Kristiansund kommune BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN I medvind uansett vær

Transkript

1 Kristiansund kommune BUDSJETT ØKONOMIPLAN I medvind uansett vær

2 INNHOLD INNLEDNING... 4 Statsbudsjettet... 4 Eiendomsskatt... 4 Investeringer og lånegjeld... 5 Folketallsutvikling... 5 Prosjekt sykefravær... 5 Evaluering av kommunens organisasjonsstruktur... 6 Planer innenfor helse, sosial og pleie og omsorgsområdet... 6 Økonomistyring... 7 ROBEK og forpliktende plan... 7 VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 8 Visjon og overordnede mål... 8 Strategier... 9 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN og regnskapsforskrifter Oppbygging av budsjett og økonomiplan prosessen ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Frie inntekter Finansinntekter/finansutgifter Lønns- og prisforutsetninger Økonomisk resultatmål og utmelding av ROBEK Hovedtall RAMMEOMRÅDENE Planutvalget for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Andre nye tiltak og styrkinger som er innarbeidet i Nye behov og ønsker i INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer knyttet til rentekompensasjonsordning for skolebygg Andre investeringsprosjekter BUDSJETTSKJEMA skjema 1A - drift skjema 1B - drift skjema 2A - investering skjema 2B investering vedlegg 3 - driftsregnskapet vedlegg 4 - investeringsregnskapet FORSLAG TIL VEDTAK BESKRIVELSE AV TJENESTEOMRÅDER OG ENHETER Tjesteområde - rådmannens kontor Tjenesteområde - politisk sekretariat Tjenesteområde - stab- og støttefunksjonene Tjenesteområde - barnehage, skole og kultur Tjenesteområde helse og sosial, pleie og omsorg Tjenesteområde tekniske tjenester Utviklingsseksjonen Personalseksjonen IKT og dokumentsenter Side 2 av 91

3 Økonomiseksjonen Kristiansund servicekontor PP-tjenesten Allanengen skole Bjerkelund skole Dalabrekka skole Dale barneskole Frei skole Gomalandet skole Innlandet skole Nordlandet barneskole Rensvik skole Atlanten ungdomsskole Frei ungdomsskole Nordlandet ungdomsskole Kristiansund opplæringssenter Dale barnehage Fløya barnehage Fosna barnehage Heinsa barnehage Juulenga barnehage Karihola barnehage Lilleputten barnehage Myra barnehage Rensvik barnehage Røsslyngveien barnehage Stella Maris kulturbarnehage Kulturenheten Atlanten Idrettspark Kristiansund kulturskole Kristiansund bibliotek Tildeling og koordinering Interne tjenester Bergan sykehjem Frei sjukeheim Kringsjå sykehjem Rokilde sykehjem Brasen opptreningssenter Hjemmetjenesten distrikt Hjemmetjenesten distrikt Hjemmetjenesten distrikt Psykisk helse NAV Kristiansund Barn, familie, helse Bekkefaret bo- og dagtilbud Dale bo- og dagtilbud Kristiansund bo- og oppfølging Stortua bo- og dagtilbud Tunet bo- og avlastning Byingeniøren Bygningssjefen Bygg og eiendom Brann og redning Parksjefen Side 3 av 91

4 INNLEDNING Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, og kommunens tjenestetilbud videreføres i all hovedsak som i. En utfordrende økonomisk situasjon har gjort det svært vanskelig å innarbeide nye tiltak i budsjettet. Formannskapet har vært orientert om fremdrift og hovedutfordringer i prosessen. Enhetsledere og tillitsvalgte har vært aktivt med i prosessen både når det gjelder utkast og dokumentasjon. Statsbudsjettet Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 8 mrd. kroner eller ca 2,6 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett, hvorav ca 1,3 % skal komme som i frie inntekter. Følgende krav/forventninger fremkommer blant annet av årets statsbudsjett, og er forutsatt finansiert av økning i frie inntekter: Demografi Flere årsverk i samsvar med Omsorgsplan 2015 Styrking av kommunalt barnevern Samhandlingsreformen Uendret foreldrebetaling i barnehage Tilrettelegging for flere barnehageplasser Opptrappingsplan for rusfeltet Timetallsutvidelse barnetrinn Gratis leksehjelp trinn Helårsvirkning tidlig innsats norsk/samisk og matematikk Økt tilskudd til Operaen i Kristiansund Forbedret bostøtte Rådmannen har innarbeidet de konkrete forhold som er vedtatt i statsbudsjettet så langt dette har vært økonomisk mulig. Videre skal de frie inntektene blant annet finansiere: Netto kostnadsvekst fra - Økte pensjonskostnader Lønnsvekst Økte renteutgifter Vedlikeholdsetterslep Underskudd fra tidligere år Oppreisningsordning for barnehjemsbarn Eiendomsskatt Det har i vært skrevet ut eiendomsskatt med 3,14. Rådmannen foreslår å holde satsen uendret i. Side 4 av 91

5 Investeringer og lånegjeld Kommunen har vært gjennom en periode med en rekke store investeringer. Lånegjelden var på 1,167 mrd. kroner. Med maksimal utnyttelse av minste tillatte avdrag, utgjør avdrag på lån ca 54,75 mill. kroner i gjennomsnitt i økonomiplanperioden. Det er betydelige investeringsprosjekter som står for tur, og som rådmannen har funnet å innarbeide i denne økonomiplana. Av slike større prosjekter nevnes Festiviteten, nytt Kulturhus, Atlanten stadion og ikke minst investering i skolebygg understøttet av ny rentekompensasjonsordning for skolebygg. Her er lagt til grunn mer enn full utnyttelse av tildelt investeringsramme på 49,5 mill. kroner fra Husbanken, gjennom bruk av egne investeringsmidler. En aktiv satsing på investeringer i bygg- og anlegg er et effektivt bidrag til å resusere kommunens vedlikeholdsetterslep. Folketallsutvikling Folketallet er etter tredje kvartal i på personer, og veksten så langt i har vært på 210 innbyggere. Det er verdt å merke seg at kommunen både har fødselsoverskudd og netto tilflytting. I tillegg er det svært positivt for Kristiansund at 8 av 11 kommuner på Nordmøre har hatt positiv folketallsutvikling i, og at Nordmøre samlet har vekst i folketallet. Framskrevet folkemengde i økonomiplanperioden - middels nasjonal vekst - Kjønn Aldersgruppe Menn 0-5 år år år år og eldre Kvinner 0-5 år år år år og eldre Prosjekt sykefravær Kristiansund kommune har i vært deltaker i et KS-prosjekt som har som formål å redusere sykefraværet. Det har også vært øremerket en stilling i personalseksjonen til å arbeide med sykefraværsoppfølging. Dette årsverket har vært delfinansiert gjennom HMS-midler fra vår pensjonsleverandør Vital. Arbeid med å redusere sykefravær er langsiktig og resultatene kan ofte komme noe frem i tid. Så langt ser effektene av økt fokus å være positive, og rådmannen vil arbeide for å videreføre satsingen selv etter at de eksterne midlene faller bort. Side 5 av 91

6 Evaluering av kommunens organisasjonsstruktur Det vedtatte arbeidet med evaluering og gjennomgang av kommunens organisasjonsstruktur fortsetter. Arbeidet er noe forsinket. Basert på innspillene fra arbeidsgrupper og rådmannen har formannskapet vedtatt at det arbeides videre med tilpasning og utvikling av følgende områder: Regionsenterrollen Ressursgjennomgang, sammenlignbare kommuner Overordnet ledelse og lederstruktur En effektiv organisasjon Stab-/støtteseksjoner Utviklingsseksjonen Antall enheter - struktur og innhold i enhetene Kultur og næring Grønn sektor Atlanterhavsbadet Samhandlingsreformen - konsekvenser for regionsenteret og egen organisering Kommunens plan- og miljøarbeid Kjøp og salg av tomter, hus og eiendommer Strategi eiendomsforvaltning Alarmsentral Sundbåtselskapet Parkeringsselskapet I det videre arbeid med saken legger rådmannen opp til følgende prosess: 1. Partssammensatte grupper utreder de enkelte innsatsområder innen Sakene fremmes enkeltvis og med økonomiske konsekvenser for formannskap/ bystyre så snart de foreligger. Det er verdt å merke seg at forventet økonomisk innsparing allerede er innarbeidet i budsjettet med 4 mill. kroner. Å identifisere endringer som realiserer denne effekten er viktig. Planer innenfor helse, sosial og pleie og omsorgsområdet Innenfor helse og sosial og pleie- og omsorgsområdet er det vedtatt 4 ulike planer som gir føringer for prioritering av tiltak i budsjett- og økonomiplanperioden Dette gjelder følgende planer: 1. Boligsosialt program med handlingsplan for perioden 2006-, vedtatt av bystyret i mars Planen skal revideres i løpet av. 2. Opptrappingsplanen for psykisk helse 2007-, vedtatt av bystyret i desember Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming -2016, vedtatt av bystyret i juni. 4. Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene -2024, vedtatt av bystyret i august. Side 6 av 91

7 For alle disse planene har bystyret forutsatt følgende: Prioritering av nye tiltak og innarbeidelse av nødvendige drifts- og investeringsutgifter søkes gjennomført i forbindelse med behandling av de årlige budsjett- og økonomiplaner. I er det innarbeidet drift av 20 nye plasser for heldøgns omsorg, samt at det er lagt til rette for investeringer i samsvar med forslag i flere av disse planene. Økonomistyring Det vil være en utfordring fremover å drive i balanse. Med balanse i denne sammenheng menes at driftsresultatet er stort nok til å kunne dekke svikt i inntektene og/eller dekke uforutsette utgifter og gi egenkapital i investeringsbudsjettet. Det vurderes som umulig å gi tilleggsbevilgninger uten å omprioritere i hele økonomiplanperioden. Fra sentralt hold anbefales det at driftsresultatet skal utgjøre 3 % av kommunens samlede inntekter. Dette bør være et mål for Kristiansund kommune slik at man får følelsen av en viss frihet i prioriteringene. Det er neppe realistisk å nå denne målsetningen fullt ut i løpet av denne økonomiplanperioden. Rådmannen vil understreke at flere av enhetene får tildelt rammer som er svært stramme. Det fremlagte budsjett er svært sårbart for uforutsette hendelser. Rådmannen viderefører systemet med månedsrapportering, da dette har vist seg verdifullt i. ROBEK og forpliktende plan Kristiansund kommune er fra 2008 innmeldt i statens register for betinget økonomisk kontroll. Dette betyr blant annet at kommunens budsjett og låneopptak skal godkjennes av Fylkesmannen. Som tidligere skal Fylkesmannen godkjenne alle garantier kommunen ønsker å stille, og det vil bli en strengere vurdering av dette fremover. Videre holder Fylket tilbake deler av skjønnsmidlene frem til kommunen har utarbeidet en forpliktende plan for hvordan kommunen skal komme seg ut av registeret. Rådmannen er i dialog med Møre og Romsdal Fylke om gjennomføring av dette arbeidet. Blant annet har det vært avholdt møte med Møre og Romsdal Fylke i november. Kristiansund kommune har per et akkumulert underskudd på 16,5 mill. kroner fordelt med 13,3 mill. kroner fra 2007 og 3,2 mill. kroner fra Det er innarbeidet inndekking av 4,5 mill. kroner i, og videre inndekking er innarbeidet i 2011 med 9 mill. kroner og i 2012 med 3 mill. kroner. Det er ikke betjening av tidligere års underskudd i på grunn av utbetalinger til oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Dette er innarbeidet med 13,8 mil. kroner. Økonomirapport 2. tertial viser at det forventes balanse i regnskapet for ved årets slutt. Kristiansund kommune skal da være ute av ROBEK i Side 7 av 91

8 VISJON, MÅL OG STRATEGIER Visjon og overordnede mål Summen av dette skal være Kristiansund kommune sin vilje og evne til å bygge opp og videreutvikle et godt omdømme. Visjon Kristiansund kommune I medvind uansett vær SNOR - verdier Kommunens verdigrunnlag bygger på fire grunnverdier; Samhandling Vi skal alltid stå sammen Kristiansund/vi er lyttende og inkluderende Sammen utvikler vi Nordmøre Samhandling skal være vår rettesnor Vi er rause både mot nye ideer og mennesker Nyskaping Hos oss er alt mulig Vi skal være Norges mest kreative og nyskapende kommune Vi skal gi dristige ideer en sjanse Du skal ha en god grunn for å si nei Ja-kommune nei, har bevisbyrden Optimisme Vi har glimt på alle øyer I Norges polykrome by er det glede, optimisme og positivitet som driver utviklingen framover Vi skal bli berømt for vår gjestfrihet og vårt gode humør Raushet Vi har bruk for alle (hverandre) Vi skal bli best i landet på positivt mangfold vi er avhengige av for å lykkes I møte med mennesker er vi romslige og villige til å gi av oss selv Vi unner alle suksess Det som er godt for naboen er godt for oss Interne leveregler Oss i mellom Vi holder ord Vi gir ros Vi griper hverandre i å lykkes Vi snakker med hverandre, ikke om Vi har humør og temperament Vi gjør hverandre gode Side 8 av 91

9 Aktiv fokus på og utøvelse av kommunens visjon, SNOR - verdier, Oss i mellom og lederplattform. Ansvar for tverrsektoriell samhandling og helhetlig tilbud til kommunens innbyggere. Fokus på HMS, redusert sykefravær og nullmål på skader og uønskede hendelser. Forbedre kommunens miljøresultater. Være aktiv deltaker i lederutviklingsprogrammet. Jobbe aktivt for å rekruttere og beholde motiverte medarbeidere. Jobbe aktivt for å få frem nye ledertalenter. Sikre god og riktig informasjonsflyt i organisasjonen. Overholde budsjett og gjennomføre vedtatte tiltak og politiske beslutninger. Overholde frister og levere til rett tid. Tillitsvalgte skal involveres tidlig i alle prosesser. Satsingsområder Interne satsingsområder 1. balanse. 2. Kompetanseutvikling. 3. Redusert sykefravær. Eksterne satsingsområder 1. Effektiv arealplanlegging som viktig verktøy for god samfunnsutvikling. 2. Etablering av kulturhusløsning som sikrer økt livskraft og utvikling av Kristiansundssamfunnet. 3. En omfattende satsing på helse og omsorg, med utgangspunkt i utarbeidelse av en handlingsplan for pleie og omsorg, helse og sosial. Strategier For å nå de utvalgte mål og satsingsområder vil kommunen fokusere på flere konkrete strategier. Kompetanseutvikling Lederutvikling Kristiansund kommune som arbeidsgiver startet i et opplegg med lederopplæring og har fått OU-midler fra Kommunenes Sentralforbund for å gjennomføre opplegget. Programmet fortsetter i. Kompetanseplan Våren ble det foretatt kompetansekartlegging av alle ansatte i kommunen. Som en oppfølging av dette ble det utarbeidet en mal for kompetanseplan som alle enheter har fylt ut og levert. I planen beskriver enhetslederne enhetens mål, visjon og satsningsområder. Videre beskrives kort dagens kompetansebeholdning, deretter enhetens kompetansebehov, tiltaksplan og til slutt evaluering av gjennomførte tiltak. Disse planene blir viktige dokument for arbeidet med felles kommunal kompetansestrategi. Det skal utarbeides en felles kommunal kompetansestrategi i. Side 9 av 91

10 Redusert sykefravær Prosjekt sykefravær Kristiansund kommune er involvert i et sentralt prosjekt under Kvalitetskommuneprogrammet til KS Innsatskommuner sykefravær - og har en prosjektgruppe som arbeider med spørsmålene omkring tiltak for å redusere sykefraværet. I har det vært satt inn ekstra ressurser i et lokalt prosjekt. Prosjektet har hatt en mer generell del som omfatter hele kommunen, men også delprosjekt som har vært avgrenset til enkelte områder/enheter for å få mer utdypende erfaringer og grunnlag for spesielle tiltak i oppfølgingen. Med utgangspunkt blant annet i fraværsutviklingen i vil vi i fortsettelsen av prosjektet koordinere og konsentrere innsatsene omkring et utvalg av enheter og tjenesteområder som har høyt fravær og store personalgrupper. Dette gjelder for eksempel sykehjem, hjemmetjenester, bo- og dagtilbud og bygg og eiendomsseksjonen, samt en del enkeltavdelinger og enheter der fraværet er høyt. I samarbeid med NAV, KFBH (bedriftshelsetjenesten) og NorPro skal vi kartlegge innsatsene som er lagt ned så langt, og gjennomføre en god evaluering av hvordan tiltakene og innsatsene har virket. En oppsummering fra NAV Arbeidslivssenter viser at den innsatsen som er gjort så langt har resultert i at Kristiansund kommune, i betydelig større grad enn tidligere, har tatt i bruk de virkemidler som var til rådighet. I har NAV Arbeidslivssenter gjennom individuelle og systemrettede tiltak innvilget tilskudd i størrelsesorden 1,3 mill. kroner til ulike enheter i kommunen. Kommunekompasset Kommunekompasset er et verktøy for å vurdere hvordan en kommunes utviklingssystem-, og oppfølgingspraksis er bygget opp, forankret og etterlevd. Verktøyet er tilpasset den kommunale virkelighet og brukes i et stort antall kommuner over hele verden. Kommunekompasset måler ikke resultatene av den kommunale virksomhet, men gir en indikasjon på hvordan de interne kommunale prosesser fungerer. Kommunekompasset har et grunnleggende perspektiv på kommunen som en lærende organisasjon, med god tilpasnings- og omstillingsevne der brukeren er i sentrum. En slik kommune kjennetegnes av at den har rutiner for systematiske analyser av egne prestasjoner og omgivelsers krav, for på denne måte sikre at kommunen og tjenestene er tilpasset innbyggernes behov og forventninger. Det legges 4 perspektiver til grunn: Kommunen som Politisk organisasjon Virksomhet Arbeidsgiver Samfunnsutvikler Verdier Demokrati og åpenhet. Beslutningsevne. Evne til at tilpasse seg innbyggernes krav og behov ut fra tilgjengelige ressurser. Evne til at mobilisere de menneskelige ressurser i tjenesteytingen til beste for brukere og samfunn. Evne til å utvikle lokalsamfunnet. KS-konsulent er engasjert til å bistå kommunen i dette arbeidet, og vil på bakgrunn av gjennomførte intervju lage en rapport som gir en samlet oversikt over kommunens styrker og svakheter innenfor 8 fokusområder. Side 10 av 91

11 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN - og regnskapsforskrifter I henhold til budsjett- og regnskapsforskrifter har bystyret stor frihet til å bestemme budsjettet sin utforming og innhold. Det nivået som bystyret vedtar budsjettet på, kan kun endres av bystyret selv. Kristiansund kommune har valgt å vedta budsjettet på nettonivå per rammeområde. Den tekstlige delen av budsjett-fremlegget er en vesentlig del av budsjettet. Tallmessig består budsjettet og økonomi-planen av fire budsjettskjema. skjema 1A driftsbudsjettet Gir en samlet oppstilling av budsjettforutsetninger når det gjelder; frie disponible inntekter renter og avdrag avsetninger hva som kan fordeles til investeringsbudsjettet og virksomhetenes drift skjema 1B driftsbudsjettet Viser nettobevilgning per rammeområde og gir uttrykk for den politiske prioriteringen. Skjemaet er samtidig utgangspunkt for økonomistyringen. Bystyret bestemmer selv detaljeringen, som likevel ikke kan være så grov at prioriteringen blir mer eller mindre fraværende. skjema 2A investeringsbudsjettet Viser summen av investeringene og hvordan de er finansiert. skjema 2B investeringsbudsjettet Viser investeringer i bygg og anlegg og hvordan disse er finansiert. Oppbygging av budsjett og økonomiplan Økonomiplanen har et 4-årig perspektiv med årsbudsjettet som første år. - og økonomiplandokumentet viser utviklingen i økonomiplanperioden. Det er bystyret selv som fastsetter inntektsrammer og vedtar prioriteringer. Det er ikke anledning til å delegere til rådmannen eller et utvalg å gjøre endringer i det budsjettet bystyret har vedtatt. Bystyret vedtar prioriteringer i driften som nettorammer på rammeområder fastsatt i økonomireglementet. Disse fremgår av skjema 1B. Kommentarer med forutsetninger, mål og strategier fremkommer i en egen tekstdel som inneholder beskrivelse av tjenesteområder og enheter. Det er i tillegg utarbeidet et opplysningshefte for beslutningstakere som gir mer informasjon om hvordan rammeområdene fordeler seg på enhetsnivå, samt angir hva som er tatt ut og lagt inn i budsjettet i forhold til. Rådmannen fordeler nettorammene på enhetene innenfor de enkelte rammeområder. av nettorammen for hvert ramme-område gjøres av bystyret. I henhold til økonomireglementet vil verken formannskap eller rådmann kunne flytte midler mellom rammeområdene, for eksempel fra en skole til en barnehage. Betalingssatsene er en del av inntektsforutsetningene og vedtas i egen sak av bystyret i november. Side 11 av 91

12 prosessen rundskrivet, hvor de vesentligste elementene var skissert, ble sendt ut til alle enhetene tidlig i juli. Nytt budsjettverktøy ble tatt i bruk i årets budsjettprosess og opplæring i verktøyet ble gitt i slutten av august. Den enkelte enhet har deltatt aktivt i utarbeidelsen av sitt budsjett, men de stramme økonomiske rammene har medført en god del utfordringer for den enkelte. Tillitsvalgte har vært orientert på den enkelte arbeidsplass og gjennom felles informasjonsmøter underveis i prosessen. Ledergruppen har arbeidet med økonomiplanen i hele perioden. Fremdriftsplan rundskriv til enhetene Enhetsledersamlinger Løpende Orientering tillitsvalgte Løpende Statsbudsjettet Statsbudsjettet og økonomiplan for bystyret Orientering til formannskapet og Orientering til politiske partier November Trykking og utsendelse av dokument Formannskapets innstilling Behandling i bystyret Side 12 av 91

13 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Frie inntekter I statsbudsjettet defineres frie inntekter som summen av skatt og rammetilskudd. I tillegg har eiendomsskatt, tilskudd til flyktninger og kompensasjonstilskudd for investeringer samme funksjon siden de ikke budsjetteres på rammeområdene. Statsbudsjettets forutsetninger er benyttet for kommunens inntektsanslag til beregning av skatt og rammetilskudd. I tillegg er lokal skatteinngang justert opp med 3 mill. kroner i basert på egne vurdering av lokal skattevekst. For økonomiplanperioden er det lagt til grunn en gjennomsnittlig realvekst i frie inntekter på 0,65 %, og for øvrig i hovedsak flat fremskriving. Skatt Skatteinntektene til kommunene øker mer enn forutsatt i. Kommunene får beholde denne merskatteinntekten i år, men økningen blir ikke videreført. Skattøret for holdes uendret fra med 12,8 %. Selskapsskatten er fra og med ikke lenger en kommunal skatt. Kommunens skatteinntekter er beregnet til 504,8 mill. kroner i. Skatteinntektene forutsettes å utgjøre 45 % av kommunenes samlede inntekter i. Inntektsutjevning Kristiansund er en minsteinntektskommune med en skatteandel på ca 87 % av landsgjennomsnittet. Dermed kompenseres ca 90 % av differansen mellom eget nivå og landsgjennomsnittet med inntektsutjevning. Kristiansund kommune budsjetterer med en inntektsutjevning på 21,6 mill. kroner for. Rammetilskudd Det budsjetteres med et forventet rammetilskudd på 252 mill. kroner i. Eiendomsskatt Det foreslås derfor å skrive ut eiendomsskatt med 3,14 i, noe som tilsvarer ca 50,1 mill. kroner. Finansinntekter/finansutgifter Kommunens lånegjeld vil være mill. kroner ved utgangen av. Denne vil øke til mill. kroner i Ca 59 % av lånegjelden har i dag rentebinding lenger enn ett år. Gjennom økonomiplanperioden vil ca 50 % være rentebundet. Netto finansutgifter forutsettes å utgjøre 72,6 mill. kroner i. Med den gjeldsbelastningen kommunen etter hvert har fått bør ikke investeringsnivået ligge vesentlig over det som avdras hvert år. Noe av renteutgiftene dekkes i gebyrgrunnlaget og med rentekompensasjon, og dette må tas med i denne vurderingen. I hele perioden er det benyttet en handlingsregel som tilsier at kommunen benytter minste tillatte avdrag. Det vil si at forskriftenes bestemmelser brukes til å fastsette maksimal avdragstid. Side 13 av 91

14 Lånegjeld Utvikling lånegjeld *) (mill. kroner) Beregnet Økonomiplanperiode Avdrag 40,6 46,0 52,0 57,6 63,4 Nye lån 93,3 110,3 131,6 146,9 144,1 Gjeld per , , , , ,3 *) Inkl formidlingslån fra Husbanken. *) Nye lån til investeringer innen VAR-området ugjør 154 mill. kroner i perioden Lønns- og prisforutsetninger I statsbudsjettet legges det opp til en forventet lønns- og prisvekst (deflator) fra til på 3,1 %. Enhetene har fått kompensert prisvekst med 1,1 %, og er tilført kompensasjon for årets lønnsoppgjør. Det er videre avsatt ca 20 mill. kroner på rammeområde 19 (Felles avsetninger) til finansiering av neste års lønnsoppgjør. Det er innarbeidet justeringer i kommunens betalingssatser. Disse satsene er vedtatt av bystyret 3. november og er innarbeidet i budsjettet. Økonomisk resultatmål og utmelding av ROBEK For å kunne møte uforutsette utgifter og svikt i inntekter bør kommunen ha som mål at netto driftsresultat skal utgjøre 3 % av totale inntekter. Det synes ikke mulig og nå et slikt mål i økonomiplanperioden. Rådmannen vil likevel påpeke at kommuneloven stiller krav om at netto driftsresultat ikke kan være negativt med mindre det kan finansieres med bruk av avsetninger. Hovedbudskapet for driftsøkonomien er budsjettdisiplin og tilpasning av aktivitetsnivå til vedtatte rammer. For har hovedfokus vært å legge frem et realistisk budsjett som samtidig sikrer videreføring av eksisterende tjenesteproduksjon, samt utvikling av tjenesteområder innenfor statlige satsingsområder. Rådmannen har innarbeidet betjening av kommunens underskudd fra 2007 og 2008, og mener at fremlagt forslag til økonomiplan skal medføre at Kristiansund meldes ut av ROBEK i Netto driftsresultat Overordnet mål er et netto driftsresultat på 3 % av de totale driftsinntektene. For Kristiansund kommune tilsier dette ca 38 mill. kroner. Økonomiplanen har et netto driftsresultat i som er negativt. Den høye investeringsaktiviteten de siste årene har medført at gjelden har økt betydelig og vil fortsette å øke i økonomiplanperioden. Økte utgifter til renter og avdrag, og driftsutgifter i forbindelse med investeringene, reduserer handlefriheten og gjør økonomien sårbar. Mva-kompensasjon i forbindelse med investeringer har vært brukt til å saldere driftsregnskapet. Fra gjør regelendringer at andelen som skal inntektsføres i Side 14 av 91

15 driftsregnskapet reduseres med 20 % hvert år over en femårs periode. Dette utgjør 1,74 mill. kroner i reduserte driftsinntekter i, men tilsvarende økt investeringsinntekt. Det økonomiske resultatet i økonomiplanperioden er lite tilfredsstillende i forhold til målet om netto driftsresultat på 3 % av totale inntekter. Det er ingen reserver i økonomiplanen til å ta uforutsette ting - heller ikke i disposisjonsfond. Hovedtall Samlede driftsinntekter i budsjettet (eksklusive renter) utgjør mill. kroner i. Dette er en økning på ca 8 % fra. Figur 1 viser de ulike inntektskildene Salgsinntekter 17 % Tilskudd/ refusjoner 12 % Andre generelle inntekter 10 % Inntekter i budsjettet Skatt på inntekt og formue 40 % Rammetilskudd 21 % Skatteinntekter utgjør 40 % av de totale inntektene. Det sentrale målet på landsbasis er 45 % i. Sum frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjør til sammen 61 % av inntektene eller ca 1 % -poeng mindre enn. Figur 2 viser de ulike utgiftspostene Varer og tjenester 19 % Overføringer 10 % Driftsutgifter i budsjettet Renter og avdrag 7 % Lønnsutgifter inklusiv trygd og pensjon utgjør 64 % av driftsutgiftene. Dette er en økning på 1 % -poeng fra. Renter og avdrag utgjør 7 % av totale driftsutgifter, en reduksjon på 2 % -poeng fra. Renter og avdrag reduseres med 3,6 mill. kroner fra til. Lønn og sosiale utgifter 64 % Varer og tjenester utgjør 19 % av kommunens driftsutgifter. Dette er samme andel som. Utgiftene øker med 14,9 mill. kroner. Side 15 av 91

16 RAMMEOMRÅDENE Det ble i budsjettet for foretatt en betydelig omprioritering av midler innenfor det samlede budsjett, hvor det ble innarbeidet en prioritert satsing på helse og sosial, pleie og omsorg. I hovedsak ble dette gjort for å finansiere opp allerede igangsatt drift, som tidligere år ikke fullt ut har vært budsjettert. I ble det også igangsatt en betydelig utvikling av tjenestetilbudet innenfor disse områdene, gjennom oppstart av 20 nye plasser for heldøgns omsorg og nye årsverk i hjemmetjenestene. Helårseffekt av disse tiltakene medfører at prioritering av tjenesteområdene fortsetter også i. Kommunen har blant annet store utfordringer når det gjelder å ta vare på bygg og annen eiendom uten at det er innarbeidet vesentlig økte utgifter til dette i økonomiplanen. Vedlikeholdet har vært nedprioritet i lang tid av flere årsaker. Det er riktig å presisere at de ekspansive sasing på investeringer som har vært gjennomført de senere år har bidratt til å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep. Bystyret har i tillegg fattet vedtak som gir økt fokus på kommunens eiendomsforvaltning. På bakgrunn av vedtak om å etablere en felles eiendomsforvaltning, har rådmannen foretatt tilpasninger i budsjettet for. Alle budsjettmidler til vedlikehold og renhold er flyttet fra den enkelte enhet og lagt inn i budsjettrammen for Bygg og eiendom. Bygg og eiendom vil fra ha ansvar for koordinering, prioritering og gjennomføring av renhold, drift og vedlikehold for alle kommunale enheter. Det skal utarbeides retningslinjer for ansvars- og arbeidsfordeling, og arbeidet med intern husleie blir gjennomført i. En nærmere oversikt over utviklingen innenfor det enkelte rammeområde for øvrig ligger i vedlagte hefte. Det er ikke rom for økning av totalrammen for rammeområdene, og en eventuell ytterligere styrking av ett rammeområde må skje gjennom en tilsvarende reduksjon i et annet. Alternativt må kommunens inntekter økes. Rådmannen har full oppmerksomhet på å legge frem et budsjett som er realistisk. Dette har medført at vekst i frie inntekter i sin helhet har gått med til å finansiere allerede igangsatt virksomhet vedtatt av bystyret, samt å innarbeide forventninger i fremlagt statsbudsjett. Planutvalget for videre utbygging og utvikling av pleieog omsorgstjenestene Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene 2024 ble vedtatt av bystyret i august. Bystyret har forutsatt følgende Prioritering av nye tiltak og innarbeidelse av nødvendige drifts- og investeringsutgifter søkes gjennomført i forbindelse med behandling av de årlige budsjett- og økonomiplaner. Planutvalget uttalte i forkant av budsjettet for at igangsetting av heldøgns plasser ved Barmanhaugen og Frei aldersboliger, til sammen 23 plasser, samt styrking av tiltak innenfor hjemmetjenestene, utgjorde kommunens største utfordring for å dekke de kortsiktige behovene innenfor pleie- og omsorgstjenesten. I ble det startet opp 20 ny plasser for heldøgns omsorg, og helårseffekt av disse er innarbeidet i. Det ble også satt inn 3 nye årsverk i hjemmetjenestene i. Side 16 av 91

17 For og utover i økonomiplanperioden er det lagt til rette for investeringer i samsvar med forslag i plana. Det er utarbeidet en samlet oversikt over økonomien i de 4 mest sentrale plandokumentene innenfor området, og dette følger som vedlegg til økonomiplana. Andre nye tiltak og styrkinger som er innarbeidet i For en mer omfattende oversikt henvises det til vedlegg, men noen sentrale forhold trekkes frem her. Alle rammeområder er kompensert for effekten av lønnsoppgjøret i, samt at det på felles lønnspost er avsatt ca 3,5 % til dekning av effekt av lønnsoppgjøret i. I tillegg er enhetene delvis kompensert for prisstigningen. Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn er innarbeidet med 13,8 mill. kroner, og dette er siste bevilgning til dette formålet. Helårseffekt av 20 nye plasser for heldøgns omsorg er innarbeidet med en økniong på ca 7 mill. kroner. Helårseffekt av 3 nye årsverk i hjemmetjenestene er innarbeidet med en økning på ca 0,9 mill. kroner. Samhandlingsreformen er innarbeidet med 0,8 mill. kroner, samt at det er innarbeidet 0,25 mill kroner til fattigdomsbekjempelse. Midler til kompetanseheving er innarbeidet med ca 3 mill. kroner, og det er innarbeidet 0,4 mill. kroner til rekrutteringsplan for pleie og omsorg. Økt timetall på barnetrinnet og gratis leksehjelp er innarbeidet med til sammen ca 4,6 mill. kroner. Det er innarbeidet en økt utgift til spesialpedagogikk i barnehagene, ca 2 mill. kroner. Økt tilskudd til Operaen i Kristiansund er innarbeidet i samsvar med medfinansieringsavtale mellom stat, fylke og kommune med 0,24 mill. kroner. Økt husleie i lokaler som kommunen leier er innarbeidet med ca 3,5 mill. kroner. Det er innarbeidet effekt av mottak av 50 nye flyktninger. Kristiansund kommunale Sundbåtvesen er tilført 0,3 mill. kroner til delvis dekning av finanskostnader for nye pongtonger. Videre er investeringsrammen for pongtongene økt med 1 mill. kroner. Side 17 av 91

18 Nye behov og ønsker i Rådmannen har lagt til rette for at enhetsledere og andre gjennom budsjettprosessen skal kunne melde inn ønsker om tjenesteutvikling og nye tiltak. Hvis noen av disse tiltakene skal innarbeides, må noe annet tas ut av planen. Alternativt må kommunens inntekter økes for å finansiere nye tiltak. Innmeldte tiltak/ønsker fra enheter og andre Kostnad Distriktsrevisjon Nordmøre 300 Ny IKT-konsulent sikkerhetstjenester 614 Økt tilskudd Nordmøre Krisesenter 216 Økte kostnader Oljeutvalget ONS og Oljens dag 200 Kom Trainee Mottak av trainee i kommunen som fast ordning 325 Ny fagstilling i PPT - Kristiansunds andel 350 Flere klasser ved skolene pga elevtallsendringer Økt ressursbruk spes.ped/ tilrettelegging Grunnskole for voksne/ Trinn 3 av 3 KO 545 Interkommunalt tilsynsprosjekt + TRAS prosjektet i barnehagene 125 Diverse forslag Kristiansund folkebibliotek 430 Økt driftstilskudd Nordmøre Museum 200 Driftstilskudd Framnæs 400 Tilskudd Nordic Light 300 Kristiansunds historie bind Samarbeidsprosjekt med andre kommuner Diverse tiltak Kulturskolen 250 Plan for videre utbygging/utvikling pleie- og omsorgstjenestene Diverse tiltak sykehjem Etablering av intermediær avdeling Reetablering av vikarformidlingstjenesten, pleie og omsorg 450 Ekstra nattevakt Rokilde 800 Økt bemanning Lindrende enhet Rokilde 350 Utstyr Rokilde (senger, nattbord, pasientløftere, osv) 600 Ressurser til å videreutvikle Undervisningssykehjem (Rokilde) 200 Fagkoordinator Bergan sykehjem, adm. og kontroll 400 Økning av grunnbemanning Bergan sykehjem Utvidelse driftstilskudd fysioterapi 234 Opptrappingsplan Psykisk helse Ny 50 % stilling til miljørettet helsevern 240 Ny stilling som Barnevernkurator 480 Midler til evaluering av interkommunalt barnevernsarbeid 100 Husleieøkning fra helseforetaket 440 Barnebolig - Ny bruker Tilbud ungdom fra andre kommuner 500 Økt bemanning turnus Breilisikten 380 Diverse tiltak bo og dagtilbud 470 Vakant stilling i bemannes (Bo- og dagtilbud) 520 Støttekontakt 300 Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming Behov for økt tilskudd fra kommunen Kirkelig Fellesråd Økt rente og avdragskostnad pga dyrere Pongtonger Sundbåten 150 Reduksjon inntekter byggesaksgebyr 750 Økt bemanning pga seniortiltak 500 Ny 100 % stilling eiendomsforvaltning 500 Helsehuset - mulig tomgangsleie pga manglende utleie Etterslep for bygningsvedlikehold Totalt Side 18 av 91

19 INVESTERINGSBUDSJETTET Oversikt over investeringene fremgår av budsjettskjema 2A og 2B. Kristiansund kommune har en forholdsvis høy lånegjeld etter å ha gjennomført omfattende og nødvendige investeringer de senere årene, og den høye lånegjelden gjør kommunen sårbar for renteøkning. Siden kommunen er innmeldt i ROBEK skal Fylkesmannen godkjenne forslag til investeringsbudsjett. For måtte det foretas en betydelig justering, noe som har påvirket fremdriften i flere av investeringsprosjektene. For har rådmannen forsøkt å tilpasse nødvendige låneopptak til kommunens avdrag. I tillegg er investeringer innenfor selvkostområdet og til formål med tilskudd eller rentekompensasjon innarbeidet. Investeringer knyttet til rentekompensasjonsordning for skolebygg Kristiansund kommune er tildelt en investeringsramme på 47,5 mill. kroner som det skal gis rentekompensasjon i forhold til. Kommunen tilfører i tillegg egne investeringsmidler for å fullfinansiere tiltak for skolebygg. Rådmannen har innarbeidet følgende tiltak som faller innenfor denne rammen; Nordlandet ungdomsskole 30 mill. kroner Allanengen skole 8,5 mill. kroner (12,5 mill. kroner fra tidligere år) Dale barneskole 3 mill. kroner Allanengen skole ventes ferdigstilt i med unntak av tiltak for universell utforming, men siste del av finansieringen er innarbeidet i. Det er innarbeidet tiltak utover det som er tildelt i ramme, men ikke for perioden -. Andre investeringsprosjekter Til diverse investeringer i kommuneplan for fysisk aktivitet og friluftsliv, inneklima og HMS skole- og barnehager foreslås 4,4 mill. kroner hvert år i planperioden. Investeringer pleie- og omsorg HMS foreslås oppført med 3 mill. kroner i. Videre er det innarbeidet 0,9 mill. kroner til investeringer i omsorgsplana. Rehabilitering av Festiviteten er innarbeidet med til sammen 83 mill. kroner over en fire års periode (oppstart i 2008). 23 mill. kroner fra Staten er innarbeidet og reduserer den kommunale nettokostnaden tilsvarende. Tiltak etter Plan for pleie og omsorg er innarbeidet med ca 145 mill. kroner i fire års perioden. Blant annet finansierer dette nye sykehjemsplasser. Handlingsplan for IKT i skolen er innarbeidet med 3 mill. kroner hvert år i planperioden. Nye boliger for funksjonshemmede er innarbeidet med 15 mill. kroner i årene Side 19 av 91

20 I tilknytning til Boligsosial plan er det innarbeidet 1,8 mill. kroner hvert år til småhus. Videre er oppstart av planlegging og prosjektering av utbygging av Tollåsenga innarbeidet i. Boliger for flyktninger er innarbeidet med 5 mill. kroner. For vann, avløp, renovasjon og feiing foreslås ca 31,6 mill. kroner i økende til 45,3 mill. kroner i Den største satsingen er knyttet til hovedplan avløp med ca 55 mill. kroner og hovedplan vann med ca 25 mill. kroner. Atlanten stadion er innarbeidet med 42 mill. kroner i Nytt kulturhus er innarbeidet med 100 mill. kroner i 2012, som forutsettes finansiert med salg av aksjer og eiendeler. Side 20 av 91

21 BUDSJETTSKJEMA skjema 1A - drift Regnskap Økonomiplan (alle tall i 1 000) FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Inntektsutgjevning i rammetilskuddet Innbyggertilskuddet i rammetilskuddet Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger / Overskudd Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk Side 21 av 91

22 skjema 1B - drift Regnskap Økonomiplan (alle tall i 1 000) NETTO PER RAMMEOMRÅDE 10 Politisk styring Sentraladministrasjonen Premieavvik Felles mva-kompensasjon Felles avsetninger PP-tjenesten Grunnskoler Barnehager Kultur Fellestjenester pleie og omsorg Sykehjem Hjemmetjenester Psykisk helse NAV Kristiansund Barn, familie, helse Bo-/ dagtilbud/ oppfølging Byingeniøren Bygningssjefen Bygg og eiendom Brann og redning Parksjefen Kommunen internt Tollåsenga produkter AS (Varde AS) Kristiansund havnekasse Sundbåtvesenet KF Kristiansund Kirkelig fellesråd Freiprodukter AS (Varde AS) Kommunen eksternt Totalt rammeområder Avsetninger Bruk av avsetninger Overføringer til inv. regnskapet Sum fordelt drift Uten avsetninger, bruk av avsetninger og overføringer Side 22 av 91

23 skjema 2A - investering Regnskap Økonomiplan (alle tall i 1 000) INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Samlet resultat 2007 Kristiansund/Frei Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 23 av 91

24 skjema 2B investering Økonomiplan SENTRALE ORGANER IT-investeringer alle enheter IKT-orkide, FEIDE, Portal, Felles øk/ehandel Oppgradering Agresso 500 Rådhuset - betongrehabilitering 500 KULTUR/UNDERVISNING Felles adm. datasystem skole og barnehage - Orkideprosjekt 300 Nordlandet u-skole - renovering (egen sak) Allanengen skole - rehabilitering fasade og tak Rensvik skole Allanengen skole - universell utforming Handlingsplan IKT i skolene Dale barneskole - inngangsdører og tilbygg Skole/Barnehage/Inneklima/HMS Uteanlegg skoler nye barnehageplasser 1-3 år nye barnehageplasser 1-3 år - statstilskudd Festiviteten - rehabilitering Diverse investeringer - felles kommuneplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Dale barnehage - trafikkløsning Grunnerverv motorsportsenter Sødalen Legging av fiber til skoler Tilskudd fra Fylket til fiber til skoler Nytt Kulturhus Atlanten Stadion Atlanten Stadion - statstilskudd HELSE/SOSIAL Investering pleie/omsorg hms/diverse Fullføring EPJ + Mobil Profil og helsenett Investeringer iht. tiltaksplan 900 Investeringer iht. tiltaksplan - investeringstilskudd 0 Nye boliger funksjonshemmede Dalegata 52 og 52B Dalegata 52 og 52B - tilskudd Tollåsenga Tollåsenga - oppstarts- og kompensasjonstilskudd Barmanhaugen Boliger til mottak av flyktninger Boliger til mottak av flyktninger, tilskudd Boligsosial plan småhus Pleie og omsorgsplana TEKNISK SEKTOR Andre Næringsområder (Løkkemyra) Opparbeidelse boligområder Parkvesentet/Bygg og eiendom - biler Parkvesenet - ny traktor + maskiner/utstyr Kirkelig fellesråd - anleggstilskudd ombygging krematoriet Ny Kirkelig fellesråd - hovedvedlikehold Frei kirke Brann - ny mannskapsbil Sundbåtvesenet - utskifting pongtonger og ramper Ny hall Hagelin Ny kompressor for fylling av røykdykkerflasker 225 Ny AKU-B for utvarsling av brannmannskaper 125 Enøk-tiltak Tunnelmasser Side 24 av 91

25 Veier Trafikksikkerhetstiltak Biler og maskiner Nyasfaltering Forlengelse Rørgata - ferdigstillelse vei Dalabergan støyvoll/støyskjerm 400 Vei rundt utvidet rullebane Salg tomter/eiendommer Boligområder Salg av tomtegrunn Salg av aksjer Salg av tunnelmasser Tilskudd til renovering av Festiviteten Sum eksklusive VAR VAR Vannverk inkl. biler Avløp inkl. biler Oppgradering slambehandlingsanlegg Sødalen inkl utstyr Nødvann/Krisevann materiell og ombygging Hovedplan for vannforsyningen Renovasjonsbiler Renovasjon diverse Oppgradering returpunkt og selvsorteringsstasjon Vann - oppgradering og ny pumpestasjon Frei Vann - ny vannledning Sødalen næringsområde 500 Vann - utbygging vannledingsnett Frei Vann - driftsovervåkningsutstyr Frei Vann - digitalt lednigskartverk Frei Avløp - digitalt lednigskartverk Frei Dale/Steinheim nord - kommunal deltagelse vann Dale/Steinheim nord - kommunal deltagelse avløp Midlertidig slamavskiller Øygårdsfjæra 500 Renseanlegg/slamavskiller Frei Frei - oppdatering pumpestasjoner avløp Hovedplan avløp og vannmiljø Omagata - utskifting av hovedvannledning (etappe 3) Dalegata - utskifting ledningsnett vann Ny Dalegata - utskifting ledningsnett avløp Ny Omagata oppdimensjonering overvannsledning Trykkforst.anlegg på vannledningsnettet Forlengelse Rørgata Vann Forlengelse Rørgata-Flyplassvn ny hovedvannledning Omagata fra og med Haukvikenga ny avløpsledning 300 Forlengelse Rørgata avløp Feiing Garderober for feiere Ny bil til feiervesenet 460 Sum VAR Sum investering LÅN OG AVSETNINGER Utlån Bruk av videreformidlingslån Mottatt avdrag på utlån Kompensasjon MVA Bruk av lån Side 25 av 91

26 vedlegg 3 - driftsregnskapet Regnskap (alle tall i 1 000) 2008 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (+ er negativt, - er positivt) INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 26 av 91

27 vedlegg 4 - investeringsregnskapet Regnskap Økonomiplan (alle tall i 1 000) INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse (inkl mva) Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Samlet resultat 2007 Kristiansund/Frei Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 27 av 91