KRISTIANSUND KOMMUNE. Kristiansund i medvind uansett vær

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE Kristiansund i medvind uansett vær RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING VISJONER OG GRUNNVERDIER ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT- OG REGNSKAPSFORSKRIFTER OPPBYGGING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN ORGANISERING AV BUDSJETTPROSESSEN ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FRIE INNTEKTER FINANSINNTEKTER/FINANSUTGIFTER PRIS- OG LØNNSFORUTSETNINGER ØKONOMISK RESULTATMÅL OG UTMELDING AV ROBEK HOVEDTALL RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA FORSLAG TIL VEDTAK BESKRIVELSE AV RAMMEOMRÅDENE

3 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem utkast til budsjett og økonomiplan Det er utført et betydelig arbeid i å finansiere opp allerede igangsatt drift, som i tidligere år ikke fullt ut har vært budsjettert. Økonomiplana bærer derfor preg av at betydelige midler har gått til å fullfinansiere eksisterende virksomhet, og dermed gjort det vanskelig å innarbeide større nye tiltak. Formannskapet har vært orientert om fremdrift og hovedutfordringer i prosessen. Enhetsledere og tillitsvalgte har vært aktivt med i prosessen både når det gjelder utkast og dokumentasjon. Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, og kommunens tjenestetilbud videreføres i all hovedsak som i Kommunalsjefenes økonomigrupper Bystyret vedtok med bakgrunn i den vanskelige økonomiske situasjonen, å nedsette 5 arbeidsgrupper som skulle være aktive i budsjettprosessen. Det ble etablert en arbeidsgruppe for området til hver enkelt kommunalsjef, samt at det ble etablert en arbeidsgruppe for den politiske virksomheten. Arbeidsgruppene har vært sammensatt av kommunalsjef, utvalgte enhetsledere og 2 tillitsvalgte i hver gruppe. Disse arbeidsgruppene har gått gjennom alle forslag fra enhetsledere, og utarbeidet forslag til effektivisering og driftstilpasning. Rådmannen har tatt utgangspunkt i forslag fra disse arbeidsgruppene i sitt videre arbeid med økonomiplan og budsjett. Rådmannens ledergruppe står samlet bak det forslag som legges frem. Statsbudsjettet 2009 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 8,4 mrd eller ca 3 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2008, hvorav ca 1,2 % skal komme som i frie inntekter. Følgende krav/forventninger fremkommer blant annet av årets Statsbudsjett, og er forutsatt finansiert av økning i frie inntekter: Innlemming psykisk helse Demografi Minoritetsspråklige elever Frukt og grønt ungdomstrinn NAV-reformen og etablering av lokalt NAV-kontor 5% økte sosialhjelpsatser Timetallsutvidelse barnetrinn Styrking norsk/matte barnetrinn Økt tilskudd Operaen i Kristiansund Opptrapping Rus Forbedret bostøtte Rådmannen har innarbeidet de konkrete forhold som er vedtatt i Statsbudsjettet, så langt dette har vært økonomisk mulig. På bakgrunn av dette viser rådmannens beregninger at Kristiansund kommune i praksis ikke opplever en realvekst i sine inntekter fra 2008 til

4 Videre skal de frie inntektene blant annet finansiere; Nye årsverk pleie og omsorg Dagtilbud demente Netto kostnadsvekst fra Økte pensjonskostnader Lønnsvekst Økte renteutgifter Vedlikeholdsetterslep Underskudd fra 2007 Oppreisningsordning barnehjemsbarn Investeringer og lånegjeld Kommunen har vært gjennom en periode med en rekke store investeringer. Lånegjelden passerte i år 1,164 mrd. kroner. Med maksimal utnyttelse av minste tillatte avdrag, utgjør avdrag på lån ca 40 mill. kroner i gjennomsnitt i økonomiplanperioden. For å unngå at lånegjelden øker ytterligere bør ikke investeringsnivået ligge over dette nivået fremover. Det er likevel betydelige investeringsprosjekter som står for tur, og som rådmannen har funnet å innarbeide i denne økonomiplana. Av slike større prosjekter nevnes Festiviteten, nytt Kulturhus, Atlanten stadion og ikke minst investering i skolebygg understøttet av ny rentekompensasjonsordning for skolebygg. Her er lagt til grunn full utnyttelse av tildelt investeringsramme på 47,5 millioner kroner. Flyplass Avinor har fattet vedtak om oppgradering og utvidelse av Kvernberget flyplass slik at vi får en rullebane på 2000 meter. Det arbeides ut fra en fremdriftsplan hvor dette skal være på plass i løpet av Rullebaneutvidelse AS er etablert og vil bidra med en lokal medfinansiering på 55 millioner kroner til prosjektet, hvorav Kristiansund kommune bidrar med til sammen ca 24 millioner kroner. Videre arbeider Avinor med planer som skal gi nye terminalbygg innen utgangen av 2014, og det legges i praksis opp til en helt ny lufthavn på Kvernberget. Eiendomsskatt Det har i 2008 vært skrevet ut eiendomsskatt med 3,14 i gamle Kristiansund, mens det har vært skrevet ut eiendomsskatt med 2 i gamle Frei. Rådmannen har ikke foreslått å øke satsen for eiendomsskatt, utover å heve satsen for områder i gamle Frei kommune til samme sats som resten av kommunen. Denne økningen følger av den Kgl. Resolusjon som ble gitt om kommunesammenslåingen. Det foreslås derfor å skrive ut eiendomsskatt med 3,14 i Økonomistyring Det vil være en utfordring fremover å drive i balanse. Med balanse i denne sammenheng menes at driftsresultatet er stort nok til å kunne dekke svikt i inntektene og/eller dekke uforutsette utgifter og gi egenkapital i investeringsbudsjettet. Det vurderes umulig å gi tilleggsbevilgninger uten å omprioritere, i hele økonomiplanperioden. Fra sentralt hold anbefales det meget sterkt at driftsresultatet skal utgjøre 3 % av kommunens samlede inntekter. Dette bør være et mål for Kristiansund kommune slik at man får følelsen av en viss frihet i prioriteringene. Det er neppe realistisk å nå denne målsetningen i løpet av denne økonomiplanperioden. Rådmannen vil understreke at flere av enhetene får tildelt rammer som er svært stramme. Enheter som driver heldøgnstjenester innen pleie- og omsorg har for eksempel betydelige utgifter knyttet til sykefravær og en bemanningsmessig kompensasjon i forhold til dette. 5

5 Det fremlagte budsjett er svært sårbart for uforutsette hendelser, som for eksempel mulighetene for vikarinnleie i Rådmannen legger derfor opp til en forsterket rapportering gjennom konkret oppfølging av utvalgte enheter og månedlig tilbakemelding til formannskapet. Evaluering av kommunens organisasjonsstruktur Rådmannen foreslår at det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens organisasjonsstruktur. Evalueringen foreslås gjennomført ved at det etableres en administrativ styringsgruppe ledet av rådmannen, samt 4 partssammensatte arbeidsgrupper. Gjennomgangen av kommunens organisering gjennomføres ved at det etableres en styringsgruppe ledet av rådmannen, samt en partssammensatt prosjektgruppe. Det legges opp til en fremdrift som sikrer at sluttrapport fra arbeidet skal legges frem for politisk behandling i juni En evaluering av kommunens nåværende organisasjonsstruktur innebærer blant annet å vurdere styrker/svakheter ved: To-nivåmodellen ( flat struktur ) Kommunens lederstruktur og sammensetningen av antallet enheter Kommunens eierstruktur/organisering av kommunale selskap Det overordnede mål for arbeidet skal være; Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet. Det påpekes i denne sammenheng at rådmannen foreslår å redusere med en enhetslederstilling innenfor rammeområde hjemmetjenester. Dette nødvendiggjør en organisasjonsmessig tilpasning gjennom at man driver hjemmetjenestene videre i en eller to enheter. Prosjekt sykefravær Kristiansund kommune har i 2008 vært deltaker i et KS prosjekt, som har som formål å redusere sykefraværet. Rådmannen har i budsjett for 2009 foreslått å øremerke en stilling i personalseksjonen til å arbeide med sykefraværsoppfølging. Dette årsverket delfinansieres gjennom HMS-midler fra vår pensjonsleverandør Vital. Planutvalget for videre utbygging og utvikling av pleie og omsorgstjenestene Planutvalget arbeider med en samlet plan for videre utvikling av dette området. Saken vil komme til politisk behandling i løpet av første kvartal Rådmannen vil avvente resultatet fra dette arbeidet før det tas stilling til hvilke langsiktige tiltak som skal foreslås. Imidlertid er det som et tiltak innarbeidet oppstart av 6 nye plasser med heldøgns omsorg på Barmanhaugen fra 1. september 2009, og med ytterligere 6 nye plasser fra 1. september ROBEK Kristiansund kommune er fra 2008 innmeldt i statens register for betinget økonomisk kontroll. Dette betyr blant annet at kommunens budsjett og låneopptak skal godkjennes av Fylkesmannen. Som tidligere skal Fylkesmannen godkjenne alle garantier kommunen ønsker å stille, og det vil bli en strengere vurdering av dette fremover. Videre holder Fylket tilbake deler av skjønnsmidlene frem til kommunen har utarbeidet en forpliktende plan for hvordan kommunen skal komme seg ut av registeret. Rådmannen er i dialog med Møre og Romsdal Fylke om gjennomføring av dette arbeidet. 6

6 Positiv fremtid Kristiansund kommune som organisasjon har vært og er inne i en positiv utvikling. Viktige næringsområder basert på petroleum, fisk, reiseliv, handel/service og kulturutvikling har hatt gode utviklingsmuligheter i vår region, og dette ser ut til å fortsette. Fremtidsperspektivene for utvikling av arbeidsmarkedet og bosetning er gode, selv om Kristiansund kommune må stramme inn livreima. Folketallet er etter tredje kvartal i , og veksten så langt i 2008 har vært på 221 innbyggere. Verdt å merke seg er at kommunen både har fødselsoverskudd og netto tilflytting. I tillegg er det svært positivt for Kristiansund at også Averøy har hatt positiv folketallsutvikling i

7 1. VISJONER OG GRUNNVERDIER Visjon Kristiansund i medvind uansett vær Grunnverdier Verdigrunnlaget for den nye kommunen er tuftet på fire grunnverdier. Dette er verdier som ikke bare skal gjelde kommunens arbeid, men forhåpentligvis flest mulig av de aktørene som er med på å påvirke utviklingen av Kristiansund-samfunnet. Disse er: Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Disse fire grunnverdiene, omtalt som SNOR-verdiene, skal være selve fundamentet for kommuneplanen. SNOR-verdiene er konkretisert gjennom følgende utsagn: Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Vi skal alltid stå sammen Kristiansund/vi er lyttende og inkluderende Sammen utvikler vi Nordmøre Samhandling skal være vår rettesnor Vi er rause både mot nye ideer og mennesker Hos oss er alt er mulig Vi skal være Norges mest kreative og nyskapende kommune Vi skal gi dristige ideer en sjanse Du skal ha en god grunn for å si nei Ja-kommune nei har bevisbyrden Vi har glimt på alle øyer I Norges polykrome by er det glede, optimisme og positivitet som driver utviklingen framover Vi skal bli berømte for vår gjestfrihet og vårt gode humør Vi har bruk for alle Vi skal bli best i landet på positivt mangfold. Vi er avhengige av hverandre for å lykkes I møte med mennesker er vi romslige og villige til å gi av oss selv Vi unner alle suksess Det som er godt for naboen, er godt for oss 8

8 2. ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2.1 BUDSJETT- OG REGNSKAPSFORSKRIFTER I henhold til budsjett- og regnskapsforskrifter har bystyret stor frihet til å bestemme budsjettets utforming og innhold. Det nivået som bystyret vedtar budsjettet på, kan kun endres av bystyret selv. Kristiansund kommune har valgt å vedta budsjettet på nettonivå per rammeområde. Dette medfører at den tekstlige delen av budsjettfremlegget er en vesentlig del av budsjettet. Tallmessig består budsjettet og økonomiplanen av fire budsjettskjema: Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet skal gi en samlet oppstilling av budsjettforutsetninger når det gjelder: frie disponible inntekter midler bundet til renter og avdrag avsetninger hva som kan fordeles til investeringsbudsjettet og virksomhetenes drift Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet viser nettobevilgning per rammeområde og gir uttrykk for den politiske prioriteringen. Skjemaet er samtidig utgangspunkt for økonomistyringen. Bystyret bestemmer selv detaljeringen som likevel ikke kan være så grov at prioriteringen blir mer eller mindre fraværende. Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet viser summen av investeringene og hvordan de er finansiert. Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjettet viser investeringer i bygg og anlegg og hvordan disse er finansiert. 2.2 OPPBYGGING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Prinsipper Økonomiplanen har et 4-årig perspektiv med årsbudsjettet som første år. Budsjett- og økonomiplandokumentet viser utviklingen i økonomiplanperioden. Det er bystyret selv som fastsetter inntektsrammer og vedtar prioriteringer. Det er ikke anledning til å delegere til rådmannen eller et utvalg å gjøre endringer i det budsjettet bystyret har vedtatt. Bystyret vedtar prioriteringer i driften som nettorammer på 21 rammeområder fastsatt i økonomireglementet. Disse fremgår av Budsjettskjema 1B. Kommentarer med forutsetninger, mål og strategier er oppbygd på samme måte og fremkommer i en egen tekstdel som inneholder enhetsbeskrivelsene. Rådmannen har i tillegg utviklet et eget vedlegg som gir mer informasjon om hvordan rammeområdene fordeler seg på enhetsnivå, samt angir hva som er tatt ut og lagt inn i budsjettet i forhold til Rådmannen fordeler nettorammene på enhetene innenfor de enkelte rammeområder. Fordelingen rapporteres til formannskapet. Endring av nettorammen for hvert rammeområde gjøres av bystyret. Verken formannskap eller rådmann vil kunne flytte midler mellom rammeområdene, f.eks. fra en skole til en barnehage. Betalingssatser er en del av inntektsforutsetningene og vedtas i egen sak i bystyret i november. 9

9 2.3 ORGANISERING AV BUDSJETTPROSESSEN Medvirkning og fremdrift Budsjettskrivet til alle enhetene ble sendt ut tidlig i juli, hvor de vesentligste elementene var skissert. Med bakgrunn i regnskapsresultatet for 2007 samt det forventede resultat for 2008, har det vært store utfordringer knyttet til å utarbeide budsjett. Utfordringene var særlig store innenfor helse, pleie og omsorg. Bystyret nedsatte egne arbeidsgrupper med tillitsvalgte representert, og disse har levert beslutningsgrunnlag til rådmannen, som tidligere omtalt. Den enkelte enhet har deltatt aktivt i utarbeidelse av sine budsjett, men de stramme økonomiske rammene har medført en god del utfordringer for den enkelte. Tillitsvalgte har vært orientert på den enkelte arbeidsplass og gjennom felles informasjonsmøter underveis i prosessen. Prosessen har hatt følgende fremdriftsplan: Budsjettrundskriv til enhetene Enhetsledersamling Løpende Orientering tillitsvalgte Løpende Statsbudsjettet Statsbudsjettet og økonomiplan for bystyret Orientering til Formannskapet 11.11, Orientering til politiske partier Utsendelse av rådmannens utkast Formannskapets innstilling Behandling i bystyret ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 3.1 FRIE INNTEKTER I statsbudsjettet defineres frie inntekter som summen av skatt og rammetilskudd. I tillegg har eiendomsskatt, tilskudd til flyktninger og kompensasjonstilskudd for investeringer samme funksjon siden de ikke budsjetteres på rammeområdene. Det er benyttet statsbudsjettets forutsetninger for kommunens inntektsanslag til beregning av skatt og rammetilskudd. For 2010 er det lagt til grunn en realvekst i frie inntekter på 1,2 %, mens det for perioden for øvrig er fortatt en flat fremskriving. Skatt Kommunens skatteinntekter er beregnet til 456,5 millioner kroner i Skatteinntektene til kommunene øker mer enn forutsatt i Kommunene får beholde dette i år, men økningen blir ikke videreført. Dette vil medføre at det reelt sett blir en nedgang i de samlede inntekter til kommunene. Skattøret for 2009 økes fra 12,05 % til 12,8 %. Skatteinntektene forutsettes å utgjøre 45 % av kommunenes samlede inntekter i Selskapsskatten er fra 2009 ikke lenger en kommunal skatt er første år med revidert inntektssystem fra Sørheim-utvalget, men det er vanskelig å identifisere/isolere effektene av dette for Kristiansund kommune. Det ble under høringen antatt at Kristiansund skulle komme marginalt bedre ut. 10

10 Inntektsutjevning Inntektsutjevningen ble lagt om til en symmetrisk ordning fra og med Siden Kristiansund er en minsteinntektskommune, med en skatteandel på 85,2 % av landsgjennomsnittet, kompenseres ca 90% av differansen mellom eget nivå og snittet med inntektsutjevning. Kristiansund kommune budsjetterer med en inntektsutjevning på 38,6 mill. kroner for Innbyggertilskudd Regjeringen foreslår ingen vesentlige endringer i kostnadsnøkkelen for Her vil den store omleggingen komme i 2011 når barnehagene skal innlemmes. Dette gir et forventet innbyggertilskudd på 230,8 mill. kroner i Eiendomsskatt Det har i 2008 vært skrevet ut eiendomsskatt med 3,14 i gamle Kristiansund, mens det har vært skrevet ut eiendomsskatt med 2 i gamle Frei. Rådmannen har ikke foreslått å øke satsen for eiendomsskatt, utover å heve satsen for områder i gamle Frei kommune til samme sats som resten av kommunen. Denne økningen følger av Kgl. Resolusjon. Det foreslås derfor å skrive ut eiendomsskatt med 3,14 i 2009, noe som tilsvarer 50,1 millioner kroner. 3.2 FINANSINNTEKTER/FINANSUTGIFTER. Kommunens lånegjeld vil være mill. kroner ved utgangen av Dette vil øke til millioner kroner i Ca. 60 % av lånegjelden har i dag rentebinding lenger enn ett år, men gjennom økonomiplanperioden vil ca 50 % være rentebundet. Med den gjeldsbelastningen kommunen etter hvert har fått bør ikke investeringsnivået ligge vesentlig over det som avdras hvert år. Noe av renteutgiftene dekkes i gebyrgrunnlaget og med rentekompensasjon, og dette må tas med i denne vurderingen. Det er lagt til grunn en flytende rente på 6,0 % i hele økonomiplanperioden. Netto finansutgifter forutsettes å utgjøre 85,1 mill. kroner i Dette er en betydelig økning fra 2008 som i hovedsak skyldes økt gjeld, høyere rente, samt reduserte renteinntekter og aksjeutbytte når aksjer blir solgt og fond blir brukt. I hele perioden er det benyttet en handlingsregel som gir minste tillatte avdrag, og som fremkommer ved å utnytte forskriftene fullt ut når det gjelder avdragstid Lånegjeld Utvikling i lånegjeld Mill. kroner. Beregnet Økonomiplan AVDRAG 34,1 45,5 50,1 54,1 57,3 NYE LÅN 59,1 126,7 99,6 95,9 62,0 GJELD pr , , , , ,5 *inkl formidlingslån fra Husbanken 3.3 PRIS- OG LØNNSFORUTSETNINGER I statsbudsjettet legges det opp til en forventet lønns- og prisvekst fra 2008 til 2009 på 4,5 % (deflatoren). Enhetene har ikke fått kompensert prisveksten, men er tilført kompensasjon for årets lønnsoppgjør. Det er videre avsatt ca 11 millioner kroner på rammeområde 19 til finansiering av neste års lønnsoppgjør. 11

11 Det er innarbeidet justeringer i kommunens betalingssatser. Disse satsene er vedtatt av bystyret 25. november og innarbeidet i budsjettet. 3.4 ØKONOMISK RESULTATMÅL OG UTMELDING AV ROBEK For å kunne møte uforutsette utgifter og svikt i inntekter bør kommunen ha som mål at netto driftsresultat skal utgjøre 3 % av totale inntekter. Det synes ikke mulig å nå et slikt mål i økonomiplanperioden. Rådmannen vil likevel påpeke at kommuneloven stiller krav om at netto driftresultat ikke kan være negativt med mindre det kan finansieres med avsetninger. Hovedbudskapet for driftsøkonomien er budsjettdisiplin og tilpasning av aktivitetsnivå til vedtatte rammer. For 2009 har det vært et hovedfokus å legge frem et realistisk budsjett. Rådmannen har innarbeidet betjening av kommunens underskudd for 2007, og mener at fremlagt forslag til økonomiplan skal medføre at Kristiansund meldes ut av ROBEK i Netto driftsresultat Overordnet mål er et netto driftsresultat på 3 % av de totale driftsinntektene. For Kristiansund kommune tilsier dette ca 35 mill. kroner. Økonomiplanen har et netto driftsresultat i 2009 som er tilnærmet null. Den høye investeringsaktiviteten de siste årene har medført at gjelden har økt betydelig og vil fortsette å øke i økonomiplanperioden. Økte utgifter til renter og avdrag, og driftsutgifter i forbindelse med investeringene reduserer handlefriheten og gjør økonomien svært sårbar. Mva-kompensasjon i forbindelse med investeringer brukes til å saldere driften. Men fra 2010, er det innarbeidet konsekvensene av at kompensasjonen reduseres med 20 % hvert år over en 5 års periode. Dette utgjør 1,74 millioner kroner i Det økonomiske resultatet i økonomiplanperioden er lite tilfredsstillende i forhold til målet om netto driftsresultat på 3 % av totale inntekter. Det er ingen reserver i økonomiplanen til å ta uforutsette ting - heller ikke i disposisjonsfond. 3.5 HOVEDTALL De samlede driftsinntekter i budsjettet (ekskl. renter) utgjør mill. kroner i 2009, som er en økning på ca 6 % fra Figur 1 Tilskudd/ref usjoner 12 % Inntekter i budsjettet Salgsinntekt er 17 % Andre generelle inntekter 9 % Skatt på inntekt og formue 39 % Rammetilsk udd 23 % Figur 1 viser de ulike inntektskildene. Skatteinntekter utgjør 39 % av de totale inntektene. Det sentrale målet på landsbasis er 45 % i Sum frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjør til sammen 62 % av inntektene eller ca 3 %-poeng mer enn

12 Figur 2 Overføringer 9 % Driftsutgifter i budsjettet Renter og avdrag 9 % Figur 2 viser at lønnsutgifter inklusiv trygd og pensjon utgjør 63 % av driftsutgiftene. Varer og tjenester 19 % Lønn og sosiale utgifter 63 % Renter og avdrag utgjør 9 % av totale driftsutgifter, en økning på 2 %-poeng fra Reelt øker renter og avdrag med 11,3 % eller ca 10,5 mill. kroner fra i 2008 til RAMMEOMRÅDENE Det er i 2009 foretatt en betydelig omprioritering av midler innenfor det samlede budsjett, hvor det har vært en prioritert satsing på helse og sosial, pleie og omsorg. I hovedsak er dette for å finansiere opp allerede igangsatt drift, som tidligere år ikke fullt ut har vært budsjettert. En nærmere oversikt over utviklingen innenfor det enkelte rammeområde ligger i vedlagte hefte. Det er ikke rom for økning av totalrammen for rammeområdene, og en eventuell ytterligere styrking av ett rammeområde må skje gjennom en tilsvarende reduksjon i et annet. Rådmannen har som nevnt innledningsvis hatt full oppmerksomhet mot å legge frem et budsjett som er realistisk. Dette har medført at vekst i frie inntekter i sin helhet har gått med til å finansiere allerede igangsatt virksomhet som det ikke har vært budsjettmidler til tidligere. De områder som har fått sterkest vekst i budsjettramme er de rammeområdene som i 1. og 2. tertial har varslet størst merforbruk, blant annet Hjemmetjenester, Sykehjem, Barnevern, Bo, dag og oppfølging og Brann og redning. I praksis betyr dette en erkjennelse av at det over tid ikke har vært samsvar mellom hvilke inntekter kommunen har hatt, og det utgiftsnivå kommunen har hatt. For å kunne opprettholde dagens tjenestetilbud har det derfor vært nødvendig å omprioritere betydelige ressurser. Kommunen har store utfordringer når det gjelder å ta vare på bygg og vedlikeholde veinettet uten at dette er innarbeidet i økonomiplanen. Vedlikeholdet har vært nedprioritet i lang tid på grunn av manglende fokus på eiendom, som formue med lang levetid. Dette handler også om arbeidsmiljø og bymiljø og burde vært en prioritert oppgave fremover. Her har bystyret fattet vedtak som medfører en betydelig omlegging, og som skal innarbeides i budsjettet fra Planutvalget for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Planutvalget har i møte 20. oktober på nytt gått gjennom behovet for kortsiktige styrkingstiltak innenfor pleie og omsorg og under forutsetning av at realistisk drift av dagens tjenester kan opprettholdes vil utvalget tilrå følgende: De foreslåtte styrkingstiltak som ikke er gjennomført bør prioriteres i forbindelse med budsjettbehandlingen for Dette gjelder først og fremst igangsetting av heldøgnsplasser ved Barmanhaugen (3.Etg) og Frei aldersboliger samt styrking av tiltak innenfor hjemmetjenestene. 13

13 Planutvalget mener at underdekning av heldøgnsplasser samt for liten kapasitet i hjemmetjenestene utgjør kommunens største utfordring når det gjelder å dekke de kortsiktige behovene innenfor pleie- og omsorgstjenesten. Drift av de ulike tiltakene vil innebære følgende årseffekt for 2009: o Drift av 12 heldøgnsplasser Barmanhaugen 6,3 mill.kr. o Drift av 11 heldøgnsplasser ved Frei aldersboliger 2,9 mill.kr. o Styrking av hjemmetjenestene med 6 årsverk 3,0 mill.kr. o Etablering av demenskoordinator m.v. (forebyggende tiltak, samtalegrupper, pårørendeskole) 0,7 mill.kr. o Utvidelse av dag- og aktivitetstilbudet til hjemmeboende 1,0 mill.kr. o Styrking av lindrende behandling 2 årsverk 1,0 mill.kr. o Styrking av legetjenesten i sykehjem 1,6 årsverk 1,2 mill.kr o Tiltak for å beholde og rekruttere personell 2,0 mill.kr. o Drift av intermediær avdeling (kommunal egenandel) 0,7 mill.kr. o Totalt 18,8mill.kr. Planutvalget vil legge frem sin innstilling for politisk behandling i løpet av første kvartal 2009, og rådmannen vil avvente gruppens rapport før endelige konklusjoner trekkes. Rådmannen har også tydelig signalisert at alle tilgjengelige ressurser i 2009 er lagt inn for å finansiere allerede igangsatt virksomhet slik at tjenestetilbudet kan opprettholdes. Imidlertid er det som et strakstiltak innarbeidet oppstart av 6 nye plasser men heldøgns omsorg på Barmanhaugen fra 1. september 2009, og med ytterligere 6 nye plasser fra 1. september Andre nye tiltak og styrkinger som er innarbeidet i 2009 For en mer omfattende oversikt henvises til vedlegg, men noen sentrale forhold trekkes frem her. Alle rammeområder er kompensert for effekten av lønnsoppgjøret, samt at det på felles lønnspost er avsatt ca 2,9 % til dekking av effekt av lønnsoppgjøret i Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn er innarbeidet med 6,35 millioner kroner. Renteutgifter til forskuttering av opprusting av Freifjordtunnelen, samt effekten av andre politiske vedtak er innarbeidet med 1,5 millioner kroner. Økt timetall på barnetrinnet er innarbeidet, samt at det er innarbeidet økt utgift til spesialpedagogikk i grunnskolen med til sammen ca 3 millioner kroner. Det er innarbeidet en betydelig økt utgift til spesialpedagogikk i barnehagene, ca 3,5 millioner kroner. Økt tilskudd til Operaen i Kristiansund er innarbeidet i samsvar med medfinansieringsavtale mellom stat, fylke og kommune. Sykehjemmene er tilført en generell styrking på ca 5,3 millioner kroner. I tillegg kommer opprettelse av nye plasser for heldøgns omsorg. Hjemmetjenestene er tilført en generell styrking på ca 6 millioner kroner. Det er innarbeidet utgifter til etablering av lokalt NAV-kontor, samt økt husleie til Kristiansund Opplæringssenter. Det er lagt til grunn en økning i sosialhjelpssatsene med 5 %. Det er innarbeidet effekt av mottak av 50 nye flyktninger. Den økonomiske ramme til barnevernet er styrket med 5 millioner kroner i forhold til budsjett. 14

14 Kristiansund kirkelig fellesråd er tilført 0,5 millioner kroner til dekking av lønnsoppgjør og husleieøkning. Kristiansund kommunale Sundbåtvesen Det er innarbeidet et tilskudd på 3 millioner kroner i 2009 til sundbåten. Bystyret har tidligere vedtatt at det skal være et tilskudd på 1,5 millioner kroner i tilskudd fra og med I tillegg er det lagt inn delvis betjening av finanskostnader knyttet til nye pongtonger. Videre er det lagt inn 0,9 millioner kroner per år i til inndekking av tidligere års underskudd. Det synes nødvendig å foreta en gjennomgang av økonomien i KkS i løpet av 2009, særlig med bakgrunn i tapt rettssak og nye pongtonger, når regnskap for 2008 foreligger. Bygg og eiendom er tilført ett årsverk som boveileder/vaktmester som følge av at kommunen skal motta 50 nye flyktninger i Brann og redning er tilført en generell styrking på ca 2,4 millioner kroner. Det er innarbeidet økt utgift til renter og avdrag med ca 10,5 millioner kroner, og det er lagt inn betjening av underskudd fra 2007 med 4,5 millioner kroner. Nye behov og ønsker I budsjettprosessen har det denne gang ikke vært åpnet for å komme med forslag på nye tiltak utover det som har vært naturlig/nødvendig som en konsekvens av utviklinger i driften. Rådmannen vil likevel trekke frem noen forhold som det må tas stilling til i løpet av økonomiplanperioden. Kommunal bygningsmasse og manglende vedlikehold: KS har gjennomført et prosjekt som definerer Kristiansund kommunes vedlikeholdsetterslep til mellom 430 og 595 millioner kroner alt avhengig av ambisjonsnivå. Kristiansund kommune har, i likehet med de fleste kommuner, en stor utfordring på dette området. Her har bystyret fattet vedtak som medfører en betydelig omlegging, og som skal innarbeides i budsjettet fra Økte husleiekostnader: Kommunen gikk i 2008 inn i Kongens Plass Eiendom AS, hvor blant annet Tinghuset ble satt inn som tingsinnskudd. Hele dette bygget, sammen med øvrige bygg rundt Kongens Plass vil bli totalrehabilitert i løpet av Dette gir flere av kommunens tjenester nye og tidsmessige kontorer, blant annet kulturenheten, servicekontoret og tildelingstjenesten. Den økonomiske konsekvensen er betydelig økt husleiekostnad, som er innarbeidet i økonomiplana fra Videre er det omfattende vedlikeholdsbehov i Helsehuset, hvor kommunen har en langsiktig leieavtale. Dette vil også medføre økte husleiekostnader som er innarbeidet fra INVESTERINGSBUDSJETTET Oversikt over investeringene fremgår av budsjettskjema 2A og 2B. Mange av de største investeringsprosjektene ble påbegynt i 2008, og nevnes ikke spesielt. Kristiansund kommune vil ved utgangen av 2008 ha en samlet lånegjeld på mill. kroner. Selv om vi har drøyt 50% av vår lånemasse knyttet til renteavtaler på mer enn 12 måneder, vil den høye lånegjelden gjøre oss svært sårbar for renteøkning. 15

15 Investeringer knyttet til rentekompensasjonsordning for skolebygg Kristiansund kommune er tildelt en investeringsramme på 47,5 millioner kroner som det skal gis rentekompensasjon i forhold til. Rådmannen har innarbeidet følgende tiltak som faller innenfor denne rammen; Nordlandet ungdomsskole 35 millioner Allanengen skole 16 millioner Rensvik skole 7 millioner Andre investeringsprosjekter Til diverse investeringer kommuneplan for fysisk aktivitet og friluftsliv, inneklima og HMS skole- og barnehager foreslås 3,9 mill. kroner hvert år i planperioden. Investeringer pleie- og omsorg HMS foreslås oppført med 3 mill. kroner i 2009 Videre er det innarbeidet 0,9 millioner kroner til investeringer i omsorgsplana. Nye barnehageplasser er innarbeidet med 4 millioner kroner i Rehabilitering Festiviteten. Det er innarbeidet til sammen 60 millioner kroner over en fire års periode til et total rehabilitering av Festiviteten (oppstart i 2008). Grunnerverv til motorsportsenter er innarbeidet med 4 millioner kroner. Nye boliger for funksjonshemmede. Det er innarbeidet 15 millioner kroner til bygging av nye boliger for funksjonshemmede i årene Boligsosial plan. Det er innarbeidet 1,8 millioner kroner hvert år til småhus. Videre er oppstart av planlegging og prosjektering av utbygging i Tollåsenga innarbeidet i Boliger for flyktninger er innarbeidet med 5 millioner kroner. Ny brannbil er innarbeidet med 4,3 millioner kroner i samsvar med tidligere vedtak i bystyret. For vann, avløp og renovasjon foreslås ca 25,0 mill. kroner per år i gjennomsnitt. Mottak av tunnelmasser er innarbeidet med 9 millioner kroner. Dette forutsettes finansiert med tilsvarende massesalg. Atlanten stadion er innarbeidet med 45 millioner kroner i 2011 og Nytt kulturhus er innarbeidet med 100 millioner kroner i 2012, som forutsettes finansiert med salg av aksjer og eiendeler. 16

16 6. BUDSJETTSKJEMA Budsjettskjema 1A Alle beløp i hele Regnskap 2007 Budsjett 2008 Økonomiplan Budsjett FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Inntektsutgjevning i rammetilskuddet Innbyggertilskuddet i rammetilskuddet Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Tilskudd til Atlanterhavstunnelen Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merfor Til ubundne avsetninger / Overskudd Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbru Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk =

17 Budsjettskjema 1 B - Oversikt rammeområder NETTO PR RAMMEOMRÅDE Budsjett Budsjett Økonomiplan POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJONEN PREMIEAVVIK FELLES MVA-KOMPENSASJON FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTER PSYKIATRI INKLUDERING BARN, FAMILIE, HELSE BO-/DAGTILBUD/OPPFØLGING BYINGENIØREN BYGNINGSSJEFEN BYGG OG EIENDOM BRANN OG REDNING PARKSJEFEN Kommunen internt Tollåsenga Produkter AS Kristiansund havnekasse Sundbåtvesenet Kirkelig Fellesråd Freiprodukter Kommunen eksternt TOTALT

18 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Økonomiplan Alle beløp i hele Regnskap 2007 Budsjett 2008 Budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Aksjer andeler Avdrag på lån Renteutgifter Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjo Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

19 Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Budsjett 2008 Økonomiplan Forslag til budsjett Alle beløp i hele SENTRALE ORGANER IT-investeringer alle enheter Oppgradering Agresso Rådhuset - Betongrehabilitering KULTUR/UNDERVISNING Felles administrativt datasystem skole og bhg. Orkideprosjekt Renovering Nordlandet u-skole Allanengen skole - Rehabilitering fasade og tak Rensvik skole Allanengen skole - uteområde Skole/Barneh/Innklima/HMS Uteanlegg skoler nye barnehageplasser 1-3 år nye barnehageplasser 1-3 år - Statstilskudd Rehabilitering Festiviteten Diverse investeringer-felles kommuneplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Brannsikring Grip Ny Brannsikring Grip (midler fra Riksantikvaren) Ny Trafikkløsning Dale barnehage Grunnerverv motorsportsenter Sødalen Legging av fiber til skoler Tilskudd fra Fylket til fiber til skoler Nye skranker Kristiansund bibliotek 150 Nytt Kulturhus Atlanten Stadion Atlanten Stadion - Stastilskudd HELSE/SOSIAL Invest pleie/omsorg hms/diverse Investeringer iht tiltaksplan Investeringer iht tiltaksplan - Investeringstilskudd -750 Nye boliger funksjonshemmede Dalegata 52 og 52B Dalegata 52 og 52B - Tilskudd Tollåsenga Tollåsenga - Oppstarts- og kompensasjonstilskudd Utsikten Utsikten - Tilskudd -700 Barmannhaugen Boligsosial plan småhus Boliger til mottak av flyktninger Boliger til mottak av flyktninger - tilskudd TEKNISK SEKTOR Andre Næringsområder (Løkkemyra) Opparbeidelse boligområder Biler Bygg og Eiendom og Parkvesenet Kirkelig fellesråd - Anleggstilskudd ombygging krematoriet Ny

20 Kirkelig fellesråd - Utvidelse av kirkegård Frei Kirkelig fellesråd - Hovedvedlikehold Frei kirke Brann - Ny mannskapsbil Sundbåtvesenet - Utskifting pontonger og ramper Ny hall Hagelin Ny kompressor for fylling av røykdykkerflasker 225 Ny AKU-B for utvarsling av brannmannskaper 125 Enøk-tiltak Tunnelmasser Veier Trafikksikkerhetstiltak Biler og maskiner Nyasfaltering Vei Bedriftsveien Rørgata Dalabergan støyvoll/støyskjerm 400 Vei rundt utvidet rullebane SUM EKSKL VAR VAR Vannverk inkl. biler Avløp inkl. biler Oppgradering slambehandlingsanlegg Sødalen inkl utstyr Nødvann/Krisevann materiell og ombygging Hovedplan Avløp 800 Renovasjonsbiler Renovasjon diverse Oppgradering returpunkt og selvsorteringsstasjon Vann - Oppgradering og ny pumpestasjon Frei Vann - Ny vannledning Sødalen næringsområde 500 Vann - Utbyggning vannledingsnett Frei Vann - Driftsovervåkningsutstyr Frei Vann - Digitalt lednigskartverk Frei Avløp - Digitalt lednigskartverk Frei Vann - Ny hovedvannledning, omlegging Flyplassveien Dale/Steinheim nord - kommunal deltagelse vann Dale/Steinheim nord - kommunal deltagelse avløp Midlertidig slamavskiller Øygårdsfjæra 500 Renseanlegg / slamavskiller Frei Oppdatering pumpestasjoner avløp - Frei Hovedplan avløp, resipientundersøkelse. Konsulent W.Dalls vei - utskifting premorør vann Ny Omagata - utskifting av hovedvannledning. Etappe Dalegata - utskifting ledn.nett vann Ny Dalegata - utskifting ledn.nett avløp Ny Omagata oppdim. overvannsledn Trykkforst.anl. på vannledn.nettet

21 Forlengelse Rørgata Vann Forl Rørgata-Flyplassvn ny hovedvannledning Omagata fra og med Haukvikenga ny avløpsl 300 Forlengelse Rørgata avløp SUM VAR SUM INVESTERING Salg tomter/eiendommer Boligområder Salg av tomtegrunn Salg av aksjer Lån og avsetninger Kjøp av aksjer Kvernberget flyplass UTLÅN Bruk av videreformidl.lån Mottatt avdrag på utlån BRUK AV UBUNDNE KAP.FOND Kompensasjon MVA Salg av tunnelmasser BRUK AV LÅN

22 Vedlegg 3 - Økonomisk oversikt - drift Alle beløp i hele Regnskap 2007 Budsjett 2008 DRIFTSINNTEKTER Budsjett 2009 Endring i % Brukerbetalinger ,9 % Andre salgs- og leieinntekter ,8 % Overføringer med krav till motytelse ,8 % Rammetilskudd fra staten ,3 % Andre statlige tilskudd ,5 % Andre overføringer ,1 % Inntekts- og formueskatt ,2 % Eiendomsskatt ,2 % Andre direkte og indirekte skatter Sum Driftsinntekter ,2 % DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter ,7 % Sosiale utgifter ,1 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod ,1 % Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod ,8 % Overføringer ,6 % Avskrivninger ,9 % Fordelte utgifter ,1 % Sum Driftsutgifter ,4 % Brutto driftsresultat ,4 % EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte ,2 % Mottatte avdrag på utlån ,0 % Sum eksterne finansinntekter ,2 % Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger ,6 % Avdrag på lån ,5 % Sosial- og næringsutlån ,0 % Sum eksterne finansutgifter ,3 % Resultat ekst.finanstransaksjoner ,5 % Motpost avskrivninger ,9 % Avsatt til gjeldsavdragsfond Bruk av gjeldsavdragsfond Netto driftsresultat ,0 % INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond ,4 % Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger ,4 % Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning fra tidligere år Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Udisponert (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) ,0 % Resultat etter int. finanstransaksjoner

23 Vedlegg 4 - Økonomisk oversikt - investering Alle beløp i hele Regnskap 2007 Budsjett 2008 Budsjett Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Refusjoner Statlige overføringer Andre overføringer - Renteinntekter og utbytte Sum Inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i komm. egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum Utgifter Finansutgifter Avdrag på lån Utlån og aksjekjøp Dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til ubundne kapitalfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av lån Aksjesalg og mottatte avdrag Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundne fond Bruk av Likviditetsreserve Sum finansiering Udekket

24 FORSLAG TIL VEDTAK 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 3,14 i hele Kristiansund kommune i LÅNEOPPTAK Den tas opp lån med inntil kr ,- og den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. Det opptas lån i Husbanken med inntil 15 mill. kroner til videre utlån. Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BUDSJETTVEDTAK Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. 4. EVALUERING AV KOMMUNENS ORGANISASJONSSTRUKTUR Det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens organisasjonsstruktur. Evalueringen gjennomføres ved at det etableres en administrativ styringsgruppe ledet av rådmannen, samt 4 partssammensatte arbeidsgrupper. Gjennomgangen av kommunens organisering gjennomføres ved at det etableres en styringsgruppe ledet av rådmannen, samt en partssammensatt prosjektgruppe. En sluttrapport fra arbeidet legges frem for politisk behandling i juni Det overordnede mål for arbeidet skal være; Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef 25

25 BESKRIVELSE AV RAMMEOMRÅDENE Budsjett 2009 Økonomiplan

26 Rammeområde Nr: 10 Navn: POLITISK STYRING Tildelte ressurser: Stillingsressurs (årsverk): Utgifter Økonomiske ressurser: Inntekter Netto Beskrivelse av virksomheten: Ansvarsområdene omfatter ordførerens kontor, sentrale politiske utvalg, valg og sekretariat kontrollutvalg. Budsjettpostene skal dekke driften for folkevalgt aktivitet og politisk sekretariat et sekretariat som nå blir bemannet med 2 årsverk. De tunge postene på disse ansvarsområdene utgjøres av godtgjørelse til folkevalgte i forbindelse med møtevirksomheten, kontingent til distriktsrevisjonen og eget sekretariat for kontrollutvalgene på Nordmøre. Aktiviteten innen rammeområdet utgjøres stort sett av den politiske møtevirksomheten. Økningen fra 2008 skyldes at det er lagt inn som del av kommunens oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Måltall (KOSTRA) / mål: Tallmateriale fra 2007 Kristiansund Frei Ålesund Molde Møre og Landet, Romsdal uten Oslo Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring og kontrollorganer, i kr. pr. innb. Enhet : Kroner Kommunestyrevalget Representanter etter parti/valgliste og kommune I alt A Frp H KrF Sp SV V RV 1505 Kristiansund Kommunestyrevalget Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og kommune 1505 Kristiansund Kommunestyrevalg 2007, hele landet: Utfordringer og strategier: Bystyret har satt ned en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til tiltak som kan redusere utgiftene innenfor rammeområdet. 27

27 Rammeområde Nr: 12 Navn: SENTRALADMINISTRASJONEN Tildelte ressurser: Stillingsressurs (årsverk): 69,5 67,25 67,25 67,25 67,25 Utgifter Økonomiske ressurser: Inntekter Netto Beskrivelse av virksomheten: Sentraladministrasjonen består av rådmannskontoret, utviklingsseksjonen, personalseksjonen, IKT- Dokumentsenter, servicekontoret og økonomiseksjonen. Arbeidsområdene er i hovedsak: Økonomiplan, regnskap, skatteregnskap, innfordring. Tjenesteutvikling, stab og støttetjenester til enhetene og overordnet planlegging. Utøvelse av kommunens personal-, arbeidsgiver- og lønnspolitikk. Informasjon og service overfor innbyggerne. Saksbehandling. Måltall (KOSTRA) / mål: Tallmateriale fra 2007 Kristiansund Frei Ålesund Molde Møre og Landet, Romsdal uten Oslo Brutto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. Enhet : Kroner herav: Lønnsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter Enhet : Kroner Brutto driftsutg, adm, styring og fellesutg, i % av tot brutto driftsutg. Enhet : Prosent 5,4 9,4 5,7 8,1 7 6,8 Utfordringer og strategier: Kristiansund i medvind uansett vær! Bidra til at kommunens verdigrunnlag: Samhandling, Nyskaping, Optimisme, Raushet legges til grunn for kommunens virksomhet. Utvikle en effektiv, engasjert og løsningsorientert organisasjon med fokus på best mulig ressursanvendelse, bruker- og serviceorientering. Etablere strategier og tiltak for å bedre balansen mellom kommunens utgifts- og inntektsnivå. Videreutvikle kommunens plan- og styringssystemer med fokus på effektiv drift og kvalitetsutvikling. Vektlegge utviklingsorienterte tiltak som skaper nye og bedre tjenester. Vektlegge kommunikasjon og samhandling mellom organisasjonens enheter for å videreutvikle kvalitet og brukerfokus. Iverksette tiltak for å utvikle en effektiv organisasjon med et godt arbeidsmiljø. Kunne ivareta nødvendig kompetanseutvikling med de begrensede ressurser vi har til dette. Konsolidering av den nye kommunen Kristiansund. Mediestrategi; Tilby god publikumsrettet informasjon og tjenester hele døgnet gjennom aktiv bruk av kommunens internettsider og ved å tilrettelegge for merinformasjon og utgivelse av Kommunen Vår til alle husstander og Miniposten (internavis). Bevisst omdømmebygging. Konkretisere samarbeidstiltak med nabokommuner, omland, private aktører, næringsliv og organisasjoner med sikte på å legge forholdene bedre til rette for utvikling av tjenesteproduksjon, næringsliv og lokalsamfunn. For mer detaljerte beskrivelser av utfordringer og strategier vises til enhetenes virksomhetsbeskrivelser. 28