ÅRSPLAN Læringsverkstedet Søndagsbakken

Transkript

1 ÅRSPLAN Læringsverkstedet Søndagsbakken 1

2 Innhold Vår visjon 3 Innledning 3 Læringsverkstedet Søndagsbakken 3 Hovedsatsingsområde 4 Planleggingsdager 5 Arrangement 5 Foreldresamarbeid 5 Samarbeid med andre instanser 5 Verdigrunnlag, danning, omsorg, lek og læring 6 Barns medvirkning 7 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn 7 Overgang fra barnehage til skole 8 5 års klubb/førskolegruppa 8 Fagområdene 9 Språk 10 Natur 15 Hjerteprogrammet 18 Matematikk 20 Kreativitet 24 Tema og prosjektarbeid 27 Dokumentasjon og vurdering 27 Vi som jobber i barnehagen 28 2

3 Vår visjon VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE Læringsverkstedets barnehager skal få verdens viktigste verdier til å vokse. "Vi" betyr at vi gjør det sammen. "Verdens viktigste verdier" er barna våre, som skal forme fremtiden. Siden vi jobber med barn, er vi ekstremt opptatt av at de vokser, i kunnskap og mestring, i trygghet og empati. Og for at de skal oppleve dette, må vi som medarbeidere og fellesskap gjøre det samme. Å få verdens viktigste verdier til å vokse er en oppgave å bruke livet på. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for å utarbeide årsplanen i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. 3 Læringsverkstedet er en nasjonal kjede med barnehager i hele Norge. Vi jobber med de viktigeste verdier som finnes, nemlig barn. Vårt mål er å få disse verdiene til å vokse i kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vi vet at en god barnehage drives lokalt, og at de samlede ressursene gjør oss til en sterk nasjonal aktør. Vi tror på en delekultur. Det betyr at gode ideer fra én barnehage deles med andre barnehager. Gode opplevelser og erfaringer gjennomført i barnehager på Vestlandet deles med barnehager på Østlandet. Det som er bra, blir dokumentert og gjort tilgjengelig for alle på Intranett. Vi har barnehager over hele Norge, så det blir stadig flere gode ting å dele. Læringsverkstedet er skapt og eid av pedagoger. Vi vil få verdens viktigste verdier til å vokse - først og fremst barna, men også foreldre/foresatte og personalet vårt. Alt vi gjør, gjør vi med til vår hjemmeside og til virksomhetsplanen som du/dere får utdelt ved oppstart i barnehagen Læringsverkstedet Søndagsbakken Søndagsbakken ble kjøpt og overtatt av Læringsverkstedet i august Vi fortsetter med vårt særpreg, og har utvidet formålsparagraf. Vi er opptatt av å videreføre de verdier som følger med det å ha utvidet formålsparagraf. I en barnehagehverdag kommer dette til syne gjennom daglig bønn i samlingsstund, bordvers før mat, bibelsamling en gang pr måned o.l. Vi har tilbud til barn i alderen 0 til 6 år og har åpningstid fra 7:00 til alle hverdager.

4 Hovedsatsningsområde 2015/16 Barnehagen deltar i kommunens satsing på «Inkluderende læringsmiljø». Dette er en storsatsing der alle kommuner i Vest Agder deltar, både skoler, barnehager og PPT. Satsingen skal gå over 3 år, og i Læringsverkstedet Søndagsbakken er dette vårt hovedsatsingsområde for dette barnehageåret, og slik ønsker vi å jobbe med satsingen hos oss: Foreldre: Overordnet mål Resultatmål Effektmål Delmål barnehage Foreldre opplever at barnet deres er en del av fellesskapet, uavhengig av ulikheter og utfordringer Foreldre ser at barna har venner, er trygge, opplever tilhørighet og blir sett Foreldre føler at det er trygt å ta opp ting med personalet, og opplever et godt samarbeid Personalet er bevisst på å skape muligheter for utvikling gjennom lek 4 Barn: Overordnet mål Resultatmål Effektmål Delmål barnehage Barna skal ha like muligheter og oppleve at alle er like verdifulle Barna opplever at de er trygge og har tilhørighet til bhg. Dette er med på å fremme utvikling og læring. Barnet opplever å føle egenverdi Barna opplever mestring Vi møter det enkelte barn med raushet og positiv feedback hver dag, slik at barna føler seg verdifulle og sett. Vi er autoritative voksne. Personal: Overordnet mål Resultatmål Effektmål Delmål barnehage Vi voksne har en positiv holdning til hverandre, vi viser hverandre respekt Vi vil hverandre vel! Alle møtes med interesse og åpenhet, det får den enkelte til å føle seg sett. Vi skaper et godt arbeidsmiljø Vi er voksne som er trygge på oss selv, i de valgene vi tar hver eneste dag. Vi møter støtte hos våre kollegaer Planleggingsdager Barnehageåret 2015/2016 har vi følgende planleggingsdager: 11. september 16. oktober 4. januar 29. mars 6. mai Barnehagen er stengt for barna disse dagene. På planleggingsdager jobber personalet med pedagogiske planer, dokumentasjon, evalueringer, faglig påfyll/kurs, HMS, organisering og tilrettelegging for videre pedagogisk arbeid

5 Arrangementer Dato Hva August Foreldremøte i barnehagen Oktober Høstfest; foreldre inviteres til middag her hos oss November Denne måneden har teddybjørnen bursdag, og vi feirer med Bamsefest Desember Luciafrokost for foreldre, nissefest for barna Februar Karneval/fastelavn April Påskefrokost der foreldre inviteres Juni Sommeravslutning Foreldresamarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lov om barnehager med rammeplanen understreker at barnehagen skal legge til rette for foreldres medvirkning. Det må avklares tidlig og være tydelig hvor langt barnehagens engasjement og ansvar rekker og hvilke gjensidige forventninger det er mellom barnehage og foreldre. Gjennom årlige brukerundersøkelser, samtaler og foreldremøter skal foreldre sette sitt preg på barnehagen. Foreldre skal føle at de blir hørt og tatt på alvor i saker som angår barna deres. Kommunikasjon, informasjon og felles forståelse er viktig for et godt samarbeid. Vårt løfte til foreldre og foresatte er : «Vårt mål er å skape en sosial læringsarena som setter gode spor» For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. 5 Foreldreråd og samarbeidsutvalg: Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget (SU) består av en eierrepresentant, to foreldrerepresentanter og to ansattrepresentanter. Disse velges på foreldremøte i august/september. Foreldremøter: Vi har som regel foreldremøter 2 ganger pr år. Et i forbindelse med oppstart, og et på våren. Foreldresamtaler: Vi har foreldresamtaler 2 ganger i året. Skolestarterne har foreldresamtale i april, i forbindelse med skolestart. Dersom dere ønsker flere samtaler enn dette, gi beskjed til personalet. Samarbeid med andre instanser Grunnskolen: Barnehagen skal, i samarbeid med skole, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. klasse og eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnevernstjenesten: Alle ansatte i barnehagen har opplysningsplikt til barnevernstjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Barnevernstjenesten blir også brukt til veiledning. Vi har felles mål i forhold til barnet, om hverandres kunnskap, både i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidsform. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT): Er en av de faglige instansene som kan gi sakkyndig vurdering av om et barn med nedsatt funksjonsevne skal ha fortrinnsrett ved opptak i barnehage. Gir også råd og veiledning til barnehagen ved behov. Utdanningsinstitusjoner: Barnehageeier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter ved barnehagelærerutdanningen. Barnehagen samarbeider også

6 med videregående skoler som utdanner fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Pr i dag har vi ikke studenter fra UiA, men vi tar i mot studenter fra videregående. Verdigrunnlag, danning, omsorg, lek og læring Verdigrunnlag: Et av barnehagens sentrale arbeidsområder er å formidle grunnleggende verdier og holdninger. Rammeplanen påpeker at det i et globalt perspektiv er viktig at barn utvikler nestekjærlighet og solidariske holdninger. Barnehagen er med på å danne grunnlag for livslang læring og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Vi ønsker også, i tråd med vår utvidede formålsparagraf, å formidle kristne grunnverdier til barna. LV sine verdier er: «Leken og ambisiøs» - Vi byr på oss selv og har det moro. Samtidig har vi klare mål og kraft til å nå dem. Raus og tydelig : Vi har takhøyde og frihet. Samtidig tror vi på rammer og retningslinjer som gjør det trygt å være raus. 6 Danning: Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling Et av målene for danning er at barna skall bli tryggere på seg selv og sin egen kulturelle identitet. I denne dannelsesprosessen er barna avhengig av støtte fra de voksne til å ta selvstendige valg og få hjelp til å ta konsekvenser av egne handlinger. Læringsverkstedets barnehager skal ha trygge, varme og faglig sterke voksne som møter barna med forståelse og respekt. Omsorg: Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagehverdagen. Spesielt barnets første tid i barnehagen skal preges av ekstra tett og nær voksenkontakt. Barn trenger å knytte seg til en eller flere voksne for å etablere en trygghet i tilværelsen. Omsorg har en egen verdi og er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet. Barna i våre barnehager skal møte lyttende og engasjerte voksne som har evne til å vise nærhet og innlevelse. Vi skal jobbe for at alle våre barn skal føle seg omsorgsfullt ivaretatt hele tiden de er i barnehagen. Vi har et løfte til barna «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av seg selv. Lek Leken har en unik egenverdi og er en viktig del av barnekulturen. Leken er selve grunnstammen i alle aktiviteter i barnehagen og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. En av våre målsetninger er å skape rom for variert lek og ulike aktiviteter i løpet av barnehagehverdagen. Dette gjør vi ved å veksle mellom frilek, lekegrupper, organisert lek og lek hvor de voksne kan være med på barnas premisser. Vi ønsker å skape arenaer der lek og læring er gøy. Gjennom lek får barna trent sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Det er en målsetting å legge til rette for at leken kan bli en arena for sosial læring for alle barn.

7 Læring: Læring skal foregå i det daglige samspillet i barnehagen og er knyttet tett sammen med omsorg, lek og danning. I barnehagen skal barna få støtte til å utvikle nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læringen vil derfor være preget av kvaliteten på samspillet mellom barn og voksne. I barnehagen er læring knyttet til både formelle og uformelle læringssituasjoner, og fagområdene må knyttes til slike situasjoner gjennom hele dagen. Vi legger til rette for at barna skal få utfordringer på sitt nivå, og oppleve gleden ved å mestre. Læringsverkstedet legger vekt på at barna skal få brukt hele seg. Vårt motto er: La ikke barna bli passive mottakere, men aktive deltakere. Barn tilegner seg læring ved å bruke varierte sanseopplevelser, og ulike barn fenges av ulike innfallsvinkler. Det er viktig at barnet får opplevelser i konkrete situasjoner og at de får bruke så mange sanser som mulig. Vi ønsker at barnehagene våre skal være læringsarenaer som setter gode spor. 7 Barns medvirkning Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN`s barnekonvensjon og i Lov om barnehager ( 3). Barn har en rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Medvirkning rommer mer enn medbestemmelse, og barna skal få erfare at deres stemme blir tatt på alvor og ha virkning i fellesskapet. Hjerteprogrammet i Læringsverkstedet ivaretar barns rett til medvirkning i barnehagen. Hjerteprogrammet skal gjennomsyre alt vi gjør i barnehagen og skal leves av de voksne. Hvert enkelt barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått av anerkjennende, tydelige og ansvarsfulle voksne. Når vi tar barnas uttrykk på alvor og er i aktiv dialog med barna, håper vi barna opplever innflytelse. Gjennom barnesamtaler og intervjuer skal barna få være med å planlegge og evaluere hverdagen i barnehagen. Hos oss i Søndagsbakken ønsker vi at barna skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Dette handler om at barna blir spurt, de blir lyttet til, og de blir akseptert som kompetente. Vi har fokus på å la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de har behov for, og vi øver oss stadig på å si ja, inntil vi vet og kan forklare barna hvorfor vi sier nei. Vi er tilstedeværende og autoritative voksen som setter grenser, men som samtidig lytter, støtter og er bevisste hvordan vi fremstår som rollemodeller. Vi skal ikke «fylle på med kunnskap», men tilrettelegge for læring, inkludering og fellesskap. Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn I lov om barnehager står det at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Det enkelte barnet er unikt og har krav på å bli møtt med respekt for sin person og bakgrunn. Flere av barna har minoritetsbakgrunn. Barn med dobbel kulturidentitet skal oppleve anerkjennelse og respekt. Minoritetsbarna og deres familier blir en viktig ressurs i arbeidet med å fremme likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse.

8 Ved å jobbe med Hjerteprogrammet, vil vi at alle barna hos oss skal oppleve at de er verdifulle. Ingen andre er nettopp som deg! Vi har fokus på at vi skal kunne gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut i fra egne forutsetninger, og vi ønsker at hvert barn skal bli sett, hørt og bekreftet hver eneste dag! Dette er med på å skape tilhørighet, trygghet og vennskap. Se våre mål i forbindelse med Inkluderende læringsmiljø som er beskrevet under barnehagens hovedsatsingsområde. 8 Overgang barnehage - skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan, (Rammeplan for barnehagen.) Rammeplanen påpeker barnehagens ansvar for å legge til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen følger «System og rutiner for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole», som er et hefte med felles standard for hvordan barn i Vennesla kommune sikres best mulig sammenheng og overgang mellom barnehage og skole. Vi skal: Sikre barna en god overgang fra barnehage til skole. Bidra til et helhetlig læringsløp. Bidra til et best mulig samarbeid mellom barnehage og skole. Gi opplysninger som gjør skolen i stand til å tilrettelegge for barn med spesielle behov og minoritetsspråklige barn. Avtale skolebesøk - ved behov delta på førskoledager Ha happeninger som gjør det spesielt å være i førskolegruppa. 5 årsklubb/førskolegruppa Alle skolestartere har en egen 5-årsklubb. Her jobbes det spesielt med skoleforberedende aktiviteter. I tillegg nyter 5-åringene i barnehagen egne privilegium som for eksempel utflukter. Alle fagområdene har egne planer og detaljert innhold av hva barna skal få ta del i; som f.eks språk og matematiske begreper. I førskolegruppa legges det vekt på å innrette seg etter de rammer som er akseptable i samvær med andre, vente på tur, rekke opp hånda osv.

9 Språk Mattemotorikk Hjerte program Kreativitet Naturutedag Bokstaver Mattehånda Tradisjoner Forming Naturen rundt oss Blyantgrep, Tall Normer og verdier Fantasi Eksperiment språksprell skrivedans Lytte Former Sosial kompetanse Skapergled Turer e Samtaler, bruk av språk Størrelser Engelsk sang, regler og telling Rim/regler Måleenheter Snakke i forsamling Sang, drama og musikk Film/foto Nærmiljøet vårt; hvordan tar vi vare på naturen Lokalhistorie: kirka,pyntebakken, hvor har bhg fått Diverse Klare selv: *hygiene *selvstedighet Trafikk-opplæring Skole/SFOBesøk navnet sitt fra Rytme i språket Sortering Konflikthåndtering Jobbe med 1-2 prosjekt Tekst og bilder Butikklek Inkludering 9 Drodle (gjette bilder) Skrive navnet sitt Bevegelsesle k Bruk av ball Være Sammen Jobbe med tema. Øve på tlf.nr. sitt Øve på adressen sin Skrivedans og Minirøris Menneskekroppen Egenvurderingsskjema:overgang Bhg/skole Dette er meg Språksprell Tallsprell Fagområdene Rammeplanen for barnehager er inndelt i 7 fagområder som alle gir klare retningslinjer og krav om hva barnehagedagen skal inneholde, og hvilke temaer vi skal jobbe med. I Læringsverkstedet har vi valgt å dele uka inn i fem faste dagstemaer, der en eller flere av rammeplanens fagområder blir ivaretatt og omhandlet. Vi har daglige samlingsstunder og grupper hvor vi fokuserer på ulike temaer. Interaktive samlinger er varierte og lar barna delta med alle sansene sine. Rammeplanens fagområder er representert i både temaarbeid, prosjektarbeid og gjennom hverdagsaktiviteter i løpet av hele dagen. I arbeidet med fagområdene skal barna få støtte for sin nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og samtidig få utfordringer med utgangspunkt i egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. I et temaopplegg vil naturlig flere områder bli berørt, det samme i hverdagsaktiviteter og turer. I sosialt samspill og lek oppstår spontane situasjoner og kommunikasjon knyttet til alle fagområdene. Vi har valgt å legge de syv fagområdene fra Rammeplanen inn i ukeprogrammet i form av fem dagstemaer. Således får hver av de syv fagområdene fra rammeplanen et spesielt fokus en fast dag hver uke.

10 Våre fem dagstema er: 1 Språk 2 Kreativitet 3 Mattelek 4 Natur 5 Hjerteprogrammet Overordnet for alt vi tror på, står LEK. Vi vil at kunnskap og kompetanse skal lekes inn i barna, enten vi holder på med matte, språk, sosial kompetanse, kreativitet eller fysisk aktivitet i naturen. LEKEN gjør læringen morsom, naturlig og lett å mestre. Lek og bevegelse henger tett sammen og handler om gleden for livet og de gode mestringsopplevelsene. Lek og bevegelse er representert i alle fagområdene. Progresjon: Vi ønsker å skape en naturlig progresjon i innholdet i barnehagen og legger til rette for opplevelser, lek og læring ut fra modning, alder og barnas ønsker. Vi legger spiralprinsippet og repetisjonsprinsippet til grunn for arbeidet vårt. (Jfr virksomhetsplan) Vi bygger videre på det som allerede er kjent. Barna skal ifølge rammeplanen "oppleve gleden ved gjenkjenning og det skal være en jevn progresjon av innholdet, ethvert fagområde skal bearbeides både gjennomløpende og periodisk". Temaene blir repetert jevnlig, og barna opplever gleden ved å lykkes. Etter hvert skal ny kunnskap og nye ferdigheter bygges oppå allerede tilegnet kunnskap. Ved å bygge på tidligere erfaringer og kunnskap ønsker vi at barna skal oppleve gleden ved å strekke seg. 10 Språk Språk bygger på rammeplanens kapitler om Kommunikasjon, språk og tekst og Etikk, religion og filosofi. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Ved hjelp av språket lærer barnet å forstå seg selv og omverdenen. God kommunikasjon forutsetter både evne til å motta og tolke budskap, og selv være avsender. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk, noe som er nødvendig for å håndtere og bearbeide følelser. Felles opplevelser og samhandling gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. Vi har valgt å dele språk opp i ulike elementer for å sikre en allsidig og variert formidling av språk, tekst og kommunikasjon, se språkballen. Vi er svært bevisst på å konkretisere det vi gjør. Et eksempel: For å lære lydene og gjenkjenne bokstavene benytter vi en bevegelse/aktivitet. Vi klapper og trommer rytmer, vi prøver ut/ser på motsetninger.

11 Hovedmål Barna skal få varierte og positive erfaringer ved å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser 11 SPRÅK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger Bruk av konkreter. Bruk av sing-sang kort. Repetisjon skaper trygghet og mestringsglede. Fokus på kroppsbevegelser, bruke minirøris med musikk Blant annet bruke disse reglene: «Kamel på tur», «Tipp og topp» «Vi er en familie på fem» «Kjære Gud, ta hånden min» GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING Bli kjent med bokstav/ene og navnet sitt Vi gjør oss kjent med ulike bevegelser og barnets navn Slå stavelsene med hender eller instrumenter. Navnet står skrevet på barnets plass og gjenstander i barnehagen. Navnsanger. La fingeren gli med teksten når vi leser bøker. Konsekvent bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende. LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER Barna skal øve opp evnen til å kunne gjenkjenne logoer: Barna blir kjent med ulike motsetninger: Stor liten Tung lett Kald varm Mørk lys Hard - myk Bruker logoer bevisst i hverdagen. Bli kjent med blant annet logo for været, logoene til dagstema, sitt eget navn, logoer i nærmiljøet osv Vi bruker sansene våre til å utforske ulike konkreter i arbeidet med motsetninger. Vi er bevisste på å bruke det i garderobesituasjon, lek, under måltid osv.

12 LYDER/UTTALE RYTME/STAVELSER Opparbeide evnen til å lytte og skille mellom og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen, språkbevisstheten Vi jobber med: Regler, rim og sanger Imitere dyrelyder Samtaler Tekstformidling Øve på språklydene Vi markerer stavelsene i ulike ord og i barnas navn ved å klappe, knipse, bruke rytmeinstrumenter, bruke regler og rim TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Bildebøker Flanellograf Dramatisering Bruk av konkreter/ hånddukker Sanger, rim og regler Fortelle ved å bruke kun bilder, barna deltar 12 EVENTYR Bli kjent med ulike kjente eventyr; eks Askeladden som kappåt med trollet, Bukkene bruse, Gullhår, de tre små griser o.l. Fri fortelling Dramatisering Bruk av konkreter Eventyrbøker FORTELLINGER Bli kjent med ulik barnelitteratur Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle billedbøker og andre fortellinger i samlingsstund og smågrupper. Fokus på gjentakelse av fortellingene. Bruke nærmiljøet og gå på tur til biblioteket, TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER BEGREPSTRENING Lage egne fortellinger/historier Bli kjent med juleevangeliet og påskefortellingen Vi gjør oss kjent med begreper innenfor ulike temaer Barna lager egne fortellinger som den voksne skriver ned. Fortellingene blir senere lest opp, slik barnet selv fortalte det Enkel formidling av tekstene, støttet av konkreter. Fokus på begreper i tekstene: Jesusbarnet, engel, sau, stjerne og esel. Bruke flanellograf, bibelfortellinger, powerpoint m.m Bruk av litteratur, rim, regler og sanger Kims lek Samtaler, utforskning og lek rundt konkreter og bilder Voksnes benevning av begreper

13 Bruk av billedlotto/puslespill Aktiv bruk av språk ved alle mulig situasjoner; vi «bader» barna i språket SPRÅK 3 6 år OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bevegelse og rytme. Barna skal oppleve glede og spenning i bruk av rim, regler og sanger. Bli kjent med ulike rim, regler og sanger, knyttet til ulike temaer Bruk av konkreter. Bruk av Sing-Sang kort. Repetisjon og gjentakelse skaper glede og trygghet. Fokus på kroppslige bevegelser 13 GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER LYDER/UTTALE Bli kjent med bokstavene og navnet sitt i skrevet og muntlig form. Bli kjent med leseretningen fra venstre til høyre Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag. Bli kjent med ulike motsetninger som kort-lang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor Opparbeide evnen til å lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder Navnelapper, navnepuslespill. Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Barnas navn står skrevet på stolene og på garderobeskap. Synge navnesanger jevnlig i samlingsstundene. De eldste barna begynner og kunne skrive / forme navnet sitt med ulike materialer. Bruke Skrivedans Gjøre alfabetet kjent for barna. Lese bøker, la fingeren gli med teksten når vi leser i bøker. Konsekvent å bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende, og alle skal bli lest for Læringsverkstedet, Exit, WC, Matbutikker, Nordmisjon osv. Bruk av Sing-Sang-kort. Bruke logoene for dagens fagområde. Bruker logoer for dagens vær og hva slag klær vi skal ha på oss når vi går ut. Sanseleker, motsetningskort, lotto, konkreter. Vi bruker alle sansene til og utforske ulike gjenstander. Vi skal bevisst bruke dette i barnehagehverdagen Billedlotto, Lydotto, ABC-sangen, hviskeleken, øve opp Vi jobber med: - Regler, rim og sanger - Lydlotto

14 - Imitere dyrelyder - Samtaler - Øve på språklydene - Bruke bilder med munnmotorikk RYTME/STAVELSER Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer. Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. Vi bruker regler, rim og sanger. Vi skal høre rytmen / stavelsen i barnas navn ved hjelp av å klappe, knipse eller bruke rytmeinstrumenter. 14 TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Litteratur lett tilgjengelig for barna Høytlesing Dramatisering, både med egen kropp og ved hjelp av hånddukker Bruk av enkle konkreter EVENTYR Bli kjent med ulike eventyr. Høytlesing av eventyr Dramatisering Konkreter FORTELLINGER TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER Bli kjent med ulike fortellinger Barna skal blant annet bli kjent med bøkene om: Karsten og Petra Rikki og vennene hans Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet i hodet hans Bukkene bruse på vei til badeland Lage egne fortellinger/historier Barna skal få innsyn i juleevangeliet og påskebudskapet. Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle bildebøker og andre fortellinger i samlingsstund/smågrupper. Vi har fokus på gjentakelse av fortellingene. Vi bruker nærmiljøet og går på besøk til biblioteket. Vi lager små fortellinger enkeltvis eller i gruppe, med utgangspunkt i bilder/konkreter. Disse skrives ned, henges på veggen og leses opp igjen. Vi dikter sang på bakgrunn av barnas verbale og kroppslige ytringer. Barna skal bli kjent med deler av Bibelhistorien. Det blir lagt vekt på jul og påske, og vi bruker flanellograf, video, powerpoint m.m. BEGREPSTRENING Vi skal tilby barna læring gjennom førstehåndserfaringer (direkte møte). Barna skal lære gjennom Flittig bruk av rim og regler Samtaler rundt det barnet holder på med Bevisst bruk av språk og begreper hos de voksne

15 varierte og rike erfaringer, som gir mening for barna. Barna skal utvikle sitt ordforråd i forhold til begreper knyttet til egen hverdag: - Kroppen/meg selv - Natur/dyr - Farger - Leker - Årstider/vær/klær - Mat Bildelotto Høytlesing 15 Natur Natur/Utedag bygger på rammeplanens kapitler om Nærmiljø og samfunn; Kropp, bevegelse og helse; Natur, miljø og teknikk og Kunst, kultur og kreativitet. I henhold til rammeplanen skal «barnehagen gjøre barna kjent med og gi dem forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» Vi ønsker at barna skal oppleve naturens mangfold, at de skal få undre seg, eksperimentere, og gjennom dette få forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og natur. Vi er ute hver dag, og de minste har en fast turdag hver uke. Vi ønsker at utetid og turdager skal bidra til at barna blir glade i å være ute, både i barnehagen og på tur. Naturgruppa går til Bjønnåsen hver morgen, ca kl På turer i nærmiljøet legger vi inn faste stoppesteder hvor vi enten ser etter forandringer, synger en bestemt sang, balanserer på en stokk, klatrer over en stein eller lignende. Turene skal by på utfordringer og mestringsopplevelser for alle, enten man er 2 år eller 5 år. Vi legger vekt på å bruke ressursene i barnehagens nærmiljø, både i gangavstand og lengre turer med buss eller bil, hvor vi besøker personer, institusjoner og/ eller arbeidsplasser.

16 Hovedmål Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt, og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og vær. NATUR 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge Lære navn på ulike fugler og gjenkjenne dem etter utseende. /nærområdet. Måke Skjære Kråke And 16 VÆR/TEMPERATUR Forståelse for vær og ulike værforhold Værsirkel som viser ulikt vær med pil i midten som skal peke på hva slags vær vi har. Bruke papirdukke som vi klær på etter vær. SANGER/RIM/REGLER FARGER MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende Bli kjent med fargene i naturen Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Sol, sol kom igjen Se nå snør det, Det snør, det snør, tiddelibom Se, regndråper faller fra skyen ned Jeg gikk en tur på stien En støvel og en sko Trærne skifter farge gjennom årstidene. Vi ser også at blomster og dyr finnes i ulike farger. Vi finner et tre som vi følger året rund, hva skjer med treet? Lage pinnebrød og steke på bål, grille pølser og fiskekaker, poppe popkorn på bål, spise matpakka ute. Være med til Bjønnåsen og lage mat. «Bjørnen sover», «Epler og pærer» For eksempel: Smelte snø Fryse vann Fange insekter i glass MILJØ Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Lære om miljøvern. Hvordan vi oppfører oss på tur. Kildesortering Bruke barnehagen nærmiljø med eks bibliotek, lekeparker, skolegård osv. Lokalhistorie

17 Brannvern Verne om dyr- og planteliv. Ikke kaste søppel ute. DYR Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Vi har jevnlige brannøvelser i barnehagen, og har da ekstra fokus på brannvern. Har med dyrepose. Vi snakker om dyrene vi har i posen. For eksempel elg, rev, bjørn. Vi kikker på småkryp vi finner, bruker forstørrelsesglass 17 NATUR 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge Skjære, flaggspett, kjøttmeis, dompap. Lage foringsballer som vi henger på lekeplassen VÆR/TEMPERATUR SANGER/RIM/REGLER FARGER MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR Forståelse for vær og ulike værforhold Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, insekter, planter og lignende Bli kjent med fargene i naturen Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (For førskolegruppa), bål vett, tenne bål Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. Sesong/årtidssanger. Månedsanger osv Rød, blå, lilla, grønn, orange, hvit, sort, brun, hvilke farger finnes i nærmiljøet rundt oss? Bær, pinnebrød, pølser, ostesmørbrød, lapper, suppe, fiskekaker, matpakker. «Haien kommer» med variasjon. Hauk og due, rødt lys, bom 50, fargeleken. Krever aktive voksne. F.eks grave ned søppel for så å grave det opp igjen senere. Hva skjer når blomstene ikke får alt de trenger for å vokse? Søppelplukking, kildesortering. Livets sirkel. Gi barna varierte turopplevelser. La selve turen være målet, vi skal ikke halse frem til rasteplassen. Geocaching vi følger bamsen vår rundt om i verden. Bli kjent med hva som er i nærmijløet; kirka, Venneslaheimen, pyntebakken, navnet Søndagsbakken Sporfinning, sanger bilder, konkreter. Utforske med forstørrelsesglass på insekter.

18 Hjerteprogrammet Du er verdifull Læringsverkstedet har utarbeidet et Hjerteprogram. Det bygger på rammeplanens kapitler om Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. Rammeplanen for barnehager definerer sosial kompetanse som en rekke ferdigheter barn bør få mulighet til å "trene på". Å være sosialt kompetent kan defineres som å mestre kunsten å omgås andre. Vi har valgt å kalle vår faste temadag, der vi jobber med sosial kompetanse, for Hjerteprogrammet. Dette programmet skal prege alle dagene i barnehagen, men en dag i uka holder vi spesielt fokus på hvordan vi har det sammen i fellesskapet vårt. Da setter vi fokus på følelser, glede og humor, empati, samhandling mellom voksne og barn, hvordan man snakker til hverandre og hvem man er som person. Under dette dagstemaet gjør vi også erfaringer med etikk, religion og filosofi. Vi vil få et innblikk i hvordan barn i andre land lever, hva som er rett og galt, samt filosofere om livet og hvordan man kan mestre vanskelige her og nå-situasjoner. Hjerteprogrammet deler vi inn i ferdigheter relatert til tre faser, se illustrasjonen om hjertet. 18 Hovedmål Du er verdifull! Målet med hjerteprogrammet er å skape opplevelsen i hvert barn av at de er verdifulle! De har en verdi som seg selv og alle barna er nødvendige for helheten. Vi ønsker å gi dem positive opplevelser i samvær med andre og lære dem sosiale kjøreregler i et godt fellesskap. Vi vil gi dem en trygg forankring i deres egen kultur og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barnehagen har også som mål å utvikle barnas sosiale kompetanse, skjema nedenfor skisserer hvordan vi jobber med dette hos oss dette barnehageåret: Foreldre: Overordnet mål Resultatmål Effektmål Delmål barnehage Foreldre opplever at barnet deres er verdifull og en viktig del av barnegruppa Foreldre opplever at barnehagen er en god og trygg plass for barnet deres å være Foreldre opplever positiv utvikling og fremgang hos barnet Foreldre informeres om hva vi gjør, de får gode tilbakemeldinger og blir møtt med åpenhet og respekt Barn: Overordnet mål Resultatmål Effektmål Delmål barnehage Gjennom lek og samhandling med andre barn, lærer barna ulike sosiale koder, og de tilegner seg sosial kompetanse Barna utvikler empati for andre, de lærer i samspill, de samarbeider og klarer å delta i lek på en konstruktiv og positiv måte Barna opplever å være en verdifull del av fellesskapet, og de vet hva vennskap er. Autoritative voksne er tilstedeværende og hjelper Barna har en hverdag sammen med autoritative voksne som hjelper og støtter, og som er tilstedeværende.

19 Personalet: Overordnet mål Resultatmål Effektmål Delmål barnehage Personalet gir barna de riktige verktøyene for å kunne danne og opprettholde vennskap Personalet er tilstedeværende og autoritative, vi har gode verdier. Personalet jobber i samme retning Personalet er bevisste på hvordan vi opptrer og prater til hverandre og barna, og vi legger vekt på de samme verdiene i samspillet med barna Vi har en positiv holdning med glede og humor på arbeidsplassen. Vi er også tilstedeværende i samspillet med barna. 19 HJERTE 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en o Hvem er jeg? positiv selvfølelse og et realistisk o Mine følelser selvbilde, og får kjennskap til sin o Jeg vil! identitet: Hvem er jeg? o Jeg kan Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker o Jeg betyr noe i dem. Vi vil også gi dem mulighet til å fellesskapet kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. o Jeg klarer å være en venn FASE 2: DU FASE 3: VI Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og dele på leker og utstyr. Vi ønsker å gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap, og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse glede, lek og tøys og tull. o o o o o o o o Hjerte for andre Jeg kan stoppe opp å tenke meg om Vennskap Jeg inviterer andre med i lek Sosiale øvelser Glede og humor Mestringsfølelse Autoritative voksne som er deltakende i barnas hverdag i bhg HJERTE 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en Lage bilder av familien og bruke positiv selvfølelse og et realistisk det som utgangspunkt for hvem selvbilde, og får kjennskap til sin jeg er, familien og slekten min. identitet: Hvem er jeg? Billedlotto om kroppen. Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker Fotocollage om følelser. dem. Vi vil også gi dem mulighet til å Dramatisere. Albert kjenne på hva de vil, og utrykke det på Åbergbøkene. Stoppsangen fra

20 en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar vare på seg selv og sitte eget sårbare hjerte ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne basispakken. Lage selvportrett, lage fot/hånd/fingeravtrykk. Ordensbarn. Tegne hva du vil bli.. Dramatisere fantasier. Bruke Være Sammen i tillegg til Hjertekofferten FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har krangla. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Hermegåsa, rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage høydestav. Følelsetrening. Vi øver oss på å inkludere hverandre og invitere hverandre med i lek. Hvordan kan vi løse en konflikt når det oppstår? 20 FASE 3: VI Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull. Vi vil også sette deres eget privilegerte liv i verdens rikeste land i en større sammenheng, ved å lære noe om barn i andre land. Rollespill mede aktuelle historier som har foregått i gruppa. Stole på hverandre leker. Trekke ukas Hjertebarn med tilhørende roserunde. Sansemotoriske aktiviteter, bruk av Løven og Mats og Mille fra Hjertekofferten, fokus på kristne grunnverdier Matematikk Matematikk» bygger på rammeplanens kapitler om Antall, rom og form og Kropp, bevegelse og helse. I følge rammeplanen skal barn å få en begynnende forståelse av antall og former, mønster, likheter og ulikheter, samt andre matematiske begreper. Undersøkende lek med hverdagslige materialer og utstyr er en spennende innfallsport til å lære, iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger. Vi har valgt å se motorikk og grunnleggende matematikk under ett dagstema, da den aktive delen av matematikk lett kan kobles sammen med bevegelse. Vi jobber ut fra 11 emneområder, se matematikkhånden, terningen og motorikkfoten.

21 Hovedmål Barna skal bli kjent med logisk og matematisk tenking knyttet til deres hverdag, og skape motorisk glede, trygghet og utfordringer. MATEMATIKK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Bli kjent med begrepene: runding, trekant og firkant Vi henger opp formene, maler de på vinduet o.l. Blåser såpebobler. Bruker formene i plast/leker som deles ut til barna i samling. 21 TALL OG MENGDER Bli kjent med å telle fra 1 til 5, og begrepene mange og ingen Synge sanger med tall: En og to og tre indianere, En elefant kom marsjerende Regla om fem små apekatter. Telle barna hver dag. Teller fingre og tær. Bruke terning og lotto POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT KOORDINASJON Bli kjent med begrepene: Først/sist, foran/bak/mellom, før/etter Bli kjent med begrepene stor/liten, tykk/tynn Bli kjent med begrepene lang/kort, tung/lett, full/tom høy/lav Øve på å kaste/ta i mot en ball. Øve på å sparke en ball Gjenkjenne dagsrytmen: Først leke og så rydde, samling og så spiser vi. Navn på ukedager og måneder. Hva kommer før og hva kommer etter? Hvem sitter ved siden av deg? Hvilke klær må først på? Legge puslespill, spille spill. Hvilken plassering har du i søskenflokken? Stå i kø. Hver dag i ryddesituasjoner samtaler vi om leker som skal opp i hvilke kasser. Det er logo på kassene slik at det er lettere å sortere. Illustrere ulike størrelser med konkreter som de tre bjørnene i eventyret om Gullhår, de tre bukkene Bruse, plastdyrene og barna hvem er høyest, hvem er lavest. Vise barna at vi måler og veier matvarer når vi lager mat. Måler barna på høsten og våren. Var det noen forskjell? Holde pensel og blyant. Kaste, trille og sparke ball.

22 Bevege oss som dyr. Øve på å kle seg selv. BALANSE STYRKE Øve opp balansen, få kontroll over kroppen sin Bruke Minirøris Få erfaringer med kroppens egen styrke Klatre ute på lekeapparatene. Opp og ned på krakk inne. Huske, tegne strek og balansere på den. Danse til musikk fra Minirøris Hjelpe til med å løfte lekekasser på plass. Sykle, klatre, løfte osv SPENST Få erfaringer med egen spenst Regler med hoppebevegelser: Hoppe sa gåsa og Epler og pærer, hoppe fra sandkassa ned til en strek 22 FINMOTORIKK Øve på ferdigheter som å klippe, lime, perle og pusle. Øve på å holde gaffel og blyant Tegne, male og modellere. Bygge med duplo og klosser, kjøre med bil og tog bane, puslespill TERNING Bli kjent med terningen Øve på å trille terningen. Motorikkterning, terning med prikker på, terning med ulike ansiktsuttrykk, fargeterning MATEMATIKK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Få kjennskap til de grunnleggende geometriske formene: sirkel(runding) trekant rektangel (lang firkant) Barna skal få kjennskap til begrepene hel/halv og kunne skille likhet og ulikhet på former i hverdagen(sko er forskjellig fra støvel. Osv.) Barna skal kunne bruke de geometriske formene ved å benytte flere sanser. Klippe og lime figurer, ta bilde og se/tegne inn på bildet så de ser at alle ting er satt sammen av former. Fallskjermlek, geometriske brikker, bøker, tellebrikker. Matteleker. TALL OG MENGDER Barna skal få oppleve glede over å utforske, og leke med tall, både organisert og spontant i hverdagssituasjoner Kunne telle, og gjenkjenne tall fra 1-10 (regletelling, rekketelling og baklengstelling). Få forståelse for tallmengde. Butikklek. 1, 2, 3, bøkene. Telle barn i samlingstund, terning, tellebrikker, spill og puslespill, sanger og regler Terning. Forskjellige eventyr.

23 Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder, alle, ingen, mange, få, noe. Flest og færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen POSISJON OG PLASSERING Hinderløype, fallskjermlek, regler. Bukkene bruse, Geitekillingen, Gubben og gamla. Gå i rekker på tur, en elefant kom marsjerende, kaplaklosser, lego, tellebrikker. Konstruere etter modell. Minirøris 23 STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT KOORDINASJON BALANSE Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse: Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn. Høy og lav Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme tykkelse, tykkere enn, tynnere enn. Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over Begreper knyttet til mål og vekt. Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina. Bruke Minirøris Øve på balanse, få kontroll over kroppen sin Puslespill, bruke kroppen som måleinstrument (en fot, en tomme, en favn). Perler og oppgaveark. Bruke kroppen som måleinstrument. Bruke vektskål. Måle med tau. Vannforsøk. Buggi-buggi. Hode, skulder, kne og tå. Mia det er meg. Gutten som hadde det vondt. Kaste, sparke, trille ball til hverandre,.skrivedans Danse etter musikk fra Minirøris, Flytting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker. Gå i ulendt terreng

24 STYRKE Få erfaring med egen kroppsstyrke Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng.. SPENST Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag. Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau, hoppe i søppelsekk FINMOTORIKK Øve på ferdigheter som klippe, lime, perle og pusle. Samt det å holde riktig i blyanten, saks, skje, gaffel. Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidelås). Holde spiseredskaper. Mye læring under kreativt. Skrivedans 24 TERNING Bli kjent med terningen. Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. Kreativitet Kreativitet bygger på rammeplanens kapittel om Kunst, kultur og kreativitet. Ifølge rammeplanen «skal barnehagen gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk» Kreativitet handler om å løse problemer og utfordringer, om fantasi og oppfinnsomhet, og har en viktig rolle innen alle fagområder. Kreativiteten utfoldes på alle områder i livet og kan også være et middel for å lære noe annet. Vår evne til kreativtenkning kan læres og trenes opp. Vi definerer kreativitet som det å kunne lære seg å se muligheter og være delaktig i å skape noe. Tro på egne evner og ferdigheter er sentralt. Alle barna skal kunne finne frem til ulike former for kreativitet som kan gi mestringsopplevelser. Det er prosessen i det kreative arbeidet som er viktig, og vi ønsker at barnas ulike uttrykk skal få plass i barnehagen. Vi stiller ut barnas arbeid ved å henge på veggen rundt om på avdelingen.

25 Hovedmål Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. KREATIVITET 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Dramatisere eventyr og fortellinger: Mestringsopplevelse. Gi slipp Gullhår og de tre bjørnene på virkeligheten og gå inn i Bukkene Bruse ulike roller. Den lille larven Aldrimett Geitekillingen 25 MALING Lære om fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Bruke fallskjerm, fargeposer. Male på snø, ansiktsmaling, blåse maling med sugerør, bruke svamp og pensel. Synge malevisa av Torbjørn Egner for å øve inn fargene. TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR FIM/FOTO Gi barna erfaring med trearbeid. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Finne pinner, kongler o.l. i skogen som vi lager ting med Tegne og fargelegge med fettstift, kritt og tusj. Prøve å klippe i papir, lime, rive og krølle ark. Trykke på stoff med potet, svamp. eple Lage bilder av stoff og garn. Trolldeigavtrykk av hånd. Plastelina, sandslott og snø skulptur. Synge sangene så ofte at barna blir kjent med dem og kan dem. Bruke rytmeinstrumenter. Høre på og bevege seg til ulik musikk. Bruke Minirøris, Skrivedans Se på ulike typer hus når vi er på tur. Kikke etter hus i billedbøker. Ta jevnlig bilder av barna i ulike situasjoner

26 KREATIVITET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Skyggeteater. Mime. Dramatisere eventyr og fortellinger. Lage variasjoner av f.eks bukkene bruse. Hånddukker. Stemmebruk sterk/svak. MALING Lære om de ulike fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Blande farger, få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Potettrykk på tekstil, male på tre, male på blader og trykke. Male med såpe, vannfarge, male med hvit og svart, lage regnbuen og lære hvilke farger vi må blande for å få til dette. Vi ta utgangspunkt i noen kjente kunstnere. 26 TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL Gi barna erfaring med grunnleggende snekkerferdigheter som spikre, måle, merke og sage. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Lage ting av pinner og kongler. Spikerbilder (skolegruppa). Barkebåter. Rytmepinner. Bruke ting vi finner i nærmiljøet Tusj. Fettstifter. Fargeblyanter. Bruke forskjellige materialer å male med og på. Lage selvportrett. Årstidsbilder. Kjente kunstnere f.eks Munch. Vev, garn, fingerhekling o.l. SKULPTUR Konstruere og forme i ulike materialer. Bruke plastelina, trolldeig, lufttørkende leire. Lage steintroll, snømann, sandslott. Land-art. MUSIKK/SANG/DANS Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bruke rytmeinstrumenter i barnehagen/naturen. Få kjennskap til forskjellig type dans: stev/leikarring, disco, og andre typer som de voksne kan representere. Bruke Skrivedans, Minirøris Bevege seg fritt til forskjellig type musikk. Sang og bevegelsesleker. DESIGN/ARKITEKTUR Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. 3 år: skoglandskap for bukkene Bruse. 4 år: bondegård. 5 år: By/hus FILM/FOTO La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Lage fotoutstilling med egne bilder. Lage film med ipad-bilder

27 På skolegruppetur: Filme barna og se det sammen etterpå. Tema og prosjektarbeid I Læringsverkstedet arbeider vi med å møte barns undring og lærelyst ut fra ulike innfallsvinkler. Det vil veksles mellom å arbeide med spennende temaer knyttet til årets gang, tradisjoner og fagområder, som er planlagt av de voksne, til å fordype oss i prosjekter initiert av barna selv. Temaarbeid innebærer at vi over en periode konsentrerer oss om et bestemt og avgrenset område som de voksne har planlagt sammen med barna. Gjennomføringen av planene skal ivareta barnas innspill og medvirkning. Prosjektarbeid dannes og formes ut fra barnas ideer, interesser og nysgjerrighet. I prosjektene handler det om å få tak i hva barna er opptatt av for deretter å inspirere, motivere og legge til rette for aktiviteter, lek, undring og læring. Å arbeide med prosjekter gir barna og den voksne mulighet til å fordype seg og reflektere sammen om et emne. Barna får en unik mulighet til å medvirke i egen hverdag og egne læringsprosesser. 27 Både temaarbeid og prosjektarbeid er viktige elementer i det det pedagogiske arbeidet i våre barnehager. Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet. Det gir oss også en mulighet til å se på egen praksis og en mulighet til å fornye og forbedre den. Foreldre vil også bli informert om vår evaluering, blant annet med hvordan vi jobber i forhold til våre hovedsatsingsområder. Dokumentasjon vil være våre vurderinger over arbeidet som er gjort, blant annet gjennom Faglig standard og Beste praksis, og våre mål satt i forbindelse med våre satsingsområder. Læringsverkstedets interne kvalitetssikringssystem angir noen punkter som barnehagen skal vurdere hvert år. I tillegg skal hver barnehage, senest i august hvert barnehageår, velge ut et satsingsområde fra rammeplan, virksomhetsplan eller årsplan. Det skal lages en plan for hva, hvem, hvordan og når dette satsingsområdet skal vurderes. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

28 Barn, foreldre og personalet vurderer: Hva Hvem Når Hvordan Inkluderende læringsmiljø Utvikle barnas sosiale kompetanse Styrer og personale Pedagoger Barna Jevnlig Halvårlig IGP, praksisfortellinger, erfaringsutveksling Barneintervju, observasjoner, samtaler, erfaringsutveksling Barnehagens innhold Foreldre Årlig Brukerundersøkelse Arbeidsmiljø o.l. Personalet Årlig Medarbeiderundersøkelse Faglig standard og beste praksis Personalet Hvert kvartal I form av oppfølgingssamtaler med personalet, arbeidsplaner som utarbeides av den enkelte 28 Vi som jobber i barnehagen er: Styrer Mette Espeland tlf Søndagsbakken Pedagogisk leder Pedagog Pedagog Siv Anita Gundersen Kasia Aleksander Elisabeth Dovland Lund Fagarbeider Fagarbeider Assistent Unni Eikeland Anita Flatestøl Bjørg Kilen Kontaktinformasjon Tlf til avdelingen Epost: sondagsbakken@laringsverkstedet.no Administrasjon Jessheim