Årsplan Haugerudhagan estetiske barnehage

Transkript

1 Årsplan Haugerudhagan estetiske barnehage 1

2 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Formål med barnehagens årsplan Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanens funksjon Årsplanen skal synliggjøre hvordan barnehagen omsetter barnehagelov i praksis, og arbeider målrettet for å sikre det pedagogiske arbeidet. Ifølge rammeplanen har planlegging av barnehagens innhold og pedagogiske arbeid flere funksjoner: - Personalet får grunnlag til å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet - Det gir kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen - Synliggjør barnehagens fortolkning og realisering av rammeplanen - Gir utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten Barnehagens årsplan er også et viktig dokument for eier og myndighetenes oppfølging og tilsyn med barnehagen. Barnehagens kontaktinformasjon: Læringsverkstedet Haugerudhagan estetiske barnehage Haugerudhagan 11D 0673 Oslo Tlf

3 Innhold Velkommen til Læringsverkstedet...4 Vår visjon... 4 Våre verdier og løfter... 4 Presentasjon av barnehagen...5 Læringsverkstedets satsningsområde... 7 Barnehagens satsingsområde... 7 Kommunens satsingsområde... 7 Barnehagens innhold og oppgaver...8 Læringsverkstedets pedagogiske konsept Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer Hjerteprogrammet Språk Mattelek Kreativitet Natur Et godt måltid Metodebruk Overganger Fra hjem til barnehage Fra småbarn- til storbarnsavdeling Fra barnehage til skole Samarbeid mellom barnehage og foreldre Samarbeid med andre instanser Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planlegging Dokumentasjon Vurdering Bakgrunnsdokumenter Lenker til aktuelle hjemmesider

4 Velkommen til Læringsverkstedet Læringsverkstedet er en privat barnehagekjede som eier og driver barnehager i store deler av Norge. I våre barnehager får barn et godt grunnlag for livslang læring i kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vårt pedagogiske arbeid med barna bygger på lekende læring, samspill og mestring. For mer informasjon om Læringsverkstedet og våre barnehager se vår hjemmeside: Vår visjon Vi ser på barna som verdens viktigste verdier og det mest verdifulle vi har. Barna er verdens framtid. Vår visjon peker framover og viser vei for alt av arbeid i Læringsverkstedet: «VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE» I våre barnehager arbeider vi for at alle barn skal få et best mulig grunnlag for videre utvikling, læring og et godt liv. Vi ønsker at barna skal vokse i kunnskap og mestring, i trygghet og empati. Våre verdier og løfter Læringsverkstedet har tydelige verdier som arbeidet i våre barnehager skal bygge på. Vi skal være «Leken og ambisiøs». Vi byr på oss selv og har det moro. Samtidig har vi klare mål og kraft til å nå dem. Vi skal være «Raus og tydelig». Vi har takhøyde og frihet samtidig som vi har rammer og retningslinjer som gjør det trygt å være raus i møte med barn og foreldre. Vårt løfte til barna Vi har ambisjoner på vegne av barna i vår barnehage. Vi legger til rette for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få det beste barnehagetilbudet vi kan gi. Vi lover og sier at «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv». Vi skal møte det enkelte barn med respekt, omsorg, åpenhet og raushet. Vår barnehage skal være et trygt og godt sted, og en god arena for en fin barndom. Vårt løfte til foreldre og foresatte Vi skal skape en sosial arena for lek og læring som setter gode spor hos barn. Et av våre sentrale arbeidsområder er å formidle grunnleggende verdier og holdninger. Det arbeider vi aktivt med hver dag, blant annet med bruk av Hjerteprogrammet som er utviklet av Læringsverkstedet. Vårt løftet til kommunen Vi skal være en god lagspiller og skape et godt samarbeid med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samarbeid med kommunen kan berike både barnehage og lokalmiljø, og bidra til å gi barnehagen en lokal forankring. 4

5 Presentasjon av barnehagen Haugerudhagan estetiske barnehage er en 4-avdelingsbarnehage som ligger rolig og sentralt på Haugerud, med nærhet til både buss og t-bane. Barnehagen har et stort og oversiktlig uteområde som innbyr til lek og varierte aktiviteter. Vi har 69 barn i alderen 1-6 år og en fast kjerne på 16 voksne. Vi har både menn og kvinner i vår personalgruppe, og ulike nasjonaliteter er representert. Barnas skapende virksomhet har alltid hatt bred plass i barnehagen. Hos oss får barn og ansatte utfolde seg, møte kreativitet og fantasi gjennom å bruke de estetiske fagene. Bevegelse, musikk, forming, drama og fortelling er sentrale elementer i vår hverdag. Hos oss skal barn og foreldre møte et engasjert personale som får lov til å jobbe med det de brenner for. Estetisk aktivitet gir viktige bidrag til utvikling av hele mennesket. Barna lærer ved at de tar i bruk hele sanseregisteret og gjerne flere sanser på samme tid. De estetiske fagene inkluderes i alle aktiviteter gjennom barnehageåret. Vi ønsker å styrke barns utvikling ved å ta i bruk estetiske virkemidler. Å kjenne igjen det vakre når en ser det er en viktig egenskap på flere måter, og individuelt betinget. Det vekker glede som spres til de rundt oss, det bygger et positivt selvbilde, det preger personligheten, det stimulerer til utvikling og mestring og igjen kunnskap på andre felt. Estetikk stimulerer kreativitet, og bidrar til fellesskap og samhold. Hos oss skal barn få utforske sansene, utvikle fantasien og oppleve glede gjennom de estetiske fagene (drama, musikk, forming og dans). Barnehagens læringssyn Vårt læringssyn sier noe om hvordan vi ser på barns ulike måter å lære på, vårt syn på lek som innfallsport for læring, hva vi mener er et positivt læringsmiljø, og den voksnes rolle. Læring er en prosess der barnas opplevelse underveis skal stå i sentrum. Denne prosessen må være lagt opp slik at barna opplever mestringsfølelse, og de lærer gjennom å prøve og feile. Personalet støtter barnet der det trengs, og oppmuntrer eller støtter barnet mot nye mestringsmuligheter. Dette styrker deres selvbilde og selvfølelse som er viktig for å hige etter nye mestringsopplevelser. Barn lærer mye av hverandre. I leken læres ulike sosiale koder for hvordan barna skal forholde seg til hverandre. I leken skaper barna nære relasjoner til hverandre som igjen skaper trygghet i deres hverdag. Det å føle trygghet og tilhørighet er viktige forutsetninger for læring. Dette er noen av grunnene til at det blir viktig å vie leken stor plass i barnas hverdag. En god og positiv relasjon mellom barn og voksen er viktig for at barnet føler seg trygg i barnehagen. Ettersom omsorg er essensielt i forhold til barns læring må vi voksne være oss bevisst på hvordan vi er som omsorgspersoner. Vi er rollemodeller for barna, og overfører våre verdier og holdninger. Disse kan være sunne eller usunne, bevisste eller ubevisste. Derfor må vi voksne være bevisste på hvilke holdninger og verdier vi overfører til barna. Barn gjør ikke alltid som vi sier, men gjerne det vi selv gjør. Som gode rollemodeller blir det også viktig å være bevisste på hvordan vi kommuniserer, både med barna og med andre voksne. Her må verbalt og nonverbalt språk være kongruente. Et godt læringsmiljø innebærer hvordan vi innreder det fysiske rommet slik at det inspirerer til lek og læring, og i hvilken grad vi voksne klarer å fenge barna med ulike læringsaktiviteter. Det fysiske rommet skal gjøre barna nysgjerrige og de skal ønske å bruke det som finnes av 5

6 leker og materiell. Det må være mulig å kunne forandre det fysiske rommet etter ønsker og behov i barnegruppen. For at vi skal ha et godt læringsmiljø i barnehagen må vi ta barnas interesser på alvor. Gjennom observasjoner og samtaler med barn kan vi legge opp formelle og uformelle læringssituasjoner basert på det barna ønsker og har behov for å lære. Aktiviteter må også være tilrettelagt i forhold til alder og modningsnivå, og la dem få utforske og undre seg over fenomener gjennom selv å være aktive aktører. Dette krever både motiverte og motiverende voksne. I tillegg må barnehagen ha inspirerende materiell i nok kvanta som er tilgjengelig for barna. Det er mye positiv læring som oppstår i spontane situasjoner, og derfor nødvendig å ha dette i nærheten. Viktig er det også at vi voksne viser barna hvordan de ulike materiellene skal og kan benyttes. 6

7 Læringsverkstedets satsningsområde Læringsverkstedet har dette barnehageåret fokus på lek og gode vennskapsrelasjoner. I Læringsverkstedets barnehager er leken grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og aktivitetene. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid og mest plass i barnehagen. Leken har en egenverdi for barnet; i samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjonskompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er engasjert som Læringsverkstedets lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Satsningsområdet styrker Læringsverkstedets særpreg og identitet. Barnehagens satsingsområde Lek Læringsverkstedets pedagogiske konsept Kommunens satsingsområde Barnehagebarn skal ha et trygt og inkluderende læringsmiljø, fritt for mobbing Barnehagebarn skal møte ansatte med høy kompetanse og tid til å følge opp den enkelte Barnehagebarn skal få et pedagogisk tilbud som støtter det enkelte barns lek, utvikling og læring Barnehagebarn skal utvikle gode språklige og sosiale ferdigheter og være godt forberedt til skolestart 7

8 Barnehagens innhold og oppgaver For de fleste barn er barnehagen det første trinnet i utdanningsløpet. Barnehagen bidrar til å danne et godt grunnlag for livslang læring og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og å sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskap, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme: Demokrati Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og få delta. Barnehagen skal møte det enkelte barn på en støttende og motiverende måte, hvor barnet kan få utfordringer ut i fra deres forutsetninger. Utfordringer det enkelte barn møter i hverdagen skal være preget av omsorg og motivasjon. Personalet sitt samspill med barna skal være lyttende, styrkende og utfordre det enkelte barnet ut i fra modning og utvikling. Det enkelte barnet skal oppleve at det er verdifullt for fellesskapet. Mangfold og gjensidig respekt Barn skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barnehagen skal gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskapet. Barna kommer til barnehagen med ulike livserfaringer som språklige, kulturelle, etniske, religiøse, sosiale og økonomiske. Hvordan vi voksne møter barns språklige, følelsesmessige og kroppslige uttrykk har betydning for deres læring. De tidlige opplevelsene og erfaringene barna møter er avgjørende for deres selvoppfatning. Personalets holdninger og handlinger i møte med barns læringserfaringer blir derfor utslagsgivende. Vi skal tilby barna variert materiell, og opplevelser, og vi skal dele vår kunnskap med barna på en spennende og utforskende måte. Likestilling og likeverd Barnehagen bidrar i danningen av barnas verdier og holdninger. Vi har fokus på at barn skal møtes som likeverdige individer, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering. Hvert barn er et unikt og verdifullt menneske som skal møtes med respekt og anerkjennelse. Personalet skal møte barna med tillit og respekt, og denne respekten handler om å forstå barns rett til å uttrykke seg. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor og barna skal kunne uttrykke sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barnehagen skal legge grunnlaget for barnets evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. I Rammeplan for barnehagen (KD, 2017:12) kommer dette tydelig frem. «Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke 8

9 og handle lokalt, nasjonalt og globalt». Dette betyr at barnehagen har et stort ansvar for å formidle viktigheten av at dagens handlinger får store konsekvenser for fremtiden. Livsmestring og helse Barnehagen skal bidra til barnets trivsel, livsglede, mestring og følelsen av egenverd, og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal gi barna utfordringer i et trygt miljø, og gi barn muligheter til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. For å kunne gi barna det beste utviklingstilbudet krever det voksne som ser barnas behov. Barna trenger utfordringer i både det fysiske og det psykiske miljøet i barnehagen. De voksne tilrettelegger miljøet i barnehagen etter barnas behov og mestring. Det enkelte barn skal kunne få utfordringer tilpasset sin modning, samtidig som vi ivaretar hele barnegruppen. Barna skal få mulighet til å være med å påvirke barnehagens miljø, enten gjennom samtaler eller ved at personalet gjør systematiske observasjoner i barnas hverdag og ser barnegruppens behov. Som en del av det fysiske miljøet er også nærområdene. Vi går på turer hvor barna lærer om hvordan de skal forholde seg til naturen slik at vi både kan bevare den og ta den i bruk på en best mulig måte. Et godt fysisk miljø ligger til grunn for psykisk velvære. Vi har en egen handlingsplan mot mobbing, som et ledd i arbeidet med inkluderende fellesskap for alle barn. Denne handlingsplanen er et verktøy for personalet, og sier noe om foresattes rolle i det viktige forebyggende arbeidet. Barns medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven 3, grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr.1. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (Kunnskapsdepartementet, 2017). For å oppfylle rammeplanens intensjoner krever det at barnehagepersonalet er lydhøre og anerkjennende i sin kommunikasjon med barna. Det er viktig at personalet er nær barna for å fange deres opplevelser, spørsmål, interesser og samhandling. Gevinsten for et slikt arbeid kan bli en meningsfull og lærerik møteplass for barn og voksne i barnehagen. 9

10 Omsorg I våre barnehager skal barn oppleve at de blir ivaretatt på en omsorgsfull og varm måte. De skal møtes av lyttende og engasjerte voksne som viser nærhet og innlevelse. Omsorg har en egenverdi og er nært knyttet til trygghet, oppdragelse og helse, og preger hele barnehagedagen i Haugerudhagan estetiske barnehage. Omsorg er det viktigste vi kan gi et barn når det begynner i barnehagen. Vi tar godt imot, er imøtekommende, omsorgsfulle og nære barnet i møtet med en ny hverdag. For å få til en trygg og god hverdag for barna må vi voksne være tilstede for å møte, gi omsorg og veilede barna underveis. En god dialog med barnets hjem står sentralt i dette arbeidet. Vi skal engasjere oss, hjelpe, trøste, sette ord på følelser og handling vi har stor tro på at barn som opplever dette selv vil bli gode omsorgsgivere. Vi er opptatt av å se enkeltbarnet, og at barna skal se hverandre. Omsorg handler om relasjoner mellom barn og voksne, og relasjoner barna seg imellom. Barn er opptatt av å observere hva andre gjør, og vil gjerne gjøre det samme. Det er derfor viktig at vi voksne er tydelige rollemodeller, og at barna får gode opplevelser å ta med seg videre. En del av omsorgsbegrepet hos oss er å skape en trygg og forutsigbar hverdag for barna gjennom møte med faste voksne og faste rutiner. Når vi skal gjøre ulike aktiviteter vil vi forberede barna i forkant slik at de alltid er innforstått med hva som skal skje. Samtidig skal vi gi rom for individuelle behov og ytringer barna skal bli tatt på alvor og ha medvirkning på sin egen hverdag. Barnehagen er en læringsarena hvor barna kan oppdage, utforske, erfare og lære. Gjennom samvær, lek, omsorg og strukturerte situasjoner i barnehagen skal barna lære å lære. Lek Barn leker for lekens egen del. I lek uttrykker barn seg, og får nye erfaringer sammen med andre. Gjennom leken utvikler barn sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Leken skal være den dominerende pedagogiske aktiviteten i barnehagen. Vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Barn lærer gjennom de erfaringene de gjør seg i leken. Å ivareta barns lærelyst handler i stor grad om engasjerte og motiverte voksne som undrer seg sammen med barna. Barna må få muligheter til å sette ord på det de opplever. Denne refleksjonen fører igjen til ny læring og handling. De voksne skal være profesjonelle, og reflekterte over egne holdninger og væremåter, ta etiske og reflekterte valg i daglig praksis og metodevalg. Barna skal gis mestringsopplevelser og tilhørighet i fellesskapet. Barna skal få trening i å ta egne valg og gis mulighet til å påvirke sin egen hverdag. 10

11 Læring Barn erfarer og lærer i alt de gjør av lek og aktiviteter, både egeninitiert og planlagte voksenstyrte aktiviteter. I våre barnehager legger vi vekt på at barna skal få brukt hele seg og oppleve gleden ved mestring. Barn er forskjellige og lærer på ulike måter. Vi legger til rette for allsidig læring hvor barna får bruke hele seg med kropp og sanseapparat. Vårt motto er «La ikke barna være passive mottakere, men aktive deltakere». Gjennom leken bearbeider barn sine opplevelser og inntrykk. De inntrykkene som barna tilegner seg gjennom daglige aktiviteter og temaarbeid kommer igjen som uttrykk i barns spontane og frie lek. Dette kalles læring. Barna oppsøker stadig nye læringssituasjoner. Det er vi voksne som skal motivere barna ved å fange de positive øyeblikkene i hverdagen, for så å motivere til videre utforskning og lek. Danning Danning er for hvert menneske en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom danning legges grunnlaget for allsidig utvikling. Barna skal erfare at de er del av fellesskapet, og oppleve at egne og andres bidrag til felleskapet oppleves som noe positivt. Barna skal utvikle trygghet på seg selv og egen identitet. Personalet må tilby barna utfordringer tilpasset deres utvikling og deres funksjonsnivå som styrker barnets muligheter for læring og aktiv deltakelse i fellesskapet. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. 11

12 Læringsverkstedets pedagogiske konsept Den norske barnehagetradisjonen bygger på et helhetlig læringssyn. Læringsverkstedet har utviklet et pedagogisk konsept som ivaretar dette perspektivet. Med Hjerteprogrammet og Lekende læring, samspill og mestring, ivaretar vi barnehagens samfunnsmandat (Lov om barnehager, 2005) og rammeplanens føringer for barnehagens innhold og oppgaver. Læringsverkstedets pedagogiske konsept er vår fortolkning av innholdet i rammeplanen. Konseptet ivaretar rammeplanens føringer, og fremmer Læringsverkstedets prioriteringer i vårt pedagogiske arbeid. Omsorg, lek, læring og danning er viktige elementer i grunnlaget for Læringsverkstedets pedagogiske innhold og arbeid. Med lekende læring, samspill og mestring gir vi barna grunnlag til å utvikle seg, og bli den beste utgaven av seg selv. Et av barndommens særpreg er samspill i lek der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener. 12

13 For oss er det viktig at alle barn blir den beste utgaven av seg selv. Da er det viktig at de opplever seg som viktige individer. Dette er treets stamme barns egenverd. Ved å fokusere på barnas egenverd ønsker vi å gi dem en god selvfølelse. Det er fort å blandet begrepene selvfølelse og selvtillit. Selvfølelse handler om hvor verdifull vi føler oss som mennesker. Selvtillit handler om hva vi føler at vi kan. Dette skal vi rette fokus mot gjennom verktøy som Hjerteprogrammet. De ansatte skal møte barn med tillit og respekt, og denne respekten kan vi blant annet forstå som barns rett til å uttrykke seg. Her må den voksne være lydhør i forhold til barn som trenger støtte til å undre seg og stille spørsmål. De skal oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Trygghet er et grunnleggende element for å kunne utvikle god selvfølelse, lek og læring. Barnehagehverdagen skal være preget av tillit hvor barna er trygge på at personalet ser dem og vil dem vel. Det skal være rom for å kunne feile uten at det er farlig. Leken er en del av den sosial læringen hvor barn erfarer hva som er greit og ikke greit. Barnehagens læringsmiljø skal være innbydende, godt organisert og bidra til at barna får undre seg, utforske og leke uforstyrret. Gjennom lek knytter barn vennskapsrelasjoner. Vennskap er en opplevelse av nærhet, trygghet og fortrolighet. Det preges av frivillighet, gjensidighet og berikelse. Vi ønsker at hvert barn skal lykkes i samspill med andre. Barna skal utvikle gode sosiale ferdigheter, og alle barn skal ha en venn å leke med. Voksenrollen skal tilpasses barns lek. Personalet sin rolle er situasjonsbetinget, og kan være aktiv, delvis deltakende og observerende. Aktive voksne vil si å kunne vurdere sin rolle ut i fra barnas lek inne eller ute, kunne se det enkelte barnet og benytte seg av hverdagssituasjoner som en del av barns læring. Når de voksne er aktive deltakere i barnas hverdag kan de legge til rette for inkluderende fellesskap og gode barndomsminner. Tydelige og tilstedeværende voksne skaper trygghet og forutsigbarhet i barnas hverdag. Viktige kriterier for å ivareta barns læring innen de fem fagtemaene er det viktig at personalet skaper trygghet ved å være varme og hjertelige mot barna og benytter seg av sin faglige kompetanse aktivt i barnehagehverdagen. 13

14 Fra rammeplanens syv fagområder til Læringsverkstedets fem fagtemaer Rammeplanen gir føringer for et helhetlig arbeid som skal sikre alle barn gode utviklingsmuligheter og trivsel. Barnehagens pedagogiske tilbud skal romme innhold fra rammeplanens syv fagområder. Rammeplanen er tydelig i sine krav om at barnehagen skal bidra til at barna får allsidig erfaring, læring og utvikling. Det er klare forventninger til hva personalet skal gjøre for å oppfylle rammeplanens krav til det pedagogiske arbeidet. Vi arbeider systematisk og kontinuerlig med alle rammeplanens fagområder. Læringsverkstedet har valgt å fortolke og sette rammeplanens syv fagområder sammen til fem fagtemaer. Det bidrar til god organisering og progresjon i vårt pedagogiske arbeid. Hvert fagtema har et eget ikon som går igjen i materiell som barnehagen bruker i sitt arbeid. Våre læringsvenner Læringsverkstedet har til sammen syv læringsvenner som brukes aktivt i barnehagens pedagogiske arbeid. Hver læringsvenn er knyttet til hvert sitt fagtema, og har ulike kjennetegn og ting de liker å gjøre. Hver læringsvenn har et særpreg som barna etter hvert gjenkjenner og forbinder med dem. Ved å koble læringsvennene sammen med konkrete temaer skapes forventninger hos barna og de husker lettere hva som blir gjort. Hjerteprogrammet Hjerteprogrammet er utviklet av Læringsverkstedet som et verktøy for barnehagens arbeid med sosial kompetanse innen kategoriene JEG, DU og VI. Hjerteprogrammet er selve kjernen og hjertet i Læringsverkstedets pedagogiske arbeid, og er for oss formålsparagrafen i praksis. Hjerteprogrammet er en viktig del av vårt arbeid med å sikre barns rett til medvirkning i våre barnehager. Det er utviklet for å gi barna mest mulig av positive opplevelser som de skal ha med seg resten av livet. Mye av grunnmuren for omsorg, empati, forståelse og toleranse formes i barneårene. Vi har fokus på at hvert barn skal få høre og oppleve at de er verdifulle hver eneste dag. Hjerteprogrammet dekker rammeplanens fagområde Etikk, religion og filosofi, samt elementer i rammeplanens fagområde Nærmiljø og samfunn. Fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse, samt alle verdiene i barnehagens formålsparagraf dekkes også i arbeidet med Hjerteprogrammet. 14

15 Mål med hjerteprogrammet: Hvert enkelt barn opplever og erfarer at de er unike og verdifulle, og at de har verdi i kraft av å være seg selv. Alle barn i gruppen bidrar på sin måte til å skape barnegruppen og fellesskapet som de er en del av i barnehagen. Barnehagen er en svært viktig arena for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle med andre på en positiv måte. Denne typen kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser i hverdagen. Leken er et viktig middel for å bli sosialt kompetent. Vi voksne skal observere leken, og legge til rette for at alle barn skal få gode opplevelser i samvær med andre. Vi viser barna gode måter å ta kontakt med hverandre på. Vi lærer barna å vise respekt for hverandre gjennom å vente på tur i samlingsstunder, ved matbordet og i andre situasjoner hvor vi er samlet. Det er viktig at vi voksne hele tiden tenker på at vi skal være gode rollemodeller for barna. Frileken har en egenverdi hvor barn får anledning til å videreformidle og erfare barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Det er også her barna bearbeider inntrykk og gir form til tanker og følelser. Frileken er en viktig faktor hvor barna har mulighet til å prøve og øve seg på de sosiale kodene som turtaking, vente på tur etc. Det er viktig at den voksne har et våkent blikk og fanger opp de barna som faller utenfor leken. Noen barn trenger også hjelp/veiledning til å komme inn i leken eller videre, om den har stoppet opp. Sammen med barna skal vi voksne være lekne og engasjerte. 15

16 Progresjonsplanen for hjerteprogrammet HJERTEPRGRAMMET 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet. Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine, og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Hvem er jeg? Mine følelser Jeg vil! FASE 2: DU FASE 3: VI Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte, og dele på leker og utstyr. Vi ønsker å gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap, og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse glede, lek og tøys og tull. Hjerte for andre Jeg kan stoppe opp og tenke meg om Vennskap Sosiale øvelser Glede og humor 16

17 HJERTEPRGRAMMET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine, og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar vare på seg selv ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne. Lage bilder av familien og bruke det som utgangspunkt for hvem jeg er, familien og slekten min. Bildelotto om kroppen. Fotocollage om følelser. Dramatisere. Bruk gjerne bøkene om Albert Åberg. Stoppsangen fra basispakken. Lage selvportrett, lage fot/hånd/fingeravtrykk. Ordensbarn. Tegne hva FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har kranglet. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap, og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. du vil bli. Hermegåsa, Rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage høydestav. Følelsestrening. Kongen befaler. Den stygge andungen. FASE 3: VI Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull. Vi vil også sette deres eget privilegerte liv i verdens rikeste land i en større sammenheng, ved å lære noe om barn i andre land. Rollespill med aktuelle historier som har foregått i gruppen. Leker som legger grunnlag for tillit Sansemotoriske aktiviteter. Rose hverandre. 17

18 Språk Språk dekker rammeplanens fagområde Kommunikasjon, språk og tekst, og inneholder alle elementer som sikrer at barnehagen arbeider med et godt språkmiljø og god språkutvikling for alle barn. Arbeidet med språkutviklingen inngår som en naturlig del i alt av barnehagens arbeid og hverdagsaktiviteter Mål for språk: Målet for arbeidet med språk er delt i tre deler som alle er viktige i barnehagens arbeid med språk: Innhold: Barnet forstår meningen med innholdet Form: Barnet har god uttale og grammatikk Bruk: Barnet bruker språket i riktig sosial kontekst Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver. Barn skal møte og være en del av dette rike og varierte språkmiljøet. Språklig kompetanse er avgjørende for å kommunisere med andre, delta i lek og ha medinnflytelse i hverdagen. Arbeidet med å støtte barns språktilegnelse er en sentral del av barnehagedagen. Barna lærer best når de deltar aktivt og får bruke språket sammen med andre. Derfor er det viktig å legge til rette for barns språkbruk i meningsfulle sammenhenger. For å fremme et godt språkmiljø i barnehagen er det viktig at personalet har kunnskap om barns språkutvikling og ser viktigheten av et godt språkmiljø. Kunnskapsdeling, erfaringsdeling og tilegnelse av kunnskap blir derfor svært viktig. Den voksnes rolle er avgjørende i denne prosessen. Personalet er viktige rollemodeller, og må være bevisste på hvordan de bruker språket sammen med barn og seg imellom. Det er de ansatte som skal fange opp de barna som trenger ekstra støtte og sette i gang tiltak for å fremme språkutviklingen hos det enkelte barn. Personalet skal aktivt ta i bruk barnehagens språklige verktøy. Eksempel på språklige verktøy er Snakkepakken, Språkkisten, munngymnastikk, spill og andre hverdagslige situasjoner som påkledning, måltider og lek. Ved å arbeide med pedagogisk dokumentasjon foregår det en refleksjonsdialog mellom barn og voksne. Denne kan brukes til å styrke språkmiljøet på den enkelte avdeling og barnehagen som helhet. Et bevisst valg av litteratur blir derfor viktig. 18

19 Progresjonsplan for språk SPRÅK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger. Bruk av konkreter. Bruk av Sing Sangkort. Repetisjon skaper trygghet og mestringsglede. Fokus på kroppsbevegelser. Bruke regler. GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER LYDER/UTTALE Bli kjent med bokstavene og navnet sitt. Vi gjør oss kjent med ulike bevegelser og barnets navn. Barna skal øve opp evnen til å kunne gjenkjenne logoer. Barna blir kjent med ulike motsetninger: Stor liten Tung lett Kald varm Mørk lys Hard - myk Opparbeide evnen til å lytte og skille mellom og uttale ulike lyder Slå stavelsene med hender eller instrumenter. Navnet står skrevet på barnets plass og gjenstander i barnehagen. Navnsanger. Lage spisebrikker til hvert enkelt barn med navn og bilde på. La fingeren gli med teksten når vi leser bøker. Konsekvent bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende. Bruker logoer bevisst i hverdagen. Bli kjent med blant annet logo for været, logoene til dagstema, sitt eget navn, nødutgang. Vi bruker sansene våre til å utforske ulike konkreter i arbeidet med motsetninger. Vi er bevisste på å bruke det i garderobesituasjon, lek, under måltid osv. Vi jobber med: Regler, rim og sanger Lydklosser Imitere dyrelyder Samtaler Tekstformidling Øve på språklydene 19

20 RYTME/STAVELSER TEKSTFORMIDLING EVENTYR FORTELLINGER TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER BEGREPSTRENING Stimulere språkutviklingen og språklig bevissthet. Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Bli kjent med ulike eventyr Pannekaka Gullhår og de tre bjørnene Bukkene Bruse Bli kjent med ulik barnelitteratur Lage egne fortellinger/historier Bli kjent med juleevangeliet og påskefortellingen Vi gjør oss kjent med begreper innenfor ulike temaer Bruk av regler, rim og sanger for å gjøre barna bevisste. Vi markerer stavelsene i ulike ord og i barnas navn ved å klappe, knipse, bruke rytmeinstrumenter Bildebøker Flanellograf Dramatisering Bruk av konkreter/ hånddukker Sanger, rim og regler Bruk av biblioteket Fri fortelling Dramatisering Bruk av konkreter Eventyrbøker Snakkepakken Litteratur står lett tilgjengelig for barna slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle billedbøker og andre fortellinger i samlingsstund og smågrupper. Barna lager egne fortellinger som den voksne skriver ned. Fortellingene blir senere lest opp, slik barnet selv fortalte det Enkel formidling av tekstene, støttet av konkreter. Fokus på begreper i tekstene: Jesusbarnet, engel, sau, stjerne og esel Bruk av litteratur, rim, regler og sanger. Kims lek Samtaler, utforskning og lek rundt konkreter og bilder Voksnes benevning av begreper Bruk av billedlotto/puslespill. Aktiv bruk av språk ved alle mulig situasjoner. 20

21 SPRÅK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bevegelse og rytme. Barna skal oppleve glede og spenning i bruk av rim, regler og sanger. Bli kjent med ulike rim, regler og sanger knyttet til ulike temaer. Årstider, månedsanger. Rim og regler. Jul og påske. Bursdag 17. mai Bruk av konkreter. Bruk av Sing-Sang kort. Repetisjon og gjentakelse skaper glede og trygghet. Fokus på enkle kroppslige bevegelser. GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING LOGOGJENKJENNING Bli kjent med bokstavene og navnet sitt i skrevet og muntlig form. Bli kjent med leseretningen fra venstre til høyre. Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag. Navnelapper, navnepuslespill. Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Barnas navn står skrevet på stolene og på garderobeskap. Synge navnesanger jevnlig i samlingsstundene. De eldste barna begynner å kunne skrive / forme navnet sitt med ulike materialer. De navner selv ting de har laget. Årstidsanger. Regleplakater. Alfabetet. Lese bøker. La fingeren gli med teksten når vi leser i bøker. Konsekvent bruke leseretningen når vi henger opp bilder, Læringsverkstedet, navn og liknende Exit, WC, Matbutikker, Lekelogoer, Trapp, Heis MOTSETNINGER LYDER/UTTALE Bli kjent med ulike motsetninger som kortlang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor. Opparbeide evnen til å Bruk av Sing-Sangkort. Bruke logoene for dagens fagområde. Bruke logo for dagens vær og hva slags klær vi skal ha på oss når vi går ut. Sanseleker, motsetningskort, lotto, konkreter. Vi bruker alle sansene til å utforske ulike gjenstander. Vi skal bevisst bruke dette i barnehagehverdagen. 21

22 RYTME/STAVELSER TEKSTFORMIDLING EVENTYR FORTELLINGER TEKSTSKAPNING BIBELHISTORIER lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer. Oppleve ulike tekstformer og stimulere barnas fantasi, fortellerglede, konsentrasjon og begreper Bli kjent med ulike eventyr. Pannekaka Bukkene Bruse Rødhette og ulven Bli kjent med ulike fortellinger Barna skal blant annet bli kjent med bøkene om: Karsten og Petra Lillesøster Thomas og Emma Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans Lage egne fortellinger/historier Barna skal få bli kjent med juleevangeliet og påskebudskapet. Hviskeleken, Vi jobber med: - Regler, rim og sanger - Regle om musa som vasker huset sitt (munnmotorikk) - Lydlotto - Imitere dyrelyder - Samtaler - Øve på språklydene Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. Vi bruker regler, rim og sanger. Vi skal høre rytmen / stavelsen i barnas navn ved hjelp av å klappe, knipse eller bruke rytmeinstrumenter. Litteratur lett tilgjengelig for barna Høytlesing Dramatisering, både med egen kropp og ved hjelp av hånddukker Bruk av enkle konkreter Bruk av biblioteket Høytlesing av eventyr Dramatisering Konkreter Litteratur står lett tilgjengelig for barna slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle bildebøker og andre fortellinger i samlingsstund/ smågrupper. Vi har fokus på gjentakelse av fortellingene. Vi lager små fortellinger enkeltvis eller i gruppe, med utgangspunkt i bilder/konkreter. Disse skrives ned, henges på veggen og leses opp igjen. Barna skal i enkel grad bli kjent med deler av Bibelhistorien. Det blir lagt høytider. 22

23 BEGREPSTRENING Vi skal tilby barna læring gjennom førstehåndserfaringer (direkte møte). Barna skal lære gjennom varierte og rike erfaringer, som gir mening for barna. Barna skal utvikle sitt ordforråd i forhold til begreper knyttet til egen hverdag: - Kroppen/meg selv - Natur/dyr - Farger - Leker - Årstider/vær/klær - Mat Flittig bruk av rim og regler. Samtaler rundt det barnet holder på med. Bevisst bruk av språk og begreper hos den voksne. Bildelotto Høytlesing Mattelek Mattelek er matematikk og lek satt i system, og rommer innholdet i rammeplanens fagområde Antall, rom og form. Barn er i tidlig alder naturlig nysgjerrig og starter tidlig utviklingen av sin matematiske kompetanse. Barnehagens arbeid med fagtemaet Mattelek lar barn leke og erfare matematikk på en variert måte som gir en begynnende matematisk forståelse. Mattelek for skolestarterne er en viktig del av dette fagtemaet i barnehagen. Mål for mattelek: Barna skal bli kjent med logisk og matematisk tenking knyttet til deres hverdag, og skape motorisk glede, trygghet og utfordringer. Personalet skal hjelpe barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barn og voksne skal sammen utforske og finne ut av sammenhenger, mengder, former, ulikheter, plasseringer, sortering, mønster, tall, telling og måling. Det handler om å utnytte hverdagssituasjoner til å stille spørsmål, undre seg sammen og finne løsninger. 23

24 Progresjonsplan for matematikk MATTELEK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Bli kjent med begrepene: sirkel, trekant og firkant. Vi henger opp formene på badet, maler dem på vinduet, teiper de på gulvet. Blåser såpebobler. Bruker formene i plast som deles ut til barna i samling. TALL OG MENGDER Bli kjent med å telle fra 1 til 5, og begrepene mange og ingen. POSISJON OG PLASSERING Bli kjent med begrepene: Først/sist, foran/bak/mellom, før/etter. Synge sanger med tall: En og to og tre indianere, En elefant kom marsjerende Regla om fem små apekatter. Telle barna hver dag. Telle fingre og tær. Bruke terning og lotto. Gjenkjenne dagsrytmen: Først leke og så rydde, samling og så spiser vi. Navn på ukedager og måneder. Hva kommer før og hva kommer etter? Hvem sitter ved siden av deg? Hvilke klær må først på? STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT Bli kjent med begrepene stor/liten, tykk/tynn. Bli kjent med begrepene lang/kort, tung/lett, full/tom høy/lav. Legge puslespill, spille spill. Hvilken plassering har du i søskenflokken? Hver dag i ryddesituasjoner samtaler vi om leker som skal opp i hvilke kasser. Det er logo på kassene slik at det er lettere å sortere. Illustrere ulike størrelser med konkreter som de tre bjørnene i eventyret om Gullhår, de tre bukkene Bruse, plastdyrene og barna hvem er høyest/lavest? lavest. Vise barna at vi måler og veier matvarer når vi lager mat. Måler barna på høsten og våren. Var det noen forskjell? 24

25 KOORDINASJON BALANSE STYRKE SPENST FINMOTORIKK Øve på å kaste/ta imot en ball. Øve på å sparke en ball. Øve opp balansen, få kontroll over kroppen sin. Få erfaringer med kroppens egen styrke. Få erfaringer med egen spenst. Øve på ferdigheter som å klippe, lime, perle og pusle. Øve på å holde gaffel og blyant. Holde pensel og blyant. Kaste, trille og sparke ball. Bevege oss som dyr. Øve på å kle seg selv. Klatre ute på lekeapparatene. Opp og ned på krakk inne. Huske, tegne strek og balansere på den. Hjelpe til med å løfte lekekasser på plass. Sykle ute. Regler med hoppebevegelser: Hoppe sa gåsa og Epler og pærer. Tegne, male og modellere. Bygge med duplo og klosser, kjøre med bil og togbane, puslespill. TERNING Bli kjent med terningen. Øve på å trille terningen. Motorikkterning, terning med prikker på, terning med ulike ansiktsuttrykk, fargeterning. 25

26 MATTELEK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Få kjennskap til de grunnleggende geometriske formene: sirkel, trekant, kvadrat og rektangel. Barna skal få kjennskap til begrepene hel/halv og kunne skille likhet og ulikhet på former i hverdagen (sko er forskjellig fra støvel, osv.) Barna skal kunne bruke de geometriske formene ved å benytte flere sanser. Klippe og lime figurer, ta bilde og se/tegne inn på bildet så de ser at alle ting er satt sammen av former. Fallskjermlek, logico, geometriske brikker, bøker, tellebrikker. Matteleker TALL OG MENGDER POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING Barna skal få oppleve glede over å utforske, og leke med tall, både organisert og spontant i hverdagssituasjoner. Kunne telle, og gjenkjenne tallene 1-10 (regletelling, rekketelling og baklengstelling). Få forståelse for tallmengde. Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder: Alle, ingen, mange, få, noe. Flest og færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen. Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og Butikklek. 1, 2, 3-bøkene. Telle barn i samlingsstund. Logico, terning, tellebrikker, spill og puslespill, sanger og regler, cuisinairestaver. Forskjellige eventyr. Hinderløype, fallskjermlek, cuisinairestaver, regler. Bukkene Bruse, Geitekillingen, Gubben og gamla. Gå i rekker på tur. En elefant kom marsjerende, kaplaklosser, lego, tellebrikker. Konstruere etter modell. Puslespill, cuisinairestaver, bruke kroppen som måleinstrument. 26

27 MÅL OG VEKT KOORDINASJON BALANSE sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse: Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn, høy og lav. Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme. tykkelse, tykkere enn, tynnere enn. Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over begreper knyttet til mål og vekt. Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser. Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina. Øve på balanse, få kontroll over kroppen sin. Bruke kroppen som måleinstrument. Bruke vektskål. Måle med tau. Vannforsøk Buggi-buggi Hode, skulder, kne og tå. Mia det er meg. Gutten som hadde det vondt. Kaste, sparke, trille ball til hverandre. Flytting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker. Gå i ulendt skogsterreng. STYRKE Få erfaring med egen kroppsstyrke. Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng. Maileker. SPENST FINMOTORIKK Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag. Øve på ferdigheter som å klippe, lime, perle og pusle. Samt det å holde riktig i blyanten, saks, skje, gaffel. Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau. Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidelås). Holde spiseredskaper. Mye læring under kreativt. TERNING Bli kjent med terningen. Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. 27

28 Kreativitet Kreativitet favner barnehagens arbeid med flere av rammeplanens fagområder, men først og fremst Kunst, kultur og kreativitet. Vi vil også kunne finne elementer fra fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst, Antall, rom og form, og Kropp, bevegelse, mat og helse. Kreativitet et omfattende fagtema og er svært ofte del av barnehagens pedagogiske arbeid med våre andre fagtema. Mål for kreativitet: Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. Ved å arbeide med dette fagområdet ønsker vi at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barnehagen ønsker å gi barna erfaring med ulike formingsaktiviteter, dans, drama, musikk, litteratur og andre kulturelle opplevelser. Personalet må legge til rette for aktiviteter som vekker barnas interesse for kunst, kultur og kreativitet. Dette gjør vi ved å motivere barna til å uttrykke seg, ved å lytte til andre og ved å legge til rette for ulike uttrykksmåter. Det å vise barna detaljer i naturen og andre kunstneriske uttrykksformer er med på å stimulere barns interesse for det estetiske. Barnelitteratur er svært betydningsfullt for barns språkutvikling. Barna i barnehagen skal ha bøker tilgjengelig, og de skal bli lest for. Barn som har gode erfaringer med høytlesning vil også utvikle sitt ordforråd. Engasjerte voksne i lesestund med barna legger til rette for gode refleksjoner. 28

29 Progresjonsplan for kreativitet KREATIVITET 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING TREARBEID TEGNING/BILDE Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Gi barna erfaring med trearbeid. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge. Dramatisere eventyr og fortellinger: Gullhår og de tre bjørnene Bukkene Bruse Den lille larven Aldrimett Bruke fallskjerm, fargeposer. Male på snø, ansiktsmaling, blåse maling med sugerør, bruke svamp og pensel. Synge malevisa av Torbjørn Egner for å øve inn fargene. Finne pinner i skogen som vi lager noe av. Prøve å hamre. Tegne og fargelegge med fargeblyanter, fettstift, kritt og tusj. TEKSTIL SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR Bli kjent med ulike formingsmateriell som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser. Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. Trykke på stoff med potet, svamp. Lage bilder av stoff og garn. Trolldeigavtrykk av hånd. Plastelina, sandslott og snøskulptur. Synge sangene så ofte at barna blir kjent med dem og kan dem. Bruke rytmeinstrumenter. Høre på og bevege seg til ulik musikk. Se på ulike typer hus når vi er på tur. Kikke etter hus i billedbøker. 29

30 KREATIVITET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om de ulike fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Blande farger, få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Skyggeteater. Mime. Dramatisere eventyr og fortellinger. Lage variasjoner av f.eks Bukkene Bruse. Stemmebruk sterk/svak. Potettrykk på tekstil, male på tre, male på blader og trykke. Male med såpe, vannfarge, male med hvit og svart, lage regnbuen og lære hvilke farger vi må blande for å få til dette. Vi ta utgangspunkt i noen kjente kunstnere. TEGNING/BILDE TEKSTIL SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge. Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser. Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Tusj. Fettstifter. Fargeblyanter. Bruke forskjellige materialer å male med og på. Lage selvportrett. Årstidsbilder. Kjente kunstnere, f.eks. Munch. Veving. Garn: Fingerhekle. Gjenbruk av tekstiler. Bruke plastelina, trolldeig, lufttørkende leire. Lage steintroll, snømann, sandslott. Gips. Bruke rytmeinstrumenter i barnehagen/naturen. Få kjennskap til ulike typer dans. Bevege seg fritt til forskjellig type musikk. Sang og bevegelsesleker. 30

31 Natur Natur dekker rammeplanens fagområder Natur, miljø og teknologi og Nærmiljø og samfunn. I vårt fagtema Natur inngår biologi, fysikk, kjemi, zoologi og geologi som viktige temaer som barnehagen skal inkludere og la barna gjøre erfaringer med i arbeidet med dette fagtemaet. Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er også del av fagtemaet Natur. Mål for natur: Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og vær. Barnehagen har fokus på at barna ukentlig skal komme seg ut på tur. Derfor har hver avdeling en egen turdag i uken. Vi ønsker at barna skal oppleve glede og mestring når de ferdes i naturen, og ta i bruk alle sanser og iaktta, og undre seg over fenomener ulike fenomener. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk (KD, 2011:37). 31

32 Progresjonsplan for natur NATUR 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge /nærområdet. Lære navn på ulike fugler og gjenkjenne dem etter utseende. Måke Skjære Kråke And VÆR/TEMPERATUR SANGER/RIM/REGLER FARGER MAT/BÅL UTELEKER Forståelse for vær og ulike værforhold. Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende. Bli kjent med fargene i naturen. Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen. Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker. Værsirkel som viser ulikt vær med pil i midten som skal peke på hva slags vær vi har. Bruke papirdukke som vi klær på etter vær. Sol, sol kom igjen Huttetu så kaldt det er Se nå snør det, Det snør, det snør, tiddelibum Se, regndråper faller fra skyen ned Jeg gikk en tur på stien En støvel og en sko Trærne skifter farge gjennom årstidene. Vi ser også at blomster og dyr finnes i ulike farger. Vi finner et tre som vi følger året rund, hva skjer med treet? Lage pinnebrød og steke på bål, grille pølser og fiskekaker, poppe popkorn på bål, spise matpakka ute. Bjørnen sover, Hoppe sa gåsa og epler og pærer. 32

33 MÅNEDENS EKSPERIMENT Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler. For eksempel: Smelte snø Fryse vann Fange insekter i glass NATUR 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER VÆR/TEMPERATUR Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge. Forståelse for vær og ulike værforhold. Skjære, flaggspett, kjøttmeis, dompap. Lage foringsballer. Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. SANGER/RIM/REGLER FARGER Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende. Bli kjent med fargene i naturen. Sesong/årtidssanger. Månedsangene. Rød, blå, lilla, grønn, orange, hvit, sort, brun. MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (for førskolegruppa), bålvett, tenne bål. Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker. Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler. Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Bær, pinnebrød, pølser, ostesmørbrød, lapper, suppe, fiskekaker, matpakker. Haien kommer med variasjon. Hauk og due, Rødt lys, Ulv, ulv, Fargeleken. Lekene krever aktive voksne. F.eks. grave ned søppel for så å grave dett opp igjen senere. Hva skjer når blomstene ikke får alt de trenger for å vokse? Søppelplukking, kildesortering. Livets sirkel. Gi barna varierte turopplevelser. La selve turen være målet, vi skal ikke haste frem til rasteplassen. 33

34 DYR Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet. Sporfinning, sanger bilder, konkreter. Utforske med forstørrelsesglass på innsekter. Et godt måltid Rammeplanens fagområde Kropp, bevegelse, mat og helse er en del av selve stammen i vårt pedagogiske konsept og inngår derfor som del av innhold og arbeid med alle våre fem fagtema. Læringsverkstedets barnehager skal være en arena hvor barn får oppleve matglede og matkultur. Vi har i samarbeid med Ryfylkekokken Frode Selvaag og Arne Brimi utviklet «Et godt måltid». Gjennom «Et godt måltid» har vi også fokus på et sunt og variert kosthold, norsk kulturtradisjon og en hyggelig atmosfære. Barna er aktive deltakere i hele prosessen med planlegging, tilberedning av maten, gjennomføring av selve måltidet og opprydding etterpå. Måltidet for oss handler om mer enn bare å spise. Måltidet er en arena for fellesskap og samspill, mestring, gode opplevelser og samtaler. Dette er en del av hvert enkelt barns danningsprosess og bidrar til utvikling av barnas sosiale kompetanse. Et godt måltid for oss innebærer en sosial arena hvor samhold, trivsel og fellesskap er vel så viktig som det vi skal spise. Det er mye læring som inngår i et godt måltid. Her skal barna lære å forholde seg til normer og verdier, og hva som er gjeldene i en sosial matsituasjon. Dette uavhengig av sosiale forskjeller. Barna skal sitte rolig, hjelpe hverandre, være oppmerksomme på hverandre, bli selvstendige og glede seg over selve måltidet. Et måltid skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Det er viktig for oss at maten som serveres er delikat, har gode farger og ulike smaker. Barna oppfordres til å smake før de evt. sier at de ikke liker. Sammen med barna skal personalet samtale rundt viktigheten av god mat, hvordan maten påvirker kroppen og hvorfor vi trenger mat som en energikilde for å kunne være i full aktivitet. Måltider og matforberedelser i barnehagen skal gi barn et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. 34