Teknologibasert innovasjon i Norge: En kvalitativ undersøkelse av utfordringer ved kommersialisering av nanoteknologi
|
|
- Tarjei Enoksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave stp Teknologibasert innovasjon i Norge: En kvalitativ undersøkelse av utfordringer ved kommersialisering av nanoteknologi Technology-based innovation in Norway: A qualitative study of challenges to commercialization of nanotechnology Ingeborg Marie Østby Laukvik
2
3 What&if&it&were&possible&to&combine&the&possibilities&of&the&biological&mechanisms&with& those&of&the&convential&ones?&we&could&have&machines&that&could&grow&and&repair& themselves,&proliferate&without&factories,&grow&from&seeds.&we&could&have&a&technology& with&the&subtlety&and&adaptability&of&life,&the&power&of&jumbo&jets,&the&efficiency&of&electric& motors,&the&precision&of&computers.&is&such&a&technology&possible?&& & It s¬&only&possible,&it s&on&its&way.&it&will&change&the&way&we&live,&what&we&know,&how&we& think,&and&maybe&who&we&are.&it&is&called&nanotechnology.&& J.StorrsHall(2005:15). 2
4 Forord DennestudienutgjørsistedelavmasterprogrammetiEntreprenørskapoginnovasjon vednorgesmiljødogbiovitenskapeligeuniversitet. Bakgrunnenforvalgetavtemavaretønskeomåfåendypereforståelseaven framvoksendeteknologi.nanoteknologihartiltrukketmyeoppmerksomhet,og framstoddermedsometspennendestudieobjekt.problemstillingenvaktetidlig interessehosflere,ogharblitttattgodtimotallestederjegharhenvendtmeg. Jegønskeråtakkeallesomharvistinteresseforoppgavenogforalleinteressante diskusjoneromtemaet.jegønskergienstortakktilminveilederannemoxnesjervell ogalleinformantene.deresrefleksjonerharmuliggjortferdigstillingenavdenne oppgaven.deharogsåbidratttilågjøreprosessenspennendeoglærerik. ItilleggviljegretteenstortakktilfamilienminogenspesielltakktilChristian.Deres kjærlighet,nysgjerrighetoginnspillhargjortforskningsarbeidettilengivende opplevelse. Jegmenerfunnenefrastudieneravinteresseforforskningsfeltetinnenteknologisk innovasjon.viderehåperjegatoppgavenkanværeetnyttigbidragforvidereforskning påfeltet. Oslo,14.august2014 IngeborgMarieØstbyLaukvik 3
5 Sammendrag Teknologierenviktigdelavvårtsamfunnogvårsamtid,ogteknologiskinnovasjon påvirkerøkonomiskvekst(smith,2010).deterennasjonalmålsetningomøkonomisk vekst,ogdeteretpolitiskønskeatnanoteknologiskalanvendespåenmåtesomgir samfunnsnytteogøktverdiskaping.detteplasserernanoteknologiikjernenavden norskenæringspolitikken. Nanoteknologierengeneriskogmultidisiplinærteknologisomharuantemengder potensiellanvendelsesområder.enkeltegårsålangtsomåkallenanoteknologifor Den andreindustriellerevolusjonen (Hall,2005).Tiltrossforstoreinvesteringeri forskningogutviklinginnennanovitenskapdognanoteknologiharikkeresultatenei formavkonkretnæringsmessigverdiværttilsvarendestore(pöyry,2011). Denneoppgavenharhattsomformålåundersøkeogidentifiserehvilketyper utfordringersompregerprosessenmedkommersialiseringavnanoteknologiinorge. Hensiktenmedoppgavenharværtåøkekunnskapsgrunnlagetomhvilketyper utfordringersomoppstårvedkommersialiseringavforskningsbasertkunnskapien norskkontekst.studiensteoretiskeutgangspunkteratkommersialiseringikkeskjeri isolasjoninnenforrammeneavdenenkeltevirksomhet,menatflereaktørertardeli innovasjonsprosessen.masteroppgavenharderforkombinerttoperspektiverforå svarepåoppgavensproblemstilling.fokusværtåkartleggeuliketyperutfordringerog dynamikksompregerbedriftenesomkommersialiserernanoteknologi,ogundersøke hvorvidtinnovasjonssystemsinnretningharbidratttilåfremmeellerhemmeslik kommersialisering.gjennombrukavflerekilderogmetoderfikkjeghjelptilåsvarepå dissespørsmålene. Oppgavenhardefinertetablertebedriftersomeldrebedriftersomharhattsittprimære virkeinnenannenindustri,ogdermedikkeharsprungetutfraetkunnskapsmiljøsom forskerpånanoteknologi.oppstartsbedrifter,pådenannenside,harblittdefinertsom bedriftermedutspringfraetkunnskapsmiljøinnennanoteknologi. Undersøkelsenetydetpåatoppstartsbedrifterharmøttsærligeutfordringeriformav tilgangtilfinansielleressurserforåfullførekommersialiseringsprosessen.utviklingav nanoteknologitarlangtidoginnebærerstorekostnader.pågrunnavdetlange utviklingsløpet,hardetoppståttetressursgapiperiodenmellomfoudmidleneavtarog 4
6 førdekommersiellekapitalformeneharblittrealisert.detteeritrådmedtidligere forskningomkunnskapsbasertentreprenørskap.hvismålsetningeneråfremme teknologiskutviklingiformavakademiskentreprenørskapinorge,erdetbehovfor enkeltejusteringeriinnovasjonssystemetsinnretning.foråøke kommersialiseringstaktenblantkunnskapsbaserteoppstartsbedrifterbørdetlegges bedretilretteforlangsiktiginvesteringer;ogetterspørselsdrevnetiltakforåøke samarbeidetmellomdetetablertenæringslivetogmindreoppstartsbedrifter. Blantdeetablertebedriftenesomharbenyttetnanoteknologi,serdetuttilatden størsteutfordringenforkommersialiseringavnanoteknologiskyldesatdeserfå kommersielleanvendelsesområderforteknologien.detskyldeserfaringermedatbruk avteknologienhargittmindrekvalitetsmessigeffektenndetsomvarønskelig. Likeledeshevderdeetablerteselskapeneatdemarkedsmessigeforholdeneikkeharlagt tilretteforendelavkommersialiseringsprosjektenedeharværtinvolverti. Beggetyperinnovasjonsbedrifterenesomatusikkerhetenomhelseeffektenevedbruk avuliketypernanoteknologiutgjøretusikkerhetsmoment,ogatdetderforerbehovfor merforskningpådettefeltet. 5
7 Abstract Thepurposeofthisthesishasbeentoidentify,andinvestigate,challengesthat characterizetheprocessofcommercializationofnanotechnologyinnorway. Secondly,thethesisinvestigatestowhichextenttheNorwegianinnovationsystemhas helpedtosupportthiscommercialization.multiplesourcesandmethodswereusedto answertheseresearchquestions. Thisthesisexaminesestablished,andstartDup,companies.Establishedcompaniesare definedasoldercompanies,thathavetheirprimarybusinessinotherindustriesthan nanotechnology,andthesecompanieshaveoftennotemergedoutofananotechnology researchenvironment.thestartdups,ontheotherhand,havebeendefinedas companiesthathaveemergedfromaknowledgedbasedenvironmentinnanotechnology. ThestudyfindsthatstartDupDcompanies,inordertocompletethecommercialization process,facesparticularchallengesintermsofaccesstofinancialresources. Developmentofnanotechnologyistimeconsumingandinvolvesconsiderablecosts. Becauseofthelongdevelopmentprocess,startDupsfaceagapinfinancialresources,in theperiodafterr&dfundingstops,andbeforecommercialcapitalareaccessible.this isconsistentwithpreviousresearchonknowledgedbasedentrepreneurship. Amongtheestablishedcompanies,itappearsthatthegreatestchallengetheyfaceis findingsustainablecommercialapplicationsfornanotechnology.sofar,theirexperience withtheuseoftechnologyhasprovidedlessqualityoutputthandesirable,andthe promisedimprovementsinperformancehavenotyetbeenreached.theyalsoargued thatthemarketdconditionsfortheseproductsarenotgoodenough,atthemoment. BothtypesoffirmsconsidertheuncertaintyabouttheHSEDeffectsofnanotechnologyas achallenge,anditisthereforeaneedformoreresearchinthisfield. ToincreasetherateofcommercializationofnanotechnologyinNorway,Iconcludethat thereisneedformorelongdterminvestments;anddemandddriveninitiativestoincrease cooperationbetweenestablishedbusinessesandsmallstartdupbusinesses. 6
8 Innholdsfortegnelse Forord%...%3 Sammendrag%...%4 Abstract%...%6 Innholdsfortegnelse%...%7 Listeoverfigurer...8 Listeovertabeller Introduksjon%...%9 1.1 Teknologiutviklingogverdiskapning ForskningsDognæringspolitisksatsningpånanoteknologi Frakunnskaptilkonkretnytteverdi Formålogproblemstilling Oppgavensstruktur Teori%og%tidligere%forskning%...% Innovasjon:fraoppfinnelsetilkommersialisering Omkommersialisering Innovasjonssystemer Utfordringervedkommersialiseringavnyteknologi Utviklingogproduksjon Tilgangtilkompetanseogkunnskap Innhentingressurserogulikeformerforkapital Markedogetterspørsel Intellektuellerettigheter Reguleringer Tidligereundersøkelseravutfordringerforkommersialiseringavnanoteknologi Oppsummering Metode%og%data%...% Datatyper Sekundærkilder Seminarer,konferanserogworkshops Kvalitativeintervjuermedaktøreriinnovasjonssystemet Dataanalyse Vurderingavstudiensreliabilitetogvaliditet Hvilke%type%utfordringer%oppstår%ved%kommersialisering%av%nanoteknologi%i% Norge?%...% Teknologiskeutfordringer Vanskeligåidentifiserekommersielleanvendelser NanoteknologiutviklingertidDogkostnadskrevende Dårligtilgangtilkapitalogfinansiering Tilgangtilkompetanseogmedarbeidere Markedogetterspørsel Intellektuellerettigheter Risikofylteforhold Regulatorisktreghetutløserfrustrasjon
9 4.8 Oppsummering Hvordan%kan%innovasjonssystemet%legge%til%rette%for%kommersialisering%av% nanoteknologi%i%norge?%...% Norgesforskningsråds enviktigpremissleverandørforkommersialiseringav norskforksning InnovasjonNorgemåstimuleretilteknologiskgründervirksomhetog samarbeidsprosjekter Behovforrenesåkornfondogpresåkornmidler Oppsummering %Konklusjon%%...% Veienvidere Kildehenvsning%...%78 Vedlegg%...%82 Listeoverfigurer FIGURE1DMATRISESOMVISERULIKETYPERINNOVASJON(HENDERSONOGCLARK1990)...16 FIGURE2DTEKNOLOGISKSDKURVE.MODELLAVFOSTER1986: FIGURE3DUTFORDRINGERVEDNANOTEKNOLOGIRELATERTPRODUKSJONOGKOMMERSIALISERINGHOS BEDRIFTERIUSA(HENTETFRAOECD2010:43)...31 FIGURE4DOMRÅDERHVORBEDRIFTERSEERSIGNIFIKANTEUTFORDRINGERFORKOMMERSIALISERING.FORDELT ETTERBEDRIFTENESSTØRRELSE(OECD2010: FIGURE5DGRAFISKFREMSTILLINGAVUTFORDRINGERVEDKOMMERSIALISERINGAVNANOTEKNOLOGI...34 FIGURE6DOVERSIKTOVERKAPITALKILDER...73 Listeovertabeller TABLE1DKARAKTERISTIKKOVERULIKETYPERNÆRINGER(BYERSETAL.2011)...20 TABLE2DOVERSIKTAVTYPEROGKJENNETEGNVEDUTFORDRINGERSOMANTASÅPREGEKOMMERSIALISERING AVNANOTEKNOLOGIINORGE...35 TABLE3DOVERSIKTOVERINFORMANTEROGMETODER...36 TABLE4DOPPSUMMERINGAVFUNN
10 1.0 Introduksjon I1959holdtRichardFehnmanetberømtforedragmedtittelen Thereisplentyofroom atthebottom.foredragetvarbetydningsfulltfordidetlagrunnlagetforundersøkelser avpartiklerpånanoskalaen.desistefemtiåreneharnanovitenskapognanoteknologi vokstbådeiomfangogistrategiskviktighet(oriakhi,2004).forskningspublikasjonene innennanovitenskapog nanoteknologiharøktkraftig,ogdeteranslåttat markedsstørrelsentilnanodbaserteproduktervilvoksetil2500milliarderdollari2015 (LuxResearch,April2011,Kauretal.,2014). Teknologirådetdefinerernanoteknologisom Design,&karakterisering,&tilvirkning&og& anvendelse&av&strukturer,&komponenter&og&systemer&ved&å&kontrollere&form&og&størrelse&på& nanoskalaen &(Teknologirådet,2009).&&Detfinnesmangeulikedefinisjonerav nanoteknologi,mendeterenighetomatnanoteknologiutnytterunikeegenskapersom opptrerpånanoskalaen(teknologirådet2013). Ennanometertilsvarerenmilliarddelsmeter,ognanopartiklerharenstørrelsepå mellom1d100nanometer(nhd2012).tyngdekraftogbevegelsesenergierikke dominerendepånanoskalaen,ogdeterelektromagnetiskekreftersomprimærtstyrer hvordanmolekyler,elektroneroglysoppførersegpådettenivået.nanoteknologi innebæreråutnyttedettetilåfremskaffenyekjemiske,fysiskeogoptiskeegenskaper (Teknologirådet,2009).Vedåbenyttenanoteknologikanegenskapervedmaterialer endresslikatdetendrerkarakterogfunksjonalitet.partiklerpånanometernivåblirmer mobileogreaktive,ogdetteskaperetmulighetsromfornyeprodukter. Teknologienertverrfagligoginkludererfagfeltsomkjemi,fysikk,medisin,elektronikk, optikkogbiologi.nanoteknologikanderforikkekoblestilénspesiellnæring.norges Forskningsrådskriverat"et&spesielt&trekk&ved&nanoteknologi&er&dens&generiske&karakter;& den&vil&kunne&ha&innvirkning&på&nær&sagt&alle&samfunnsområder,&og&omtales&i&mange& sammenhenger&som&den&neste&industrielle&revolusjonen"(nfr2013).nanoteknologieren GeneralPurposeDteknologi(LinkandSiegel,2007,Sheaetal.,2011).Begrepetstammer fraøkonomiskteoriogbeskriverhvordanenkelteteknologityperspillerensentralrolle forøkonomiskvekst. GPTs&has&broad&applications&and&productivityJenhancing&effects&in& 9
11 numerous&downstream§ors.&they&include&dramatic&economic&changes&by&creating&new& industries&and&rejuvenating&existing§ors&(link&and&siegel,&2007:&97).&& Mangfoldetavbruksområdergjørfenomenettiletutfordrendestudieobjekt.Detteer eksemplifisertavoriakhi(2004:60)somviseratnanomaterialer,nanobioteknologi, nanoelektronikkognanometrologiharutviklingskurversomharuliktidshorisontog diffusjonsrate. 1.1 Teknologiutviklingogverdiskapning Innovasjonpåvirkerøkonomiskvekstogdennekoblingenhargjortinnovasjontilen høytprioritertmålsetningforbådemyndigheterogbedrifter(schilling,2010).deter konsensusiinnovasjonslitteraturenomatteknologiskutviklingharværtendrivende faktorbakvelstandsdogproduktivitetsøkningendesistetoårhundrene(solow,1957, Nelson,2007:35,StoreyandGreene,2010). Kondratievidentifiserteatøkonomiskutviklingpregesavfaser,medsyklusersom svingerfradepresjontilforbedring,ogderettertilbaketildepresjonigjen.han identifiserteatsyklusenehaddeenvarighet50år,ogdermeddannetetbølgelignende mønster.schumpetervidereførtedenneteoretisketradisjonen,ogbeskrevkoblingen mellominnovasjonogøkonomiskvekst,dahanlansertesinteoriomlangebølger. Schumpeterhevdetatdetkapitalistiskesystemetendresavkreative destruksjonssykluser,ogatinnovasjonerendrivendefaktor.hanmenteatøkonomisk utviklingenskjervedatnyteknologitasibruk.i bølgene utvikles,modnesogavtar uliketyperteknologi,ogpåvirkerderavnasjonenesøkonomiogleggergrunnlagfor størresamfunnsendringer.sålangthardetblittidentifisertfemlangebølger.(smith, 2010).Nanoteknologibyrpåenkommersielllovnadsomgjørdenistandtilåskape storeendringer,ognanoteknologihar(avenkelte)blittomtaltsomdensjette teknologiskebølgen(wonglimpiyarat,2005). Nyteknologipåvirkernæringsstrukturengjennomåskapemuligheterogutfordringer forbådenyeogeksisterendebedrifter.utviklingenavnanoteknologivilfortsetteå påvirkenorsknæringslivogsamfunn,ogbidratilådrivenorgesøkonomiskevekstog internasjonalekonkurranseevne.merkunnskapomdenneteknologienoganvendelsen 10
12 avdenerderforrelevantbådefraetnæringsmessigdogetsamfunnsvitenskapelig perspektiv. 1.2 Forsknings=ognæringspolitisksatsningpånanoteknologi Kommersialiseringavforskningogteknologiergjenstandforbetydeligoppmerksomhet. DennetrendenfulgteikjølvannetavBayhDDolaActiUSAi1980,hvoramerikanske forskningsinstitusjonerblepålagtåutviklekommersieltinteressante forskningsresultaterdersomoffentligeforskningsmidlerhaddefinansiertforskningen. EndringenavdennorskeUniversitetsDoghøyskolelovenogArbeidstakeroppfinnerloven i2003representererentilsvarendeutviklingogharførttiloppbyggingenavnorske systemerforåkommersialisereforskningogteknologi(borlaug,2010). DeleravforskningeniNorgeerpolitiskstyrt,ognanoteknologiharværtenpolitisk satsningsiden2002.forskningsmeldingen Langelinjer kunnskapgirmuligheter vil leggetilretteforinnovasjongjennomå prioritere&sektorovergripende&teknologier&som& miljøteknologi,&ikt,&bioteknologi&og&material/nanoteknologi &&(Regjeringen,&2012J13).&& RegjeringenStoltenbergIIlai2011framennasjonalFoUDstrategifornanoteknologifor perioden2012d2021.strategiensmålsettingerat ansvarlig&nanoteknologi&skal&gi&et& vesentlig&bidrag&til&norsk&næringsutvikling&og&samfunnsnytte (Regjeringen,2011:22). Detfastslåsatansvarligteknologiutvikling,grunnleggendekunnskapsutvikling, innovasjonogkommersialiseringskalværeprioriterteområderforperioden.strategien fastslåratnanoteknologiansessomet"viktig&verktøy&for&å&styrke&fremtidig& konkurransekraft&i&norsk&næringsliv&og&bedre&samfunnets&evne&til&å&håndtere&globale& samfunnsutfordringer&relatert&til&energi,&miljø,&helse&og&mat&på&en&bærekraftig&måte" (Regjeringen2011:8). Norskemyndigheterharbevilgetstoresummertilforskningpånanovitenskapog teknologi:norgesforskningsrådopprettetprogrammetnanomati2002,ogfra2004 blenanomatetablertsometstortprogram 1.Iperioden2002D2011fordelte 1 Storeprogrameretvirkemiddelforårealiserenasjonaleforskningspolitiskeprioriteringersom administreresavnorgesforskningsråd.desyvstoreprogrammeneskalbidratilåbyggelangsiktig kunnskapforåstimuleretilinnovasjonogøktverdiskapingellermedvirketilåløseprioriterte samfunnsutfordringer. 2Medregnetbevilgningenfor2014,somerpåioverkantav1,7milliarderdollar. 3 LOVD1970D04D21.Lovomrettentiloppfinnelsersomergjortavarbeidstakere (Arbeidstakeroppfinnerloven). 4 LOVD2005D04D01D15.Lovomuniversiteteroghøyskoler(UniversitetsDoghøyskoleloven). 5 Påengelskomtalesdetteoftesom Capital&from&family,&fools&and&friends 11
13 programmet741millionerkronerover140prosjekter(forskningsrådet,2012a). Programmetbleavslutteti2011,ogi2012bledetnyeprogrammetNANO2021etablert somnanomatsarvtaker. Internasjonaltsatsesdetogsåstortpånanoteknologi,hvoravUSA,EUogJapansatser tyngst.forskningsproduksjoneninnennanovitenskapog teknologiharvokstmed10% perår,ogmengdeninnovasjonerøker(mangemartinandwalsh,2012).usahari perioden2011d2014bevilgetover20milliarderdollartilforskningpånanoteknologi gjennomprogrammetnationalnanotechnologyinitiative 2 (Kauretal.,2014).IUSA begrunnesdestorebevilgningentilnanoteknologimedatdettevilværeeninvestering forframtiden,dadethevdesatanvendelseravteknologienvilgistoreproduktivitetsdog effektivitetsgevinster(linkandsiegel,2007). DenpolitiskebegrunnelsenforatdetsatsespånanoteknologiiNorgeerfiredelt: 1) Norgemåutnyttepotensialetforverdiskapingognyearbeidsplasser 2) Norskteknologierendelavløsningenpådeglobalesamfunnsutfordringene 3) Norgemåliggeifrontforåsikreenansvarligteknologiutviklingpåområdet 4) Norgemåposisjonereseginternasjonalt(Regjeringen,2011). Medansvarligteknologiutviklingmenesathensynettiluønskedeeffekterpåhelse,miljø ogsamfunnvektestungt,ogatdeterbehovforøktkunnskapforåunngådette.dette utgjørderforendelavdenforskningspolitiskesatsningen. 1.3 Frakunnskaptilkonkretnytteverdi Målsetningentildennorskestrategieneratnanoteknologiskalbidratilverdiskapning oghåndteringavglobaleutfordringer.forårealiseredissemålsetningeneerdetbehov foråomsetteforskningogkunnskapomnanoteknologitilkonkretnytteverdigjennom innovasjonogkommersialisering.vihargode,spissedeforskningsmiljøerinnen nanoteknologiidag,mendeterfortsattuutnyttetpotensialefornæringsmessig anvendelseravnanoteknologi(pöyry,2011). NANO2021vektleggerkommersialiseringistørregradennNANOMATgjorde.Etav delmålenetilnano2021erat Programmet&skal&bidra&til&økt&nasjonal&verdiskaping& & 2Medregnetbevilgningenfor2014,somerpåioverkantav1,7milliarderdollar. 12
14 gjennom&fornyelse&av&produkter,&prosesser&og&tjenester (Forskningsrådet,2012b:8). Fokusetpånæringsmessignytteogrelevansgjørdetinteressantåundersøkeden kommersiellefasenavinnovasjonsprosessen.overgangentilenmer kommersialiseringsorientertprogramreflektereratinnovasjonogkommersialisering blirviktigerefordenforskningspolitisksatsningen. Nanoteknologikreverspesialisertkunnskapogentverrfagligtilnærming,og akademiskeinstitusjonererenviktigforutsetningforutviklingavteknologien. Kommersialiseringavdennetypenteknologivilderforinnebæreatforskningsbasert kunnskapfraenakademiskinstitusjonkanbidradirektetilinnovasjonogøkonomisk utvikling(floridaogcohen1999). Deterførstnårgenerisketeknologierfinneranvendelseratdetoppstårnæringsmessige resultater,ognyteknologiskapermulighetsromforbådenyeogeksisterendeaktører. Menkommersialiseringerkomplekst,ogenrekkeutfordringergjørprosessene krevende.fordidetteerkompleksterdetbehovformerkunnskapomfenomenet. 1.4 Formålogproblemstilling IfølgeKing,KeohaneogVerba(1994)børsamfunnsvitenskapeligforskningsprosjekter ideeltfylletokriterier: First,&a&research&project&should&pose&a&question&that&is&important&in&the&real&world.& The&topic&should&be&consequential&for&political,&social,&or&economic&life,&for& understanding&something&that&is&significantly&affects&peoples&lives,&or&for& understanding&and&predicting&events&that&might&be&harmful&or&beneficial.&&& Second,&a&reseach&project&should&make&a&spesific&contribution&to&an&identifiable& scholary&literature&by&increasing&our&collective&ability&to&construct&verified& scientific&explanations&of&some&aspect&of&the&world (Kingetal.,1994:15). Idennasjonalestrategienbledetetterspurtmerkunnskapomhvilkeutfordringersom bedriftermøterpånårdekommersialisererdennetypenteknologi.denneoppgaven forsøkeråøkekunnskapsgrunnlagetomdette.samtidigsøkeroppgavenåundersøke hvorvidtoghvordansystemetsomteknologiutviklingenskjerinnenforleggertilrette forkommersialisering.problemstillingenioppgavenderforertodelt: 13
15 I)Hvilketypeutfordringeroppstårvedkommersialiseringav nanoteknologiinorge?ii)hvordankaninnovasjonssystemetleggetilrette forkommersialiseringavnanoteknologiinorge? Studiensteoretiskeutgangspunkteratinnovasjonogkommersialiseringav nanoteknologiikkeskjeriisolasjoninnenforrammeneavdenenkeltevirksomhet,men atflereaktørertardeliinnovasjonsprosessen.dettesystemperspektivetgjøratjeg antaråfinneatbedriftenesutfordringerpregesavbådeinterneogeksterneforhold.en delavdrøftingenidennestudienomhandlerderforhvorvidtsystemetleggergodttil retteforkommersialiseringavnanoteknologiinorge,ogomdetermuligåtrekkenoen konklusjonerfrafunnenesomharpolicydrelevans.kartleggingenavutfordringenesom bedriftenemøterpåogbedrifteneserfaringermedsystemet,eravgjørendeforåkunne gjennomføreengodanalyse. DennemasteroppgavenforsøkeråfyllekriterienetilKing,KeohaneogVerbagjennomå gietkunnskapsbidragtilinnovasjonsforskningen,ogetpolicybidragtildepolitiske aktørene.iinnledningenharjegforsøktåviseatinnovasjonogkommersialiseringav nanoteknologiinorgebyrpåstoremuligheterforverdiskapning.denneoppgaven ønskeråbidramedkunnskapslikatflerekommersielleprosessersominvolverer nanoteknologikanlykkes. 1.5 Oppgavensstruktur Deternågittenkortinnføringitemaetsrelevans,ogtemaetledetmegtilen problemstillingsomjegønsketåundersøkegjennomdennemasteroppgaven.idet kommendekapitteletbliproblemstillingenbelystgjennomteoriogtidligereforskning. Teoriominnovasjonogutfordringerforkommersialiseringavnyteknologigavflere innsikter,blantannetatomforskjellermellomeksisterendeognyetablertebedrifter. Oppgavenhardefinertetablertebedriftersomeldrebedriftersomharhattsittprimære virkeinnenannenindustri,ogdermedikkeharsprungetutfraetkunnskapsmiljøsom forskerpånanoteknologi.oppstartsbedrifter,pådenannenside,harblittdefinertsom bedriftermedutspringfraetkunnskapsmiljøinnennanoteknologi. 14
16 IKapittel3harjeggjortredefordeulikedatakildeneogdenmetodiske fremgangsmåtenforåinnhenteinformasjon.ikapittel4og5harjegforetatten sammenstillingavdatafunn,oggjortendrøftingavsentralefunnmedutgangspunkti problemstillingene.oppgavenavsluttesmednoenkonkluderendebemerkningersom oppsummererbehovetformerforskningoggirnoenforslagmedmer innovasjonspolitiskrelevans. 2.0 Teoriogtidligereforskning Enteorier ( )&et&sett&generelle&og&sammenhengende&argumenter&om&egenskaper&ved& fenomenene&rundt&oss.&teorier&fungerer&som&kart&over&det&empiriske&terrenget (Midtbø, 2007:15).Teoriharderforværtnyttigveiledningtilfortolkningenavdeempiriske funneneidenneoppgaven.idettekapitteletharjegstartetmedådefinereinnovasjon ogkommersialisering,ogredegjortforsystemtilnærmingentilinnovasjon. Definisjoneneharimplikasjonerforbesvarelsenavproblemstillingen.Videreharjeg presentertkjennetegnvedfremvoksendenæringerogteknologier,medfokuspå utfordringervedkommersialisering.ikapitteletharjegogsåvistfunnfratidligere forskningpåfeltet. 2.1 Innovasjon:fraoppfinnelsetilkommersialisering Innovasjonkommerfradetlatinskeordet innovare sombetyråfornyeellerinnføre noenytt(storenorskeleksikon,1996).innovasjoninnebærerforandringerog omhandlersomregelendringeravprodukter,tjenesterellerprosesser. Fagerbergskillermellombegrepeneoppfinnelse(invensjon)oginnovasjon.Han beskriverenoppfinnelsesomdenkonkreteideenometnyttproduktellerennyprosess, oginnovasjonsomdetførsteforsøketpååvirkeliggjøreideenipraksis(fagerberg, 2005).DennedefinisjonenharlikhetstrekkmedNæringsDogfiskeridepartementetsin forståelseavinnovasjon.departementetomtalerpåsinenettsiderinnovasjonsomenny idéelleroppfinnelsesomerkommettilpraktiskanvendelse(nfd,2010). Fagerberg(2005)pekerpåatdetkanværestoretidsavvikmellomtidspunktethvor ideenoppstårtilinnovasjonenblirrealisertgjennomenbedrift.dettetidsavviket skyldesofteatforholdeneikkeliggertilretteforatkommersialiseringenkanfinnested. 15
17 Disseforholdenekanværespesielleforbedriften,somforeksempelatdemangler avgjørendekunnskap,kapabilitetellerressurser.meneksterneforholdkanogsåhindre realiseringavideenspotensiale. Nås,HauknesogEkelandharetmerutpregetfokuspådetøkonomiskeaspektet,og definererinnovasjoner et&samlebegrep&som&omfatter&aktiviteter&som&tar&sikte&på&å& oppnå&økonomiske&resultater&gjennom&å&ta&i&bruk&ny&kunnskap&eller&utnytte&eksisterende& kunnskap&på&nye&måter &(Nås&et&al.,&2010:&16).DetteharlikhetstrekkmedSmith(2010) ogchesbrough(2003)sommeneratkommersialiseringerenviktigdelav innovasjonsdefinisjonen.deforstårkommersialiseringomprosessenmedåomgjøre denlatente&verdiensomeninnovatividéhartilreell&finansiell&verdi. Definisjoneneoverviseraltsåatinnovasjonomhandlerutviklingenavnyevarer, tjenesterogprosesser.definisjoneneviseratinnovasjonogsåomfatteraktivitetforå skapeogkapreøkonomiskverdi;kommersialisering. Innovasjontarulikeformerogdetfinnesuliketyperinnovasjon.HendersonogClarks skillermellomfirekategorierforinnovasjon(hendersonandk.b.,1990).matriseni Figur1gjengirdeulikeinnovasjonstypene.Inkrementelleinnovasjoninnebærersmå endringeraveksisterendeproduktellertjeneste,mensradikaleinnovasjonskillerseg markantfratidligereprodukterellerprosessergjennomåtaibrukbådenye komponenter,oglagenyesystemer.arkitektoniskinnovasjonpregesavsmåendringeri komponentene,menstoreendringerisystemetsomkomponentenebestårav.modulær innovasjon,pådenanenside,kjennetegnesvedatkomponenteneernye,menat sammensetningeneruendret. Komponenter Forbedret Endret System/ Inkrementell Modulær sammensetning Uendret innovasjon innovasjon Arkitektonisk Radikal Endret innovasjon innovasjon Figure1=Matrisesomviseruliketyperinnovasjon(HendersonogClark1990). 16
18 Radikaleinnovasjonerskaperoftestørreendringeribådebedrifterogsamfunnenn inkrementelleinnovasjoner.detskyldesradikaleinnovasjonerbryterfullstendigmed anvendtpraksisogdannergrunnlagforheltnyeløsninger.nanoteknologikandanne grunnlagforradikaleendringer,menbåderadikaleoginkrementelleinnovasjonerseesi markedetidag.videreerdetviktigåfremheveatteknologiutviklingkanskjeibølgerfra inkrementelletilradikaleinnovasjoner,ellermotsattvedatenradikalinnovasjon etterfølgesavenfasepregetavmerinkrementellinnovasjon. 2.2 Omkommersialisering Kommersialiseringavnorskforskningharsomnevntblittaktualisertikjølvannetav endringeridennorskearbeidstakeroppfinnerloven 3 oguniversitetsdoghøyskoleloven 4. Oppmerksomhetenrundtdennæringsmessigenytteverdientilforskningharblittsærlig fremtredendeavinnovasjonspolitikkentiloecdogeu.disseharblittpåvirketav perspektiveneipolitikkvennligemodellersomtrippelhelixoginnovasjonssystemer, hvorkoblingenmellomforskningoginnovasjonansessomsterk.deakademiske institusjoneneblirderforviktigeaktøreriinnovasjonspolitikken(etzkowitz,2008, Borlaug,2010). Forskningsfeltetsomstudererkoblingenmellomkunnskapsinstitusjonerog næringslivetfokusererpåhenholdsvisakademiskeentreprenørskapog teknologioverføringtilindustrien.studietavteknologioverføringomhandlerhvordan kunnskapspresmellomnæringslivetogkunnskapsinstitusjoner,mensakademisk entreprenørskaphandleromoppstartsbedriftersomspringerutavakademiske institusjoner(ibid).nanovitenskapog teknologispringerutfrakunnskapsinstitusjoner, ogkommersielleaktivitetersominnebærernanoteknologiviltrolighasterkkoblingmot forskningsmiljøeneogforskningsfinansieringsordningeneinorge.nanoteknologikan derforikkeavgrensestilverkenteknologioverføringellerakademiskentreprenørskap.i stedetvildetværeinteressantåstuderebreddenideulikeaktørenesomerinvolverti kommersialiseringavnanoteknologi. 3 LOVD1970D04D21.Lovomrettentiloppfinnelsersomergjortavarbeidstakere (Arbeidstakeroppfinnerloven). 4 LOVD2005D04D01D15.Lovomuniversiteteroghøyskoler(UniversitetsDoghøyskoleloven). 17
19 Kommersialiseringkangjørespåulikemåter,ogaktørerbenytterulikestrategierforå kapredenreelleverdien.ulikeforretningsmodellerviserulikestrategierforåkapre verdientilenteknologiskoppfinnelse(smith2010).chesbroug(2003)haridentifisert tregeneriskeforretningsmodellersomgjørdetmuligåomgjøreforskningsbasert kunnskaptilkonkretnytteverdi:lisensiering;kommersialiseringgjennometablert bedrift;opprettingavnybedrift. Allen(2010)hevderatkommersialiseringavteknologibeståravflerefaser,menhvor prosessenikkenødvendigvispregesavlinearitet.hunhevderatkommersialiseringav teknologistartermedenoppfinnelseogenanalyseavhvorvidtdennevilfylleetbehovi markedet.dersometsliktbehovidentifiseresvilteknologienvidereutviklestilen prototypesomleggergrunnlagforanalyseavoppfinnelsensmarkedspotensial.dersom etmarkedspotensialertilstededannerdetgrunnlagforforretningsdriftogoppskalering. Empiriskestudierharvistatkommersialiseringsprosessenersværtkompleks,og pregetavinteraksjonmellomfaseneogmellomandreaktøreriinnovasjonssystemet rundtbedriften(spilling,2008).dettestyrkerallens(2010)forståelseav teknologikommersialiseringsomikkedlineærogmangefaset.detteskaperogsågrunnlag foråantaatkommersialiseringavnanoteknologipregesavkompleksitetinternti bedriftene,ogataktørenerundtbedriftenevilspilleensentralrolle.deteraltsåingen grunntilåantaatvirksomhetersomerinvolvertikommersiellutnyttelseav nanoteknologivilværeensartede,ellerhasammeforretningsmodell.istedetvildisse,i følgelitteraturen,kjennetegnesavstorheterogenitet,noesomigjengjørdetkrevende forvirkemiddelapparatetåetableretreffsikreordninger. 2.3 Innovasjonssystemer Nyereforskningsbidragvektleggeratinnovasjonsprosessererdynamiskeogintegrerte, menkomplekse.likeledesforståsinnovasjonsomnoesomforegårietsystem,og innovasjonkanderforikkeforståsgjennomundersøkelseravprosessensomskjer interntienbedriftalene.idennestudienerdetrimeligåantaatdettevilværesærlig relevant,ettersomdenhøyegradenavforskningsmessigkunnskapmåforståsiet bredereperspektivennrenebedriftsinterneforhold.denesteavsnitteneomhandler dettesystemperspektivetogherredegjørjegforaktørerogelementervedsystemer sominnovasjoninorgeskjerinnenfor. 18
20 SystemtilnærmingentilinnovasjonbleførstegangomtaltavFreemani1987,og perspektivetharetablertsegsometavdemestbrukteiinnovasjonslitteraturen.idenne tradisjonenforståsinnovasjonsomeninteraktivprosess,ogdermedblirnettverksdog aktørperspektivetviktig.etinnovasjonssystemkandefineressomdeaktøreneog faktorenesompåvirkereninnovasjonsprosess(lundvall1992,edquist1997 gjengitti SpillingandGodø,2008:105). Edquistsdefinereretinnovasjonssystemsomalledeviktigesosiale,politiske, økonomiske,organisatoriskeoginstitusjonellefaktorenesompåvirkerutviklingen, diffusjonsratenogbrukenavinnovasjoner.organisasjonerforståssomaktørerog formellestrukturer,mensinstitusjoneromfatternormer,vaner,rutineroglover (Edquist,2005). Fordiinnovasjonforegårisystemervilinnovasjonsprosesserbliformetavbåde økonomiskeoginstitusjonellestrukturer(dalumetal.,referertispillingandgodø, 2008:105)(Dalumetal1992,refererttili(Spilling,2010).IfølgeSpillingvil De&enkelte& foretaks&evne&og&mulighet&til&å&innovere&er&dermed&avhengig&av&egenskaper&ved&systemet,& og&innovasjonspolitikken&må&følgelig&innrettes&for&å&påvirke&de&forholdene&i& innovasjonssystemet&som&har&betydning&for&foretakenes&innovasjonsaktivitet (Spilling, 2010:14).Kartleggingenavutfordringenesombedriftenemøterpå,ogbedriftenes erfaringermedsystemet,eravgjørendeforågjennomføreenanalyseavsystemets relevans. HansenogBorlaug(2008)definereretkommersialiseringssystemsomsummenav aktøreneietavgrensetsystemogrelasjoneneogsamhandlingsformenemellomdisse.i etsliktsysteminngårkunnskapsprodusenter,teknologioverføringskontorer, inkubatorer,investorer,offentligestøtteordningerognæringslivet.inorgeutgjør InnovasjonNorge,SIVA,NorgesForskningsråd,ogteknologioverføringskontorenede størsteogviktigsteaktøreneidetoffentligevirkemiddelapparatet.investorerogbanker utgjørbetydningsfulleprivateaktørerisystemet. IdagstårForskningsrådetformyeavdenoperativedriftenmedfordelingavmidlerog tilretteleggerforsamarbeidmellomaktøreneisystemet.siva,innovasjonnorgeog uliketeknologioverføringskontorerutgjørviktigeaktørerforåomskape forskningsbasertkunnskaptilkommersielleanvendelser.determedandreordflere sentraleoffentligeaktørersommåstuderesforåkastelysoverproblemstillingen. 19
21 2.4 Utfordringervedkommersialiseringavnyteknologi Byersetal(2010)skillermellommodne,voksendeogframvoksendenæringer. Framvoksendenæringerkjennetegnesavhøytpotensialforavkastning,kombinertmed høyusikkerhetforaktøreneoggenereltlavstabilitet.itilleggerkonkurransesituasjon lavogbransjereglerendaikkeblittetablert.deterrimeligåantaatnorskebedrifter somkommersialiserernanoteknologisannsynligvispregesavdissekjennetegnene.høy gradavusikkerhetpåvirkerrisikobildet,ogviltroligvirkeavskrekkendeforenkelte aktører.somenfremvoksendeteknologieranalyseravuliketypernæringeretmeget relevantteoretiskbidragforåstuderenanoteknologi. Uliketyper næringer Voksende Fremvoksende Karakterisikk Modne(Mature) (Growing) (Emergent) Vekstiomsetning Lav Moderat Potensielthøy Stabilitet Høy Moderat Lav Usikkerhet Lav Moderat Høy Bransjeregler Fastsatt Flytende Uetablert Konkurransesituasjon Høy Moderat Lavelleringen Table1=Karakteristikkoveruliketypernæringer(Byersetal.2011). Barney(2002)omtalerframvoksendenæringersomnæringsområdersomnylighar oppståttellerhvoreksisterendenæringslivharblittradikaltendretsomresultatav endringeriprodukter,kunderellerkontekst.fremvoksendenæringerbestårdermed ofteavbedriftersomformerenforretningsidérundtetproduktsomerientidlig utviklingsfase,ogsentreresofterundtennytypeteknologi. InvesteringsencyklopedienInvestopedia(2014)hevder,ilikhetmedByersetal(2011), atdeterlaveinngangsbarriereriframvoksendenæringerfordikonkurransesituasjonen erlav.pådenannensideløfterdeframatdetkanværevanskeligåhenteinn finansieringforåsikrevekstiselskapet,ogatmarkedsføringskostnadenevilblihøye ettersomteknologienofteikkeharbevistsinreelleverdi(investopedia,2014).bedrifter 20
22 sombenytternyteknologiogoperereriframvoksendenæringer,måderforoverbevise bådeinvestorerogkunderomverdientilproduktetellerprosessendetilbyr. Høygradavusikkerhetoglitenstabilitetgjørsannsynligviskommersialiseringav nanoteknologitilenrisikofyltaktivitet.kommersialiseringerhellerpåingenmåteen triviellaffære.kommersialiseringavteknologiersværtkomplekstogrisikofylt,ogde færresteoppfinnelsernårenkommersiellefase.undersøkelserviseratsåfåsomseks prosentavalleinvensjonersomutviklesavuavhengigeoppfinnerenårmarkedet.i etablertebedrifterersuksessratenfiregangerhøyere,mendettilsierallikevelatkun¼ avinvensjonenefaktiskblirkommersialisert(byersetal.,2011:122).deterikkemulig åkjøpeenbokmedoppskriftersomgarantererkommersiellsuksess,oginnovasjon innebærerrisikomomenterogstorusikkerhet.suksessfullinnovasjonfordrerderfor reduksjonavrisiko. Kjenteutfordringervedkommersialiseringavteknologidefineresbestav(Jolly,1997: 3): & The&linking&of&a&technological&discovery&to&a&worthwhile&and&exciting&market&oportunity;& having&the&technology&endorsed&early&by&those&whose&opinion&matters;&incubating&the& technology&sufficiently&to&understand&its&true&potential;&mobilizing&adequate&resources&for& its&demonstration;&promoting&the&final&products&and&processes&to&an&often&skeptical&& customer&group;&choosing&an&appropriate&business&formula & DenneoversiktenharlikhetstrekkmedfasenesomnevnesavAllen(2010),og innebærertekniskeutfordringervedutviklingogoppskalering,beskyttelseav intellektuelleiendom;tilgangtilnødvendigeressurser;valgavforretningsmodell; eksterneforhold;ogandreaktørerssynpåogmottagelseavnyinnovasjon.deterderfor grunntilåtroatutfordringenesompregerdenorskeaktørenesomerinvolverti kommersialiseringavnanoteknologieravbådeteknologiskogmerkantilart.medandre orderdetrimeligåantaatutfordringeneknyttettilkommersialiseringav nanoteknologibådeerknyttettilrenetekniskeforholdrundtnanoteknologi,ogtil forholdknyttettilmarkedssituasjonenvedenfremvoksendeteknologi. Defølgendeavsnitteneutdypersidevedinnovasjonsomtilsammendannergrunnlaget forenoversiktoveruliketyperutfordringervedkommersialiseringavnanoteknologi. Deulikebidrageneersamlesettergjennomgangenienvisuellframstilling. 21
23 2.4.1 Utviklingogproduksjon Kommersialiseringavnanoteknologiavhengeravatkonkreteprodukterellerprosesser utviklesfrabasisteknologien.jolly(1997:xv)trekkeretskillemellomteknologiog produkter,somkanbidratilåforklarehvorfordetkanværevanskeligåfinne anvendelsesområderfornyteknologi: A&technology&is&essentially&a& capability,&often&a&versatile&one,&that&can&be&used&in&more& than&one&product.&products&are&occasional&embodiments&of&this&capability&and&mediate&the& process&of&bringing&it&to&market&and&realizing&value&from&it.&the&technology&and&these& products,&however,&often&live&seperate&existences,&following&their&own&competitive&logic,& converging&sporadically.& RichardFosterlansertepå1980DtalletenmodellsomomtalessomTeknologisksDkurve (Foster,1886).Modellenviserforholdetmellominnsatsfaktorertilforskningog utvikling,ogteknologiensytelsesevne.fostersmodellspeileratenøkningiressurser,i formavarbeidsinnsatsellerpenger,vilforbedreytelsesevnentilenteknologi.veden tidligfasevilytelsesevnenfåentiltagendeeffekt.imodnefaservilforbedringeneavtai effekt.detteseesillustrertifiguren4,somdannerensdformetkurve.ytelsesevnentil uliketyperavnanoteknologivilderforetterteoriengradvisforbedresnårbedrifterog myndigheterinvestererressurseriforskningogutvikling.deravminskerrisikoenforat tekniskeutfordringervilværeenbarriereforkommersialisering.menforbedringervil ogsågjøreteknologienmerattraktivtforandre,ogdermedkunnebidratilåøke konkurransesituasjonenideulikemarkedene. 22
24 Figure2=Teknologisks=kurve.ModellavFoster1986:31. VedkommersialiseringavnanoteknologivilmangebedrifteriNorgeværeienfirstD moversituasjon,detvilsiatdeforsøkeråværeførstutemednyeproduktereller tjenester.rasmussenetal.(2013:8)pekerpåatfirstmoversoftepregesavhøye kostnadertilforskning,utviklingogforretningsdrift.itilleggblirprosessendyrpå grunnavstortbehovformarkedsføringmotkunderforåbeviseinnovasjonensnytte. Slikebedrifterløperderforhøyrisiko.Dehevderatdetviltalangtidtilmarkedetpå grunnavdissekostnadene,ogtidkrevendeprosesserforinngåelseavavtalermed leverandørerogdistribusjonskanaler.byersetal(2010:109)pekerogsåpåhøye kostnadervedutvikling,kombinertmedstorusikkerhetrundtproduktutviklingog konkurransesituasjonensomenulempevedåværetidliguteietnyttmarked. IfølgeKirchhoffogNewbertviloppstartsbedrifterbrukekorteretidennetablerte bedrifterpååutvikleennyteknologi.dettarifølgedem¼avtidenforsmåbedrifterå utviklenyteknologiennetablertebedrifter.detharsammenhengmedat oppstartsbedrifterermerfleksibleogmindreknyttettilnåværendeteknologienn etablertebedrifter.etablertebedrifterpreges,ogtilenvissgradhemmes,avtidligere investeringerimaskinerogkompetanse,ogkulturenibedriften.mangeetablerte bedrifterlideravinertiaogbrukerlengertidpååtaibruknyteknologiennyngre oppstartsbedrifter.deharderforentendenstilåtapeikonkurransenmot oppstartsbedrifterifremvoksendenæringer(freemanandengel,2007). 23
25 TushmanogAnderson(1986)beskrevpåvirkningenfranyteknologipåetablerte selskapersomentenkompetansefremmendeeller hemmende.dersometablerte selskaperbrukersininternekompetansetilåtaibruknydennyeteknologen,vilde kunnestyrkesinposisjonimarkedetogøkebarriereneforfremvoksendebedrifter.i sliketilfellervilnæringsstrukturenendreseglite.dersometablertebedrifterunnlaterå taibruknyteknologiviloppstartsbedrifterspilleenviktigrolleidenteknologiske utviklingen,ogderavpåvirkenæringsstrukturen. ChristensenogBowlerlansertei1995begrepetdisruptivteknologiforåbeskrive situasjonerhvorinnovasjonforstyrrermarkedetsstatusquo(bowerandchristensen, 1995).I1997videreutvikletChristensenbegrepetgjennomåforklarehvordanetablerte bedrifterkanmistesinmarkedsposisjongjennomåignorerenyemuligheterog teknologi.dersometablertebedrifterikkeserfordelenvedåendrefokus,kandemiste sinmarkedsposisjon(christensen,2013). Tidligereforskningharidentifisertathøyeutviklingskostnader,lavskalerbarhetog vanskelighetermedåoppnådriftssikkermasseproduksjonharutgjorttekniske utfordringerforbedriftenesomdrivermednanoteknologi(oecd2010).kauretal (2004)identifiserteatutviklingstidenvedkommersialiseringavnanoteknologiofteer langogpregetavhøyekostnader.itilleggblekommersialiseringsprosessenpregetav storeutfordringervedoppskaleringavproduksjonen(ibid).jegleggertilgrunnatdisse utfordringeneogsåvilpregesituasjoneninorgeogvilgjenfinnesiminempiri Tilgangtilkompetanseogkunnskap Kunnskapsutviklingskjerikkeiisolasjon,mengjennomsamhandlingmedandre. Grunnlagetforinnovasjonavhengerderforavataktøreneiinnovasjonssystemetdeltari ulikeformerforfellesskapforkunnskapsvekslingsomerrelevantfordenvirksomheten dedriver(spilling2010).kunnskapkantilegnesgjennomegenforskning,vedkjøpeller lisensieringavkunnskap;ellergjennomsamhandlingogsamarbeidsprosjektermed andre. Høyteknologiskutviklingsomnanoteknologieravhengigavspesialisertkunnskapog kompetanse.liten,ellermangelfull,tilgangpåkunnskapoghumaneressurservilderfor 24
26 utgjøreenutfordringforkommersialisering.bådefagerberg(2005)ogstoreyog Greene(2010)hevderatmangelpåtilstrekkeligkompetanseogkapabiliteterkan utgjøreensubstansiellutfordringforkommersialisering. Detkanværeforskjellermellometablertebedrifterogoppstartsselskapersanledningtil åtiltrekkesegrelevantkompetanseogkunnskap.etablertebedrifterharoftestørre budsjetter,ogderforlettereforåtiltrekkekunnskapsrikemedarbeidereellertilgangtil forskningfrakunnskapsprodusenter.størrebedrifterbesitterofteogsåegnefoud avdelingersombesittermidlerforågjennomføreegneprosjekter,ogressursersomgjør detmuliggjøråinnhentekunnskapfraomgivelsene.storkunnskapsbaseoghøy absorbsjonsevnegjørdetmuligåregistrerenyetrenderinnenteknologiogutvikling. Oppstartsbedriftermedliteressurserkanhastørrevanskelighetermedårekruttere kunnskapsarbeideredersomdetilbyrlaverelønnoghøyererisikoennetablerte bedrifter.ientidligfasevildetderforværevanskeligåtiltrekkearbeidskraftsom besitterdenriktigekompetansenogsomervilligetilålevemedrisikoeni oppstartsbedrifter.vedakademiskentreprenørskaperutfordringentroligknyttettil avveiingenmellomentryggogstabilarbeidsplass,medensværtusikkerstillingien oppstartsbedrift. Vedkommersialiseringavnanoteknologivildetværebehovforpersonersombesitter relevantkunnskapomtemaetogsomervilligetilåbrukedennekunnskaptilåutvikle nyeløsningersomkanomsettesietmarked.detakademiskeutdanningssystemet spillerderforsannsynligvisenviktigrollesomtilretteleggerforanvendelserav nanoteknologi.mangelpårelevantkompetanseogkunnskapsmedarbeideremed kjennskaptiluliketypernanoteknologivilsannsynligvisvirkehemmendepå utviklingstakten,ogutgjøreenutfordringforbedriftene Innhentingressurserogulikeformerforkapital Utviklingogkommersialiseringavteknologierkapitalintensivtfordi det&er&behov&for& store&investeringer&i&teknologisk&infrastruktur&og&høyt&utdannede&mennesker (Johannesenetal.,2011:44).Tidligerestudierbekrefteratdetteertilfellefor nanoteknologiutvikling(oecd2010;kauretal(2014). 25
27 Fremvoksendenæringerskillersegfraandrenæringer,dadeterstørreusikkerhetog risiko.mazzola(2003)meneratdenstørsteutfordringentilnanoteknologieratden befinnersegientidligfase,hvordeteruklarthvilkeanvendelsesområdersomvilslåan imarkedet.suksessentileninnovasjonavhengeravdiffusjonimarkedet.derdeter kjøpsviljeogkunder,vilinnovasjonkunneværesuksessfylt.menvedkommersialisering avforskningsbasertvitenerdetoftetungeinvesteringersommågjøresføren innovasjonerklarformarkedet.disseinvesteringenepåtvingeretbehovforfinansiell kapital.kapitalbehovetervideresomregelannerledesforsmåoppstartsbedrifterenn store,etablertebedrifter.ientidligefaseerdetbehovforstartkapitalogsåkornkapital foråbeviseteknologien,gjerneiformavenprototype.kapitalbehovetstigermed bedriftensutvikling.prototypfasenkrevermerkapitalennfoudfasen,ogbehovetfor kapitalerstørstikommersialiseringsfasen(johansen,2009). Allen(2010),Johannesen(2010)Byers(2010)ogStoreyogGreen(2010)hevderaten storutfordringforteknologibaserteoppstartsbedriftereråinnhenteressurserogulike formerforkapital.småbedriftermangleroftedefinansiellemusklenesometstørre bedriftbesitter,ogdereskortelevetidgjøratdeharopparbeidetsegmindrelegitimitet overforbankerogandrefinansinstitusjoner.teknologiskeoppstartsbedriftersliterofte meddetsomkalles theliabilityofnewnessandsmallness,sombetyratslikebedrifter harbehovformerressursertidligikommersialiseringsprosessen,ogoftemøterpåmer komplekseutfordringerennikkedteknologibasertebedrifter(allen,2010:187,freeman andengel,2007). Finansiellkapitalkaninnhentesfraflereinstitusjoner.Ientidligfaseinnhenter oppstartsbedrifterofte vennligkapital frafamilieogvenner 5.Itillegghentes tilskuddsmidlerfradetoffentligederdetteertilgjengelig.nårdissekapitalkildeneer brukt,vilteknologiselskapersøkekapitalfrafinansinstitusjonersominvestorbedrifter ellerinvestorengleribyttemoteierskapogframtidigavkastning(storeyandgreene, 2010).Nårdetgjeldernanoteknologierdetprimærtfireviktigekildertilfinansiering: offentligetilskudd,eksisterendebedrifter,venturecapitaloguniversiteter. SåkornkapitalinnebærereninvesteringiFoUDfasenogmåletmedinvesteringenerå utvikleforretningsideentilenførstemilepæl(johansen,2009).etteratteknologienhar 5 Påengelskomtalesdetteoftesom Capital&from&family,&fools&and&friends 26
28 bevistsinverdierdetlettereforentreprenøreneåinnhentekapitaltilvideredriftog vekst.ipredsåkornogsåkornfasenersituasjonenoftepregetavhøy informasjonsasymmetrimellomentreprenørenogpotensielleinvestorer.fordi potensielleinvestorerharlavkunnskapomteknologiensanvendelsedog markedspotensialvildevurdererisikoensomsværthøyidennefasen.deter bakgrunnenforatdetersværtliteprivateinvesteringersomskjeridenneperioden. Hovedvektenavfinansieringsomskjeridennefasenkommerderforfraoffentlige tilskuddsordninger(allen:189). Oriakhihevderatventurekapitalisterharværtlitevilligetilåinvestereibedriftersom drivermednanoteknologifordideikkeserenklarexitdstrategiinnenfortidsrommetde trengeravkastning.detskyldesatutviklingsløpenetilbedriftersomdrivermed nanoteknologikantalangtid(oriakhi,2004:27). Denmestrisikofyltefasenforåsikrefinansiellkapitalerunderproduktutviklingennår teknologienendaikkeerblittvalidert.dennefasenerdenmestkritiskefasenforå omskapeforskningtilnæringsmessignytte,menerogsåfasenhvordetervanskeligstå innhentekapital.jolengerdennefasenvarer,johøyerevilrisikoenframståforprivat kapital..tradisjoneltharnanoteknologiværtpregetavlangeutviklingsløpoghøyrisiko, ogdeterderforsannsynligatoppstartsselskapersombenytterdenneteknologienvilha mangelfulltilgangtilfinansiellkapitalfraprivateinvestorer. Nettverkogevnentilåskapegoderelasjonertilandreerenviktigdelavden kommersielleaktiviteten.enoppstartsbedrifterharbehovforåskaperelasjonertil potensiellestrategiskepartnere,produsenter,leverandørerogkunder,ogevnentilå skaperelasjonererderforensværtviktigforutsetningforålykkes.etablertebedrifter harovertidformetrelasjonertilkunder,leverandørerogpartnere.dersomovergangen tilbrukavnyteknologitillaterbedrifteneåvidereføredisserelasjoneneerdegodt rustetforålykkes.dersominnovasjonsprosesseninnebæreratbedriftenmåformenye relasjonervildettebypåenpotensiellutfordring.relasjonsbyggingertidkrevende.på denannensidekanbedriftenevisetilatdemestreråskapeogkapreverdi,ogde framstårderforsomtillitsgivendeoverforfinansinstitusjonerogpotensiellepartnere. Etablertebedriftermotiverestilåtaibruknyteknologifordidetkangjøredemistand tilåtilbyprodukterellervarertilenbedreprisellermedenhøyerekvalitet.detkan gjørebedrifteneistandtilåforbedresinposisjonimarkedet.itilleggkanbedrifter 27
29 motiverestilåtaibrukengeneriskteknologitidligfordidetvilgjøredemistandtilå læreogtaibrukteknologien.etablertebedrifterbesitteroftestørreressurser,ogfor demhandlernyttiggjørelseavfremvoksendeteknologieromåsammenstilleressursene påenmåtesomskaperenslagkraftigogmålrettetorganisasjon.nyoppstartede bedriftervilpådenannensidemåttebrukemyetidpååsammenstillenyeressurserfor ågjennomføreforretningsideen.detgirgrunntilåantaatnyoppstartede nanoteknologibedriftervilbrukemertidpåinnhentingavfinansielleressurserenn størrebedrifter.oppsummerterdetvidererimeligåantaatdetvilværebetydelig forskjellpådeutfordringenesometablerteognyetablertevirksomhetermøterpånår dekommersialiserernanoteknologi.detteeretviktigpoengsomvilvektleggesi analyseneavdetempiriskematerialet Markedogetterspørsel Adopsjonavradikaleteknologieravhengeravatkundemassenanerkjennerfordelen dennyeinnovasjonenharrelativttileksisterendetilbud.problemetsomradikale innovasjoneroftemøterpå,etatkundeneharvanskeligereforåfåøyepåfordelene (MaineandGarnsey,2006).Sannsynligviserimplikasjonenavdetviltalengertidfor kunderåblioverbevistomteknologiensfordeler. Maineetal(2012)vistegjennomencasestudieatbedriftersombenytternanoteknologi kjennetegnesavstorusikkerhetomkringmarkedsstørrelsenogkundemassen(gjengitti MangemartinandWalsh,2012).Konsekvensenavdettekanværeatfærrebedrifter gjennomførerslikekommersialiseringsprosjekter.detkanogsågjøreinvestorer skeptisketilmarkedspotensialettilulikeprodukter. Foråskillesegutietmarkedmåetnyttproduktværekonkurransedyktigpåpriseller kvalitet.vedhøyekostnadertilutviklingogproduksjonenavnanodbaserteprodukterer detgrunntilåantaatbedriftenevilhaproblemeripriskonkurranseieksisterende markeder.foråøkemarkedsandelervildetderforværenødvendigåbevisevedvarende kvalitetsforbedringer.nanoteknologiensungehistoriekangjøredetvanskeligå bekreftekvalitetenovertid.implikasjonenkanværeatpotensiellekunderavventeråta ibrukløsningersomnyttiggjørnanoteknologi. Markedetsetterspørselavhengeravkjøpsvillighet.Nyteknologiharpotensialforå triggetvilogfrykt,særligvedhelsedogmiljørelatertusikkerhet.bådebioteknologiog 28
30 stamcelleforskningenharopplevdatdiffusjonenavteknologienbremsetkraftigopppå grunnavfrykt(mazzola,2003).størrelsenpånanopartiklergjørteknologiengjenstand forusikkerhetomdenshelsepåvirkning,ogutgjørderforenpotensiellrisikofor aktørenesomselgerproduktersomhvilerpåslikteknologi.detersliksettenrekke særegneutfordringerknyttettilkommersialiseringenavnanoteknologi Intellektuellerettigheter Innovasjonvilinnebærerisikoforkopiering.Muligheten,ogevnen,tilåbeskytte intellektuelleiendomblirderforenviktigdelavteknologiskinnovasjon.immaterielle rettighetergirenbedriftjuridiskeierskapoversinintellektuelleeiendom,ogdermed rettentilåtrekkeaktørersombryterdenneretteninntildomstolene(schilling,2010). Patenterogandretyperintellektuellerettigheterblirløftetframsomviktigeincentiver forinvesteringifou(smith,2010:131).immateriellerettigheteromhandlerjuridiske vernavintellektuelleressursersompatenter,varemerker,design,åndsvernog forretningshemmeligheter(allen2010).slikerettigheterforbyrandreaktørerå etterlignevernedeverdier.oslodmanualenbekrefteratmulighetentilåbeskytte innovasjonererenforutsetningforinnovasjonsaktivitet(oecd;eurostat,2005). Fraværetavslikerettighetererderforetpotensiellhinderforinnovasjonog kommersialisering.rettentil,ogmulighetenfor,åsøkevernomintellektuelleiendomer derforviktig,ogsærligforsmåselskapersombesittermindrefinansielleverdierenn etablerteselskaper. Effektivitetentilulikebeskyttelsesmekanismervarierermellomulikenæringer.Et patentbeskytterenpraktiskogkonkretløsningpåettekniskproblem.ifølgeschilling (2010)harpatenterværtsværteffektiveforlegemiddelindustrien,menmindrefor elektronikktjenester.detharprimærtskyltesatdetharværtlettereåforbigåpatenter innenelektronikkogit. Hemmeligholdavbedriftsinformasjonutgjørenalternativstrategiforbeskyttelseav intellektuelleiendom.dettestårietmotsetningsforholdtilpatentering,hvorsøknaden medtilhørendeinnholdsvilværeoffentligtilgjengelig. 29
31 Fraværetavintellektuellerettigheterkanværetilhinderforkommersialisering.Itillegg kaninnrettingenpåsystemenegiutfordringerdersomdestillerhøyekravforåbli innvilget,og/ellerersærskilttidsdogkostnadskrevende.søknadsbaserteordninger krevermyedokumentasjonogkanværebetalingspliktige.detnorskepatentsystemet gjørbrukavetengangsgebyrforbehandlingavsøknaden,ogårsavgiftersomøkermed varlighetenpårettigheten(patentstyret,2014). Oppsummertvilbeskyttelseavintellektuellerettigheterværeviktigforaktørersom kommersialiserernanoteknologi.detteforsterkessærligavatnanoteknologieren høyteknologihvordetåha knektkoden harenstorverdi.denneverdienmåbeskyttes ettersomdetutgjørvirksomhetenskonkurransefortrinn.fraværavloversomsikrer dette,ellersystemersomgjørdetvanskeligåbeskytteintellektuelleiendomvilutgjøre enutfordringforbedrifter Reguleringer Reguleringerforståssom de&juridiske&og&administrative®lene&som&er&skapt,&innført&og& etterprøvd&av&statlige&institusjoner (Kitching(2006:801)gjengittiStoreyandGreene, 2010:418) Etfremvoksendemarkedvilpregesavhøyusikkerhetoguetablertebransjeregler.I tilleggvilenfremvoksendenæringlideundermangelpåjuridiskereguleringer,da politikernesmeningerofteformesikjølvannetavdenteknologiskeutviklingenheller enniforkantden. Mangelpåreguleringervilgjøreaktøreneusikrepårammebetingelsenedeoperer innenfor.dersomlovgivningenkommersentpåplass,kandetværefareforatderes virksomhetvillideunderstrengereguleringer.denneusikkerhetenvilkunneutgjøreen utfordringforbedriftensstrategiskeplanlegging. Spørsmåletomreguleringerharsterkebåndtilbådespørsmåletomintellektuelle rettigheteroghms.intellektuellerettighetererenviktigtypereguleringsomstimulerer tilinnovasjon.etviktigargumentforreguleringererhensynettilkunden.itilfelletfor sluttkundenforproduktersominneholdernanoteknologi,erdetviktigmed reguleringerforåsikreatkundenunngårhelsemessigrisikovedåbrukeproduktene. 30
32 2.5 Tidligereundersøkelseravutfordringerforkommersialiseringav nanoteknologi. OECDutgavi2010enforskningsrapportsomundersøktehvilkenpåvirkning nanoteknologihaddehattpåbedriftenesombenyttetdenneteknologien.funnenebyr påinteressantlesningognyttigeerfaringersomerrelevantfordennemasteroppgaven, oggjengirogsåfunnfratidligereundersøkelseriaustralia,finland,tysklandogusa (OECD,2010). UndersøkelseneiUSAblegjennomførti2003,2005og2009.Detblekonkludertmedat følgendeutfordringerpregetsituasjoneniusa:høyeutviklingskostnader,langtidtil markedet,utilstrekkeligemengdeinvesteringskapital,lavprosessskalerbarhet(process scalability),ogipdrettigheter.reguleringerogpolitikkbleimindregradoppfattetsom ethinder.figur3viserfordelingenpåsvarene. Figure3=Utfordringervednanoteknologirelatertproduksjonog kommersialiseringhosbedrifteriusa(hentetfraoecd2010:43). UndersøkelseniTysklandfantstedi2006,oginvolverte107bedrifterhvorav hoveddelenavbedriftenevarsmåoppstartsbedrifter.undersøkelsengavinformantene niulikesvaralternativertilspørsmålet obstaclestosuccesfullapplicationsin2006 : costandfunding;lackofskilledpersonell;partners;info;marketpotential;legislation. Undersøkelsenkonkludertemedatmangelpåtilgangtilfinansiellkapitalvarden størstebarrierenforkommersialisering.juridiskefaktorerblerangertsomdenminste barrieren. 31
33 SomOECDDrapportenogsåvisertil,ervanskelighetermedtilgangtilkapitalnoesom gjeldergenereltforinnovasjonsprosjekter,sådeterusikkerthvorvidtmandetskal leggeformyefokuspådettepoengetienkonteksthvormanseretterspesielle aspektenevedkommersialiseringavnanoteknologi.deterallikeveletinteressantfunn, ogleggesderfortilgrunnsomenantagelseforfunnidenneoppgaven. IAustraliahenvendeforskeresegtil134bedriftersomdetbleantattatburdehaen interesseavådrivemednanoteknologiogbademfortellehvasomgjordeatdelot&være& åinvestereinanoteknologiutvikling.detmestangittesvaretvaratbedriftenanså kundeetterspørselensomforlav,ogatdeikkehaddefagkyndigpersonellsomkunne noeomnanoteknologi. IFinlandbledetgjennomførtundersøkelseri2004og2006hvorhenholdsvis61og134 bedrifterblespurtomhvadefantsomutgjordedenstørsteutfordringennårde kommersialisertenanoteknologi.destørsteutfordringenebleangittåværetilgangtil finansiellkapital,vanskelighetermedåoppnådriftssikker(reliable)masseproduksjon; ogvanskelighetermedåidentifiserekommersielleanvendelsesområder. IfølgeOECD(2010)hardetværtpatenterogimmateriellerettigheter,samt befolkningenssynpåhelse,miljøogrisikosomharværtifokusforforskningenpå barriererforkommersialiseringavnanoteknologi.undersøkelsenfantulikheterismå ogstorebedrifternårdetgjaldthvilkeutfordringerdepektepå(sefigur4).deterverdt åmerkesegatsmåbedrifterforståssomselskapermed1d49ansatte,mediumbetyr50d 249ansatteogstorebedrifterharover250ansatte. 32
34 Figure4=Områderhvorbedrifterseersignifikanteutfordringerfor kommersialisering.fordeltetterbedriftenesstørrelse(oecd2010:73. Ulikhetenemellomstoreogsmåselskapereretinteressantfunn.Bakgrunnenforatdet erforskjellerkanskyldesbådestørrelseogatdesmåselskapeneeroppstartsbedrifter, mensdestørreselskapeneeretablertebedrifter.oppstartsselskaperogetablerte bedrifteroppleverulikeutfordringernårennytypeteknologitasibruk 2.6 Oppsummering Medutgangspunktiteorierdetgrunntilåtroatutfordringenevedkommersialisering vilomhandleuliketyperutfordringer.nedenforharjegsammenstiltutfordringenesom jegantarkommertilåværemestsentraleiengrafiskmodell.figurenerikke uttømmende,mensammenstillerdemestsentraleutfordringenebasertpåtilgjengelig litteraturogtidligereforskning.itilleggantarjegteknologiensnyhetsgrad(novelty)vil gjøredetutfordrendefordetetablertenæringslivetåfinnekommersielle anvendelsesområderfordennyeteknologien.somfigurenantydererdetenrekke forholdsomkanværerelevante,ogdetteharimplikasjonerforbesvarelsenav problemstillingen:ettersomdenneoppgavenharenklarteksplorativnaturerdetviktig 33
35 åhaenåpentilnærmingtilfenomenet,ogladettereflektereogbegrunnevalgav metode. Figure5=Grafiskfremstillingavutfordringervedkommersialiseringav nanoteknologi. Utifrateoriogfigur5utledetjegfølgendeantagelserknyttettilkommersialiseringav nanoteknologiinorge.detergrunntilåtroatkommersialiseringavnanoteknologi pregesavfølgendeutfordringer: 34
36 Kategoriavutfordringer Tekniskeogproduksjonsmessige Kjennetegn ProduktutviklingenertidsDog kostnadskrevende. Oppskaleringtilfullskalaproduksjoner vanskelig Driftskostnadeneerhøye Intellektuellerettigheter Mangelfulltsystemforintellektuelle rettigheter TidsDogkostnadskrevendeåsøkepatenter Mangelpåkompetanseog kunnskap Dårligtilgangpåkapitalog finansiering Dårligtilgangtilhumankapitalogforskning frakunnskapsprodusentene Usikremarkederogetterspørsel Lavinteressehoseksisterendenæringsliv Mangelpåtilstrekkeliglangsiktig investeringskapital Mangelpåtreffsikreoffentlige støtteordninger Usikreforholdrundthelse,miljøog Påvirkerrisikoprofilenformedarbeidereog sikkerhet påvirkersannsynligviskundebildet Mangelpåreguleringer Skaperusikkerhetrundtframtidigeregler Table2=Oversiktavtyperogkjennetegnvedutfordringersomantasåprege kommersialiseringavnanoteknologiinorge. 3.0 Metodeogdata Genereltkanvitenskapeligmetodekanforståssom et&sett&av&retningslinjer&som&skal& sikre&at&vitenskapelig&virksomhet&er&faglig&forsvarlig (Grønnmo,2004:27).Ulikeformer forvitenskapeligvirksomhetkreverulikeframgangsmåter.ogsåinnenfor samfunnsvitenskapenbenyttesulikemetoderforåundersøkesosialefenomener,men fellesfordemalleeratde består&av&systematiske&og&planmessige&fremgangsmåter&som&er& spesielt&innrettet&mot&å&etablere&kunnskap&og&teorier&om&ulike&aspekter&ved&menneskenes& 35
37 36 samfunnsmessige&liv&og&virke (ibid).dettekapiteletredegjørforoppgavensmetodiske tilnærmingforinnhentingoganalyseringavdata. Datatype:Sekundærkilder Metode Forskningsrapporter,artikler,brosjyrer, offentligerapporterogevalueringer. Litteratursøk,internett,tilgangfrakilder Datatype:Konferanserogseminarer Metode InnspillskonferanseniregiavNæringsDog handelsdepartementet.(2011) Innholdsanalyse(avmuntligfremstilling) WorkshopiregiavNANO2021Dprogrammeti Forskningsrådet(2014) Deltakendeobservasjon DeltakerpåAbeliaskonferanse&Kompetanse&+& kapital&=&nytt&næringsliv?& Deltakendeobservasjon Datatype:Nøkkelinformanter Metode 5bedrifter(2etablerte,storebedrifter;3 SMB)(anonymisert) SemiDstrukturertintervju NæringsDoghandelsdepartementvedKari RossumogThomasMalla. Samtale NorgesForskningsrådvedAaseMarie Hundere,programkoordinatorNANO2021 Samtale NorwegianCenterofExcellendeiMikroDog NanoteknologivedTrondHerjeogSteinIvar Hansen SemiDstrukturertdybdeintervju,samtale TeknolgogioverføringskontoretInven2ved BjarneTvete SemiDstrukturertintervjupertelefon PatenstyretvedJanFrodeNæss Samtale Table3=Oversiktoverinformanterogmetoder Valgavmetodeavhengeravstudiensformålogproblemstilling.Denneoppgavenhar hattsommålåøkeinnsiktenietkomplekstfenomen,oggiinformasjontil beslutningstakeresomdrivermednæringspolitikk.hensiktenmedoppgavenertodelt: 1) ØkeinnsiktenomkommersialiseringavnanoteknologiiNorgegjennomå fokuserepåhvilkeutfordringersomoppståridennefasen 2) Analyserehvorvidtdetinnovasjonssystemeterinnrettetpåenrelevantmåtefor åsvarepådisseutfordringene,ogvisealternativeforslagtilinnrettingav systemet
38 3.1 Datatyper Jeghartilnærmetmegfenomenetgjennommetodetriangulering.Samlingavmateriale fraulikedatakildergjordedetmuligåsedisseisammenheng,ogladermedgrunnlagfor enbredoversikt.jegmeneratdetbidrotilåøkeoppgavenstroverdighet.jeghar benyttetbådesekundærdogprimærdataogulikemetoderfordatainnsamling.under følgerenforenkletoversiktoverdisse. Bedrifteneeretterønskeanonymisert,oginformantereranonymisertderdehardelt personligemeninger Sekundærkilder Jegstartetmineundersøkelservedågjennomgåoffentligedokumenterom nanoteknologiogkartleggeliknendeundersøkelseravfenomenetiandreland.de empiriskefunnenefratidligereundersøkelserergjengittikapitel2.3jegbruktekildene tilåutledeantagelseromforholdrundtdetsammefenomenetinorge,ogutgjorde viktigveiledningformineundersøkelser Seminarer,konferanserogworkshops Konferanse TidligiarbeidetmedmasteroppgavenkontaktetjegNæringsDogFiskeridepartementet foråavklareoppgavensrelevansogforåbeomtilgangtilunderlagsmaterialeforå kunnebesvareproblemstillingen.jegbaomtilgangtilinnspillenesomhaddekommet inniforbindelsemedutarbeidingenavfoudstrategienfornanoteknologisomble utarbeidetavregjeringenstoltenbergiii2011.departementetvarsværtbehjelpeligog gavmegtilgangtiletvideoopptakfrainnspillskonferansen 6,samtenrekkemedieutklipp ogkontaktinformasjontilaktuelleaktøreribransjen. Deltakernepåkonferansenhaddeblittvalgtutpågrunnavsinekspertiseogerfaring mednanoteknologiinorge.devarderforgodeinformanterogjegmenerderforatderes innspillbidrotilåøkereliabilitetentilundersøkelsen.konferansendekketogsåendel 6 Innspillskonferansenfantsted1.februar2011iLitteraturhuseti Wergelandsveien29. 37
39 temaersomikkeerrelevantforproblemstillingentildenneoppgaven.programmetfor konferanseninneholdfirehovedtemaer:destorelinjene;kunnskapsutvikling; næringsutviklingogrobustteknologiutvikling.15talerestodpåprogrammet,ogitillegg komytterligereinnleggfrasalenunderkonferansen.enkelteavinnleggenefrasalenvar forberedtpåforhånd,andrekomsommerspontanereaksjonerpåtingsomble adressertunderkonferansen.vedlegg1inneholderenoversiktovertalere.konferansen haddesomformålågiinnspilltilregjeringensarbeidmeddennasjonalestrategienfor nanoteknologi,ogrepresentantenesomdeltokvarallehentetinnfordidehaddegod kjennskaptilfeltet.jegstartetderformedenanalyseavopptaket. Videoopptaketfrakonferansenhaddeenvarighetpåsekstimer,ogopptaketgavsvært godinformasjonfranøkkelpersoner.ettersomjegikkedeltokpåkonferansenerdenne kildenåregnesomenmuntligframstillingavetdokument,ogmetodenforåfinnedata ersåledeseninnholdsanalyse.eninnholdsanalysekanomhandleskiftelig,muntligeller visuelleframstillingersomgjennomgåssystematiskforåkategorisere,registrereog analysereinnholdet(grønnmo,2004:121). Ianalysearbeidettokjegnotaterfravideomaterialetoguthevetrelevanteutsagnog refleksjoner.itrådmedgrønmo(2004)gjennomgikkjegderettermaterialetforåfinne tendenseriutsagneneoginteressantefunnsomkunnebelyseminproblemstilling.jeg fokusertepåinnspillomnæringsutviklingogverdiskapingspotensialeti kunnskapsinstitusjonene,dadissetemaenebleansettsommestrelevantefor problemstillingen.materialetgavgodeempiriskedata,somerbenyttetioppgaven.det dannetogsåetgodtunderlagforutvelgelsenavrespondenterogforutarbeidingav sentralespørsmåltilintervjuguiden. FormålettilInnspillskonferansenvaråinnhentekunnskaptilarbeidetmedenpolitisk strategimelding.detergrunntilåantaatinnlederneunderkonferansenhaddeen politiskagendamedsineinnlegg.detblederforenviktigdelavanalysenåprøveå avdekkeaktørenesmeninger,ogsettedisseisammenhengmedderesståstedog organisatorisketilhørighet.dekontekstuellerammebetingelsenekunnemed sannsynlighetpåvirkeinnledernesytringer.dennetypenkildekritikkbidrotilå bevisstgjøremegpåmeningsinnholdetstroverdighet,ogbidrotilatjegforholdtmeg passekritisktilproblemdogløsningsbeskrivelser.pådenannensidevarrelevansentil kildenhøyfordideltakernevargodtinformerteomtemaet.kildenerdigitalttilgjengelig ogautensitetenerdermedhøy.allesomdeltokpåinnspillskonferansenfikkpå 38
40 daværendetidspunktbeskjedomatkonferansenblefilmet.devarderforinformertom atinnspillenedegavvilleblibevartforettertiden. Formenpådatakildengjøratkommunikasjonenblirensidig.Vedåbrukedissekildene blejegsomforskerenmottakeravinformasjon,ogjegvaraldriidirektekontaktmed avsenderne.dennedatatypenskillersegderforfraintervjuenesomutgjør primærdataene.underintervjuenehaddejegdirektekontaktmedavsenderenoghadde dermedmerfleksibilitettilåfølgeoppspørsmålogtemaer. Seminarogworkshop Deltakendeobservasjongiranledningtilåtadelavvirkelighetentildemanundersøker (Grønmo2008).Dettekanbidratilåavdekkeviktiginformasjon,oggiranledningtilå samhandlemedandreforåinnhenteinformasjon.underarbeidetmeddenneoppgaven deltokjegpåenworkshopogenkonferanse.dettegavmegmulighettilåinnhente relevanteoginteressantedatasomvarverdifulleforåkunnesvarepåproblemstillingen. WorkshopenblearrangertavNorgesForskningsråd.Temaomhandlet forretningsutviklingiprosjektersomsøkermidlerfraforskningsprogrammet NANO2021.ItilleggdeltokjegpåkonferansenKompetanse&+&Kapital&=&nytt&næringsliv? KonferansenblearrangertavAbelia,ogomhandletspørsmålomkapitalbehovfor framtidensnæringslivinorge. VedstartenavForskningsrådetsworkshopenvardetenpresentasjonsrundeav deltakerne.jegpresenteremegsomenstudentfranmbu.jegfortalteatjegskulle gjennomføreenmasteroppgaveomkommersialiseringavnanoteknologiinorge,og undersøkehvilkeutfordringersomoppstårveddenneaktiviteten.formåletmedådelta påworkshopenvaråøkemittegetkunnskapsgrunnlagomtemaet,ogforåetablere kontaktmedinteressanteintervjuobjekter.ipausenefikkjeganledningtilåkommei kontaktmeddeltakerne,ogtadelideresmeningerogerfaringerfrafeltet.ietterkant avkonferansentokjegkontaktmeddejeghaddesamtaltmed,ogspurteomjegkunne brukeinformasjondehaddegittmeg. NårdetgjeldermindeltakelsepåAbeliaskonferanse,harerfaringeneherfraværtnyttig underarbeidetmedoppgaven,spesieltidrøftingsdelen.konferansengavanledningtilå diskutereminerefleksjoneromkringkapitalbehovforbedrifterientidligfaseog 39
41 myndighetenesrolleidennefasen,medandredeltakere.samtalenehjalpmegtilå utvikleegnerefleksjoneromtemaet Kvalitativeintervjuermedaktøreriinnovasjonssystemet Forskningsombrukerkvalitativmetodehvilerpåenantagelseomatdenellerdesom haropplevdelleropplevernoe,bestuttrykkerdennekunnskapen.detliggertilgrunnat vikanlæremyeomsosialefenomenergjennomåstuderehvordanindividerserpåseg selvogdenvirkelighetendeinngåri(askheimandgrenness,2008:79).jegvalgte derforåintervjuepersonermedkjennskaptilkommersialiseringavnanoteknologi,da desannsynligvisvilhadenbesteforutsetningenforåkunnegiinformasjonsompåbest muligmåtekunnebelyseminproblemstilling. Jegharforetattenselektivutvelgelseavintervjuobjekter(Grønmo2004).Detvilsiat jegharvalgtinformanterfraprivatebedrifter,ognøkkelpersonerfradetoffentlige myndigheterogvirkemiddelapparatet.detteerpersonersomkunnegiverdifull informasjonmedtankepååkunnebesvareforskningsspørsmåleneioppgaven. Ikraftavsinestillingerhaddeinformanteneinngåendekunnskapomkommersialisering avuliketypernanoteknologi.følgendekriterierblevektlagtvedutvelgelsenav informanter: Nøkkelinformanter=Personenskullehagodkjennskaptilprosessersomomhandler kommersialiseringavnanoteknologi,gjennomentilknytningtildetoffentlige virkemiddelapparatetellerannenformelltilknytningtilsystemet. BedriftsinformanterDa)Bedriftenskullehaenforretningsidesomhviltepå nyttiggjøringenavnanoteknologi;b)personensomintervjuesskullehakjennskaptil kommersialiseringsprosessenivirksomheten Rekrutteringenavinformanterbødpåutfordringer.Sværtfåavbedriftenesombruker nanoteknologioppgirdetteisinmarkedsføring.dettevanskeliggjordeidentifikasjonen avintervjuobjekter.kontaktenjegfikkmedsentraleinformantergjennomådeltapå workshopogkonferansevarderforverdifull.itilleggvaroversiktenfranfrover 40
42 hvilkebedriftersomharfåttstøttetilprosjektmidlertilnanoteknologiviktigforåfå kontaktmedderetteinformantene. Jeghargjennomførtåttekvalitativeintervjuer.Fireavintervjueneblegjennomførtpå informantensarbeidsplass.fireavintervjuenebleforetattpertelefon.informantenes svarblenotertunderintervjuet,ogrenskrevetietterkant.allesitatenesomerbrukti oppgavenharværtgjenstandforsitatsjekk. JegharbenyttetmegavkvalitativtdybdeintervjumedensemiDstrukturertintervjuguide (Grønmo2004).EnsemiDstrukturertintervjuguidegirforskerenfleksibiliteti intervjusituasjonen,ogfungerersomenhuskelisteoveremnersomskalbelyses (AskheimandGrenness,2008:123).Detgavmulighetforåkunnefølgeoppnyeog uventedetemaersomdukketoppunderintervjuet.samtidiggavdetsystematikki forholdtilåkunnefølgeoppsentraletemaer,gjennomforhåndsstrukturertespørsmål. Dettevarviktigforåkunnesammenlignesvareneietterkantavintervjuet. Intervjuguidenskisserteenplan,mensamtidiggavdenneintervjuformenanledningtilå avvikefraplanen. Deåpnespørsmålenefokusertepåhvilketyperutfordringersomkanmøtebedrifter somkommersialiserernanoteknologi.defokuserteogsåpåhvilkeerfaringerdehadde fraulikeordningeriinnovasjonssystemet.detgavogsåmulighetforinformantenetilå sinoeomalternativeinnretningerforsystemet,ogjegbainformanteneomåvære konkreteomhvilkeendringerdevilleanbefale.intervjuguidenliggersomvedleggnr4. Informantenegavrikebeskrivelser,ogdeltekunnskapogmeninger.Mangeav intervjueneblemersomsamtalerennintervjuer,daoppfølgingsspørsmålenekomsvært naturlig.ietparavintervjuenegjordejegogsåbrukavenstørregradavventingmellom spørsmålenesomenmetodeforålainformantenereflekteremerovertemaet.det virketmedhell,ogjegfikkmangegodeerfaringermeddennetaktikken. Jegbrukteengoddelavklaringsspørsmålunderintervjueneforåbekrefteatjeghadde forståttdetdesariktig.dettegavofteogsåmerutfyllendesvarpåspørsmålet.jeg brukteogsåmyebrukavsetningersom Tidligere&nevnte&du&at&(Y)&Vil&du&si&at&det&har& sammenheng&med&(x)?.&dettegavogsåutpregetanalytiskesvar,ogbidrotilåøktmin forståelseforforholdetmellomdeninformasjonogdemeningersominformantene presenterte. 41
43 Underintervjuenebruktejegavogtilandrerespondentersmeningersomet referansepunkttilminespørsmål.jegnevnteikkeandrerespondentervedegeteller bedriftensnavn,menbruktesetningersom Ja,&det&samme&er&inntrykket&har&jeg&fått&fra& andre&informanter og Andre&informanter&har&hevdet&at& &vil&du&si°&enig&i&det?. Dennestrategiengjordeatjegfølteatjegopplevdeenvisssymmetriiintervjurelasjonen. Ettersomjegselvikkeharerfaringfraarbeidinnenfordettefeltetføltejegbehovforå lenemegpåandresvurderingeravsystemet.enanalyseavetsystemvilblipregetav informantenesfagdpolitiskemeninger.detvaristorgradenighetblantinformantene omproblemene,menisenerekapitlerviserjegatinformanteneskisserteulike løsninger.jegføltederforetbehovforåhøreinformantenesmeningeromenkelteavde andresinnspill.detvarnaturligmerbrukavdennetypenspørsmålidesenere intervjueneennideførste. Mangeavinformantenehaddesterkemeninger,ogrepresentererpåmangemåteren interessegruppe.vedtolkningenavsvarenesomangikksystemetvarjegbevistpåat informantenekunnehaulikemotiverforåfremmeløsninger,ettersomdeharsitti ulikemiljøerogorganisasjoner. 3.2 Dataanalyse Metodetrianguleringgirstorbreddeiinformasjonensominnhentes.Detharderforvært nødvendigågjøreavgrensningeridatamaterialet.gjennomsystematiskgjennomgang avdataeneharfokusværtpåelementersomharblittgjentattfraflerekilder,samt utsagnsomhargittempiriskbeleggtildeantagelsenesombleframlagtikapittel2. Medmangekunnskapskilderharjegværtnødttilågjøreavgrensningersomhargjortat verdifulleeksemplerikkeharfåttplassidenneoppgaven.dissefunnenekanvære gjenstandforandrestudierogvidereforskning. Underinnsamlingenhardataeneblittfortløpendeanalysert.Datamaterialetble renskrevetogoppsummertumiddelbart,ogsystematiskgjennomgåttforåfinne koblingermotteoretiskeantagelser.datamaterialetbleogsåsammenstiltslikatdetvar 42
44 muligåidentifiseregjennomgåendesynspunkterombådeutfordringerogsystemet kommersialiseringavnanoteknologiskjerinnenfor. Noenresultatutkrystallisertesegtidlig,menjegvarheletidenpåjaktetternytt datamaterialesomkunneunderbyggeellermotbevisedisseresultatene.jegharderfor værtikontaktmedaktørersomharkjennskaptildettefeltetgjennomhelearbeidetmed oppgaven. 3.3 Vurderingavstudiensreliabilitetogvaliditet Reliabilitetomhandlerpålitelighetenognøyaktighetentilundersøkelsensdata,altså hvilkedatasompresenteres,måtendataeneblirsamletinnpåoghvordande bearbeides(johannesenetal.,2011:90).reliabiliteterderfortettknyttettilkravetom reproduserbarhetogetterprøvbarhetavethvertforskningsdesign. Ikvalitativforskningerstudiensreliabilitetavhengigavåpenhetrundt forskningsprosessen.føråøketransparensenidennemasteroppgavenerdetblitt redegjortfordeteoretiskeperspektivene,detmetodiskeoppleggetogkontekstuelle betingelser,samtverdienesomliggertilgrunnforvalgetavproblemstilling. Behandlingenavempirienharforegåttpåensystematiskmåtegjennomtranskribering avintervjuer,registreringavnotaterogsammenstillingavmaterialeforåskape oversikt.itilleggharinformanteneidennestudiengittanledningtilåkommenterepå sinesitater. Validitetomhandlerstudiensgyldighet.Validitetbrukesforåangiomfunnenefra dataenekanbelysefenomenetpåengodogrelevantmåte.validitethandlerderforom gradenavbekreftbarhetrundtfenomenetsomharblittundersøkt.detskillesofte mellominternogeksternvaliditet.denførstnevnteomhandlerhvorvidtresultateneer gyldigeforfenomenetogutvalgetsomstuderes.detsistnevnteomhandlerhvorvidt funnenekanoverførestilandreutvalgogsituasjoner,medandreord generaliserbarhetentilfunnene. Kildenesomerbenyttetharværtrelevanteforproblemstillingen,ogharderforbidratt tilåøkestudiensvaliditet.jeghartidligereredegjortforatpersonenesomdeltokunder 43
45 Innspillskonferansen,workshopeniregiavForskningsrådet,oginformantenebesitter godkunnskapomfenomenetsomundersøkesidenneoppgaven.jegharderforansett dissesomgodekilderforåbesvareproblemstillingen. Pådenannensidemådetnevnesatmangeavinformantenebenytternanoteknologi soménavflereuliketyperteknologierisineprodukter.ingenavbedriftsinformantene skaperproduktersombestårav ren nanoteknologi,menbrukernanoteknologisomet verktøyforåendreellerskapenyegenskaper.implikasjoneneavdetteeratderes utsagntilenvissgradvilkunneværepåvirketavandrefaktorerenndensom omhandlerkommersialiseringavrennanoteknologi.tiltrossforatjegharforsøktå isoleresvarenetilåomhandledetsomerspesifiktfornanoteknologi,såerdetumuligå fullutisolereandrefaktorerianalysen.pågrunnavnanoteknologiensfunksjonsomet virkemiddel,merennetsluttprodukt,villedetværtvanskeligåanalyserebedriftersom kundrivermednanoteknologiskutvikling. Denneundersøkelsenhargenerertinnsiktgjennomflerebedriftersomnyttigjørsegav uliketypernanoteknologiisindrift.detharderforværtmuligåfinnelikhetstrekkog gjennomgåendetemaer.medetsliktdatamaterialehardetværtmuligåidentifisere elementersomframstårsomgenerelleutfordringer. Synspunkteneoganalysenejegpresentereridenneoppgavenermentååpneforen dypereforståelseavfenomenet,ogsomforhåpentligvisvilinspirereandretilå gjennomføremerutfyllendeforskningomdette. 44
46 4.0 Hvilketypeutfordringeroppstårvedkommersialiseringavnanoteknologii Norge? Ensammenstillingavdataeneledettilidentifiseringavflereutfordringersomhar pregetprosessenmedkommersialiseringavnanoteknologiinorge.kapiteletredegjør forutfordringenesombleidentifisertgjennomdatamaterialet,ogdrøfterdissemot antagelsenesombleframsattikapittel Teknologiskeutfordringer Ensammenstillingavdataeneharpektpåtohovedtyperavtekniskeutfordringer.For detførsteharteknologiutviklingenværttidsdogkostnadskrevende.fordetandreblir detpektpåatdetharværtvanskeligåfinnegodeanvendelsesområderforteknologien Vanskeligåidentifiserekommersielleanvendelser Kapittel2ledetframtilenantagelseomatbedrifterkanhavanskeligforåidentifisere kommersielleanvendelsesområderfornyteknologi.omgjøringavforskningbasert kunnskapinnennanoteknologitilkommersielleprodukterfordreratrelevanteaktører finneranvendelserforteknologien.jolly(1997)trakketskillemellomdengeneriske teknologienogproduktenesomoppstårgjennombrukavdenneteknolgiensomet virkemiddelforinnovasjon.nyhetsgradentilnanoteknologikanbidratilåforklare hvorfordetkanværevanskeligåfinneanvendelsesområder.detstemmeroverensmed Fosters(1986)teknologikurve,dersomnanoteknologiansessomåværeientidligfase. UnderInnspillskonferansen&(2011)visteBengtKasemoengrafavteknologikurventil nanoteknologi(hvoruliketyperavnanoteknologiblesettunderett),oghevdetat prosessenvarpåveimotenfasemedkommersialiseringogtekniskeapplikasjoner,og bortfrarenmetodeutviklingogproblemorientertforskning.ienslikenslikbrytningstid kankommersialiseringsprosessenværepregetavhøygradavusikkerhet,lavstabilitet oguetablertebransjeregler,itrådmedbyersetal(2002)sinkarakteriseringav fremvoksendenæringer. Detsynesåværeetfunnatdeetablertebedriftenemenerdetharværtutfordrendeå 45
47 forstånytteverdienvednanoteknologi,bådepågrunnavteknologiensegenskaperogpå grunnavpris.derforhardetværtvanskeligåidentifiseregodekommersielle anvendelserfornanoteknologi,noesomstøtterantagelsensombleframsatti teorikapittelet.blantdeetablertebedriftenebledetløftetframatdeslitermedå identifiserebruksområderderdeserenklarforretningsmessignytte.detskyltes hovedsakeligtobakenforliggendeforhold. Fordetførstehardeetablertebedrifteneistudienerfartatbrukavnanoteknologiikke hargittdenønskedekvalitetshevendeeffekten.gjennomintervjuerkomdetframat bådeforskningsmiljøerogråvareleverandørenetildeetablerteselskapeneharforeslått uliketypernanoteknologiforåforbedreeksisterendeproduktersytelse.bedriftenehar derfortestetogvurdertenrekkeprosjekter,ogkonkludertmedatdenkvalitetsmessige effektenofteharuteblitt.pågrunnavatnanoteknologioftebrukessomettavflere virkemiddelidereseksisterendeprodukterhardetskjedddetmestinkrementelle innovasjonerdernanoteknologiharblittintrodusert.tiltrossforforsøkpåradikale innovasjonermedbrukavnanoteknologi,harikkedisseværtsuksessfulleogderavikke manifestertsegtilproduktersomertilsalgsimarkedet. Beggebedrifteneframholdtatbrukavnanoteknologiikkeharførttillike revolusjonerendeeffektersomdetbleantattfornoenårsiden.eninformantpåpeker at: Nanoteknologi&var&en&større&hype&for&6J8&år&siden&enn&i&dag.&Det&at&det&er&en&mindre&hype& nå,&er&fordi&man&har&lært&mer&og&sett&at&funksjonene&ikke&alltid&har&vært&like& revolusjonerende&som&man&skulle&ønske.&for&8&år&siden&skulle& alle &ha&nano,&sånn&er&det& ikke&i&dag &(Bedrift&4).&&&& Detbleogsåtrukketframatdeetablertebedriftenefølersegkompetentetilågjøre vurderingeravmarkedetsetterspørsel,ogatintroduksjonavnanoteknologiofteharfalt igjennomislikevurderinger.imangetilfellerhardegjennomenbedriftsanalysevurdert atintroduksjonavnanoteknologiikkevilskapehøyereetterspørsel. Detobedrifteneoppfattetdetsomutfordrendeåfinnerelevanteanvendelsesområder, menharallikevelforsøktåoverføreteknologientilkommersiellvirksomhet.detvitner omatdeikkeharblittmanifestasjoneravchristensens(1997)fryktforatetablerte bedrifterikketaribruknyteknologi.gjennomsamtalemedeninformantfrainven2ble detpektpåatdetharværtvanskelighakontaktmedindustrieninorgeforåfinne 46
48 potensielleanvendelserforforskningenfrakunnskapsinstitusjonene.bjarnetvete (2014)løftetframatdeterliteindustriiNorge,ogatdeterlitekontaktmellom industrienogakademiaompotensielleanvendelseravnanoteknologi.dettyderpåat deterlitesamhandlingmellomaktøreneisystemet,ogliteteknologioverføringmellom kunnskapsinstitusjoneneogindustrien.detdannerogsågrunnlagetforspekulasjonom atnæringsstruktureninorgepåvirkerkommersialiseringstakteninnenfor nanoteknologi.dersomindustrienikkefungerersommotorerforkommersialiseringav nanoteknologi,vilutviklingenavhengeavsmåoppstartsselskaper.davilgradenav akademiskentreprenørskapellerforskningfraandrelandværestyrendeforden kommersielleutviklingeninnennanoteknologiinorge. Etavselskapeneløftetframatdeharhattlitebehovforåhenvendesegtilakademia ettersomderesprimærekildetilforskningogutviklingfinnesandresteder.detteble synliggjortavutsagnet:&& Forskningsinstitusjonen&som&drev&med&nanoteknologi&tok& kontakt&med&oss,&vi&kontaktet&ikke&dem.&sånn&er&det&ofte&med&store&bedrifter.&store& bedrifter&har&ikke&så&ofte&behov&for&å&henvende&seg&til&akademia,&fordi&vi&har&egne&fouj avdelinger.&og&så&skjer&det&mye&utvikling&hos&våre&leverandører,&så&vi&får&jo&mye&fou&og& teknologi&derfra &(Bedrift&5). Pådenannensidebledetløftetframatforskningssamarbeidetmellomdetakademiske miljøetogbedriftenehaddeforegåttpåensværtgodmåte,ogatforholdenelågodttil retteforsamarbeid. Utsagnetunderbidrotilåbekrefteatindustrienharsittetpågjerdet,ogbelysteatflere avbedriftensindustriellekunderharværtusikrepånanoteknologiensnytteverdi: Industrien&har&ikke&vært&framoverlent&når&det&gjelder&bruken&av&nanoteknologi.&Det& skyldes&nok&at&teknologien&framstår&som&litt&ullen&j&og&veldig&ny&for&mange.&de&industrielle& kundene&vet&heller&ikke&helt&hvor&grensene&går,&og&hva&de&kan&oppnå&av&forbedringer&ved&å& bruke&en&annen&teknologi&enn&den&de&bruker&i&dag &(Bedrift&2).& Deteretinteressantfunnatdetetablertenæringslivetikkeharerfartatden kommersielleverdienavnanoteknologihargittstornytte,ogatdetharværtlite samhandlingmellomindustrienogdeakademiskeinstitusjonene.medteknologiens vidtrekkendepotensialeskullemanantaatdeteksisterendenæringslivetvillehatt interesseavåværetidligutemedutviklingavnyteknologitilforbedringav 47
49 eksisterendeprodukterogprosesser.suksessfullimplementeringavnanoteknologihar potensialetilårevolusjonerebransjer,ogetablertebedriftersomlederanutviklingen viltroligkunnetastoremarkedsandelerogutkonkurrereandreaktører.funnetomat mangeprosjekterikkehargittdenønskedekvalitetsmessigeeffektenerderfor interessant,fordidenbidrartilåpekepåatdetnanoteknologisålangtikkeharklartå innfridestoreforhåpningenetilden.mendetbidrarogsåtilåforskuttereatden praktiskeanvendelsenavteknologenvilkunnetalengertidennførstventet,dadeter behovformersofistikerteogdokumenterteløsninger. Detbleogsåtrukketframatomgjøringavenbasisteknologitiletsalgbartprodukter tidkrevende,oginnebærerstorgradavutvikling.detgjenstårmyeforskning, teknologiutviklingogtestingførdetermuligåkapreverdi.deterogsåstorusikkerhet rundtdetendeligeproduktet,nårutviklingenfortsatterientidligfase,noesomstøtter båderasmussenetal(2013)ogbyersetal(2002).forskningentilmidttunetal(2014) viseratvendepunkterogsidesporervanligeistoreinnovasjonsprosjekter,noesom tyderpåatutfalletavetprosjektkanværenoeannetennhvasomførsterantatt.dette blirutbrodertmerinestekapittel Nanoteknologiutviklingertid=ogkostnadskrevende Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatutviklingenavnanoteknologiblirpreget avhøyekostnaderoglangutviklingstid.underinnspillskonferansenble kostnadsspørsmåletløftetframavtorepresentanterfrakunnskapsinstitusjonene,med fokuspåutgiftertilinfrastruktur.torbjørndigernes,daværenderektorpåntnu, fortalteathøyedriftskostnaderpregerdennetypenteknologi,dadeterbehovforsvært avanserteinstrumenteroglaboratorier,ogkyndigpersonell.detteeritrådmed Johannesenetal(2012)somløfterframatutviklingogkommersialiseringavteknologi erkapitalintensivtfordidetskaperbehovforstoreinvesteringeribådeinfrastrukturog høytutdannendemennesker.umiddelbartvirkerdetderforsomdeteoretiskfunderte antagelsenegjenfinnesiempirien.tidligereforskningpekerpåatdeterkrevendeå 48
50 oppskaleretilfullskalaproduksjon,ogatproduksjonskostnadeneersværthøye(oecd 2010;Kauretal(2014). Informantenebeskrevatproduktersomerrelaterttilnanoteknologiharlange utviklingsløp,ogdermedtarlangtid.enavinformanteneløftetframat Det&kan&ta& mellom&15j20&år&fra&en&idé&oppstår&til&denne&ideen&er&manifestert&i&et&marked &(Bedrift&1).&& DetteeritrådmedFagerberg(2005)somhevderatdetkanværestoretidsavvik mellomunnfangelsenavenidéognårdenneideenblirrealisertimarkedet,ogvirker somenbekreftelsepåatdetertidkrevendeåkommersialiserenanoteknologiinorge. & UnderNFRsworkshopdiskutertedeltakernehvorlangtiddenteknologiskeutviklingen tar.bedriftenehaddeulikeerfaringer,ogdetoppstodendrøftingommulighetenforå minskedeninterneteknologiutviklingstiden.utgangspunktetfordiskusjonenvaren forskningsrapportavmidttun,ørjasæterogthorsen(2014)somhaddegjennomgått norskeifo/ufodprosjekter 7.Ørjasætherledetworkshopen,oggjengavfunnfrastudien. Defantatdetgjennomsnittligtok9,97årfraprosjektetsbledefinertforførstegangtilet produktblelansertimarkedetsomhaddebasisietifo/ofudprosjekt.deundersøkte ogsåprosjektersombleavsluttetutenålansereetprodukt,ogfantatgjennomsnittlig tidfordettevar8,11årfraprosjektetsstarttildetbleavsluttet.istudienbledetvisttil atdeflesteprosjektenehaddehattetlangtutviklingsløpogsåførdebleetablertsomet IFO/OFUDprosjekthosInnovasjonNorge.Igjennomsnitthaddedetgått5,83årfra prosjektetbledefinertfraførstegangtildetfikkstøttesometifo/ofudprosjekt.(s.17). Framleggetstartetendiskusjonomhvorvidtdeterpotensialetilåkuttenedtidendet taråkommetilfasenhvormaninngåretifo/ofudprosjekt.frasalenbledetpoengtert at5,8årkanskjeerrimeligtidåforventeettersomdettar3åråutvikleteknologienog ytterligere2årtilåinngånettverkogkontrakter.detbleytretopposisjontildette utsagnetdapersonenvaruenigogmenteatdettevilværeforskjelligforulikebransjer. Lederenavworkshopenkonkluderteettermeningsutvekslingenatdetvilvære forskjellermellomulikebedrifter,menatdetburdeværepotensialeforalletilåkutte nedtidendettaråkommetilenfasehvorbedriftenkaninngåetformeltsamarbeid mellomleverandør/kundegjennometifoellerofudprosjekt. 7 IFU/OFUerentilskuddsordningsomadministreresavInnovasjonNorge.Ordningeneråpenforalle bransjerogskalbidratilutviklingavnyeprodukterogløsningersomførerframtilinternasjonal markedssuksess.ordningenbyggerpåensamarbeidsavtalemellomenleverandørbedrift(somerdensom søkeromtilskudd)ogenkundebedrift.etifu/ofudprosjektkanføresheltfremtilenførdkommersiell prototyp.detkanogsåinneholdeuttestingogoppfølgingavomprototypenoppfyllerspesifikasjonene, inklusivenullserieproduksjon.deflesteutviklingsprosjektergårover1til3år(innovasjonnorge2014). 49
51 Empirienantyderatforskningsstadietetterfølges,ogpreges,avlange kommersialiseringsløphvordentekniskeutviklingenerdominerende.dettesyneså væretilfelletbådeknyttettilakademiskentreprenørskapiformavoppstartsbedrifter medutspringfraakademia,ogvedteknologioverføringfrakunnskapsinstitusjonenetil næringslivet.detteeritrådmedrasmussenetal(2013),somviseratfirstmoversofte pregesavhøyekostnadertilforskningogutvikling,ogitrådmedtidligereforskningpå feltet(oecd2010;kauretal.2014). Informantenepekerpålangeutviklingsløp,ogdetervanligatteknologiutviklingtartid. Mendeterallikevelforskjellermellombådebransjerogteknologinårdetgjelderhvor langtidutviklingentar.kommersielleprosjektersominnebærernanoteknologihar mangelikhetstrekkmedbioteknologiskprosjekter,deriblantatdenteknologiske utviklingstidenerlang(rothaermelandthursby,2007).detvarogsåtydeligistudien tilkaur(2004). Ingenkanleveavluftoggodeideeralene,ogallekommersielleaktivitetermå finansieres.langutviklingstidhargjortkommersialiseringsprosessenkapitalintensiv, ettersometharværtdyrtålønnepersonermedhøykompetanseoginvestereidyrt utstyr.detteharblittforsterketavnanoteknologienslangeutviklingsløp.informantene pektepåattidselementetskaperenbetydeligfinansiellutfordring: Når&utvikling&tar&så& lang&tid,&vil&tilgang&til&kapital&være&en&utfordring.&ingen&oppstartsbedrifter&har&så&mye& egenkapital.&vi&hadde&i&hvert&fall&ikke&en&stor&mengde&egenkapital.&vi&var&derfor&&avhengige& av&å&få&inn&investorer &(Bedrift&2).& & Funnenetyderpåatoppstartsbedrifteneliderunder theliabilityofnewnessand smallness,sombleløftetframiteorikapittelet.denlangeutviklingstidenmåderfor seesisammenhengmedsituasjonenfortilgangtilkapital.konsekvensenavdenlange utviklingstidenharskaptenutfordringblantoppstartsbedrifteneiforholdtilåhente finansiering.hosoppstartsselskapermedfåressursertardettefokusbortfra teknologiutvikling.hosetablertebedriftermådetkjempesforinterneressursertil denneutviklingen(freemanandengel,2007). 50
52 4.2 Dårligtilgangtilkapitalogfinansiering Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatkommersialiseringenvilmøte utfordringeriformavdårligtilgangtilkapitalogfinansiering.ensammenstillingav dataenegjordedetmuligåbekrefteatmangelpåtilstrekkeliglangsiktig investeringskapitalogtreffsikreoffentligestøtteordningererenutfordring.usikre forholdimarkedetoglavinteressehoseksisterendenæringsliverogsådriverebak dårligtilgangtilkapitalogfinansiering,mendisseernærmerebeskrevetikapitell4.2.1 og4.4. Pågrunnavhøyekostnadervedbådeutviklingogdrift,fremtvingesetbehovforkapital iflereomganger.detbleytretetklartønskefrainformanteneommerforutsigbarog fremtidsrettetfinansieringavinnovasjonialleledd,altsåfragrunnforskningvia anvendtforskningtilproduktutviklingogprosessimplementering. Avansert&og& nyskapende&teknologi&koster&penger&å&utvikle.&det&er&viktig&å&sørge&for&at&bedrift&kan&sikre& finansiering&gjennom&hele&utviklingskjeden&fra&spinjoff&til&stabil&produksjon &(Bedrift&2).&& & Flereavinformanteneløftetframatensværtutfordrendedelvedkommersialiseringen nanoteknologiharværtåinnhentekapitalforådriveutviklingavideenframtilet salgbartprodukt.informantenepekerpåatdetnorskeinnovasjonssystemetpregesav delvismangelpåtilstrekkeliglangsiktiginvesteringskapital,ogmangelpåtreffsikre offentligestøtteordninger. Deetablertebedrifteneharikkelikestortbehovforkapitalinnsprøytningutenfratilde kommersiellefasene,somdenyoppstartedebedriftene.deharstørrefinansielle ressurserogtarrisikoenforfoudprosjekteneinnenforegnebudsjetter.deterdog primærtprosjekterhvordeterenklarkommersiellanvendelsesomergjenstandfor dennetypeninterneinvesteringer.detvartydeliglaverevillighetentilåinvestereegne 51
53 midlerirenegrunnforskningsprosjekter,ogdetharderforblittsøktomoffentlige forskningsmidlertildennetypenprosjekter. Detblehevdetaveninformantat ( )&det&er&behov&for&et&entreprenørielt&[sic]&økosystem& for&nye&bedrifter&( )&&og&det&mangler&innovasjonsmidler&i&norge &(Anonymisert& nøkkelinformant).&informantenblebedtomågjøreredeforhvorfordetmangler innovasjonsmidlerinorge.informantenløftetdaframatnorgesforskningsrådgirgod støttetilforsking,menattilskuddfranfrofteavsluttesvedforskningsprosjektets utgangtiltrossforatdeteridentifisertetbetydeligkommersieltpotensial.itilleggble detløftetframavatdetervanskeligfornanoteknologibedrifteråinnfrivilkårenefor støttefrabådeinnovasjonnorgeogsåkornfondordningen.&detsynesderforsomomde offentligevirkemidleneikkebistårgodtnokikommersialiseringsfasen,settiforholdtil potensialet. DetbleogsåløftetframatbådeinvestorerogInnovasjonNorgeikkevilværeinteressert inanoteknologiprosjektermedmindredeserenklarkundeoganvendelsesområde.det skapesderforetgapitidnårforskningsmidlenetarsluttogførbedriftenkantjene gjennometmarked,og Dette&gapet&er&svært&ressurskrevende.&&Uten&midler&i&denne& perioden&dør&bedriftene (Anonymisert&nøkkelinformant).&&Determedandreorden utfordringatmangeprosjekterstopperoppienfasehvordennæringsmessigenytten oggevinstpotensialetendaikkeertilstrekkeligdokumenterttilatdetervillighetblant eksterneaktørertilåinvestereiprosjektet.dethevdesatutfalletavdetteer at kapitaltørken&skaper&konsulenter&av&de&som&begynte&som&teknologigründere (Anonymisert&nøkkelinformant).& ReveogSassonomtalerperiodenetteratoffentligekapitalinnskuddtarsluttogførde kommersiellekapitalformenekommerinnsom Dødensdal.DeskriverisinbokMot&en& kunnskapsbasert&næringspolitikkatnorsknæringspolitikkgenereltharhattlitefokuspå ågjøredetattraktivtåinvestereikunnskapsbasertnæringsliv,ogsærligi kommersialiseringsfasen.depekerogsåpåat Norske&investorer&kommer&ofte&for&sent& inn&til&å&spille&noen&vesentlig&rolle&i&nyskapingen (ReveandSasson,2012).Detteerikke uniktforkommersialiseringavnanoteknologi,menutgjørfortsattenbetydelig utfordringforvellykketkommersialisering. Johansen(2009)meneratinvestorenerenagentfornyskapning,ogspillerensentral rolleettersomgründerens(egen)kapitalsjeldenertilstrekkeligtilårealisereen 52
54 forretningsidé.idetidligekommersialiseringsfaseneerdetfåinvestorersomer interessertiåsatsepårisikofylteprosjekter.investeringsbedrifterharofteen forretningsmodellsombyggerpåatdeharkravomavkastninginnen2d5år. Kommersialiseringsprosjektersomstrekkerseg10D20årutitiderderforikkealltid kompatibelmedforretningsmodellentilinvesteringsbedriftene,dadebegynneråkapre verdisentiprosessen. DetframstårsomombådeInvestinor,InnovasjonNorgeogsåkornfondordningenhar mangelikhetstrekkmed forretningsmodellen tildeprivateaktørene,dadetogsåher erganskehøykravtilavkastningograpportering,ogkortetidshorisonter.detteeret interessantfunn:istedetforåhåndteremarkedssviktogmanglenderisikovillighet blantprivateaktørervirkerdetsomdetoffentligevirkemiddelapparatetgåriden samme fellen vedåhaurealistiskeforventingertilutviklingsløpinnenfor nanoteknologi.& Detvirketåværeenighetblantetparavinformanteneomatdeterlav teknologikunnskapblantendelinvestorerinorge.&allikevelvardetenklarformening omatfinansinstitusjonerogdnæringenerheltnødvendigeforårealisereflere kommersielleprosesserinorge.underinnspillskonferansen&(2011)uttaltefranklarsen at Vi&må&ikke&glemme&finansnæringen.&Skal&vi&få&til&næringsutvikling,&så&må&vi&ha&med&oss& dem.dennedobbelthetenerinteressantettersomfinansnæringenbådeeravgjørende forvellykketkommersialisering,menogsåharrelativtlavkompetanseomteknologien somskalkommersialiseres. AbeliaskonferanseKompetanse&+&Kapital&=&Framtidens&næringsliv?løftetfram problemstillingenomkapitalbehovhoskunnskapsbedrifterinorge.detvarenenighet omatkoblingenavkapitalogkompetansevilværeenforutsetningforårealisere framtidensnæringsliv,ogatdeteretsærligstortbehovforfinansieringipred såkornfasenogsåkornfasen.diskusjonenunderkonferansengikkpåhvordan myndighetenekanleggetilretteforatkoblingenfinnersted.abeliasforesloatdet burdeetableresenoffentligmatchingsordningforprivateinvesteringeritidligfasemed enrammepå500mill.kronerperår.jeggårikkeinnpådrøftingomhvorvidtdetteer riktigellerikke,menvelgeristedetåfremheveatabeliaogsådelerminantagelseomat deterbetydeligeutfordringerknyttettilinnhentingavlangsiktigkapital. 53
55 Spørsmålomkapitalerbundettilspørsmålomeierskap.Innsprøytingavkapitali oppstartsselskapergireierskapibedriften.nårdetikkeinvesteresinorskeselskaper erdettoaktuelleutfall:konkurs,elleroppkjøpavutenlandskeaktører.toav informantenekommentertedennetrendeninnenoppkjøpoghevdetatdetteeren trusselfornorskebedrifter: Det&må&legges&til&rette&slik&at&man&kan&sikre&norsk&eierskap& til&norsk&utviklet&høyteknologi&også&i&en&stabil&kommersiell&og&industriell&fase.&tidligere&har& man&med&suksess&fått&til&dette&innenfor&energiproduksjon,&metallproduksjon,&mekanisk& industri&samt&olje&og&gass.&&men&i&vår&sektor&blir&vi&kjøpt&opp&utenfra.&vi&må&legge&til&rette& for&at&norsk&teknologi&innen&nanoteknologi&kan&bli&i&norge &&(Bedrift&2).& Jegvilfremheveatdeterettankekorsforoffentligemyndigheteratdetbrukes betydeligeressurserpåforskningoggrunnleggendeutviklingavnanoteknologi,menat selskapenesomkommersialisererdenneteknologienimangetilfellerenderopppå utenlandskehender. Oppsummertkandettrekkesframatdårligtilgangtilkapitalogfinansieringharværten tydeligutfordringvedkommersialiseringavnanoteknologi,ogdetteframstårsom utpregetblantoppstartsbedriftene.antagelsenomutilstrekkeligtilgangtillangsiktig investeringskapitalogtreffsikrefinansiellestøtteordningerbekreftessomutfordringer. Lavinteressefradetetablertenæringslivet,ellersnarerelavforståelseforteknologiens nytteiverdikjeden,bleløftetframikapittel4.1.1.liteninteressehargjortdetkrevende åoverbeviseeksisterendenæringslivomanvendelsenesnytteverdi,ogderavskape grunnlagforetkundeforholdsomgenerererinntekter.spørsmåletommarkedets etterspørselbesvaresikapittel Tilgangtilkompetanseogmedarbeidere Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatdårligtilgangtilhumankapitalvil hemmekommersialiseringsprosessen.mangelpåpersonermedkunnskapog kompetanseomnanoteknologibleikkesærskiltvektlagtsomenutfordringved gjennomgangavulikekilder,mendetbleetterspurtatflerenorskepersonerburdeta doktorgradinnennanoteknologiinorge. 54
56 DetbletrukketframatdetikkealltidharværtpersonermedriktigkompetanseiNorge, menatdetharværtuproblematiskårekruttereinternasjonalemedarbeidere. Antallet&personer&i&Norge&med&denne&type&kompetanse&vi&trenger&er&ganske&få.&Det&skyldes& at&det&utdannes&få&eller&ingen&personer&i&norge&med&denne&kompetansen.&vi&har&derfor& vært&nødt&til&å&hente&inn&folk&fra&andre&land.&det&har&også&vært&utfordrende&å&få&norsk& søkere&til&phdjstipend&der&vi&er&involvert.&det&burde&vært&flere&som&tar&slike&&grader&i&norge & (Bedrift&2).& Radikaleprosjekterinnenfornanoteknologieravhengigavhøykompetanse.Et oppstartsselskapsomutnytterennyteknologipregesavethøytrisikobildeogfarenfor nederlagogkonkurskanvirkeavskrekkendeforendelkunnskapsmedarbeidere.på spørsmålomdettehaddepregetbedriftenesvarteenavinformantene: Jeg&vet&at& ansatte&og&mulige&søkere&har&tenkt&på&hvor&risikofylt&det&er&å&bli&med&i&et&slikt& oppstartsselskap.&dette&er&helt&klart&noe&som&har&påvirket&selskapet,&men&det&har&ikke&vært& en&kjempestor&utfordring.&&vi&har&klart&å&tiltrekke&oss&og&holde&på&svært&flinke&folk &(Bedrift& 2).&& Spørsmåletkokerigjennedtilrisiko:viljentilåtaden,ogevnentilåredusereden.Dette ersærligrelevantforbesvarelsenavproblemstillingen.detvirkersomomdeter tilgjengelighumankapital,påtrossavdivergerendeuttalelser,menatdeterviktigå håndtererisikoenforåbliinvolvertidennetypenprosjekter.deterikkeurimeligåanta atpersonermeddennetypenkompetanseeretterspurte,ogatdetågåoveriet oppstartsselskapmedhøyrisikokanvirkeavskrekkende.denneeffektenforsterkesav delangeutviklingsløpenesomkjennetegnernanoteknologi. 4.4 Markedogetterspørsel Foratbedrifteneskallykkesmedinnovasjonmådetværeetmarkedforåomsette produktene.brukavnanoteknologiikommersielløyemedavhengeravkjøpsvillighet noenmåjotrossaltbetalefordette.utenetklartmarkedogenklarkundeeller kundegruppeerdetfareforatbedriftenedriverenforskningsbasertinnovasjonsomer litebærekraftig.maineetal(2012)visteatbedriftersombenytternanoteknologi kjennetegnesavstorusikkerhetomkringmarkedsstørrelsenogkundemassen,detkan synessomdetteogsåertilfelleinorge. 55
57 AlfBjørsettrakkunderInnspillskonferansenframat Det&må&være&et&opplevd&behov&fra& større&kundegrupper&enn&det&det&er&i&dag.&&detusikremarkedsbildetkanværeen forklaringpåhvorforindustrienslitermedåfinnerelevanteanvendelsesområder.sagt medandreordkandagenssituasjonforkommersialiseringavnanoteknologibeskrives somen`catchd22 :Detfinnesingenetterspørselidag,derforkommersialiseres nanoteknologiilitengrad.menfordidetkommersialiseressålitenanoteknologiså finnesdetikkegrunnlagforådanneetterspørseletternanoteknologi. Blandingenavlavetterspørselieksisterendemarkeder,kombinertmedproblemermed åidentifiseregodeanvendelsesområderframstårderforsomgenerelleutfordringerfor kommersialiseringavnanoteknologi.gradviseforbedringerogbedreforståelseav teknologienviltroligendredettebildet.menitrådmedfostersmodell(1986)erdet behovforøktressurssbrukforåbedreteknologiensytelsesevne.envideresatsningpå nanoteknologierderforenforutsetningforåøkesannsynlighetenforåfinnegode anvendelsesområdersomviløke,ellerskape,etterspørselen. Detkanogsåtaspolitiskegrepforåøkeetterspørselengjennomåleggetilrettefor etterspørselsdrivendevirkemidler.arenaerforsamhandlingblirderforetviktigtiltak. Tiltakforåskaperelasjonerogsamarbeidsprosjektermellompotensiellepartnerei næringslivetkandannegrunnlagforgodekundeforhold. Offentligeorganisasjonerbesitterogsåstorforbrukermakt,somkanbrukestilå stimulereetterspørseletterløsningerfrananoteknologibedrifter.detsterkefokusetpå nanoteknologiensevnetilåløseulikeglobaleutfordringer,særliginnenhelseogmiljø, girgrunntilåhevdeatforbrukermaktenvilbliavgjørendeforårealisereendel kommersielleprosjekterinnendissesektorene.offentligeselskaperutgjørenbetydelig andelavdentotalenæringeninnenfordissebransjene. 4.5 Intellektuellerettigheter 56
58 Kapittel2løftetframatetmangelfulltsystemforintellektuellerettigheter;og kostnadskrevendeprosessermedåsøkepatenterkunneutgjøreutfordringerved kommersialiseringavnanoteknologi.ensammenstillingavfunnenegjordedetmuligå avkreftedisseantagelsene. Norsklovgivninggirbedriftertilgangtilintellektueltvern,ogsystemetleggersliktsett tilretteforinnovasjon.deimmateriellerettighetenegirenbedriftjuridiskeierskapover sinintellektuelleeiendomogdermedretttilåtrekkeaktørersombryterdennerettentil domstolene(schilling,2010).etternorsklovoppstårvernavåndsverkumiddelbartnår etverkerskapt,mensvernavvaremerkeroppstårvedinnarbeidelseikundekretsen. PatentDogdesignvernkanoppnåsgjennomsøknadoginnvilgelseviaPatentstyret. Søknaderomvernkanværetidkrevende,oginnebærerenkostnad.Deterogsåen kostnadvedåopprettholdepatenterogforvedåholdeoversiktoveratbedriftens rettigheterikkebrytesavandreaktører. UnderInnspillskonferansenredegjordedaværendeseniorrådgiveriPatentstyret,Lene Nikolaisen,forpatentsituasjoneninnennanoteknologiiNorge.Hunfortalteat Patentstyrethaddegjortstoregrepforåliggeiforkantavetterspørselenetterdenne typepatentsøknader,ogsattsammenettverrfagligteamforåkunnebehandleslike søknader.detblegjortbetydeligeforberedelserforåkunneløsepotensielle utfordringerveddennetypensøknader,spesieltblespørsmålknyttettil klassifiseringssystemettydeligbehandlet.detskulleallikevelvisesegåvære de& manglende&søknadene&som&var&den&største&utfordringen.&det&var&kun&20&søknader&inne&per& 2011.&FrodeNessfraPatentstyretkunnebekrefteatsituasjonenerdensammeidag,tre åretter.jegansåderforatdettekunneværeenindikasjonpåatslikesøknadsprosesser bleansettsomenutfordringfrabedriftshold. Gjennomdialogmedbedriftsinformanterbledetavkreftetatdeharoppfattetdetsom enutfordringåsøkepatenter.detvarifølgeinformantenehovedsakeligtoårsakertilat bedrifteneikkeharsøktpatenterinorgeforsineproduktersomnyttiggjørsegav nanoteknologi: Deneneforklaringenskyldesatbedriftenforetrakkåholdeteknologienhemmelig fremforåoffentliggjøreteknologien.hosenavdestorebedriftenevarårsakentildette atdefryktetatkonkurrenterkunneomgåpatentetoglagelignendeprodukter.de 57
59 fryktetatkonkurrenterkunneomgåpatentetdersomdefikkinnblikkipatentsøknadene. Ettersompatentsøknaderbliråpenttilgjengeligeforallmennheten18månederetterat søknadenerleverttilpatentstyret,bledetvurdertsomrisikoatandrekunnebruke informasjonenideressøknadtilålagetilsvarende,likeprodukter.bedriftensådet derforsommerformålstjenligåbrukehemmeligholdsomvernforsineprodukter,og unnlotderforåpatentereproduktetsominneholdtnanopartikler. Detandreforklaringenvaratbedrifteneharansettdetsommerformålstjenligåsøke patenterandrestederenninorge.bedrifteneharprimærtvalgtåsendesøknadenetil EPO,amerikanskeellerbritiskepatentkontor.Detskyltesbådeetkostnadsspørsmålog etpraktiskspørsmål.detpraktiskeaspektetkomavatbedrifteneskunder, leverandørerogkonkurrenterharbefunnetsegietinternasjonaltmarked.bedriftene ønsketderforåsøktepatenterderdestoremarkedenebefinnerseg.detteblir tydeliggjortavutsagnet &Vi&har&alltid&skrevet&patentsøknadene&på&engelsk&fordi&alle&våre& kunder&og&konkurrenter&er&utenlandske (Bedrift&2).Pågrunnavdettevillebedriftene uansettværenødttilåutarbeideengelskspråkligepatentsøknader,ogdementederfor atdekunnesendedenførstesøknadentiletinternasjonaleellerengelskspråklig patentkontor. Nårdetkomtilkostnadsaspektetkomdetframtotilsynelatendedivergerende argumenter.enbedriftsinformantløftetframatkostnadenvedåsøkeompatenterer relativthøyinorge,ogatdederforansådetsomkostnadsbesparendefordemåsøke patenteriusaellerstorbritannia.enannenbedriftløftetframatdeterenhøyere førstegangskostnadvedåfileiepo,menatdennekostnadenblerettferdiggjortavatde blerettighetsberettigetforheleepodområdet.dermedblekostnadenrelativtsettlavere. EninformantfortalteatderesbedrifthaddesøktpatenterforsineprodukteriNorge heltframtilnorgebleendelavepo.årsakentilatepoforetrekkesskyldesat organisasjonenerstørreogharmerressurser,atdeanserkunnskapsnivåettilåvære høyblantdeansatteiepo.tiltrossforatbedriftenanserpatentstyretsomensvært profesjonellorganisasjon,såmentedeatorganetvarnoebegrensetisammenligning medepo. Detbleogsåløftetframatpatentererenmåteågjøreteknologienogproduktettil bedriftenkjent.patenterharderforenformformarkedsføringsverdi,ettersommange følgermedpåutviklingen.dettevarennyrefleksjon,somviseratintellektuelle 58
60 rettigheterkanhaenverdiutoverselvevernet.deterogsåenmåteåskapeinteressefor dentekniskeløsningen. 4.6 Risikofylteforhold Kapittel2konkludertemedatusikreforholdrundthelse,miljøogsikkerhetkanutgjøre enutfordringvedkommersialiseringavnyteknologi.detbleløftetframatusikkerheten sannsynligvispåvirkerrisikobildetsombedriftenemøter,ogderavkunneutgjøreen potensiellutfordringvedkommersialisering.kobletmotjollys(1997)oversiktover kjenteproblemervedkommersialiseringavnyteknologi,vildeusikreforholdenekunne føretilatopinionslederevilhaenforsiktigtilnærmingtilteknologien.detkanbidratil påvirkediffusjonsratentilnanoteknologiinorge.antagelsensombleframsatti teorikapitelletbekreftesavdatafunnene. Risikokantamangeformer.BrukavnanoteknologiinnebærerrisikoknyttettilhelseD, miljøogsikkerhet(hms).detskyldesatnanoteknologienframstillermaterialerpå partikkelnivåsomlettavsettesiluftveiene,ogderforkanutgjøreenutfordringfor arbeidsmiljøetderdetersnakkomgiftigepartikler.menneskerkanogsåeksponeresfor nanopartiklergjennomhuden,såvelsomgjennomsvelgingoginnånding.deter foreløpiglitesomerkjentomhvilkehelseeffektersomerkjentpåmenneskersomfølge aveksponeringfornanomaterialer,mendyreforsøkviserateksponeringforenkelte materialergirøktsannsynlighetforkreftognedbrytingavlevendemateriale (Arbeidstilsynet2014). FåavbedriftenesomharmottattstøttefraNANOMATogNANO2021harnanoteknologi nevntpåsinenettsider,noesomerinteressantisegselv.detharmestsannsynlig sammenhengmedatforbrukerombudetogmediaharadvartbefolkningenomde potensiellefarenesomliggeribrukavuliketypernanomaterialer,ogatbedriftene frykteratdettevilpåvirkeetterspørselen.detkanderforsynessomomsikkerhet knyttettilmiljødoghelseeffekterutgjørenutfordringfornanoteknologiensdiffusjon. 59
61 UnderInnspillskonferansenvarusikkerhetsmomentetvednanoteknologigjenstandfor diskusjon.denstoreusikkerhetenomkringfarenvednanoteknologiutgjørbakgrunnen foratdennasjonalestrategienfornanoteknologiløfterframetønskeomansvarlig teknologiutvikling.inorgesatsesdetderforpåforskningsprosjekterforåøke kunnskapsgrunnlagetom,ogredusererisikoved,menneskerseksponeringfor nanoteknologi.blantinformantenebledetløftetframatdeterbehovfordenne satsningen: Det&er&ingen&som&med&100&&%&sikkerhet&kan&si&noe&om&hvor&farlig&nanomaterialer&kan& være.&det&er&derfor&positivt&at&hms&er&en&del&av&forskningsprogrammene&i&norge &(Bedrift& 2).& og& & Det&er&behov&for&mer&forskning&om&hvilke&typer&nanoteknologi&som&er&skadelig,&så&alle&kan& bli&klar&over&hva&som&er&farlig&og&hva&som&ikke&er&farlig.&slik&blir&bruken&av&ulike&typer& nanoteknologi&tryggere&for&industrien,&for&kundene&og&for&det&øvrige&samfunnet (Bedrift 5) Negativeoppslagomusikkerhetenrundtnanoteknologihaddetydeligpåvirket markedsføringsstrategientilenavdeetablertebedriftene.pågrunnavrisikoenfor negativegenerelleoppslagomnanoteknologilotbedriftenbevistværeåmarkedsføreat produktetinneholdtnanoteknologi.detteblebasertpåenargumentasjonomaten potensiellenegativeoppslagomnanoteknologiinnenegenellerandrebransjerville kunneskadebedriftensrennommé. Selv&om&vi&vet&at&helserisikoen&er&lav,&så&ønsker&vi& ikke&å&markedsføre&at&produktene&våre&inneholder&noe&nano&ettersom&vi&er&redde&for&at& negative&oppslag&om&annen&type&nanoteknologi&kan&slå&tilbake&på&oss.&der&er&vi&helt& tydelige &&(Bedrift&5).&Utsagnetgjørdettydeligatkonsekvensenavdårligeoppslagom nanoteknologivurderessomalvorligeforetterspørselen.etablertebedrifterbesitter myeverdiiformavgoodwill.detergrunntilåantaatbedrifteneikkeønskeråsette dettepåspill,ogderforerforsiktigemedånevneatdehartattinnennytypeteknologii produktene,hvorfarenfornegativeoppslagerstor. Deterallikevelviktigånyanseredettebildetnoe:Eninformantsaatdevarbevisstpåat negativenanodoppslagiavisenekunnehanegativekonsekvenserforbedriften,men hevdetatdetteikkevarårsakenbakderesvalgomåunngåmarkedsførteatdebrukte nanoteknologiisineprodukter.hovedårsakentilatdeikkeskriveratdebruker 60
62 nanoteknologiisineprodukter skyldes&at&det&er&viktig&for&oss&å&synliggjøre&funksjonen& som&produktet&har,&ikke&teknologien&som&ligger&i&den &(Bedrift&4).Utsagnetbidrartilå synliggjøreatdetkanværeflereårsakertilatproduktetiketterikkeviseratinnholdet harenkoblingmotnanoteknologi. 4.7 Regulatorisktreghetutløserfrustrasjon. Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatmangelpåreguleringerkanutgjøreen utfordringforkommersialisering.detskyldesprimærtatuetablertebransjereglerog lovverkviløkegradenavusikkerhetomkringframtidigeloverogpålegg.medklare reguleringervildetforretningsmessigebildeværemerklartforaktørene. Det&er&i&dag&ingen&store&nasjonale&eller&internasjonale®uleringer&som& styrer& nanoteknologijbransjen &(Bedrift&4).&&&& Gjennomundersøkelserbledetmuligåbekrefteatdeterfåreguleringerpåplasssom styrernanoteknologibransjen.detbleogsåtydeligatdeterbehovforutviklingav internasjonalestandarder.viderevardettydeligattregereguleringsprosesserinnen tilgrensendefagområder,somkjemi,utløserfrustrasjon.oppsummertsynesikke informanteneåvektleggeforholdrundtreguleringersomenveldigstorutfordring,men jegtrekkerdetallikevelfram,dadeternoeninteressanteforholdsomblebelysti studien. & UnderInnspillskonferansenbledetløftetframatutviklingavogimplementeringav standardiseringerernødvendigeforåsikreforsvarligeforholdrundt nanoteknologiutvikling,ogskapeenfellesterminologiogisodsystem.detbleogsåpekt påviktighetenavåpåvirkeprosessenmedutarbeidingavstandardene.& Enavbedrifteneidennestudiendrevvirksomhetsomhaddenanoteknologiikjemiske produkter,oghevdetatdenstørsteutfordringendemøttevarmyndighetenestrege 61
63 implementeringaveøsdregelverketomkjemiskemidler,samtdenasjonalepåbudene ommerkingavproduktene.itilleggbledetløftetframatmyndigheteneskompetanse omkjemivarmangelfull,ogatdetderforerumuligåsnusegtildemforrådoghjelp. Antagelsenomatreguleringergjørdetvanskeligådrivekommersialiseringviserseg derforåblibekreftetavenavdeetablertebedriftene,mensdetteimindregradtrekkes fremsomenutfordringavdenyetablertebedriftene. 4.8 Oppsummering Deteråpenbartatetablerteognyetablertebedriftersomkommersialiserer nanoteknologimøterulikeutfordringer.deetablertebedriftenerapporterteatdeikke møttepåveldigmangeellerstoreutfordringer,menatregulatoriskeelementerskaper treghetisystemet.itillegghevderdeetablertebedrifteneatdetfortsatterenveiågå førdefulltutforstårhvordandeskalnyttiggjøresegdenneteknologien,ettersomde slitermedåidentifisererelevantebruksområderforteknologien.detrakkframatde slitermedåfinneanvendelsesområdersomgirmarkedsmessignyttefordem,ogvirker reddemarkedsreaksjonervedhmsdproblematikk.destoreselskapeneopptrerderfor sværtforsiktig,noesomeritrådmedteoripåfeltet. Relativtnyetablertebedrifterharslittmedtilgangtilfinansiellkapitalforåoverleve produktutviklingsfasen.teoriogtidligereundersøkelseravkommersialiseringav teknologiharvistattilgangtilviktigeressurseroftebyrpåenutfordringforslike selskaper.ientidligfasehardetdetværtbehovforfinansielloghumankapital, nettverkogintellektuellerettigheter,ogdettebehovetharframståttsomsterkerefor oppstartsbedrifterennetablertebedrifter. 62
64 Typeravutfordringer Kjennetegn Konklusjonetter analyse Etablertebedrifter Oppstartsbedrifter Tekniskeog produksjonsmessige utfordringer TidsDog kostnadskrevende produktutvikling Bekreftet Bekreftet Ikkebekreftet Skaleringsutfordringer IkkebekreftetDgjenstand forvidereforskning gjenstandforvidere forskning Høyedriftskostnader Bekreftet Bekreftet Intellektuellerettigheter Mangelfulltsystemfor intellektuellerettigheter TidsDog kostnadskrevendeå søkepatenter Synesikkeåværeen utfordring Synesikkeåværeen utfordring Synesikkeåværeen utfordring Synesikkeåværeen utfordring Mangelpåkompetanseog kunnskap Dårligtilgangtilhuman kapital Synesikkeåværeen utfordring. Synesikkeåværeen utfordring,mendeter behovforårekruttere medarbeideremed relevantkunnskap internasjonalt Dårligtilgangpåstøtte Usikkertmarkedog etterspørsel Usikrepåetterspørselen, ogavventerderfor. Bekreftet Usikreforholdrundthelse, miljøogsikkerhet Lavinteressehos eksisterendenæringsliv Ikkebekreftetblant bedrifteneselvd gjenstandforvidere forskning Mangelpåtilstrekkelig langsiktig investeringskapital (Ikkerelevant) Bekreftet Mangelpåtreffsikre offentlige støtteordninger IkkebekreftetDfornøyde medskattefunn,som framstårsommest relevant BekreftetDdettegjør detvanskeligåinngå kundeforholdtil eksisterendenæringsliv Bekreftet Påvirkerrisikoprofilen (formedarbeidereog etterspørsel) Bekreftet Bekreftet Skaperusikkerhet rundtframtidigeregler Mangelpåreguleringer Table4=Oppsummeringavfunn Bekreftet IkkebekreftetDgjenstan forvidereforskning 63
65 64
66 5.0 Hvordankaninnovasjonssystemetleggetilretteforkommersialiseringav nanoteknologiinorge? Norskemyndigheterharønsketatforskningogansvarligteknologiutviklinginnen nanovitenskapskalbidratilnæringsutviklingogflerearbeidsplasser,ogstyrkenorges konkurransekraft.medambisiøsemålsettingerhardetværtbehovforkonkrete politisketiltak. Ikapittel2bledetredegjortforEdquists(1997;2005)definisjonavet innovasjonssystem.definisjonengjøraktører,formellestruktureroglovertilviktige faktorerienanalyseavetinnovasjonssystemsomkommersialiseringavnanoteknologi skjerinnenfor.kommersialiseringavnanoteknologiformesavbådeøkonomiskeog institusjonellestrukturer,ogbedriftenesinnovasjonsevneavhengigderforavsystemet. Dettekapiteletharetutpregetfokuspådeøkonomiskeogfinansiellestrukturenei systemet.detskyldesatkapittel4konkludertemedatoppstartsbedrifteneharfunnet detvanskeligåoppdriveinnovasjonsmidlerinorge. Tradisjoneltharnorskeinnovasjonspolitiskevirkemidlerværtinnrettetforåstyrke ressursenetilinnovasjon.desenereårenehardetdetskjeddenvridningfradenne tilbudsrettedepolitikkenmotmerbrukavetterspørselsdrevetinnovasjon.dethar skjeddgjennomopprettingenavvirkemidlerforåstimulereetterspørselenetter innovativeprodukterogtjenesterimarkedet(spilling2010).enomfattende undersøkelsesomblegjennomførtpåoppdragaveudkommisjoneni2009konkluderer medatetterspørselsrettedevirkemidlerharstørrebetydningforinnovasjonsadferden tilbedrifteneenntilbudsrettedevirkemidler(europeancommission2009,gjengitti Spilling2010). Detnorskeinnovasjonssystemetbeståravprivateaktørerogorganisasjoneridet offentligevirkemiddelapparatet.blantoffentligeorganisasjonerutgjørinnovasjon Norge,SIVA,NorgesForskningsråd,ogteknologioverføringskontorenepånorske universiteteroghøyskolerdestørsteogviktigsteaktørene.investorselskaperogbanker utgjørdemestavgjørendeprivateaktørene.itilleggforvaltesdeoffentlige såkornfondeneavprivateaktører.mangfoldetavaktørergjørdetnorske innovasjonssystemetavhengigavgodkoordineringogsømløseoverganger. Mednanoteknologisometklartdefinertforskningspolitisksatsningsområde,erNorges 65
67 Forskningsrådogdeforskningsutførendeinstitusjoneneviktigeforskningspolitiske aktører.innovasjonnorge,sivaogfinansnæringenvilhastørrebetydningfordemer kommersielleaktivitetene,mennfrspillerenrolleogsåher.stegetfraforskningog kunnskaptilkommersiellnytteinkludererdermedsværtmangeaktører.systemetkan vedførsteøyekastframståsomfragmentertogoverlappende,oglitepregetav målstyring. Informantenehaddeulikemeningeromhvorvidtinnovasjonssystemeterinnrettetpå enslikmåteatdeløserutfordringenesomoppstårvedkommersialisering;oghadde ulikesvarpåspørsmåletomhvordaninnovasjonssystemetbedrekanleggetilrettefor kommersialisering.idettekapiteletharjegvalgtågikortinformasjonomdeulike ordningene,ogvektleggsynspunktersomkomframvedanalysenavdatamaterialet. Kapiteletavsluttesavnoenkritiskebemerkninger. Oppgavensomfangharpåtvungetavgrensningerforundersøkelsen,ogSIVAsrollei systemetblirderforikkebehandlet.detgjørhellerikkederegionale innovasjonssystemene.detskyldesprimærttidshensynforoppgaven,ogsekundærtat SIVAikkeblenevntvedsammenstillingavdatamaterialet. 5.1 Norgesforskningsråds enviktigpremissleverandørfor kommersialiseringavnorskforksning NorgesForskningsrådforvalterforskningsmidlenegjennomNANO2021ogandre tematiskeprogrammer.midlenefordelesetterenkonkurransebasertmodellhvor forskningsprosjekteneblirrangertbasertpåulikekriterier.itilleggadministrernorges ForskningsrådFORNY2020Dprogrammet,somerrelevantforoppgavensproblemstilling. HovedmålettilFORNY2020erå Bidra&til&økt&verdiskaping&ved&å&bringe& forskningsresultater&fra&offentlige&finansierte&forskningsinstitusjoner&fram&til&markedet & (Rasmussen&and&Gulbrandsen,&2009:&44).&& & Programmetharendretfokusmotprosjektfinansiering,ogbortfraaktørperspektivet, og& Programmet&skal&nå&framfor&alt&bidra&med&finansiering&til&prosjekter&med&stort& kommersielt&potensial,&men&høy&risiko,&og&være&med&på&å&gjøre&disse&til&attraktive& investeringsobjekter&for&private&aktører.&bevilgningene&til&kommersialiseringsaktørene& 66
68 konsentreres&om&aktiviteter&som&skal&gjøre&disse&mer&profesjonelle,&mer&effektive&og&mer& spesialiserte (Amundsen,2014). Programmeteraltsåetvirkemiddelforåsikreeffektivutnyttelseavresultaterfranorsk forskningsomeroffentligfinansiert.programmetskalbidratil å&forløse&potensiale&fra& forskningen&som&ikke&fanges&opp&gjennom&etterspørsel&fra&det&eksisterende&næringslivet& eller&offentlige&aktører (Forskningsrådet,2011).DetgirFORNY2020Dprogrammeten rolleiinnovasjonssystemetsomskillersegfradeandrevirkemidlene.programmets rolleeråevalueredetkommersiellenyttepotensialettilideersomoppståriforskningsd Norge.I2011utgjordebevilgningenetilFORNYDprogrammetogkommersialiseringav forskningsresultater0,4prosentavdesamledeforskningsbevilgningeneover statsbudsjettet.nfrharsommålåøkedettetil1prosent(forskningsrådet,&2011). InformantenevarenigeomatNFRsrollesomtilretteleggerforforskningogsamarbeid fungererpåensværtgodmåte.deteksemplifiseresavutsagnet: Vi&føler&at&det&er&god& tilgang&til&forskningsstøtte&gjennom&forskningsrådet&og&ordningen&framstår&som&svært& velorganisert (Bedrift1).DetstemmergodtoverensmedevalueringenavNANOMAT somblegjennomførtavdamvadogeconpöyryi2011. EnavdeetablertebedrifteneløftetframatNorgesForskningsrådharfungertsomen veldiggodogprofesjonellarenaforåfordeleforskningsmidler.detbleallikevelløftet framatforskningsomerpolitiskstyrtharentendenstilåskapeetpressomåtreffede riktigenøkkelordenenårmanskalsøkeomforskningsmidlerinorge.ifølgebedriften kandetføretilatendelgodeforskningsprosjektersomikketrefferdisseordeneikkefår støtte,selvominitiativetharstortmarkedsmessigpotensial.dehaddeselvopplevdat forskningsprosjekterderdesåetklartkommersieltpotensialikkeblebevilgetmidler. NorgesForskningsrådadministreroginnvilgerogsåsøknadertilSkaffeFUNNDordningen. Detteerenrettighetsfestetordningsomgirskattepliktigebedrifterretttilskattefradag forsinefoudprosjekter.blantinformantenevardetstorentusiasmerundtdenne ordningen.,ogdetbleløftetframsometgodtvirkemiddelforåstimuleretilfoud virksomhetibedriftene.& RelevansenNFRhariforholdtilkommersialiseringavnanoteknologiblemer kritisert: Det&store&programmet&NANO2021&retter&seg&for&mye&mot&forskning&og&utvikling,& 67
69 og&for&lite&mot&kommersialisering.&det&er&ubetydelige&summer&som&er&tilgjengelig&for&de& som&ønsker&å&kommersialisere (Anonymisert&nøkkelinformant).& PådenannensidekunneenavoppstartsbedriftenemeldeatForskningsrådets prosjektmidlerhaddeværtavgjørendeforsuksessentilenavoppstartsbedriftene: Uten&NANOMATJprosjektene&våre,&så&ville&vi&ikke&hatt&bedriften&nå.&Midlene&var&utløsende& for&å&bekrefte&teknologien&vår,&og&det&gjorde&forretningsprosjektet&mulig &(Bedrift&2).&Det erderforikkeetentydigfunnatnfrsrolleiåstimuleretilkommersialiseringersvak. Forskningsrådeterselvklaroverutfordringeneforkommersialiseringavforskningi Norge.Ietnotatsombleskrevetiforbindelsemeddenførsteevalueringenav FORNY2020(2013)bledetløftetframatsystemetforåkommersialisere forskningsresultatererfragmentert,ogatingenaktørertareierskapforåkoordinere driftenavdettefeltetframover.likeledesblirdetavnfrløftetframatdetmangler incentiverforatbådeforskereogforskningsinstitusjonerskalkommersialisere forskning;ogatdeterlitekompetentkapitaltilgjengeligientidligfaseavutviklingen. NFRharderforsignalisertatdeterbehovforenøkningimidlenetilprogrammet FORNY2020dersommåletomnæringsmessigutnyttelseavforskningenskalnås (Forskningsrådet,2013).Notatetbyrpåsværtinteressantlesningdadetgirengod problembeskrivelsesomsynesåværeitrådmedfunnfradennestudien.enøkningi midlertilfornydprogrammetviløketilgangentilprosjektmidlerforågjennomføre risikofyltekommersialiseringsprosjekter.detvilsannsynligvisbidratilåsenkegraden avutfordringerknyttettilåhenteinnrisikovilligkapital. BakgrunnenforNFRsworkshopvaratprosjektenesomsøkermidlerfraNANO2021 oftefårdårligtotalkarakterfordideskårerlavtpådeforretningsmessigekriteriene. Workshopenbleavholdtforåkorrigerefordettegjennominnspillomhvordandette børskrivesoggjennomføres.deteretklarttiltakforåøkekommersialiseringenav forskningenidetstoreprogrammet.bakgrunnenbidrartilånyanserebildetav industriensomfaktorensomhemmernyeradikaleprosjekter,gjennomåforklareatlav totalkarakter(ogdermedtilgangtilfinansiellstøttetilforskningsprosjekter)ofte skyldesatsøknadenesikkeergodttilåredegjørefordekommersiellesideneved forskningsprosjektene.somensidekommentarkandetnevnesatdetfaktumatnfrgår idialogomdettetemaet,understøtterdenneoppgavensrelevans. 68
70 BjarneTvetefraInven2kunnefortelleat I&vår&portefølje&har&vi&mange&nanoJprosjekter& hvor&teknologien&er&i&en&fase&som&er&for&tidlig&til&at&fornyjprogrammet&blir&aktualisert.&& Det&skyldes&at&prosjektene&ikke&tilfredsstiller&kravene&som&settes&av&FORNYJprosjekter.& Blant&annet&settes&det&krav&om&å&verifisere&teknologien&raskt,&helst&innen&3&år.&Det&settes& også&krav&om&at&et&produkt&skal&være&klart&innen&de&påfølgende&1j2&år&så&det&kan&inn&i& markedet.&nanoteknologi&har&laaaaange&utviklingsløp&som&gjør&at&dette&ikke&er&mulig& innenfor&tidsrammen.dettetyderpåatmermidlertilforny2020ikkeeren mirakelkur,ogdetblirtydeligatdetnorskeinnovasjonssystemetopererermedfor kortetidsintervallerforatkommersiellenanoteknologiprosjekterfårmulighettilå bevisesittpotensial.deterderforgrunntilåevaluerehvorvidtdetburdesettesulike kravforkommersialiseringsprosjekterinnenforulikenæringer. NorgesForskningsrådspilleraltsåenviktigrollebådesomformidlerav forskningsmidler,sområdgivendeorganogsomtilretteleggerforsamarbeidinnen forskningogutvikling.gjennomtilretteleggingforfleresamarbeidsarenaerog møteplassermellomforskningsinstitusjoneneognæringslivetinorge,kandetoppstå spennendemuligheterforforskningssamarbeidogkundeforhold. EtinteressantdatafunnsomangårteknologioverføringfraUHDsektorenangårradikale prosjekterogderesevnetilåfålavkarakteriprogramstyrene.informantenfra teknologioverføringskontoretinven2kunnefortelleatprosjektersomdeharstortro på ofte&dømmes&nord&og&ned&i&nfr&fordi&&representantene&fra&næringslivet&bedømmer&dem& lavt&med&begrunnelse&om&at&prosjektene&ikke&vil&fungere&på&grunn&av&høy&risiko.med dettemenesatprosjektenefårlavkarakteravdeeksternefagekspertene,ogatdeikke klareråoverbeviseprogramstyrenesomforetardeendeligebevilgningeneinnenfor programmet.deteretinteressantfunnatspennendeogradikaleprosjektenefårdårlig skårfradenæringsmessigerepresentantenefordideanseessomliterealistiskefor suksess.dettegirgrunnlagforåspekulereiomindustrienfungerersomen sementerendefaktorisystemet.hvorvidtdetkunneoppståttflerebanebrytendeog radikaleinnovasjonerdersomdetvarmerfrihettilågjennomføreprosjektersomble ansettsomeksperimentelleetterdagensstandard,forblietuavklartspørsmål.men likeveletspørsmålsombørstilles. 69
71 5.2 InnovasjonNorgemåstimuleretilteknologiskgründervirksomhetog samarbeidsprosjekter InnovasjonNorgesformåleråværestatensogfylkeskommunenesvirkemiddelforå realisereverdiskapendenæringsutviklingihelelandet(lovd2003d12d19d130,2003) Detstatligesærlovselskapetbleoppretteti2004,ogadministrererflereordningersom hartilhensiktåstimuleretilgründervirksomhetognyttnæringslivinorge.ifu/ofud ogncedordningenersærligrelevantforforskningsbasertnæringsvirksomhet. Etableringsstøtteogprioritertesatsningsområderharikkefokusrettetmotforskningog teknologi,menkanallikevelværenyttigevirkemidler. Underdatainnsamlingenkomdetframatdetikkevarfulltilfredshetomkring InnovasjonNorgesrollesomtilretteleggerforinnovasjonogkommersialiseringav nanoteknologiinorge.deteksemplifiseresvedutsagnsom For&tekniske&gründere&er& ikke&systemet&til&innovasjon&norge&optimalt.&det&er&lange&søknadsprosesser,&og&i&tillegg&er& midlene&som&det&kan&søkes&etter&er&utilstrekkelig&i&forhold&til&behovet.&&som& teknologigründer&har&du&hverken&tid&og&råd&til&å&søke.&med&slike&ordninger&blir&det&jo& nesten&umulig&å&gjennomføre&næringsvirksomhet&hvis&du&har&teknologibakgrunn (Anonymisert&nøkkelinformant).&& Detbyrpåettankekorsatdetoffentligeselskapetsomersatttilårealisere verdiskapendenæringsutviklinginorge,ikkeklareråstimuleretilteknisk næringsutvikling.innovasjonnorgesomvirkemiddelerderforkanskjeikketilstrekkelig foråstimuleretildennetypennæringsutvikling. Gjennomkapittel4bledettydeligatlavetterspørseloginteressefraindustriengjør kommersialiseringavnanoteknologikrevendeforoppstartsbedrifter.virkemidlerforå økeetterspørselenvilderfortroligværeetgodeforåøkekommersialiseringsaktiviteten innenulikeformerfornanoteknologi.dennorskeifu/ofudordningeneret etterspørselsdrevettiltaksomleggertilretteforinnovasjonvedågistøttetil utviklingsprosjekterderenklarkundeerdefinert.jeganserderfordettesomenviktig ordningiinnovasjonnorgesportefølje,ogenvidereføringavdennetypeinitiativervil sannsynligvisdannegrunnlagformerkommersialisering.detteerogsååansesomet tiltakforåøkestimulansenforteknologiskgründervirksomhet. 70
72 5.3 Behovforrenesåkornfondogpresåkornmidler Ikapittel4komdetframatoppstartsbedrifterslitermedtilgangtilkapitalog finansiering.enavekspertenetrakkframatdendårligetilgangentilkapitalbidrartilå skapekonsulenteravgründere,fordidetikkegåråskapeverdiermednanoteknologipå såkorttilsomdeoffentligeordningeneleggeropptil.& Behovetforkapitaloppstårvedflerefaseravenkommersialiseringsprosess,og bedrifteritidligfaseharetsterktbehovfortilgangtilrisikokapital.ordningenmed offentligesåkornfonderiverksattforåbiståinnovativebedriftersomerunderfemår, ogbefinnersegientidligutviklingsfase.formålettilsåkornfondordningenerå medvirketiletableringavinnovativeogkonkurransedyktigevekstforetakinorge gjennomåøketilgangentilkompetentkapital(grünfeldetal.,2009). Såkornfondeneerprivateinvesteringsselskaperogforvaltespåkommersiellbasis. Fondenefungerersomenaktiveieribedriftenesomdeinvestereri,ogbidrarmed egenkapital,bredkompetanseogstorenettverk(innovasjonnorge,2014).gjennom såkornfondenematcherstatenprivateinvestorerslikatdeblirvilligetilårisikere kapitalogbruketidogkompetansepååutviklenyebedrifter.mangeavdissebedriftene harsittutspringiuniversitetsdogforskningsmiljøer. Såkornfondordningenadministreresavprivateventurefond.Ordningenbyrpåen løsningforådekkeensviktikapitalmarkedet.markedssviktenskyldesatpotensielle investoreranserrisikoensomforhøytilatdeønskeråinvesterepengeribedriftene. Logikkenerderforatdetoffentligeskalavlastenoeavrisikoengjennomåleggetilrette fortidligeinvesteringeridisseselskapene.denneformenformarkedsintervensjonfra detoffentligetriggermangediskusjoner,mendetharværtansettsomlegitimtmed offentligesåkornfondsåfremtdeadministrerespåenmåtesomgjørat konkurransevridningunngås. Deførstefondeneisåkornordningenbleetablerti1998,oginvestertei oppstartsselskaper.allemidlenefrasåkornfondenebleinvestert,utenatdetbletilført nyemidler.overenperiodehaddederforikkefondenemerkapitaltilnyeinvesteringer. Detresulterteiattilbudetomfinansielldrahjelpblekraftigredusert.I2012bledetigjen sattavmermidler,ogtonyesåkornfonderoperativefrasommeren2014.måleterå 71
73 oppretteinntilseksnysåkornfond(norge,2013)(innovasjonnorge2014).(nfd, 2013)(NFD,2013)(NFD,2013)(NFD,2013)(NFD,2013) Blantinformantenebledetløftetframenskepsistilsåkornfondenesnåværende innretning.enavinformantenementeatdagenssåkornfonderforrisikoaversnårde investerer,stikkistridmedintensjonenebakfondene: Det&er&behov&for&rene&såkornmidler& &ikke&slik&som&i&dag,&hvor&såkornfondene&ikke& investerer&i&bedrift&med&rød&bunnlinje&og&som&er&eldre&enn&5&år (Anonymisert& nøkkelinformant).&& Dennekritikkenløfterframattilgangtilstøtteerenutfordringfornyeselskaper.Den underliggendeproblematikkenskyldesatdeterdårligtilgangtillangsiktigegenkapital. Menproblemettriggesytterligereavlitetreffsikreoffentligestøtteordninger.Dersom såkornfondenefølgersammelogikksomventurekapitalfondene,vildetværeliterom fornanoteknologiselskapersomtroligvilhaenrødbunnlinjeimerennfemårpågrunn avlangutviklingstid. Denandrekritikkensomdukketoppvaratfondeneikkehaddenedslagsfeltderhvor forskningsmiljøeneogkunnskapsbaserteoppstartsbedrifterhaddestortbehovfor dem: Grunnen&til&at&ordningen&med&såkornfond&ikke&fungerer,&er&fordi&det&er&behov&for& penger&før&selve&såkornfondjfasen&starter.&&&det&skyldes&at&forskerne&er&en&fase&hvor&de&ikke& er&sikker&på&om&man&kan&få&til&en&industriell&anvendelse &&(BjarneTvete,Inven2).& DenneproblemforståelsendelesogsåavNRF,sommenerat: Erfaringsmessig&har&disse& (såkorn)fondene&ikke&vært&aktive&i&den&fasen&forny2020jselskapene&trenger&penger.&det& er&behov&for&styrking&av&dagens&finansieringsordninger&og&utvikling&av&nye&ordninger &&. DettemedandreordbehovforpreDsåkornmidler. 72
74 FoUD midler PreD såkorn Såkorn Venture Private equity Figure6=Oversiktoverkapitalkilder & Enavinformantenementeatenløsningkunneværeåbevilgemerfriemidlertil teknologioverføringskontorene.bakgrunnenforforslagetvarinven2sinerfaring,hvor det:& hvert&år&faller&to&hundre&gode&ideer&mellom&to&stoler&fordi&de&er&for&langsiktige&av& natur&og&derfor&finnes&det&ikke&midler&til&å&drive&prosjektene&fram.&det&skyldes&at&det&er&få& midler&tilgjengelig&i&denne&tidlige&fasen.&og&det&gjør&det&svært&vanskelig&for&bedriftene&å& innhente&kapital&&i&en&tidlig&utviklingsfase.detskyldesatforskerneerenfasehvorde ikkeersikkerpåommankanfåtilenindustriellanvendelse.& Såkornfondene&er&nyttig&og&fine.&Men&bedriftene&må&klare&å&komme&fram&til&den&mer& kommersialiserte&fasen&før&ordningen&blir&relevant,&og&fondene&løser&derfor&ikke&den& underliggende&utviklingsproblematikken.&&for&å&realisere&flere&lovende&ideer,&vil&det&være& hensiktsmessig&å&bevilge&mer&frie&midler&til&teknologioverføringskontorene.&eller&etablere& en&nasjonal&pott&med&frie&midler&som&kan&administreres&av&de&lokale& teknologioverføringskontorene.&midlene&må&kunne&prioriteres&lokalt&og&brukes&på& langsiktige&prosjekter&som&man&har&troen&på& Enhøyereandelfriemidlersomkanbenyttestilprosjektersomfallermellomtostoler, vilkunneleggetilretteforatforskningkangikonkretnytteverdi. Teknologioverføringskontorenetenkersominvestorer,menertetterepåforskningen vedkunnskapsinstitusjonene.itilleggerdevilligetilåtahøyererisikopå langtidskrevendeprosjekter.denneløsningenvilprimærtværeetgodeforpotensielle oppstartsbedriftersomdrivermednanoteknologi.inesteomgangvildetkunneværeet godeforetablerteselskaperdersomdisselisensiererellerkjøperteknologienfradisse oppstartsselskapene,ellerinkorporererdisseselskapeneiegenverdikjedegjennom 73
75 oppkjøpellerfusjonering.bioteknologibransjenharværtpregetavdennetypen dynamikk,derdeetablerteselskapeneharkjøptoppdemindreselskapene,stikkistrid medteoripåfeltet,somhevderatsmåoppstartsselskapersombenytternyteknologivil utkonkurreredeetablertebedriftene.medhøyeutgiftertilutviklingerdetikke utenkeligatdennetypendynamikkvilpregenanoteknologibransjen(e). 5.4 Oppsummering Etklartfunnfradatainnsamlingeneratbådeoffentligetilskuddsordningerogprivate finansinstitusjoneropererermedfundamentaltuliketidshorisonterennaktørenesom erinvolvertikommersialiseringsaktiviteterinnennanoteknologi.denstørste utfordringenskyldesateksterneaktører,stillerkravomatkommersiellsuksessskal skjeinnenkorttid.finansnæringengjørdettepågrunnavavkastningskravfraeierne somskalinnfrisetterrelativtkorttid.deoffentligeordningenestillerslikekravforå forsvarebrukenavoffentligeinvesteringsmidlerogharbehovforåvisetilresultaterfra pengebruken.pådenannensidestårforskerneoggründerneoghevderatdeterumulig åinnfritidskravenenårutviklingstidenerestimertåvaremyelenger.foråoppnå målsetningenommernæringsmessignyttiggjørelseavforskningeninorgeerdetderfor behovforadresseredetteproblemet. Risikoeruunngåelignårdetersnakkomradikaleteknologier.INorgekandetsynes somomsværtfåervilligetilådelerisikoenvednanoteknologiutvikling.nårdetgjelder forskningsbevilgningerharnorgeentradisjonforåtenkelangsiktigogvelgeut prioriterteområderforforskningen,oggjennomoffentligebevilgningerhardennorske statbåretendelavrisikoengjennomåfinansiereforskningeninnennanoteknologi.når detgjelderinnovasjonsmidlerersituasjonenannerledes.deterderforinteressantå diskutereomdeoffentligeordningenesomomhandlerkommersiellvirksomhettenker forkortsiktigiforholdtilhvasomersamfunnsnyttighensiktsmessignårdetkommertil teknologiutvikling. Tilgangtilkapitalbyraltsåpåenutfordringforteknologibaserteoppstartsselskaper. Detharderforblittiverksattinnovasjonspolitisketiltakforåkorrigeredetteproblemet gjennomåopprettesåkornfondordningenogprogrammersomadministreresgjennom virkemiddelapparatet. 74
76 Offentligeinvesteringeriforskningogutviklingkanbegrunnesmedatkunnskaperet offentlig,ikkedekskluderbartgodeogslikeinvesteringerderforernyttigeforenstørre kretsennindividenesommottarmidlerdirekte.medetpremissomatkunnskapkan delesogatkunnskapkantanyeformer,vildetværeengodinvestering. Nårdetgjelderinvesteringerimerkommersielleformerdukkerspørsmåletom konkurransevridningopp.støttetilkommersialiseringerderforenbalansekunst,ogdet offentligevirkemiddelapparatetmåværepåpasseligepåatdefinansiererprosjekter somkanvirkekonkurransevridendeimarkedet.detteutgjøretkomplekstjuridisk spørsmål,ogframtilnåhardetværtesasomharværtdetaktuelleorganetsomhar avgjortslikespørsmål.jegmenerderforattiltakforåfremmekommersialiseringikke utelukkendeeretenkeltspørsmål.deterderforbehovforsværtklareretningslinjerfor hvadetoffentligesmidlerskalbrukestiloggrensedragningerforhvorpolitiskstyring børopphøre.mendeteretklartbehovforløsningerforåredusereproblemetsom bedrifteroppleverikommersialiseringsfasen.dennorskestatkanbidratildette gjennomåtilretteleggeforinvesteringavkompetentkapitalgjennomåtilførerkapital tilkvalifiserteventurefondutenåstyrebrukenavmidlene. 75
77 6.0Konklusjon Jegsattmegetambisiøstformålforoppgaven,vedåidentifiserebådekonkrete utfordringeroganalysereinnovasjonssystemetsrelevansforkommersialiseringav nanoteknologi.pågrunnavdenambisiøsemålsetningenforoppgavenvarjegnødttilå gjørenoenavgrensingerforåunngåatoppgavenskullespenneforvidt.detblirsærlig tydeligikapittel5. Gjennomarbeidetmedmasteroppgavenharjegforsøktåkartleggeuliketyper utfordringersompregerprosessenmedkommersialiseringavnanoteknologiinorge. Dataanalysenbidrotilåtegneetbildeavhvilkeutfordringersompregeraktøreneidag, ogderessynpåinnovasjonssystemetsrelevansforåhjelpedemtilåoverkomme utfordringene.vurderingeneavvirkemidleneforåoppnåmålsetningenefor nanoteknologi,settiforholdtilutfordringenesombedrifteneskisserer,gjøratjegfant noensvakheteridagenssystem. Undersøkelseneavklarteattilgangentilfinansiellkapitalutgjørenstorutfordringeni denframvoksendenæringen.foråoppnåmålsetningenommernæringsmessig nyttiggjørelseavforskningeninorgeerdetderforbehovforåløsedetteproblemet.i tilleggerdetbehovforåstimuleretilmersamspillmellomakademiaognæringslivetfor åskapestørrebevissthetompotensielleanvendelseravnanoteknologi. Determittsynatvirkemiddelapparatetsomadministrerogtildelerforskningsmidler fungerergodt,mendeterfortsattstorebehovforkommersielldrahjelpforbedrifter somerientidligfaseavteknologiutviklingen.idennasjonalestrategiener målsetningenat ansvarlig&nanoteknologi&skal&gi&et&vesentlig&bidrag&til&norsk& næringsutvikling&og&samfunnsnytte Jegmeneratvidereføringavdagensvirkemidler medkortetidshorisontermotstriderdennevedtatteambisjonen.dersommåleterå oppnåfleresuksessfullekommersialiseringsprosjekterinorgeerdetderforbehovforå finnenyeløsninger.deterderforbehovforåendredeoffentligevirkemidlenegjennom åøketildelingentilforny2021dprogrammetoginnrettedeoffentligesåkornfondene slikdevaropprinneligtenkt.itilleggbørdettilretteleggesforinvesteringavkompetent kapitalgjennomåtilføreroffentligeinvesteringsmidlertilkvalifiserteventurefonduten åstyrebrukenavmidlene.itilleggbørinvesteringeneigrunnforskning,utdanningog infrastrukturvidereføresslikatforåstyrkegrunnmurenforviderekommersialisering. 76
78 DennåværenderegjeringenharambisjoneromatdenorskeforskningsDog utdanningsmiljøerskalholdeethøytinternasjonalnivå.iløpetav2014vilstortinget vedtaenlangtidsplanforforskningoghøyereutdanning.idennesammenhengerdet viktigatdetsatsesviderepånanoteknologigjennominvesteringeriinfrastruktur,og vedatutdanningogforskninginnennanoteknologiseesisammenheng.likeledeserdet viktigmedensatsningenpåentreprenørskapihøgereutdanning,slikatstudenterfår kunnskapomnæringsutviklingogincentivertilåomsettesinkunnskapom nanoteknologitilkonkreteanvendelserietmarked.slikleggesgrunnlagetfortilgangtil kunnskapsarbeideresomkannyttiggjørenanoteknologiinorge. Eierskapetogsåetviktigområdesombørværeifokusfornæringspolitikkenfremover. Enrekkeavbedrifteneernødttilåselgesegutavlandet.DeteretparadoksatNorge skalbrukeoffentligemidleriforskningpånanoteknologiogderettersitteåsepåat ressurseneflyttesutavlandet.detbørderforopprettestiltaksomgjørdetattraktivtå investereiselskapernasjonaleogslikbeholdeeierskapetinorge. 6.1 Veienvidere Iallhovedsakhardenneoppgavensøktåvisenoentrekksomkandannegrunnlagfor merdyptgåendeogvidtrekkendeforskning.deterbehovformerforskningpå kommersialiseringavnanoteknologi,ogetgenereltbehovforenmodellsom sammenfatterkjenteutfordringervedkommersialisering.jegmeneratdetogsågrunn ertilågjennomgådeulikepolitiskemålsetningenesomersattforforskningsdog innovasjonspolitikkenmedetkritiskblikk.detkansynessomatvirkemiddelapparatet erfragmentert,ogatdetderforerbehovforåetterstrebeetmersømløstsystem. 77
79 Kildehenvsning ALLEN,K.2010Entrepreneurship&for&Scientists&and&Engeneers,PearsonEducation International AMUNDSEN,B.2014.Tilbakeblikk&på&FORNYJåret&2013&[Online]. ORNY2020%2FHovedsidemal&cid= [Accessed ]. ASKHEIM,O.G.A.&GRENNESS,T.2008.Kvalitative&metoder&for&markedsføring& og&organisasjonsfag,&oslo,universitetsforlaget. BORLAUG,S.B.2010.KommersialiseringavforskningsresultaterDeneffektiv innovasjonspolitikk?in:spilling,o.r.(ed.)innovasjonspolitikk&j& problemstillinger&og&utfordringer&bergen:fagbokforlaget. BOWER,J.L.&CHRISTENSEN,C.M.1995.Disruptive&Technologies:&catching&the& wave.,harvardbusinessreview. BYERS,T.H.,DORF,R.R.&NELSON,R.R.2011.Technology&Ventures:&From&idea& to&enterprise.&&third&edition.,&newyorkmcgrawdhill CHRISTENSEN,C.M.2013.The&innovator s&dilemma:&when&technologies&cause& great&firms&to&fail.,&boston,massachusetts,harvardbusinessreviewpress. EDQUIST,C.2005.SystemsofInnovationDPerspectivesandChallanges.In: FAGERBERG,J.,MOWERY,D.C.&NELSON,R.R.(eds.)The&Oxford& Handbook&of&Innovation.NewYork:OxfordUniversityPress. ETZKOWITZ,H.2008.The&Triple&Helix.&UniversityJIndustryJGovernment& Innovation&in&Action.,&NewYork,Routhledge. FAGERBERG,J.2005.Innovation:Aguidetothelitterature.In:FAGERBERG,J., MOWERY,D.C.&NELSON,R.R.(eds.)The&Oxford&Hanndbook&of& Innovation&NewYork:OxfordUniversityPress. FORSKNINGSRÅDET2011.ProgramplanFORNY2020.In:FORSKNINGSRÅD,N. (ed.).oslonorgesforskningsråd. FORSKNINGSRÅDET2012a.Dasmåttblestort.Oppsummeringetter10års satsning.in:forskningsråd,n.(ed.).oslo FORSKNINGSRÅDET2012b.Programplan2012D2021Nanoteknologi, mikroteknologiogavansertematerialerdnano2021.in: FORSKNINGSRÅD,N.(ed.).Oslo. FORSKNINGSRÅDET2013.FORNY2020Dåret2013.In:FORSKNINGSRÅDET (ed.).oslo:norgesforskningsråd. FOSTER,R.N.1886.Innovation:&The&Attacker s&advantage. FREEMAN,J.&ENGEL,J.S.2007.ModelsofInnovation:Startupsandmature corporations.california&management&reveiw,50,94d119. GRÜNFELD,L.A.,GRIMSBY,G.,CLAUSEN,T.&MADSEN,E.L.2009.Veksthus ellersåkorntilspille?evalueringavordningeneforsåkornfondunder InnovasjonNorge.Oslo:MENONBusinessEconomics,isamarbeidmed Norlandsforskning.. GRØNNMO,S.2004.Samfunnsvitenskapelige&metoder,&Bergen,Fagbokforlaget. HALL,J.S.2005.Nanofuture,&NewYork,PrometheusBooks. HANSEN,T.B.&BORLAUG,S.B.2008.Lokalesystemerforkommersialsierngav forskningsbasertkunnskap.oslo:nifustep.
80 79 HENDERSON,R.M.&K.B.,C.1990.ArchitectualInnovation:TheReconfiguration ofexistingproducttechnologiesandthefailureofesablishedfirms. Administrative&Science&Quarterly&35,9D30. INVESTOPEDIA.2014.Emerging&Industries&[Online].Available: JOHANNESEN,A.,CHRISTOFFERSEN,L.&TUFTE,P.A.2011.Forskningsmetode& for&økonomiskjadministrative&fag,&oslo,abstraktforlag. JOHANSEN,I.2009.Innovasjon&og&nyskapning.&Et&samspill&mellom&gründere,& forskere,&industri&og&investorer.&,&trondheim,tapirakadmiskforlag JOLLY,V.K.1997.Commercializing&New&Technologies:&Getting&from&mind&to& market.&,&boston,massachusetts,harvardbusinessschoolpress. KAUR,I.P.,KAKKAR,V.,DEOL,P.K.,YADAV,M.,SINGH,M.&SHARMA,I Issuesandconcernsinnanotechproductdevelopmentandits commercialization.j.&control.&release. KING,G.,KEOHANE,R.&VERBA,S.1994.Designing&Social&Inquiry,&NewJersey, USA,PrincetonUniversityPress. LEKSIKON,H.N.1996.HeleNorgesLeksikon.In:HENRIKSEN,P.(ed.)Hele& Norges&Leksikon.Viborg,Danmark:HjemmetsBokforlagA/Sikommisjon hoslibriarteas. LINK,A.N.&SIEGEL,D.S.2007.Innovation,&Entrepreneurship&and&Technological& Change,&Norfolk,OxfordUniversittPress. LOVD2003D12D19D LovomInnovasjonNorge. LUXRESEARCHApril2011.NanotechnologyFunding:CorporationsGrabthe Reins,LuxResearch.Accessedon :LuxResearch. MAINE,E.&GARNSEY,E.2006.Commercializinggenerictechnology:Thecaseof advancedmaterialventures.research&policy,35,375d393. MANGEMARTIN,V.&WALSH,S.2012.Editorial:Thefutureofnanotechnologies. Technovation,32,157D160. MAZZOLA,L.2003.Commercializingnanotechnology.Nature&Biotechnology,21, 1137D1143. MIDTBØ,T.2007.Regresjonsanalyse&for&samfunnsvitere.&,&Oslo, Universitetsforlaget. MIDTTUN,A.,ØRJASÆTER,N.DO.&THORSEN,H.2014.Verdiskapningilange innovasjonsprosjekter.enstudieavinnovasjonnorgesifudofud prosjekter..oslo:handelshøgskolenbiogintrointernational NELSON,R.R.2007.UnderstandingeconomicgrowthIn:MALERBA,F.& BRUSONI,S.(eds.)Perspectives&on&Innovation.NewYork:Camebridge UniversityPress. NFD,N.DO.F.2010.Hva&er&innovasjon?&[Online].Oslo.Available: innovasjon/hvaderdinnovasjon.html?id=526485[accessed NFD,N.DO.F.2013.&Forvaltere&for&nye&landsdekkende&såkornfond&[Online].NFD. Available: /forvaltereDforDnyeDlandsdekkendeDsakornf.html?id= [Accessed
81 80 NORGE,I.2013.Forvalterefornyelandsdekkendesåkornfond.Innvovasjon Norgesnettsider. NORGE,I.2014.Hva&er&IFU/OFU?&[Online].Available: ogdutvikling/hvaderdifudogdofu/[accessed ]. NÅS,S.O.,HAUKNES,J.&EKELAND,A.2010.ErNorgevirkeligen innovasjonssinke?.forskningspolitikk&3/2010,16d18. OECD2010.Theimpactsofnanotechnologyoncompanies.PolicyInsightsfrom casestudies..in:oecd(ed.).oecdpublisher. ORIAKHI,C.O.2004.Commercialization&of&nanotechnologies.Master sdegree, MassachusettsInstituteofTechnology. PATENTSTYRET.2014.Hva&koster&det?&Prisoversikt&[Online]. PÖYRY,D.O.E.2011.EvalueringavNANOMAT.DamvadogEconPöyrypåvegne avnorgesforskningsråd. RASMUSSEN,E.,BORLAUG,S.B.,BULANOVA,O.,CLAUSEN,T.,SPILLING,O.R.& SVEEN,T.2013.Verdiskapningiforskningsbaserteselskaperoglisenser støttetavfornydprogrammet.bodø:universitetetinordland. RASMUSSEN,E.&GULBRANDSEN,M.2009.Kommersialiseringav forskningsresultaterdmellomentreprenørskapogteknologioverføring. In:ASPELUND,A.,MOEN,Ø.,SÆTRE,A.S.,SØRHEIM,R.&WIDDING,Ø. (eds.)teknologibasert&nyskapning&i&norge.trondheim:tapirakademisk Forlag. REGJERINGEN2012D13.Meld.St.18(2012D2013)"LangelinjerDkunnskapgir muligheter".oslodepartementetsservicesenter REGJERINGEN,S.I.2011.RegjeringensFoUDstrategifornanoteknologi2012D 2021.In:DEPARTEMENTENE(ed.).Oslo:Departementetsservicesenter. REVE,T.&SASSON,A.2012.Et&kunnskapsbasert&Norge,&Oslo, Universistetsforlaget. ROTHAERMEL,F.T.&THURSBY,M.2007.Thenanotecversusthebiotech revolution:sourcesofproductiviteyinincumbentfirmreseach.research& Policy,36,832D849. SCHILLING,M.A.2010.Strategic&management&of&techological&innovation&New York,McGrawDHill. SHEA,C.M.,GRINDE,R.&ELMSLIE,B.2011.NanotechnologyasgeneralDpurpose technology:empiricalevidenceandimplications.technology&analysis&and& Stratgic&Management,23,175D192. SMITH,D.2010.Exploring&Innovation,&Maidenhead,McGrawDHillHigher Education. SOLOW,R.1957.TechnicalChangeandtheAggregateProductionFunction. Review&of&Economics&and&Statistics&(The&MIT&Press),39, SPILLING,O.R.2008.Ontheroleofacademicstaffasentrepreneursinuniversity spindoffsdcasestudyofbiotechnologicalfirmsinnorway.innovation& systems,&innovation&modes&and&processes&of&commercialization&oslo:nifu STEP. SPILLING,O.R.2010.Innovasjonspolitikkensrasjonale.In:SPILLING,O.R.(ed.) Innovasjonspolitikk:&problemstillinger&og&utfordringer.Bergen: Fagbokforlaget.
82 SPILLING,O.R.&GODØ,H.2008.Barrierstocommersializationofknowledgein emergingtechnologicalregimesdacomparisonofmarinebiotechnology andmobilecommerce.in:????(ed.)innovation&systems,&innovation&modes& and&processes&of&commercialization.oslo:nifustep. STOREY,D.J.&GREENE,F.J.2010.Small&Business&and&Entrepreneurship,&Harlow, PearsonEducationLimited TEKNOLOGIRÅDET.2009.Hva&er&nanoteknologi?&Er&det&farlig?&Sjekk&hva& forskningen&sier.&[online].available: nanoteknologi/[accessed ]. WONGLIMPIYARAT,J.2005.ThenanoDrevolutionofSchumpeter skondratieff cycle.technovation,25,1349d
83 Vedlegg Vedlegg1DProgramInnspillskonferansen Vedlegg2DProgramworkshop Vedlegg3DProgramAbelia Vedlegg4DIntervjuguide 82
84
85
86 NANO2021 inviterer til workshop Hvordan få til bedre forretningsutvikling i FoU intensive SMB-er som anvender nanoteknologi, mikroteknologi eller avansert materialer i utvikling av sine produkter eller tjenester Tid: Mandag 5. mai kl Sted: BI Oslo i Nydalen Hvorfor delta? Bedre forståelse for forretningsutvikling og kommersialisering kan være nødvendig for å lykkes i utvikling og markedsintroduksjon av nye ideer og produkter. Prosjektsøknader til Forskningsrådet med høyt verdiskapingspotensial for bedriftspartenerne og gode muligheter for realisering av innovasjonen, kan gi et fortrinn mht finansierings-muligheter. Deltagere inviteres til å presentere konkrete prosjekter i bedriften med tilhørende forretningsmodell som case for i gruppearbeid. Det vil være mulighet for 3-5 bedrifter å få belyst sitt case i workshopen. Arrangøren vil på bakgrunn av interesse fra deltagere plukke ut de casene som blir grunnlag for gruppearbeidet. Leder av workshop Nils-Otto Ørjasæter professor II på BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering og innovasjonsrådgiver gjennom eget selskap IntroManagement AS. Han er utdannet sivilingeniør og har en PhD-grad innenfor prosjektledelse, entreprenørskap og innovasjon fra NTNU. Påmelding Sendes til: QuestBack Svarfrist: 29. april Ingen deltageravgift. Antall deltagere begrenses til 30. Om NANO2021 NANO2021 er Forskningsrådets store satsing på nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer for perioden Programmet skal bidra til å løfte den nasjonale kunnskapsbasen på nanovitenskap og nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer til et høyt internasjonalt nivå. Nye og bærekraftige teknologiske løsninger skal møte viktige samfunnsutfordringer og legge grunnlag for næringsutvikling. Aktuelle utlysninger fra NANO2021for næringslivet: Forprosjekter - løpende søknadsfrist Planlagt utlysning av o Innovasjons prosjekter i næringslivet søknadsfrist 15. oktober 2014 med mulighet til å sende inn frivilllig skisse i forkant av søknadsfristen. Nettside:
87 Program Sted: BI Oslo i Nydalen Tidspunkt: Mandag 5.mai 2014, klokken Målgruppe: SMBer som anvender nanoteknologi, mikroteknologi eller avansert materialer i utvikling av sine produkter eller tjenester Formål med workshopen Forståelse av hva som legges i begrepet forretningsutvikling Forståelse av hva som kreves for å lykkes med kommersialisering av forskningsprosjekter og komplekse innovasjoner Forståelse av hva som kreves av forretningsutvikling i søknader fra næringslivet til NANO Registrering Introduksjon - Dagens program - Noen refleksjoner vedrørende forretningsutviklingstemaet i et utvalg av søknader - Litt om begrepet innovasjon Pause Utvikling av forskningsbaserte innovasjoner til forretning - Litt om forretningsmodellering og forretningsplaner - Litt om innovasjonsprosessen og kommersialiseringsløpet - Funn fra et 3 årlig studie hvor 50 prosjekter fra Innovasjon Norges IFU/OFU (Industriell/Offentlig Forskning og Utvikling), 2003/2004 årgang, ble fulgt fra prosjektet oppstod og frem til Lunsj Presentasjon av 3 case - Presentasjon av 3 case relevante som søknader i NANO 2021med frist15.oktober Presentasjon av innhold i gruppearbeid og inndeling i grupper Pause Gruppearbeid; bearbeiding av de 3 casene - Deltakerne arbeider i 3 grupper Presentasjon av gruppearbeidet i plenum - Presentasjon og diskusjon Oppsummering og avslutning
88
Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.
DetaljerEtniske entreprenørers håndtering av barrierer
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp. Etniske entreprenørers håndtering av barrierer En kvalitativ studie av etnisk
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøyskolen NMBU Masteroppgave 2015 30 stp Kreative gründere. En eksplorativ studie av nødvendighetsgründeres og gründere
DetaljerYtelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen Masteroppgave 2015 30 stp Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger
DetaljerHVORDAN KAN KLYNGEN JOBBE FOR Å STYRKE KOBLINGENE MELLOM KAPITALEIERE OG BEDRIFTENE I KLYNGEN?
HVORDAN KAN KLYNGEN JOBBE FOR Å STYRKE KOBLINGENE MELLOM KAPITALEIERE OG BEDRIFTENE I KLYNGEN? Erik W. Jakobsen Norwegian Innovation Cluster forum 2017 INNHOLD Hva skal jeg prate om? 1. Fra triple helix
DetaljerForord% Denneoppgavenutgjørsistedelavmittmasterstudieientreprenørskapoginnovasjon vedhandelshøyskolenvednorgesmiljø9ogbiovitenskapeligeuniversitet. Minfasinasjonfortemaetstartetenvakkersommerdagi2013dajegvarpåveihjemfra
DetaljerImplementering av RAM- prosess for vegtunnel
Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Fredrik Styrvold Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2017 Hovedveileder: Amund Bruland, IBM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg-
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerForskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon
Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige
DetaljerHvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring
Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn
DetaljerEn case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan
DetaljerInnovasjon i tjenesteytende virksomhet eller tjenesteinnovasjon?
Innovasjon i tjenesteytende virksomhet eller tjenesteinnovasjon? Universitets- og høgskolerådets representantskapsmøte 18. mai, 2011 Per Egil Pedersen Center for Service Innovation (CSI) Norges handelshøyskole
DetaljerForenklingens logikk
Jan Frode Haugseth Forenklingens logikk En studie av reproduksjonen av profesjonell identitet i IKT-organisasjoner Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, mai 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerBarn og unge i familieterapi
Barn og unge i familieterapi En litteraturstudie om hvordan barn og unge opplever å være deltager i familieterapi. Gry Anette Stoa Veileder Anne Brita Thorød Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe
DetaljerSøknadskonferanse Informasjon GCE
Søknadskonferanse Informasjon GCE Bjørn Arne Skogstad 22.01.2015 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2015 5. Noen tips på
DetaljerGrønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer
Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer Jan Emblemsvåg, Ph.D. 2014 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated to
DetaljerSiri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon
Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig
DetaljerSaksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/
Ås kommune Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03661-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 05.11.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling:
DetaljerEU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014
EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:
DetaljerKompetansesatsing, klynger og konkurransekraft
Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen Professor Institutt for biovitenskap (Workshop for Nasjonal forskningsinfrastruktur 12. juni 2018 Forskningsrådet,
DetaljerNORSI-Norwegian Research School in Innovation
NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler
DetaljerInnovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor
Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss
DetaljerForskning for tjenesteinnovasjon. Per Egil Pedersen
Forskning for tjenesteinnovasjon Per Egil Pedersen HBV og NHH Forskning for tjenesteinnovasjon 1. Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) 2. Tjenesteinnovasjon, hva og hvorfor? 3. Forskningens rolle i vareproduksjon
DetaljerS A M A R B E I D S P L A T T F O R M
S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling
DetaljerForskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012
Forskningsrådets programsatsinger Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012 1 Samfunnets utfordringer setter dagsorden - Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd
DetaljerKDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator
KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser Presentasjon i portefølje fellesmøte 08.05.17 Anders Mørch, KDL koordinator Medlemmer i KDL gruppen Jan Dolonen Per Hetland Anders Kluge Sten Ludvigsen (dekan, permisjon)
DetaljerTor Selstad. Norge på toppen og forbi! Regionale konsekvenser. Regionsenterkonferansen Sogndal 19. oktober
Tor Selstad Norge på toppen og forbi! Regionale konsekvenser Regionsenterkonferansen Sogndal 19. oktober Peak-samfunnet Bølger som skyller gjennom samfunnet Vi har vært gjennom vekstfasen, nå gjenstår
DetaljerCurriculum Vitae. Ragnhild Johnson. Kontoradresse: Privatadresse: Nordlandsforskning Skeidalen Bodø 8070 Bodø
Curriculum Vitae Ragnhild Johnson Kontoradresse: Privatadresse: Nordlandsforskning Skeidalen 17 8049 Bodø 8070 Bodø Tlf:+47 91695879 Tlf: +47 75 41 18 10 Dir tlf: +47 75 41 18 53 Nasjonalitet: Norsk E-post:
DetaljerInnholdsfortegnelse. Forord... 5
Innholdsfortegnelse Forord... 5 Kapittel 1 Ti kapitler til en framtidsrettet innovasjonspolitikk... 13 Rune Dahl Fitjar, Arne Isaksen, Jon P. Knudsen Hva slags innovasjonspolitikk?... 17 Mot en regional
DetaljerOLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL
OLJE OG GASS I DET 21. ÅRHUNDRE OPPGAVEBESKRIVELSE: PILOTERING OG BRUK AV NY TEKNOLOGI PÅ NORSK SOKKEL 29.april 2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Om OG21... 3 2 Analysens omfang...
DetaljerOffshorenæringen i radikal omstilling
Offshorenæringen i radikal omstilling Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Næringsforeningen i Stavanger 30.10.2015 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Oljeprisfallet
DetaljerZA5458. Flash Eurobarometer 305 (Innobarometer 2010) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5458 Flash Eurobarometer 305 (Innobarometer 2010) Country Specific Questionnaire Norway Survey questionnaire "Innobarometer 2010 - Public Services Innovation" Informasjon om organisasjonen Vennligst
DetaljerPrioriterte saker i UHRB 2015
Prioriterte saker i UHRB 2015 Dagmar Langeggen, leder av UHR B Bibliotekdirektør Handelshøyskolen BI Om UHR B Hovedaktiviteter i 2015 Bidrag til kompetanseutvikling i UH bibliotekene Tilstandsrapport for
DetaljerScenario for et styrket fakultet -
Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at
DetaljerEn#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser#
Masteroppgave+2017++++30+stp Fakultetet+for+realfag+og+teknologi+ + + En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# + A+study+of+how+BREEAM@NOR+affects+rigging+ and+operation+of+construction+sites
DetaljerForord. Ås, 15.mai Jon Gustav Kirkerud
Nordsjøen år 2030, variabel vindkraftproduksjon og behovet reserver. North Sea Year 2030, Variabel Wind Power Production and the Need for Reserves Jon Gustav Kirkerud Institutt for Naturforvaltning Masteroppgave
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
Detaljer«Vet du verdien av IT!»
Velkommen til nettverksmøte om IT i Praksis! «Vet du verdien av IT!» Klarer du å synliggjøre verdien av IT for din organisasjon? Er forretningsledelsen bevisst hvilke verdier som IT skaper for virksomheten?
DetaljerRiktige virkemidler for alle forskningsutførende sektorer? Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet
Riktige virkemidler for alle forskningsutførende sektorer? Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Langtidsplanen er alle departementenes ansvar Mål 1: Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne Mål
DetaljerVerdiskaping i blå-grønn sektor
Verdiskaping i blå-grønn sektor Reid Hole, Prorektor Forskning og Utvikling 15. Mars 2017 «Nærhet og samarbeid mellom kunnskapsinstitusjonen Nord universitet og samfunns- og arbeidslivet skaper vekst»
DetaljerForskningsmetode for sykepleierutdanningene
Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:
Detaljer«Fast Track to Innovation - med bedrifter i førersetet»
«Fast Track to Innovation - med bedrifter i førersetet» Vebjørn Walderhaug, Forskningsrådet open for business! Fokus på innovasjon. Industri/næringsliv inviteres til å bidra med innovative løsninger på
DetaljerGoing from garage to global
Going from garage to global 17. September 2014 Sissel Haugseth Daglig leder Vatican City 2005 Vatican City 2013 THE LAST 20 years we have started a change greater than the industrialization Visjon og
DetaljerFremdriftsplanlegging i byggeprosjekter
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Forstudierapport Ole Jørgen Levy & Emma Marie Skjærstad Fremdriftsplanlegging
DetaljerNye horisonter for forskning i VRI
Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv
DetaljerSamarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program
TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015
DetaljerUniversitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur
Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:
DetaljerAsbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier
Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Stilling: Forsker 2 Telefon: 915 51 325 E-post: ak@ostforsk.no CV norsk Asbjørn Kårstein har doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier,
DetaljerHvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019
Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from
DetaljerKan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle?
Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for landskapsplanlegging Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle? Can it be said that the provisions for residence requirements no longer are
DetaljerInnovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet
Innovasjonsforskningen i VRI3 Hva skal forskningen handle om Hvorfor er dette relevant for oss? Marte-Eline Stryken, Forskningsrådet Hva tenker du? ÅPNE www.kahoot.it 6 prosjekter og mange forskningsmiljøer
DetaljerNY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN
Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene
DetaljerPotensial for utkraging av hele etasjer i massivtre. Potential of cantilevered storeys in CLT-buildings. Ole Marthon Richter Bjerk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 2015 30 stp Potensial for utkraging av hele etasjer
DetaljerInternasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
DetaljerHva har vi oppnådd så langt veien videre
Fagråd Kommersialisering av Teknologi Hva har vi oppnådd så langt veien videre Manifestasjon 2016 Herbjørn Skjervold, ProVenture Leder Fagråd Ambisiøse mål - 2025 1. Øke antall teknologibedrifter til 1000
DetaljerHigher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem.
Higher education and regional economy. Høgskolens rolle i regionale innovasjonssystem. Thomas Brekke, Høgskolen i Vestfold, Senter for Regional Innovasjon Phd. Candidate EDWOR II v/ntnu/iøt. Hvorfor dette
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
Detaljer«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?
«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
Detaljernnovasjon, opplevelser og reiseliv
Å /ol Håvard Teigen, Mehmet Mehmetoglu og Tone Haraldsen (red.) nnovasjon, opplevelser og reiseliv B 367892 FAGBOKFORLAGET Innhold Del 1 Innovasjon i reiseliv og fritidsmarked 9 1 Innovasjon i reiselivsnæringen...
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Masteroppgave 2015 60 stp SYNTESE AV INTERMEDIATER FR TTALSYNTESEN
DetaljerEt forsknings- og innovasjonssystem for helsefremmende og bærekraftig kosthold. Anbefalinger
Et forsknings- og innovasjonssystem for helsefremmende og bærekraftig kosthold Anbefalinger HelseOmsorg21- utvalget for forskning og innovasjon på mat, ernæring, helse og næringsmiddelområdet Leder av
DetaljerInnovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør
Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente
DetaljerFakultet for samfunnsvitenskap. Dekan Eva Falleth
Fakultet for samfunnsvitenskap Dekan Eva Falleth Universitetsstyrets seminar 5-6 mars 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Samfunnsperspektiv på areal, folkehelse, klima, landskap, mat,
DetaljerInnledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor
DetaljerForord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Tredelt didaktisk arbeidsprosess Kapittel 3 Føresetnader hos barnehagepersonalet
5 Innhald Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 11 Barnehagen som pedagogisk institusjon.................... 11 Didaktikk som teoretisk ramme... 13 Datainnsamling... 15 Formål... 16 Komparasjon mellom
DetaljerStrategiske valg innovasjon NMBU Ragnhild Solheim 12. juni 2014
Strategiske valg innovasjon NMBU 2014-2018 Ragnhild Solheim 12. juni 2014 Forslag til strategiske valg innovasjon NMBU 2014-2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Innhold Bakgrunn Prosess
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN
RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...
DetaljerForskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus
Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom
DetaljerNorsk farmasøytisk produksjon
Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i
DetaljerUtvikling av forskningsportal i Helse Midt-Norge i samarbeid med NTNU
Utvikling av forskningsportal i Helse Midt-Norge i samarbeid med NTNU Veiviser for sikker innsamling og lagring av data i kliniske helseforskningsprosjekter Siv Mørkved, ass. fagdirektør Helse Midt-Norge
DetaljerHva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?
1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder
DetaljerUtprøving av droner ved NMBU
Utprøving av droner ved NMBU Ivar Maalen-Johansen Bruk av droner Ny teknologi og nye muligheter Fagdag, GIS-samarbeidet, Drammen 13. mars 2015 Utprøving av droner ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerVerdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap
Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Gøy på landet og grønt i byen. NAL - kurs 13. mai 2014 Norges miljø-
DetaljerInnovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon?
Innovasjon i kommunesektoren - hva hemmer og hva fremmer innovasjon? Velferdsteknologi som eksempel NOKIOS 27. oktober 2010 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og
DetaljerINNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING
INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling
DetaljerMaster i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid
DetaljerVelkommen til Gründerskolens introkurs! ENT4000i og ENT4000 GS + SE
Velkommen til Gründerskolens introkurs! ENT4000i og ENT4000 GS + SE Dagen i dag Introduksjon og oversikt over kurset Hva er entreprenørskap? Øvinger: Presentasjon av dere Forkurs Introduksjon og presentasjon
DetaljerHvorfor er forskning viktig for norsk sjømatnæring?
Hvorfor er forskning viktig for norsk sjømatnæring? Øyvind Fylling-Jensen, adm.dir. Nofima AS INAQ Seminar Fokus på sjømatnæringen Trondheim, 21. august 2018 Foto: ØF-J/Nofima FNs bærekraftsmål som forutsetning
DetaljerBeredskap. Håndtering av det ukjente. Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena
Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena 27.09.18 1. Innledning: Fra fusjon til universitet Utvalgte forskningsbidrag fra fagmiljøet beredskap og krisehåndtering 2016-2018 2. Kan alle kriser unngås?
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Innledning... 15 Profesjonelt samarbeid rundt barn og unge med ekstra utfordringer i barnehage og skole Heidi Omdal og Ragnar Thygesen Kapasitetsbygging og samarbeid i barnehage
DetaljerEvalueringsrapporten. Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort
Evalueringsrapporten Rapporten kunden mottar Sluttproduktet Forteller hva som er gjort Rapportere og formidle resultatene Lage en sluttrapport som beskriver hele evalueringsprosessen Beskrive prosjektgjennomføringen
DetaljerInnovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar
Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar
DetaljerTil daglig: «Digitalt tilsyn»
Implementering av velferdsteknologi: Hvordan påvirker digitalt tilsyn innovasjon i tjenester og hvordan påvirker det organisasjonen? Til daglig: «Digitalt tilsyn» ehelseuka 2014 3. juni 2014, UiA, Campus
DetaljerVelkommen til Gründerskolens forkurs! ENT4000 og ENT4505
Velkommen til Gründerskolens forkurs! ENT4000 og ENT4505 Dagen i dag Introduksjon og oversikt over kurset Hva er entreprenørskap? Øvinger: Presentasjon av dere Forkurs Introduksjon og presentasjon Kort
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående
DetaljerLønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne
Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Walter Qvam President and Chief Executive Officer Kongsberg Gruppen ASA WORLD CLASS through people, technology
DetaljerForskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA
Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,
DetaljerDiskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013
Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013 Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske øyne
DetaljerBRUKERCASE 'OPPFOSTRING AV NYE TEKNOLOGIER CENSES POSITON PAPER' Markus Steen, SINTEF Teknologi og samfunn
BRUKERCASE 'OPPFOSTRING AV NYE TEKNOLOGIER CENSES POSITON PAPER' Markus Steen, SINTEF Teknologi og samfunn Position paper - formål? 1. Litteraturgjennomgang hvorfor behov for oppfostring 2. Det norske
DetaljerKlynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015
Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale
DetaljerSamarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning
Detaljer