MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 10/15 12/924 DETALJREGULERING FOR ALVDAL SENTRUM - STEIA PLANID FØRSTE GANGS BEHANDLING

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/15 12/924 DETALJREGULERING FOR ALVDAL SENTRUM - STEIA PLANID FØRSTE GANGS BEHANDLING 11/15 15/517 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSER TILTAK PÅ FRITIDSEIENDOM GNR/BNR 23/132 Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset Frp onsdag kl Kammerset

2 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 10/15 DETALJREGULERING FOR ALVDAL SENTRUM - STEIA PLANID FØRSTE GANGS BEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/13 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser, datert Reguleringsplankart datert Planbeskrivelse -ettersendes 4. Vedlegg 1: Uttalelser til planforslaget, datert Melding om vedtak sendes til Regionale myndigheter, naboer og berørte parter iflg adresseliste Feste landskapsarkitekter, Tolga Hyttestue, 2540 Tolga Saksopplysninger: Forslag til Detaljregulering for Steia, er mottatt fra Feste NordØst AS dato Planforslaget består av: 1. Plankart i målestokk 1:2000, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Rosanalyse, datert I henhold til vedtak i FUP sak 11/13 varslet Alvdal kommune oppstart av Detaljreguleringsplan for sentrumsområdet Steia. «Formålet med planarbeidet er å legge til rette for videre utvikling av Steia som handelssentrum. Steia skal styrkes gjennom handel, service, boområder og fritidsaktiviteter. Det historiske, moderne og funksjonelle skal kombineres slik at bygdesenteret blir attraktivt og komplementært sett i en regional sammenheng. Aktuelle tema som skal belyses i planen favner mye av det som allerede er diskutert i tettstedsutviklingsprosjektet på Steia, og det er naturlig å ta med seg dette grunnlagsmaterialet inn i planprosessen. Skolestruktur vil bli behandlet i en egen plan etter at utredningen vedrørende skolestruktur er ferdig.» Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 2 av 14

3 Det ble raskt slått fast at lokalisering av den nye barneskolen ville legge føringer for utvikling av Steia, og planområdet ble utvidet sørøstover til og med Sørhusjordet for å ta høyde for dette, jf. FUP, sak 1/14. Det kom inn åtte uttalelser til varsel om oppstart: Sametinget Coop Oppdal NVE Aasa Dalen Asplan Viak på vegne av Opplysningsvesenets fond Fylkesmannen i Hedmark Statens vegvesen Jernbaneverket Etter varsel om utvidelse av plangrensa har det kommet fire uttalelser til: Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Ole Sylte Heggseth Tor Steimoeggen Alle merknadene er kommentert i planbeskrivelsen, og blir i all hovedsak ivaretatt i planforslaget. Side 3 av 14

4 Fig. 1 Planområdet etter utvidelse i FUP, Planområdet omfatter Steia, og tilliggende sentrumsnære områder fra Fv. 681 i nord til og med Sørhusjordet i sør. I vest grenser planen mot Rv. 3, og Fv 681 opp til grense mot jernbanen i nord. I sør omfattes Sørhusjordet og Grindegga med Synnøve Finden. Plangrensen vil etter dette definere det nye sentrumsområdet i Alvdal. Området dekker 393 dekar. Side 4 av 14

5 Dagens arealbruk og landskap Planområdet består av sentrumsfunksjoner som boliger, barne- og ungdomsskole, forretninger og industri, jernbanestasjon og jernbane, buss og drosjeholdeplass, rådhus, kirkegård og fulldyrket mark/landbruk. Sentrumsområdet Steia har status som stasjonsby, med bevaringsverdige bygninger i et helhetlig kulturlandskap i tilknytning til jernbanen. Dette er forsøkt å ivaretatt og videreutviklet gjennom Steiaprosjektet, og disse føringene er det viktig å innarbeide i den nye reguleringsplanen for å sikre juridiske bestemmelser til området. Kvennbekken renner vestover gjennom nedre (søndre) del av planområdet. Forhold til overordnete planer Planforslaget er i tråd med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging og forventninger til regional og kommunal planlegging hvor hensynet til miljø og ei bærekraftig utvikling i større grad skal legge premissene for utvikling. Det er samsvar mellom forslaget og overordnet mål i kommuneplanen for Alvdal ( ), som er å styrke kommunens rolle i det regionale arbeidsmarkedet, videreutvikling av arbeidsplasser innenfor næringsmiddelindustri og treforedling / trebearbeiding. Det skal oppfordres til kreativitet, initiativ og ideer, blant annet til utvikling av andre og nye typer arbeidsplasser. Antall overnattingsplasser skal økes, og etableres på en slik måte at de inngår som en del av det totale reiselivstilbudet i Alvdal. Detaljreguleringsplanen er i tråd med Kommunedelplan for Alvdal tettsted (2020), (KDP). KDP har som målsetting å: - planlegge og tilrettelegge slik at Alvdal tettsted blir attraktivt både for bosetting og etablering av arbeidsplasser - styrke sentrumsområdet Steia, samt det sentrumsnære området. Kommunedelplanen skal bidra til en bærekraftig utvikling for Alvdal kommune, sosialt, økonomisk og økologisk, i tråd med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunedelplanen stiller spesifikt krav til detaljregulering for sentrumsbebyggelse, Steia.(SF1) Etter utvidelse av planområdet omfatter planen også arealer utenfor det definerte sentrumsområdet. Området ved Sørhusjordet er ikke tidligere regulert, men er avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting i KDP Alvdal. Boligområdet ved Kvennbekken er avsatt til boligområde i KDP Alvdal. Plankart Side 5 av 14

6 Fig 2 Plankart Planen regulerer areal til: Bebyggelse og anlegg: Side 6 av 14

7 Boligbebyggelse, frittliggende og konsentrert Offentlig og privat tjenesteyting Undervisning Kirke, med grav og urnelund og nødvendig bygg/anlegg for grav og urnelund Bolig/Forretning/Kontor/Hotell/Fjernvarme Bolig/Forsamlingslokale Bolig/Forretning/kontor Bolig/tjenesteyting Forretning/kontor Næring/Tjenesteyting Samferdsel og infrastruktur Kjøreveg Fortau Gatetun Gang- og sykkelveg Annen veggrunn, grøntareal Jernbane Stasjons-/terminalbygg med Holdeplass/plattform og Kollektivholdeplass. Parkering Grønnstruktur Grønnstruktur Turveg Park Lanbruks- natur og friluftsområder samt reindrift Landbruk Hensynssoner Sikringssone, frisikt Faresone flom Sone med angitte særlige hensyn, Bevaring kulturmiljø Båndlegging, etter lov om kulturminner Støysoner?? Tre områder er avsatt til Boligbebyggelse, Alvdal øst (B1 og B2) og ett område tilgrensende Sjulhusvegen sør for Sørhusjordet, B3. Her er maksimal utnyttelsesgrad 70% BYA, og det tillates etablert boligbebyggelse i inntil 2 etasjer, elle sokkelbygg. Boligområdene for Frittliggende boliger (BF 1-9) reguleres i tråd med dagens situasjon, med BYA mellom 20 og 40 %, og henholdsvis én til to etasjer, ev også med sokkel der terrenget tillater det. Langs Kvennbekken tillates det inntil én etasje, eller sokkelbygg, og det presiseres at det skal tas spesielt hensyn til bygningens materialbruk form, fargebruk og dimensjoner, for å tilpasse seg terrenget, eksisterende bebyggelse og områdets preg. I områdene for konsentrert boligbebyggelse, skråningen sør for Steia, (BK1), mot Jernbanen (BK2) samt nordvest for Sørhusjordet, (BK3) legges det opp til at områdene kan fortettes Side 7 av 14

8 inntil 70 % BYA. I BK 1 foreslås det å åpne for bebyggelse inntil tre etasjer, sokkelbygg og terrassebebyggelse. BK2 og 3 åpnes for toetasjers bygg. Dette åpner forfortetting i sentrumsnære strøk. Innenfor formålet o_pt 1-2 ved kommunehuset Nyborg tillates det etablert parkeringsplasser for ansatte og besøkende. Jensenhuset er foreslått fjernet fra eksisterende grunnmur, og eventuelt flyttes nordvestover mot boligeiendommene i Möllergata for å gi bedre plass til parkering og adkomst til Rådhuset Nyborg. Forslaget til regulering åpner for at plassering av Jensen-huset tillates plassert innenfor formålet. Utforming av parkeringsplasser og nyetablering av Jensen-huset skal vises og klargjøres i egen situasjonsplan ved innsending av byggesøknad. Materialbruk, fargebruk og vegetasjon skal ha et helhetlig preg, og ha en god sammenheng med kommunehuset og plassen foran dette. Det reguleres inn to skoleområder, ungdomsskole, samfunnshus/gymsal og svømmehall innenfor o_bu1 og Grunnskole, idrettshall/svømmehall/aktivitetshall og tilhørende uteanlegg innenfor o_bu2. Her tillates det etablert bebyggelse i inntil tre etasjer, eller bebyggelse med inntil 12 m gesimshøyde. Kjøreadkomst skal skje via Sjulhusvegen, Området skal også gi plass til bussoppstilling, parkeringsplasser og nødvendige gangveger. Næringsareal ved Synnøve Finden Behovet fra Synnøve Finden er koordinert og samkjørt med ungdomsskolens behov. I planforslaget presenteres løsning som begge parter anser som akseptable. Det tilrettelegges for å utvide parkeringsmulighetene litt lenger nord i planområdet, P8. Ungdomsskolen sikres areal til ballbinge i tilknytning til skolen, samt at sørlig del av dagens fotballbane / løpebane kan utvikles til to 7 baner samt en 100 meters løpebane med lengdegrop. Dette er i tråd med meddelt behov fra ungdomsskolen. Nordre del av arealet som i dag benyttes til fotballbane på Grindegga foreslås regulert til kombinasjonsformål Næring/tjenesteyting, N/OPT. Med tjenesteyting menes her offentlig formål som skole. Rekkefølgebestemmelse skal sikre; - ungdomsskolens behov vurderes før arealet avsatt til kombiformål tas i bruk til næringsformål, - at utbygging av tekniske anlegg og samfunnstjenester som felles atkomstveg, vannforsyning, avløp og elektrisitet er tilfredsstillende etablert. Arealet rundt Steigen skole er avsatt til kombinert formål offentlig/bolig /tjenesteyting, o- BT2. Her vil det da være mulig å legge til rette for boliger, og ev et aktivitetssenter i tilknytning til dette. Sentrumsområdet Steia har fått lagt hensynssone «Bevaring av kulturmiljø» over de sentrale bygningene; Hotellet, Østby og Cop-byggets eldste del. Stasjonsområdet med stasjonsbygning og jernbanepark inngår også i denne hensynssoner. Det reguleres inn flere parkeringsplasser i sentrumsområdet. Mellom kirkegården og jernbanen legges det til rette for parkeringsplasser. Kirken og kirkegården vil få en utvidelse mot jernbanen, østlig retning, i henhold til stedsutviklingsplanen, og kirken sikres også ved båndlegging etter Lov om kulturminner. Byggegrense langs kommunale veger og Fv. 681 er satt til 10 m fra midtlinje vei. Langs jernbanen er byggegrense 20 m fra midtspor, knyttet til byggeformål. Langs Rv 3 er Side 8 av 14

9 byggegrensa 20 m fra midtlinje veg i forbindelse med boligformål, og 15 meter i forbindelse med byggeformål næring/tjenesteyting og /undervisning. Avkjøring til boliger sør på Grindegga skal sikres via parkeringsplass sør for ungdomsskole. Eksisterende privat veg, Dalsegga, reguleres inn slik den ligger i dag fra Möllergata via området for offentlig eller privat tjenesteyting. Avkjøring opp til baksiden av Nyborg, ambulanseinngangen, sikres for en framtidig breddeutvidelse av vegen ved at grøntområdene utenfor Dalsegga fjernes. Dette vil være en bedre fremtidig adkomst inn til legekontoret, slik at en ikke behøver å benytte inngangen via rådhuset. Det er registrert flomfare i elveløpet langs Kvennbekken. Faresone flom er lagt inn i planen for aktuelt område. Innenfor faresonen er det ikke tillatt med varig eller permanent opphold. Arealet reguleres til Grønnstruktur, og vil da forbli en grønn sone gjennom området. Det er lagt inn støysone Saksvurdering: Planforslaget har vært under planlegging siden Av hensyn til flere andre planer i området, samt avgjørelse av hvor den nye barneskolen skulle lokaliseres, har planen dratt ut i tid. Til gjengjeld har mye fått tid til å falle på plass, og til å modnes. Rådmannen mener at det nå legges fram et planforslag som er gjennomtenkt og godt bearbeidet. Gjennom åpent møte, og tilbakemeldinger fra Eldreråd og De unges råd føler vi at mange er blitt hørt i en tidlig fase av planleggingsarbeidet. Planen skal nå ut på høring og offentlig ettersyn, også hos regionale myndigheter. Planforslaget er i tråd med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging, og med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forslaget er i tråd med overordnet mål i kommuneplanen for Alvdal ( ) i forhold til klima og energi, tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Dette gjelder særlig med tanke på planlegging for kompakte sentrum med reduserte utslipp av klimagasser / redusert biltrafikk, og tilrettelegging for å gå og sykle, og alternativt ha aktiv bruk av drosje, buss og tog i sentrum. Forslaget tar også inn i seg de grunnleggende forutsetninger som er utarbeidet av Steiaprosjektet, gjennom stedsutviklingsplanen og legger dette inn i et juridisk bindende plandokument. Konsekvensutredning Planforslaget er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VII «Konsekvensutredninger», med tilhørende forskrift. Tiltaket faller ikke inn under forskriftens oppfangskriterier og er derfor ikke konsekvensutredet. Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert er utført etter sjekkliste basert på rundskriv fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid (SSB). Analysen påpeker flere områder hvor planområdet berøres av uønskede hendelser: Side 9 av 14

10 Blant annet gjelder dette Støv, støy og trafikk som preger omgivelsene til Rv. 3. Noen bygg ligger innenfor rød sone, mens en god del flere bygg ligger innenfor gul sone, blant annet en stor del av bebyggelsen i Steia sentrum. Sannsynligheten for støy er stor/kontinuerlig, konsekvensen oppgis å være betydelig/kritisk. Det opplyses å være stor risiko for ulykke med farlig gods langs Rv. 3, hvor konsekvensen også her oppgis å være betydelig/kritisk. Ny skole ved Sørhusjordet / flere boliger medfører mer trafikk i området, noe som øker faren for ulykker i av og påkjørsler. God vegstandard og god sikt i kryss / avkjørsler er forebyggende tiltak. Det samme gjelder kryssing av jernbanen i Steia sentrum. Synnøve Finden benytter ulike kjemikalier i forbindelse med sin produksjon. Liten sannsynlighet for at noe vil skje med disse kjemikaliene, men dersom noe skjer vil konsekvensene bli kritisk. Dette vil sikres gjennom bedriftens sikringssystem og sikringsrutiner. Analysen konkluderer med at forholdet til Støv, støy og trafikk fra Rv 3 og Fv. 681 er mest kritisk. Bestemmelsene stiller krav til at bygg og uteområder skal forholde seg til gjeldende støyveileder og teknisk forskrift, i forhold til støydempende tiltak. Farlig gods langs Rv. 3. Rv. 3 ligger ikke inne i planområdet, men grenser inntil dette. Planer for ev. ulykker med farlig gods finnes i kommunale beredskapsplaner og hos redningsetatene. Ulykker i av- på kjørsler kan forebygges ved god vedstandard og god sikt. Planforslaget sikret eksisterende gang- og sykkelveger, og legger også opp til nye i tillegg til fortau og turveger gjennom området. Disse tiltakene er forebyggende tiltak mot ulykker med gående og syklende. Naturmangfoldsloven En vurdering i henhold til bestemmelsene i naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget, 8, regnes som godt. Det er ikke registrert spesielle plante- eller dyrearter i området, i henhold til naturbassen og artsdatabanken. Føre-var prinsippet, 9, anses ikke å være aktuelt. Arealene langs bekken bevares som friluftsområder, og vil dermed fremstå som korridorer for både planter og dyr i et ellers bebygd område. Økosystemets samlede belastning, 10, jf. Reguleringen vil ikke belaste økosystemet i området. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12, kommer ikke til anvendelse. Det er gjennomført en Risiko- og sårbarhetsvurdering som følger vedlagt til planforslaget. Denne er basert på rundskriv fra DSB. Vurderingen viser ingen særlige forhold som har stor negativ konsekvens ved uønsket hendelse. Side 10 av 14

11 Samlet vurdering: Planen er i tråd med nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging gjennom en helhetstenkning som langt på vei ivaretar intensjonene om redusert biltrafikk og CO2- utslipp. Forslaget til reguleringsplan er i tråd med kommuneplanens overordnede målsetting. Vurdering etter naturmangfoldloven 8-12 viser at reguleringsplanen ikke vil virke negativt for natur og miljø. Dette legges til grunn når rådmannen anbefaler at Detaljregulering for Alvdal sentrum - Steia, Planid , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Konsekvensutredningene i planen viser reguleringsplanen vil kunne påvirke miljø og samfunn på en positiv måte. Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens 5-2 og fremmer Fast utvalg for plansaker i Alvdal kommune reguleringsplanforslaget Detaljregulering for Alvdal sentrum, Steia, Planid , og vedtar å legge det ut til høring og offentlig ettersyn med følgende dokumenter: 1. Reguleringsplankart Steia datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Rosanalyse, datert Vedlegg 1: Merknader til varsel om oppstart datert... Side 11 av 14

12 Sak 11/15 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 11/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BESTEMMELSER TILTAK PÅ FRITIDSEIENDOM GNR/BNR 23/132 Arkiv: GID 23/132 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 11/15 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker i Alvdal kommune Vedlegg: Kart som viser omsøkt tiltak og tiltakets beliggenhet. Andre dokumenter i saken: Uttalelse fra Villreinnemnda, datert Høring oversendt søknaden til villreinnemnda for vurdering Søknad om dispensasjon fra kommuneplan Foreløpig svar - tiltak på fritidseiendom gnr./bnr. 23/132 med søknad om dispensasjon Tiltak på fritidseiendom gnr/bnr 23/132 med søknad om dispensasjon Melding om vedtak sendes til Line Furuli og Stein Nyrønning, 2560 Tynset Saksopplysninger: Line Furuli og Stein Nyrønning søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppsetting av anneks på 30 m 2 ved Gammelsetra gnr/bnr. 23/132. Byggesøknaden omfatter også oppføring av fritidsbolig og uthus, på henholdsvis 72 og 10 m 2. Disse bygningene utløser ikke behov for dispensasjon. Det ble i 2013 gitt tillatelse til riving av gammel hytte på fritidseiendommen, og det er del av denne bygningen sammen med et tilbygg som nå skal benyttes til anneks. I kommuneplanens arealdel ligger denne eiendommen i et LNF-område, landbruk- natur- og friluftsområde, der landbruk er et dominerende hensyn. I kommuneplanbestemmelse nr. 8 står det at eksisterende, bebygde og godkjente fritids- eiendommer skal inngå i planen som LNFområde der spredt fritidsbebyggelse er tillatt, jfr. pbl 20-4, 2. ledd, bokstav c. For disse fritidseiendommene gjelder pkt. k, l og m i kommuneplanbestemmelse nr. 5. Dette gir følgende rammer for bebyggelse: k) Tillatt bebygd areal (BYA) pr tomt er maksimalt 120m 2 (BYA). l) Det tillates inntil tre bygninger pr. tomt, anneks og uthus i tillegg til hovedhytte. Anneks kan ikke ha grunnflate større enn 15 m 2 (BYA). Uthus kan ikke ha grunnflate større enn 20m 2. m) Tillatt maksimal gesimshøyde målt i henhold til teknisk forskrift er 3,3m for hovedbygningen og 2,7m for eventuell sidebygning (uthus og anneks) Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 12 av 14

13 Sak 11/15 Hyttetomta har et areal på 3527 m 2. Den omsøkte byggingen innebærer oppføring av hovedhytte med BYA. 72 m 2, et uthus med BYA ca. 10 m 2 og et anneks med 30 m 2. Til sammen 112 m 2 BYA. Tiltakshaver ønsker å flytte ei gammel tømmerstue på ca. 17 m 2, som er del av hytta som skal rives, til ny plassering og bygge til ca. 13 m 2. Bygningen skal benyttes til anneks og får et areal på 30 m 2. Søkerne mener det vil passe bedre inn i bygningsmiljøet på og ved setra at bebyggelsen består av flere mindre bygninger i stedet for en stor hytte. Det er anneksets størrelse som utløser søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse nr.5-l «Det tillates inntil 3 bygninger pr. tomt, anneks kan ikke ha grunnflate større enn 15m 2 (BYA).». Nabo har ingen merknader til omsøkte dispensasjonssøknad. Saken er også oversendt Villreinnemda for Sølnkletten og Rondane siden omsøkt tiltak ligger innenfor leveområdet for villrein. Villreinnemnda viser til at tiltaket ligger innenfor utviklingssonen i regional plan og har derfor ingen spesielle merknader til tiltaket. Saksvurdering: Det omsøkte tiltaket faller utenfor dagens bestemmelser i arealdelen da det er for stort i henhold til Kommuneplanbestemmelse nr. 5- l). Her angis det at anneks ikke kan være større enn 15 m2, og uthus kan ikke være større enn 20 m2. Det søkes derfor om en dispensasjon fra bestemmelsene. I henhold til framlagt situasjonsplan for fritidseiendommen vil de omsøkte bygningene danne et tun. Plasseringen av det omsøkte annekset i forhold til øvrig omsøkt bebyggelse tilrettelegger ikke for framtidig fradeling av annekset til egen hytteenhet. Ved bygging av anneks på 30 m2 vil tomta ha en total bygningsmasse med BYA 112 m2. Det omsøkte tiltaket forholder seg derfor til totalrammen på maks. 120 m2 pr tomt (BYA). Dette tilsier at gjennom bygging av annekset vil rammen for bygningsmasse være tilnærmet brukt opp i henhold til dagens bestemmelser, og det vil derfor ikke være plass til ytterligere bebyggelse innenfor dagens arealrammer. Arealet kunne alternativt vært omsøkt som tilbygg til hytta og dermed kommet inn under regelverket. I forhold til volum bebygd areal på tomta vil annekset tilby en minst like god løsning som et eventuelt større hytte, da bygningsvolumet blir mer oppbrutt og det blir mindre enheter. Annekset er også relativt lavt og lite ruvende slik det er omsøkt, og forholder seg til angitte bestemmelser for gesims- og mønehøyder. Saken er ikke sendt til ekstern høring hos Fylkesmannen da det anses av kommunen som en kurant dispensasjon uten prinsipielle overordnede føringer, Dispensasjonssøknaden kan avgjøres av Fast utvalg for plansaker. Ved en eventuell dispensasjon bør det settes vilkår som forhindrer at det kan etableres en ny bruksenhet med kjøkken. Tun med ei mindre hytte og et anneks, som er halvparten så stort som hytta, kan anses som en estetisk bedre løsning enn å bygge ei større hytte og et mindre anneks, slik bestemmelsene i kommuneplanen gir rom for. Det er, i følge byggeskikkveilederen for Nord Østerdal, fra Side 13 av 14

14 Sak 11/15 gammelt av vanlig med små bygg i en konsentrert tunløsning. Det omsøkte tiltaket vil etablere et tun med mindre bygninger. Ut fra dette mener rådmannen at det omsøkte tiltaket ikke tilsidesetter hensynet bak planbestemmelsene og at dispensasjon kan innvilges. Tiltakets konsekvenser for klima og miljø. Tiltaket gjelder bebyggelse av allerede bebygd fritidseiendom. Dispensasjon anses ikke å føre til utslipp som kan påvirke klima. Det kan anses slik at tiltaket ikke har innvirkning på miljø da det ikke er snakk om endring av dagens bruk av eiendommen. Tiltaket anses derfor ikke å medføre økt belastning på villreinens leveområde. Villreinnemda for Sølnkletten og Rondane har ingen innvendinger mot tiltaket. Innstilling: 1. Alvdal kommune, fast utvalg for plansaker, gir Line Furuli og Stein Nyrønning dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse nr 5- l, og tillater oppføring av anneks på inntil 30 m2 på fritidseiendommen gnr./bnr. 23/132 i Alvdal. 2. Det er et vilkår for dispensasjonen at den gamle tømmerdelen som beskrives i søknaden inngår i sin helhet i det omsøkte annekset. 3. Det er videre et vilkår for dispensasjonen at den omsøkte bebyggelsen skal beholdes som et samlet tun og ikke deles opp til flere eiendommer. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 14 av 14