer på Jomfruland er ikke med i nasjonalparken, men er «omsluttet» av den. På Stråholmen er det samme tilfelle for et areal på 85 daa ( ) med molo, tun, hytter, fulldyrket mark og driftsbygning i landbruket. Av et landareal på xxx xxx daa er xxx xxx daa eid av private og xxx xxx av det offentlige. Det er inngått avtale om bruk av xxx xxx daa av de privat eide arealene til allment friluftsliv i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark. Det vil bli opprettet et nasjonalparkstyre med fem representanter; To representanter fra Kragerø kommune, en representant fra Telemark fylkeskommune og muligens en representant fra lokalsamfunnet på Jomfruland og en representant fra Stråholmen som en forsøksordning. Nasjonalparkstyret vurderer behovet for å opprette faglig rådgivende utvalg og administrativt kontaktutvalg. Det legges til

4 grunn at det opprettes stilling som nasjonalparkforvalter med Fylkesmannen som arbeidsgiver. Forvalteren skal betjene styret og sørge for planlegging og gjennomføring av aktiv forvaltning som skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og oppsyn. Mye av landarealet i nasjonalparken ligger i naturvernområder fra før og det foreligger nyere forvaltningsplaner for fem av dem (Stråholmen landskapsvernområde og naturreservat, Jomfruland landskapsvernområde, Sandbakken naturreservat og Skadden naturreservat). Planen for Jomfruland landskapsvernområde er fra 2012, de øvrige fra Planene vurderes som gode og soneinndeling og hovedinnretning videreføres i nasjonalparken. 4. Naturmangfoldloven De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven, paragrafene 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet som kan berøre naturmangfoldet. Det skal framgå av beslutninger hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurdering av saken. Forvaltningsplanen er vurdert slik: Om kunnskapsgrunnlaget ( 8) Det foreligger god og detaljert dokumentasjon av arter og naturtyper i området som er oppsummert i kapitlene og Brukerinteresser og trusler mot naturmangfoldet er beskrevet i kapitlene 6 og 7.2. Det foreligger forvaltningsplaner fra 2010 og 2012 for eksisterende verneområder på Stråholmen og Jomfruland. For de arealene bygger denne forvaltningsplanen i stor grad på dem. Kunnskapsgrunnlaget i sjø er fra nasjonal kartlegging som ble rapportert i 2012 og sammenstilt og supplert i Det er gjort supplerende kartlegging av naturtyper på en del holmer i Videre er det utarbeidet statusrapporter om sjøfugl og sel. Kravet om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap anses som oppfylt. Om føre-var-prinsippet ( 9) Bevaringsmål og tiltak for å oppfylle disse er utarbeidet på grunnlag av kunnskapen om verneverdiene og truslene mot dem. Vi mener at konsekvensene av forvaltnings- og skjøtselstiltakene i forhold til naturmangfoldet er godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig og det er liten fare for at tiltakene vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Om økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) Vurderingen er at tiltakene som foreslås i planen vil ha positiv betydning for samla belastning på økosystemene og samla belastning på verneverdiene. Om at kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver ( 11) Forvaltnings- og skjøtselstiltakene gjøres for å hindre miljøforringelse, primært på grunn av gjengroing eller uheldig ferdsel. Skulle det likevel oppstå miljøforringelse som følge av forvaltningstiltak, må kostnader til retting eller avbøtende tiltak bæres av staten. Om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ( 12) Forskrift og forvaltningsplan setter krav til bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i landbruksdrift, opptak av tang og tare og transport i kulturlandskapssonene. Tilrådde lokaliseringer og teknikker for gjennomføring av de konkrete tiltakene i regi av forvaltningsmyndigheten vurderes til å gi det beste samfunnsmessige resultatet. 5. Verneprosessen Initiativ Initiativet til å be Miljøverndepartementet å vurdere oppstart av verneprosess for Jomfruland nasjonalpark ble tatt av Fylkesmannen i Telemark i dialog med Kragerø kommune våren Bakgrunnen for initiativet var at ytre kystområde i Kragerø har store natur- og landskapsverdier som kvalifiserer til nasjonalpark. På det tidspunktet var det en tilsvarende nasjonalpark i Norge fra før; Ytre Hvaler nasjonalpark i Østfold som kom til i 2009 som resultat av Stortingsmelding Arbeidet med

5 Færder nasjonalpark i Vestfold var da også godt i gang etter lokalt initiativ. Det var også etablert fire nye «kystnasjonalparker» i Danmark og en i Sverige de siste årene. Fylkesmannen i Aust-Agder, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner tok tilsvarende initiativ for å starte arbeid med Raet nasjonalpark. Forarbeid og klarsignal Det ble gjort et forarbeid med å systematisere nødvendig informasjon som ble vurdert av Miljøverndepartementet, og Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ga klarsignal til at arbeidet kunne starte opp i januar Miljødirektoratet la til rette med finansiering og rådgivning. sendt ut var den til behandling i Kragerø kommunestyre i juni Kommunestyret sluttet seg til forslaget og la føringer for arbeidet. Prosjektorganisasjonen var da etablert med prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe og som hadde oppstartmeldingen til behandling i forvegen. Prosjektorganisasjonen Prosjektgruppen har vært sentral i arbeidet og har bestått av 11 representanter fra lokale organisasjoner, Kragerø kommune og reiselivet. Eiere og brukere på Jomfruland og Stråholmen har hatt seks av representantene. Daværende miljøvernministe Bård Vegar Solhjell på Jomfruland august 2013 Oppstart Våren 2013 ble brukt til informasjonsarbeid med blant annet et folkemøte, organisering, prosjektplanlegging, arbeid med oppstartmelding og besøk til Ytre Hvaler nasjonalpark og til Færder nasjonalpark som var under arbeid. Oppstartmeldingen ble sendt alle grunneierne, relevante organisasjoner og offentlige myndigheter og kunngjort tidlig i juli Arbeidet var planlagt slik at verneforslaget skulle være ferdig behandlet lokalt og bli oversendt til sentral behandling i januar Vernet krever lokal oppslutning Det var en forutsetning fra Miljøvernministerens side at nasjonalparken har tilslutning i Kragerø kommune og at det ble lagt vekt på lokal medvirkning i verneprosessen. Før oppstartmeldingen ble Referansegruppen har representert bredden av organisasjoner og myndigheter på lokalt og regionalt nivå, og har vært involvert i forbindelse med «milepæler» i arbeidet. Styringsgruppen har vært felles med Aust- Agder og har bestått av ordførerne, fylkesordførerne og fylkesmennene. Det ble vurdert å være hensiktsmessig med felles styringsgruppe da de to områdene har flere likhetstrekk både i verneverdi og bruksformer og fordi det ble lagt opp til samtidige verneprosesser. Styringsgruppen har hatt felles og prinsipielle spørsmål og finansiering til behandling. Lokale spørsmål er håndtert i den enkelte prosjektorganisasjon. Oppfølging av oppstartmeldingen Det var mange uttalelser til oppstartmeldingen. Det kom inn 70 til dels omfattende skriftlige uttalelser, og gjennom dem ble mange aktuelle problemstillinger kartlagt i tidlig fase. Uttalelsene ble gjennomgått og sammenstilt av prosjektleder som var på plass fra august Sammenstillingen ble forelagt prosjektgruppa og referansegruppa, og styringsgruppa kom i møte i oktober 2013 til at det var grunnlag for

6 å arbeide videre med sikte på et verneforslag i begge fylker. Synspunkter og forslag i uttalelsene til oppstartmeldingen ble deretter vurdert for videre håndtering i forbindelse med geografisk avgrensning, verneforskrift, forvaltningssplan med mer, og det som ble vurdert som aktuelt ble tatt med videre der. Det ble også begrunnet hvorfor synspunkter og forslag ble lagt til side. Det kom også opp en god del problemstillinger som måtte vurderes håndtert utenfor nasjonalparkarbeidet, spesielt på Jomfruland. Problemstillingene ble sammenstilt og presentert for Kragerø formannskap i januar 2014, etter som flere av problemstillingene berørte arealplanlegging og kommunens investeringer og drift. Kartlegging, analyse og utredning Arbeid med å innhente nødvendig dokumentasjon ble igangsatt i 2013 med en supplerende kartlegging av naturtyper på land, sammenstilling av naturverdier i sjø, status for fiskeri og fiskeriressurser og kartlegging/beskrivelse av yngre tids kulturminner på Jomfruland og Stråholmen. En relativt omfattende bruksanalyse som dekket ferdsel og friluftsliv i tillegg til en rekke andre bruksformer ble igangsatt i januar 2014 og en landskapsanalyse ble igangsatt i februar Verneforskrift og forvaltningsplan Prosjektgruppen har hatt ønske om at verneforskriften og forvaltningsplan skulle avklare mest mulig, slik at virkningen av nasjonalparken skulle bli forutsigbar og gjøre det rasjonelt for eiere, brukere og forvaltningen. Det ville kreve behandling i flere runder over tid. Arbeidet ble igangsatt hos Fylkesmannen og i Kragerø kommune på senhøsten 2013 og prosjektgruppa hadde et første diskusjonsgrunnlag til behandling i januar Kommunikasjon Aktiviteten i prosjektorganisasjonen er dokumentert med møteinnkallinger, saksframlegg og referater. Alle dokumenter er lagt ut løpende på nettet og har vært lett tilgjengelige. Det ble opprettet en egen hjemmeside i januar med nyheter, beskrivelse, kart, dokumentarkiv, fagrapporter og kontaktinformasjon. Hjemmesiden har vært lenket opp fra Kragerø kommune og Telemark fylkeskommune. Mye informasjon har også blitt formidlet av de lokale organisasjonene gjennom deres digitale nettverk. Nyheter om nasjonalparken har blitt formidlet av de lokale mediene (Varden, Telemarksavisa, Kragerø Blad Vestmar og NRK Telemark) med jevne mellomrom, men uten de største oppslagene. I 2013 ble det i samarbeid med Kragerø Blad Vestmar gjennomført en fotokonkurranse som ga god tilgang til bilder og skapte litt synlighet, også utenfor prosjektorganisasjonen. Videre historieskriving.. Miljøvernminister Tine Sundtoft på oppfølgingsmøte mars Bruk før og nå 6.1 Bosetting Det har bodd mennesker på Telemarkskysten i ca år. Bosettingen i selve nasjonalparkområdet har likevel har en kortere historie etter som hele området lå under vann i den første tiden etter istiden. Høyeste punktet i nasjonalparken er ryggen på Jomfruland som ligger noe over 20 meter over havet i dag. En regner med at den ryggen steg opp av havet for noe mer enn år siden. Det er funnet flintredskaper som kan være opp mot år og som gjør det noe usikkert. Det er gravrøyser på Jomfruland som kan være fra til år gamle.

7 Det skulle uansett gå lang tid fra øyene kom opp av havet til det var landarealer som var egnet til landbruk og bosetting. Det antas at den første bosettingen på Jomfruland kom for ca år siden. med jordbruk, fiske og annet arbeid. I 1801 bodde det 20 personer på Stråholmen og omtrent det samme i 1831 da det var tre losfamilier på øya. Losstasjonen ble lagt ned i Øitangen gård, Jomfruland Det er usikkert når det kom bosetting på Stråholmen, men det var antagelig noe etter 1634 da tallet da seilskutehandelen med utlandet var i gang og det var behov for loser og uthavner og som ga livsgrunnlag sammen Fra tunet på Stråholmen 1911 og øya ble uten fast bosetting fra Etterkommerne har brukt øya mye i årene etter det. Det har hele tiden vært fast bosetting på Jomfruland, en bosetting som i dag teller ca. 75 personer. Folketall på Jomfruland og Stråholmen Jomfruland Stråholmen Bebyggelsen på Vestre Rauane Sør for Skåtøy ligger Østre- og Vestre Rauane. Deler av dem ligger i nasjonalparken. Rett utenfor vernegrensen har det vært fast bosetting som kom rundt Viktigste levevei var fiske og losing. Rauane var langt på veg et fiskevær antagelig Telemarks eneste gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var det både sildesalteri og landhandel på Rauane. I 1900 bodde det 11 familier der og de hadde egen skole. Etter hvert ble husene solgt som landsteder og i 1950 var det fire familier igjen på Rauane. Rett ut for Portør ligger Brentholmen, Ursholmen og Styrmannsholmen i nasjonalparken. Portør som ligger på fastlandet rett på innsiden av nasjonalparken har en spesielt god havn med innseiling både fra sør og nord og ligger bra til både mot Sørlandet og

8 også høstet nøtter fra hasselhagene som ble solgt. Landbruksdriften ble intensivert på begge øyene fra ca og beite- slåttebruken var trolig på sitt mest intensive rundt I 1875 var det 60 storfe, 10 hester og en del sau og gris på Jomfruland. I 1917 var det åtte gårder med 40 teiger på Stråholmen med 94 daa dyrket mark, 30 daa naturlig eng og 340 daa beitemark. Portør brygge Vestfold. Portør er brukt gjennom tidene både som havn og base for plyndringstokter, noe Snorre forteller om fra 1100 og 1200-tallet. Det er skrevet at det skal ligge to vikingskip på bunnen i havnen. Antagelig har Portør vært losstasjon vel så lenge som Stråholmen, Jomfruland og Rauane. Losingen ble kombinert med fiske og det var både tollstasjon og losjier i Portør. Fiskerbruket på Bruntangen Ellingsvik, Stangnes flere? 6.2 Landbruk Både Jomfruland og Stråholmen er preget av landbruksdrift over lang tid. Jordbruket på de to øyene har gått gjennom flere faser, fra sjølberging, spesialisering og salg av grønnsaker og tanggjødsel til mekanisering og produksjon av melk og kjøtt slik det er på Jomfruland i dag. På Stråholmen var det seks storfe og ni sauer i Det er sannsynlig at Stråholmen ble brukt til sommerbeite for dyr fra de andre øyene før bosettingen kom på 1600-tallet. På Jomfruland var det 30 storfe, fire hester og småfe rundt 1720 og de hadde overskudd av høy som ble solgt på fastlandet. Det ble Slått på Nordjordet på Jomfruland. Foto:?????? Den intensive bruken varte til mekaniseringen i jordbruket kom på 1950-tallet. Nye driftsmetoder førte til spesialisering av åkerdriften på Jomfruland, mens det ble betydelig mindre beiting og slått. Da Stråholmen ble uten fast bosetting i 1954 ble det også slutt på dyr og beiting. På Jomfruland ble bosettingen og landbruksdriften opprettholdt, og i 1991 var det 149 storfe og 11 hester på øya, tall som antagelig er historisk høye. Da var grasproduksjonen intensivert og det var en større andel kjøttproduksjon. Samme år var det 560 daa dyrket mark. I 1995 ble det startet arbeid med rydding for å gjenskape kulturlandskapet med beiter og slåtteenger på Stråholmen. Fra 1998 har det gått en besetning med gammelnorsk sau på helårsbeite som de siste årene vært på over 150 dyr i beitesesongen. Hvert år er det slått som gir vinterfor til sauene. I mange år har det blitt ryddet nye arealer til beiter og slåtteenger, et arbeid som pågår fortsatt.

9 begrenset og beliggenheten gir større kostnader enn på fastlandet. Landbruksdrift i framtida er viktig for å bevare naturverdiene knyttet kulturlandskapet, og det er ønskelig at nasjonalparken understøtter landbruksdriften. Ungdyr i drømmeland på Jomfruland. Foto: Katja Aarflot I dag er fire gårder på Jomfruland i drift, hvorav tre med dyr med til sammen xxx storfe og xx hester, i tillegg til noe sau. Det innebærer at tallet på storfe har holdt seg brukbart de siste tiårene. De som har dyr bruker også beite og slått på de andre landbrukseiendommene. I tillegg blir det hentet grovfor fra fastlandet. Landbruket på Jomfruland er sårbart, da ressursgrunnlaget er Storfe, hester og småfe på Jomfruland og Stråholmen Storfe Jomfruland Hester Jomfruland Småfe Jomfruland* Storfe Stråholmen Småfe Stråholmen* Lam på Stråholmen mai 2014 *) For det meste sau. Gjelder dyr om vinteren før lamming Det er registrert xxx daa med overflatedyrket areal i nasjonalparkområdet, fordelt med ca xx daa på Stråholmen og xx daa på Jomfruland. Det ikke registrert fulldyrket areal. Si noe om mulig beitebruk på holmene 6.3 Fiske Suppleres/endres når rapport fra Fiskeridirektoratet foreligger Mye tyder på at tilgangen på skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr var avgjørende for de tidligste bosettingene langs kysten. Fram til ca regner en med at naturalhusholdning med sanking, fiske og fangst til eget bruk var det vanlige. Det ble enkle redskaper, men vi vet at ruser var i bruk ved Skagerrak allerede for år siden. Fiske som næring Fiske har vært viktig for mange på Telemarkskysten, ofte drevet i kombinasjon med jordbruk, losing, sjøfart og håndverk. Spesielt i seilskutenes glanstid på 1800-tallet var det en stor flåte og mange redere på Skagerrakkysten som trengte flinke sjøfolk. Fiskeriene har vært og er betydelige, men likevel i en vesentlig mindre skala enn det vi kjenner fra Nord-Norge og på Vestlandet. Forklaringen er blant annet at det er et begrenset areal med fiskebanker på grunn av at Norskerenna går oppunder kysten.

10 Fiskeriressursen har for det meste blitt brukt av fiskere rundt Langesundsbukta og på Kragerøkysten, men det har også vært langveisfarende. På 1800-tallet deltok båter fra Bohuslen i det gode makrellfisket og noen av de svenske fiskerne slo seg til på Jomfruland. På samme måte som ellers langs kysten, har det blitt færre fiskere de siste tiårene, og antallet som har fiske som hovednæring er mer enn halvert fra 1980-tallet, med 45 fiskere i Bamble, Kragerø og Porsgrunn i Det leveres i størrelsesorden tonn årlig til fiskemottakene i Langesund og i Kragerø. Fra åpne småbåter til fiskefartøy med avansert utstyr Fisket fra Telemarkskysten ble drevet relativt nær land med små, åpne båter. Tidlig på tallet kom det båter med dekk og som ga større sikkerhet. Fra 1900 ble det vanlig med motor og de fleste båtene hadde dekk. Med motorene kom også mekanisk overføring til spill og vinsjer, noe som lettet arbeidet mye. Båtbyggingen tok seg kraftig opp etter andre verdenskrig. Da det kom plastbåter på tallet gikk mange fiskere gikk over til det. Trålfiske i dag foregår med stålfartøyer fra 35 til 50 fot, godt utstyrt med elektroniske hjelpemidler. Trålfiske Fiske med bunntrål etter reke er bærebjelken i næringsfisket i dag. Bambletråler på feltet Utviklingen av trål som redskap har gått over tid fra de første slepenøtene ble brukt på grunnene på kysten av Tyskland og England allerede på 1300-tallet. Fiske med trål på norsk side startet etter at det ble gjort vitenskapelige forsøk i 1897/98. Det var stadig utvikling av trålredskapen og fram til 1955 var Skagerrak det største rekedistriktet i landet. I dag blir det brukt tråler på dype felt som er opp mot 70 meter brede og meter høye, og trekket kan vare i 8-10 timer. Reketrålen fanger også fisk som torsk og flyndre og bifangsten av torsk kan være tilstrekkelig til å fylle kvotene. Hummer og krabbe Tradisjonelt har fiske etter hummer hatt stor betydning. I seilskutetiden var det stor utførsel av levende hummer til blant annet England og Nederland.

11 Steinar Bredsand under hummerfisket 2014 De siste tiårene har hummerbestanden gått kraftig tilbake og svært få driver fiske etter hummer som næring. For noen år siden ble det innført nye krav til minstemål, forbud mot å fange rognhummer og krav til fluktåpninger i teinene for småhummer. Bestanden ser ut til å ha tatt seg litt opp, men er fortsatt lav og bærer preg av hard beskatning. Undersøkelser fra Agder viser at fritidsfiskerne der står for den største delen av uttaket. Mange driver hummerfiske til husbruk og det er også dessverre slik at en god hummer blir tatt på sommeren, også av sommergjestene. Forsøk med hummerfredningsområder har gitt gode resultater i Arendal, Hvaler og Nøtterøy. Nasjonalpark i Jomfrulandsområdet kan være en fordel for å få etablert et slikt område også her. Det har blitt drevet fiske etter krabbe i lang tid. Som regel hatt krabbefiske vært en biinntekt for fiskerne, men noen har også drevet det som hovednæring. Krabbe omsettes fritt og utenom fiskemottakene. Bestanden av krabbe er fortsatt god. Sild På slutten av 1800-tallet var det rikt sildefiske, og Jomfruland Fiskeselskab ble dannet med fryseri på Korset inne på Skåtøy. Fiskere fra Østfold driver sporadisk notfiske med lys etter sild i nasjonalparken. Lysfisket er omstridt lokalt. Fisket drives pelagisk og gir ikke skader på sjøbunnen. Spesielt verdifulle fiskeslag Fiske etter makrellstørje (tunfisk) med harpun, snurpenot eller flyteline var innbringende før og etter andre verdenskrig, men beskatningen ble for hard og den forsvant mer eller mindre på 1960-tallet. Tidligere var det brukbart linefiske etter kveite. Bestanden har vært liten lenge, men viser nå tegn til forbedring. Laksefiske med krokgarn eller kilenot var vanlig på kysten tidligere, men er nå redusert som følge av nedgang i laksestammene og konkurransen med oppdrettslaks. Kilenot er nå den eneste lovlige redskapen. Det er ikke kjente kilenotplasser i nasjonalparkområdet som er registrert og i bruk i dag. De siste årene har det blitt et betydelig fiske etter leppefisk. Leppefisken tas i teiner nærme land og leveres til oppdrettsnæringen for å bekjempe lakselus. Fritidsfiske 6.4 Reiseliv og hyttebygging I nasjonalparkområdet er det Jomfruland som har vært mest populære reisemålet opp gjennom tidene. Det er beretninger om besøk allerede på og 1700-tallet, men det var nok mer sporadisk. Det var først etter at fyrlykten sto ferdig i 1839 at det kom grupper på besøk, og da helst på dagstur. Flere dampskip kom i drift i Kragerø fra slutten av 1850-tallet, og Jomfruland ble etter hvert den mest brukte stevneplassen i distriktet. I 1890-årene begynte utleien av hus til sommergjester, noe som etter hvert ble svært vanlig. Kommunikasjonen ble bedre da Kragerø Fjordbåtdampselskap kom i drift i Den første hytta kom i Så seint som i 1950 var det bare 11 hytter på Jomfruland. Byggingen skjøt så fart fra slutten av 1950-tallet til slik vi kjenner det i dag med ca. 170 hytter.

12 På Stråholmen har det vært mindre hyttebygging. I 1950 var det tre «landsteder», i dag er det 15. I hele nasjonalparkområdet har det vært en restriktiv praksis med å bygge nye hytter de siste tiårene. 6.5 Friluftsliv Suppleres med utdrag fra Bruksanalysen (Asplan Viak) Friluftslivet på Telemarkskysten har lange tradisjoner og aktiviteten i dag er kanskje større enn noen gang før. På fine sommerdager «er det folk overalt», men også ellers i året er det mange som bruker de flotte områdene til turgåing, sportsfiske, padling, hvitveisturer og mange andre aktiviteter. Skjærgårdsparken Telemark dekker alle fire kystkommunene med 140 områder med areal på til sammen daa. I skjærgårdsparken er rettighetene avklart og det er lagt til rette for friluftsliv. En stor andel ligger i Kragerø der skjærgårdsparken kom i Drift, oppgradering og sikring av nye områder skjer etter en egen forvaltningsplan som ble revidert i Fastland, øyer og holmer Flere av områdene som blir mye brukt ligger på fastlandet og er lett tilgjengelige. Et av områdene er Stangnes, som ligger i nasjonalparken. De siste årene har kyststien blitt kraftig forbedret og en sammenhengende kyststi i Kragerø ble åpnet i En stor del av friluftslivet i Kragerø skjer ute på øyene og holmene. Det er god forbindelse med ferge til flere av øyene og mange bruker egne båter. Det er ingen god oversikt over hvor mange småbåter som «hører til området», men tall fra noen år siden basert på frivillig registrering viste i størrelsesorden båter i kommunene Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien. Det reelle tallet er antagelig vesentlig større. På fine sommerdager er det mange som reiser på dagstur «ut i skjæra», og mange er på ferieeller helgetur i båt, også utenfor den mest hektiske perioden. Jomfruland og Stråholmen er klart mest besøkt, men flere av holmene i nasjonalparken blir mye brukt til båt- og badeliv. Båt- og badeliv på Skratta God tilrettelegging Skjærgårdsparken Telemark er viktig for friluftslivet. På de stedene som er med i skjærgårdsparken og som er skiltet, kan du legge til med båt og bruke landarealet i trygg forvissning om at du ikke får problemer med hytteeiere eller andre i nærheten. Det er sikret ved at Staten eller fylkeskommunen har kjøpt området og er grunneier, eller ved at Staten har inngått avtaler med private grunneiere. Det er laget båtfester på steder der det er greit å legge til, og du finner både toalett og avfallsdunker som blir tømt jevnlig. Skjærgårdstjenesten Skjærgårdstjenesten tar seg av driften og vedlikeholdet av områdene. Det er en tjeneste i hver enkelt kommune som finansieres av kommunene og Staten. Skjærgårdstjenesten i Telemark har et felles styre. Interkommunalt friluftsråd I 2013 ble det det etablert et interkommunalt friluftsråd for kommunene Skien, Porsgrunn og Drangedal. Kragerø kommune er foreløpig ikke med der. Eksisterende skjærgårdsparkområder i nasjonalparken Det ligger 22 statlig sikrede friluftslivsområder i nasjonalparken med landareal på til sammen daa. Alle er med i Skjærgårdsparken Telemark.

13 Område Areal (daa) Flesa og Askholmane 83 Øytangen, Jomfruland 281 Saltsteinbukta, Jomfruland 38 Saltstein og Beverskjæra 57 Tidl. Deccastasjon, Jomfruland 3 Tårntjernet, Jomfruland 92 Tårnbrygga, Jomfruland 11 Solbakken, Jomfruland 15 Skagerrakstrand, Jomfruland 194 Buskholmen, Munkeskjær og Ormeskjær 35 Skratta 106 Østre Rauane 91 Korsholmen 20 Østre Naus 13 Rødskjær 14 Fengesholmen 62 Tviskjær 6 Portør 185*) Larsholmen 22 Skarholmane 28 Berrsundholmane-Ekerne 103 Stangnes 45*) Sum 1504 *) Areal utenfor nasjonalparken er fratrukket Planlagte nye skjærgårdsparkområder i nasjonalparken I forvaltningsplanen for Skjærgårdsparken Telemark er det angitt hvilke områder som bør komme med i årene framover. Planen er fra 2006 og er behandlet politisk i kommunene og i fylkeskommunen. De tre områdene som foreløpig ikke er med er: Planlagte nye skjærgårdsparkområder i nasjonalparken Område Areal (daa) Sjursholmane 10 Østre øya, Stråholmen 150 Vestre Rauane 20 Sum Eiendomsforhold og bygninger Det ligger xxx grunneiendommer innenfor nasjonalparkens grenser, med til sammen xxx grunneiere. Av et landareal på xxx xxx daa er xxx xxx daa eid av private og xxx xxx av det offentlige. Det er inngått avtale om bruk av xxx xxx daa av de privat eide arealene til allment friluftsliv i forbindelse med Skjærgårdsparken Telemark. Oversikt over eiendomsforhold og avtaler om bruk til allment friluftsliv Grunneier Privat med avtale om bruk av arealet til allment friluftsliv Privat uten avtale om bruk av arealet til allment friluftsliv Kragerø kommune Telemark Fylkeskommune Staten v/miljødirektoratet Sum Are al i daa xxx xxx xxx xxx xxx xxxx Tolv eiendommer har bygninger innenfor nasjonalparken, med til sammen 40 bygninger. Samlet bebygd areal er xxxx kvadratmeter. Seks eiendommer med bygninger ligger i et naturvernområde fra før, mens seks eiendommer kommer inn som «nye». Hytte ved Østre Saltstein, Jomfruland Tretten av bygningene ligger på statens eiendommer og har samlet bebygd areal på xxx kvadratmeter. På Øitangen er bygningene eid av Telemark Fylkeskommune og byggegrunn og et område rundt på 17 daa er festet fra staten. På Stangnes er bygningene leid ut til Kragerø Turistforening.

14 Øitangen gård, Jomfruland Samlet sett blir antall bygninger i naturvernområder redusert i forhold til situasjonen før nasjonalparken, da 14 hytteeiendommer som tidligere har ligget i Stråholmen landskapsvernområde ikke er tatt med i nasjonalparken. Eiendommer med bygninger i naturvernområder reduseres fra 18 til 12. Bygninger i nasjonalparken som ligger i naturverneområde fra før Eiendomsnavn Gårds- og bruksnummer Bebygd areal (kvm) * Fiskerbruket på Stangnes Antall bygninger Øitangen gård, Jomfruland 29/ Staten Erkbo ved Øitangen, Jomfruland 29/ Privat Øitangen, Jomfruland 29/ Privat Haslemo, Jomfruland 29/ Privat Solkroken, Jomfruland 29/ Privat Soltun, Jomfruland 29/55 29/ Privat Sum *) Bebygd areal er ikke eksakt Bygninger i nasjonalparken som ikke ligger i verneområde fra før Eiendomsnavn Gårds- og bruksnummer Bebygd areal (kvm) * Antall bygninger Stangnes 6/ Staten Gretestua, Styrmannsholmen 7/ Privat Robertstua, Styrmannsholmen 7/ Privat Rauanholmane, Vestre Rauane 30/ Privat Heggeneset, Jomfruland 29/ Privat Gjesskjæra v/jomfruland 30/ Privat Sum *) Bebygd areal fra flyfoto måles opp bedre Eier Eier Mer informasjon om bygningene framgår av vedlegg x. Når det gjelder byggverk ellers er det noen lykter, mange fastmonterte eller flytende farledsmerker (se kapittel om kulturlandskap) og noen få andre mindre byggverk slik som blant annet et fugletårn.

15 6.7 Bruksanalyse Hentes fra rapport fra Asplan Viak 7. Verneverdier og trusler Xxxxx yyyyy zzzzzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz 7.1 Verneverdier Naturvernområder før nasjonalparken Statlig vern av natur har en 37 år lang historie i utredningsområdet. Det er opprettet 17 verneområder som alle vil inngå i og bli erstattet av nasjonalparken. Spesielle verneverdier i disse områdene vil bli ivaretatt gjennom soner med egne regler som gjelder i tillegg til de reglene som gjelder for hele nasjonalparken. Jomfruland landskapsvernområde var det første verneområdet og kom i Det ligger nordøst på Jomfruland og har det største landarealet. I 1980 ble ti holmer eller grupper av holmer med nærliggende sjøområde vernet av hensyn til sjøfugl. De ligger spredt i nasjonalparkområdet. Det er ingen sør for Portør. Ærfugl ved Stråholmstein Vernet på Stråholmen kom i 1990, med et naturreservat og et landskapsvernområde. Stråholmen landskapsvernområde har det nest største landarealet. I 2006 kom Sandbakken naturreservat, et lite område på Jomfruland som del av Verneplan for Oslofjorden. Den samme verneplanen ble videreført i 2009 med tema sjøfugl og det kom da ytterligere tre verneområder. En av dem er Skadden naturreservat sørvest på Jomfruland som har det tredje største landarealet. De 17 verneområdene har et areal på daa Til sammen. Av dette er det daa landareal og daa sjøareal. Alle områdene er vist på kart i Naturbase (Miljødirektoratet) der det også ligger opplysninger og lenke til Lovdata for å se verneforskriftene.

16 Eksisterende verneområder Område Etablert år Landareal (daa) Sjøareal (daa) Sum areal (daa) Jomfruland landskapsvernområde Stråholmen landskapsvernområde Stråholmen naturreservat Sandbakken naturreservat Skadden naturreservat Stråholmsteinen naturreservat Lille Danmark naturreservat Raudholmane naturreservat Stutsholmskjæra naturreservat Beverskjæra fuglefredningsområde Gjesskjæra naturreservat Hattholmen naturreservat Stangskjæra naturreservat Østre Rauane naturreservat Tviskjær naturreservat Vestre Rauane fuglefredningsområder Lille Fengesholmen naturreservat Sum Naturverdier på land Dannelsen av Raet Iskappen som dekket Norge under siste istid var på sitt største for ca år siden. Den begynte å smelte, og iskanten trakk seg lenger tilbake langs kysten. Isen og smeltevannet førte med seg løsmasser som ble avsatt på havbunnen. løsmateriale fram til brefronten, og det ble dannet en undersjøisk ryggform foran breen. Aktiv isbre i dag. Foto Kit M. Kovacs og Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt Så kom det en kaldere periode som varte i 300 år. Breen rykket framover igjen, og fra før nåtid, da klimaet var som kaldest, lå iskanten nesten stille der Jomfruland ligger i dag. Breen tok med seg både gammelt og nytt Opprinnelig var ryggen ved Jomfruland på 135 meters havdyp. Den tunge iskappen hadde presset ned landmassene, og da landet ble kvitt vekten, begynte det gradvis å stige. For ca år siden nådde Jomfrulandsryggen opp til havnivå. Bølgene slo mot yttersida, og vasket ut finstoffet. Derfor finner vi de flotte rullesteinstrendene på utsiden av Jomfruland, mens det er fine sandstrender på innsiden. Der finnes det også områder med flyvesand.

17 Illustrasjon Trond Haugskott De store isrand-avsetningene fra kuldeperioden da Jomfrulandsryggen ble dannet kalles i Norge for Raet. Vi kan følge Ra-ryggen både over og under vann langs kysten i Telemark og nabofylkene. Raet kan også følges fra Norge gjennom Sverige til Finland og videre til Russland Arter på land Fra Biofokus Naturverdier i sjø De siste årene har naturtypene i sjø på Telemarkskysten blitt kartlagt som ledd i en nasjonal kartlegging. Kartleggingen er utført av Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i samarbeid med Havforskningsinstituttet. I forbindelse med nasjonalparkarbeidet har NIVA sammenstilt kartleggingen, beskrevet naturtypene og deres økologiske funksjon og omtalt økosystemtjenester som de leverer. Basert på lengre tids undersøkelser har NIVA også beskrevet andre naturverdier og fremmede arter, og foreslått bevaringsmål og framtidig overvåking. NIVA har også levert en undervannsfilm som er produsert i Omtalen nedenfor er for det meste hentet fra NIVAs rapport Naturtyper i sjø Det er store arealer med sjøbunn i nasjonalparkområdet med naturtyper som er klassifisert etter det nasjonale systemet. Seks forskjellige naturtyper er registrert og beskrevet. Av et samlet sjøareal på ca daa dekker naturtypene ca daa eller 21 prosent. Ut fra faste kriterier er verdien av hvert enkelt område vurdert etter skalaen nasjonal, regional eller lokal verdi. Ca daa er vurdert til å ha nasjonal verdi Naturtyper på land Fra Biofokus

18 Viktige marine naturtyper i utredningsområdet (NIVA) Oversikt over naturtyper i sjø i nasjonalparkområdet med antall, areal og verdi (fra NIVA 2014) Naturtype Nasjonal verdi Regional verdi Lokal verdi Sum Sum Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) Antall Areal (daa) antall areal (daa) Tareskog Ålegrasenger Bløtbunn i strandsonen Skjellsand Israndavsetninger Sum Den naturtypen som har den viktigste økologiske funksjonen både i nasjonalparkområdet og i nærliggende områder er tareskogen. Nasjonalparkområdet har spesielt store og rike tareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og ressurser og som bidrar med viktige økosystemtjenester, også utenfor nasjonalparken. Det er registrert 45 tareskoger i nasjonalparkområdet med et samlet areal på over daa. Seksten av tareskogene med et areal på noe over daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. De største og mest sammenhengende stortareskogene ligger på utsiden av Jomfruland og nordover. Stortareskog. Foto: Janne Gitmark/NIVA

19 Taren vokser på hard grunn som fjell og stein. I det ytre området er det relativt mye strøm og bølger og der er det er for det meste stortare som danner tareskogen. Sukkertaren trives i mer beskyttede områder og danner tareskoger på innsiden av og mellom øyene. Tareplantene vokser fra litt under fjæra og ned til rundt 20 meters dyp. De tetteste bestandene er ned til ca. ti meter. Stortaren på Skagerrakkysten er mindre enn på Vestlandskysten og blir ca. en halv meter høy. Bestandene med stortare vurderes til å være friske og sunne, mens sukkertaren er sterkt redusert det siste tiåret på grunn av begroing med trådalger og nedslamming. Inne i tareskogen er det store mengder smådyr og fisk. Det kan være flere tusen smådyr på hver plante fordelt på flere hundre arter. Krepsdyr og snegl er de mest artsrike og tallrike. Tareskogen huser smådyr hele året som er mat for fisk. Flere fiskearter lever inne i mellom tareplantene. Leppefisk og kutlinger er de mest tallrike i sommerhalvåret. Tareskogen er også viktige føde- og leveområder for andre fiskearter, krabbe, hummer, sjøfugl og sel. Tareplanten og dyr som lever i tareskogøkosystemet. Viser tareplanten med blad, stilk med påvekstalger, festeorgan, tilknyttede dyr og fisk som utnytter dyrene. Plansjen er utarbeidet av Universitet i Oslo/ Havforskningsinstituttet/ Norsk Institutt for Vannforskning. Kanskje så mye som over halvparten av næringen som blir produsert i tareskogene spres ut til nærliggende økosystemer. Når tareplanten skifter blader (hvert år) eller hele planter blir revet løs, driver de gamle plantedelene ut i dypområdene eller inn til strandsonen. Små plantepartikler og smådyr blir også spredd ut til de frie vannmasser. Mengden som produseres i tareskogene i nasjonalparkområdet hvert år kan være så mye som tonn! Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tangvoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Krepsdyrene som følger med taren er spesielt viktig som mat for vadefugler. I tidligere tider var det vanlig å bruke tang og tare til gjødsel i jordbruket. På Jomfruland og Stråholmen var det god tilgang på tang, og de drev med salg av tanggjødsel i stor stil.

20 Tang og tare har betydning for hele kystøkosystemet. Det som produseres utnyttes delvis i selve tareskogen, men både plantemateriale og dyr blir transportert opp på land, ut i de frie vannmasser og til nærliggende grunne og dype bunnområder. Illustrasjon: NIVA Tare som transporteres ut til dypområdene har sannsynligvis stor betydning som grunnlag for den produksjonen som skjer der, da taren brytes ned og tas inn i næringskjeden på dypet. Denne tilgangen på næring i dypområdene er viktig for produksjonen av reke. Rekefisket er bærebjelken i fiskeriene på Telemarkskysten og tareskogene bidrar derfor indirekte med viktige økosystemtjenester. Det er registrert fjorten ålegrasenger i nasjonalparkområdet med et samlet areal på 570 daa. Tre ålegrasenger er vurdert til å ha nasjonal verdi med et areal på 510 daa. Ålegrasengenes har en lignende funksjon som tareskogene, men er å finne på grunne områder med bløt bunn (sand). Ålegraset vokser fra fjæra og ned til ca. fem meters dyp og kan danne reine ålegrasenger eller blandingsbestander sammen med tang. Størrelsen på ålegraset varierer fra noen desimeter til lange planter på en meter. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opp til flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Artene som finnes i ålegrasengene er til en viss grad forskjellige fra tareskogene og er derfor en viktig del av det biologiske mangfoldet. Noen alger og smådyr som ålegrasanemone finnes bare i ålegrasengene. Det samme gjelder noen arter krepsdyr og snegl. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområde for torsk. Ålegraseng med sagtang. Foto: NIVA Ålegrasanemone. Foto: NIVA

21 Ålegraset binder også de løse massene det vokser på og hindrer erosjon, det tar opp næringsstoffer og tilfører oksygen til bunnen. På grunn av mindre areal har ålegrasengene mindre betydning enn tareskogene for produksjonen i nasjonalparkområdet. De gir likevel et viktig bidrag. Det er mange grunne bløtbunnsområder i nasjonalparkområdet. Det er registrert 94 områder med et samlet areal på ca daa. Ni av områdene er vurdert til å ha nasjonal verdi med et areal på noe under daa. Bløtbunnsområdene i strandsonen består av mudder eller leirholdig sand og det øverste området tørrlegges helt eller delvis ved lavvann. De største områdene er på innsiden av Jomfruland og Stråholmen. De kan se livløse ut, men det er et rikt dyreliv som lever nedgravd. Bløtbunnsområdene er viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere. Skjellsand med bølgeslagsmerker. Fra film NIVA 2014 Det er grunn til å tro at registreringen av skjellsand i nasjonalparkområdet ikke er fullt ut dekkende. Den er basert på en dataanalyse som i liten grad kontrollert på stedet. Det er blant annet observert skjellsand flere andre steder. Det er registrert tre områder med israndavsetninger i sjø med et samlet areal på over daa. Områdene er vurdert til å ha regional verdi. Israndavsetningen Raet går både på land (spesielt på Jomfruland) og i sjø gjennom det meste av ytre del av nasjonalparkområdet. Fjæremark på sandbunn. Foto: Mats Walday, NIVA. Det er registrert 26 skjellsandområder med et samlet areal på daa. To områder er vurdert til å ha nasjonal verdi med et areal på 430 daa. Skjellsanden blir dannet over lang tid på innsiden av holmer og skjær, i lommer ute i havet og særlig på steder med sterk strøm der det samler det seg skallrester fra snegl, rur og andre organismer. Skjellsanden har ofte en rik og spesiell bunndyrfauna. Den er gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter og blir brukt av store krepsdyr ved skallskifte og parring. Nordenden av Jomfruland. Foto: Mapaid AS Israndavsetningen er i stor grad en forutsetning for naturtypene og det biologiske mangfoldet. De store rullesteinene på sjøbunnen er voksested for store og sammenhengende tareskoger og et rikt dyreliv som finner skjul mellom steinene. Sannsynligvis er disse steinurene viktige oppvekstområder for krabbe og hummer. Dannelsen av Raet og dets verdi som naturdokument er beskrevet nærmere i kapittel under naturverdier på land. Det er ikke registrert gytefelt for kysttorsk i nasjonalparkområdet. Det er vanlig at disse gytefeltene ligger slik til i forhold til strøm at egg og larver holdes tilbake og ikke spres med kyststrømmen. Det sikrer at de kan rekruttere inn i den lokale bestanden. Det er registrert

22 gytefelt for kysttorsk i Stølefjorden, mellom Skåtøy og Berøy og i indre del av Fossingfjorden, noe som synes å stemme bra med dette mønsteret. Det skal også være rapportert om gytefelt for torsk i eller rett utenfor nasjonalparkområdet, men det er usikkert Arter i sjø Du har sikkert gått og ruslet i fjæra og undret deg over livet i tangbeltet - ja kanskje også satt deg på huk for å studere det nærmere. Det er i tangbeltet de fleste av oss har direkte kontakt med livet i havet, både det som lever der og det som er skylt inn på land. I tangbeltet finner vi flere arter tang og andre makroalger i gruppene rødalger, brunalger og grønnalger. De forskjellige artene er tilpasset forskjellig grad av bølgepåvirkning og har derfor forskjellige voksesteder. I nasjonalparkområdet er det tang som dominerer, og da særlig sagtang som vokser rett under tidevannsbeltet. I områder med mye bølger er det andre mer robuste tråd- og buskformede arter som for eksempel rekeklo som dominerer. Blæretang og små blåskjell på fjell. Sagtang med påvekst av rødalger. Foto: Janne Gitmark/NIVA Det ble gjort grundige undersøkelser ut for Stråholmen og Jomfruland etter oljesølet fra Full City i Undersøkelsene viste at det er et rikt mangfold av alger og dyr. Det ble registrert 42 og 31 algearter på henholdsvis Jomfruland og Stråholmen. Det ble også funnet 25 dyrearter. I de områdene er det blæretang som dominerer av tangartene. Livet i tangbeltet er dynamisk og forandrer seg over tid. Etter algeoppblomstringen i 1988 kom det store forandringer, da blåskjell fikk en voldsom oppblomstring. De ble seinere beitet ned av sjøfugl og en bestand av sjøstjerner som vokste raskt. Det er også registrert kalkalger i nasjonalparkområdet. De er skorpeformet, vokser på fjell og rullestein og har rosa farge. I et belte rett nedenfor tareskogene er det rødalger som også produserer plantemateriale. I de rødalgeområdene som har god vannbevegelse er det også et rikt dyreliv, særlig med filtrerende dyr Rødalger. Fra film NIVA 2014 Nasjonalparken dekker for det meste sjøbunn som ligger grunnere enn 60 meter med unntak av noen renner og et område helt i sør som går ned mot 100 meters dyp. Det er derfor ikke større arealer med utpreget dypvannsmiljø. De dypereliggende områdene som ligger ut mot kyststrømmen har gode strømningsforhold, noe som er positivt for dyrelivet. I motsetning til de grunne områdene er det ikke planteproduksjon i disse områdene og dyrelivet er avhengig av at det tilføres plantemateriale fra de grunne områdene, fra overflatelaget som synkende planktonalger eller med havstrømmene.

23 Der det er hard bunn (stein eller fjell) lever svamper, myk- og hardkoraller, sjøanemoner, rørbyggende flerbørstemark, sekkedyr, hydroider og andre dyr. Flere arter sjøstjerner og kråkeboller er også vanlig. Dødmannshånd. Foto: Janne Gitmark/NIVA Svamp og tarmsjøpung. Foto: Janne Gitmark/NIVA Den opprinnelige europeiske arten av østers flatøsters finnes flere steder i området. Bestandene er helst å finne lenger inn i skjærgården og fjordene, men det er observert bestander i nasjonalparkområdet på grunne bløtbunnbanker på innsiden av Jomfruland. Østersbestandene er ikke store. Østersen krever varmt vann for å gyte (helst over 20 grader) og formerer seg antagelig bare enkelte år. Rød solstjerne. Foto: Janne Gitmark/NIVA Sjønellik. Foto: Janne Gitmark/NIVA Europeisk østers (flatøsters) til venstre og stillehavsøsters til høyre. Foto: Lisbeth Harkestad. De første forekomstene av arten stillehavsøsters ble funnet tidlig på 1990-tallet inne i skjærgården i Kragerø. Stillehavsøstersen har antagelig spredt seg med havstrømmene fra oppdrettsanlegg på kontinentet. Om den har etablert seg i nasjonalparkområdet er ukjent, men det er indikasjoner på at det er tilfelle, blant annet ved Stangnes. Se også kapittel om fremmede arter i sjø ( )

24 Flere steder i nasjonalparkområdet, blant annet på Stangneset og på Stråholmen er det brakkvannsdammer. Naturmangfoldet i slike dammer er lite kartlagt, men en vet at de kan være levested for arter av karplanter og kransalger som er truet. Se kapittel om kartleggingsbehov. Kil på Stangnes. Foto: Statens Kartverk Sørstrand på Stråholmen. Foto: Mapaid AS Andre marine arter som sel og sjøfugl er omtalt i egne kapitler (7.1.4 og 7.1.5). Utnyttelsen av de naturlige marine ressursene er omtalt i kapittel om fiske (6.3) Sel Fra Havforskningsinstituttet Sjøfugl Fra Asplan Viak Oversjøisk landskap Fra Asplan Viak Storskala landskap Fra Asplan Viak Kulturlandskap Kulturlandskapet er skapt eller påvirket av mennesker og avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie. Det skaper stedstilknytning og regional identitet. I nasjonalparkområdet er det Jomfruland og Stråholmen som er utpregede kulturlandskap, men det er også noen kulturlandskapselementer ellers i nasjonalparken. I kystlandskapet utenom Jomfruland og Stråholmen er det holmer og skjær som for det meste er uten bebyggelse (fire hytter, et fiskerbruk og noen toaletter i forbindelse med Skjærgårdsparken). Med unntak av Store Fengesholmen er det ikke beiting eller annen landbruksdrift på holmene i dag. Holmene framstår derfor i stor grad som naturlandskap og oppleves nok av de fleste som det. Det er seilingsmerker og lykter fra Flesbåen og Stråholmsteinen i nord til Ellingsvik i sør, med varder, båker, stenger, flytende merker og lykter. Det er en god del sjømerker og en lykt i området sør for Jomfruland. Hovedleia for skipstrafikken til og fra Kragerø går gjennom nasjonalparken der. Seilingsmerkene har hatt stor betydning opp i gjennom tidene og har det fortsatt, selv om de til en viss grad er erstattet av ny teknologi. Det er god avstand mellom dem og de gjør relativt lite av seg i det store, åpne kystslettelandskapet. Med den funksjonen de har hatt, vil nok noen mene at de tilfører nasjonalparken en historisk dimensjon.

25 Lykter og en del seilingsmerker i nasjonalparkområdet (foreløpige montasje)

26 Båttur som endte på Skadden Foto: Kristen Knutsen Det er også noen landfester fra seilskutetiden, blant annet på Stråholmen, Beverskjær og Korsholmen. Det er bolter i fjell med store ringer som kan være korrodert i årenes løp. Ringboltene bør bevares som kulturminner. Landfeste for seilskuter på Korsholmen I deler av nasjonalparkområdet ligger det bebyggelse inntil eller i nærheten av nasjonalparkgrensen som gir en viss kulturlandskapskontakt. Noen av områdene har vært uthavner, lossteder eller fiskevær. Det gjelder blant annet Portør, Østre og Vestre Rauane, Korset, Jomfruland og Stråholmen. Selv om bebyggelsens funksjon for det meste er en annen i dag (mange er fritidsboliger), gir den likevel en fornemmelse av livet i tidligere tider. Østre Rauane Kulturlandskapet på Jomfruland og Stråholmen er skapt av landbruksdrift over lang tid (se kapittel 6.2). Dyrking, slått, beite og bruk av skog har skapt et åpent kulturlandskap med åker, enger og hagemarker av stor betydning for landskapsutformingen. De fleste opplever kulturlandskapet på de to øyene som vakkert, variert og særegent. Landskapet på Jomfruland er beskrevet av Feste AS i På utsiden av Jomfruland og på den sørlige delen møter rullesteinstrendene havet. Rett på innsiden er det et belte med busker og trær formet av vinden og skjermer for været. Den midtre delen preges av ung barskog med noen åpne områder. På ytre del av nordenden av øya er det kulturmark. Her finnes et stort mangfold av vegetasjonstyper, med veksling mellom eikeskog med beitet undervegetasjon, hasselrosetter, gamle asketrær og furuskog som gir varierte landskapsopplevelser. Innsiden av øya preges av jordbruk med større fulldyrkede arealer og beiter som strekker seg fra gårdstunene midt på øya og ned mot en smal stripe med sandstrand. Langs veiene og stiene inne på øya og i skillet mellom teigene er det randvegetasjon som deler opp og beriker det åpne landskapet. Foto: Anette C. Nilsen Landskapet på Stråholmen har et vesentlig mer åpent preg enn på Jomfruland. Det er åpne beitearealer i den sørlige delen som går over i buskvegetasjon, havstrender, brakkvannsdammer og partier med rullestein helt i sør. Mot nordøst er det beiter med større andel fjell og noe mere tre- og buskvegetasjon som reiser seg over det flate

27 beitelandskapet og gir Stråholmen et delvis skogkledd preg sett fra nord. Klyngetunet, steingjerder, moloen, tangplasser og landfester fra seilskutetiden er viktige kulturhistoriske verdi ved Stråholmen. På Østre Øya ligger det en gravhaug. Foto: Telemarksavisa Både på Jomfruland og Stråholmen er det mye steingjerder som er bygget for beitedyr. Bare på Stråholmen er det mer enn fire kilometer. Steingjerdene deler inn arealene og gir kulturlandskapet særpreg. Arbeidet på Jomfruland og Stråholmen har som målsetting å restaurere og drifte kulturlandskapet og ta vare på deres store biologiske og kulturelle verdier. Formidling av historien og de prosesser som har utviklet og formet landskapet er også en del av arbeidet. Utvalgte kulturlandskap er tatt i mot med engasjement på begge øyer og de er godt fornøyde med resultatene så langt. Arbeidet er godt organisert med et fellesstyre. Utvalgte kulturlandskap har utgangspunkt i landbrukseiendommene, men det er også god deltakelse fra andre og det er bred representasjon i styret. Det blir arbeidet systematisk etter fireårige tiltaksplaner med blant annet: Rydding og vedlikehold av slåtteenger og beiter Gjerding, grøfting og beiting Stier, skilting og informasjon for besøkende Restaurering av bygninger Skjøtsel og informasjon om kulturminner og kulturhistorie Skogbruksplaner for Jomfruland Kontroll med beiting fra grågås på innmark Steingjerder sør på Stråholmen Det er gjennomført landskapsanalyser for både Jomfruland og Stråholmen i 2014 (Asplan Viak), og det vises til nærmere omtale i kapittel Jomfruland og Stråholmen er med i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Fra 2009 har 22 områder fordelt over hele landet vært med i ordningen som dekker et tverrsnitt av norske verdifulle kulturlandskap ved kysten, ved fjorden, på fjellet og i innlandet. Utvalgte kulturlandskap viser hvordan jordbruksdrift i generasjoner har formet verdifulle landskap med kulturminner og naturmangfold. Istandsetting av Steingjerde Jomfruland. Foto:? Det gis et årlig tilskudd fra Staten på i størrelsesorden kr. I tillegg kommer kr til tiltak i verneområdene. Ordningen har vitalisert arbeidet med kulturlandskapet og gir gode resultater. Det har også gitt en ny arena for samarbeid lokalt som er positiv. Den bidrar til å bevare og utvikle natur- og landskapsverdiene og det er sterkt ønskelig at den kan fortsette i årene framover, side om side med nasjonalparken.

28 Slått på Stråholmen Landskapet på Jomfruland, Stråholmen og Stangnes Fra Asplan Viak Landskapet ved holmer og skjær Fra Asplan Viak Åpne rullesteinområder Dannelsen av Raet er omtalt i kapittel Naturhistorisk Museum sier i sin uttalelse i 2013 følgende: Jomfruland er del av en kyststrekning der den store israndavsetningen/endemorenen, «Raet» er det dominerende naturelementet. Raet er en del av brerandavsetningene som kan følges rundt hele Skandinavia og som i Sør-Norge kalles "Raet", i Sverige De mellomsvenske endemorener, i Finland Salpauselka og i Nord-Norge Hovedtrinnet. Trinnet er også fremtredende i Vestlige Karelen og Kolahalvøya i Russland. I Østfold og Vestfold ligger endemorenen i dag på land. Morenen som opprinnelig ble avsatt under havnivået, er ved landhevningen kommet godt over dagens havnivå. Raet er her et fremtredende landskapselement av stor betydning for landbruk og ferdsel. en stor del under vann, men er likevel klart synlig når en studerer bunntopografien. Denne delen av Raet som domineres av avsetninger under dagens havnivå, strekker seg fra Mølen i Vestfold til Hasseltangen i Aust-Agder. På denne strekningen kan Raet best ses på Jomfruland og Tromøya, men også på Stråholmen og Jerkholmen. Jerkholmen, Jomfruland og Mølen er valgt ut langs Raet som viktige lokaliteter i et restriktivt utvalg i nordisk sammenheng. Det er grunnlag for å si at vi her har klare verneverdier på et internasjonalt nivå. Rullestein. Foto Håkon Sundbø Nasjonalparkforslaget setter en stor del av den nordlige delen inn i en helhetlig verneramme. Det er positivt og vi håper dette kan styrke også det geologiske vernet i en sentral del av Raet. Dette gjelder ikke bare selve morenen som i disse områdene er ganske robust, men også serier av strandvoller som viser landhevningen og omdanningen av morenemateriale til strandvoller utenfor verneområdene. Slike områder er svært utsatt for gjengroing. Det viktig med god skjøtselsplanlegging for å kunne synliggjøre de geologiske formasjonene, gjøre dem tilgjengelige og for å bevare kulturlandskapet. Skjøtselen bør også omfatte hensyn til sårbare avsetningsformer som strandvoller. Det vurderes som positivt å knytte verneverdier på land til verneverdier i sjøen og på sjøbunnen. Her kan vi vente å finne en klar sammenheng mellom geologisk-, biologisk og landskapsmangfold nettopp knyttet til raets forløp og overflatestruktur. Rullesteinstranda på Jomfruland. Foto: Håkon Sundbø I utredningsområdene for Jomfruland og Raet nasjonalparker ligger Ra-trinnets morener for

29 plastisk skulpturerte detaljformer som for eksempel sigdformede trau. Litt av Raet ligger på Stråholmstein Raet er mest synlig for folk flest i de åpne områdene med rullestein på utsiden og sørlige del av Jomfruland og på søndre del av Stråholmen. Det er også mindre forekomster på holmer lenger nord som Raudholmane og Stråholmsteinen. De fleste opplever rullesteinområdene som særegne og vakre. Rullesteinområdene på Jomfruland er spesielt lett tilgjengelige og det er mange som har gode naturopplevelser der. Rullesteinområdene har både stor opplevelsesverdi og stor verdi som naturdokument i norsk og internasjonal sammenheng. Det er derfor viktig å ta vare på rullesteinområdene og strandvollene Former i fjell Det er mellom 160 og 180 holmer og skjær i nasjonalparkområdet. Felles for dem alle er at de er formet av isen og havet. Mange har en kupert og ujevn form, mens andre er flate og jevne. På Østre og Vestre Rauane, holmene ut for Portør, Stangneset, ut for Ellingsvik og flere andre steder er det jevne og fine svaberg med flotte former. Dette vet mange å sette pris på og de er flittig i bruk i fint vær på sommeren. Is og vann har formet fjell på Brentholmen På Stangneset som for øvrig også er en del av Geoparken, er det flere velutformede jettegryter. Jettegryte på Stangnes Selv om slike landformer er relativt vanlige her til lands, så er de i internasjonal sammenheng spesielle og uvanlige. For de beste isskuringslandskapene mener Naturhistorisk Museum at vi har et internasjonalt ansvar Geoparken Geoparken bes om mer stoff Gea Norvegica Geopark er Skandinavias første europeiske geopark støttet av UNESCO Geoparken ligger i Telemark og Vestfold fylker og innbefatter kommunene Bamble, Kragerø, Lardal, Larvik, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien. Geoparken skal spre kunnskap om vår geologiske naturarv og sammenhengene mellom geologiske prosesser og vår eksistens. Svaberg på Stangnes Flere steder, blant annet på Stangneset er det også tydelige spor etter isens arbeid med

30 Gea Norvegica Geopark skal være medlem av det UNESCO-støttede nettverk av europeiske geoparker og skal: Formidle om geologiske prosessers betydning for samfunnet. Være et kompetansesenter for bærekraftig bruk av den geologiske naturarven Tilrettelegge regionens geologiske attraksjoner Synliggjøre regionens geologiske, historiske, kulturelle og økologiske kvaliteter Bruke natur- og kulturarven til å styrke identitet og stolthet Undersjøisk landskap Tekst og to 3D-modeller fra Asplan Viak Dramatisk undersjøisk landskap fra kystsletten og ut til Norskerenna

31 7.1.8 Kulturminner i sjø Fra Telemark Fylkeskommune Kulturminner på land Fra Telemark Fylkeskommune 7.2 Trusler Xxxxx yyyyy zzzzzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz Trusler innenfor vernegrensene Hele nasjonalparken Jomfruland For liten tilgang på beitedyr Grågås Jomfruland delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage (76 daa) Redusert beitetrykk har ført til gjengroing i sonen. Mye av verdien i sonen er knyttet til de gamle bredkronede hagemarkseikene. Gjengroing med andre trær gjør at eikene blir skygget ut, noe som er negativt for lav og moser som vokser i barken, og for insekter som ønsker varme. Utskygging og trær som vokser opp i kronen vil også føre til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette gjør at eikene ikke vil bli like gamle og utvikle de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Gjengroing med kratt vil også til dels ha negativ effekt på bl.a. karplanteflora og markboende sopp. Dårlig rekruttering av eik. Selv om beitetrykket totalt sett er for lite i verneområdet, så klarer dyrene å beite av det aller meste av eikeskudd i de åpne-halvåpne områdene. I alle delområder i sonen er det godt om eikespirer under 10 cm, men det er ingen større skudd eller unge trær. På lang sikt er dette en trussel mot eikeskogen og for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Fjerning av død ved. Hule trær og død ved hører til eikeskogens største potensielle verdier for biologisk mangfold. I dag er det relativt lite død ved i eikehagene, utover det som har tilkommet på grunn av eikedøden de siste ti årene. Tidligere har tørrtrær og døde greiner i stor grad blitt fjernet og brukt til brensel. Overdreven fjerning av død ved i forbindelse med skjøtsel av eikehagene vil kunne risikere å begrense utviklingen av biologisk mangfold i sonen. Spesielt er det grov død ved som er viktig å spare. For tett tresjikt. Det sørvestre delområdet med parkpreg har er relativt tett tresjikt slik at svært få trær står lyseksponert med sol på stammen og rotsonen. Lyseksponering er viktig for enkelte truede og sårbare arter knyttet til eik. Tett kronedekke bidrar også til at ingen trær vil utvikle brede kroner. Noe tynnere tresjikt kan tenkes å føre til at enkelte trær blir mer vitale og kan oppnå en høyere alder. Høy alder vil kunne bidra til at flere av trærne blir mulige levesteder for truede og sårbare arter. Jomfruland delområde 2 - hassellund (44 daa) Redusert beitetrykk og annen bruk har ført til gjengroing i sonen, og oppvekst av løvtrær av ulike slag. Om disse løvtrærne får vokse seg store og danne kronetak vil skogtypen på sikt kunne endres, og hasseldominansen vil reduseres. Dette vil kunne ha stor negativ konsekvens for arter av insekter, sopp og lav knyttet til gammel hassel og død ved av hassel, samt for markboende sopp som danner mykorhiza med hassel. En tettere skog vil også til dels ha negativ effekt på bl.a.

32 karplanteflora og markboende sopp. Gjengroingen fører også til at de gamle bredkronede hagemarkseikene blir skygget ut og at trær og busker vokser opp i kronen. Dette er negativt for lav og moser som kan vokse i barken, og for insekter som ønsker varme, og det vil også kunne føre til skade på greinene og generelt dårligere vitalitet. Dette i sin tur kan gjøre at eikene ikke vil bli like gamle og utvikle de samme verdiene for artsmangfold som om de får stå fritt. Dårlig rekruttering av eik. Selv om beitetrykket totalt sett er lavt i verneområdet klarer dyrene å beite av det aller meste av eikeskudd i de åpne-halvåpne områdene. I disse delene av sonen er det rikelig med eikespirer under 10 cm, men ingen større skudd eller ungtrær (jfr fig 15). På lang sikt er dette en trussel mot hagemarkseikene og for arter som er knyttet til kontinuitet av gammel eik. Jomfruland delområde 3 rik edelløvskog (155 daa) Eventuell skog- og vedhogst (utenom i ung skog med overveiende boreale treslag, f eks rogn, bjørk, osp, selje). Slitasje. Ved vegetasjonskartleggingen i 2003 ble det registrert tydelige slitasjeskader fra beitende dyr i fuktige skogtyper som svartorsumpskog og or-askeskog. Slitasje og erosjon kan ha en negativ effekt på felt- og bunnsjikt i slike skoger. Omfanget av slitasje og eventuell negativ effekt på floraen er foreløpig noe usikker. Høsten 2011 ble det observert slitasje på sideterrenget til stinettet i området som følge av at folk valgte å gå på siden av stier med mye vann. Jomfruland delområde 4 - eng (87 daa) Gjengroing. Flere steder, og spesielt ved Saltstein, er krattvegetasjon i spredning utover de åpne engarealene. Dette gjelder bl.a einer og dessuten ungfuru. I kanten ved Saltstein ligger det også noe hogstavfall, trolig fra rydding på privat tomt. For sopp, insekter og karplanter er det svært viktig at områdene med rike tørrenger ikke gror igjen og krymper. Samtidig har en del arter fordel av kantsoner og spredte kratt med bl.a. einer som gir skygge og holder på fuktighet. Det er derfor viktig å beholde noe krattvegetasjon, men den bør ikke rykke fram på bekostning av engene. Endret bruksform fra slått til beite. Store arealer, bl.a. ved Øitangen, har tidligere vært brukt som slåttemark. I flere tiår har disse områdene nå blitt beitet. Beitingen er positiv for en rekke arter og artsgrupper, men for enkelte arter kan denne bruksendringen ha vært negativ. Eksempelvis er kammarimjelle og vårvikke blitt borte fra engene ved Øitangen, noe som muligens kan skyldes overgangen fra slått til beite. Beitepåslipp er vanligvis i andre halvdel av mai, mens slåtten tradisjonelt fant sted to måneder senere. Mange karplanter fikk da tid å blomstre og frø av seg før slåtten, mens de i dag risikerer å bli beitet ned før blomstring. Det bør vurderes å gjeninnføre slått på enkelte areal, primært der det er dokumentert at det ble slått tidligere, jfr fig 20. Fortsatt beite på øvrige areal er svært viktig som hevdform for bl.a. møkkbiller og jordboende sopp. Slitasje. Spesielt i de tørre strandengområdene på nordenden har dyrenes beite og tråkk enkelte år ført til skader på vegetasjonen. Dette synes å ha sammenheng med tørre somrer. Noen år har beitelaget, etter anmodning fra Fylkesmannen, tatt ut dyrene fra beite en periode pga. for stort beitetrykk. Slitasje fra ferdsel vises tydeligst i strandområdene rundt Øitangen (Heggland og Olsen 2003) samt ved Østre Saltstein (BioFokus egne observasjoner mai 2011). Ved Saltstein er det bl.a. laget tilfeldige bål- og rasteplasser i de tørreste og mest sårbare engpartiene. Gjengroing og slitasje vil også kunne samvirke til å forverre situasjonen ved at både husdyr og mennesker unngår partier med oppvoksende kratt og heller tråkker / beiter der hvor det er enklest å gå. Slik øker både gjengroing og slitasje. I 2011 var dette synlig både ved Saltstein og på nordøstenden av øya. Ferdsel. På Kråka er ferdsel fra turister en trussel mot hekkende sjø- og vadefugl. Hekkesuksess har vært redusert de siste årene grunnet ferdsel i området. De fleste artene har imidlertid klart å gjennomføre vellykket hekking, i hvert fall noen år. Jomfruland delområde 5 sanddyner (24 daa)

33 Gjengroing som følge av opphørt beite. Den nakne sanden med lite organisk materiale er skrinn og naturlig åpen, men utgjør til dels likevel en suksesjonsfase. Den åpne, varme og solbelyste sanden med lavvokst og til dels manglende vegetasjonsdekke er også et viktig element for artsmangfoldet i området, bl.a. for ulike insekter knyttet til slike miljøer. Etablerte karplanter og nedfall av løv og barnåler fra kantene medfører en langsom anrikning av organisk materiale. I deler av området er det derfor en sakte gjengroing med høyvoksende engplanter samt furu og løvkratt. Gjengroing vil på lengre sikt kunne bli svært negativt for mangfoldet i sonen. Slitasje. Vegetasjonen vokser skrint og er svært utsatt for tråkkslitasje. Noe slitasje kan være positivt fordi åpne sandflekker gjenskapes, men for mye slitasje kan medføre at vegetasjonen skades og at sårbare arter (f.eks. kystgaffel, strandtorn) kan risikere å forsvinne. Områdets bruk til friluftsliv og bading medfører et betydelig omfang av slitasje i deler av sonen. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt (34 daa) Det åpne beitearealet langs stien ser ut til å være utsatt for gjengroing fra krattene innenfor. Tette kratt fører igjen til at både folk og fe beveger seg på et smalere område langs stien, noe som gir mer slitasje der. Forekomster av kystgaffel og rik karplanteflora i dette området trues i viss grad av både gjengroing og slitasje. Kystgaffel er tydelig utsatt, flere steder finnes løse og opprevne tuer nær stien. Det er få naturlige prosesser som påvirker naturverdiene i selve krattvegetasjonen negativt; suksesjonen fører heller til at sonen utvider sitt areal på åpne beitemarker. Muligens kan gran og furu begynne å ta over for kantkratt-vegetasjonen, men dette er i liten grad observert så langt (Heggland & Olsen 2003). Jomfruland delområde 7 Sandbakken Gjengroing av de indre delene av området med trær og busker (primært furu og osp) kan true deler av de åpne sandfeltene med tilhørende verneverdier. Deler av disse oppslagene fjernes jevnlig av grunneierne for å opprettholde sikt og solforhold. Det er sammenfallende interesser mellom ivaretakelse av verneverdiene og grunneiernes behov for rydding av vegetasjon. Deler av området har i følge opplysninger fra grunneierne endret karakter de siste to tiårene, med større andel gras, samtidig som rynkerose har etablert seg i området. Gjengroing med gras og urter kan på mellomlang sikt utgjøre en trussel for de åpne søkkene uten sammenhengende vegetasjon som finnes på flata innenfor erosjonskanten enkelte steder. Disse er trolig oppstått etter en eller annen form for forstyrrelse, og er kanskje avhengige av gjentatt forstyrrelse for å holdes åpne, og dermed fremdeles være levested f eks for sandmaurløve og andre truede arter av insekter og edderkopper. Tilstanden til søkkene bør overvåkes, men tiltak er trolig ikke nødvendig slik situasjonen er i dag. Jomfruland delområde 8 Tårntjernområdet Jomfruland delområde 9 Skagerrakstrand Jomfruland delområde 10 Løkstad sør Jomfruland område 11 Skadden Det er av og til kjøring i området i forbindelse med henting av ilanddrevet avfall, drivved og annet. Dette har hovedsakelig foregått på rullestein og grus og har derfor mest visuell betydning. Kjøring på vegetasjonsflekker som er sårbare her pga. miljøeksponering, er svært uheldig. Stråholmen

34 For liten tilgang på beitedyr Grågås For forsiktig skjøtsel med den hensikt å opprettholde en elskelig fase og et størst mulig antall arter og vegetasjonstyper, for eksempel i form av mosaikk er en alvorlig trussel mot vesentlige deler av verneverdiene. En slik strategi kan i praksis medføre at man på kortere sikt oppnår målsetningen om stort mangfold og opprettholdelse av arter og naturtyper knyttet til både åpent landskap, til en tidlig gjengroingsfase og til en sen gjengroingsfase, men vinnerne på lengre sikt vil i hovedsak være arter knyttet til senere gjengroingsfaser. Naturtyper og konkurransesvake arter knyttet til velhevdede areal med slått og beite vil på kort sikt overleve i små populasjoner, men vil på lengre sikt stå i fare for å dø ut. Disse artene og naturtypene er gjengangere i de øvre deler av rødlistene og står i størst fare for å dø ut på nasjonalt nivå. Gjengroing. På tross av omfattende skjøtsel de siste 15 årene over store deler av Stråholmen, vil gjengroing fortsatt være en pågående eller aktuell trussel mot verneverdier knyttet til åpent landskap og lysåpne naturtyper. Deler av verneområdene var avsatt til fri utvikling i forvaltningsplanen fra 1995 (hovedsakelig naturreservatet og tilstøtende deler av landskapsvernområdet), og her har det grodd igjen ytterligere. Restaurerte/ryddete arealer vil trolig kunne gro raskt igjen dersom ikke sauebeiting opprettholdes som i dag, kanskje også supplert med noe manuell rydding. For intens skjøtsel. Flere av verneverdiene på Stråholmen er knyttet til åpne naturtyper med ekstensiv skjøtsel, dvs moderat beitetrykk og ikke for omfattende manuell rydding. Dette gjelder bl.a. enkeltarter som buskhekkende hauksanger og tornskate. Sanglerke som er knyttet til åpne arealer har gått kraftig tilbake i antall etter intensivert beite. Også enkelte rødlistede naturtyper som f eks rike kantkratt vil bli påvirket av for omfattende manuell rydding. For kraftig og selektivt beitetrykk fra sau kan forhindre frøsetting og langsiktig overlevelse av flere karplantearter, og kan dessuten være en potensiell trussel mot bakkehekkende fuglearter som f eks vipe. Rotasjon på ulike beitearealer til ulike tider av året kan redusere disse truslene. Ilanddrevet søppel og avfall kan true verneverdiene flere steder, både ved å dekke vegetasjonen og som skjemmende elementer i landskapet. I 2009 ble betydelige mengder drivsøppel fjernet fra naturreservatet ved dugnad i regi av Stråholmen Vel. Dette bør gjentas når sauebeite har åpnet opp vegetasjonen slik at større mengder kommer fram i lyset. For øvrig fjerner Vel et jevnlig søppel i landskapsvernområdet. Uten slik innsats ville de strandnære områdene raskt bli preget av ilanddrevet avfall. Olje. Sommeren 2009 ble Stråholmen rammet av oljeforurensning fra Full City. Påslag av olje ble registrert rundt mesteparten av øya; mest på sørøstsida av Østre øya og rundt hele sørspissen, langs Vestrestrand opp til Vestre Hue og i mindre grad på den nordvendte siden av øya. Flere viktige funksjonsområder for fugl ble rammet. Det er gjennomført omfattende oppryddingsarbeid spesielt høsten 2009 og noe våren Tilstanden til funksjområdene for fugl bør overvåkes. Ferdsel. I det eksisterende naturreservatet er det ferdselsforbud i perioden for å forhindre forstyrrelse for hekkende fugler. Dette blir stort sett respektert. Lokalt har de tradisjon for å ta hensyn til hekkende fugler også på øvrige deler av øya ved å unngå for mye ferdsel i de mest sårbare periodene. Både naturreservatet og deler av landskapsvernområdet (særlig Vestrestrand) har regional betydning for rastende fugl på trekk, spesielt om høsten. I denne perioden kan fuglene være sårbare for stress ved forstyrrelser, og ferdsel i de mest benyttede

35 områdene kan derfor være en potensiell trussel. Per i dag er det usikkert om omfanget av ferdsel utgjør noe problem for rastende fugler, men det kan være aktuelt å utrede nærmere. Slitasje. Ved vegetasjonskartleggingen i 2006 ble det også gjort en foreløpig vurdering av slitasjeskader fra husdyrtråkk, dvs. sau. Arealer beitet av sau har kortvokst vegetasjonsdekke med innslag av tråkkresistente arter. Slitasjen ble vurdert i 4 klasser fra 1 = ubetydelig slitasje til 4 = sterk slitasje (> 50 % av arealet). Menneskelig slitasje ble ikke ansett som noe problem, annet enn på stier. Slitasje ble som forventet hovedsakelig registrert på de nylig ryddede arealene sørøst for Midtbøen. Her vil lite tråkkresistente arter som tidligere har vært skjermet mot beite lett vise tegn på slitasje. Vegetasjonsdekket på disse arealene er trolig fortsatt i endring etter restaurering, og vil trolig stabilisere seg etter noen få år. Det bør gjennomføres nye undersøkelser av slitasje på disse arealene for å overvåke tilstanden. Holmer og fastland Xxxxxx yyyyyy zzzzzz Sjø Sukkertareproblematikken Fremmede arter innenfor vernegrensen Hele nasjonalparken Jomfruland Mink Kanadagås Berberis forekommer spredt i ulike naturtyper på øya, og er trolig i svak spredning på åpne arealer. I naturbeitemarkene kan den være en problemart. Jomfruland delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage (76 daa) Ungplanter av bøk er observert i eikeskogen. Bøk er ikke naturlig forekommende på Jomfruland. Den er et konkurransesterkt treslag (jfr forekomstene på Raet i Vestfold) og vil, om den får etablert seg, på sikt kunne ekspandere på bekostning av andre treslag og endre de økologiske forutsetningene i skogen. All bøk bør derfor fjernes. Stikkelsbær er relativt vanlig forekommende i eik-hasselskogen øst og sør for Øitangen. Det ser ikke til at arten er i spredning, og den utgjør trolig liten risiko for stedegen vegetasjon. Arten må ikke bekjempes spesielt, men bør heller ikke spares ved den generelle krattryddingen i aktuelle soner. Jomfruland delområde 2 - hassellund (44 daa) Jomfruland delområde 3 rik edelløvskog (155 daa) Sitkagran har forekommet i et stort eksemplar ved Friluftskirken. Den har ikke spredt seg, men det vil kunne være uheldig om den gjør det, og trærne ble fjernet vinteren 2011/2012. Jomfruland delområde 4 - eng (87 daa) Få fremmede arter har foreløpig kolonisert engareal. Rynkerose er kun registrert i delområde 5 (sanddyner), men kan utgjøre en trussel også i

36 engområdene (se videre under delområde 5). Alle fremmede busker som etablerer seg i sonen vil kunne utgjøre en trussel, da dyrene ikke alltid klarer å beite ned vedartede eller tornete planter. Sibirertebusk som finnes i et par eksemplarer nord for Øitangen kan muligens komme til å utvide sitt areal. Jomfruland delområde 5 sanddyner (24 daa) Rynkerose er etablert ved brygga på Øitangen og ser ut til å være i spredning i sandområdene sør for brygga. Rynkerose er kjent for å kunne bre seg ut og skape tette bestand i strand- og sandområder. Det vurderes at arten utgjør en relativt stor risiko for artsmangfoldet i dette området, og den bør bekjempes før den sprer seg ytterligere. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt (34 daa) Berberis er en fremmed art som kan bre seg på bekostning av andre busker og åpne engflekker. Status for liguster som rødlistet eller fremmed art i området er usikker, og bestanden bør derfor overvåkes. Jomfruland delområde 7 Sandbakken Rynkerose med én større klon i området, men også enkelte småplanter. Dersom arten ikke fjernes vil den etter hvert komme til å dekke stadig større arealer, både gjennom rotskudd og ved nyetablering med frø. Dette utgjør en akutt og økende trussel mot verneverdiene i området. Jomfruland delområde 8 Tårntjernområdet Et større antall fremmed gran og furu ble plantet på 1970-tallet etter hogst som følge av barkbilleangrep. De står nå sammen med vanlige bartre og lauvtre i tette blandingsbestander. Det bør utarbeides en skjøtselsplan for Tårntjernområdet der uttak av fremmede bartre inngår. Jomfruland delområde 9 Skagerrakstrand Jomfruland delområde 10 Løkstad sør Jomfruland område 11 Skadden Mink er en trussel mot hekkende sjøfugl. Stråholmen Mink forekommer jevnlig på Stråholmen på tross av aktiv bekjempelse. Bakkehekkende fuglearter (f eks storspove, vipe, ærfugl, makrellterne og en rekke andre arter) kan få ødelagt hekkesesongen av mink. Det er kjent at mink helt kan utslette lokale hekkebestander. Minken er derfor en alvorlig trussel mot verneverdiene på øya. Rynkerose har et stort spredningspotensial og kan helt dominere store arealer på bekostning av naturlig forekommende vegetasjon. Den finnes rynkerose både ved Nordrestrand (stort sammenhengende kratt), på Gåsholmen (mindre kratt) og i nærheten av Lille Hviteberg (middels stort kratt). Berberis er stedvis tallrik i gjengroende beitemark på øya, og kan være vanskelig å bli kvitt ved beite og manuell rydding. Også andre fremmede plantearter er påvist, men disse er trolig ikke like aggressive som rynkerose. Holmer og fastland

37 Sjø Mink De første forekomstene av arten stillehavsøsters ble funnet tidlig på 1990-tallet inne i skjærgården i Kragerø. Om den har spredt seg ut i nasjonalparkområdet er ukjent, men det er sannsynlig (tomme skall ved Stangnes). Den kan danne tette bestander og fortrenge andre arter. Det er ventet at den vil spre seg ytterligere hvis sjøtemperaturen øker i framtida. Inntil videre oppfordres alle til å ta opp og spise så mye stillehavsøsters som mulig for å dempe en slik utvikling. Japansk drivtang Rødalgen Neosiphonia harvey Japansk sjølyng Strømgarn Brakkvannsruren Ampibalanus improvisus Amerikansk lobemanet Trusler utenfor vernegrensene Overbeite fra grågås som trussel mot videre landbruksdrift med storfe. Flere hundre grågås beiter på fulldyrket grasareal på innsiden av Jomfruland fra tidlig på våren til ut på ettersommeren. Det nedsetter produksjonen av grovfor vesentlig og den lokale produksjonen er ikke tilstrekkelig til dagens besetninger. Grovfor kjøpes inn med betydelige transportkostnader, noe som gir redusert lønnsomhet i driften og på sikt er en trussel mot fortsatt drift med storfe. Det bør innføres bestandskontroll av grågås som er vesentlig sterkere enn i dag. Kan gjøres med økt skadefelling med våpen eller fangstinnretninger på våren og forsommeren. På forsommeren må beskatningen legges på unggjess uten unger som er i flertall på jordene på den tiden Fremmede arter utenfor vernegrensen Skade på kulturminner Dykking på gamle skipsvrak 7.3 Overvåking- og kartleggingsbehov Xxxxx yyyyy zzzzzzzz xxxx yyyy zzzzz Vise til vedlegg Konsekvensvurdering Fra konsulentfirma desember Forvaltning av nasjonalparken Xxxxx yyyyy zzzzzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz xxxx yyyy zzzzz 9.1 Forvaltningsmål Forvaltningsmål er langsiktige mål for tema som verneområdeforvaltningen ønsker å arbeide med for å styrke verneformålet. Kunnskap om natur, kulturminner og kystkultur Opplevelse

38 Informasjon Veiledning Tilrettelegging Kanalisering Temakart som vedlegg? 9.2 Bevaringsmål Bevaringsmål er en beskrivelse av hvilken tilstand det er ønskelig at naturtyper eller arter er i. Utgangspunktet er at dagens tilstand vurderes ut fra en eller flere måleenheter og tilstanden fastsettes etter skalaen god, middels eller dårlig tilstand. Vurderingen er basert på eksisterende kunnskap (de fleste objektene er kartfestet i offentlig tilgjengelige databaser som for eksempel Naturtypedatabase eller i Naturbase). For de objektene det er relevant, angis det metode og geografisk område for videre overvåking. Vurderingen kan bli endret hvis det kommer ny kunnskap fra overvåkingen eller på annen måte. Hovedlinjer fra vedlegg 4. Bevaringsmål for delområder og arter i nasjonalparken er vist i vedlegg 4. Jomfruland og Stråholmen er delt inn i henholdsvis 11 og 9 delområder. Inndelingen er vist på kart i vedlegg 9 og Planlagte tiltak Mye av landarealet i nasjonalparken ligger i naturvernområder fra før og det foreligger nyere forvaltningsplaner for fem av dem (se kapittel 10 Kilder). Planene vurderes som gode og soneinndeling og hovedinnretningen på tiltak for de arealene videreføres i nasjonalparken. Tiltakene er imidlertid oppdatert og noen nye elementer er tatt inn. Det har også kommet til noen flere delområder. Kart med delområder på Jomfruland er vist i vedlegg 9 og kart med delområder på Stråholmen er vist i vedlegg 10. Tiltakene er vist i vedlegg 5. og er delt inn slik: Naturverdier på land og i sjø, landskap og kulturminner, informasjon og tilrettelegging for friluftsliv og overvåking og innhenting av ny kunnskap. Tiltaksplanen er en viktig del av forvaltningsplanen og når den er lagt ved som vedlegg er det for at den skal kunne oppdateres og revideres jevnlig uten at hele forvaltningsplanen tas opp til revisjon. Denne utgaven av er foreløpig og vil bli endret videre i prosessen. Den vil også bli oppdatert og endret årlig etter vernevedtaket. Beregnede kostnader er dessuten svært usikre for en del tiltak. Veiledende årlige kostnader med utgangspunkt i tiltaksplanen som følger denne forvaltningsplanen er vist i oversikten nedenfor. Tiltaksplan oversikt kostnader Naturverdier på land og i sjø, kulturminner og xxx xxx xxx xxx landskap Informasjon og tilrettelegging for friluftsliv xxx xxx xxx xxx Overvåking og innhenting av ny kunnskap xxx xxx xxx xxx Sum Beløp i kroner Merknader til tiltaksplanen: I kulturlandskapssonene på Jomfruland og Stråholmen er det avgjørende at det blir beitet med dyr, både for å bevare og utvikle kulturlandskapet og å ta vare på naturverdiene. På

39 Jomfruland vil staten for sin del som eier av to større eiendommer legge til rette for beiting ved at arealene til disposisjon uten økonomisk vederlag. Både på Jomfruland og Stråholmen er det ønskelig med lokale beitedyr og en tilskuddsordning for å stimulere til det bør vurderes. Det er ønskelig å kjøpe tjenester lokalt til skjøtsel av vegetasjon og andre tjenester I plan for stier og veger bør det legges vekt på kanalisering slik at ferdselen blir minst mulig på de mest sårbare arealene Oppgradering av stier i Tårntjernområdet og ut til Tangplassen til god rullestolstandard Informasjonspunkter beregnet spesielt for blinde og synshemmede Det er behov for informasjon, skilting og kanalisering med mer utenfor nasjonalparken. Det gjelder blant annet omlegging av Midtvegen på Jomfruland Skilting gjøres etter gjeldende skiltplan på Jomfruland. Det er ikke angitt tiltak for bevaring på stedet av viltvoksende planter som er i slekt med dagens kulturplanter og som kan være en genressurs for framtida, da den generelle skjøtselen i de områdene det gjelder vurderes til å dekke behovet Beiteplan for Jomfruland (arealer, beitetrykk, dyretall, dyreslag og gjerding) utarbeides i regi av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. 9.4 Retningslinjer til verneforskriften Retningslinjene er skrevet i gule felt og utdyper verneforskriften. Der retningslinjene angir konkrete aktiviteter med geografisk angivelse, er det å anse som enkeltvedtak som kan påklages. Det er brukt samme nummerering som i verneforskriften. 3.1 Landskapet Bestemmelsene i er ikke til hinder for: e: båtopplag og båtutsetting i sone A Xxxx yyyyy zzzzz f: vedlikehold av eksisterende bilveger, traktorveger og stier i sone A. Grus til dekke skal ha farge og struktur som ikke avviker vesentlig fra stedegne løsmasser. Av hensyn til estetikk og opplevelsesverdi kan det ikke legges fast dekke som asfalt eller oljegrus på bilveger. På traktorveger og stier kan det brukes flis eller tang og tare j: bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier for å legge til rette for friluftsliv Xxxx yyyyy zzzzz n: etablering av nye, varige gjerder som steingjerder og andre tyngre gjerder i regi av eier av landbrukseiendom eller dyreeier i forbindelse med landbruksdrift med beitedyr Xxxx yyyyy zzzzz o: slått

40 Xxxx yyyyy zzzzz q: rydding, tynning og hogst i sone A Xxxx yyyyy zzzzz r: opptak av tang og tare i sone A til gjødsel i jordbruket Tang og tare skal fortrinnsvis tas opp manuelt. Ved bruk av gravemaskin skal den ikke sette varige kjøre- eller gravespor. Transport opp fra stranda kan skje manuelt, med hest, vinsj eller lette kjøretøy som ATV eller liten landbrukstraktor. Mellomlagring kan foregå på de tradisjonelle tangplassene s: uttak av stein og grus i sone A til byggearbeid på Jomfruland Det kan tas ut stein og grus i den aktive bølgeslagssonen nedenfor tangplassen i Tårnbukta. Uttaket skal legges slik at havet jevner det ut i løpet av et år eller to. Ved bruk av gravemaskin skal ikke sette varige kjørespor. Transport opp fra stranda kan skje manuelt, med hest, vinsj eller lette kjøretøy som ATV eller liten landbrukstraktor Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: c: tilbygg på inntil 10 kvadratmeter i forbindelse med innlegging av vann og avløp når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 80 kvadratmeter etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng (usikkert om denne skal med) d: tilbygg når samlet bebygd areal på eiendommen ikke overstiger 70 kvadratmeter etter tilbygg og tilbyggets høyde ikke overstiger 4,5 meter over naturlig terreng (usikkert om denne skal med) e: erstatning av bygninger, brygger og innretninger med nye på samme sted, med samme størrelse og for samme bruk, herunder etter tap på grunn av brann eller naturskade f: erstatning av bygninger med nye av samme størrelse og for samme bruk med ny plassering som gir fordeler for naturmiljø, landskap eller allment friluftsliv g: oppføring av nye bygninger i sone A som er nødvendig for jordbruk. For bestemmelsene gjelder at tilbygg eller nybygg bare kan tillates dersom de ikke gir negativ landskapseffekt, øker graden av bebygd preg i området vesentlig eller kan være til skade for naturverdier. Tilbygg og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk, tilpasses landskapet og ha estetisk god utforming. Arealberegning skal gjøres etter tekniske retningslinjer til plan- og bygningsloven. Bygninger til jordbruk gjelder skjul for dyr av hensyn til dyrevelferd, lager for grovfor til dyr som går ute hele året og eventuell framføring av vann til jordbruk utenfor nasjonalparken Tiltakene krever også tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen er bygningsmyndighet og behandler saker før vernemyndigheten p: oppgradering av eksisterende og etablering av nye veger og stier. Det skal legges vekt på tilrettelegging og kanalisering slik at ferdselen blir minst mulig på de mest sårbare arealene

41 3.2 Plantelivet Bestemmelsene i pkt. 2.1 er ikke til hinder for: a: Beiting og slått i sone A Stråholmen Villsau er mest aktuelle beitedyr, da dyrene som går på Stråholmen er en del av driften på et gårdsbruk i Kragerø og det er lagt til rette for sau på Stråholmen med gjerder, slått og løe. For tiden synes andre beitedyr lite aktuelle. Storfe kan også benyttes dersom de er tilgjengelige. Sambeite med storfe og sau er i så fall ønskelig. Beitetrykket skal være så stort at sommerens tilvekst (oppslag av kratt samt marksjikt av gras og urter) holdes i sjakk, samtidig som det ikke blir overbeite eller redusert tilvekst. For tiden tilsvarer det vintersau som tilsvarer dyr om sommeren. Ved langvarig tørke i vekstsesongen bør antall dyr reduseres. Når restaurering av tidligere gjengrodde beitemarker er gjennomført og en større del av arealene har gått over til eng, kan beiteverdien og fordelingen på gras/urter/lauv endres. Antall dyr på sommer/vinterbeite kan måtte endres, og valg av beitedyr kan også måtte revurderes. Beitingen skal normalt skje etter følgende mønster: Delområde 1 Østre Øya: (vinterbeite). Skal ikke beites om sommeren av hensyn til friluftslivet. Delområde 2 Belleberg: (vinterbeite). Delområdene 3, 4, 5 og 7 Vesterstrand: (sommerbeite). Kan beites en kortere periode i mai/juni dersom tilveksten er god eller delområde 2 har dårlig tilvekst. Delområde 6 Nordpåbakken: (høstbeite). Inntil 3 uker, helst etter 1. september. Delområde 8 Sørstrand: (høstbeite). I årene etter rydding kan det beites hardt og til andre tider for å få kontroll med oppslag. Delområde 9 Vestgård: (høstbeite). Flyttbart gjerde. Delområde 10 Rabben: (høstbeite). Beites i 1-2 uker. Flyttbart gjerde mot syd og øst. Delområdene er vist på kart i vedlegg x. Tilleggsfôring av beitedyr (vinterfôring) skal ikke skje i nasjonalparken for å unngå gjødsling av artsrike naturbeitemarker og slitasje. Slått bør som hovedregel gjennomføres etter 1. juli av hensyn til frøsetting, samtidig som fôrverdien ikke taper seg. I år med tidlig tørke kan det slås tidligere. Ved manuell rydding bør det ikke mellomlagres eller brennes trevirke på særlig artsrike enger. I områder der det er nyryddet i forbindelse med restaurering kan det brennes på stedet. Jomfruland Jhlqfe pij poj pooju poj po p b: rydding, tynning og hogst i sone A Områder der det kan tas ut skogvirke på Jomfruland

42 3.2.2.d: hogst, rydding og slått rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg Xxxx yyyyy zzzzz e: hogst, rydding og slått rundt gårdsanlegget på Øytangen Xxxx yyyyy zzzzz h: gjødsling av slåtteenger med husdyrgjødsel eller tang og tare i sone A Gjødslingen kan bare skje på arealer og i mengder som ikke er nevneverdig skade for artsmangfoldet av planter, sopp og dyr. Det skal legges en naturfaglig vurdering til grunn for om det er slike arealer og i så fall hvor. 3.3 Dyrelivet Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer 3.4 Marine arter og økosystemer Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer 3.5. Kulturminner Forvaltningsplanen har ikke retningslinjer 3.6 Ferdsel og friluftsliv Bestemmelsene i pkt. 6.1 er ikke til hinder for: d: sykling og bruk av hest på stier og i områder Xxxx yyyyy zzzzz e: oppsetting av telt i utmark etter lov om friluftsliv, unntatt i sone B eller andre områder som forvaltningsplanen angir Det skal informeres om teltforbud på informasjonspunkter og med skilt i terrenget f: bålbrenning i anlegg laget spesielt for det Steder er vist i kart i vedlegg xx. 3.7 Motorferdsel Bestemmelsene i pkt. 7.1 er ikke til hinder for: a: motorferdsel med landbrukskjøretøy med redskap som er nødvendig for å drive beiting, slått, rydding, tynning og hogst. Det skal brukes kjøretøy og redskap som ikke gir vesentlige kjøreskader på vegetasjon eller terreng. Så langt som mulig skal kjøringen legges til faste traseer som er robuste mot kjøreskader og kjøring bør unngås i perioder da værmessige forhold tilsier at faren for kjøreskader er større enn vanlig.

43 Det vises ellers til naturmangfoldloven b: transport av tang og tare til gjødsel i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen. Transporten kan skje manuelt, med hest eller med lettere motorredskap som ATV eller liten landbrukstraktor c: motorferdsel på Hovedveien på Jomfruland i forbindelse med nødvendig transport Nødvendig transport av varer til bebygde eiendommer som har veg/stiadkomst fra Hovedveien nord på Jomfruland der nasjonalparken ligger på begge sider av vegen kan skje med motorkjøretøy på Hovedveien. For eiendommene (gårds- og bruksnummer) 29/52, 29/155, 29/293 og 29/5 kan transporten skje fram til eiendommene. Nødvendig transport i forbindelse med drift og vedlikehold av veg, ledningsanlegg og renovasjon kan skje med motorkjøretøy på Hovedveien. Det vises ellers til om motorferdsel det kan gis tillatelse til etter søknad. Mellom Hasselgården og Øitangen gård er Hovedveien privat eid (gårds- og bruksnummer 29/6 og 29/49). Alle som skal ferdes med motorkjøretøy der må innhente tillatelse fra grunneier i tillegg til den adgangen som denne retningslinjen gir. Motorferdsel på den delen av Hovedveien som er eid av Staten og som skjer etter retningslinjene over, krever ikke tillatelse fra Staten som grunneier d: bruk av traktor eller lettere kjøretøy med redskap til transport av stein og grus tatt ut i sone A til bruk til byggearbeid på Jomfruland etter traseer Xxxx yyyyy zzzzz e: bruk av traktor eller lettere kjøretøy med redskap til transport av drivved til brensel, avfall fra strandrydding i regi av forvaltningsmyndigheten og berget ilanddrevet skipslast og gravsteiner i sone A Xxxx yyyyy zzzzz f: bruk av kjøretøy for utsetting og opptak av båter i sone A Miljøforvarlig teknikk og driftsmetode, jf. naturmangfoldloven 12, herunder valg av traseer og når kjøring bør unngås Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: f: landing med sjøfly og helikopter. Si noe om landing med sjøfly på sjø i nasjonalparken som skal til hytter utenfor? Det kan gis tillatelse til transport av bygningsmaterialer og utstyr med helikopter i forbindelse med godkjent byggearbeid når det gir mindre samlet påvirkning av naturmiljø og lokalmiljø enn bakkeeller sjøtransport. 3.8 Forurensning

44 3.8.2 Bestemmelsene i pkt. 8.1 er ikke til hinder for: a: brenning av små eller moderate mengder reint trevirke i forbindelse med rydding, tynning og hogst i regi av forvaltningsmyndigheten etter forvaltningsplan, rydding av vegetasjon rundt bygninger, rydding av mye brukte friluftsområder eller annen rydding etter særskilt tillatelse, samt organisert strandrydding i regi av forvaltningsmyndigheten. Reint trevirke kan brennes dersom det har liten eller begrenset verdi som ved og ligger slik til at transport blir uforholdsmessig krevende, kostbart eller gir liten netto energigevinst. Det kan ikke brennes på steder og til tider som gir brannfare. 9.5 Informasjon til verneforskriften Informasjon til verneforskriften er skrevet i gule felt Landskapet - forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a: utskiftning av kledning, vinduer, dører med mer innenfor eksisterende bebygd areal og bygningshøyde som gir fasadeendring eller bruksendring. Fasadeendringer som krevere tillatelse etter plan- og bygningsloven må godkjennes av bygningsmyndigheten Plantelivet - bestemmelsene er ikke til hinder for: c: hogst, rydding og slått rundt fritidsboliger og mindre gårdsanlegg i en avstand på inntil 20 meter fra hovedbygning eller etter forvaltningsplan. Gjelder også fritidsboliger som ligger på utsiden av nasjonalparken med en avstand på mindre enn 20 meter. Det kreves tillatelse fra grunneier hvis ryddesonen berører annen eiendom Dyrelivet - bestemmelsene i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a: høsting av vilt etter viltloven og havressursloven, med unntak av sone B. Utøvelsen av jakt reguleres av de til en hver tid gjeldende forskrifter om jakt- og fangsttider, om utøvelse av jakt, felling og fangst, og om regulering av sel på norskekysten. Alle med jegerprøve og løst jegeravgift kan jakte sjøfugl i definerte områder i sjø og på land der kommune, fylkeskommune eller stat er grunneier. Fuglejakt, med unntak av jakt på grågås er ikke tillatt på statens eiendom Øitangen gård på Jomfruland, da det kan forstyrre eller skade viktige fuglebestander og fugletrekk. Annen jakt kan drives i lovlig jakttid og krever tillatelse fra Fylkesmannen som representerer Miljødirektoratet som grunneier. 10. Oppsyn Nasjonalparken ligger i et område med mange bruksformer og stor aktivitet, spesielt om sommeren. Særegent for denne nasjonalparker er at det bor ca. 70 personer fast på Jomfruland. Bebyggelsen og de fulldyrkede jordbruksarealene ikke er med i nasjonalparken, men er «omsluttet av den». Både bosettingen, hytteeiere, landbruk, reiseliv og de mange besøkende bruker områder i nasjonalparken i stort omfang. Det

45 samme gjelder Stråholmen, men i betydelig mindre skala. Områdene har store verneverdier på land og i sjø. Derfor er det behov for å føre oppsyn med at verneverdiene bevares og at verneforskrift og dispensasjonsvedtak overholdes. Det er også av interesse å følge med på hvordan bruken av området utvikler seg. Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for det statlige naturoppsynet i nasjonalparken, jf. naturoppsynsloven, og har ansvaret for det statlige naturoppsynet i nasjonalparken, og hovedansvaret for å føre kontroll med at verneforskriften og eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes. De er også tillagt oppsynsmyndighet etter naturmangfoldloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven. Oppsynspersonell kan gis begrenset politimyndighet etter politiloven og er ved utøvelse av denne myndighet underlagt politiet. Oppsynet i regi av SNO kan skje i kombinasjon med andre oppgaver, f. eks oppsyn av andre verneområder i distriktet. I tillegg til å føre kontroll med at lovverket blir overholdt, skal SNO drive veiledning og informasjon. På bestilling fra forvaltningsmyndigheten kan oppsynet dessuten drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon. Andre etater som driver oppsyn innenfor området er Politiet, Kystvakten, Fiskerioppsynet (Kystoppsynet). SNO kan kjøpe oppsynstjenester av andre aktører, f. eks Skjærgårdstjenesten. Forvaltningsmål Nasjonalparken skal ha et tilstrekkelig, effektivt og samordnet oppsyn for å sikre viktige verne- og opplevelsesverdier. Utfordringer Utfordringen er å sikre et oppsyn med et omfang og en kvalitet som står i forhold til nasjonalparkens størrelse, verneverdier og den aktiviteten som pågår der. Nasjonalparken benyttes mye til rekreasjon og annen fritidsbruk og for sterk overvåking og kontroll kan forstyrre brukernes opplevelser. Det må derfor gjennomføres et oppsyn som ivaretar de nødvendige kontrolloppgaver samtidig som brukerne ikke opplever det som uakseptabel overvåking. Det er flere aktører som i dag har oppsynsoppgaver i området. Disse bør være samordnet slik at ressursene blir effektivt utnyttet. Retningslinjer Oppsynets kontrollvirksomhet skal utføres i nært samarbeid med og supplere det lokale politi. Oppsynet har rett til å bruke motorkjøretøy, båt eller luftfartøy når dette er nødvendig for utføring av oppsynets oppgaver. Motorferdsel skal skje så skånsomt og begrenset som mulig. Det skal etableres rutiner for samarbeidet mellom forvaltningsmyndigheten, Fylkesmannen og SNO slik at en i fellesskap kan prioritere innsatsen. Naturoppsynet skal ha kopi av eventuelle dispensasjonsvedtak, slik at oppsynet kan følge opp vedtaket gjennom kontroller i felt. Alle vesentlige brudd på verneforskriften skal anmeldes til politiet. Ved mindre vesentlige brudd skal det gis skriftlige eller muntlige advarsler. Skriftlige advarsler bør velges for saker hvor en ligger nær opp mot en anmeldelse eller der det er fare for gjentagelse. I slike tilfeller er det viktig å kunne dokumentere at advarselen er gitt. Naturmangfoldloven hjemler også sanksjoner som retting ( 69) og tvangsmulkt ( 73). Myndigheten er delegert til Fylkesmannen.

46 Bruk av disse reaksjonene utelukker ikke anmeldelse, men gir flere muligheter for reaksjoner. Anmodning om bruk av slike virkemidler må rettes til Fylkesmannen. Forvaltningsmyndigheten skal ha melding om alle brudd på verneforskriften som avdekkes gjennom naturoppsynet. Rapport om naturoppsynet skal sendes forvaltningsmyndigheten en gang i året. Oppfølgende tiltak Etablere et oppsynsforum med representanter for forvaltningsmyndigheten, SNO, Fylkesmannen, Skjærgårdstjenesten, Politiet, Fiskerioppsynet, Kystvakten, Kystverket, kulturminnemyndigheten og evt. andre. Forumet møtes en gang i året for å drøfte utfordringer og muligheter knyttet til oppsynet i nasjonalparken. 11. Kilder Aasland, Ø. 1991: Skjøtselsplan for Jomfruland landskapsvernområde. Hovedoppgave Norges landbrukshøgskole Biofokus 2010: Beitemarkssopp på Stråholmen, Kragerø. Innspill til forvaltningsplan Dannevig, Hartvig W. og Eyden, Johan van der 1986: Skagerrakfiskerens historie Erikstad, Lars Isavsmeltning og israndlinjer i Norge Endrestøl, Anders 2008: Supplerende insektundersøkelser i Telemark- Sandbakken og Langøya 2008 Feste Grenland AS 2007: Landskapsanalyse og skjøtselsplan for Jomfruland Beitelag Finstad, Håkon 1991: Jomfruland Fiskeridirektoratet 2013: Fiske i sør. Utarbeidet av arbeidsgruppen Fiske i sør. Fylkesmannen i Telemark 2006: Forvaltningsplan for Skjærgårdsparken Telemark Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Stråholmen naturreservat og landskapsvernområde Fylkesmannen i Telemark 2012: Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for havstrender i Telemark Fylkesmannen i Telemark 2010: Forvaltningsplan for Sandbakken naturreservat Havforskningsinstituttet 2014: Marine naturforhold og naturverdier i Raet Jansen, Ivar 1982: Kvartærgeologisk kart for omfruland og tråholmen, Jansen, Ivar 1987: Kvartærgeologiske verneverdige områder i Telemark Langesund Fiskerlag 2008: Bamblefiskerne deres liv og virke Midgaard m.fl. 1950: Skåtøyboka, annet bind Miljøverndepartementet 1991: Verdifulle kulturlandskap i Norge Naturhistorisk Museum 2013: Uttalelse til oppstartmelding for Jomfruland nasjonalpark Norsk institutt for vannforskning 2014: Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Norsk institutt for vannforskning 2012: Kartlegging av marine naturtyper i Telemark. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket på Jomfruland og Stråholmen: Årsrapporter for 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 Fra Sandbakken (vurderes tatt inn) Direktoratet for naturforvaltning: Handlingsplan for strandtorn Eryngium maritimum. Fremstad, E. 1997: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Fremstad, E. og Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Hesjedal, O Vegetasjonskartlegging. Norges landbrukshøyskole

47 Hofsten, J. og Vevle, O Vegetasjonskart Jomfruland Lundberg, A. og Rydgren, K Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. NINA Forskningsrapport 47: Fra Jomfruland landkapsvernområde (vurderes tatt inn) Artdatabanken Sök rödlistade arter i Sverige. Artsdatabanken Artsportalen Artsdatabanken Fremmedartbasen. Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Brandrud, T.E Kartlegging av jordboende sopp med vekt på rødlistearter i utvalgte verneområder i Telemark 2009 : Kalkområdet i Bamble-Porsgrunn, samt Jomfruland, Kragerø. - NINA-rapport 593. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok edition. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DNhåndbok 19. Direktoratet for naturforvaltning. 2011a. Database for økologiske forhold i verneområder. Direktoratet for naturforvaltning. 2011b. Endrestøl, A Supplerende insektsundersøkelser i Telemark - Sandbakken og Langøya Rapport, Fylkesmannen i Telemark. Fjellberg, A Forekomst av strandmaurløve (Myrmeleon bore) på Sandbakken, Jomfruland. Registrert 23. august Rapportnotat til Fylkesmannen i Telemark. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. og Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie , s.231. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus. Rapport 2/2010. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen Forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde. Rapport 1/2003, 42 sider + vedlegg. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å., editors Norsk svarteliste Økologiske vurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken, Norway. Hansen, L.O. & Aarvik, L Sjeldne insekter i Norge. 3 Sommerfugler (Lepidoptera). NINA Fagrapport 38: Hanssen, E.W Soppkartlegging på Jomfruland, Kragerø kommune, august Kartlegging av storsopper i Norge. Rapport Hanssen, O. og Hansen, L. O Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. NINA Oppdragsmelding 546, s.132. Hofsten, J., Rekdal, Y. og Strand, G.H Arealregnskap for Norge. Arealstatistikk for Telemark. Ressursoversikt fra Skog og landskap 04/2008. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lundberg, A. og Rydgren, K Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. NINA Forskningsrapport X, 1-XX. Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Mykland, H Kulturlandskap og opplevelseskvaliteter på Jomfruland. Arbeidsrapport 3/93, Telemarksforsking, Bø, 28 s. + vedlegg NGU. 2011a. NGU. 2011b.

48 Silsand, Trond Eirik & Solvang, Rune Rapport fra karplanteregistreringer på Jomfruland. Kartlegging av rødlistede karplanter på Jomfruland. Oppdragsrapport til Fylkesmannen i Telemark v/norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. Skog og landskap, elektronisk dokument. Stabbetorp, O. E., Auestad, I., Berg, T., et al Botaniske undersøkelser i Telemark, Verneplan for Oslofjorden. Fagrapport , s.89. Statens naturverninspektør for Sør-Norge Skjøtselsplan for Jomfruland landskapsvernområde. Rapport, Statens naturverninspektør for Sør-Norge, Oslo, Sverdrup-Thygeson, A., Bratli, H., Brandrud, T.E., Ødegaard, F Faglig grunnlag for handlingsplan for hule eiker. - NINA rapport s. Ødegaard, F Faktaark for hotspot-habitatet dyremøkk - Faktaark fra ARKO-prosjektet, Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. 2 s. NINA. Aarrestad, P.A., Blom, H.H., Brandrud, T.E., Nilsen, J.E., Stokland, J., Sverdrup-Thygeson, A., Ødegaard, F Kartlegging og overvåking av rødlistearter. Delprosjekt II: Arealer for rødlistearter - Kartlegging og overvåking (AR-KO). Framdriftsrapport NINArapport sider. Ødegaard, F., Hanssen, O., Sverdrup-Thygeson, A Dyremøkk et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II - NINA Rapport - 715, 42 s. Ødegaard, F., Sverdrup-Thygeson, A., Hansen, L.Ø., Hanssen, O & Öberg, S Kartlegging av invertebrater i 5 hotspot-habitattyper. Nye norske arter og rødlistearter. NINA-rapport 500. Fra forvaltningsplan havstrender (vurderes tatt inn) artsdatabanken Bergström, M Skärgårdens odlingslandskap vad hände med det lokala engagemanget? Rapport nr. 32 Naturvård i Norrtälje kommun, Norrtälje, 47 s. Blomberg, A. og Burman, A. (red.) Mangfåldskonferensen 2000: Biodiversitet i odlingslandskapet. CBMs Skriftserie 4, Centrum för biologisk mångfald, Sveriges Lantbruksunversitet, Uppsala, 64 s. Ekstam, U. og Forshed, N Om hävden upphör. Kärlväxter som indikatorarter i ängsoch hagemarker. Naturvårdsverket förlag, Solna. 135 s. Ekstam, U., Aronsson, M. og Forshed, N Ängar. Om naturliga slåttermarker i odlingslandskapet Naturvårdsverket förlag, Solna. 209 s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim, 279 s. Fylkemannen i Telemark 1999a. Ornitologiske registreringer i vernede våtmarksområder i Telemark Fagrapport 02/1999. Fylkesmannen i Telemark 1999b. Statusrapport for trua arter i Telemark. Fagrapport 08/1999. Fylkesmannen i Telemark Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Delplan for Telemark fylke. Høringsforslag februar 2004 Generell del. Rapport, Fylkesmannen i Telemark, Skien, 34 s. Hanssen, O. og Hansen, L.O Verneverdige insekthabitater. Oslofjordområdet. - NINA Oppdragsmelding 546: Haugen, H.A Rapport fra undersøkelse av havstrandvegetasjon i Telemark. Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen. 71 s. Heggland, A Våtmarksreservater i Telemark vursering av trusselfaktorer, skjøtselstiltak og behov for supplerende undersøkelser. Siste Sjanse rapport , Siste Sjanse, Oslo, 29 s.

49 Hofsten, J. og Vevle, O Vegetasjonskart Jomfruland. Prosjekt temakart, Telemark. Arbeisrapport nr. 8. Holt, G. og Vevle, O Rapport fra en kort befaring av noen våtmarksområder i nedre Telemark sommeren Johansson, O. og Hedin, P Restaurering av ängs- och hagemarker. Naturvårdsverket förlag, Solna. 146 s. Johansson, O., Ekstam, U. og Forshed, N Havsstrandängar. Naturvårdsverket förlag, Solna. Lundberg, A. og Rydgren, K Havstrand på Sørøstlandet Regionale trekk og botaniske verdier. NINA Forskningsrapport 47, Norsk Institutt for Naturforskning, Trondheim, 222 s. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. og Kvamme, M Skjøtselshåndboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, Oslo, 252 s. Olsen, K. M Vegetasjonskartlegging på havstrand i seks verneområder i Grenland, Telemark BioFokus-rapport , BioFokus, Oslo, 58 s. Reiso, S. og Haugan, R Kartlegging av rødlistede kartlav i utvalgte verneområder i Bamble og Porsgrunn kommuner. Vurdering av trusler og skjøtselsbehov.. BioFokus-rapport , BioFokus, Oslo, 38 s. Tangen, J.E. og Halvorsen, R Grenlandsboka. Eget forlag. 379 s. Vevle, O Vegetasjonskart Vinjekilen. Prosjekt temakart, Bø. 12. Vedlegg 1. Verneforskrift 2. Oversiktskart med vernegrense og naturtyper i sjø 3. Kart over Jomfruland (fire kart) og Stråholmen(et kart) med vernegrense og naturtyper og artsmangfold på land 4. Bevaringsmål 5. Tiltaksplan 6. Kart over traseer for motorferdsel til hytter og ved drift og vedlikehold av ledningsnett 7. Opptaksplasser og traseer for transport av tang/tare og stein/grus på Jomfruland og Stråholmen 8. Oversikt over bygninger 9. Kart over delområder på Jomfruland 10. Kart over delområder på Stråholmen 11. Definisjoner og begreper

50 Vedlegg 1: Verneforskrift Vedlegg 2: Oversiktskart med vernegrense og naturtyper i sjø Vedlegg 3: Kart over delområder på Jomfruland (4) og Stråholmen(1) med vernegrense og naturtyper og artsmangfold på land

51 Vedlegg 4: Bevaringsmål Hele nasjonalparken Xxxx yyyyy Jomfruland Xxxxxx yyyy Jomfruland er delt inn i 11 delområder som er vist på kart i vedlegg 9. Jomfruland delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage (76 daa) Hovedbevaringsmål er å ivareta en åpen eikedominert skog / hagemark med store og grove eiker, samt tilhørende artsmangfold. Delområdet skal til enhver tid ha forekomst av eik i alle aldre, fra småskudd til gamle kjemper. Dette innebærer i første periode nyetablering av minst 2 eiketrær per dekar. Gamle og grove hasselkjerr (med en omkrets ved bakken på 1,5 meter) skal forekomme som i dag og få utvikles fritt. Delområdet skal være fri for fremmede treslag, gran, yngre løvtrær/kratt og for ung furu. Ingen bredkronede hagemarkseiker skal ha konkurranse fra annen vegetasjon under sine kroner. Delområdet skal ha forekomst av grov ask, samt lauvede asketrær. Delområdet skal ha en god forekomst av grov død ved av eik og hassel og eventuelt andre forekommende treslag. All grov død ved 20 cm diameter (nedfalne grove greiner, stående og liggende stammer) skal spares. Felter med de truede vegetasjonstypene rik sumpskog (E4) og tilgrensende or-askeskog (E6) over 1 daa i utstrekning i det sørligste delområdet skal bevares som i dag uten at arealet reduseres, og bestandene skal utvikles fritt mot en naturskogstilstand. Jomfruland delområde 2 - hassellund (44 daa) Hovedbevaringsmål er å opprettholde en rik hassellund med kontinuitet i gammel, grov hassel og død ved av hassel samt gamle hagemarkseiker, og med tilhørende rikt artsmangfold av spesielt sopp og insekter. Hassellunden skal ha varierende tetthet og kulturpåvirkning, Delområdet skal være dominert av vegetasjonstypen rikt hasselkratt. Arealet med tydelig hasseldominert skog skal utgjøre minimum 30 daa. Halve arealet, i hovedsak den østre delen (inkludert kantkratt) mot rullesteinsstrendene, skal være en hassel-eikelund med tett kronedekke som reguleres av selvtynning og får utvikles fritt. Alle gamle og grove hasselkjerr (med en omkrets ved bakken på 1,5 meter) i hele sonen skal forekomme som i dag og få utvikles fritt. Halve arealet (dvs 22 daa), i hovedsak den vestre delen langsmed Hovedveien, skal være en åpen hassellund med innslag av frittstående gammel eik (og ask). Innslag av løvkratt, småtrær og busker (utover grov hassel og ny eik) skal ikke overstige en dekningsgrad på 10 %. Delområdet skal være fri for fremmede treslag og gran. Delområdet skal ha en god forekomst av grove trær samt død ved av hassel og eik og eventuelt andre forekommende treslag. Jomfruland delområde 3 rik edelløvskog (155 daa)

52 Hovedbevaringsmål er å bevare en naturskogspreget rik eik-hasseldominert edelløvskog med tilhørende artsmangfold. Grove trær skal utvikles og det skal bli mer død ved i området. Slitasje på sideterrenget til stinettet skal ikke forekomme. Jomfruland delområde 4 - eng (87 daa) Hovedbevaringsmål er å ivareta et stort areal med åpen artsrik naturbeitemark, spesielt med sandtørrenger, men lokalt med fuktigere enger, og ivareta dette som et av de viktigste områdene i Norge for arter knyttet til dette miljøet. Areal av åpen og artsrik naturbeitemark skal opprettholdes på minimum dagens nivå (87 daa). Vegetasjonstypen rik lågurteng (G7b) skal dominere store deler av arealet med gode forekomster av arter som markmalurt, gulmaure, flekkmure, mattesveve, kattefot og nyresildre. I disse engene skal marinøkkel og knollsoleie forekomme spredt. Artsrike fuktenger (G11/G12) og strandenger (U5) skal forekomme med gode forekomster av typiske arter som hanekam, villlin, hjertegras og blåstarr. I disse engene skal rødlisteartene jordbærkløver og bukkebeinurt forekomme på nivå minimum som i dag. Innenfor hvert delområde i sonen skal dekningsgraden av busker, småtrær og kratt ikke overstige 10 % av arealet. Disse bør forekomme spredt, og ikke i en tett klynge. I den store enga nord for Øytangen skal dekningsgraden av busk og kratt ikke overstige 1 % av arealet, og steingjerder i øst skal være helt fritt for busker (unntatt nord for den store morelllunden). Rødlistearter bevares (bl.a. liguster, NT). Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn 10 % av arealet innenfor noen av delområdene i sonen. Jomfruland delområde 5 sanddyner (24 daa) Hovedbevaringsmål er å opprettholde åpne sandarealer samt artsrik dyneeng, med et stort mangfold av arter knyttet til dette miljøet. Areal åpen sandmark skal opprettholdes på minimum dagens nivå og økes noe der det er tendenser til gjengroing. Synlig slitasje på mark og vegetasjon skal ikke forekomme på mer enn 10 % av arealet i sonen. De strandnære sanddynene skal ha en typisk vegetasjon (vegetasjonstyper V6 / V7) med gode forekomster av arter som strandarve, sandstarr og strandflatbelg. Sodaurt og strandtorn skal forekomme. Dyneengene i bakkant (vegetasjonstype W2(b)) skal ha en artsrik og relativt lavvokst engflora med gode bestander av karakteristiske arter som gulmaure, markmalurt, dunhavre, blodstorkenebb og fagerknoppurt. Sandområdene sør for brygga skal ha en god og stabil bestand av strandmaurløve, på minimum dagens nivå. Fremmede arter som bl.a. rynkerose skal ikke forekomme i sonen. Jomfruland delområde 6 strandnære kratt (34 daa) Hovedbevaringsmål er å opprettholde krattsamfunn med dominans av vegetasjonstypen rikt kantkratt (F5b/d) med tilhørende artsrik flora og fuglefauna samtidig som rike plante- og lavsamfunn bevares i et åpent belte langs stien. Innenfor delområdet skal arealet av den truede vegetasjonstypen rikt kantkratt (F5b/D) opprettholdes på dagens nivå, og ikke reduseres. Utbredelsen er ikke kartlagt i detalj.

53 Delområdet skal ha en stabil hekkebestand av tornirisk (2 par), nattergal (2-3 par), rosenfink (1 par) og tornskate (1 par). Arealet med åpen grunnlent naturbeitemark langs stien skal bevares, og ha en bredde på minimum 2-4 meter på innsiden av stien. I området med åpen beitemark langs stien skal det ikke være synlig slitasje på vegetasjonen på mer enn 10 % av arealet. Den åpne delen skal ha gode og stabile bestander av kystgaffel og knollsoleie på minimum dagens nivå. Jomfruland delområde 7 Sandbakken Arealene med åpen sandkystvegetasjon av ulike typer skal opprettholdes og økes noe, slik at åpne vegetasjonstyper dekker nåværende arealer med ungskog/kratt. Trær og busker utenom etablerte, eldre furutrær (brysthøydediameter minst 20 cm) skal ikke forekomme. Motorferdsel skal holdes på et minimum, og skal ikke forekomme utenfor definerte, kartfestede traseer. Slitasje som følge av tråkk skal ikke være mer omfattende enn situasjonen i 2009 Det skal ikke forekomme bålbrenning i området (f eks ved håndtering av hogstavfall fra fritidseiendommene). Strandtorn skal forekomme med en bestand på minst 50 individer (inkludert sterile planter), hvorav minst 15 skal sette frø (fertile planter). Trakter av strandmaurløve skal forekomme med en viss tetthet (<10 m mellom traktene) på minimum 0,5 daa Strandmurerbie skal kunne påvises i området med minst ti voksne individer. Rynkerose skal ikke forekomme. Jomfruland delområde 8 Tårntjernområdet Xxxxx yyyyyy Jomfruland delområde 9 Skagerrakstrand Xxxxx yyyyyy Jomfruland delområde 10 Løkstad sør Xxxxx yyyyyy Jomfruland område 11 Skadden Mink og andre fremmede arter skal ikke finnes i delområdet Stråholmen Formålet med eksisterende naturreservat er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Formålet med eksisterende landskapsvernområde er å bevare et egenartet og vakkert landskap med interessante kvartærgeologiske dannelser og kulturminner, samt et rikt plante-, dyre- og fugleliv. Innretningen for vernet i disse områdene videreføres i nasjonalparken. Hovedbevaringsmål for sone A (kulturlandskap) er:

54 ivareta åpent landskap og naturverdier knyttet til åpent landskap, med tilhørende truede vegetasjonstyper og arter ivareta funksjonsområder for rastende fugl ivareta kvartærgeologiske verneverdier ivareta sårbare vegetasjonstyper som utgjør ulike suksesjonstrinn etter gjengroing fra åpnere vegetasjonstyper, som urterike kanter og rike kantkratt ivareta egnet habitat for utvalgte, rødlistede fuglearter knyttet til kantkratt og liknende vegetasjonstyper, spesielt hauksanger, evt også tornskate Hovedbevaringsmål for sone B (sjøfugl) er: ivareta funksjonsområder for rastende fugl ivareta funksjonsområder for hekkende sjø- og våtmarkstilknyttede fugl ivareta øvrige naturverdier knytta til våtmarksområder rødlistede plantearter med mer ivareta åpent landskap og naturverdier knyttet til åpent landskap, med tilhørende truede vegetasjonstyper og arter ivareta egnet hekkehabitat for hauksanger, evt også tornskate ivareta sårbare vegetasjonstyper som utgjør ulike suksesjonstrinn etter gjengroing fra åpnere vegetasjonstyper, som urterike kanter og rike kantkratt ivareta kvartærgeologiske verneverdier For hele Stråholmen gjelder at steingjerder skal bevares og mink skal ikke forekomme. Stråholmen er delt inn i 9 delområder som er vist på kart i vedlegg 10. Stråholmen delområde 1: åpent beitelandskap Høyde på marksjiktet ved vekstsesongens begynnelse skal gjennomgående være mellom 1 og 5 cm (av hensyn til konkurransesvake plantearter) Østre teig: maksimalt 1/8 krattdekning, kun som veldefinerte, større kratt. Samtlige gjenværende, større slåpetornkratt og morell-lunder bevares Vestre teig: ingen krattdekning, men skyggetrær bevares. Ikke forekomst av nitrofile arter (åkertistel, veitistel, hundekjeks, brennesle, burot, bringebær) Hekkende vipe: minst 3 par skal få fram unger Ett par hekkende hauksanger (felles bevaringsmål med sone 2 og 6) Rik blomstring av engknoppurt og andre naturbeitemarksarter ved Belleberg På sikt ingen forekomst av fremmede arter, bl.a. svensk asal. Stråholmen delområde 2: Beitemark med spredte busker Høyde på marksjiktet ved vekstsesongens begynnelse skal være mellom 1 og 5 cm (av hensyn til konkurransesvake arter) Krattdekning 1/4-1/8, primært som spredte, mindre busker og smågrupper av blomstrende busker (geitved, hagtorn, slåpe) og einer Ikke forekomst av gran og furu

55 Ikke forekomst av svensk asal eller berberis (fremmede arter) Bukkebeinurt: minst 100 blomstrende individer over et areal på minst 3 daa Ett par hekkende hauksanger (felles bevaringsmål med delområdene1 og 6) Stråholmen delområde 3: Østre øya Høyde på marksjiktet ved vekstsesongens begynnelse skal være mellom 1 og 5 cm Ikke nitrofile arter (hundekjeks, brennesle, åkertistel, veitistel) lengre unna vinterfôringsplass enn 50 m Krattdekning på løsmasser (skjellsand mv) <1/4 Strandrødtopp: minst 100 blomstrende individer Ikke forekomst av rynkerose Stråholmen delområde 4: slåttemark Høyde på marksjiktet ved vekstsesongens begynnelse skal være mellom 1 og 5 cm Krattdekning 0% Stråholmen delområde 5: den gamle bebyggelsen Delområdet ligger ikke i nasjonalparken og det er ikke egne bevaringsmål. Området har imidlertid enkelte gamle, grove trær som har biologiske verdier. Dette gjelder spesielt en gammel ask i parken /torget. Det anbefales at spesielt den gamle asken på torget bør søkes ivaretatt. Ved eventuelt behov for tiltak på denne bør den ikke felles, men heller søkes ivaretatt ved kronestabilisering som etterlikner tradisjonell lauving. Stråholmen delområde 6: moreneryggen Ivaretakelse av rike kantkratt på dagens nivå, dvs vedlikehold av nåværende tilstand ved forsiktig manuell rydding med uregelmessige mellomrom. Ett par hekkende hauksanger (felles bevaringsmål med delområdene 1 og 2) Stråholmen delområde 7: havstrender Funksjonsområder for fugl: antall rastende fugl i trekksesongene skal ikke avvike nevneverdig fra normaltall sammenliknet med trender i øvrige tilsvarende lokaliteter i regionen Forstyrrelse: funksjonsområdenes verdi for rastende fugl vår og høst skal ikke reduseres Hekkende fugl: 10 par makrellterne, 2 par rødstilk, 3 par sandlo, 2 par tjeld Nikkebrønsle: flere enn 20 blomstrende individer Rynkerose skal ikke forekomme Kvartærgeologiske forekomster skal ivaretas og være upåvirket av inngrep Stråholmen delområde 8: knauser med noe kystlyngheivegetasjon Det utarbeides ikke bevaringsmål forekomstene av kystlynghei er for små til å utgjøre egne forvaltningsenheter Stråholmen delområde 9: kalktørrenger Høyde på marksjiktet ved vekstsesongens begynnelse skal være mellom 1 og 5 cm Krattdekning 0, unntatt på Vestrestrand og ved Søndre hue som skal ha 1/16-1/8 (primært einer) Ikke forekomst av nitrofile arter (hundekjeks, brennesle, åkertistel, veitistel) Ikke forekomst av rynkerose

56 Holmer og fastland Xxxxx yyyyyy Sjø Xxxxx yyyyyy

57 Restaurering Vedlegg 5: Tiltaksplan Svart tekst: Fra gjeldende forvaltningsplaner Blå tekst: Innspill Tiltaksplan naturverdier på land og i sjø, kulturminner og landskap Jomfruland Rive varde og jevne ut groper på rullesteinstranda Restaurering av grus/steintak ved Saltstein Fjerne nyere steingjerder på rullesteinstranda som ikke har funksjon for husdyr Ansvar Prioritet Jomfruland delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage (76 daa) Manuell rydding av kratt, unge trær og fremmede arter i henhold til bevaringsmål. FM Ca. 30 daa, kr pr. daa Gjerde rundt areal for rekruttering av eik. Ca. 230 meter, 50 kr pr. meter FM 1 20 Jomfruland delområde 2 - hassellund (44 daa) Manuell rydding av unge trær og yngre hassel i henhold til bevaringsmål. FM Ca. 22 daa (halve feltet), kr. pr. daa. Jomfruland delområde 4 - eng (87 daa) Manuell rydding av kratt og fjerning av fremmede arter i henhold til bevaringsmål. FM Spesielt Saltstein og Øytangen. Ca. 15 daa, kr. pr daa. Gjerde inn areal på nordre del av Øytangen. Ca. 150 meter, 150 kr pr. meter. FM 2 25 Slått av engareal. Ca. 10 daa, kr pr. daa Jomfruland delområde 5 sanddyner (24 daa) Manuell rydding av kratt og fremmede arter i henhold til bevaringsmål. Ca. 5 daa, kr pr. daa. FM Slått. Ca. 5 daa, kr pr. daa. FM Jomfruland delområde 6 strandnære kratt (34 daa) Manuell rydding av kratt og fjerning av fremmede arter i henhold til bevaringsmål. Ca. 1 daa, kr. daa. Jomfruland delområde 7 Sandbakken FM 1 5 Fjerning av rynkerose over tre år FM Plan for økt rekruttering av strandtorn (gjelder også delområde 5) FM Jomfruland delområde 8 - Tårntjernområdet Skjøtselsplan der uttak av fremmede bartre inngår

58 Ve dli ke hol d Jomfruland delområde 9 - Skagerrakstrand Jomfruland delområde 10 Løkstad sør Jomfruland delområde 11 - Skadden Jevne ut kabelgrøft til Heggeneset Jevne ut mindre areal på rullesteinstranda øst for Heggeneset Stråholmen Nye sauegjerder naturreservatet. Ca. 650 meter. 100 (Fjerning av vegetasjon Vestrestrand Werenskiold-Løkåker. Ca. 12 daa) Nye sauegjerder. Ca meter Flytting av eksisterende gjerder 10 Nye grinder 15 Restaurering steingjerder Stråholmen delområde 1 - åpent beitelandskap Inngjerding av arealer som i dag ikke har gjerder (Vestrestrand, Rabben, reservatet) Manuell rydding av busker ved fjerning av alle busker/kratt i vestre teig, i østre teig eventuell fjerning av mindre enkeltbusker/smågrupper men ikke fjerning av gjenværende, større kratt. Første sesong (2011) tas kun rosearter ut (aktuelt i sørøst). Svensk asal: skyggetrær for sauene i vestre del bør på sikt skiftes ut med f eks morell. Øvrige trær fjernes. Stråholmen delområde 2 beitelandskap med spredte busker Inngjerding av arealer som ikke har gjerder Innføring av beite på nye arealer, med tilpasset beiteperiode Manuell rydding av berberis, gran og furu Stråholmen delområde 3 Østre Øya Utlegging av tilleggsfor i direkte tilknytning til ny driftsbygning Fjerning av rynkerose Holmer og fastland Jomfruland Beiting med storfe og vedlikehold av gjerder og grinder JL 1

59 Bestandskontroll grågås og kråke Vurdere tilskuddsordning for lokale beitedyr Jomfruland delområde 1 - åpen eikeskog/eikehage (76 daa) Manuell rydding av oppslag etter restaurering. Ca. 10 daa pr. år, kr. pr. daa FM Jomfruland delområde 2 - hassellund (44 daa) Manuell rydding av oppslag etter restaurering. Ca 22 daa, kr. pr. daa FM Jomfruland delområde 4 - eng (87 daa) Manuell rydding av oppslag etter restaurering. Ca. 20 daa, kr. pr. daa FM Jomfruland delområde 5 sanddyner (24 daa) Manuell rydding av oppslag etter restaurering. Ca. 5 daa, kr pr. daa. FM 1 5 Jomfruland delområde 6 strandnære kratt (34 daa) Manuell rydding av oppslag etter restaurering. Ca. 1 daa, kr. pr. daa FM Jomfruland delområde 7 Sandbakken Fliskutting og bortkjøring av hogstavfall istedenfor brenning FM Fjerning av trær og busker, fliskutting og bortkjøring FM Jomfruland delområde 8 - Tårntjernområdet Fjerning av oppslag etter hogst av fremmede bartre Jomfruland delområde 9 - Skagerrakstrand Strandrydding Jomfruland delområde 10 Løkstad sør Jomfruland område 11 - Skadden Bestandskontroll mink (før hekkesesongen) Strandrydding Stråholmen Slått. Ca. 8 daa, kr pr. daa Vedlikehold av vegetasjon (pussing med mer) Maskinelt utstyr til skjøtsel, bl.a. traktor Drift utstyr og gjerder Manuell strandrydding i naturreservatet Bestandskontroll mink Strandrydding

60 Vurdere tilskuddsordning for lokale beitedyr Stråholmen delområde 1 - åpent beitelandskap Eventuelt beitepussing av areal dominert av starr i vestre teig Vedlikeholdsrydding av tidligere ryddet areal Tidligere slåtteengarealer sør i den østre delen skjøttes som slåtteeng etter at restaureringsfasen med sommerbeite er avsluttet. Tidspunkt for slått tilpasses modning av høyet, men bør som hovedregel ikke skje før Stråholmen delområde 2 beitelandskap med spredte busker Vedlikehold av allerede ryddet krattvegetasjon Eventuelt justere krattdekning ved behov etter noen år. Berberis, svensk asal, gran, furu og rogn fjernes. Geitved spares primært, men helst også hagtorn og slåpetorn. Årlig slått på tidligere slåtteengareal helt i vest Stråholmen delområde 3 Østre Øya Eventuelt supplerende manuell rydding Stråholmen delområde 4 - slåttemarker Slått som hovedregel ikke før (tilpasset modning av høyet) Eventuell manuell rydding av alle trær og busker Stråholmen delområde 6 - moreneryggen Kantkrattene skjøttes moderat rundt hyttetomtene, omtrent på dagens nivå Stråholmen delområde 7 - havstrender Fjerne rynkerose Stråholmen delområde 8 - kalktørrenger Inngjerding og beite. Den sørligste teigen: trolig ikke behov for beite hvert år. Rydding av kratt for å oppnå ønsket krattandel Nitrofile arter: eventuell inngjerding av areal på Nordpåbakken med flyttbart gjerde for beite med høy intensitet over kortere perioder, primært i plantenes vekstperiode Fjerning av rynkerose Holmer og fastland Bestandskontroll mink Bestandskontroll grågås og kråke Sjø

61 Sum Oppfordre til uttak av stillehavsøsters, blant annet ved Stangnes Kartlegging av eldre skipsvrak Beløp i kroner JL = Jomfruland Landbrukslag FM = Forvaltningsmyndigheten Tiltaksplan - informasjon og tilrettelegging for friluftsliv Tiltak Ansvar Prioritet Hele nasjonalparken Plan for tilrettelegging for friluftsliv Utredning av behov for toaletter utenom Jomfruland og Stråholmen Trykt informasjonsmateriell med kart Plakat- og TV-informasjon på fergene Informasjonspunkter Ellingsvik, Stangnes, Portør, Skratta, Aasvik, Tårnbrygga og Øytangen Plan for tilrettelagte bål- og grillplasser Gjennomføring av plan for bål og grill Jomfruland Vedlikehold av stinett SNO Tømming og vedlikehold av toaletter, fjerning av søppel. Vedlikehold av benker og lignende. SGT Nye skilt om trusler mot naturverdier. Vurdere behov for flere informasjonspunkter. FM 1 20 Etablere ny bål/grillplass og fjerne gammel ved Saltstein FM 1 20 Kanalisere ferdsel ved Saltstein FM 1 10 Skilting ved Kråka SNO 3 5 Informasjon Sandbakken FM 20 Informasjon Skadden 25 Skilt for kanalisering Skadden 5 Vedlikehold og utbedring stier Skadden 8 Oppgradering toalett Tårnbrygga Stiplan for nasjonalparkområdet og tilliggende områder Gjennomføring av skiltplan i nasjonalparken med gjennomgående profil Oppgradering av stier i Tårntjernområdet og ned til Tangplassen til god rullestolstandard Legge ny sti på yttersiden på eiendommene til Godfjell, Gisholt og Hovedgården? Legge om sti på innsiden sør for Løkstad. Lenger ut mot stranda for å redusere slitasje på beite

62 Skilting og informasjon med PCS symboler og blindeskrift på utsiden av servicebygg, i eikeskogen og på Øytangen Informasjonsskilt nord for Heggeneset om ferdselsforbud deler av året i sone B på Skadden Stråholmen Informasjon ved Sørstrand om sone B sjøfugl og havstrender, eventuelt ferdselsregistreringer Informasjonspunkt Offentlig toalett? Skilting etter mønster fra Jomfruland? Holmer og fastland Sum Beløp i kroner FM = Forvaltningsmyndigheten SNO = Statens Naturoppsyn SGT = Skjærgårdstjenesten Tiltaksplan - overvåking og innhenting av ny kunnskap Jomfruland Ansvar Prioritet Kartlegge fremmede arter, vurdere trusler og tiltak. To dager pluss rapport FM 2 20 Kartlegge og overvåke motorferdsel inn og ut av Øytangenområdet SNO Overvåking av slitasje. En pluss rapport. SNO Jomfruland område 3 rik edellauvskog (155 daa) Overvåke slitasje fra beitedyr. En halv feltdag og rapport. SNO Overvåke forekomst av gran. En halv feltdag og rapport SNO 1 5 Jomfruland område 4 - eng (87 daa) Kartlegging og overvåking av rødlistearter. En feltdag og rapport FM 2 10 Overvåking av gjengroing og slitasje. To feltdager og rapport. SNO Jomfruland område 5 sanddyner (24 daa) Kartlegging og overvåking av åpen sandmark og rødlistearter FM Overvåking av gjengroing og slitasje SNO Jomfruland område 6 strandnære kratt (34 daa) Kartlegging og overvåking av fuglearter og vegetasjonstyper. En feltdag og rapport. FM Overvåking av gjengroing og slitasje. En halv feltdag og rapport. FM

63 Jomfruland område 7 - Sandbakken Overvåke strandtorn og rynkerose Ruteanalyse av vegetasjon etter nærmere metodikk (avventes) 20 Ny kartlegging av insekter og edderkopper 20 Stråholmen Overvåkning av bevaringsmål, inkludert effekter av skjøtsel 50 Undersøkelse av arter i brakkvannsdammer på Sørstrand Overvåke langsiktig utvikling i påvirkning av olje fra Full City? Holmer og fastland Sjø Sum Beløp i kroner FM = Forvaltningsmyndigheten SNO = Statens Naturoppsyn SGT = Skjærgårdstjenesten

64 Vedlegg 6: Kart over traseer for motorferdsel til hytter og ved drift og vedlikehold av ledningsnett Vedlegg 7: Opptaksplasser og traseer for transport av tang/tare og stein/grus på Jomfruland og Stråholmen

65 Vedlegg 8: Oversikt over bygninger 29/55,80 Soltun ved Østre Saltstein på Jomfruland Antall bygninger: 5 Bebygd areal: Hovedhytte: Anneks: Uthus/anneks: 113 kvm 75 kvm 18 kvm 14 kvm Vedskjul: 3 kvm Utedo: 3 kvm Merknad: Overbygg mellom hovedhytte og anneks ikke medregnet i BYA 29/155 Solkroken mellom Hovedvegen og Østre Saltstein på Jomfruland Antall bygninger: 1 Bebygd areal: 90 kvm Hovedhytte: 90 kvm Merknad: Terrasse på 18 kvm inkludert i BYA 29/52 Haslemo ved Hovedvegen på Jømfruland Antall bygninger: 3 Bebygd areal: 144 kvm Hovedhytte: 66 kvm Anneks: 44 kvm Anneks: 34 kvm Merknad: Overbygg mellom hovedhytte og anneks og platting hovedhytte ikke medregnet i BYA.

66 29/293 Erkbo ved Øytangen på Jomfruland Antall bygninger: 2 Bebygd areal: 82 kvm Hovedhytte: 74 kvm Uthus: Merknad: 8 kvm 29/294 Øitangen på Jomfruland Antall bygninger: 1 Bebygd areal: 83 kvm Hovedhytte: 83 kvm Merknad: En platting. Ikke medregnet i BYA 29/5 Øitangen gård på Jomfruland Antall bygninger: 10 Bebygd areal: 633 kvm Hovedhus: 139 kvm Anneks: 90 kvm Uthus: 34 kvm Låve: 161 kvm Garasje: 53 kvm Fugleforeningshytte: 47 kvm Uthus ved --- : kvm Brønnhus : 15 kvm Sjøbu: 76 kvm Uteo ved fugletårn: 6 kvm Merknad: Kai og låvebru ikke medregnet i BYA

67 30/164 Heggeneset på Jomfruland Antall bygninger: Bebygd areal: Hovedhus: x xxx kvm xxx kvm Uthus: Uthus: Merknad: xxxx kvm xx kvm 30/164 Gjesskjæra Antall bygninger: 1 Bebygd areal: xxx kvm Hovedhytte: xxx kvm Merknad: Frittliggende platting og to brygger 30/101 Rauanholmane, Vestre Rauane Antall bygninger: 2 Bebygd areal: xxx kvm Hytte: xxx kvm Uthus: Merknad: En brygge xx kvm

68 7/161 Gretestua, Styrmannsholmen Antall bygninger: Bebygd areal: Hytte: xxx kvm xxx kvm XXXX: Uthus: Merknad: xxxx kvm xx kvm 7/163 Robertstua, Styrmannsholmen Antall bygninger: Bebygd areal: Hytte: xxx kvm xxx kvm XXXX: Uthus: Merknad: xxxx kvm xx kvm 6/23 Stangnes Antall bygninger: 3 Bebygd areal: xxx kvm Hovedhus: xxx kvm Uthus: xxxx kvm Uthus: xx kvm Merknad:

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse

Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Sak 2013/6: Oppstartmelding, kunngjøring og utsendelse Selv om det har vært en god del aktiviteter i innledende fase, og nasjonalparkinitiativet er relativt godt kjent, er ikke verneprosessen formelt igangsatt

Detaljer

Velkommen inn i naturen

Velkommen inn i naturen Velkommen inn i naturen Jomfruland nasjonalpark Verneverdier Jomfruland nasjonalpark er på 117 000 mål og omfatter produktive sjøområder, rikt naturmangfold og vakre landskap. Parken er 27 kilometer lang

Detaljer

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1

Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Sak 2013/25: Oppfølging av uttalelser til oppstartmeldingen del 1 Uttalelsene til oppstartmeldingen vil bli vurdert for videre oppfølging. Opplysninger, synspunkter eller forslag vil bli kommentert og

Detaljer

Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner

Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Sak 2013/19: Behov for videre kartlegging, analyser, konsekvensvurderinger og tiltaksplaner Dette er en første tilnærming til behov for videre arbeid med kartlegging, analyser, utredninger og tiltaksplaner

Detaljer

Forvaltningsplan. Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområde

Forvaltningsplan. Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområde Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Stråholmen landskapsvernområde 21. februar 2018 1 Innhold Forord 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for nasjonalparken 1.2 Prosess med forvaltningsplanen 1.3 Områdevern

Detaljer

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger

Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Sak 2013/17: Kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger Det er utarbeidet et foreløpig notat som er en tilnærming til videre kartlegging, analyser og konsekvensvurderinger for Jomfruland nasjonalpark

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark. Høringsforslag juni 2018

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark. Høringsforslag juni 2018 Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Høringsforslag juni 2018 År/year: 2018 136 Antall sider/number of pages: Utgiver/publisher: Styret for Jomfruland nasjonalpark. Board of Jomfruland national park.

Detaljer

Innhold. 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg. 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv. 7.

Innhold. 9. Oppsyn 10. Litteratur 11. Vedlegg. 6. Bruk gjennom tidene 6.1 Bosetting 6.2 Fiske 6.3 Landbruk 6.4 Hytter 6.5 Reiseliv. 7. 1 Innhold 1. Forord 2. Sammendrag 3. Innledning 4. Bakgrunn og prosess 5. Verneverdier 5.1 Naturgrunnlaget 5.2 Verneverdier 5.2.1 Naturverdier i sjø 5.2.1.1 Naturtyper på sjøbunnen 5.2.1.2 Arter på sjøbunnen

Detaljer

Nasjonalparkstyret. Møtedato: Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning:

Nasjonalparkstyret. Møtedato: Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: Nasjonalparkstyret Møtedato: 06.04.2017 Saksnummer: 2017/ Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksutredning: 28.03.2017 Sak 2017/6: Søknad om tillatelse til tiltak ved brygge, 29/5 Øytangen på Jomfruland

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark 2019

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark 2019 Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark 2019 År/year: 2019 135 Antall sider/number of pages: Utgiver/publisher: Styret for Jomfruland nasjonalpark. Board of Jomfruland national park. Tittel/title: Forvaltningsplan

Detaljer

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt

Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Sak 2015/6: Områder der det kan settes opp telt Etter lov om friluftsliv kan det settes opp telt i utmark i en avstand på minst 150 meter fra bebodd bolig/hytte. Fulldyrka og overflatedyrka areal, samt

Detaljer

Utredning om naturverdier på land

Utredning om naturverdier på land Utredning om naturverdier på land Topos arkitektur og design AS har levert en svært fyldig og oversiktlig rapport over naturverdier i nasjonalparkområdet. Rapporten beskriver i hovedtrekk mange av de mest

Detaljer

Sak 2013/5: Prosjektplan

Sak 2013/5: Prosjektplan Sak 2013/5: Prosjektplan 2013-2016 Styringsgruppa sluttet seg til forslag prosjektplan 2013-2016 i møte 19.04.2013. Møtet kom så pass kort tid etter oppstartmøtet i februar, at vi ikke hadde kapasitet

Detaljer

Referat fra møte 20. juni 2013

Referat fra møte 20. juni 2013 Referat fra møte 20. juni 2013 Prosjektgruppa hadde møte kl. 12.00 15.00 på Tangen i Kragerø. Følgende møtte: Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Arne Olav Løkstad, Jomfruland Landbrukslag

Detaljer

Innhold. 6. Oppsyn 7. Litteratur 8. Vedlegg

Innhold. 6. Oppsyn 7. Litteratur 8. Vedlegg August 2015 1 Innhold Forord 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for nasjonalparken 1.2 Områdevern og verneformer 1.3 Beskrivelse og kart 1.4 Verneformål 1.5 Verneforskriftene 1.6 Om forvaltningsplanen 1.7 Forvaltningsmål

Detaljer

Referat fra møte 20. september 2013

Referat fra møte 20. september 2013 Referat fra møte 20. september 2013 Prosjektgruppa hadde møte kl. 12.00 15.00 på Tangen i Kragerø. Følgende møtte: Viggo Nicolaysen, Utvalgte kulturlandskap Jomfruland Torstein Kiil, Utvalgte kulturlandskap

Detaljer

Krafttak for kysttorsken

Krafttak for kysttorsken Sukkertare trives i friskt, rent og kjølig sjøvann - med gode lysforhold. Foto: Erling Svensen Et unikt samarbeid i Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker Torsk består av flere bestander, med ulike tilpasninger

Detaljer

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune

Søknad om tillatelse for bruk av drone ifm filmopptak under arrangementet Hove Max Raet Nasjonalpark - Arendal kommune Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Batfish Saksbehandler

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Svar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark

Svar på søknad om å rydde stier i Randviga - Grimstad kommune- Raet nasjonalpark Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Geir Andersen

Detaljer

Forespørsel om levering av tjeneste bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark

Forespørsel om levering av tjeneste bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Fylkesmannen i Telemark Forespørsel om levering av tjeneste bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark Tittel: Bruksanalyse i forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark; Beskrivelse av bruksformer

Detaljer

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding

2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding 2015/18: Forslag til Fylkesmannens tilråding Kragerø kommunestyre sluttet seg i møte 16. april 2015 enstemmig til at forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder kunne

Detaljer

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt

Tillatelse til motorferdsel i Jomfruland nasjonalpark, gitt Nasjonalparkstyret Møtedato: 15.06.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 28.05.2018 Sak 2018/20: Vedtak etter delegert myndighet. Gjelder vedtak om ferdsel og motorferdsel

Detaljer

Sak 2018/29: Kysttorsk - høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen

Sak 2018/29: Kysttorsk - høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen Nasjonalparkstyret Møtedato: Pr. e-post 16.08 06.09.18 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 16.08.2018 Sak 2018/29: Kysttorsk - høring av forslag om beskyttelse av gyteområder

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Jomfruland nasjonalpark - oppstartmelding

Jomfruland nasjonalpark - oppstartmelding Vi ønsker din mening! Nå starter arbeidet med å etablere Jomfruland nasjonalpark i ytre kystområde i Kragerø kommune. Oppdraget er gitt av Miljøverndepartementet, og målet er å levere verneforslag i første

Detaljer

Referat fra møte 13. mai 2013

Referat fra møte 13. mai 2013 Referat fra møte 13. mai 2013 Referansegruppa hadde møte kl. 18.00-21.00 på Kragerø Rådhus. Følgende møtte: Norman Hagen Viggo Nicolaysen Arne Olav Løkstad Trinne Gulliksen Torstein Kiil Ruth Ellegård

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark

Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark - med skjøtselsplaner for sone A: Kulturlandskap og Sandbakken på Jomfruland i sone C: Andre egenartede områder med spesielt stor naturverdi i området. Svart tekst:

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier RAPPORT L.NR. 6636-2014 Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER

VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER Arkivsak-dok. 13/01154-75 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2019 Hovedutvalg for samfunn 2015-2019 Formannskapet 2015-2019 Kommunestyret 2015-2019 Møtedato

Detaljer

Vi ønsker å lage verdens fineste nasjonalpark og vi vil høre din mening om planene for Raet nasjonalpark

Vi ønsker å lage verdens fineste nasjonalpark og vi vil høre din mening om planene for Raet nasjonalpark RAET NASJONALPARK Melding om oppstart av plan- og utredningsarbeid juli 2013 Valøyene Gjervoldsøy Hasseltangen Hisøy Tromøy Hoveodden Merdø Tromlingene Botne Flosta Grunnlinja Borøy Tverrdalsøy Sandøya

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Melding om oppstart av utredningsarbeid

Melding om oppstart av utredningsarbeid Jomfruland NASJONALPARK Melding om oppstart av utredningsarbeid Ørvik Landsverk Årø Tåtøy Haslum Støle Hullvann Tonstøl Brødløs Jomfrulandsrenna Åsvik- Jomfruland brygga Lovisenberg Stølefjorden Skotmyr

Detaljer

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter

Saksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,

Detaljer

Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland nasjonalpark

Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland nasjonalpark Nasjonalparkstyret Forespørsel om levering av tjeneste forslag til skjøtselsplaner for fire delområder i Jomfruland nasjonalpark Tittel: Skjøtselsplaner for Vestre Saltstein/Tangbukta og Tårnskogen, Jomfruland

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Melding om oppstart av utredningsarbeid

Melding om oppstart av utredningsarbeid Fylkesmannen i Telemark Jomfruland NASJONALPARK Melding om oppstart av utredningsarbeid Ørvik Landsverk Årø Tåtøy Haslum Støle Hullvann Tonstøl Brødløs Jomfrulandsrenna Åsvik- Jomfruland brygga Lovisenberg

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

Oppstart marin verneplan

Oppstart marin verneplan Foto: Grethe Lindseth Oppstart marin verneplan Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden 2017 Foto: Grethe Lindseth Informasjonsmøte 20.september 2017 Historikk og bakgrunn Marin verneplan Verneverdier i Kråkvågsvaet/Grandefjæra/Bjugnfjorden

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Epostmøte Dato: 12.-15.06.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen Nasjonalparkstyret Styresak 2018-16 Saksframlegg Arkivkode: 2015/8293 Saksbehandler: Monika Olsen Dato saksframlegg: 04.09.2018 Møtedato: per e-post 04.09-10.09.18 Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark. Dato:

Fylkesmannen i Telemark. Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark. Dato: Fylkesmannen i Telemark Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark Dato: 2015-02-11 Begrenset konsekvensutredning Jomfruland nasjonalpark 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkesmannen i

Detaljer

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Miljøvernavdelingen Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12 Catrine Curle, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Hva er nytt? Du har gjort mange av vurderingene tidligere

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter Saksbehandlingsrutiner Jannike Wika Verneområdeforvalter Hvilke verneområder inngår i forvaltningsområdet? Naturreservat: - Lånan - Skjærvær - Kjellerhaugvatnet - Holandsosen - Eidemsliene Fuglefredningsområde:

Detaljer

Protokoll fra styremøte 13. oktober 2017

Protokoll fra styremøte 13. oktober 2017 Nasjonalparkstyret Saksnummer Ephorte: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato: 17.10.2017 Protokoll fra styremøte 13. oktober 2017 Saker: 2017/40 2017/47 Møtested: Rådhuset i Kragerø Dato: 13.10.2017 Kl:

Detaljer

Forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen høring fra Fiskeridirektoratet

Forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen høring fra Fiskeridirektoratet Saksnr.: 2015/17309 Løpenr.: 101342/2018 Klassering: K60 Saksbehandler: Atle Haga Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen 12.09.2018 Fylkestinget 20.09.2018 Forslag

Detaljer

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III

Detaljer

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om

Detaljer

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen

Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget

Detaljer

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe.

Kart 1: Kartet viser hvor det søkes om å bruke drone til å filme fangstanlegg på Vålåsjøhøe. Postadresse Postboks 987 2604 Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen 33 2661 Hjerkinn Kontakt Sentralbord +47 61 26 60 00 Saksbehandler +47 61 26 62 08 fminpost@fylkesmannen.no

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Postadresse Fylkesmannen i Trøndelag Postboks Steinkjer

Postadresse Fylkesmannen i Trøndelag Postboks Steinkjer Postadresse Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Besøksadresse 705 Senteret Kløftvegen 1 Ås i Tydal Kontakt Sentralbord: +47 74 16 80 00 Direkte: +47 40 61 70 01 E-epost: fmtlmsb@fylkesmannen.no

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Svar på søknad om tillatelse til skjøtselstiltak på Hove- Arendal Kommune - Raet nasjonalpark

Svar på søknad om tillatelse til skjøtselstiltak på Hove- Arendal Kommune - Raet nasjonalpark Postadresse Postbosk 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Arendal Ragnvald Blakstadsvei 1 4638 Arendal Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 37 01 78 45 fmavpost@fylkesmannen.no Hoves Venner

Detaljer

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...

Detaljer

VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER

VERN AV JOMFRULAND NASJONALPARK OG ØSTRE- OG VESTRE STRÅHOLMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDER Arkivsak-dok. 13/01154-75 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.11.15 2015-2019 Hovedutvalg for samfunn 2015-2019 26.11.15 Rådet for mennesker med

Detaljer

Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu

Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien Bardu Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Postboks 137 9365 Bardu Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 91 32 86 14 fmtrakb@fylkesmannen.no Hugo Walle Lyngveien

Detaljer

Stillehavsøsters. Kompetansesamling

Stillehavsøsters. Kompetansesamling Stillehavsøsters Kompetansesamling 15.11.17 Stillehavsøsters Flatøsters Stillehavsøsters Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november 2017 2 Stillehavsøsters Crassostrea gigas Gyter ved temperaturer

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Tilskudd forprosjekt Raet nasjonalparksenter

Tilskudd forprosjekt Raet nasjonalparksenter Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/10555-1 Saksbehandler Gunnar Eilif Knudsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 19.12.2017 Tilskudd forprosjekt Raet nasjonalparksenter 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer

Detaljer

Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark

Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Forskrift om vern av Jomfruland nasjonalpark, Kragerø kommune, Telemark Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)

Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Oppdrett: Eventuell forurensing fra oppdrettsvirksomhet kan være en utfordring og vil kunne

Detaljer

Søknad om ny endring av plassering av fellesflytebrygge i Lonkanfjorden - Møysalen nasjonalparksenter AS

Søknad om ny endring av plassering av fellesflytebrygge i Lonkanfjorden - Møysalen nasjonalparksenter AS Postadresse c/o Fylkesmannen i Nordland Postboks 1405 8002 Bodø Besøksadresse Møysalen nasjonalparksenter 8414 Hennes Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75 54 79 83 fmnopost@fylkesmannen.no

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune

Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune Melding om oppstart: Forvaltningsplan for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat - Røst kommune Vernetidspunkt og verneformål Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune

Detaljer

Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder

Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder Workshop Gardermoen 17.10.2013 Ronny Meyer Eksempel: Færder nasjonalpark Etablert august 2013 Nøtterøy og Tjøme kommuner i Vestfold 340

Detaljer

Saksliste Mail-møte. Saker

Saksliste Mail-møte. Saker Midtre Nordland nasjonalparkstyre Saksliste Mail-møte Utvalg: Arbeidsutvalget E-post oversendt: 10.januar 2012 Saker Sak nr Tittel Arkiv nr 05/2012 Sjunkhatten nasjonalpark søknad om dispensasjon til bruk

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30

Møteinnkalling. Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 11:30 Møteinnkalling Utvalg: Reisa nasjonalparkstyre Møtested: Kågtind, Haltibygget Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 48117248. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Velkommen inn Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (441,4) Stråsjøen Prestøyan naturreservat ( Sylan landskapsvernområde

Detaljer

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat.

Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Havforskningsinstituttet Kjell Tormod Nilssen Postmottak@hi.no Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre

Detaljer

Kystsoneforvaltning for fremtiden

Kystsoneforvaltning for fremtiden Kystsoneforvaltning for fremtiden 4. april 2011 Thomas C. Kiland-Langeland rådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen Disposisjon 1. Kystsoneforvaltning basert på kunnskap Fylkesmann og Fiskeridirektorat

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Møysalen nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Utvalg: Møysalen nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møysalen nasjonalparkstyre Møtested: E-postmøte Dato: 28.05.2018 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på fmnobgr@fylkesmannen.no. Vararepresentanter får innkallinga

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no BUL- Bodø v/ Morten Nilsen Postboks 175 8001 BODØ

Detaljer