Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger"

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen Masteroppgave stp Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger Performance or Deposit Based Pension - an Analysis of Consequences and Peoples' Attitudes Marte Dombu

2 Sammendrag) Alderspensjonenfraoffentligsektorhartidligereblittkalt gullpensjoner,oghar inntilnyligværtfredetforendringer.etteratdennyepensjonsreformenkom,har mansettatpensjonenioffentligsektorikkeklareråholdeengarantipå66pst., menatdenblirmindreverdtpåpensjoneringstidspunktet.pensjonharfåttøkt oppmerksomhetimedieneetteratpensjonsreformenblepresentertogpresset økerforatpensjonsordningenioffentligsektorblirgjennomgått. Arbeidstakerorganisasjoneneforventerdessutenattjenestepensjonioffentlig sektorskalopptilevalueringi2017. OppgaventarforsegpensjonssystemetiNorge,ogforklarerhvordandetteerlagt opp.viderefokusereroppgavenpåkapitalforvaltningavpensjonsbeholdningen ogfaktorersomspillerinnivalgetavinvesteringsporteføljer.inestedelforklares metodenoghvordanberegningsmodellenerbygdopp.oppgavenbaserespå beregningavalderspensjonforengjennomsnittspersonfødti1990,ogsomgåruti arbeidi2015.deteritilleggblittgjennomførtenspørreundersøkelseforåfåøkt innsiktomhvordanfolktenkerompensjon.hovedinntrykketfra spørreundersøkelseneratfolkflestharlitekunnskapompensjongenereltogatde erskeptisketilenovergangfraytelsesmtilinnskuddsbasertpensjon. Basertpåresultatenefraberegningenesermanentendenstilaten innskuddsordningikkegirsammepensjonsdekningsomdengarantertepensjonen på66pst.vedlaveinnskuddssatser.detkandermedværeaktueltågien kompensasjon,hvisarbeidsgivervelgerlavesatser.vedvalgavhøyesatserkandet væreengodnokkompensasjonisegselv,ettersomarbeidstakerkanfåenbedre pensjonbasertpåvalgetavrisiko. ) i

3 Executive)summary) PublicsectorpensionsinNorwayhavefrequentlybeencalledthegoldenpension, andthepensionsystemhasbeenprotectedforchanges.afterthepensionreform, itbecameevidentthatpensionsinpublicsectorwereunabletomeetthe guaranteeat66percent,andthatactualpensionpaymentsactuallyarelowerat thetimeofretirement.withanincreasingfocusonpensioninmedia,thepressure onachangeforthepensionschemeinpublicsectorishigherthanbefore.the employeeorganizationsexpectthatthepensionplanforpublicsectorwillbeup forreviewin2017. ThisthesispresentsanoverviewofthepensionsysteminNorway,andexplains howitworks.furtheronthefocusisontheinvestmentmanagementofthe pensionstock,anddifferentfactorsthatplayaroleinthechoiceofinvestment portfolios.next,thethesisexplainstheevaluationmethod,andhowthecalculation modelisworks.thisthesisisgroundedonthecalculationofthepensionforan averagepersonbornin1990,andwillstartworkingin2015.inadditioni conductedasurveytogainfurtherinsightsonhowpeopleperceivepensions.the mainfindingfromthissurveyisthatpeopleingeneralhavelimitedknowledge aboutpensions,andthattheyarereluctanttochangefromaperformancetoa depositbasedpensionsystem. Basedontheresultsfromthecalculations,thereisatendencythatadepositbased pensionsystemcomparesunfavorablytoaguaranteedpensionof66percentwhen depositratesarelow.itmaythereforebeappropriatetoprovidecompensation,if theemployerchoosesalowdepositrate.selectingahighdepositratemaybea goodenoughcompensationitself,sincetheemployeecangetabetterpension basedonthechoiceofrisk. ) ii

4 Forord) DenneutredningenmarkerersluttenpåfemårsmasterstudieiØkonomiog AdministrasjonvedHandelshøyskolenvedNMBU.Bakgrunnenforoppgavenhar værtetstadigøkendefokuspåpensjonimedia.pensjonernoesomberøreross alle,ogdeterderforetveldigaktuelttema.medendringerinnendefleste pensjonsordningene,utenomoffentligsektor,tyderdetpåatdetsnartvilskje endringeridennesektorenogså. Determangeåtakkeforsinebidragtildennemasteroppgaven.Jegvilgjernetakke veiledereirikromstadforgodediskusjoneroginnspilltiloppgaven.jegvilogså takkeminandreveilederrogerloenforåhakommetmedforslagtiltemafor oppgaven,ogikkeminstforalldinkunnskapompensjonogforsikringer.tilslutt viljegtakkeallesomharbidratttilågjøredettesistesemesterherpååstilen uforglemmeligreise Ås,Mai2015 MarteDombu iii

5 iv Innholdsfortegnelse) Sammendrag)...)i Executive)summary)...)ii Forord)...)iii 1.0)Innledning)...)1 1.1 Hovedproblemstillinger)...)2 1.2)Avgrensning)av)oppgaven)...)2 1.3)Organisering)av)oppgaven)...)3 2.0)Pensjonssystemet)...)5 2.1)Bakgrunn)...)5 2.2)Pensjonssystemet)i)Norge)...)5 2.3)Folketrygden)...)7 2.4)Tjenestepensjon)...) Ytelsesbasertpensjonsordning Innskuddsbasertpensjonsordning Hybridpensjon AFP )Individuell)sparing)...)15 2.6)Fripoliser)...)16 3.0)Kapitalforvaltning)...)17 3.1)Forvaltning)av)pensjonsbeholdningen)...)18 3.2)Risiko)...)21 3.3)Porteføljeteori)...)24 3.4)Opsjonsteori)...)26 4.0)Metode)...)28 4.1)Modelloppbygning)...)28 4.2)Inflasjon)...)28 4.3)Lønnsvekst)...)29 4.4)Grunnbeløpet)i)folketrygden)...)31 4.5)Beregningsrente)...)31 4.6)Avkastning)...)31 4.7)Forventet)levealder)...) Levealdersjustering )Opsjonsprising)...)34 4.9)Spørreskjema)...)35 5.0)Resultater)og)analyse)...)39 5.1)Folketrygd)...)39 5.2)Tjenestepensjon)...) Rentefrittsamfunn Beregningermedlønnsvekst,avkastningogandremomenter )Kompensasjon)...)49 5.4)Spørreundersøkelse)...)50 6.0)Diskusjon)...)57 6.1)Folketrygd)...)57 6.2)Tjenestepensjon)...)58 6.3)Pensjonskasser)...)62 6.4)Spørreundersøkelse)...)64 7.0)Konklusjon)...)66 Litteraturliste)...)68 Vedlegg)...)72

6 Figurliste) Figur1:Pensjonssystemetstrepilarer...7 Figur2:Maksimalesparesatserinnskuddsordning.Kilde:Storebrand...13 Figur3:Antallpensjonskasser...19 Figur4:Systematiskogusystematiskrisiko...23 Figur5:Forventetlevealdervedfødselen...33 Figur6:Alderspensjonfrafolketrygden...40 Figur7:Hvormyerespondentenehartenktoverspørsmålrundtsinegenpensjon...51 Figur8:Hvorgodoversiktharrespondenteneoverpensjon...51 Figur9:Viktigsteårsakentilingenellerlitenoversiktoverpensjon...52 Figur10:Hvilkenpensjonsordningerforetrukket...52 Figur11:Hvordansynesrespondentenedeteråskaffeinformasjonom pensjonsordningene...53 Figur12:Errespondentenevilligetilågodtaenkompensasjonvedetevnt.bytte avpensjonsordning...53 Figur13:Andelavrespondenteneiulikealderskategorier...54 Figur14:Hvormyeharmantenktoversinpensjonfordeltoverårskull...55 Tabelliste) Tabell1:Satserforminstepensjon(ArbeidsMogsosialdepartementet,2014)...8 Tabell2:Estimertfremtidiglønnsvekst...30 Tabell3:Alderspensjonfrafolketrygden...41 Tabell4:Beregningavalderspensjonfrafolketrygden...42 Tabell5:Variablerbruktiberegning...43 Tabell6:Alderspensjonfrafolketrygden...43 Tabell7:Beregningavalderspensjonfraenytelsesordning...44 Tabell8:Beregningavalderspensjonutenrenter...45 Tabell9:Variablerbruktiberegningavalderspensjon...46 Tabell10:Sammenligningavalderspensjonfradetopensjonsordningene...46 Tabell11:Sammenligningavalderspensjonfradetopensjonsordningene,med nedjusteringavrisikoklasse...47 Tabell12:Kompensasjonvedbytteavpensjonsordning...49 v

7 1.0)Innledning) Pensjoneraktueltforossalle,entendunettoppharbegyntiarbeidslivetellerom dunærmerdegpensjonsalderen.pensjonsinntektenavhengeravforskjellige faktorer,ogvilværeforskjelligfrapersontilperson.denenefaktorener folketrygdensomeretnasjonaltogsosialtforsikringssystem,ogskalgien økonomisktrygghettilallesomerbosattinorge(folketrygdloven,1997). Folketrygdenomfattermerennbarepensjon,ogskalværeetviktigsupplement dersomenskullemisteheleellerdeleravinntektenpågrunnavuforutsette hendelser.hvamanfaktiskfårialderspensjonfrafolketrygdenavhengeravflere forhold,mendensikrerenminstepensjonuansettommanharhattarbeideller ikke. Denandrefaktorenertjenestepensjon.I2006komlovenomobligatorisk tjenestepensjon,sominnebæreratdeflestearbeidsgiveremåhaen tjenestepensjonforsineansatte.enhverpensjonsordningmåtilfredsstillelovens minstekrav(otpmloven,2006).ansatteistatogkommuneerikkeomfattetav denneloven,dadeharenpensjonsordningetterlovenomstatenspensjonskasse ellertariffavtaler. Densistefaktorenerindividuellsparing.Detteeropptilhverenkelt,ogmanmå selvopprettesparingsavtalermedforsikringsselskaperellerbanker. Ioffentligsektorerdetytelsesbasertepensjonsordninger.Dettebetyrat arbeidstakerneharretttiletsettmedavtalteytelser,mensstatogkommunehar ansvaretforatpensjonskapitalenertilstrekkeligstorforatdisseytelsenekan tilbys.denårligepremienkanderforvarierefraårtilår,dadenpåvirkesavflere faktorer,sliksomlønnsnivå,alder,tjenestetidogavkastninger.fra2002m2013 haddepensjonspremieneikommunalsektordobletseg.deterflereårsakertil dette:blantanneterdetflereansatteikommunalsektor,lønnsveksteninorsk økonomiharværthøy,avkastningenpåpensjonsmidleneharværtlavgrunnetlave 1

8 rentersomførtetilatberegningsrentenblenedjustert,gjennomsnittsalderentilde ansatteharøktogenstørreandelavdeansatteharopptjentfullerettigheter(ks, 2013). Fordeansatteharenytelsespensjonværtdenbesteløsningen.Enslikordning innebæreratdeergarantertenvissprosentavsluttlønnen,somregelliggerdenne prosentandelenmellom65m67pst.ioffentligsektorerdeansattegarantert66pst. avsluttlønnenipensjon.forbådekommuneneogbedrifteneharen ytelsespensjonværtfrykteligdyr,ogkostnadeneharværtusikre.mangebedrifteri denprivatesektorenharderforgåttfraenytelsespensjonogtilen innskuddspensjon.flerearbeidstakerorganisasjonerforventeratdetbliren endringioffentligtjenestepensjoner,ogatdetvilbliendelavforhandlingenei tidenfremover.åskullegåoverfraenytelsesbasertpensjonsordningtilen innskuddsbasertordningførertilatavkastningsrisikoenoverføresfra arbeidsgivertilarbeidstakerne. 1.1 Hovedproblemstillinger) Medbakgrunnidetteharjegvalgtåfokuserepåeneventuellovergangfor kommunalsektorfraytelsesbasertpensjontileninnskuddsbasertpensjon. Problemstillingenerderforsomfølger: "Vil"det"være"mulig"å"oppnå"en"pensjon"som"er"lik"den"garanterte"ytelsespensjonen" på"66"pst."av"sluttlønn"i"offentlig"sektor,"med"en"innskuddsbasert"pensjon?" M Hvor"stor"må"en"eventuell"kompensasjon"være"dersom"de"ansatte"ser"på" innskuddsordningen"som"dårligere"enn"ytelsesordningen?" M Er"informasjonen"som"gis"om"pensjon"god"nok?" 1.2)Avgrensning)av)oppgaven) Pensjoneretomfattendeområde,medmangeloverogregleråforholdesegtil.For atdenneoppgavenikkeskalbliforomfattendeharjegværtnødttilåsette begrensninger.beregningavalderspensjoneretkomplekstsystemsammensattav forskjelligeloverogregler.idenoffentligesektorenbrukeskunenytelsesbasert pensjonsordning,ogdenneblirsamordnetmedfolketrygdenforatarbeidstakerne 2

9 skalværesikrepåatdevilfå66pstavsluttlønnenutbetaltved pensjoneringstidspunktet. 1.3)Organisering)av)oppgaven) Ikapittel2viljegtaformegpensjonssystemetiNorge,oghvordandetteerbygd opp.pensjonssystemeterbygdoppavtrepilarer,hvordenførstepilarener alderspensjonfrafolketrygden.denandrepilarenertjenestepensjon.med pensjonsreformeni2006bledetobligatoriskforallebedrifterinorgeåopprette entjenestepensjonforsineansatte.bedrifteriprivatsektorkanvelgemellomen innskuddsmellerenytelsesbasertordning,mensoffentligsektorharlovmeller tariffestetenytelsesordning.densistepilarenerindividuellepensjonsordninger. Ikapittel3viljegbeskrivekapitalforvaltningenavpensjonskapitalen.Deterregler forhvordanlivselskapeneogpensjonskasseneskalforholdesegtilforvaltningen avpensjonskapitalen.forvaltningenavinnskuddsbaserteordningerskjergjerne gjennominvesteringsporteføljer,mensforvaltningenavytelsesordningerskjer medtankepåatdetergittenavkastningsgaranti.jegvilogsåkommeinnpå hvordanporteføljerbyggesoppforåminimererisikoen,mensamtidigoppnåen godavkastning. Kapittel4fokusererpåmetodeogmodelloppbygning.Medmodelloppbygningvil detkommeforklaringerpåhvilkevariablersomerbrukt,oghvorfordeersatttil denverdiensombrukesioppgaven.detvilogsåværeetfokuspåoppbygningav enspørreundersøkelseogverdienavdenne. Kapittel5vilinneholderesultateroganalyseavdataenesomerberegnet.Detvil startemedenforklaringavhvordanfolketrygdenblirberegnet,oghvordandetvil slåutpåforskjelligeårskull.deretterviserjegdethvordanpensjonfra tjenesteordningeneberegnes,settfraetrentefrittsamfunn.såpresentererjegde virkeligetallenemedlønnsvekst,avkastningogandremomentersombidrartil verdiøkning.jegvilogsåberegneenkompensasjondersomdetvisersegat innskuddsordningenikkegirenlikegodalderspensjonsomytelsesordningen.til 3

10 sluttidettekapitteletvilresultatenefraenspørreundersøkelseblipresentertog analysert. Ikapittel6vildetværeendiskusjonrundtdeforskjelligepilarenei pensjonssystemet,medfokuspådeberegningersomergjort.viderediskutererjeg overgangenfraenytelsesordningtileninnskuddsordningforbedrifteriprivat sektor,ettersomdeharhattmangeavdesammeproblemstillingenesomoffentlig sektorstårovenfor. ) ) 4

11 2.0)Pensjonssystemet) 2.1)Bakgrunn) Pensjonerenperiodiskytelsesomenpersonharkravpåetteråhanåddenviss alder,vedbetydeligogvarignedsattarbeidsevne,ellervedtapavforsørger.kravet omdenneytelsenerentenfastsattvedlov,arbeidsavtaleellerkontrakt(snl, 2009).Norgeharetpensjonssystemsomerbygdoppihovedsakavtredeler.I dettekapitteletviljeggågjennompensjonssystemetinorge,oghvordandetteer bygdopp.oppgavenbaserersegpåberegningavalderspensjonfrafolketrygden ogtjenestepensjonsordningen,ogfokusetliggerdermedpådissedeleneav systemet.tiltrossfordettevildetogsåværeenforklaringavdeandredeleneav systemetettersomdekanværeenviktigdelavdettotalepensjonsregnestykketfor hverenkeltarbeidstaker. 2.2)Pensjonssystemet)i)Norge) Detgrunnleggendeformåletmedetpensjonssystemerågiøkonomiskogsosial trygghet.denenkeltesikreseninntektvedarbeidslivetsslutt,vedvarignedsatt funksjonsevneellervedtapavforsørger,dersomdetikkeforventesatenkan forsørgesegselvvedarbeid.måletomtrygghetomfattertobegreper; grunntrygghetogstandardtrygghet.grunntrygghetinnebærerengarantert minsteinntektsompensjonist,uavhengigavhvahverenkeltharhattavtidligere inntektellerbetaltinntilpensjonssystemet.etviktigformåleråhindrefattigdom vedatallepensjonistersikreseninntektsomdetgåranåleveavinorge. Standardtrygghetinnebærerathverenkeltikkeskalgåformyenedimateriell levestandardtiltrossforpensjonisttilværelsen.pensjonenskalståiforholdtil tidligerearbeidsinntektoginnbetalinger.detskalleggestilretteforsparingog forsikringoverlivsløpettilhverenkelt(nou2004:1). Pensjonssystemetomfatterallepensjonisternåogifremtiden.Deterviktigatde samledeytelseneogbyrdeneblirjevntfordeltmellomgenerasjoner.foråkunne opprettholdeenstabiloglangsiktigfinansieringsomikkeskaperbyrderfor fremtidensyrkesaktiveogforetak,erdetviktigatpensjonssystemettarhensyntil 5

12 denutviklingensamfunnettar.finansieringenmåværetilpassetdensamlede produksjonenisamfunnet.detvilalltidværerisikotilknyttetpensjonssystemet. Hvaslagsrisikoavhengeravsituasjonen,mensystemeternødttilåhagode mekanismerforåhåndtereogfordeledennerisikoenpåenbestmuligmåte. Ettersompensjonssystemetinngårløfterogforpliktelsersomskalinnfrisopptil 60M70årinnifremtiden,erdetviktigåkunnehåndtererisikoenpåengodmåte (NOU2004:1). Pensjonskommisjonensomblenedsatti2001skulleavklarehovedmålog prinsipperforetsamletpensjonssystem,medutgangspunktideproblemeneog utfordringenepensjonssystemetstodovenfordengangen(nou2004:1). Resultatetavkommisjonensrapportvarenpensjonsreformsomtrådteikraft 1.januar2011.Noenavhovedpunkteneinnenpensjonsreformenernyereglerfor alderspensjonfrafolketrygden,avtalefestetpensjon(afp)ogdagensprivate tjenestepensjoner.hovedmålsettingeneråoppfordrehverenkelttilåstålengeri arbeid.dettekanseesvedatpensjonsutbetalingeneblirhøyerejolengerman ventermedåtautpensjon,ogvedatmankankombinerearbeidogalderspensjon frafolketrygden(st.meld.nr.12(2004m2005)). Pensjonssystemetbestårihovedsakavtredeler,ogdeterindividueltomdufår pensjonfraalletredeleneellerikke.grunnpilarenisystemeterfolketrygden. Folketrygdeneretobligatorisksosialforsikringssystem.Nestepilarer tjenestepensjon,somfra1.januar2006bleobligatoriskforallearbeidsgivereå oppretteforsinearbeidstakere.densistedelenerindividuellepensjonsordninger somerenfrivilligspareordning. 6

13 Figur)1:)Pensjonssystemets)tre)pilarer) 2.3)Folketrygden) Folketrygdeneretnasjonalt,sosialtforsikringssystemsombleetablerti1967.Ved denneetableringenfikknorgeenfelleslovfordeflestetrygdeytelsene,og samtidigblepensjonssystemetutbyggetmedtilleggspensjoner,somførtetilat pensjonennåstodiforholdtilinnbetaltpremie.lovensformålerågien økonomisktrygghetvedåsikreinntektogkompensereforekstraordinæreutgifter vedarbeidsløshet,svangerskapogfødsel,aleneomsorgforbarn,sykdomogskade, uførhet,alderdomogdødsfall.denneøkonomisketrygghetensikresvedå omfordeleinntektfradesomharinntekttildesomikkehar.ettersom folketrygdenbaserespået payasyougo system,ellerutligningssystem,vilde premiersombetalesinngåmedtilåbetaleløpendeytelser.trygdeavgiftenkan regnessomendelavskattleggingen(nav,2002).allesomerbosattinorgeer pliktigemedlemmeravfolketrygden(folketrygdloven,1997). I2004komrapportentilPensjonskommisjonenomutfordringeneinnenpensjon somnorgestårovenforogforslagtilendringeravpensjonssystemet. Kommisjonenpåpekteatpensjonsutgifteneifolketrygden,aldersM,uføreMog etterlattepensjoner,villeøkefra7pstavverdiskapningenifastlandsøkonomieni 7

14 2001tilnær19psti2050.Bareutbetalingenetilalderspensjonvilleøkefra4,5pst i2001tilnesten15psti2050(nou2004:1).ietterkantavdennerapportenhar detkommetflereendringerinnenpensjonssystemet.fraogmed1.januar2011 trådtedenyeregleneomalderspensjonfrafolketrygdenikraft.denyereglene gjelderforpersonerfødtfraogmed1954,mensforpersonerfødtiårene1954m 1962vilalderspensjonenbliberegnetmedenforholdsmessigandelavdenyeog degamleregleneifolketrygden(ot.prp.nr.37(2008m2009)). Idennyealderspensjonenfrafolketrygdenvilhverenkelttjeneopp inntektspensjonfraførstekroneogopptiletnærmereangitttak.alleeruansett sikretenminsteytelsegjennomengarantipensjon.garantipensjonenerpånivå meddentidligereminstepensjonenogvilblidifferensiertettersivilstand.desom haropptjentinntektspensjonvilfåenavkortningavgarantipensjonenpå80pstav denopptjenteinntektspensjonen,slikatdevilfåenpensjonsomoverstiger garantipensjonsnivået.framskrivningerogberegningersomergjortiforbindelse medarbeidetavpensjonsreformen,viseratflertalletavfolketrygdens alderspensjonisterkunvilfåinntektspensjon.alderspensjonfrafolketrygdenblir meddetteenmerindividbasertytelseenndenvartidligere.detteservivedat inntektspensjonenerdenprimæreytelsen,mensgarantipensjonenførstkommer tilutbetalingdersommanharenlavinntektspensjon,ellermanikkeharopptjent inntektspensjon(ot.prp.nr.37(2008m2009)). Satser)for)minstepensjon) Satstype) Beløp) Gjelder)for) Lavsats Ektefellenharpensjon Ordinærsats Ektefellen/samboerharikkepensjon,menårlig inntektover2g Høysats Ensligpensjonistellerfordensomhar ektefelle/samboermedinntektunder2g,ogheller ikkeharpensjon. Særskiltsats Densomforsørgerektefelleover60år,ogharretttil ektefelletillegg. Tabell)1:)Satser)for)minstepensjon)(ArbeidsY)og)sosialdepartementet,)2014).) 8

15 Underdenneordningenblirinntektspensjonenberegnetutfrahverenkelts pensjonsbeholdningvedpensjoneringstidspunktet.pensjonsbeholdningenblir byggetoppårliggjennompensjonsopptjening.denneopptjeningenskjerpå grunnlagavpensjonsgivendeinntekt,førstegangstjeneste,mottakavdagpenger, forventetinntektvedmottakavuføretrygdog/elleromsorgsarbeid.summenav denårligeopptjeningenersatttil18,1pstavetbeløpsomikkekanoverstige7,1 gangergrunnbeløpet 1.Determuligåtjeneopppensjonsrettigheterfrafylte16år ogtilogmeddetåretenfyller75år.fullpensjonfrafolketrygdenytestildensom minsthar40årstrygdetid(folketrygdloven,1997).pensjonsbeholdningenvilbli regulertårligisamsvarmedlønnsveksten,medetfratrekkpå0,75pst. Pågrunnavstoreindividuelleforskjellerpånårdenenkelteønskerellerharbehov foråtrappenedarbeidsinnsatsenellerpensjonereseg,gjennomførtestortingetet vedtakomfleksibelalderspensjonfra62år.grunnlagetforenfleksibel pensjonsordningeratdetskallønnesegåarbeidefordeover62år.desomvelger åventemedåtautpensjonenvilblikompensertfordetteiformavhøyereytelser. Deterogsåmuligheterforåtautgradertalderspensjonfrafolketrygden,samtidig sommanfortsetteråarbeideentenheltellerdelvis(ot.prp.nr.37(2008m2009)). Veduttakavalderspensjonvildetbliforetattenlevealdersjustering. Levealdersjusteringenerenmekanismesomknytterpensjonsalderen/pensjonsM nivåettilutviklingenibefolkningensalder.foratdenforventedenåverdienavden enkeltessamledepensjonsutbetalingerskalværeuavhengigavuttaksalder,skal alderspensjonengjennomføresmednøytraltuttak.levealdersjusteringenog nøytraltuttakgjennomføresvedhjelpavetdelingstall.levealdersjusteringener tydeligvedatdelingstalletendresfraårskulltilårskullforengittuttaksalder.et nøytraltuttakseesvedforskjelleridelingstalletvedulikeuttaksaldreinnenhvert årskull.delingstalleterfastsattforuttakavalderspensjonmellom62og75år.ved uttakavalderspensjonvilpensjonsbeholdningenblidividertmeddelingstalletfor åfinneårligpensjon(nav,2014b). 1 Grunnbeløpeterenberegningsfaktorsomreguleresårligisamsvarmed lønnsveksten,jf.ftrl. 1M4. 9

16 Istatsbudsjettetfor2015erfolketrygdensutgifterberegnettil418,6mrd.kroner, hvorutbetalingertilalderspensjonersatttil190,1mrd.kroner.detteerenøkning på14,2mrd.kronerfra2014,noesombegrunnesmedenøkningiantall alderspensjonister,ogatdenyepensjonisteneharenhøyereopptjentpensjonenn gjennomsnittetavdealleredeeksisterendepensjonistene.utgiftenetilaldersm pensjonøktebetydeligfra2011ogdepåfølgendeårenepågrunnavmulighetentil åutalderspensjonfrafylte62år,mot67årtidligere.veksteniantallaldersm pensjonisterunder67årharværtavtakendedesisteårene,ogdetforventesat denvilflateutetterhvert.likevelvilutgiftenetilalderspensjonøkebetydeligi årenefremoverdadetforventesåbliflerealderspensjonister(prop.1s(2014m 2015)). 2.4)Tjenestepensjon) IutarbeidelsenavpensjonsreformengikketflertallfraPensjonskommisjoneninn foråetablereenobligatorisktjenestepensjon.kommisjonenansåatarbeidslivsm basertepensjonsordningervillefåenstørrerolleifremtiden,ogønsketderforå gjøredetteobligatoriskforåomfatteendaflerearbeidstakere(st.meld.nr.12 (2004M2005)).I2006bledetobligatoriskforallearbeidstakereåoppretteen pensjonsordningforsinearbeidstakere.detteinnebæreratarbeidstakerneskalfå lønnetterpensjoneringsaldersomtilsvarerenandelavsluttlønnen.hvorstor denneandelenblir,avhengeravflerefaktorer,sliksominnbetaltpremie, avkastningogantallårssparing.tjenestepensjonerkandelesinnitreordninger; ytelsesbasertpensjon,innskuddsbasertpensjonoghybridpensjon.offentlig ansatteomfattesavsammetjenestepensjonsordning,hvortjenestepensjonfor statligansatterregulertistatenspensjonskasseloven,mensansatteikommunal sektorogihelseforetakerregulertitariffavtaler.foransatteiprivatsektorvar ytelsespensjonerenerådendefremtillovenominnskuddspensjonkomi2001. Mendetvaringenstorresponspådennenyepensjonsordningenførlovenom obligatorisktjenestepensjonkomi2006(velandoghippe,2013). 10

17 2.4.1)Ytelsesbasert)pensjonsordning) Enytelsesbasertpensjonsordningerenordningderpensjonsutbetalingentilde ansatteerfastsatt.tjenestepensjonenfrabedriftenogberegnetfolketrygdskaltil sammenutgjøreenvissprosentavsluttlønna.enytelsesbaserttjenestepensjon kanopprettesioffentligsektorogprivatsektor.ordningeninnenoffentligsektor bliroftekaltforenbruttoordningettersommanergarantertetframtidig ytelsesnivå,uavhengigaveventuelleendringerifolketrygden.detteeriforskjell fraytelsesbaserteordningeriprivatsektorsomfastsetterytelsenuavhengigav andreytelser,ogdetvildermedikkeværenoenautomatiskkompensasjondersom detskjerendringeriutbetalingenefrafolketrygden(regjeringen,2014) %Bruttoordning% Somnevntovenforerbruttoordningenedepensjonsordningeneinnenoffentlig sektor.pensjonsytelsenisegselverenselvstendigpensjon,ognårpensjonisten harretttilalderspensjonfrafolketrygden,vilheletjenestepensjonensamordnes medløpendeytelserfrafolketrygden.gjennomdettesystemetvilpensjonistene væregarantertetvisstpensjonsnivå.detgarantertenivåetenpensjonistmedfull opptjeningfårkallesforbruttogarantien.ideallerflestekommunale pensjonsordningeneogistatenspensjonskasseerbruttogarantienpå66pstav sluttlønnen(nou2004:1).dekommunalepensjonsordningeneertariffestet,mens restenavdenoffentligesektoreneromfattetavlovenomstatenspensjonskasse. Pensjonsordningeneforkommuneneerfastslåttihovedtariffavtalentil kommunesektorensorganisasjon(ks).pensjonenefastsettesihovedsaketterlov omstatenspensjonskasse. Opptjeningentilpensjonskapitalenskalskjelineært,dvs.atmanskalopptjenelike storedeleravfullpensjonforhvertårmanermedlem.minstekravettilfull opptjeningersatttil30år,dvs.atmanmåhatjentopptilpensjonskapitaleni30år foråfåfullpensjon.grunnlagetforopptjeningtilpensjonfastsettesutfralønnog pensjonsgivendetillegg.detvilikkeblitatthensyntillønninkl.tilleggsom overstiger12g.premiensomskalbetalesinnomfatterarbeidsgiversandelog medlemsinnskudd.arbeidstakernebetalerinnetinnskuddpå2pstavpensjonsm 11

18 grunnlaget(ks,2014).dersomdetteinnskuddeternoktilådekkedetresterende beløpetavdenavtaltepensjonsutbetalingenvedpensjonsalder,vildetikkevære nødvendigforarbeidsgiveråbetaleinnenandel. Veduttakavalderspensjonvedfylte67år,vilpensjonenblilevealdersjustert. Dettevilsiathverenkeltspensjonblirjustertforendringeribefolkningens levealder(ks,2014).pålinjemedalderspensjonfrafolketrygdenvil tjenestepensjonenjusteresettertallfastsattavnav.personerfødtmellom1943m 1953vilfåpensjonendeltpåetforholdstall,menspersonerfødti1954M1962vilfå enlevealdersjusteringsomerenkombinasjonmellomforholdstallogdelingstall. Allefødti1963ellersenerevilfåenlevealdersjusteringgjennomdelingstall. Delingstalletuttrykkerdetgitteårskulletsforventedegjenståendelevealderpå uttakstidspunktet(nav,2014b) %Nettoordning% Pensjonsordningeneinnenprivatsektorkallessomnevntfornettoordninger. Denneordningengiretbestemtsupplementtilalderspensjonenfrafolketrygden. Hvorstortdettesupplementetskalværeerfastsattpåforhåndmedutgangspunkti beregningeromdenforventede,framtidigealderspensjonfrafolketrygden.i motsetningtilbruttoordningenevilikkenettoordningeneautomatiskkompensere foreventuelleendringerifolketrygden(nou2004:1). Opptjeningenavpensjonskapitalenerfastsattipensjonsplanen.Denårlige premienviltilsvareenandelavdenfastsattepensjonskapitalenfordeltpåantallår tilpensjoneringstidspunktet.altsåvilenpersonmed30årigjeniarbeidslivetfå innbetaltenårligpremiesomtilsvarer1/30delavpensjonskapitalensomer bestemt(nou2013:3) )Innskuddsbasert)pensjonsordning) ImotsetningtilenytelsesbasertpensjonsordningerikkeytelsenvedpensjonsM alderfastsattieninnskuddsbasertpensjonsordning.medeninnskuddsordninger deårligeinnskuddenefastsatt,vanligvissomenprosentandelavlønn.veden 12

19 lønnsforhøyelsevilårsinnskuddetogsåøke.arbeidsgivererikkeforpliktettilå betaleinntilleggsinnskuddsomfølgeavatinnskuddetfortidligereårharvært lavere.dettebetyratinnskuddspensjonsordningenbyggerpåen alleårsm opptjening forarbeidstakerne(nou2010:6). Deterfastsattenøvreognedreprosentsatspåhvorstoredeårligeinnskuddene skalvære.nedregrenseerpå2pstavinntektmellom1gog12g(otpmloven, 2006).Denmaksimaleinnskuddsgrensenforhvertenkeltmedlemersatttil7pst avlønnmellom1gog12g.arbeidsgiverkanomønskeligbetaleinnetttilleggsm innskuddforsinearbeidstakere.dettetilleggsinnskuddetkanikkesetteshøyere enn18,1pstogkankunberegnesavlønnmellom7,1gog12g.detskalikke betalesinnskuddforlønnsomerover12g(forskrifttilinnskuddspensjonsloven, 2001). Hvorstoralderspensjonhverenkeltarbeidstakervilfåavhengeravhvorstortde årligeinnskuddeneharvært,antallårdeterblittbetaltinninnskuddfor arbeidstakeren(tjenestetid)oghvilkenavkastningsomeroppnåddtilenhvertid påinnskuddspensjonskapitalen.dettebetyratdeterarbeidstakerne,ogikke arbeidsgiver,sombæreravkastningsrisikoen.forvaltningenavpensjonsm beholdningenknyttettilinnskuddsordningerkanskjepåulikemåter(nou 2010:6). Figur)2:)Maksimale)sparesatser)innskuddsordning.)Kilde:)Storebrand) 13

20 2.4.3)Hybrid)pensjon) TidligerehardetværtentenytelsesMellerinnskuddspensjonsomarbeidsgiverne kanvelgemellom.fra2014komlovenomtjenestepensjon,somettredje alternativ.denneblirkaltforenhybridtjenestepensjon,ogvilimotsetningtilde toandreordningene,hvorrisikoenerfordeltpåentenarbeidstakereller arbeidsgiver,fordelerisikoenmellomalletreparter(tjenestepensjonsloven, 2013). Forsikringsselskapetskalgarantereatpensjonsordningensmidlerikkereduseres somenfølgeavnegativavkastning,dersomdetikkespesifiseresnærmereom avkastningsgarantienipensjonsavtalen.risikoenforenlavavkastningfordeles mellomarbeidstakerogarbeidsgiver,medbakgrunnihvilkeinvesteringsvalgde velger.vedindividuelleinvesteringsporteføljervilrisikoenværepåarbeidstaker, mensarbeidsgivertarrisikoendersomdetvelgesenkollektiv investeringsportefølje(tjenestepensjonsloven,2013) )AFP) Avtalefestetpensjon(AFP)erenordningsomgirarbeidstakeremulighettil førtidspensjondersomdeønskeråtrappenedførdenåraldersgrensenforsin stilling.ioffentligsektorharmanmulighettilåtautafpdersomarbeidsplassen harentariffavtalederafpinngår.rettentilafpopparbeidesgjennompensjonsm ordningenhosarbeidsgiverne. IprivatsektorerAFPentariffbasertpensjonsordning.DetbetyratdenneordM ningenkunomfatterarbeidstakereibedriftermedtariffavtalerderafpinngår. Ordningenerettrepartsamarbeidmellomarbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjonerogstaten.detteerenlivsvarigpensjonsomkantasut frafylte62år.denerbygdoppannerledesennvanligtjenestepensjonvedatden erbasertpåkollektivprinsippet.mantjenerikkeoppindividuellerettigheter,og fårdermedytelsenfulltut,elleringenting.(afp,udatert). 14

21 OffentligAFPertilgjengeligfordesomarbeiderioffentligsektor,ogsomer medlemavstatenspensjonskasse,klp,kommunalepensjonskasserellerandre kommunalepensjonsordningersomstyresavforsikringsselskaper.afper tilgjengeligforansatteideinstansenesomhartariffavtalederafpinngår.i motsetningtiliprivatsektorerdetikkemuligåkombinerealderspensjonfra folketrygdenogafp.dettefordiafperenfolketrygdberegnettidligpensjon,og denpensjonenarbeidstagernefårmellomfylte62årogfylte65årtilsvarerdetde villefåttialderspensjonfrafolketrygdendersomdehaddefortsattiarbeidfremtil 67år.HarmanarbeidsinntektsamtidigsommanfårAFPMpensjon,vildennebli redusert.deterhellerikkemuligåkombinereenafpmpensjonmeduføretrygd, etterlattepensjonellerarbeidsavklaringspenger,samtalderspensjonsomnevnt tidligere(nav,2014a). 2.5)Individuell)sparing) Detsisteelementetipensjonssystemeterindividuellepensjonsordninger.Detteer noedenenkelteselvetablererforåsikreenhøyereinntektnårvedkommendegår avvedpensjonsalderellertaperarbeidsinntektsomfølgeavuførhet.altsåerdet ensparinguavhengigavarbeidstilknytningoginnebærerenekstrastandardm sikringavinntektenutoverfolketrygdenogtjenestepensjoner(nou2010:6). Enindividuellpensjonsavtalekaninngåsmedeninstitusjonsomhartillatelsefra norskemyndigheterådrivevirksomhetsombankherinorge,sliksomlivsform sikringsselskap,pensjonsforetakellerforvaltningsselskapforverdipapirfond. Avtalenskalgikundenretttilalderspensjon,ogkanogsåomfatteandreforM sikringersliksomrettentiluførepensjon.innbetalingsplanenfastsettesved oppstartavavtalenogkundenkanfortsetteinnbetalinginntilfylte75år.uttaket avalderspensjonenkanskjeuavhengigavuttakavalderspensjonfrafolketrygden. Determuligåtautpensjonfrafylte62år,ogdetviluansettkommetilutbetaling vedfylte75år(lovomindividuellpensjonsordning,2010). 15

22 2.6)Fripoliser) Nårenarbeidstakerslutterfraforetaketvilmedlemskapetipensjonsordningen ogsåopphøre.menselvommedlemskapetopphørerfraenytelsesbasertpenm sjonsordningen,vilpensjonsinnretningenutstedeenfripolisesomsikrerrettentil opptjentpensjonogtilhørendepremiereserve,ogenforholdsmessigandelav tilleggsavsetninger.harmanværtansattkortereenn12månedervilmanikkeha denneretten.dettegjelderogsåfordesomhareninnskuddsbasertpensjonsm ordning,enesteforskjelliutstedelseneratmanfåretpensjonskapitalbevis. ForvaltningenavenfripoliseavtalesmellompensjonsinnretningenogfripoliseM innehaveren.enavtaleomforvaltningmedenegeninvesteringsporteføljetilm ordnetfripolisengjelderkunformidlertilsvarendepremiereservenknyttettil alderspensjonmedtilhørendetilleggsavsetningerogadministrasjonsreserve. Avtalenangirhvordanporteføljenskalsettessammenogomfripoliseinnehaveren haradgangtilåendresammensetningen.densomeierfripolisenerselvansvarlig forrisikoenknyttettilominvesteringsporteføljenblirredusert (Foretakspensjonsloven,2014). Vedutstedelsenavpensjonskapitalbevisskaldenopptjentepensjonsbeholdningen overførestilenegenalderspensjonskontosomforvaltesslikdeterfastsatti regelverketforforetaket,medunntakavannetavtaltmellomkontohaverenog foretaket.kostnadeneknyttettiladministrasjonogforvaltningdekkesav innehaverenavpensjonskapitalbeviset.flyttingogsammenslåingavpensjonsm kapitalbevisermuligdersominnehaverenønskerdette(innskuddspensjonsloven, 2000). 16

23 3.0)Kapitalforvaltning) Idettekapiteletviljeggånærmereinnpåforvaltningenavpensjonskapitalenide toforskjelligepensjonsordningene.detteersåpassviktigettersomviikkeleveriet rentefrittsamfunn.forvaltningenoverlatesgjernetiletlivselskapelleren pensjonskasse.sidendeterusikkerhetrundtavkastningenpåinvesteringenav pensjonsbeholdningenvilrisikoværeettemasomeraktueltforoppgaven.ien innskuddsbasertpensjonsordningbrukesdetinvesteringsporteføljermed forskjelligrisikoslikathverenkeltkankunnevelgedetrisikonivåetmanønsker. Deterdermedavinteresseåsepåteorienbakporteføljerforåkunneforstå hvorforporteføljeneikkeharlikrisiko,oghvordandennerisikoenminimeres.slik pensjonssystemeteridag,erdesomstarteriarbeidnånødttilåjobbelengerom deønskeråfålikestorpensjonsomgenerasjoneneførdem.detteseesisammenm hengmeddenøkendelevealderentilfolk.jolengermanlever,joflereårvil pensjonsbeholdningenblideltutover,ogmanernødttilåhaopparbeidetsegen høyerepensjonsbeholdningenforåfålikestorpensjonsomtidligeregenerasjoner. Ettersomdeterblittobligatoriskforarbeidsgivereåoppretteenpensjonsordning forsinearbeidsgivere,vildetsiathverenkeltvilfåxantallkroneripensjoni tilleggtilalderspensjonfrafolketrygden.hvahverenkeltvilfåipensjonfra arbeidsgivererenavtalemellomarbeidstakerogarbeidsgiver.denneavtalen bekrefteratarbeidsgivererpliktigtilåbetaleinnetårligbeløptilpensjonssparing forhverenkeltarbeidstaker.vedeneventuellovergangfraenytelsesmtilen innskuddsordningvilsomnevntavkastningsrisikoengåoverpåarbeidstakerne. Deterogsåforbundetenrisikopåatårligpensjonfraeninnskuddsordningblir lavereenndengarantertepensjonenfraenytelsesordning.denneavtalenmellom arbeidsgiverogarbeidstakergirarbeidstakerenenrettighetpåutbetaltpensjon vedpensjonsalder.dettekansammenlignesmedenopsjon,hvorarbeidsgiver selgerenpensjonsopsjontilarbeidstakersombetalermedarbeidskraft.forå beregnehvorstoreneventuellkompensasjonbørvære,kanendaargumenterefor atmodellerforprissettingavopsjonerkanbrukestilåberegneenkompensasjon. 17

24 3.1)Forvaltning)av)pensjonsbeholdningen) Forvaltningenavpensjonsbeholdningeneroverlatttilegnelivselskapereller pensjonskasser.disseselskapenemåforholdesegtilforsikringsvirksomhetsloven. Denneleggergrunnlagetforhvordanforvaltningenavpensjonsbeholdningenskal foregå.slikeforetakmåhakonsesjonforådrivevirksomhetsompensjonsforetak ellerlivselskap.enpensjonskasseerdannetforåforvalteenellerflerekollektive pensjonsordningersomeretablertavetforetakellerkommune(finanstilsynet, 2008).I2010forvaltetsamtligeavpensjonskasseneenytelsesbasertpensjonsM ordning,selvomdeteråpnetoppforinnskuddspensjonskasser(holter,2010).det ermuligforforetak,kommunerellerandrearbeidsgiveremednærtilknytningtil hverandreåhaenfellespensjonsordningienkonsernpensjonskasse.kommuner kanetablereinterkommunalepensjonskasser,mensflereforetakkanetablereen fellespensjonskasse.etinnskuddspensjonsforetakeretaksjeselskapsomer opprettetforåforvaltekollektivinnskuddspensjonutenforsikringselement.et sliktselskapkanogsåomfattevirksomhetsomnaturlighengersammenmed forvaltningavinnskuddspensjon(finanstilsynet,2008). Enpensjonskasseskalholdesrettsligatskiltfravirksomhetentilarbeidsgiver, foretakellerandreinstitusjonersomharpensjonsordningipensjonskassen.den blirbasertpåenellerflerekollektivepensjonsordninger.somenkollektivpenm sjonsordningregneskommunalepensjonsordningerogdepensjonsordningersom eropprettetisamsvarmedforetakspensjonslovenoginnskuddspensjonsloven. Somvikanseavfigur3harantallpensjonskasserminketmedårene.HovedM årsakentildetteerdenstorenedgangeniprivatepensjonskasser,mensantall offentligepensjonskasserharøktsåvidt. 18

25 160# 140# 120# 144# 120# 100# 80# 60# 40# 20# 75# 51# 28# 29# 31# 34# Private#pensjonskasser# Offentlige#pensjonskasser# 0# 1998# 2003# 2010# 2014# Figur)3:)Antall)pensjonskasser)Kilde:)(Døving,)2014;)Holter,)2010;)Skomsvold,)2003)) Enviktiggrunnforåskilleutpensjonskassenesomenegenjuridiskenhet,erforå beskyttedeopparbeidedepensjonsrettighetenefrabedriftensøvrigevirksomhet. Dettebetyratpensjonskassensmidlerikkekanhefteforbedriftensforpliktelser. Midlenekanhellerikkebenyttestilåsikreellerdekkeforetaketskreditorerved pantsettelseellerandremåter.detsammegjeldervedeneventuellkonkursi foretaket,hvordeoppspartepensjonsmidleneikkekanoverførestilkonkursboet. Valgetmellomenpensjonskasseellerlivforsikringsselskapbaserespåflere momenter,medvektpådeviktigsteforhvertenkeltforetak.kostnadsperspektiver erensentraldelavvalget,ogdetervanskeligåsammenlignekostnadene. Kostnadeneforpensjonskasseneoglivselskapenevarierermedstørrelsenpå pensjonsordningen.deterallikevelingengrunntilåtroatpensjonskassenegjør endårligereellerbedrejobbmedforvaltningenavpensjonsbeholdningen,dade sammeforvaltningsmoganalysemiljøerblirbruktsomfinansiellerådgivere.en fordelmedpensjonskasseneeratforetaketfårenstørremulighetfordirekte styringavkapitalforvaltningenpågrunnavforetaketsflertallipensjonskassens styre(skomsvold,2003). Forvaltningenavpensjonsbeholdningenieninnskuddsbasertpensjonsordning kanetterlovenominnskuddspensjon(2000)skjesomenkollektivordningetterde reglerforfelleskapitalforvaltningsomgjelderfordeninstitusjonenderordningen 19

26 eropprettet,somenordningmedkollektivtinvesteringsvalgellersomenordning derdetopprettesenalderspensjonskontoforhveransattsomselvtarinvem steringsvalget.forskjellenmellomdissetrealternativeneerombedriftenskal velgeinvesteringsporteføljenforhelepensjonsbeholdningen,elleromhverenkelt arbeidstakerskalhamulighettilåvelgeinvesteringsporteføljen.pensjonsm ordningenbeståravpensjonsbeholdningenoginnskuddsfond.innskuddsfondet opprettestildekningavåretsinnskuddihenholdtilinnskuddsplanen,premiefor forsikringavinnskuddsfritakveduførhetoguførepensjonogvedandrekostnader etterloven.midleneifondetkommerfratilskuddtilfondet,avkastningpåmidlene ifondet,avkastningpåpensjonsbeholdningenoginnskuddsomerbetaltinnfor arbeidstakeremedarbeidstidkortereenn12måneder,samtformyeforskuddsm betaltinnskuddformedlemmersomslutteriløpetavåret.vedforvaltningav pensjonsbeholdningensomenhelhet,vilheleavkastningenblitilførtpensjonsm kapitalen,medmindrepensjonsreglene(loverogforskrifter)inneholderklausuler ometmaksimalbeløp.denoverskytendeavkastningenvildablitilførtinnskuddsm fondet.vedkollektivinvesteringsvalgvilavkastningellertapblitilordnet pensjonsbeholdningenogfordeltmellommedlemmeneetteropptjent pensjonskapital.fordensisteinvesteringsmulighetenmedindividuelle investeringskontoformedlemmenevilavkastningenellertapblitilført pensjonskontoen,ogarbeidstakerenbærerselvrisikoenforavkastningenomikke anneterfastsattipensjonsavtalen(innskuddspensjonsloven,2000). EtforetakmedenytelsesbasertpensjonsordningkanavtalemedforvaltningsM selskapetatkapitalenskalforvaltessomeninvesteringsportefølje.pensjonsm ordningensmidleromfatterpremiereserven,ellerdenoppspartepensjonsm kapitalen,premiefondogpensjonistenesoverskuddsfond.premiereservenskaltil enhvertidværesåstoratdenetterberegningsgrunnlagetforordningenerstor noktilådekkerettentilpensjonsommedlemmeneharopptjent.premien beregnesetterretningslinjenemeddeltavfinanstilsynet.beregningsrentenersatt til2%fra1.januar2015(finanstilsynet,2014). Premiefondeteretfondsombedriftenoppretterforåkunbruketildekningav åretspremie,overføringtilpensjonistenesoverskuddsfond,overføringog 20

27 kostnaderihenholdtilloven.midleripremiefondettilføresavinnskudd,avm kastningpåpremiefondet,overskuddsometterloventilordnesforetaket,midler knyttettilpensjonersomikkekommertilutbetaling,ogdetsomerbetaltformyei forskuddspremieformedlemmersomslutteriforetaketiløpetavåret.itilleggvil avkastningenpåpremiereservensomoverstigerdenberegningsrentenlagttil grunn,overførestilpremiefondet.dersomavkastningenpådendelavpremiem reservenknyttettilutbetaling,erhøyereennberegningsgrunnlagetviloverm skytendeavkastningtilførespensjonistenesoverskuddsfond.omdetmotsatte skulleskje,dvs.atavkastningenerlavereennberegningsgrunnlaget,vil differansenblikrevddekketvedoverføringfrapremiefondetellervedtilskuddfra foretaket.erdetlagtinnenavtaleomavkastningsgarantifraforsikringsselskapet sinside,erdenødttilådekkedifferansen(foretakspensjonsloven,2014). IdagerdetkunStatensPensjonskasseogKLPsomtilbyroffentligtjenestepensjon, etteratdnblivsforsikringogstorebrandhartrukketsegframarkedetfor offentligtjenestepensjon(klp,udatert).klphar418av446kommunersom kundeinnenforoffentligtjenestepensjon(klp,2015).forvaltningenavmidlenei pensjonsordningeniklpernedskrevetiforsikringsvilkåreneomoffentlig tjenestepensjon.kollektivporteføljenkandelesoppiunderporteføljermedulik forvaltningsrisiko,ogforetasforbeståkunnetilpassesforvaltningenavdeenkelte pensjonsordningeneogtildenrisikodisseutgjørforklpsavkastningsresultat. KLPvurderermarkedettilenhvertidogkanendreaksjeandelenikollektivM porteføljenog/ellerdensunderporteføljerdersomdeanserdetsomdetbestefor densamledekollektivporteføljen(klp,2014). 3.2)Risiko) Vimenneskerforetarbeslutningerhverdag,iforskjelligeformer,bådebevisstog ubevisst.mangeavvalgenegjørespågrunnlagavrisikoogforventetavkastning.i mangelivssituasjonerermannødttilåtabeslutningersomerbasertpårisikoog forventetavkastningpåvalgetmanstårovenfor.risikoeretannetordfor usikkerhetenrundtetutfall,ogietpensjonsperspektivvildennerisikoenvære knyttettilhvorstorpensjonsbeholdningenvilværevedpensjonsalder.deter 21

28 knyttetforskjelligerisikoertilpensjonsbeholdningen,ognoenavdissekanvære risikoknyttettilinnbetaltårligpremieellerrisikoknyttettilavkastningenpå forvaltningenavpensjonsbeholdningen. Hvordanvitarbeslutningervariererfrapersontilperson,ogmangebeslutninger errisikofylte.entenomdetervalgetomåtamedparaplyitilfelledetblirregn, elleromvalgetstårmellomhvormanskalplasseresparepengenesineforåfåbest muligavkastningforpengene.mangebeslutningerpåvirkesistorgradavfølelsene manharmedhensyntildeforskjelligevalgene.detervanligåbrukeanalyserien beslutningssituasjonforåkunnetadenmerinformertebeslutninger,menfølelser ogpåvirkningkanværemedpåågjørestore,komplekseogusikrebeslutninger lettereograskere(slovicmfl.,2005). Beslutningerbaseresikkebarepåhvordanvitenkeratutfalletblir,menogsåpå følelsenerundtvalget.dersommanharenfølelsepåatvalgeterbra,vilman gjernesetterisikoenlavoggevinstenavvalgethøyt.detmotsattekanskjedersom enføleratvalgetmantarerdårlig,dasettermanrisikoenhøytoggevinstenlav (Slovicmfl.,2005). RisikouttrykkesgjernesomvolatilitetogmålesgjennomvariansellerstandardM avvik.volatiliteteretannetordforavkastningsvariasjon,ogviserhvormyede månedligeavkastningeneharsvingtrundtetgjennomsnittavdisseienbestemt tidsperiode,foreksempeldesistefemårene.ethøytvolatilitetstallviseratdethar værtstoresvingningeridemånedligeavkastningene. Vedåforvaltepensjonsbeholdningengjennominvesteringsporteføljervilman væreutsattforfleretyperrisiko.denenetyperisikoerdetvikallersystematisk risiko.dennerisikoenpåvirkesavsamfunnsmessigeforhold,ogblirgjernekalt markedsrisiko.enannentyperisikoerdetvikallerusystematiskrisiko.detteer gjerneenrisikosomgårpåenindividuellaksjeelleretindividueltselskap,ogblir derforkaltselskapsspesifikkrisiko. 22

29 Figur)4:)Systematisk)og)usystematisk)risiko) Figur4viseratnoeavrisikoenassosiertmedenenkeltaksjevilminskenårman investereriflereaksjersamtidig,vedådanneeninvesteringsportefølje.åspre investeringenoverflereaksjerkallesfordiversifisering,ogfjernernoeavrisikoen. Samtidigserviatdeterrisikosomikkeermuligåeliminere.Denrisikoensomer diversifiserbarerdenusystematiskerisikoen.vedåkuninvestereienaksjevil verdienavinvesteringensvingeavhengigavrisikoknyttettilselskapet.dersom manharinvestertiflereaksjervilnoenkanskjeøkesinverdipågrunnaven positivhendelseforselskapene,mensandreaksjervilfåredusertsinverdipå grunnavennegativhendelseforselskapene.dentotaleeffektenpåporteføljenvil værelitenettersomdissehendelsenenetteruthverandre(jordanmfl.,2011). Denrisikoensomerigjenetterdiversifiseringenerdetmankallermarkedsrisiko, ellersystematiskrisiko.dennerisikoenpåvirkeralleaksjerpåenellerannenmåte. Detergjernesamfunnsmessigeforholdsomgårundermarkedsrisiko.Detteer faktorersompåvirkerallefirmaer,ogdetvilderforikkeværemuligåfjernedenne typenrisikogjennomådiversifisereaksjeporteføljen(jordanmfl.,2011). Forutenselskapsspesifikkogmarkedsrisiko,vildetværeflereforskjellige risikotyperogandrefaktorerbedrifterogmedlemmerbørværeoppmerksompå. Kredittrisikohandleromutstederellerenmotpartssviktendebetalingsevne. Prisvolatilitetsrisikoerrisikoenforatstoresvingningerikursenpådefinansielle instrumentenekanpåvirkeinvesteringennegativt.kursrisikoernestendetsamme somprisvolatilitetsrisiko,mengårdirektepårisikoenforatkursenpådefinanm sielleinstrumentenegårned.valutarisikoerrisikoenforatsvingningerien utenlandskvalutakanpåvirkeinvesteringennegativt,entendirekteellerindirekte. 23

30 Skatterisikoogjuridiskrisikoerrisikoenforatlover,reglerog/ellerskattesatser kanendresellereruklare(paretoforvaltning,udatert). 3.3)Porteføljeteori) Hvordanmanskalsparepengerforåfåenbestmuligavkastningerenbeslutning hverenkeltmåta.ietrentefrittsamfunnkunnemanspartpengenedermanselv ønskeruavhengigavrisiko,daverdienavpengenevilleværtdetsammefraårtil årommanikkebruktenoeavkapitalen.mensliksamfunneteridag,ønsker mangeåoppnåenstørstmuligavkastningtilenakseptabelrisiko.åsparepengeri bankengirensikkeravkastning,menmangeønskeråfåstørreavkastningog velgerderforåplasserepengeneiinvesteringsporteføljerhvordethandlesmed finansielleinstrumenter. Vedåinvestereifinansielleinstrumentervilmanfåenavkastningiformav utbytteellerrenter.itilleggvildetværemuligheterforentengevinstellertapsom følgeavatprisenpåinstrumentetøkerellerreduseres.deflestesøkerentotal avkastningsomerpositiv,altsåatdengirgevinst,mendeterogsårisikoforatden totaleavkastningenblirnegativ,somvilgiettap.foråsprerisikoenfortap,velger mangeåinvestereiflereforskjelligefinansielleinstrumenter (Verdipapirforetakenesforbund,2014).Detteførertilendiversifiseringav risikoen,somernevntikapitteletovenfor. Selskapenesomtilbyrpensjonssparingforbedriftertilbyrgjerneflereforskjellige porteføljermedulikrisikoprofil.detvilderforværenødvendigforbedrifteneog medlemmeneåværeklaroverhvilkeulikerisikofaktorerdestårovenfor.åvite hvilkeinvesteringsfondsomgirlavrisikoellerhøyrisikokanhjelpebedriftene ellermedlemmeneåbestemmehvilkefonddevelgeråplasserepensjonsm beholdningeni.risikoogavkastninghengersammen,ogdefondenesomnormalt settharlavrisikogirenlavavkastningiforholdtildefondenesomharhøyrisiko oggirenhøyavkastning. 24

31 Innbetalingenetilpensjonsbeholdningenblirståendepåkontoentildendagen arbeidstakerengåravmedpensjon.denvanligsteformenforsparingeribanken (Finansportalen,Udatert).Innskuddenemangjørersikretidetnorske Banksikringsfondet.Bankenessikringsfondbleoppretteti2004,ogharsom formålåsikreinnskuddeneimedlemsbedrifteneslikatinnskuddpåinntilto millionerkronerpr.innskyterpr.bankergarantertdersometmedlemikkeklarer ågjøreoppforseg(bankenessikringsfond,udatert). EnannensparemulighetennåhapengeneibankeråinvestereipengemarkedsM fond.detteerrentefondsominvestererikortsiktigerentepapirer,sliksom sertifikaterogobligasjoner.vedåkjøpeandelerietpengemarkedsfondtarman litthøyererisikoennommanhaddesattpengeneibanken,selvomrisikoener lavereennåinvestereiobligasjonsfond,kombinasjonsfondelleraksjefond.en obligasjoneretbevispåatenharlåntbortpenger,ogbeskriverhvilkenrentesom skalbetalespålånet,ognårlånetforfaller.etobligasjonsfondplassererpengenei flereulikeobligasjoner,entendeternorskeellerutenlandske(finansportalen, Udatert). Etkombinasjonsfondinvestererirentemarkedetogiaksjer,menharenmaksimal investeringiaksjerpå80pst.vedåfordeleinvesteringeneoverdissetomuligm hetenevilavkastningenværestørreennåkuninvestereirentebærendefond,men samtidigvilrisikoenværelavereennetrentaksjefond.åinvestereietkombinam sjonsfondbørgjøresavdesomervilligetilåtaenmoderatrisikoogtåleverdim svingninger.verdisvingningenevilværestørstderfondeneharenstorandel investertiaksjer.ettersomdetkanværestoreverdisvingningerietkombinasjonsm fond,børsparetidenværepåminst3m5år(finansportalen,udatert). Etaksjefondplassererinvesteringene,somnavnettilsier,iulikeaksjer.Desom forvalteretaksjefondharlovpålagtereglerforhvordanfondetskalforvaltes.for eksempelkanikkemerenn10pstavfondetskapitalplasseresiettselskap,ogdet måinvesteresiminst16forskjelligeaksjeselskaper.påkortsikterrisikoenveldig høy,deterdermedikkeanbefaltåinvestereheromsparehorisontenerkortere ennfemår.grunnentilatrisikoenersåhøyerataksjemarkedetkansvingemyei 25

32 løpetavkortsikt,ogdetkantalangtidførmanerpåtilbakepåstartkapitalenom svingningenharværtnegativ.samtidigeretaksjefondetgodteksempelpååspre risiko,dadetblirinvestertiflereselskaper.risikoenkanogsåspresoverflere land,regionerogbransjer.deterfirehovedkategorieravaksjefond;bransjefond, nasjonalefond,regionalefondogglobalefond(finansportalen,udatert). 3.4)Opsjonsteori) Derivatererverdipapirsomutledesavfinansielleinstrumenterogkursutviklingen bestemmesavutviklingenietellerflereunderliggendeinstrumenter.aksjerer blantdevanligsteunderliggendeinstrumentene,mendetkanogsåværealtfra råvarerogjordbruksproduktertilrenterogvaluta(oslobørs,2013).åhandlemed opsjonergirinvestoreneenmulighetforrisikostyring,åspekulereimarkedetuten atfryktenforåtapeformyeertilstede,åreduseretransaksjonskostnadeneogå regulerearbitrasjemulighetene(mcdonald,2006). Opsjonererenformforderivater,ogkankortbeskrivessomenretttilåselgeeller kjøpedennoetilenfastsattprisfremtilellerpåetgitttidspunktifremtiden.det ermuligåkjøpeogutstede(selge)opsjoner.kjøperenavenopsjonbetalerfor rettentilåbenyttesegavdenneopsjonen,mensutstederenavopsjonenmottar kompensasjonforåforpliktesegtilåinnfriopsjonendersomkjøperenbestemmer segforåbenyttesegavdenne(oslobørs,2013). Somnevntharvitoforskjelligeopsjonstyper,enkjøpsopsjonogensalgsopsjon.En kjøpsopsjongirkjøperenavopsjonenenretttilåkjøpeenaksje,råvareetc.tilen gittprisinnenellerpåetbestemttidspunktifremtiden.eierenavenkjøpsopsjon bestemmerselvomvedkommendevilbenyttesegavdennekjøpsrettenellerikke. Imotsatttilfelleharviensalgsopsjon.Dennegirkjøperenavopsjonenenretttilå selgeenaksje,råvareetc.tilengittprisinnenellerpåetbestemttidspunktifremm tiden.eierenavsalgsopsjonenerikkepliktettilåbenyttesegavsalgsretten,men bestemmerselv(oslobørs,2013). 26

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Forsvar offentlig pensjon

Forsvar offentlig pensjon Noen momenter i forbindelse med forslag om endring av tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon 4/5 2015 Stein Stugu Hvorfor så stort press på endring nå? Regjeringen legger stort press på fristilte bedrifter

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Et pensjonssystem i endring 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Agenda Bakgrunn, ny folketrygd og framdrift nytt regelverk Innskuddspensjon - nye satser og endret knekkpunkt Ytelsespensjon - hvilke

Detaljer

«Når skal pensjonskundene våkne?»

«Når skal pensjonskundene våkne?» «Når skal pensjonskundene våkne?» Den Norske Forsikringsforening Øistein Medlien 23. april 2014 2 Avsatte pensjonsmidler, 2013 Tall i mrd NOK 2013 Individuell kapital 39.0 Individuell pensjon 74.1 Privat

Detaljer

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge.

Dette er en forenklet oversikt over pensjonssystemet i Norge. Dette er en presentasjon om konsekvensene for den ansattes pensjon ved privatisering. Konsekvensene for den enkelte kan være store, og det er viktig at den enkelte er klar over disse. Videre er det nødvendig

Detaljer

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Andeler av arbeidstakere i privat sektor dekket av ulike kombinasjoner av AFP og tjenestepensjon Andeler av

Detaljer

Styrker og svakheter med de norske tjenestepensjonsordningene

Styrker og svakheter med de norske tjenestepensjonsordningene Styrker og svakheter med de norske tjenestepensjonsordningene En studie av Tjenestepensjonsordningenes forskjeller, med fokus på innbetaling. Kåre Sagård Masteroppgave ved Økonomisk institutt UNIVERSITETET

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Løser produktene selskapenes utfordringer?

Løser produktene selskapenes utfordringer? Hva vil kundene velge? Hva vil bli tilbudt? Løser produktene selskapenes utfordringer? Jørund Vandvik Adm.dir. Nordea Liv AS Pensjonsreformen er viktig og riktig! «Barnebølge» «Voksenbølge» «Eldrebølge»

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer

Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer Offentlig tjenestepensjon status og utfordringer NHOs forsikringskonferanse 12. november 2014 Roar Bergan Tre faser i arbeidet hittil 2008 2010 2012 2012 2014 Tilpasninger til pensjonsreformen: Avtale

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi?

Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Uførereformen: Hva skjedde og hvor står vi? Pensjonsforum 13. februar 2015 Roar Bergan Aftenposten mars 2005 2 Uførereformen - Ny uføreordning i folketrygden - Regler for alderspensjon til uføre - Ny uføreordning

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Uførereformen: Hva skjedde?

Uførereformen: Hva skjedde? Uførereformen: Hva skjedde? Forsikringsforeningen 14. oktober 2015 Roar Bergan Uførereformen 2 3 1. Ny uføreordning i folketrygden Nytt beregningsprinsipp og nye beregningsregler, herunder skatt som lønn

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP)

Privat pensjon er konkurransedyktig. Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP) Privat pensjon er konkurransedyktig Hovedfunn i analysen til Norwegian Insurance Partner (NIP) Kort om analysen Utført av pensjonsekspert i Norwegian Insurance Partner (NIP) på oppdrag fra NHO Service.

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 Truls Tollefsen Finansdirektør DNB Livsforsikring ASA/DNB Skade Styreformann DNB Næringseiendom AS Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 DNB Livsforsikring ASA

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon

Omdanning av foretakspensjoner. Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Omdanning av foretakspensjoner Sven Iver Steen Partner, leder av forretningsområdet Arbeidsliv og pensjon Arntzen de Besche 14.11.2014 OMDANNING AV FORETAKSPENSJONSORDNINGER? Fra foretakspensjon til innskuddspensjon

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Pensjonsreformen. 24. august 2011

Pensjonsreformen. 24. august 2011 Pensjonsreformen Oslo Vest Rotary Klubb 24. august 2011 Innhold Pensjon fra folketrygden Ny fleksibel alderspensjon fra 1.1.2011 AFP nye regler Hva skjer med tjenestepensjonene? Foredraget gjelder primært

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,-

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- MYE Å MISTE Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- Skriv til post@manifest.no www.manifest.no

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon Knut Foss Agenda Endringer som har skjedd Folketrygd Innskuddspensjon Eksempler Uføretrygd / Uførepensjon 2 Agenda Endringer som

Detaljer

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!!

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!! Forord% Dennemastergradsoppgavenmarkereravslutningenpåmittmasterstudiumi fornybarenergivednorgesmiljø;ogbiovitenskapeligeuniversitet(nmbu). EtternoenårpåÅshardetgåttoppformegatjegiallhovedsakertemmelig

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS

Fremtidens offentlige Tjenestepensjon. Advokat Ørnulf Kastet YS Fremtidens offentlige Tjenestepensjon Advokat Ørnulf Kastet YS Dagens oftp. Ble til i megling i 2009 Fortsatt 66 % sluttlønnsordning, men: Levealdersjustert 66 % garanti for alle født før 1959 Ikke tjenestepensjon

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN?

OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? OM PENSJON I OFFENTLEG SEKTOR OG HVA KAN SKJE MED DEN? 1 TEMAER 1. Generelt om pensjon 2. Ny og gammal folketrygd 3. AFP 62 64 år, 65 67 år 4. Offentleg tenestepensjon ved 67 år 5. Uførepensjon 6. "Min

Detaljer

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. januar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO "HYBRIDE" TJENESTEPENSJONER

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer

ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM. Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer ET BÆREKRAFTIG PENSJONSSYSTEM Forsikringsforeningens årskonferanse Adm.dir. Idar Kreutzer Oslo, 29. januar 2013 Et 10-år med pensjonsreform Folketrygdreformen (NOU 2004:1) Pensjonsreform pga økt levealder

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Pensjon. Eystein Garberg

Pensjon. Eystein Garberg Pensjon Eystein Garberg 1 Behov for skolering og folkeopplysning! 1. Gjøre det beste ut av pensjonssystemet vårt slik det er 2. Vi må kjenne systemet for å forandre det Valgfritt uttak Valgfrihet Fleksibilitet

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer