Forord. Ås, 15.mai Jon Gustav Kirkerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Ås, 15.mai Jon Gustav Kirkerud"

Transkript

1 Nordsjøen år 2030, variabel vindkraftproduksjon og behovet reserver. North Sea Year 2030, Variabel Wind Power Production and the Need for Reserves Jon Gustav Kirkerud Institutt for Naturforvaltning Masteroppgave 30 stp. 2012

2 Forord MasteroppgavenergjennomførtvedInstituttfornaturforvaltningved Universitetetformiljø ogbiovitenskap.veilederforprosjekteterterje Gjengedal,ProfessorvedInstituttfornaturforvaltning. Masteroppgaveerobligatoriskforvårsemestereti5.Klasse,og representereravslutningenformasterstudiet.oppgavenhaddeoppstarti januarogavslutningimai.denervektet30studiepoengsomsvarertilen arbeidsbelastningpåveiledende768arbeidstimer. JegviltakkeTobiasAignersomhargittgoderådpåveienogverdifullhjelp tilvindkraftmodellering.enstortakkogsåtilveilederterjegjengedalsom harhjulpetmegfrastarttilsisteslutt. Hovedinnholdetidennemasteroppgavenerenbeskrivelseavmulige utbyggingsscenarioerforoffshorevindinordsjøenoganalyserav vindproduksjoneniår2030.formåleteråbeskriveomfangetav vindvariasjonerogsammenligneproduksjonenfraulikeområderav Nordsjøeni2030. Ås,15.mai2012 JonGustavKirkerud i

3 Sammendrag Formåletmeddenneoppgavenvaråstudereomfangetavvariabelvindfor forskjelligetidsperspektiver.studienharrettetsegmotnordsjøeni2030 derdeteretbehovforåstuderehvordantypereserverdetvilblibehovfor. Utgangspunktetvaratforkortevariasjonervilraskereservermedliten energiværetilfredsstillende,mensvedvariasjoneroverlengreperiodervil behovetforreservermedmerenergiværenødvendig.lengreperiodermed lavvindvilkrevereservermedmerenergi. ScenarioerforoffshoreutbyggingavNordsjøenblelagetog produksjonsdataforvindparkeneblelagetvedhjelpavnumeriskeværdata. Variasjonerfratimetiltimekankommeoppi15%avinstallerteffektfor heleområdetogvariasjoneneøkersterktnårvisermedlengretidsavstand. For3 timersvariasjonenedestørstevariasjonenemellom2,2til2,5ganger såstoresom1 timesvariasjonene.på24timerkanvariasjoneneværeopptil 78%avinstallerteffektforproduksjonenfraheleNordsjøen.Forenkelte landsombelgiaogdanmarkkanproduksjonengåfrafulltilnulleller omvendtpå24timer. INordsjøenerdetmangeavområdenesomoppleverperiodermedsvært lavelleringenproduksjon.gjennomsnittslengdenfordisseperiodeneer rangererfra3til11timeravhengigavhvilketnivåavlavproduksjonvi ønskeråstudere.determangeperiodermedlavproduksjonsomersvært lange,opptilfleredøgnmednesteningenproduksjon. Effektenavåøkesamarbeidetogøkeoverføringskapasitetenmellomland harblittstudert.enstorfordelerattimermedsværtlavproduksjon reduseressterkt.effektenavåøkesamarbeidebidrarogsåtilreduserte variasjonerforalletidsnivåer. ResultateneidenneoppgavenviseratstorstiltutbyggingavNordsjøen2030 kreverreservermedmyeenergibak.åjevneutproduksjonenmed kortsiktigereserverharliteneffekt.detstørstebehoveterforreserversom kanværeaktivelenge. ii

4 Abstract TheobjectiveforthisMaster sthesiswastostudythescopeofwindpower variationfordifferenttimescalesforthenorthseain2030,andwhattypes ofreservesthatwillbenecessarytocompensatethewindpower fluctuations.itisassumedthatshortvariationswillbestbebalancedwith fastreserveswhilevariationswithalongertimeframewillbebalancedwith reserveswithmoreenergy.also,longperiodswerestudiedanditwas assumedthatlongerperiodsrequiredreserveswithalongertimeframe. ScenariosforthewinddevelopmentintheNorthSeawasmadeandwind productiondataweremadewithatoolthatwasbasedonnumerical weatherpredictions. Hourlyvariationsinwindproductionreachedalevelof15%oftotal capacityforthewholenorthseaareaandthevariationsincreasedstrongly forthevariationswithalongertimeframe.themaximumthewind variationsexceededthehourlyvariationsby2,2to2,5times.the24hour variationsforthewholenorthseadatacanreachlevelsupto78%of installedcapacity.forsomecountries,suchasdenmarkandbelgium,the productionlevelcanchangefrom0tofullproductionin24hoursorthe otherwayaround. MostareasintheNorthSeaexperienceperiodswithloworzerowind output.theaveragelengthoftheseperiodsrangefrom3to11hours dependingonwhatleveloflowproductionthatisstudied.manyperiodsof longproductionreachuptoseveraldays. Theeffectofconnectingareasbyincreasetheconnectioncapacityhasbeen studied.oneofthemainadvantageswithincreasingtheconnectioncapacity istohoursoflowproductionisreduced.strongerconnectionalsoreduces variationonalltimescales. Theresultsinthisthesisshowsthatamajorexpansionofoffshorewind powerinthenorthseatowards2030raisetheneedforreserveswithmuch energy.tosmoothoutproductionwithshorttermreserveshasonlysmall effect.themajorneedisreservesthatcanbeactivatedforalongperiod. iii

5 TableofContents Forord...i Sammendrag...ii Abstract... iii Kapittel1 Innledning Behovforreserver Målformulering Avgrensninger Oppgavensstruktur...2 Kapittel2...3 Kapittel2 VindkraftutbyggingiNordsjøen 3scenarioer Datagrunnlagogfremgangsmåte Vindkraftutbyggingideulikelandene Belgia Danmark Tyskland Nederland Norge Storbritannia Geografiskbeliggenhetogspredning Oppsummeringavvindscenarioene...8 Kapittel Kapittel3 Genereringavvinddata COSMOdata Fravinddatatilproduksjonsdata Aggregeringavvinddata Kapittel Kapittel4 Analyseavproduksjonsserier Nordsjødata Korrelasjonivindkraftproduksjon Sesongvariasjonerivindkraftproduksjon Variasjonerivindproduksjonoverdøgnet Periodermedlavvindproduksjonogvindstille Varighetavperiodermedlavproduksjon Kanbedreforbindelserredusereperiodermedlavproduksjon?...23 Kapittel5 Analyseavvindvariasjoner Timevisevindvariasjoner Timevisevariasjonerforhvertenkeltland timesvariasjoner timesvariasjoner Kapittel Kapittel6 Diskusjonavresultater Reservebehov iv

6 6.2 Effektavbedreforbindelsermellomområdene Kapittel7 Konklusjon Kapittel Kapittel8 Viderearbeid Referanser Vedlegg v

7 Kapittel1 Innledning IdetsistetiårethardetværtenmassivutbyggingavvindkraftiNord Europa.Ettersomgodeområderpålandblirbruktoppsermangemothavet ogdegodevindforholdeneder.offshorevindkraftinordsjøenkanværeet avdeviktigstebidragenetilåmåleneommerutslippsfriesamfunn. AktiviteteniNordsjøeneralleredeigangogdetharblittsøktkonsesjonfor prosjektermedinstallerteffektover30gigawattogflereerunder planlegging[1]. EnstorstiltutbyggingavvindkraftiNordsjøenvilkunneleggeetstortpress påkraftsystemeneinord Europa.Vindkraftproduksjonervarierendepå alletidsnivåerogimangetilfellervanskeligåforutse.storefalleller økningeriproduksjonenpåkorttidvilsettefleksibilitetentilsystemetpå prøve.dersomfallervanskeligåforutseerdetnødvendigmedreserversom rasktkansettesinn.itilleggerdetlengreperioderderproduksjonenerlav ellernærnull.dettepresserfremendringihvordankraftsystemetdesignes ogopereres.sidenvariasjonerivindkraftermindreforetstortområde,vil øktintegreringogsamarbeidmellomkraftsystemenereduseredenegative effektene. 1.1 Behovforreserver Ikraftsystemetmådettilenhvertidværebalansemellomforbrukog produksjon.dersomubalansermellomproduksjonogforbrukoppstår,må reserversettesinnforågjenopprettebalansenisystemet.detfinnes forskjelligetyperreserverpåkortoglengresikt:fraroterendereservesom aktiveresraskt,tillangsomreservemedlengerresponstid.avreservermed hurtigaktivering,menmedkortvarighetfinnesteknologiersombatterier oghøytrykksluftlagre.avreserverforlengresiktfinnesgasskraft,vannkraft ogpumpekraft,sidendissekanværeaktiveforlengreperioder. Tidsperspektivetforvindvariasjonerblirderforviktigforbestemmehvilke typerreserverdeterbehovfor.foreksempelvildetilengreperiodermed litevindproduksjonblisattkravtilatdetfinnestilgjengeligereserversom kanleveremyeenergi,ikkebareeffekt.iperioderder vindkraftproduksjonenfallermyemåstoreressurserinnforåbalansere. 1.2 Målformulering Måletmeddenneoppgaveneråbeskriveomfangetavvindvariasjonerpå forskjelligetidsnivåeriår2030,detteforåbelysehvilkereserverdeter størstbehovfor.periodermedlavproduksjonharogsåblittanalysert.i tillegghardetblittsettpåomøktutvekslingmellomområderinordsjøen kanredusereomfangetavvariasjonerivindkraftproduksjonen. 1

8 1.3 Avgrensninger Dennestudienserkunpåvariasjonivindkraftproduksjon.Spørsmåletom balanseringerogsåknyttettillastevariasjonerogdetkunnederforvært interessantåinkluderedetteietfremtidigstudie. Enteknisk økonomiskanalyseforintegrasjonderogsåøkonomiske spørsmålknyttettilreserverhaddeblittdiskutertkunneværtinteressant, menerutenforomfangetavdenneoppgaven. Foråbedrebelysereservebehovetkunnevindprognostiseringogsåblitatt med.vindvariasjonersomikkeerforutsettvilkreveatdettilenhvertider reservermedhurtigaktiveringtilgjenglig.detteerinteressant,menikkeen delavdettestudiet. 1.4 Oppgavensstruktur Ikapittel2blirdetlagettrescenarioerforvindkraftutbyggingihvertav landenerundtnordsjøen:norge,danmark,tyskland,nederland,belgiaog Storbritannia.Disseerbasertpåeksisterendeplanerograpportersom estimereroffshorevindkraftutbyggingfremmot2030.fremgangsmåtenblir forklartogscenarioeneblirkommentert. Ikapittel3forklaresmodellensomerblittbruktforålage produksjonsdataene.modellenprodusererproduksjonsdatabasertpå vinddatafraennumeriskværvarslingsmodell.produksjonforhvertimeiet årblirberegnetogdenødvendigetidsserieneblirlaget. Ikapittel4blirproduksjonsdataenepresentertogkommentert.Detblir analysertforkorrelasjonmellomland,sesongvariasjoner,variasjonover døgnetogdetblirsettpålengdeneavperiodermedlavelleringen produksjon. Ikapittel5analyseresvindvariasjonenepåtreforskjelligtidsnivåer:timetil time,3 timesvariasjonerog24 timesvariasjoner. Ikapittel6blirresultatenediskutertogkonklusjontrekkes. Ikapittel7diskuteresvidereforskning. 2

9 Kapittel2 VindkraftutbyggingiNordsjøen 3scenarioer Trescenarioerfor2030harblittutvikletogdeblirkaltlav,mediumoghøy utifrahvorstordensamledeinstallerteeffektener.mediumermentå representeredetmestsannsynligescenarioet,menshøytoglavtermentå representerehvasomerlavereoghøyeregrenseforhvasomersannsynlig. Ikonstruksjonenavscenarioenekombineresinformasjonfraulikenasjonale rapportersominneholderprognoserforhvormyevindsomvilværeutbygd i2030,medeksisterendeplanerforutbygging.detteavsnittetvilførst presenterefremgangsmåtenforkonstruksjonavscenarioene,derettervil scenarioeneforhvertlandpresenteresmedenoppsummeringtilslutt. 2.1 Datagrunnlagogfremgangsmåte Lokasjoneneforvindparkeneerhentetfradennettbasertedatabasen4C Offshore[1].Datablehentetutimars2012.Ialterdet202lokasjoner.Fra databasenhardetblitthentetinformasjonomgeografisk beliggenhet(koordinater),installerteffektoghvilkenfaseprosjekteteri. Informasjonenominstallerteffektbrukessomutgangspunktforåberegne installerteffektideforskjelligescenarioenesammenmedhvilkenfase prosjekteteri.forskjelligefaseridatabasener:utviklingssone,konseptfase, konsesjonsøkt, konsesjongitt, underoppføring og igangsatt. Prosjektersomernærmereferdigstillelseharblitttillagtstørresjanseforå bliutbygdifullstørrelse.foreksempelvilnestenalleprosjektersomhar blitttildeltkonsesjonregnessomoppførti2030iallescenarioer,mens prosjekterikonseptfasenvilnoenstederkunblibygdiscenarioetmedhøy utbygging. Tabell2 1:InstallerteffektifirevindparkeriStorbritanniascenarioene2030lav(L),medium(M)og høy(h).installerteffekteroppgittimw. Tabell2 1viserinstallerteffektiMWforfirevindparkeri2030. Maksimalt installert erreferansepunktetsomerhentetfra4coffshore databasen.i Storbritanniaerdetforlavtscenarioenutbyggingsgradpå20%for prosjektersomharsøktkonsesjonog19%forprosjektersomeri konseptfasen.dermedfårgalloperenutbyggingpå100,8mwsomer20% av504mw,menseastangliatwofårenutbyggingpå228mw,somer19 %av1200mw.pågratergabbardiogracebankvil100%værebyggetuti allescenarioersidendisseerunderbyggingellerharfåttkonsesjon. Atprosjektetsfaseermedåavgjørehvormyesomblirutbygdhar betydningforbalansenidensamledeutbyggingen.idetlilleutvalgetav 3

10 4 parkerieksempeletserviatparkersentiprosjektfasenharstørstdelav densamledeutbyggingidetlavescenarioet.idethøyescenarioetderimot, harparkersomertidligiprosjektfasenstørstdel. 2.2 Vindkraftutbyggingideulikelandene Nedenforvilutbyggingenihvertlandbeskrives.Førstforklareshvilke forutsetningersomertattforåestimereinstallerteffektihvertlandihvert scenario.derettergisenkortoversiktoverprosjekteneilandenefør nøkkeltallfordeulikescenarioenepresenteres. Iarbeidetmedåsamleinformasjonominstallerteffektforhvertområdeer myehentetfraprosjekteteutradewind[2,3].prosjektettokforseg vindkraftintegreringieuropaogidenforbindelsenbledetlagetscenarioer forvindkraftutbyggingiallelandeneframmot2030.inoenlanderdet bruktomtrentsammeforutsetninger,mensdetiandrelandblebruktandre kildernårdetblefunnetnyereogmeroppdatertmateriale Belgia Forhøytogmediumscenarioerdetbruktdesammetalleneforinstallert offshoreeffektsomitradewind[3].høytscenarioerfrarapporten Energie 2030 [4],mensmediumscenarioerkonstruertvedhjelpavlineær ekstrapolasjonavetfremtidsscenariofrarapporten SolarRoadmap [5]. Forlavtscenarioertotalkapasitetenlikinstallerteffektialleeksisterende anlegg,anleggunderkonstruksjonogprosjektersomharfåttbevilget konsesjon. IBelgiaerdetialt12vindparker.2parkereralleredeoppført,3erunder konstruksjon,2harfåttkonsesjonog3erikonseptfasen.ilavtscenarioer detkun7parker.foråfåhøynokkapasitetimediumoghøytscenarioble detlagttiltoområdersomikkeliggerinnesomaktiveplaner.deteneer zone7 somliggervestforeksisterendeplanerogetområdenordforde eksisterendeområdene. Totaltvildetbyggesut876MW(lav),2957MW(medium)og3800 MW(høy).Gjennomsnittsstørrelsenpåparkeneer71MW(lav),246 MW(medium)og317MW(høy).IBelgialiggerparkenetettmedliten geografiskspredning Danmark ScenarioeneiDanmarkerbasertpårapporten Opdateringaffremtidens havmølleplaceringer2025 [6]sompresentererulikeutviklingsområder. Disseerutbygdmed100%,75%og50%ihøyt,mediumoglavtscenario.I tilleggerprosjektetdantyskutbygdmed100%ihøyt,50%imediumog0 %ilavtscenario.

11 5 Detertotalt17områdersomkanbliutbygd.2parkereroppført,1parkeri konseptfasenogrestenerutviklingsområder.deterkunvindparkerutenfor Danmarksvestkyst. Kapasitetenihøyt,mediumoglavtscenarioerhenholdsvis4338MW,3296 MWog4338MW.Gjennomsnittsstørrelsenpåparkenevariererfra141 MW(lav),194MW(medium)og255MW(høy).Parkeneliggernoksåtett Tyskland ForTysklanderdetblittbrukttallfraGermanEnergyAgencysomer gjengittitradewindrapporten[3].alleområdeneerinordsjøen(deidet baltiskehaverikkeinkludert). ITysklanderdet85områdersomermed.2parkereroppført,2erunder bygging,23harfåttkonsesjon,49harsøktkonsesjonog9erikonseptfasen. Deterflereprosjekterikonseptfasensommangletdataominstallerteffekt. Disseblederforikkeinkludert. Deterialt26782MW,23289MWog18717MWihenholdsvishøyt, mediumoglavtscenario.gjennomsnittsstørrelsenforparkeneer220 MW(lav),274MW(medium)og315MW(høy).Tysklandharstorinstallert effektiallescenarioene,mendengeografiskespredningenerikkelikestor somforeksempelistorbritannia Nederland ForscenarioeneforNederlanderdetgjortsammeforutsetningersomdeter gjortitradewindprosjektet[3].todokumentererbruktsomkildefor offshorekapasiteten: connect6000mw ll:elektischeinfrastructuurop zee [7]og capacityplan [8]. INederlanderdet19områder.3parkereroppført,6harfåttkonsesjonog8 harsøktkonsesjon.toutviklingsområdererogsåtattmedidethøye scenarioetfordideeksisterendevarforsmå.deterkunvindparkerutenfor kystenertattmed.(nederlandharogsåoffshorevindparkerinneilandet) Kapasitetenihøyt,mediumoglavtscenarioerhenholdsvis6000MW,3450 MWog2200MW.GjennomsnittskapasitetenforNederlandblirda129 MW(lav),203MW(medium)og316MW(høy).Størstedelenavkapasiteten liggerutenforvestkystenogharikkesærligstorspredning.treparker liggernærgrensentiltysklandsomgjøratspredningensamletblirstørre Norge ForhøytogmediumscenarioerdethentetdatafraTradewindprosjektet[3]. EstimatenedersomerutarbeidetavSINTEF,deleroffshorekapasiteteninni treområder.summenavkapasiteteneforområdeénogtoerbrukther.for lavtscenarioerdetkuninstallertenpark,hywind.

12 INorgeerdet21parkerfrasydiNordsjøenheltopptilStadt.Dennordligste parkenerstadtvindsomliggerutenforstadt.1turbineridrift(hywind),9 prosjekterharfåttkonsesjon,7søkerkonsesjonogrestenerplanerog utviklingsområder. Dettegirdasamletinstallerteffektihøyt,mediumoglavtscenariopå5570 MW,1850MWog2MWGjennomsnittsstørrelsenpåparkeneer2MW(lav), 88MW(medium)og265MW(høy).Norgeharliteninstallerteffektiforhold tilhvorstortområdeter.ca.halvpartenavproduksjonskapasitetener regnetåliggeiområdetsørforfastlandsnorgessørligstepunkt Storbritannia ForStorbritanniaerscenarioenebasertpårapporten UKfutureenergy scenarios [9]avNationalGrid.Scenarioenefrarapporten, slow progression, gonegreen og acceleratedgrowth erutgangspunktfor henholdsvislavt,mediumoghøytscenario.videreantasdetat2/3av utbyggingenavoffshorevindkraftskjerinordsjøen. Storbritanniahar48områderutenforøstkysten.6parkereroppført,5er underoppføring,6prosjekterharfåttkonsesjon,7harsøktkonsesjonog24 områdererunderutvikling. DetantasdaenutbyggingiStorbritanniapå33181MWihøytscenario,25 097MWimediumscenarioog11336ilavtscenario. Gjennomsnittsstørrelsenpåparkeneer241MW(lav),534MW(medium)og 706MW(høy).Storbritanniaharstorkapasitetsomerspredtoveretstort områdeogmangestoreparker. 2.3 Geografiskbeliggenhetogspredning Figur2 1og2 2visergeografiskbeliggenhetforvindparkene.Hverparker merketmedenmarkørhvisfargeantyderhvilketlandvindparkenerbygget i.dettekartetsierikkenoeomstørrelsenpåparken. 6

13 Figur 2 1: Vindparker i Nordsjøen Parker i Norge er merket med hvitt, Danmark er grønt, Tyskland er gult, Nederland er rødt, Belgia er mørkeblått og Storbritannia er lyseblått. Til sammen 202 parker Figur 2 2: Vindparker i Norge 2030 er merket med hvitt. I alt 21 vindparker i Norge 7

14 Somvikanseavfigur2 1erdetstorforskjellpådengeografiske spredningenavvindparkene.belgiaharsværtlitengeografiskspredning, alleparkeneersamletpåetliteområde.nederlandharogsåmyekapasitet samletpåettsted,menharnoenparkernærgrensentiltysklandsomgjør atkapasitetenblirnoespredt.tysklandharetlittstørreområde,menhar ogsåmyemerkapasitetinstallert.danmarkharnoespredtkapasitet, spesieltmednoenparkersomliggeradskiltlengrenord.storbritanniahar storgeografiskspredning,menharstorkapasitet.myeavkapasitetener ogsåsamletistoreparker.gjennomsnittsparkenforstorbritanniaihøyt scenarioer691mwperpark,noesomeroverdobbeltsåmyesomnoe annetland.norge(figur2 2)harenstorspredningpåsineparker.Parkene ersamletitreklynger:énutenforstadt,enutenforrogalandogrestener sørforfastlandsnorge.norgeharliteninstallerteffekt. 2.4 Oppsummeringavvindscenarioene Tabell2 2ogfigur2 3giretoverblikkovervindkraftkapasitetenide forskjelligelandeneveddeforskjelligescenarioene. Tabell2 2:oppsummeringavvindkraftscenarioerNordsjøen Installerteffekt Lav Medium Høy Belgia Danmark Tyskland Storbritannia Nederland Norge HeleNordsjøen Utbyggingenutgjørtotalt35385MWilav,59938MWimediumog79671i høytscenario.storedeleravkapasiteteneritysklandogstorbritannia. Dettegjøratdengeografiskespredningenavkapasitetenivirkeligheten ikkeersåstor.deterforskjellighvormyelandeneøkerikapasitetfraet scenariotiletannet.danmarkogtysklandharrelativtsmåendringer,mens StorbritanniaogNorgeharstorforskjellmellomlavtoghøytscenario. Balansenmellomlandeneendrerseg.IdetlavescenarioetharStorbritannia 32%avkapasitetenogTysklandhar53%avkapasiteten.Imedium scenarioharstorbritannia42%ogtyskland39%ogidethøyescenario harstorbritanniafortsatt42%,menstysklandharenandelpå34%. StorbritanniafårmeråsiforhelhetenogTysklandfårmindreåsi.Til sammenutgjørandrelandmeridehøyescenarioene.dettegjørat spredningenderforblirstørreihøytogmediumscenarioennilavt. 8

15 Figur2 3:Installerteffektideforskjelligeområdeneveddeforskjelligescenarioene 9

16 Kapittel3 Genereringavvinddata Forågenereretidsserierforvindkraftproduksjonerdetbruktenmodell beskreveti[10]. ModellenbrukerdetnumeriskeværmodellbaserteverktøyetCOSMOEU somlagervinddatamedhøyoppløsning.viderejusterermodellenfor navhøydepåturbineneogkalkulererproduksjonvedhjelpaven produksjonskurve. 3.1 COSMOdata VerktøyetCOSMOEUgenererervindhastigheteri10metershøydefor647x 647punkteriheleEuropa,nordkystenavAfrikaogØst Atlanterhavet. Avstandenfrapunkttilpunkter7km.ModellenerlagetavConsortiumfor SmallScaleModelingsomhardesignetfleremodellerforbådenumeriske værmodellerogforskjelligevitenskapeligeanvendelser[11].modellering medcosmodataharvistågisværthøytreffsikkerhetsammenlignetmed virkeligproduksjon[10]. Dataseriensomerbruktidenneanalysenerbasertpådatafra2010.Deter usikkertom2010eretårmedhøyereellerlavereproduksjonennandreår elleromdetermerellermindrevariasjonerennandreår. Forhvervindparkblirdetgenerertvindhastigheterforhvertimeietheltår. SidenvindhastighetenefraCOSMOerfor10metershøydebrukesen skaleringsfaktorforåskalerevindhastighetenopptilturbinhøyde. Skaleringsfaktorenerenfunksjonavhøydeforskjellenmellomturbinhøyden ogvindhastighetshøyden,ogenfaktorsombeskriverujevnheteniterrenget. Turbinhøydenerantattåvære60mogdataforujevnheteriterrengeter innebyggetimodellen. 3.2 Fravinddatatilproduksjonsdata Vindkraftproduksjonenforhverparkihverttidsstegblirkalkulertmeden ekvivalentvindproduksjonskurve somblirbeskreveti[12]. 10

17 Figur3 1:Regionalproduksjonskurveogproduksjonskurveforenkeltturbinforoffshorevind ifremtidsscenarioer[12] Deterflereforholdsomskillerenregionalproduksjonskurvefra produksjonskurvenforenenkeltturbin.fordetførsteerdettatthensyntil reduksjoniproduksjonsomfølgeavvakeeffekt.istorevindparkerfår turbinersomstårnedstrømsiforholdtilvindenettapiproduksjonen.for detandretarproduksjonskurvenhensyntilatikkealleturbinenekutter produksjonenliktsomfølgeavhøyevindhastigheter.istørreparkervilikke vindkastenetreffealleturbinenesamtidigogderforfårproduksjonskurven enflaterehale.fordettredjeerdetlagtinneneffektavtopografiender vindparkenerplassert.storeforskjelleriterrengetinnenforenparkvilføre tilatvindhastighetenerforskjelligvedforskjelligeturbiner.foroffshore vindparkererdenneeffektenmindre.videreerdettatthøydeforelektrisk effektivitetogtilgjenglighet.offshorevindkraftfårenlaveretilgjengelighet sidenaksessentilparkeneervanskelig. Deterogsåtatthøydeforfremtidigutviklingavvindturbiner.Foreksempel erdetantattatfremtidensturbinervilkunnetålevindhastigheteroppmot 30m/sførdekutterproduksjonen. Sidendetteerenkurvesomerdesignetforåberegneproduksjonfra regioner,erdettatthøydeforutjevningersomfølgeavgeografiskspredning overstoreområder.produksjonskurvenerderforslakerefremmot maksimalproduksjon.variasjonerivindenkanderforværeunderestimert. Sidenparkeneoffshoreerstore,erdetriktigåbrukeenkurvesom iberegnertapoggeografiskspredning. 3.3 Aggregeringavvinddata Forhvertimesummeresproduksjonenforhvervindparkidetenkelteland: P l t n Ligning3 1 p=1 = (P p t ) 11

18 Der P l t erproduksjonenitimetilandl. P p t erproduksjonenivindparkpi timet,ognerantallvindparkerilandl.påsammemåtenlagesdettidsserier forhelenordsjøenvedatproduksjonenfraallelandeneaggregeres.dette gjøresforallescenarioer. Produksjonsdataeneforhverparkerlagtsammenslikatvifårenaggregert tidsseriefrahvertlandforhvertscenario.produksjonenforallelandeneer ogsålagtsammenslikatviogsåfårenaggregerttidsserieforhele Nordsjøen.Hverdataseriehar8760punkter enforhvertimeiåret. 12

19 Kapittel4 Analyseavproduksjonsserier IdetteavsnittetvilNordsjøtidsserienblianalysertforbådelav,mediumog høyscenario,menstidsserieneforhvertenkeltlandvilstortsettbarebli analysertimediumscenario.nårdeforskjelligelandeneskalsammenlignes erdetmestinteressantåsepånormalisertetidsseriersomviserproduksjon iforholdtilinstallerteffekt.dissetallenevarierersværtlite. Tabell4 1:Statistikkforproduksjonsserier(8760timer)foralleområdeneimediumscenario. Prosenttalleneeroppgittiprosentavinstallerteffekt Tabell4 1visernøkkelstatistikkformediumscenariomedallelandenesamt Nordsjøensomhelhet.Prosenttalleneeroppgittiprosentavinstallert effekt. Talleneviserbetydeligforskjellerivindressursene.Danmarkharhøyest gjennomsnittsproduksjoniforholdtilinstallerteffektmed46,9%,noesom tilsvarerlittover4100fullasttimer.norgeharca.3940fullasttimerog Tysklandca3840fullasttimer.Lavestrelativgjennomsnittproduksjonhar Belgia,NederlandogStorbritannia. Dettegirutslagpåhvormyesomblirprodusertiløpetavetår.Tyskland produserermerennstorbritanniaselvomstorbritanniaharhøyere installerteffekt.likedanprodusererdanmarkmerennnederland. Medianenerdenmidtersteverdiendersommansetteralleverdieneien tidsserieistigendeellersynkenderekkefølgesomervistifigur4 1. Medianenerdatimenr4380.Medianverdieniforholdtilgjennomsnittet fortellernoeomforskjellitetthetenavdataeneoverogunder gjennomsnittet.deflesteområderharenmedianverdiunder gjennomsnittet.daertetthetenstørstundergjennomsnittetog produksjonenovergjennomsnittetermerspredt.somvikanseavbelgiai figur4 1erkurvenbrattereovergjennomsnittetennunder.Norgeog Danmarkharomtrentlikehøymediansomgjennomsnittog vindproduksjonenerderforomtrentliktfordeltoverogunder gjennomsnittet. 13

20 Figur4 1:Normalisertvarighetskurveformediumscenario Standardavvikfortellerhvasomerdetgjennomsnitteligeavviketfra gjennomsnittetfortidsserienogfortellerhvorstabilvindener.etlavt standardavvikbetyratproduksjonenharensentralfordelingmedmange timernærgjennomsnittet. σ = n t=1 (P t P) 2 Ligning4 1 n OmrådeneStorbritannia,NorgeogNordsjøensomhelhetharlavere standardavvikiforholdtilinstallerteffektenndeandreområdene.belgia harhøyest.dettekanviogsåsefrafigur4 1derområdenemedhøyt standardavvikharbratterekurverogatproduksjonendermedermindre sentrertrundtgjennomsnittsproduksjonen.deområdenemedlavest standardavvikiforholdtilinstallerteffekterområdenesomharstørst geografiskspredning.belgiasomerdetminsteområdetharstørst standardavvik. Avlavesteoghøyesteverdieritidsserienkanviogsåseatdeterenviss utjevningseffektnårområdetblirstørre.aggregertproduksjonfrahele Nordsjøenharlaveremaksimalproduksjonoghøyereminimumsproduksjon iforholdtilinstallerteffektennhvertenkeltlandforseg. 4.1 Nordsjødata Tabell4 2visernøkkeltallfordataserieneforNordsjøenforalle scenarioene. 14

21 Tabell4 2:Statistikkforproduksjonsserier(8760timer)forNordsjøeniallescenarioer. Prosenttalleneeroppgittiprosentavinstallerteffekt Lav Medium Høy Installert effekt MW MW MW Årsproduksjon 125,9 TWh 210,3 TWh 279,5 TWh Gjennomsnitt (MW) Gjennomsnitt (%) 40,6 % 40,1 % 40,0 % Standardavvik (%) 24,9 % 24,0 % 23,5 % Minste produksjonsnivå (MW) Minste produksjonsnivå (%) 630 MW MW MW 1,8 % 2,5 % 2,9 % Gjennomsnittsproduksjonenfordetrescenarioeneeromtrentdensammei forholdtilinstallerteffekt.gjennomsnittetblirnoelavereimediumoghøyt scenariosomfølgeavatstorbritanniasomharlavgjennomsnittsproduksjon fårenstørreandelavproduksjonen.spredningenminkermedidehøyere scenarioene:standardavviketreduseresfra24,9%avinstallerteffekttil 23,5%avinstallerteffekt.Minsteproduksjonsnivåøker,bådeMWogi prosentavinstallerteffekt. 4.2 Korrelasjonivindkraftproduksjon Krysskorrelasjoneretmålpåhvorstorsamvariasjonenermellomto tidsserier.krysskorrelasjonenrx,yfortidsserienexogyblirregnetuti ligning4 2: r x,y = n t=1 (x t x)(y t y) nσ y σ y Ligning4 2 xog yergjennomsnittsproduksjonenfortidsseriexogy.xtogyter produksjonenitimet,σxogσyerstandardavviketforxogy.nerantalltimer itidsserien.krysskorrelasjonenerettallmellom 1og1der1erperfekt korrelasjonog 1betyrattidsserienebevegersegtotaltmotsattav hverandre.forvindserierbetyrdetataggregertproduksjonfratoområder somharlavkorrelasjonvilværejevnere. Krysskorrelasjonenmellomtidsserieneforalleområdeneimedium scenarioerpresentertifigur

22 Figur4 2:Krysskorrelasjonmellomalleområderimediumscenario Korrelasjonmellomvindparkeravhengersterktavavstandenmellom vindparkene[13].detteserviogsåifigur4 2.Landsomliggernær hverandreer:danmarkogtyskland,tysklandognederland,nederlandog Belgia,BelgiaogStorbritannia,NederlandogStorbritannia.Alledisseparav landharhøygradavkorrelasjon.deterikkeoverraskendeatbelgiaog Nederlanderdelandenesomharhøyestkorrelasjon. Landsomliggerlangtfrahverandreogharlavkorrelasjoner:Danmarkmed Nederland,BelgiaogStorbritanniaogNorgemeddesammelandeneog TysklandogBelgia.BelgiaogDanmark,ogBelgiaogNorgeharlavest korrelasjon. Øktoverføringskapasitetogintegreringmellomlandenemedlav korrelasjonvilbidratilmerstabilogjevnproduksjon.forlandenemed høyerekorrelasjonviløktoverføringskapasitetikkejevneutlikemye. DersomheleNordsjøenintegrereskandetværefornuftigåbyggeutmeri områderderkorrelasjonenmednordsjøtidsserienerlav.lavesterdenfor 16

23 Norge,DanmarkogBelgia.Dettegirstørstbidragtilutjevningav produksjonen. 4.3 Sesongvariasjonerivindkraftproduksjon Sesongvariasjoneriværogvindharstorinnvirkningpå vindkraftproduksjon.sesongvariasjonererviktignårvindkraftskalinniet systemmedandresesongavhengigeproduksjonskilder Foråfremstillesesongvariasjoneneerdetdeltinni12likelangemåneder på730timer.deretterergjennomsnittsproduksjonenforhvermånedblitt beregnet.ligningenunderviserutregningenavgjennomsnittetforjanuar ogereteksempelpåutregningenavmånedliggjennomsnitt. (P 1 + P P 730 ) P januar = Ligning Der P januarergjennomsnitteligproduksjonsnivåforjanuar. P 1, P 2 også videreerproduksjoneniforhvertimeijanuar. Figur4 3:GjennomsnitteligmånedligproduksjonsnivåiNordsjøenvedmediumscenario 17

24 Figur4 4:Gjennomsnitteligmånedligproduksjonsnivåvistiprosentavinstallerteffekt.Alle landimediumscenario Ifigur4 2ogfigur4 4ersesongvariasjoneneforhvertområdefremstilti totalproduksjonognormalisertiforholdtilinstallerteffektiområdet.for helenordsjøenproduseresdetmerenngjennomsnitteligfraseptembertil februar,mensdetproduseresmindreenngjennomsnittetframarstil august.lavestproduksjonerdetijunimed22%avinstallerteffekt,noe somer55%avgjennomsnittsproduksjonengjennomheleåret.høyester detioktobermed56%avinstallerteffektsomer139,6%avårlig gjennomsnitt.deforskjelligelandenefølgerhverandrenoksåliktmedlavere produksjonpåsommerenennvinteren.norgeogdanmarkskillersegutved atdeharhøyereproduksjonpåsommeren/vårenendeandrelandene. Tabell4 3:Standardavvikogdifferansemellommaksogminforgjennomsnitteligmånedlig produksjon Talleneitabell4 3giretgrunnlagforåsammenlignesesongvariasjonenei deforskjelligeområdene. Maks Min erdifferansenmellommånedendet produseresmestogmånedendetproduseresminstmåltprosentav installerteffekt.standardavviketergjennomsnitteligavvikfra gjennomsnitteligårligproduksjon,ogsåoppgittiprosentavinstallerteffekt. StørstsesongvariasjonerdetiBelgia,derforskjellenmellomhøyestog lavestmånedligproduksjoner38,7%avinstallerteffekt.standardavviket erogsådethøyeste.norgeharlavestsesongvariasjoner,differansenmellom høyesteoglavestemåneder30,7%ogstandardavviketer9,6%. Storbritanniaharogsålitesesongvariasjoneriforholdtildeandrelandene. Viserheratgeografiskstoreområderharnoelaveresesongvariasjonerenn småområder.allikevelharnordsjøen,somerdetstørsteområdet,større variasjonerennbådenorgeogstorbritannia.deterogsåstørreforskjelli standardavviketmellomnorgeognordsjøenennmellomnordsjøenog Belgia.DettekanværefordimyeavproduksjoneniNordsjøenersamleti 18

25 sørrundttyskland,belgia,nederlandogsøristorbritannia,slikat områdenesomliggernordistorbritanniaognordinorgeharliten påvirkningpåtotalen.norgeogstorbritanniaerlangstrakteogharen jevneregeografiskfordelingavproduksjonskapasiteten. Figur4 5:SammenligningavgjennomsnitteligmånedligproduksjonforområdeneNor1,Nor 3,NordsjøenogBelgia.Gjennomsnitteligmånedligproduksjonsnivåeroppgittsomandelav årliggjennomsnitt Ifigur4 5blirtoulikeområderiNorgesammenlignetmedNordsjøensom helhetogbelgia,etområdesomliggerlangtfranorge.nor1ersamlet produksjonforalleparkerinorgesørfornorgessørligstepunkt,mensnor 3eraggregertproduksjonforallevindparkeneutenforStadt. Gjennomsnitteligmånedligproduksjonerfremstiltiforholdtil gjennomsnitteligårligproduksjon.figurenviserhvordanområdetnor3 variereruavhengigavdeandreområdene.områdetsørinorgevarierer merliktmedbelgiaenndetgjørmedområdetutenforstadt. DettetyderpåatsesongvariasjoneneiområdetmellomsøriNorgeog Belgia,derstørstedelenavproduksjoneniNordsjøenerplassert,erihøy gradkorrelert.områdenelengernorderderimotmeruavhengig.dette forklarerhvorfornordsjøenharstørrevariasjonerennnorgeog Storbritannia.Vikanderforikkekonkluderemedatsesongvariasjoner jevnesutmedstørregeografiskspredningogøktoverføringskapasitetvil harliteåsiforutjevningavmånedligevariasjoner. 4.4 Variasjonerivindproduksjonoverdøgnet Tidsserierforhvertdøgnharblittlagetogdetharblittstuderthvordantime deterpådøgnetpåvirkervindkraftproduksjon.tidsserienerdeltinni365 perioderpå24timer.deførste24timeneitidsserienrepresenterer1. januar,de24nesteer2.januarosv.deretterergjennomsnittetblittutregnet forhvertimeidøgnet,somvistmeddøgn1: 19

26 P1 = (P1 + P P1 ) 1. januar 2. januar 31.desember Ligning der P1ergjennomsnitteligproduksjonsnivåfortime1. P1 1. januar ertime1i januarogsåvidere. Figur4 6viserproduksjonenforgjennomsnittsdøgnet. Figur4 6:Normalisertgjennomsnittsproduksjonforhvertimeavdøgnet.Allelandimedium scenario Deterikkestorevariasjonerivindproduksjonensomfølgeavtimepå døgnet.mangelandharvanligvislittlavereproduksjonomnattenennom dagen.denstørstevariasjoneneridanmarkderproduksjonenharetlite oppsvingpåkvelden.variasjonskyldesførstogfremstvariasjoni sommermånedenejuni,juliogaugustderproduksjonenisnitter30% klokken10påmorgenog39%klokken21påkvelden.ellerser produksjonennoksåflatgjennomdøgnetrestenavåret. 4.5 Periodermedlavvindproduksjonogvindstille Periodermedlavproduksjonerenulempeforalleuregulerbarekilder.I disseperiodenemådetværetilgjengeligkapasitetavandreenergikilder somkansettesinnslikatproduksjonenforhelesystemeterhøynok. Alternativtkanforbrukreduseres. Figur4 7viserdenkronologisketidsserienforjunimedTyskland, StorbritanniaogNordsjøensomhelhetimediumscenario. 20

27 Figur4 7:ProduksjonsserieijuniforTyskland,StorbritanniaogNordsjøenimediumscenario Juni,somerenavmånedenemedlavestgjennomsnittsproduksjon,harflere periodernestenutenproduksjon.nårdetersvakproduksjonibåde StorbritanniaogTysklandblirproduksjonenfraNordsjøenliten.Punktet someravmerketerentoppidenlengsteperiodenmedlavproduksjonog markereratitime4146produseresdet5317mwfranordsjøen,noesom tilsvarerca8,9%avinstallerteffekt.produksjonenerunder10%av installerteffekti121timer(over5døgn)sammenhengende.lengdenpå slikeperiodererviktigfordidetavgjørhvilketyperessursersomegnerseg tilåkompensere. Foråanalyseredettenærmerebrukestreforskjelligenivåeravlav produksjon:2%,5%og10%avkapasitet.dettetilsvarerca.5%,12%og 25%avgjennomsnittethvisgjennomsnitteter40%avkapasitet.Som tidligerenevntharnordsjøen,belgiaognederlanden gjennomsnittsproduksjonpåca.40%.norge,danmarkogtysklandlittover dette,mensstorbritanniaprodusererlittunder.detersannsynligat områdermedlaveregjennomsnittsproduksjonharfleretimermedlav produksjon. Figur4 8:De2560timenemedlavestproduksjon.2%,5%og10%avinstallerteffekter markert.alleområderimediumscenario 21

28 Figur4 8viserhalenavvarighetskurvenvisåifigur4 1.Vikanhersehvor mangetimerdeforskjelligeområdeneprodusererunderdeulikenivåene forlavproduksjon.belgiaharklartflesttimerpåallenivåeneognederland harnestmest.norgeognordsjøenharfærresttimermedlavproduksjon Nordsjøenharfærresttimerunder2og5%,mensNorgeharfærresttimer under10%.norgeogdanmarkskillersegutvedatdeharbratterekurver ennandreland.danmarkharfleretimerpå2%nivåetennbådetyskland ogstorbritannia,menfærretimerpå10%nivået.dettepåtrossavat Danmarkeretmindreområdegeografisk.Storbritanniaharmangetimer medlavproduksjoniforholdtilstørrelsenpåområdet Varighetavperiodermedlavproduksjon! Figur4 9:Periodermedproduksjonunder2%,5%og10%avinstallerteffektfordeltpåvarighetenforhverperiode. StorbritanniaogTysklandimediumscenario Figur4 9viserfordelingenavvarighetenpåperiodermedlavproduksjon fortysklandogstorbritannia.foringenavlandeneerdetspesieltstorvekt avperiodermedvarighetpå1eller2timer.selvforperiodermed produksjonsålavsom2%avkapasitetvildeflesteavperiodenehaen varighetover3timer. Tabell4 4viserlengdeforlengsteperiodemedlavproduksjonog gjennomsnittslengderforperiodene. Tabell4 4:Lengdepåperiodermedlavproduksjon.Lengdepålengsteperiode/ gjennomsnittslengdepåperiode.oppgittitimer 2 % 5 % 10 % Belgia 58 / 6 99 / / 10 Danmark 28 / 4 37 / 6 62 / 8 Tyskland 15 / 4 46 / / 11 Storbritannia 39 / 7 84 / / 11 Nederland 15 / 5 49 / / 9 Norge 4 / 3 20 / 5 60 / 8 Nordsjøen med 0 / - 11 / / 11 På2% nivåetrangererdelengsteperiodeneihvertområdefra4timeri Norge(hvisviserbortifraNordsjøen)til58timerforBelgia. Gjennomsnitteliglengderangererfra2,6iNorgetil7,3timerfor 22

29 Storbritannia.På5%nivåetrangererlengsteperiodesegfra11timerfor helenordsjøentil99timeribelgia.gjennomsnittetforperiodenerangerer fra5,0timerinordsjøentil9,2timeristorbritannia.på10%nivåetrangere lengsteperiodefra60timerinorgetil177timeristorbritannia. Gjennomsnittetrangererfra8,2timeriDanmarktil10,8timerfor Storbritannia. Belgiasomharklartmesttimerogperiodermedproduksjonpå2%og5% nivåetharnaturlignokdelengsteperiodene.allikevelerdetstorbritannia somharlengstgjennomsnittsperioder.dettekanskyldesenkombinasjonen avatstorbritanniaeretstortområdeogharlavgjennomsnittsproduksjon. Storeområderharmindrevariasjoner[13]somgjøratomproduksjonen førsterlavvildenværtlavenstund.medenlavgjennomsnittsproduksjon vilnaturlignokmangeavtimeneværemedlavproduksjon.detmotsatte kanvisiomdanmarksomharhøygjennomsnittsproduksjon,menikkelike storgeografiskspredning.dererdetkortereperiodermedlavproduksjon påallenivåeneavlavproduksjon.spesieltpå10% nivået Kanbedreforbindelserredusereperiodermedlavproduksjon? Foråillustrerehvordanbedreforbindelserkanredusereproblemetmed laveproduksjonsperiodererdetblittlageteteksempeldertysklandog Storbritanniaseespåsomettområde.Nøkkeltallvisesitabell4 5. Tabell4 5:SammenligningavperiodermedlavproduksjonforTyskland,Storbritanniaog TysklandogStorbritanniasettpåsomett Tyskland ( MW) Storbritannia ( MW) Tyskland + Storbritannia ( MW) Andel av tiden 2 % 1,6 % 2,6 % 0,0 % 5 % 8,3 % 8,4 % 2,9 % 10 % 18,2 % 17,4 % 9,8 % gjennomsnitt 2 % 4,1 7,3 1,0 5 % 7,2 9,2 6,0 lengste periode 10 % 10,5 10,8 8,4 2 % % % VedåsepåTysklandogStorbritanniasomettreduserestidenmedlav produksjondramatisk.timermedproduksjonmindreenn2%avinstallert effektreduserestilkun1time.timermedproduksjonunder5%av installerteffektreduserestilunderhalvpartenogtimermedproduksjon under10%avinstallerteffektreduseresmednestenhalvparten. Reduksjonenigjennomsnitteligvarighetpåperiodererogsåbetydelige, spesieltforstorbritannia. Figur4 10viserdensamledekurvenforTysklandogStorbritannia,samten kurvederdensamledeproduksjonenerdeltliktpåtoland(gjennomsnitt). Kurvensomvisergjennomsnittharheletidenlangtfærretimerforhvert produksjonsnivåiforholdtilkurvenfortysklandellerstorbritannia. 23

30 Figur4 10:SammenligningavtimermedlavproduksjonforTyskland,Storbritannia, aggregerttidsseriefortysklandogstorbritannia,ogsammeseriehvorproduksjonenihver timeerdeltpåto.tidsserieneersortertistigenderekkefølge Kapittel5 Analyseavvindvariasjoner Vindvariasjonereranalysertpåtretidsnivåer:fratimetiltime, tretimesvariasjonerog24 timesvariasjoner.vedåsepålangsiktighetenav variasjonenekandetbestemmeshvilkereserversomegnersegbest. 5.1 Timevisevindvariasjoner Dataserienfortimevisevindvariasjonerfinnervivedåsepådifferansen mellomhvertimeogtimenfør: ΔP t = P t P t 1 Ligning5 1 ΔPtervariasjonivindtimet,PtogPt 1ervindproduksjontimetogtimenfør timet.dettegirendataseriepå8759punkterforhvertområde.hvishvert punktdelespåkapasiteteniområdetfårviennormalisertdataseriesomer nyttigtilåsammenligneområdene. Figur5 1:1 timesvariasjonerinordsjøenhøytscenario.normaliserttidsserievistkronologisk ogsomenvarighetskurve(sortert) Figur5 1viserdennormalisertdataserieforNordsjøenihøytscenario. Dataserienerfremstiltbådekronologiskogsomenvarighetskurvederalle 24

31 punkteneersortertisynkenderekkefølge.overnulleroppvariasjonerog undernullernedvariasjoner.enoppvariasjonerenøkningiproduksjonog kanføretilproduksjonsoverskuddikraftsystemet.dettehåndteresgjerne vedatandreenheterredusererproduksjonensin.iverstefallkanvindkraft begrenseproduksjonensinogdetgjøratoppvariasjonererlettereå håndtereennnedvariasjoner.vedstorenedvariasjoneri vindkraftproduksjonenmåandreproduksjonsenheterproduseremer,eller forbrukmåreduseres. Vikanseavfigur5 1atdeflestevariasjoneneliggerunder10%av kapasitetogatoppvariasjoneneerstørreennnedvariasjonene. Tabell5 1erenoversiktoverdataserieneforvindvariasjonforalle scenarioeneforhelenordsjøen. Tabell5 1:NøkkeltallfortimevisevindvariasjoneroppgittiMWogsom%avinstallerteffekt. Andelavtidmedstorevariasjonererogsåpresentert Lav ( MW) Nordsjøen Medium ( MW) Høy ( MW) Standardavvik (%) 3,0 % 2,7 % 2,6 % Største økning (MW) Største fall (MW) Største økning (%) 17,7 % 14,8 % 14,8 % Største fall (%) -14,4 % -12,2 % -12,8 % Større enn 5 % 5,0 % 4,2 % 4,0 % Mindre enn -5 % 4,3 % 3,1 % 2,6 % Større enn 10 % 0,7 % 0,4 % 0,3 % Mindre enn -10 % 0,2 % 0,0 % 0,1 % Medhøyereinstallerteffektgårstandardavviketiforholdtilinstallerteffekt ned.iforholdtilinstallerteffekterdetenendringfra3,0%til2,6%. Reduksjonenframediumtilhøytscenarioermindre,kun1%.Største oppvariasjonreduseresfra17,7%til14,8%fralavttilmediumoghøyt scenario.størstenedvariasjonerilavtscenario,ogminstenedvariasjoneri mediumscenario.ihøytscenarioerdenlitthøyereennimediumscenario. Antalletstorevariasjonerminkeriscenarioenemedhøyereinstallerteffekt. Oppvariasjonersomerstørreenn5%avkapasitetutgjør5,0%avtideni lavtscenarioog4,0%ihøytscenario.deterlittfærrestorenedvariasjoner.i lavtscenarioervariasjonenemindreenn 5%avkapasitet4,3%avtiden, mensdetihøytscenarioer2,6%avtiden.opp ognedvariasjonerstørre enn10%avkapasiteterunder1%avtideniallescenarioene. Geografiskspredninggjøratdeterrelativtsettmindrevindvariasjoneri mediumoghøytscenarioennilavt.determindreforskjellmellommedium oghøytscenarioennmellomlavtogmediumscenario.storbritannia,som harstørstkapasitetihøytscenario,harstørrerelativevindvariasjonerihøyt ennimediumscenario(sevedlegg).dettekanværepågrunnavdenstore 25

32 forskjellenikapasitetideforskjelligescenarioeneogatkapasitetsøkningen ikkeskjerialleparkene.noenparkerharsammekapasitetialle scenarioeneogdissevilbareutgjøreenlitendelihøytscenario. Konsekvensenavdetbliratdengeografiskespredningenavkapasitetenblir mindreogdermedogsåmindreutjevningavproduksjonen. Nedvariasjonererbetydeligmindreennoppvariasjoner.Detservibådei størstevariasjonerogiantallekstremvariasjoner Timevisevariasjonerforhvertenkeltland Tabell5 2viserstatistikkforvariasjonerfordeforskjelligelandene. Tabell5 2:Nøkkeltallfortimevisevindvariasjonerimediumscenarioetforalleland. Vindvariasjonereroppgittsom%avinstallerteffekt.Andelavtidmedstorevariasjonerer ogsåpresentert Belgia (2 957 MW) Danmark (3 296 MW) Tyskland ( MW) Storbritannia ( MW) Nederland (3 450 MW) Norge (1 850 MW) Standardavvik (%) 7,8 % 6,0 % 4,6 % 3,7 % 4,9 % 4,5 % Største økning (%) 68,5 % 46,1 % 30,0 % 27,3 % 44,6 % 27,8 % Største fall (%) -59,0 % -44,2 % -29,2 % -21,1 % -28,2 % -21,2 % Større enn 5 % 15,7 % 13,7 % 10,7 % 7,9 % 10,6 % 10,6 % Mindre enn -5 % 16,6 % 14,1 % 10,4 % 7,0 % 10,8 % 9,9 % Større enn 10 % 7,9 % 5,0 % 2,8 % 1,3 % 3,0 % 2,6 % Mindre enn -10 % 7,3 % 4,7 % 2,2 % 1,0 % 2,1 % 1,7 % Standardavviketiforholdtilinstallerteffekterhøyereforhvertenkeltland ennfornordsjøentotalt(2,7%).belgiaharhøyestmed7,8%avinstallert effekt,mensstorbritanniaharminstmed3,7%.norge,tysklandog Nederlandharetstandardavvikmellom4,5og5%,mensDanmarkhar6,0 %avkapasiteten.tilatnorgeharstorgeografiskspredningpåvindparkene harnorgeethøytstandardavvik. Deterenstorforskjellmellomlandeneihøyesteopp ognedvariasjoner. Belgiaharhøyestverdiermed68,5%oppog59,0%avkapasitetned. Storbritanniaharlavestmed27,3%oppog21,1%avkapasitetned.Norge ogtysklandharogsålaveverdier,mensnederlandogdanmarkharendel høyere. Iflerelanderdetstorforskjellpåstørsteopp ogstørstenedvariasjon.i Nederlanderstørsteoppvariasjon44,6%ogstørstenedvariasjon28,2%. Avvariasjoner±10%avkapasiteterdetflereoppvariasjonerenn nedvariasjonerisamtligeland.forvariasjoner±5%erdetnoenlandsom harflestoppvariasjonerognoensomharflestnedvariasjoner. 26

33 5.2 3 timesvariasjoner 3 timesvindvariasjonerfortellerhvormyeproduksjonenfravindkraftkan endresiløpetav3timer.størrelsenoghyppighetenavendringenesiernoe omhvorstorevnesystemetmåhatilåregulereoppognediløpetavfå timer. Dataserienfor3 timersvindvariasjonerfinnervivedåsepådifferansen mellomproduksjonenforhvertimeogforproduksjonentretimerfør: ΔP t = P t P t 3 Ligning5 2 ΔPtervariasjonivindtimet,PtogPt 3ervindproduksjonitimetogtimen tretimerførtimet.dettegirendataseriepå8757punkterforhvert område.hvishvertpunktdelespåkapasiteteniområdetfårvien normalisertdataseriesomernyttigtilåsammenligneområdene. Tabell5 3visernøkkeltallfor3 timersvindvariasjoner. Tabell5 3:Nøkkeltallfor3 timersvindvariasjoneroppgittimwogsom%avinstallerteffekt. Andelavtidmedstore3 timersvariasjonererogsåpresentert Nordsjøen Lav ( MW) Medium ( MW) Høy ( MW) Standardavvik (%) 7,5 % 6,7 % 6,4 % Største økning (MW) Største fall (MW) Største økning (%) 43,0 % 35,0 % 33,4 % Største fall (%) -32,0 % -28,1 % -28,3 % Større enn 10 % 7,9 % 6,6 % 6,1 % Mindre enn -10 % 7,3 % 5,7 % 5,2 % Større enn 20 % 1,5 % 0,8 % 0,7 % Mindre enn -20 % 0,7 % 0,3 % 0,1 % For3 timersvariasjonererstandardavviketoverdobbeltsåhøytsomforde timevisevariasjonene.størsteoppvariasjonvilvære15gwforlavt scenario,21gwformediumscenarioog27gwforhøytscenario.dette tilsvarer43,0%,35,0%og33,4%avinstallerteffektsombetyrathøyere scenarioerharenmersamletdistribusjon.størstefaller11gw,17gwog 23GWforhenholdsvislavt,mediumoghøytscenario.Dettetilsvarer32%, 28%og28%avinstallerteffekt.Detteermellom2,2og2,6ganger størrelsenefor1 timesvariasjonene.variasjonenebådeoppognedvilvære mindre20%i98%avåretilavtscenarioog99%avåretimediumoghøyt scenario.85%avtidenvilvariasjoneneværemindreenn10%av kapasitetenilavtscenario.formediumoghøytscenariovilvariasjonene væreunder10%i88%og89%avtiden.avstorevariasjonerer nedvariasjonersjeldnereogmindreennoppvariasjoner. 27

34 Figur5 2:3 timersvariasjonerinordsjøennormalisert.kronologiskogsortert tidsserie(varighetskurve).mediumscenario Avfigur5 2kanviseatstore3 timersvariasjonerforekommernestenhele året.ienperiodeimaitiljuni(time2920til4380)erdetenperiodeder variasjoneneholdersegunder20%heletiden.november(periode7300til 8030)har20periodermedvariasjonerover20%avkapasitet.Oktoberhar 13perioderogdesemberhar11.Restenharunder10periodermed variasjonerover20%avkapasitet. Tabell5 4:Nøkkeltallfor3 timersvariasjonerimediumscenarioforalleland.vindvariasjoner eroppgittsom%avinstallerteffekt.andelavtidmedstorevariasjonererogsåpresentert Belgia (2 957 MW) Danmark (3 296 MW) Tyskland ( MW) Storbritannia ( MW) Nederland (3 450 MW) Norge (1 850 MW) Standardavvik (%) 15,8 % 13,0 % 11,3 % 8,4 % 11,0 % 9,4 % Største økning (%) 85,1 % 68,2 % 75,0 % 45,3 % 83,3 % 50,6 % Største fall (%) -85,4 % -58,1 % -69,7 % -39,6 % -66,4 % -41,3 % Større enn 20 % 8,4 % 6,2 % 4,6 % 2,0 % 4,3 % 2,8 % Mindre enn -20 % 8,4 % 6,0 % 4,3 % 1,5 % 3,3 % 2,1 % Større enn 30 % 4,3 % 2,5 % 1,5 % 0,3 % 1,6 % 0,5 % Mindre enn -30 % 3,8 % 2,0 % 1,0 % 0,3 % 0,8 % 0,2 % 3 timersvariasjonerfordeulikeområdeneerogsåstoreiforholdtil1 timesvariasjonene.standardavviketøker2til2,5gangeriforholdtil1 timersvariasjonene.ogsåfor3 timersvariasjonererdetbelgiasomhar størststandardavvikiforholdtilinstallerteffekt(15,8%),mens Storbritanniaharminst(8,4%).Danmarkharnesthøyestmed13,0%, Tysklandhar11,3%,Nederlandhar11,0%ogNorgeharnestlavestmed 9,4%. ForBelgiaerbådestørsteopp ognedvariasjon85%avinstallerteffekt. Sidenproduksjonskurvenerutformetslikatdetmaksimaltermuligå produsere89%avinstallerteffektbetyrdetatbelgianestenkangåfra maksimalproduksjontilingenproduksjonpå3timerogomvendt.91%av periodeneervariasjonenemindreenn30%avkapasitetenogi83%av periodeneervariasjoneneunder20%.nederlandharogsåoppvariasjoner nær89%med83,3%somhøyeste,mensstørstenedvariasjoner66,4%. 28

35 Variasjoneneerstørreenn30%avkapasiteti2%avperiodene,og variasjonerstørreenn20%forekommerunder8%avperiodene. Tysklandhardenstørsteoppvariasjonenmed17468MWsomer75,0%av kapasiteten.variasjoneneerstørreenn30%avkapasitetenunder3%av periodeneogstørreenn20%avkapasiteteni9%avperiodene.iforholdtil 1 timesvariasjoneneer3 timesvariasjonene2,4til2,5gangersåstore.dette erklartmestavalleland.storbritanniaharenhøyereinstallerteffekt,men laveremaksimalvariasjoner.størstevariasjonenopper11379mwog størstenedvariasjonener9926mw.dettetilsvarer45,3%og39,6%av installerteffekt.i99%avtidenervariasjoneneunder30%avinstallert effektog97%avtidenervariasjoneneunder20%avinstallerteffekt. ForNorgeerstørsteoppvariasjon50,6%avinstallerteffekt,mensstørste nedvariasjoner41,3%.i99%avtidenervariasjoneneunder30%av kapasitet,ogover95%avtidenervariasjoneneunder20%avkapasiteten. Danmarkharstørremaksimalvariasjoneriforholdtilkapasitet.Største oppvariasjoner68,2%avkapasiteten,mensstørstenedvariasjoner58,1% avkapasiteten.96%avtidenervariasjoneneunder30%avkapasiteten,og i88%avtidenervariasjoneneunder20%avkapasiteten timesvariasjoner 24 timesvindvariasjonerfortellerhvormyeproduksjonenfravindkraftkan endresiløpetavettdøgn.størrelsenoghyppighetenavendringenesiernoe omhvorstorevnesystemetmåhatilåregulereoppognedilengreennkun fåtimer Dataserienfor24 timersvindvariasjonerfinnervivedåsepådifferansen mellomproduksjonenforhvertimeogforproduksjonen24timerfør: ΔP t = P t P t 24 Ligning5 3 ΔPtervariasjonivindtimet,PtogPt 24ervindproduksjonitimetogtimen 24timerførtimet.Dettegirendataseriepå8736punkterforhvertområde. For24 timesvariasjoneneanalysereskuntidsserienesomernormaliserti forholdtilinstallerteffektogkunformediumscenario. 29

36 Figur5 3:24 timersvariasjonerinordsjøennormalisert.kronologiskogsortert tidsserie(varighetskurve).mediumscenario Figur5 4:Kurvenviserhvormangeprosentav24 timersvariasjonenesomerstørreenngitte størrelseravvariasjoner.allelandimediumscenario Figur5 5:Kurvenviserhvormangeprosentav24 timersvariasjonenesomermindreenngitte størrelseravvariasjoner.allelandimediumscenario 30

37 Figur5 4ogfigur5 5viserfordelingenav24 timesopp ognedvariasjoner foralleland.figureneviserhversinhalvpartavtoforskjelligefordelinger. Denenefordelingenviserhvormangeavperiodenesomharvariasjoner størreenngittenivåeravproduksjon.hereroppvariasjonervist.denandre fordelingenviserhvormangeavperiodenevariasjoneneermindreenngitte nivåerforproduksjon.herernedvariasjonervist. Belgiaharstørstspredningav24 timesvariasjonenemedetstandardavvik på38,3%avinstallerteffekt.danmarkharetstandardavvikpå36,6%, Tysklandhar36,0%,Nederlandhar33,9%avkapasitetogNorgeog Storbritanniaharlavestmedhenholdsvis28,8%og28,5%avkapasitet. Nordsjøentotaltharminstspredningfor24 timesvariasjoneneavallemed etstandardavvikpå25,6%avinstallerteffekt. PåetdøgnkanBelgiaogDanmarkgåfrafulltilingenproduksjon.Detvilsi atdestørste24 timesvariasjonenebådeoppogneder89%avkapasiteten somermaksimalproduksjonmedforutsetningenesomertattidenne rapporten.fornederlanderstørsteoppvariasjon89%ogstørste nedvariasjoner88%avkapasitet.fortysklanderdet80%oppog82%av kapasitetned.fornorgeerdet84%oppog84%ned.forstorbritanniaer størsteoppvariasjon80%ogstørstenedvariasjon82%.forhelenordsjøen erdestørstevariasjoneneopp78%avkapasitetenogstørstenedvariasjon 73%avkapasiteten. Avfigur5 4ogfigur5 5kanvilesesannsynlighetenforstoreopp og nedvariasjoner.foreksempelerdetforbelgianesten12%sannsynlighet forenvariasjonoppstørreenn50%avkapasiteten.deterogså11% sannsynlighetforenvariasjonnedpå50%avkapasiteten.tilsammener sannsynligheten23%forenvariasjonoppellernedover50%av kapasiteten.tilsammenligningerdetkun6%sjanseforvariasjoneropp ellernedstørreenn50%avkapasiteten.tysklandharmangestore variasjoner,ogsannsynlighetenforopp ellernedvariasjonerstørreenn50 %avkapasitetener20%. Tabell5 5oppsummerernøkkeltallfor24 timesvariasjoner. Tabell5 5:Oppsummeringavnøkkeltallfor24 timesvariasjoner Belgia Danmark Tyskland Storbritannia Nederland Norge Nordsjøen MW MW MW MW MW MW MW Standardavvik (%) 38,3 % 36,6 % 35,9 % 28,5 % 33,9 % 28,8 % 25,6 % Største økning (%) 89,0 % 89,0 % 88,0 % 79,7 % 88,8 % 83,9 % 77,7 % Største fall (%) -89,0 % -88,9 % -86,0 % -82,3 % -88,2 % -84,3 % -73,2 % Variasjoner 50 % 11,5 % 10,4 % 10,4 % 4,9 % 8,4 % 5,8 % 3,0 % Variasjoner -50 % 11,3 % 10,3 % 9,7 % 4,6 % 7,6 % 4,0 % 2,5 % 31

38 32 Kapittel6 Diskusjonavresultater Produksjonenavvindkrafti2030kommerfraseksområdersomernokså ulike,bådeiinstallerteffektogigeografiskstørrelse.tysklandog Storbritanniaerdominerendeiallescenarioene,menspredningenav kapasitetenendrerseglittveddeforskjelligescenarioene.dettehar innvirkningpåvariasjonenesomharblittanalysert. Vindhastigheterfraårtilårvariererogdeteridettestudietblittsettpåen begrensetperiodeforvinddata.detkanværenyttigåstudereforflereår, menallikevelhargodestudietgittgodeindikasjonerpåproblemstillingen. Sammenligningeneavscenarioeneharvisthøyerestørrefordelingav kapasitetenmellomlandeneførertillaverevariasjoner.vedåsepå standardavviketfortidsserieneserviatspredningenavproduksjonener høyestfordetlavescenarioet(24,9%)dertysklandogstorbritanniatil sammenharstørstandel.idethøyescenarioetderandrelandermer representertblirstandardavviketlavere(23,5%).servipåvindvariasjoner servidetsamme:produksjonenforhøytscenarioerjevnereennforlavt scenario. Forskjellenmellomhøytogmediumscenarioerderimotikkesåstor.Dette antasåkommesomfølgeavatkapasitetenihøytscenariokommerfra størreparker.spesieltistorbritanniaerdetmangestoreparkerihøyt scenario.kapasitetsøkningenfrascenariotilscenarioikkeskjerialle parkene.noenparkerharsammekapasitetiallescenarioeneogdissevil bareutgjørebareenlitendelihøytscenario.konsekvensenavdetblirat dengeografiskespredningenavkapasitetenblirmindreogdermedogså mindreutjevningavproduksjonen. 6.1 Reservebehov Variasjonerivindkraftproduksjoneromfattende.ViserpåheleNordsjøeni mediumscenario:for1 timesvariasjonererstørsteoppvariasjon15%(av kapasitet)ogstørstenedvariasjon12%.99,6%avtidenervariasjonene innenfor±10%.formediumscenarioer10%avkapasitet6gw.dersomvi økertidsperspektivettilåsepåtretimeravgangenøkermaksimalverdiene 2,3gangertil35%oppog28%ned.Dettetilsvarernesten21GWoppog17 GWned.Størstvariasjonererdetomviserpå24 timesvariasjoner.herer størsteøkning78%ogstørstereduksjonpå73%.variasjonererinnenfor± 50%94,5%avtiden.Envariasjonpå50%tilsvarerformediumscenario 30GW. TalleneforsomeroppgittforNordsjøenerlavereennfordeenkelteland. ForTysklandvilstørste24 timersvariasjonværepå88%somernærdet somermulig.medsåpassstorevariasjonerpåspesielt3 timesvariasjonene

39 og24 timesvariasjonenereisesdetbehovforreserversomharevnetilstor ograskaktivering. VindkraftfraNordsjøenharmangeperiodermedlavproduksjon.Dersomvi serpåproduksjonfrahelenordsjøensammenvildetikkeværenoen perioderderdeterheltvindstille.derimotvildetværeendelperiodermed produksjonunder5%avinstallerteffektogmangeperiodermed produksjonunder10%avinstallerteffekt.forperiodenemedproduksjon under5%erperiodeneisnittpå5timer.forperiodenesomerunder10% avinstallerteffekterperiodeneisnitt11timer.detvilderforværelite nyttigmedreserversomkunkanvareientimeellerto.behoveterderimot størreforkildersomkanlevereenergioverenlengreperioderogikkebare effekt. 6.2 Effektavbedreforbindelsermellomområdene Korrelasjonenmellomlandsomliggernærmeerhøy(over70%). KorrelasjonenerhøyestmellomNederlandogBelgia.Lavestkorrelasjoner detmellomdanmarkogbelgia.høyereintegreringmellomdisselandenevil hastørstutjevningseffekt.detkanværefornuftigåsatsemerpåoffshore vindkraftibelgia,norgeogdanmarksomharlavkorrelasjonmed produksjonenfornordsjøensamlet. SesongvariasjoneriNordsjøenerstore.Differansenmellomhøyesteog lavesteproduksjonsnivåforhvermånedtilsvarer34%avinstallerteffekt. SesongvariasjoneneforNordsjøensomhelheterstørreennenkeltområder somstorbritanniaognorge.dettekommeravatsesongvariasjonenefor NordsjøensørforNorgeihøygraderkorrelert.OmrådenesøridetNorske områdetharhøyerekorrelasjonimånedliggjennomsnittsproduksjonmed BelgiaennmedområdetutenforStadt.Størrekraftforbindelservilderfor ikkebidratilbetydeligreduksjonavsesongvariasjoner. Variasjonerforvindkraftproduksjoni2030vilværeomfattende.Viktige nøkkeltallforvariasjoneneiproduksjonersammenfattetitabell6 1. Tabell6 1:Sammenligningavområdenepådeviktigepunktene.Rødtmarkererområdemed minstønskedeverdi,mensgrønnmarkererområdetmedbestverdi Forhverkategoriitabell6 1avgjøreshvilketområdesomharbestog dårligstverdi.dissesammenlignesmedtidsserienfornordsjøenitabell

40 Tabell6 2:SammenligningavbesteådårligsteområdemedNordsjøen. Bedreforbindelseroghøyereintegreringavkraftmarkedeneførertillavere spredningavvindkraftproduksjonen.enavdemesttydeligepositive effekteneeratantalltimermedlavproduksjonreduseresmye.forperioder medproduksjonunder5%avkapasitetreduseresandelenavtidenmed overhalvpartenfrabesteenkelteland.fralandetmedflesttimerunder5% avkapasitetviltidenreduseres13ganger.viderevilantalltimevise variasjonerover20%av3 timesog24 timesvariasjonerreduseres. Kapittel7 Konklusjon IdenneoppgavenharomfangetavvariabelvindiNordsjøeni2030blitt studert.hensiktenvaråskapeetbildeavhvordantypereserverdeter behovfor.vedkortevariasjonervilraskereservermedlitenenergivære tilfredsstillende,mensvedlengreperiodervilbehovetforreservermedmer energiværenødvendig. Variasjonerfratimetiltimekankommeoppi15%avinstallerteffektfor heleområdetogvariasjoneneøkersterktnårvisermedlengretidsavstand. For3 timersvariasjonenedestørstevariasjonenemellom2,2til2,5ganger såstoresom1 timesvariasjonene.på24timerkanvariasjoneneværeopptil 78%avinstallerteffektforproduksjonenfraheleNordsjøen.Forenkelte landsombelgiaogdanmarkkanproduksjonengåfrafulltilnulleller omvendtpå24timer. INordsjøenerdetmangeavområdenesomoppleverperiodermedsvært lavelleringenproduksjon.gjennomsnittslengdenfordisseperiodeneer rangererfra3til11timeravhengigavhvilketnivåavlavproduksjonvi ønskeråstudere.determangeperiodermedlavproduksjonsomersvært lange,opptilfleredøgnmednesteningenproduksjon. Effektenavåøkesamarbeidetogøkeoverføringskapasitetenmellomland harblittstudert.enstorfordelerattimermedsværtlavproduksjon reduseressterkt.effektenavåøkesamarbeidebidrarogsåtilreduserte variasjonerforalletidsnivåer. 34

41 KonklusjoneneratstorstiltutbyggingavNordsjøen2030kreverreserver medmyeenergibak.åjevneutproduksjonenmedkortsiktigereserverhar liteneffekt.detstørstebehoveterforreserversomkanværeaktivelenge. 35

42 Kapittel8 Viderearbeid Idettestudiethardetkunblittsettpåvariasjonerivindkraft.Spørsmålet ombalanseringerogsåknyttettillastvariasjoner.åstudert nettovariasjonenefravindkraftoglastkunnebehovetforreserverblitt opplystendabedre.muligviderearbeidkandaværeåanalyserelastogvind sammen. Idettestudieterdethellerikkelagtvektpåhvilketeknologiersomer tilgjengligforbalansering.tekniskeogøkonomiskeegenskaperved forskjelligereserverkanblikartleggesslikatsystemetkanoptimeresvedat riktigreservebrukestilriktigtid. Detkanogsåværeinteressantåsepåommarkedsstrukturenforreserverer hensiktsmessigforensåoptimalutnyttelsesommulig.øktsamarbeid mellomulikebalanseregionerkanværeenproblemstillingdetkanforskes viderepå. Vindprognostiseringerogsåettemasomkanbelyseproblemstillingen ytterligere.hvorgodeerverktøyeneforåestimerekommende vindkraftproduksjonforplanleggings ogdriftperspektivetibakhodet. Dersommankanforutseenhvervariasjoniproduksjonenerdetkun systemetsopp ognedrampingsevnesomsettergrenser. 36

43 Referanser [1] 4C Offshore Limited [online], Adresse: [lastet mars 2012] [2] TradeWind,[online],Adresse: wind.eu[lastetmars2012] [3] vandertoorn,g.,2007,eutradewindproject,workpackage2:windpower Scenarios,WP2.1:WindPowerCapacityDataCollection, wind.eu [4] CommissionOnEnergy2030,2006,TheBelgianEnergyPolicytowards2030within aeuropeanframework,[online],adresse: [5] G.Palmersetal.Renewable,2004,EnergyEvolutioninBelgium :final report,federalsciencepolicy,brussels [6] Energistyrelsen,2011,Stor skalahavmølleparkeridanmark Opdateringaf fremtidenshavmølleplaceringer[online].adresse: ens%20havmoelleparker/sider/forside.aspx[lastetmars2012] [7] Eleveld,H.F.et.al..september2005,Connect6000MW ll:elektischeinfrastructuur opzee,kema TDC [8] Tennet,desember2005,Capacityplan ,Arnhem [9] NationalGrid,november2011,UKFutureEnergyScenarios,[online],Adresse: 0EAD 46B5 A580 A0A516562B3E/50819/10312_1_NG_Futureenergyscenarios_WEB1.pdf,[Lastet ] [10] T.Aigner,T.Gjengedal, ModellingWindpowerProductionbasedonnumerical predictionmodelsandwindspeedmeasurements,psccconference2011, Stockholm,August2011 [11] ConsortiumforSmall scalemodelling,[online],adresse: model.org, [Lastetmars2012] [12] McLean,J.R.G.HassanandPartnersLtd,2008,EUTradeWindProject,Work Package2:WindPowerScenarios,WP2.6:EquivalentWindPowercurves, wind.eu [13] Holttinen,H.,2005,HourlyWindPowerVariationsintheNordicCountries,John WileyandSonsLtd,utgittonlinepåadresse: [14] Hodgetts,B.,GLGarradHassan,2011,AStatisticalReviewofRecentWindSpeed TrendsintheUK,[Online],Adresse: garradhassan.com 37

44 Vedlegg TabellA 0 1:Timevisevariasjonerforallelandiallescenarioer. TabellA 0 2:timevisevariasjonerforallelandiallescenarioer 38

Egersund Energy hub. Frank Emil Moen Daglig leder

Egersund Energy hub. Frank Emil Moen Daglig leder Egersund Energy hub Vi er i ferd med å etablere et fullverdig trenings- og utviklingssenter innen HMS, FoU, drift og vedlikehold innen on- og offshore vindkraft, og tilby en rekke kurs for industri, bygg

Detaljer

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde, 15.10.2010 Vindkraftforum Sogn og Fjordane: Overordna mål Sikre utbygging og drift av vindkraft på brei front i fylket særleg

Detaljer

Behov for (elektrisk) energilagring

Behov for (elektrisk) energilagring Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Masteroppgave 2015 30 stp Årsaker til tregt salg i boligprosjekter, og hvordan det håndteres.

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden

Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden Måløy-miljøet/ Sogn og Fjordane: Region i vinden Bergen, 8. mars 2010 COMPANIES NEW OPPORTUNITES THE REGION Måløy: I vindsentrum Næringsliv i Måløy-regionen (1) Måløy har hovedkontor for 3 av Norges ti

Detaljer

KRAFTUTVEKSLING MED EU AGDERS MULIGHETER OG UTFORDRINGER. Grimstad 26. september 2012 Adm. direktør - Gaute Tjørhom

KRAFTUTVEKSLING MED EU AGDERS MULIGHETER OG UTFORDRINGER. Grimstad 26. september 2012 Adm. direktør - Gaute Tjørhom KRAFTUTVEKSLING MED EU AGDERS MULIGHETER OG UTFORDRINGER Grimstad 26. september 2012 Adm. direktør - Gaute Tjørhom INNHOLD Sira-Kvina kraftselskap Fornybar satsingen i EU Behovet for fleksibilitet Europeisk

Detaljer

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan

Detaljer

En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser#

En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# Masteroppgave+2017++++30+stp Fakultetet+for+realfag+og+teknologi+ + + En#studie#av#hvordan#BREEAM3NOR# påvirker#rigg#og#drift#av# byggeplasser# + A+study+of+how+BREEAM@NOR+affects+rigging+ and+operation+of+construction+sites

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Kraftsystem og kraftpris i Nord-Europa i 2030 effekter av offshore vindkraft. Erlend Støle Hansen

Kraftsystem og kraftpris i Nord-Europa i 2030 effekter av offshore vindkraft. Erlend Støle Hansen Kraftsystem og kraftpris i Nord-Europa i 2030 effekter av offshore vindkraft Electricity system and electricity price in northern Europe in 2030 - the effects of offshore wind power Erlend Støle Hansen

Detaljer

The benefits and effects of cross-border transmissions

The benefits and effects of cross-border transmissions The benefits and effects of cross-border transmissions Torjus Folsland Bolkesjø Yi-kuang Chen Jon Gustav Kirkerud NorENS prosjektmøte Ås, 28/05/2019 Utfordrende områder i dekarboniseringen av Europa: Varme,

Detaljer

Implementering av RAM- prosess for vegtunnel

Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Implementering av RAM- prosess for vegtunnel Fredrik Styrvold Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2017 Hovedveileder: Amund Bruland, IBM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bygg-

Detaljer

Potensial for utkraging av hele etasjer i massivtre. Potential of cantilevered storeys in CLT-buildings. Ole Marthon Richter Bjerk

Potensial for utkraging av hele etasjer i massivtre. Potential of cantilevered storeys in CLT-buildings. Ole Marthon Richter Bjerk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave 2015 30 stp Potensial for utkraging av hele etasjer

Detaljer

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!!

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!! Forord% Dennemastergradsoppgavenmarkereravslutningenpåmittmasterstudiumi fornybarenergivednorgesmiljø;ogbiovitenskapeligeuniversitet(nmbu). EtternoenårpåÅshardetgåttoppformegatjegiallhovedsakertemmelig

Detaljer

Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen

Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen 1 Offshore vind statistikk fra Europa 2017 Gjennomsnittlig dybde: 27.5 m Gjennomsnittlig avstand til land: 41 km 92 offshore vindparker Nesten

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

EUs energi- og klimapolitikk: Mulige konsekvenser for lønnsomheten av norsk vindkraft i 2030

EUs energi- og klimapolitikk: Mulige konsekvenser for lønnsomheten av norsk vindkraft i 2030 NVEs Vindkraftseminar 2017 EUs energi- og klimapolitikk: Mulige konsekvenser for lønnsomheten av norsk vindkraft i 2030 Guro Persen, AGENDA 1 LCOE FOR NORSK VINDKRAFT I 2030 2 SCENARIOANALYSE AV KRAFTMARKEDET

Detaljer

ENERGY INNOVATION AS. Frank Emil Moen Daglig leder

ENERGY INNOVATION AS. Frank Emil Moen Daglig leder ENERGY INNOVATION AS Vi bygger et fullverdige trenings- og utviklingssenter innen HMS, FoU, drift og vedlikehold innen on- og offshore vindkraft, og tilby kurs for industri, bygg og anlegg! Vi vil også

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Potensial for vindkraft i Norge

Potensial for vindkraft i Norge Potensial for vindkraft i Norge Utbygging av vindkraft Øyvind Byrkjedal og Erik Berge Foredrag på NGFs årsmøte på Geilo 20. september 2007 Innhold Utbygging i Norge Kjeller Vindteknikks feltprogram Momenter

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger

Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Handelshøyskolen Masteroppgave 2015 30 stp Ytelses- eller innskuddsbasert pensjon - en analyse av konsekvenser og folks holdninger

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Stavanger Tore Engevik

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Stavanger Tore Engevik HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt Stavanger 08.04.2011 Tore Engevik Hva er Havsul? Norges eneste konsesjonsgitte fullskala offshore vindpark 350 MW installert

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Fornybar energiproduksjon til havs Hvor og når?

Fornybar energiproduksjon til havs Hvor og når? Fornybar energiproduksjon til havs Hvor og når? Gudmund Synnevåg Sydness MAREANO brukerkonferanse 1.11.2013 Agenda HVOR? NÅR? 2 12.06.2012 HVOR? 3 11/4/2013 Havenergiloven Behov for regulering av områdene

Detaljer

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging

Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Utvikling av verktøy for langsiktig produksjonsplanlegging Verdien av fleksibel vannkraft i et marked med kortsiktig prisvariasjon Kraftverkshydrologi og produksjonsplanlegging Arne Haugstad 05.11.2012,

Detaljer

Trafikkulykker i planskilte kryss

Trafikkulykker i planskilte kryss Trafikkulykker i planskilte kryss ulykkesrisiko og design Karoline Knutsen Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Torbjørn Haugen, BAT Medveileder: Terje Giæver, Statens vegvesen Norges

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as

FLUMILL TIDEVANNSKRAFT. TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as FLUMILL TIDEVANNSKRAFT TEKNA KONFERANSEN 14.06.12 Jon Inge Brattekås, Teknisk Direktør Flumill as OFFSHORE PRODUKTER 2 Hvorfor Fornybar Energi? Vi (og Norge) trenger flere ben å stå på etter oljen tar

Detaljer

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger Presentert av Lasse Torgersen 06/09/2012 (1) 2012-09-04 Hydro in Norway today Høyanger (175) Årdal (715) Sunndal (940) Raufoss (200) Plants 4 own aluminium

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 2. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005

Samfunnsrespons på vindkraft. Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Samfunnsrespons på vindkraft Torstein Thorsen Norsk Vind Energi AS Lindesnesseminaret 2005 Norsk Vind Energi AS Etablert høsten 1996 Selskapets forretningsidé er å identifisere, utvikle og delta i utbygging

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand, 10.05.2017 Centre for Sustainable Energy Studies Tverrfaglige

Detaljer

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE

1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE 1.000 MW VINDKRAFT I MIDT-NORGE Informasjonsmøter 2016 Fosen 1. og 2. mars Snillfjord 8. mars Hitra 9. mars Statkraft skal bygge 1.000 MW vindkraft i Midt-Norge i perioden 2016 2020 på vegne av Fosen Vind

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Antall registrerte vindkraftverk 17. Gjennomsnittlig turbinstørrelse [MW] 2,2. Tabell 1 Produksjon av vindkraft 2010

Antall registrerte vindkraftverk 17. Gjennomsnittlig turbinstørrelse [MW] 2,2. Tabell 1 Produksjon av vindkraft 2010 Notat Til: Fra: Knut Hofstad Sign.: Ansvarlig: Torodd Jensen Sign.: Dato: 1.4.2011 Vår ref.: Arkiv: Kopi: NVE Vindkraft Produksjonsstatistikk SAMMENDRAG: Samlet installert ytelse [MW] 435 Produksjon [GWh]

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010 Vindmøller til havs Ove Tobias Gudmestad UiS Ope Hus mars 2010 Kvifor skal vindmøllene til havs? Kva med vindmøller til lands? Dei store vindmøllene til lands fører med seg låg frekvent støy slik at mange

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Analyse av nett-tilknyttet vindkraftverk kombinert med hydrogenproduksjon

Analyse av nett-tilknyttet vindkraftverk kombinert med hydrogenproduksjon Analyse av nett-tilknyttet vindkraftverk kombinert med hydrogenproduksjon NVEs vindkraftseminar, 14. Juni 2016 Lotte Løland 1 Finnmark fylket med høyest potensial for vindkraftproduksjon Gode vindforhold

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kapittel 4: Matematisk forventning

Kapittel 4: Matematisk forventning Kapittel 4: Matematisk forventning TMA4240 Statistikk (F2 og E7) Multivariate tilfeller foreleses mandag 6.september, 2004 Ole.Petter.Lodoen@math.ntnu.no p.1/16 Forventing til funksjon av flere stokastiske

Detaljer

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa Nasjonal Vannmiljøkonferanse 16-17. mars 2011 Sesjon: Fysiske inngrep og vannkraft III Haakon Thaulow, NIVA 19. mars 2011 1 Fysiske endringer HMWB

Detaljer

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon

Detaljer

Vindkraftutbygging i Norge

Vindkraftutbygging i Norge Arealbeslag fra norsk vindkraft Scenario: 30 TWh tillegg til dagens utbygging Planareal 2 000 Km2 Støybelastet areal 6 000 Km2 Influensområde (Visuelt belastet areal) 48 000 Km2 Vindkraftutbygging i Norge

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in

Detaljer

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry Internasjonale perspektiver på offshore vind 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry Trenger vi havsbasert vindkraft? Pros Verden trenger CO2-fri energi Verden trenger fornybar energi EU har satt

Detaljer

Klimasatsing som skaper verdier

Klimasatsing som skaper verdier Klimasatsing som skaper verdier ENERGIKONFERANSEN SØR 2012 26.09.12 Trond S. Kristiansen rådgiver VAF BAKGRUNN Verdiskapende Agder 1. KLIMA: HØYE MÅL LAVE UTSLIPP I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt

Detaljer

Norge som Europas billigste batteri?

Norge som Europas billigste batteri? Norge som Europas billigste batteri? «Smart, grønt og lønnsomt» Næringsforeningen i Stavanger-Regionen Møte 22 Oktober 2015, Stavanger Forum Professor Ånund Killingtveit NTNU/CEDREN Eller: Hva skjer når

Detaljer

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Prosjekttilgang i Norge Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Innhold Status for utbygging i Norge og Sverige Prosjekttilgang i Norge mot 2020 Vindkraft i Norge På vei

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Energi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 Energi EU - Norge Studiereise energi 2013 Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 På agendaen Rollen til en norsk energiråd Energiforholdet mellom EU og Norge Energi under det irske formannskapet

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43548

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43548 Generell informasjon navn VALHALL Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/8-6 Funnår 1975 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43548 Bilde Funn

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 1. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS

Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS Fornybarkonferansen 2015 Det grønne skiftet slik griper vi muligheten Bjørn Honningsvåg adm.direktør Lyse Produksjon AS Hvor god er muligheten? Vi er en bransje under sterkt press Pris Skatt Δ = 40 % 7

Detaljer

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13

Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13 Grønt batteri - Et hovedsatsingsområde til PSG 18.03.13 Felles politisk mål for Agder Det bør være et uttalt mål i den norske energi- og klimapolitikken at Norge må påta seg rollen som et grønt batteri

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland! Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Masteroppgave 2015 60 stp SYNTESE AV INTERMEDIATER FR TTALSYNTESEN

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 15.460 57,94 16.312 37,92 330.565 57,58 360.051 41,04 EU27 12.575 56,88 13.418 37,69 269.644 55,93 290.665 40,62 Polen 2.352 56,62 2.360 36,59 48.478 55,53

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 15.171 65,70 15.228 65,20 144.677 60,93 143.814 58,08 EU27 11.635 64,54 11.813 63,76 113.829 59,91 111.895 56,94 Polen 2.218 63,59 2.576 60,15 23.072 57,54

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 16.811 56,50 17.288 39,03 517.330 59,40 564.283 41,76 EU27 14.225 54,72 14.620 38,31 426.596 57,68 459.781 41,13 Polen 2.803 52,97 2.611 37,30 78.769 56,43

Detaljer

Last ned Slaget om Atlanterhavet og de norske krigsseilerne - Marc Milner. Last ned

Last ned Slaget om Atlanterhavet og de norske krigsseilerne - Marc Milner. Last ned Last ned Slaget om Atlanterhavet 1939-1945 og de norske krigsseilerne - Marc Milner Last ned Forfatter: Marc Milner ISBN: 9788292938331 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: 10.94 Mb Slaget om Atlanterhavet

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 17.398 68,10 13.945 71,51 225.016 63,75 221.184 61,68 EU27 14.135 67,27 11.389 70,43 177.672 62,69 174.020 60,63 Polen 3.151 67,67 2.064 67,12 35.891 60,43

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 15.228 65,20 15.814 59,60 144.479 58,18 127.836 67,24 EU27 11.813 63,76 12.174 58,66 112.265 57,04 100.239 65,61 Polen 2.576 60,15 2.418 55,52 20.788 56,64

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle?

Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle? Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for landskapsplanlegging Kan det sies at bestemmelsene om boplikt har utspilt sin rolle? Can it be said that the provisions for residence requirements no longer are

Detaljer

Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet 7. juli 2009 med hjemmel i lov 6. februar 2007

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 13.790 69,15 13.873 67,47 358.401 66,31 369.723 58,56 EU27 11.448 68,23 11.640 65,43 281.950 65,14 302.225 57,01 Polen 2.046 65,10 2.223 63,99 51.201 62,03

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet Alexandra Bech Gjørv, direktør Ny energi Oslo, 12. november 2007 2 Kraftfulle norske naturressurser.. Danmark / Tyskland : 1 MW 2 GWh/år På

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 16.654 67,90 19.107 65,11 190.234 63,23 196.645 60,48 EU27 13.235 66,50 15.545 64,30 149.679 62,12 154.486 59,46 Polen 2.729 63,63 2.788 59,96 29.788 59,42

Detaljer

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 / Metode og statistikk SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN 2013 I Statsvitenskap innføring. STV 1020 /1021 - Metode og statistikk Tirsdag 21. mai 2013, 4 timer Alle oppgaver skal besvares. Spørsmål om fattigdom og sosial ulikhet

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 14.520 71,61 17.890 68,55 173.580 62,78 177.537 59,98 EU27 11.165 70,27 14.362 67,76 136.443 61,69 138.941 58,92 Polen 1.945 66,87 2.819 62,85 27.060 58,99

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 21.879 58,27 19.455 54,83 881.738 60,68 829.288 60,39 EU27 16.647 56,54 14.322 52,91 723.452 59,64 665.089 59,40 Polen 3.296 51,91 2.608 50,96 141.408 57,33

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 1. kvartal 2018 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), kommunenes og Norges vassdragsog energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon og

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 15.048 75,39 14.243 70,31 295.233 63,70 276.622 65,30 EU27 12.783 74,17 11.103 68,83 235.276 62,75 215.708 64,13 Polen 2.382 70,11 1.789 62,69 42.652 60,33

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 15.735 65,88 12.046 70,81 388.642 66,41 393.769 59,12 EU27 13.163 64,74 10.145 68,19 307.166 65,25 322.411 57,55 Polen 2.587 62,09 1.586 62,07 56.308 62,12

Detaljer

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/10-23 Funnår 1985

ODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/10-23 Funnår 1985 Generell informasjon navn VALEMON Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/10-23 Funnår 1985 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 20460969 Bilde

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 4. kvartal 2014 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 16.271 55,61 15.721 42,25 224.580 56,83 244.132 42,29 EU27 13.222 54,11 12.811 41,81 183.440 55,25 196.152 41,80 Polen 2.566 54,37 2.727 41,07 33.730 54,55

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 4. kvartal 2017 Dette er en oversikt over Olje- og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 16.678 59,44 15.850 46,64 484.272 59,60 530.296 41,81 EU27 14.114 56,90 13.326 45,26 398.766 57,90 431.136 41,20 Polen 3.033 55,57 2.749 43,26 73.384 56,72

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 17.464 58,55 16.815 66,19 357.330 64,09 341.194 64,79 EU27 14.225 56,94 14.244 64,96 285.440 62,80 274.137 63,85 Polen 2.251 55,64 2.777 59,90 55.999 60,27

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 17.161 60,14 15.748 62,22 129.506 60,37 129.123 57,35 EU27 13.318 59,24 12.208 60,83 102.199 59,39 100.404 56,25 Polen 2.325 60,00 2.205 60,25 20.854 56,89

Detaljer

www.energyinnovation.no Frank Emil Moen Daglig leder fem@energyinnovation.no www.energyinnovation.no Communication Manager www.offshore-wind.no ÅPNING TRENINGSTÅRN 13. SEPT. 2018 Treningssenter driftes

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 18.863 56,33 17.350 56,06 492.101 63,60 476.930 63,10 EU27 15.680 54,86 14.104 55,28 395.133 62,25 386.218 62,17 Polen 3.463 51,92 2.374 54,85 76.804 59,75

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 17.067 63,86 17.101 57,36 28.475 65,82 31.430 57,90 EU27 13.819 62,52 13.364 56,21 23.187 63,78 25.009 56,80 Polen 2.880 59,40 2.649 55,37 4.566 60,25 4.683

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 19.099 54,51 19.029 57,45 528.701 62,86 512.399 62,71 EU27 15.350 52,62 15.658 56,39 424.302 61,55 415.002 61,77 Polen 3.370 52,49 3.638 56,31 83.055 59,20

Detaljer

Roan vindkraftverk. Roan kommune, Sør-Trøndelag. Tilleggsutredninger

Roan vindkraftverk. Roan kommune, Sør-Trøndelag. Tilleggsutredninger Roan vindkraftverk Roan kommune, Sør-Trøndelag Tilleggsutredninger August 2009 Forord Sarepta Energi AS legger med dette fram tilleggsutredninger for Roan vindkraftverk i hht krav fra NVE av 18.05.2009.

Detaljer