BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ GRUNNKURS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ GRUNNKURS"

Transkript

1 BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ GRUNNKURS Brukerveiledning i DIPS EDS Side 1 av 37

2 INNHOLD INNLEDING Journalstruktur Begrepsforklaringer Ikoner, hurtigtaster og fremgangsmåter i DIPS EDS HÅNDTERE DOKUMENTER Opprette et dokument Skrive i et dokument Lagre dokument Finne igjen dokument Godkjenne et dokument Sende dokument til godkjenning Dokumentlogg Bruk av Ny versjon Slette dokument Skrevet på feil pasient Bytte dokumentbetegnelse Dokumentere på pasienter med annen avdelingstilknytning enn bruker BEHANDLINGSPLAN Menylinjen Veiledende behandlingsplan Hente fra tidligere plan Registrere NANDA/sykepleiediagnose fra kodeverket Registrere mål Registrere NIC/tiltak fra kodeverket Registrere forordninger Registrere PPS som forordning Endre rekkefølge på elementer Flytte forordning klikk, dra og slipp Ressurser Slette behandlingsplanelementer i dokumenter som ikke er godkjent Avslutte elementer Redigere elementer LESE BEHANDLINGSPLAN Se komplett behandlingsplan i godkjente dokumenter ved et gitt tidspunkt LESE KONTINUERLIG JOURNAL KILDER VEDLEGG Brukerveiledning i DIPS EDS Side 2 av 37

3 VEDLEGG Brukerveiledning i DIPS EDS Side 3 av 37

4 INNLEDING Kursmaterialet til Kurs i EDS for nyansatte har blitt utarbeidet av DIPS sykehus i Helse Sør-Øst på oppdrag fra samarbeidsgruppe EDS i DIPS. Samarbeidsgruppe EDS i DIPS rapporterer til systemeierforum i DIPS. Kurset består av tre komponenter: 1. Powerpoint Grunnopplæring i DIPS EDS, teoridel og HSØ EDS skjermbilder DIPS 2. Sjekkliste for kursholder relatert til DIPS-kurs for nyansatte. Denne er ment som en sjekkliste for undervisning i DIPS kursbase 3. Brukerveiledning DIPS elektronisk dokumentasjon av sykepleie HSØ, manual til kurs for nyansatte Kursmaterialet ble ferdigstilt og godkjent av samarbeidsgruppe EDS i DIPS Brukerveiledningen er godkjent av systemeierforum, Gruppen som har utarbeidet kursmaterialet, har bestått av: Oslo universitetssykehus, Aker Cathrine Næss Fiske Åse Marit Sjursø Akershus universitetssykehus Ketil Størseth Sunnaas Sykehus Solveig J. Audestad Gunn Pettersen Sykehuset Østfold Trine Lando Hege Navjord Sæther Sykehuset Innlandet Mona Stikbakke Helene Sundmoen Bjerkestrand Sykehuspartner Olaug Haslemo Ulike skjermbilder De skjermbilder som er benyttet i kursmaterialet, vil ikke alltid stemme overens med bildene som i praksis kommer opp. Dette skyldes Bruk av ulike versjoner av DIPS i sykehusene Ulik journalstruktur i de ulike sykehus Ulikheter i overordnede prosedyrer/ retningslinjer for dokumentasjon av sykepleie Der det kreves lokale tilpasninger, er det markert med rødt i Brukerveiledningen. Det vil følgelig være nødvendig å gå igjennom materialet og ev. bytte ut bilder etc. før det tas i bruk. Journalstruktur Legg inn oversikt over det enkelte sykehus sin journalstruktur/organisering av sykepleiedokumenter. Side 4 av 37

5 Begrepsforklaringer Begrep Forklaring Kommentar EPJ Elektronisk pasientjournal EDS Elektronisk dokumentasjon av sykepleie Behandlingsplan Pleieplan FO Funksjonsområde VBP Veiledende behandlingsplan SO SPL Mal for dokumentasjon av sykepleie somatikk Tilpasses det enkelte foretak PS SPL Mal for dokumentasjon av sykepleie psykiatri Tilpasses det enkelte foretak NANDA Et klassifikasjonssystem for sykepleiediagnoser NIC Et klassifikasjonssystem for sykepleietiltak Forordning Konkrete gjøremål i en behandlingsplan PPS Praktiske prosedyrer for sykepleietjenesten Ikoner, hurtigtaster og fremgangsmåter i DIPS EDS BESKRIVELSE: IKON/HURTIGTAST: MENYLINJE/SNARVEI Hent opp pasient Sengepostliste, F11 Pasient Hent pasient Opprette nytt journaldokument, Ctrl + F9 Rutine Journal Nytt journaldokument Hent alle journaldokumenter, Ctrl + O Vis Journal Hent alle journaldokumenter Lese kontinuerlig journal F9 Vis Journal Kontinuerlig journal Godkjenne et dokument Ctrl + G Høyreklikk Godkjenn Godkjenn Lagre og lukk et dokument og lukk (kryss), Ctrl Lukk (kryss) + Ja + S For å komme til slutten av et dokument Ctrl + END (i Kontinuerlig journal) eller toppen Ctrl + HOME Søke etter tekst i Kontinuerlig journal Ctrl + B Lese hele Behandlingsplanen Ctrl + Q Behandlingsplan knapp i sengepostlista Slette et dokument (ikke godkjent) Dokument Slett Angre sletting av tekst Ctrl + Z Hente Sengepostliste Ctrl + Shift + F12, Vis Sengepostliste Pasientopplysninger F5 Vis Pasientopplysninger Side 5 av 37

6 Alternativt: Ved å trykke ALT vil en strek komme frem under en bokstav i menylinjen. Trykk på bokstaven på tastaturet, mens ALT holdes nede. Dersom understrekingene er tilstede, trykk ALT + understreket bokstav. TAB flytter skrivemerket fra felt til felt i en logisk rekkefølge. Når knappen er stiplet, kan man trykke ENTER for å aktivere funksjonen. For eksempel: Side 6 av 37

7 HÅNDTERE DOKUMENTER Brukerveiledning DIPS EDS for HSØ Opprette et dokument For at man enklest mulig skal kunne finne frem til dokumentmalene for sykepleiedokumentasjon i EPJ, har alle disse dokumentene fått SPL som søkeord foran navnet på dokumentet. Aktiver riktig pasient Klikk på ikonet eller Ctrl + F9 Skjermbildet vil da se slik ut: Her vises de 10 sist brukte dokumenttyper. Klikk på nedtrekksmenyen for å finne alternative dokumenttyper. Sjekk at du er registrert som forfatter. For registrering av behandlende avdeling, se side 12. Sjekk at dokumentet er knyttet til rett kontakt. Sjekk at hendelsesdato er riktig. Klikk OK Side 7 av 37

8 Skrive i et dokument I de fleste dokumenter skal tekst sorteres under funksjonsområder (FO). Se vedlegg 1. Nødvendige og relevante opplysninger skal dokumenteres utenfor det aktuelle funksjonsområde. NB!:Bruk piltastene opp og ned (ikke enter-tasten) for å flytte markør fra et funksjonsområde til et annet. Slette rader De funksjonsområdene det ikke er skrevet noe på, skal slettes. Unntak: Dokumenter der det kan legges inn informasjon gjennom hele oppholdet (for eksempel Kartleggingsnotat). Her skal funksjonsområdene beholdes. Lagre dokument Et dokument kan påbegynnes, lagres, for så å fullføres senere. Lagre ved å klikke diskett ikonet. Eller Ctrl + S Lukkes dokumentet ved hjelp av krysset i øverste høyre hjørne, blir det automatisk lagret. Finne igjen dokument Utforsker Ikke ferdige dokumenter kan åpnes via Utforsker, for så og fullføres. Side 8 av 37

9 Mine arbeidsoppgaver Ikke ferdige dokumenter kan også hentes opp fra Mine arbeidsoppgaver. Alle medlemmer av felles arbeidsgrupper har ansvar for at uferdige oppgaver holdes på et minimum. Arbeidsgrupper kan være ulikt organisert i de ulike sykehus (privat, privat og felles eller bare felles). Alle journaldokumenter (CTRL + O) viser også om et dokument er godkjent eller ikke ferdig Godkjenne et dokument Når et dokument er ferdig, må det godkjennes (signeres). Dette kan gjøres på en av følgende måter: Ctrl + G eller klikk Dokument i meny- linjen. Velg Godkjenn Side 9 av 37

10 Ha markøren i tekstdelen på dokumentet Høyreklikk Velg Godkjenn Dette bildet kommer opp: VIKTIG: Sjekk at alt stemmer og klikk Godkjenn. Følg sykehusets rutiner for godkjenning av dokumenter. Hvis du oppretter et nytt dokument med behandlingsplan uten at det forrige er godkjent, vil følgende melding komme opp: Trykk Ja. Det forrige dokumentet kommer opp. Godkjenn dokumentet. I enkelte tilfeller er det nødvendig å sende dokumentet til egen arbeidsgruppe for godkjenning. Se Sende dokument til godkjenning. Side 10 av 37

11 Sende dokument til godkjenning Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å sende et dokument til godkjenning til en annen. Legg inn lokale rutiner for når dette kan være aktuelt.: Høyreklikk i dokumentet Velg Send Godkjenning. Klikk på kikkerten eller trykk F3 Arbeidsgruppesøk Søk fram aktuell person Klikk Velg Skriv en tekst for Emne og eventuelt Melding Klikk Send Den dokumentet ble sendt til, vil finne dokumentet under Mine arbeidsoppgaver, Shift+ F9 eller ikonet Side 11 av 37

12 Dokumentlogg Dokumentloggen viser historien til dokumentet. Det vil si hvem som har opprettet, skrevet, lagret, lest og godkjent dokumentet. Åpne ønsket journaldokument fra bildet Alle journaldokumenter Velg Dokument øverst i menylinja og klikk Dokumentlogg i menyen Dette bildet kommer opp: Bruk av Ny versjon Ved behov for tilføyelser/rette i et godkjent dokument benyttes funksjonen Ny versjon (se lokale retningslinjer). Funksjonen benyttes også for å rette opp eventuelle feil som er skrevet i dokumentet. Det er ikke mulig å redigere/legge til noe i behandlingsplanen i den nye versjonen. Åpne dokumentet Gå inn på Dokument og Ny versjon (ALT + D + N) Slett eller rett det som er skrevet feil eller gjør nødvendige tilføyelser Godkjenn dokumentet (som beskrevet tidligere) Høyreklikk i åpent dokument for å finne funksjonen Se eldre versjon. Det som står i eldre versjoner blir også tatt vare på. Følg for øvrig sykehusets egne rutiner for oppretting av Ny versjon. Slette dokument Det er mulig å slette et dokument som ikke er godkjent Åpne dokumentet Gå til Dokument i menylinja Klikk på Slett Klikk Ja på Ønsker du virkelig å slette tekstdokumentet? Klikk Ok på at Tekstdokumentet er slettet og Ok på at Behandlingsplandokumentet ble lagret Side 12 av 37

13 Skrevet på feil pasient Se sykehusets retningslinjer Brukerveiledning DIPS EDS for HSØ Bytte dokumentbetegnelse I dette bildet (se side 6) er det mulig å endre dokumentbetegnelse/gjøre tilføyelser Den nye dokumentbetegnelsen som vil vises i alle journaldokumenter. Side 13 av 37

14 Dokumentere på pasienter med annen avdelingstilknytning enn bruker Skriv ev. inn lokale rutiner Når pasienten fysisk ligger på en annen avdeling enn den tilhører, skal avdelingen som har det medisinske behandlingsansvaret for pasienten registreres i DIPS. Dette gjelder også der posten har forskjellige pasienter f.eks. MED og KIR. De dokumentene som opprettes skal knyttes til den avd. som pasienten tilhører. Velg den avdelingen som har det medisinske ansvar for pasienten. Klikk på kikkerten og velg riktig kontakt dersom dato ikke er riktig. Samme problemstilling kan også oppstå når sykepleiere arbeider på andre avdelinger enn der de er ansatt. Se lokale rutiner. Side 14 av 37

15 BEHANDLINGSPLAN Menylinjen Brukerveiledning DIPS EDS for HSØ Ny diagnose For å registrere sykepleiediagnose (NANDA) Nytt mål For å lage mål knyttet til sykepleiediagnosen Nytt tiltak For å registrere sykepleietiltak (NIC)/ overskrift på forordningene Nye forordninger For å skrive inn de konkrete handlingene/forordninger (kan også være PPS-prosedyrer) Rediger For å redigere feil, endre i kommentarfeltet eller endre frekvens/situasjon, markér ønsket element. Klikk Rediger. Avslutt For å avslutte en spl.diagnose, tiltak eller forordning. Markér ønsket element. Klikk Avslutt. Slett For å slette elementer opprettet i ikke godkjente dokumenter, markér ønsket element. Klikk Slett. Opp/Ned For å endre rekkefølge på elementer, markér ønsket element. Klikk Opp eller Ned Veil. plan For å hente elementer fra veiledende behandlingsplaner, klikk Veil.plan. Markér ønsket plan og klikk Velg. Hak av ønskede elementer. Klikk Velg. Tidl. plan. For å se pasientens behandlingsplaner fra andre innleggelser, velg den kontakt/henvisning du vil se behandlingsplan fra. Hak av ønskede elementer på samme måte som i veiledende behandlingsplan.. Åpne dokument Her åpnes det dokument som markert element ble opprettet i. Vis avsluttede For å se både aktive og avsluttede behandlingsplanelementer, hak av Vis avsluttede. Avsluttede elementer vises med grå skrift.. Elementene kan reaktiveres ved å markere ønsket element og klikke Rediger Aktiver Vis forslag Hak av for å se Foreslåtte elementer. Foreslåtte elementene vises med blå skrift. Side 15 av 37

16 Veiledende behandlingsplan Når det skal opprettes en behandlingsplan, skal det primært benyttes veiledende behandlingsplan. Elementer kan hentes fra flere ulike veiledende behandlingsplaner. Klikk Se lokale rutiner, sett ev inn lokal illustrasjon. Finn aktuell plan ved å Sette markør i feltet for Betegnelse, skrive navnet på planen i betegnelse-feltet, det holder med de første bokstavene. (Inkrementelt søk) Skriv inn navn på planen i feltet for Søk på betegnelse. Dersom det er kjent hvilken avdeling planen er utarbeidet på, søk på Avdeling Markér den aktuelle veiledende behandlingsplanen og klikk Side 16 av 37

17 Dette bildet kommer fram: Hak av (med musa eller Space-knappen) ønskede diagnoser, mål, tiltak og forordninger. Hak av i kolonnen Aktivt, dersom valgte diagnoser, tiltak og forordninger skal være gjeldende Hak av i kolonnen Foreslått dersom de skal gjelde som forslag Hak av i kolonnen for Avsluttet/utført for allerede avsluttede/utførte elementer. Klikk for å hente valgte elementer inn i behandlingsplanen Behandlingsplanen med de valgte elementene vil se slik ut: De behandlingsplanelementene som ble haket av, legger seg med fet skrift i behandlingsplandelen i dokumentet. Side 17 av 37

18 Etter at elementene fra de veiledende behandlingsplanene er hentet inn i pasientens behandlingsplan, må de individualiseres. Se "Registrere NANDA/sykepleiediagnose fra kodeverket" Elementer som er hentet inn i pasientens behandlingsplan fra en veiledende plan, redigeres på samme måte som beskrevet i avsnittet "Redigere elementer". Hente fra tidligere plan Det er mulig å hente behandlingsplanelementer fra pasientens tidligere opphold ved å klikke på Dette bildet kommer opp. Dersom det er haket av på Vis bare aktive, må haken fjernes for at tidligere henvisningsperioder skal vises. Velg behandlingsplan fra det oppholdet/kontakt som er relevant Klikk Hak av aktuelle elementer i den valgte planen og klikk. Side 18 av 37

19 Registrere NANDA/sykepleiediagnose fra kodeverket Klikk på. Her kan koden skrives direkte inn. Du kan også klikke på kikkerten For å avgrense søket, velg riktig Funksjonsområde fra nedtrekkmenyen. Klikk Dette bildet kommer opp: Markér ønsket diagnose. For å se definisjonen, klikk her. Etter å ha lukket definisjonen, klikk dersom du skal bruke denne diagnosen. Dersom ord i NANDA-diagnosen er kjent, kan dette skrives inn i Tekst -feltet. Klikk Søk Marker ønsket diagnose Trykk Velg Side 19 av 37

20 Dette bildet vises: Skriv en begrunnelse/beskrivelse/forklaring til valgt diagnose slik at det blir individualisert for den enkelte pasient. For eksempel: Relatert til urinveisinfeksjon Hak av Avsluttet/utført dersom diagnosen ikke lenger er aktuell Klikk ev. for å registrere flere Registrere mål Klikk Dette bildet kommer opp Mål skrives i fritekst i Beskrivelse-feltet. Mål skal formuleres i presens. Feltet Funksjonsområde blir gult. Velg aktuelt funksjonsområde. Klikk, ev. for å registrere flere Side 20 av 37

21 Registrere NIC/tiltak fra kodeverket Klikk, skriv inn koden direkte og tast Tab, dersom du kjenner den Eller klikk på kikkert og få fram NIC Tiltaksøk For å avgrense søket Velg riktig Funksjonsområde fra nedtrekkmenyen Klikk Dette bildet kommer opp: Klikk Velg og dette bildet vises: Klikk her for å se definisjonen av NICtiltaket med tilhørende aktiviteter. Hak av Avsluttet/utført dersom tiltaket allerede er utført ved registrering Klikk, ev. for å registrere flere Det er sjelden nødvendig å skrive kommentar til NIC. Tiltaket skal konkretiseres ved hjelp av Forordning. Side 21 av 37

22 Noen tiltak og diagnoser kan høre til flere funksjonsområder. Dersom denne pilen er svart (aktiv), er det flere funksjonsområder å velge mellom. Velg riktig funksjonsområde. I behandlingsplanen benyttes primært NANDA sykepleiediagnoser og NIC sykepleietiltak. Det er også mulig å registrere sykepleiediagnoser og tiltak i fritekst. Se lokale retningslinjer/ prosedyrer. Registrere forordninger De fleste NIC-tiltak konkretiseres ved hjelp av Forordninger Markér det tiltaket du skal registrere Forordninger under Klikk Side 22 av 37

23 Dette bildet kommer opp: Forordning skrives i fritekst. For å angi Frekvens eller Situasjon - klikk på nedtrekksmenyene for å se alternativer. Klikk ønsket alternativ. Frekvens kan også skrives i fritekst. Klikk, ev. for å registrere flere. Avsluttet/utført: For å dokumentere en allerede utført forordning Hak av Avsluttet/utført I behandlingsplanen vises avsluttede elementer med grå tekst. Side 23 av 37

24 Registrere PPS som forordning Prosedyrer fra PPS kan legges som Forordninger. Markér først NIC- tiltaket forordningen skal knyttes til Klikk Dette bildet vises: For å finne aktuell PPS- prosedyre Klikk på kikkerten, og dette bildet vises: Søk etter prosedyre ved å skrive inn tekst eller ved å velge prosedyregruppe fra nedtrekksmenyen. Klikk på. PPS- prosedyrene som passer søkekriteriene kommer opp: Side 24 av 37

25 Markér ønsket prosedyre Klikk Dette bilde kommer opp: Det er mulig å legge til Frekvens og Situasjon, enten ved å velge fra menyene, eller ved å skrive en frekvens i fritekst. Side 25 av 37

26 Klikk og PPS- prosedyren vil legge seg i behandlingsplanen: Prosedyrene ligger som lenke til PPS i behandlingsplanen. Klikk på prosedyren for å se den. Endre rekkefølge på elementer Rekkefølge på elementene kan endres ved å bruke Opp og Ned knappene Side 26 av 37

27 Flytte forordning klikk, dra og slipp Marker en eller flere forordninger, hold venstre musetast nede mens du drar forordningen (e) til det tiltaket du ønsker å flytte det til. Slipp venstre musetast når markøren forandrer seg til pil og forordningene vil bli flyttet til dette tiltaket Ressurser Følg lokale rutiner Skriv inn lokale rutiner Slette behandlingsplanelementer i dokumenter som ikke er godkjent Det er mulig å slette elementer fra behandlingsplanen i dokumenter som ikke er godkjent. Dette gjøres kun ved feilregistreringer. Markér elementet som skal slettes Klikk Side 27 av 37

28 Avslutte elementer Elementer skal avsluttes i behandlingsplanen når de ikke lenger er aktuelle i pasientbehandlingen. Markér det element som skal avsluttes Klikk Avslutt Avsluttede elementene vil kunne vises ved å hake av Vis avsluttede. Avsluttede elementer vil vises med grå tekst. Redigere elementer Elementene i behandlingsplanen redigeres ved å Markér elementet og Klikk Side 28 av 37

29 LESE BEHANDLINGSPLAN Alternative måter å lese behandlingsplan på 1. Dobbeltklikk på ikonet i sengepostlista 2. Hurtigtast Ctrl+ Q 3. Vis Behandlingsplan fra menylinjen Dette bildet kommer opp: Brukerveiledning DIPS EDS for HSØ Behandlingsplanen er delt i tre 1. Sykepleiediagnoser/problemområde (gult) 2. Mål/forventede resultater (rosa) 3. Tiltak og forordninger (blått/grønt) Her kan du skrive ut behandlingsplanen Kolonnen FO viser hvilket funksjonsområde problem/mål og tiltak tilhører. Kolonnen Start viser når elementet ble opprettet. Dersom elementet er revidert, vises dato for revisjon. Kolonnen Status viser at elementene er aktive. Hak av Vis avsluttede for å se avsluttede elementer Hak av Vis forslag for å se foreslåtte elementer Side 29 av 37

30 Det kan være behov for å lese det dokumentet der elementet ble lagt inn i behandlingsplanen. Markér det aktuelle element Klikk. Se komplett behandlingsplan i godkjente dokumenter ved et gitt tidspunkt Åpne Alle journaldokumenter Åpne et dokument med behandlingsplan. Da vises de behandlingsplanelementer som ble lagt inn på dokumentdato. Høyreklikk i behandlingsplanen og velg Vis behandlingsplan Da vises den komplette behandlingsplan slik den forelå på dokumentdato Side 30 av 37

31 LESE KONTINUERLIG JOURNAL Pasientens journal leses fortløpende. Det er mulig å gjøre et utvalg av hvilke journalgrupper en ønsker å se. Klikk F9 eller velg via menylinjen Vis Journal Kontinuerlig journal Hak av ønskede journalgrupper Velg ønsket tidsintervall. Begrens søket OBS! Alle dokumenter som omfattes av søket blir registrert som åpnet i dokumentlogg. Tast Alt+O eller klikk Ok Side 31 av 37

32 Kontinuerlig journal kommer i kronologisk rekkefølge, det nyeste notatet sist. Det er ikke mulig å redigere i dokumentene i denne visningsmåten. Utvalget som er gjort vises her Mrk. at Kontinuerlig journal ikke viser en komplett behandlingsplan, men kun enkeltelementer som er opprettet / revidert i de SPL-dokumentene som er lagt til i journalen. KILDER Brukerveiledning DIPS elektronisk dokumentasjon av sykepleie SØ, versjon 6 Side 32 av 37

33 VEDLEGG 1- Definsjon av funksjonsområder somatikk og psykiatri Vedlegg 1 Funksjonsområder De fleste papirbaserte sykepleiedokumentasjonssystemene ved sykehus i Norge legger opp til en struktur der man skal sortere pasientinformasjonen sykepleierne dokumenterer i kategorier. Disse kategoriene kalles Funksjonsområder og refererer til pasientenes funksjon på de ulike områdene som har betydning for livsbetingelser, helse og dagligliv. Funksjonsomådene de ulike sykehus har valgt varierer noe, men er oftest inspirert av Virginia Hendersons og Dorthea Orems sykepleieteorier. Hensikten med å bruke funksjonsområder er: Å bedre oversikten Å sikre helhet Lettere å gjenfinne informasjon Ved å strukturere journalinnholdet etter funksjonsområder vil innholdet bli lettere å få oversikt over. Det blir derfor lettere å gjenfinne informasjon. Det vil også kunne sikre helhetsperspektiv på pasienten hvis funksjonsområdene fungerer som stikkord på hva sykepleieren skal kartlegge hos pasienten. Følgende funksjonsområder skal benyttes i DIPS: Definisjon av funksjonsområder med stikkord Somatikk: Funksjonsområde Stikkord 1. Evne til å gjøre seg forstått og forstå. Evne til å uttrykke sine behov og Kommunikasjon/ opplevelser. Nedsatt syn, hørsel eller taleevne. Ikke norsktalende. sanser Egenomsorg og hjelpemiddel som benyttes; f.eks. briller, høreapparat, 2. Kunnskap/ utvikling/psykisk 3. Åndedrett/ sirkulasjon 4. Ernæring/væske/ huskelapper, tolk. Kognitive evner og utvikling. Behov for informasjon eller undervisning. Sykdomsinnsikt og sykdomsopplevelse. Nærhukommelse. Bevissthetsnivå (komatøs, somnolent, våken osv.), forvirring, nedsatt evne til oppmerksomhet, hallusinasjon. Vilje og evne til samarbeid og delaktighet. Fysisk og psykisk modenhet. Emosjonelt. Sinnsstemning, reaksjoner, følelser, opplevelser. Sorg, apati, utrygghet, tillit, angst, depresjon, uro, aggressivitet. Orientert om tid, rom, person, situasjon. Stress, mestring av stress. Krisereaksjon. Problem med luftveier og sirkulasjon, f.eks. åndenød, hoste, ekspektorat, fare for aspirasjon, hyperventilering, blødning, ødem, cyanose, kald perifert, hjerterytme, frekvens/puls, blodtrykk etc. Kroppstemperatur, feber, frostanfall. Egenomsorg og hjelpemiddel som brukes, f.eks. medikamenter, inhalator, oksygen, spesielt sengeleie, elastiske strømper. Apetitt, tørst, måltidsvaner, tannstatus og munnhulens status som påvirker spising. Under- eller overvekt. Kulturelle forhold som har betydning for Side 33 av 37

34 elektrolyttbalanse mat. Amming. Ernæringsproblem forårsaket av mat, miljø, sykdom eller behandling. Påvirket fordøyelse, væske- og elektrolyttbalanse, f.eks. av blodsukkernivå, gastrointestinale problemer. Kvalme, brekninger, dehydrering, overvæsking. Egenomsorg og hjelpemiddel som brukes, f.eks. spesiell diett, sonde, medikamenter, tannprotese. 5. Eliminasjon Urin og avføring. Farge, lukt, mengde, hyppighet, konsistens. Svie ved vannlating. Inkontinent blære eller tarm, sengevæting. Retensjon. Stomi. Egenomsorg og hjelpemiddel som benyttes, f.eks. diett, avføringsmiddel, bleie, uridom, kateter, faste dotider. 6. Hud/vev/sår Forandringer og problemer med hud, slimhinner, annet vev, f.eks. muskler, hår, negler. Farge, renhet, skader, tørrhet, rødhet, utslett, kløe, håravfall, svette. Problemer med øyne, ører, nese, hals og munn. Utseende, funksjon, evt. forandringer. Sår. Type sår, f.eks. operasjonssår, trykksår, leggsår. Lokalisasjon, lengde, bredde, farge, stadium, temperatur, rent/urent, lukt. Egenomsorg og 7. Aktivitet/ funksjons-status 8. Smerte/søvn/ hvile/velvære 9. Seksualitet/ Reproduksjon hjelpemiddel som benyttes, f.eks. legemiddel, utstyr til sengen. Skade, f.eks. lammelser, tremor, spastisitet, kramper, leddstivhet, muskelsvakhet. Funksjonsevne og begrensinger. Svimmelhet, fare for fall. Evne til å greie seg selv i det daglige liv. Evne til matinntak, forflytning, bevegelighet, toalettbesøk, på- og avkledning, personlig hygiene (vaske seg, dusje/bade). Evne til å lage mat, handle, ta seg av husarbeid, medisinadministrering, bevege seg i trapper. Konsekvenser av funksjonshindringer i forhold til krav i pasientens omgivelser. Egenomsorg og hjelpemiddel som benyttes, f.eks. medikamenter, skinner, ganghjelpemiddel, gripeverktøy. Immobilitet og sengeleiets komplikasjoner. Smerte. Akutt eller kronisk smerte eller ubehag. Lokalisasjon, karakter, mønster, intensitet. Bedømmelse etter smerteskjema. Pasientens ord eller uttrykk for smerte. Adferd knyttet til smerte, f.eks. beskyttende bevegelser, gråt, rastløshet. Utløsende eller lindrende faktorer. Hvordan pasienten mestrer smerte. Søvn og hvile. Søvnproblemer. Trøtthet, utmattelse. Faktorer som påvirker søvn og hvile. Uthvilt eller trøtt etter søvn. Egenomsorg og hjelpemiddel som benyttes, f.eks. medikamenter, utstyr i sengen, vaner. Velvære. Allment inntrykk av pasientens allmenntilstand, tilfredsstillelse og velvære. Samliv. Problemer, krav, forventninger. Prevensjonsmiddel, bivirkninger. Pubertet, menstruasjon, graviditet, amming, klimakterium. Gynekologisk status. Obstetrisk status. Bryst. Fosterutvikling. Egenomsorg og hjelpemiddel som benyttes. 10. Sosialt Pårørende, familieforhold, nettverk, boforhold, offentlig og privat hjelpeapparat, sosiale stønader, sosial evne, arbeidsforhold, arbeidsløshet. Alkohol, stoff, tobakk, misbruk. Miljø-, økonomi-, samfunns- eller juridiske faktorer. 11. Åndelig/ kulturelt/livsstil Verdier, religion, kultur, livsanskuelse. Eksistensielle spørsmål. Mening med liv, lidelse og død. Ønske om spesielle ritualer, symboler, klær. Tabuer. Trosutøvelse av betydning for pasient/pårørende. Kilder til tro og håp. Åndelig smerte, fortvilelse. Skyldfølelse, skam, straff. Deltagelse på gudstjeneste, e.l. Bønnetider. Side 34 av 37

35 12. Annet/legedelegerte aktiviteter og observasjoner Livsstil. Interesser, hobbyer, mosjonsvaner. Fritidsaktiviteter som har stor betydning for pasienten. Pasientstatus og legedelegerte aktiviteter som ikke kan føres inn under annet funksjonsområde, f.eks. spesielle kartleggings- eller vurderingsinstrumenter. Referat fra ulike møter knyttet til pasientens behandlingsopplegg. Definisjon av funksjonsområder med stikkord Psykiatri Funksjonsområde Stikkord 1. Kommunikasjon/ sanser Kommunikativ status. Evne til å gjøre seg forstått og forstå. Evne til å uttrykke sine behov og opplevelser ( tegne, skrive, male). Non-verbal kommunikasjon. Miljø som fremmer eller hemmer kommunikasjon. Ikke norsktalende. Evne til oppmerksomhet. Nedsatt funksjon f.eks. syn, hørsel, tale som har betydning for kommunikasjonen. Påvirkende faktorer, f.eks. syn- hørsel-, lukt-, smakshallusinasjoner, vrangforestillinger eller annen psykosepåvirkning. Rastløshet, innadvendt, affektert, vilje, åpenhet. Egenomsorg og hjelpemidler 2. Kunnskap/ utvikling/psykisk 3. Åndedrett/ sirkulasjon 4. Ernæring/væske/ elektrolyttbalanse som brukes, f.eks. tolk, høreapparat, briller osv. Kognitive evner og utvikling. Behov for informasjon eller undervisning. Sykdomsinnsikt og sykdomsopplevelse. Oppfatning, innsikt og kunnskap om aktuell psykisk lidelse og sykdom, f.eks. tidlige tegn på forverring. Bevissthetsnivå, forvirring og nedsatt evne til oppmerksomhet. Konsentrasjonsevne. Hukommelse. Vilje og evne til samarbeid og delaktighet. Fysisk og psykisk modenhet. Behov for spesiell oppfølging eller intellektuell stimulans. Emosjonelt. Sinnsstemning, reaksjoner, følelser, opplevelser, ambivalens, selvbilde og identitet. Nedstemthet, depressivitet, sorg, apati. Hypomani, mani. Tillit, mistenksomhet, utrygghet. Angst, uro, redsel, panikk. Fobier. Selvdestruktivitet, suicidtanker, -planer, -forsøk. Konfrontasjon, grensesetting, aggressivitet, trusler, vold og farlighet. Impulser. Hvordan pasienten håndterer dette. Motivasjon og utholdenhet. Glede, livslyst. Sykdomsopplevelse. Forventninger og spørsmål. Krav og ønsker fra pasient / pårørende som gjelder pleie og behandling. Orientering om tid, rom, person og situasjon. Virkelighetsbrist. Måter å håndtere og påvirke sin situasjon. Behov for spesiell støtte eller omsorg. Stress, stresstoleranse, stressmestring. Krisereaksjon. Luftveis og sirkulasjonsproblem, f.eks. hjerterytme, frekvens, blodtrykk, tungpust, hoste, fare for aspirasjon, hyperventilering. Pust- eller sirkulasjonspåvirkning ved angst eller andre psykiske tilstander, abstinens, forgiftning, kramper. Blødning, ødem, cyanose, kald perifert,etc. Kroppstemperatur, f.eks. feber frysninger, frostanfall. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. pusteteknikk, avslappingsøvelser, legemidler, inhalator. Appetitt, tørste, kost, spisevaner, tannstatus og forhold i munnhulen som påvirker spisingen. Under- eller overvektig og pasientens opplevelse. Kulturelle forhold som har betydning for kosten. Amming. Ernæringsproblemer forårsaket av mat, miljø, sykdom eller behandling. Ernæringsproblemer relatert til psykisk helsesituasjon, f.eks. sulting, overdrevet spising. Psykotisk opplevelse, f.eks. av forgiftning. Påvirket fordøyelse, væske- og elektrolyttbalanse, f.eks. av blodsukkernivå, gastrointestinale problemer. Kvalme, oppkast, dehydrering, overhydrering. Egenomsorg, kunnskap og hjelpemidler som brukes, f.eks. Side 35 av 37

36 spesiell diett, sonde, legemidler, tannprotese. 5. Eliminasjon Urin, avføring. Farge, lukt, mengde, hyppighet, konsistens. Svie ved vannlating. Inkontinent blære eller tarm, sengevæting. Stomi. Eliminasjonsproblemer relatert til psykisk helsesituasjon, f.eks. tvangshandlinger, nedstemthet, psykotisk opplevelse. Pasientens måte å håndtere dette. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. diett, avføringsmidler, bleie, kateter. 6. Hud/vev/sår Forandringer og problemer med hud, slimhinner, annet vev, f.eks. muskler, hår, negler. Farge, renhet, skader, tørrhet. Hud eller vevsproblemer relatert til legemiddelbehandling. Rødhet. utslett, kløe, håravfall, svette. Arr, stikkmerker. Problem fra øyne, ører, nese hals, munn. Sår. Sårtype. Selvpåførte skader, f.eks. kuttskader, rispinger, brannsår. Lokalisasjon, lengde, bredde, farge, stadium i tilhelingen. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes. 7. Aktivitet/ funksjons-status 8. Smerte/søvn/ hvile/velvære 9. Seksualitet/ Reproduksjon Evne til å klare seg i det daglige livet (ADL). Boevne, pasientens fysiske, sosiale og intellektuelle aktivitet. Funksjonsevne og begrensninger. Faktorer som påvirker aktivitet, f.eks. fobier, tvangshandlinger, hyperaktivitet, psykotisk opplevelse, fysisk skade, legemiddelbivirkninger. Ressurser, f.eks. evne til å ta initiativ, motivasjon, kreativitet i forhold til aktivitet. Vurdering gjerne i fht. en skala når det gjelder evne til matinntak, forflytning, bevegelse, toalettbesøk, på- og avkledning, personlig hygiene, bading. Kapasitet til å lage mat, ta seg av husarbeid, handle etc. Konsekvenser av funksjonshemming for eksempel i forhold til krav i pasientenes omgivelser. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. legemidler, hjelpetiltak. Kondisjon. Inaktivitet Smerte Akutt eller kronisk smerte eller ubehag. Relatert til fysiske, psykiske, eksistensielle eller sosiale faktorer. Lokalisasjon, karakter, mønster, intensitet. Vurdering etter smerteskala. Pasientens ord og uttrykk for smerte. Adferd knyttet til smerte f.eks. gråt, rastløshet. Utløsende eller lindrende faktorer. Hvordan pasienten mestrer smerte eller ubehag. Søvn og hvile. Døgnrytme og søvnmønster. Trøtthet, opplevelse av kronisk trøtthet, utmattelse, kraftesløshet. Søvnforstyrrelser, f.eks. søvnløshet, hypersomnia. Faktorer som påvirker eller hindrer søvn og hvile, f.eks. psykisk helsesituasjon, uro, drømmer. Uthvilt eller trøtt etter søvn. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes, f.eks. legemidler, vaner Velvære. Allment inntrykk av pasientens allmenntilstand, tilfredsstillelse og velvære. Samliv. Problemer, krav, forventninger. Kulturelle aspekter. Forstyrrelser, f.eks. impotens, seksuelle avvik, fiksering, vrangforestillinger. Psykiske og fysiske skader etter seksuelle overgrep. Problemer med seksuell identitet. Prevensjonsmiddel. Bivirkninger av legemidler. Pubertet, menstruasjon, graviditet, amming, klimakterium. Kjønnssykdommer. Blødninger, vaginalt problem. Egenomsorg og hjelpemidler som brukes. 10. Sosialt Sosialt. Sosial evne, sosial støtte, arbeidsevne, arbeidsløshet. Miljø og boligaspekter. Økonomisk situasjon. Evne til å håndtere egen økonomi. Gjeld. Behov for støtte og rådgivning. Pårørende, familieforhold, foreldrekompetanse, nettverk, boforhold, offentlig og privat hjelpeapparat, sosiale støtteordninger. Misbruk. Alkohol, stoff, tobakk, misbruk. Konsekvenser for livssituasjon. Motivasjon til endring. Relasjoner. Roller, samhandling. Selvbilde. Personlig integritet. Evne til å etablere og vedlikeholde relasjoner, kjenne nærhet, innlevelse og forståelse for Side 36 av 37

37 11. Åndelig/ kulturelt/livsstil 12. Annet/legedelegerte aktiviteter og observasjoner andre. Evne til å fungere i gruppe. Nettverk. Familieproblemer, generasjonsproblemer, engasjement, ensomhet, isolering. Avhengighetsforhold. Ansvar og forpliktelser. Juridisk. Forandringer i omsorgstype, ev. dato for gjeldende dom. Rettslige aspekter, f.eks. forhandlinger. Kunnskap om juridiske rettigheter og plikter. Kriminalitet. Verdier, kultur, religion, livssyn. Opplevelse av mening. Eksistensielle spørsmål. Mening med liv, lidelse og død. Ønske om spesielle ritualer, symboler, påkledning. Tabuer. Trosutøvelse av betydning for pasienten / pårørende. Kilder til tro og håp. Åndelig smerte, fortvilelse. Skyldfølelse, skam, straff. Bønnetider, Bibel, Koranen, krusifiks, bønnekjede, symboler. Livsstil. Interesser, hobbyer, mosjonsvaner. Fritidsaktiviteter som har stor betydning for pasienten. Pasientstatus og legedelegerte aktiviteter som ikke kan føres inn under annet funksjonsområde, f.eks. spesielle kartleggings- eller vurderingsinstrumenter. Referat fra ulike møter knyttet til pasientens behandlingsopplegg. Side 37 av 37

BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ KURS JOBB SMART MED EDS

BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ KURS JOBB SMART MED EDS BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ KURS JOBB SMART MED EDS 1/19 INNLEDING Kursmaterialet til Kurs i EDS for nyansatte har blitt utarbeidet av DIPS sykehus i Helse Sør-Øst

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS

Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS 1 Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS ble

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

3. Arbeidsbeskrivelse. 3.1. Ansvar. 3.2. Handling - Registrering i DIPS

3. Arbeidsbeskrivelse. 3.1. Ansvar. 3.2. Handling - Registrering i DIPS Barn som pårørende - DIPS registrering (v. 1.0) Utarbeidet ved: Ahus/Foretaksstab/Enhet for utvikling Godkjent av: Gunnlaugsdottir, Hulda (Administrerende direktør) Dokumentet angår: Alle ansatte ved denne

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten 2015 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL

ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL 1892011 Versjon 3 ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL mellom pleie- rehabilitering og omsorgstjenesten og fastlege Innhold Hva betyr meldingsboksene? 3 Hvordan behandle meldinger i innboksen? 3 Hvordan

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan OPPDATERT 04.11.2013 LARS PETTER SVARTE MOB.94 80 40 38 INNHOLD 1 PÅLOGGING... 3 1.1 HVORDAN FÅR JEG

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 20.10.2009 Kapittel 3... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 -... 3 Vinduer... 3 Gitter posisjonering... 4 Hvordan ser fasaden ut?... 5 Lukkevinduer... 6 Relativ posisjonering... 7 Se på 3D-modell...

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3

Vindu og dør. Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 19.07.2012 Kapittel 3... 1 DDS-CAD Arkitekt Byggmester - innføring versjon 7 Vindu og dør Kapittel Innhold... Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6

Detaljer

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3

Kapittel 3. - Vindu og dør... 3. Vindu og dør Kapittel 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Vindu og dør Kapittel 3 1 Innhold Side Kapittel 3 - Vindu og dør... 3 Vinduene 1, 2, 3 og 4... 3 Hvordan ser fasaden ut?... 6 Vinduene 5, 6, og 7... 7 Relativ posisjonering... 9 Se

Detaljer

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 Legemiddelgjennomgang på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016 1. Formål Pasient/beboer får nødvendig og riktig legemiddelbehandling Pasient/beboer får

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved 06.10.04 Hvordan bruker vi

Detaljer

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3

Detaljer

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold

Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold Opplæringsplan i DIPS for ansatte ved Sykehuset i Vestfold FASE 1 - NYANSATT Aktivitet DIPS E-LÆRING Basis Henvisning Opr planlegging Timebok Poliklinikk Behandlingsplan NYANSATT IKT ansvarlig for kursvedlegg

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FOR INTERNE SAKKYNDIGE. INNHOLDSFORTEGNELSE

BRUKERVEILEDNING FOR INTERNE SAKKYNDIGE. INNHOLDSFORTEGNELSE BRUKERVEILEDNING FOR INTERNE SAKKYNDIGE. INNHOLDSFORTEGNELSE Support... 2 Logge ut av Isak, sikker sone og ditt skrivebord.... 3 Brukerveiledning for interne sakkyndige... 4 Start-sidens utseende... 4

Detaljer

Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert.

Stemnings status: Pasienten rapporterer selv at hun over lengre tid forut for innleggelsen har følt seg svært deprimert. 3087743067 Side PSYKOKOGNITIV STATUS Revidert: 09.05.2 Kognitiv status: en beskriver hørselshallusinasjoner som manifesterer seg gjennom nedvurderende stemmer. Stemmene kan for eksempel si at hun ikke

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrere Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrering av kritisk info - praktiske eksempler HUSK: Kritisk info i kjernejournalen er en nasjonalt varslingssystem som skal brukes til

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Jobb smartere i Journal

Jobb smartere i Journal Jobb smartere i Journal For kontor - Tryggere for meg! - Enklere for oss! Dagens temaer Søk i rekvirentregister Opprette brev om timeinnkalling Korrigere i epikrise Redigere i dokument Sette inn mottakere

Detaljer

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1.

Dette eksemplet forutsetter at du allerede har gjennomgått Kom i gang med tavler 1. Kom i gang 2: En sekvens av tavler for strukturert skriving En sekvens av tavler for strukturert skriving I dette eksemplet vil vi lage et miljø for å bygge setninger ved hjelp av et strukturert sett med

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

18.07.2013 Manual til Excel. For mellomtrinnet. Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS 18.07.2013 Manual til Excel 2010 For mellomtrinnet Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innhold Husk... 2 1. Det kan bare være tall i cellene som skal brukes i formelen.... 2 2. En

Detaljer

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica

Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Dokumentasjon av ernæringsarbeid i Gerica Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Identifisere og følge opp ernæringsmessig risiko... 2 Tiltaksplanen... 3 Tiltak... 3 Journal 8; Laboratorie... 4 MNA kartlegging...

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P

PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med

Detaljer

Huldt & Lillevik Lønn endringer

Huldt & Lillevik Lønn endringer Innholdsfortegnelse Huldt & Lillevik Lønn endringer... 2 Arbeidsområdet... 2 Endre størrelse på arbeidsområdet... 3 Verktøylinjen... 3 Bruke søkebilder... 3 Endring i skjermbilder... 5 Navigering i skjermbilder...

Detaljer

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger?

Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Riktig dokumentasjon i profil Hvordan legge til korrekte pasientopplysninger? Harstad kommune Opplysninger om pasienten Under arkfane bruker Navn og andre måter å kunne kontakte pasienten på. Her kan vi

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

TELEPENSJONISTENE.NO HJEMMESIDE PÅ INTERNETT FOR TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

TELEPENSJONISTENE.NO HJEMMESIDE PÅ INTERNETT FOR TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND TELEPENSJONISTENE.NO HJEMMESIDE PÅ INTERNETT FOR TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Fremgangsmåte for å lage og vedlikeholde innhold på hjemmesiden for en lokalforening. Utarbeidet av: Kjell Engen Mailadresse:

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Generelt om Rapporter

Generelt om Rapporter Generelt om Rapporter Sist oppdatert: 26.03.12 Rapportoversikten Valg av rapport Avslutt rapport Tilbake til rapportoversikten Bestillingsbildet Periode Utvalg Valg av personer Slik får du frem rapporten

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Windows XP. Skrivebord

Windows XP. Skrivebord Windows XP En datamaskin må ha et operativsystem for å kunne virke. Det er operativsystemet som sørger for at de forskjellige enhetene, som enheter som sentralenhet, skjerm, tastatur, mus og skriver arbeider

Detaljer

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Brukerdokumentasjon Prosjektrom

Brukerdokumentasjon Prosjektrom Brukerdokumentasjon Prosjektrom eksterne brukere Microsoft SharePoint 2010 Veidekke Side 1 Innhold Komme i gang... 3 Hvordan orientere seg i prosjektrommet?... 4 Laste opp dokumenter til prosjektrommet...

Detaljer

Brukerveiledning for Statistikkbanken

Brukerveiledning for Statistikkbanken Statistikkbanken Brukerveiledning 2010 Brukerveiledning for Statistikkbanken 1. Hvordan finne Statistikkbanken?... 2 2. Navigering i Statistikkbanken... 3 3. Søk etter statistikk... 4 4. Velg variabler

Detaljer

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0

Næringsregner på PC n versjon 1.1.0 Laget av Innhold: Introduksjon 2 Næringsregner på PC n 2 Næringstabell 2 Statistikk 2 Hvem passer programmet for? 2 Bruk av programmet 3 Innlogging av forskjellige brukere 3 Hovedprogramet har 3 felt 4

Detaljer

Manual for bruk av Priseditor

Manual for bruk av Priseditor Manual for bruk av Priseditor Del 1. Dette gjøres av VisBook ved oppstart, endringer/nye prismaler gjennomføres av bedriften selv eller bestilles utført av VisBook. Bygge prismaler Side 2 Del 2. Bygge

Detaljer

Sykehuset Østfold DIPS brukerhåndbok Operasjon Side 1 av 64. Kapittel 10. Innhold

Sykehuset Østfold DIPS brukerhåndbok Operasjon Side 1 av 64. Kapittel 10. Innhold Sykehuset Østfold DIPS brukerhåndbok Operasjon Side 1 av 64 Kapittel 10 Operasjon Innhold 1.1 BESTILLE OPERASJON... 3 1.3.1 Bestille ø-hjelp operasjon på innlagt pasient... 3 1.1.2 Bestill elektiv operasjon

Detaljer

ProMed. Brukermanual for installasjon og bruk av mobiltelefon eller SMS og nett for sending av SMS direkte fra. for Windows

ProMed. Brukermanual for installasjon og bruk av mobiltelefon eller SMS og nett for sending av SMS direkte fra. for Windows Side 1 av 9 Brukermanual for installasjon og bruk av mobiltelefon eller SMS og nett for sending av SMS direkte fra ProMed for Windows Kundeoppfølging og Administrasjon Versjon 1.7 23.10.2009 Litt om sending

Detaljer

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU

BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Forstå P360 forklaringer og tips Versjon/dato for revisjon: 24.09.2014 P360-klient: Outlook og web Utarbeidet av: Monica Narum Dato: 24.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dokumentsenteret

Detaljer

Tips til hurtigtaster og hurtigmenyer i infoeasy

Tips til hurtigtaster og hurtigmenyer i infoeasy Tips til hurtigtaster og hurtigmenyer i infoeasy Bruke taster og hurtigmenyer Generelt anbefaler vi å bruke taster i så stor utstrekning som mulig og minimere bruk av musen. Dette for at hindre feil arbeidsbelastning

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

10 - Automatisk eksamensplanlegging

10 - Automatisk eksamensplanlegging 10 - Automatisk eksamensplanlegging Planmodulen Planmodulen er laget for å kunne legge eksamensplan på det tidspunkt man vet hvilke studenter som ønsker å ta hvilke eksamener. Målsetting med bruk av automatisk

Detaljer

Regionalt kurs for ledere 2013

Regionalt kurs for ledere 2013 Regionalt kurs for ledere 2013 PAS/EPJ- DIPS Regional standardisering DIPS HSØ Kurs for ledere Del 1 Velkomment til kurs for ledere i DIPS Bakgrunn for regionalt kurs for ledere i PAS/EPJ Del 2 Pasientforløp

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken Trenger du hjelp? Se sb1telemark.no eller ring 02610 1 Med nettbank får du banken inn i din egen stue Nettbanken gir deg tilgang til de fleste tjenestene vi kan tilby.

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

BRUKERVEILEDNING AMESTO DOCARC DATO: 26.03.14

BRUKERVEILEDNING AMESTO DOCARC DATO: 26.03.14 BRUKERVEILEDNING AMESTO DOCARC DATO: 26.03.14 Innhold 1. Generelt... 3 2. DocArc Admin... 5 2.1 Rettigheter... 5 2.2 Definer ny strukturmal... 5 2.2.1 Opprett struktur... 5 2.2.2 Legg til mapper og undermapper...

Detaljer

Standard dokumentproduksjon

Standard dokumentproduksjon Brukerhåndbok for Kontor 2000 Standard dokumentproduksjon Begreper:... 1 Registrere ny sak:... 3 Unnta saken fra offentlighet:... 3 Fane 1 Parter:... 3 Fane 2 arkiv:... 3 Registrere ny journalpost:...

Detaljer

HR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Administratorer

HR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Administratorer HR analysen Ny versjon 2009 Brukermal Administratorer 1) Som administrator Det første bildet en kommer inn på når en har logget seg inn er: A) Legg merke til den hvite boksen på høyre side der det står

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Grunnleggende. Excel

Grunnleggende. Excel Grunnleggende Excel Grunnleggende begreper Regneark: Basert på gamle bokføringsbilag, men med mange automatiske funksjoner som gjør utregninger enklere å utføre og oppdatere Rad: horisontal (overskrift

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Oppfølging av risikopasienter

Oppfølging av risikopasienter Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging

WordPress. Brukerveiledning. Kjære kunde. Innlogging Brukerveiledning WordPress Sist oppdatert: 07.01.2015 Kjære kunde Her er en liten guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress. Denne veilederen vil ta deg gjennom: Innlogging - s.1 Kontrollpanel

Detaljer

Regionalt kurs for ledere 2013

Regionalt kurs for ledere 2013 Regionalt kurs for ledere 2013 PAS/EPJ- DIPS Regional standardisering DIPS Regional standardisering DIPS HSØ Kurs for ledere Del 1 Velkomment til kurs for ledere i DIPS Bakgrunn for regionalt kurs for

Detaljer

Manus til e-læringsprogram i DocuLive Av Erlend Alexander Eide, Fagsenter for PAS/EPJ Versjon 0.9

Manus til e-læringsprogram i DocuLive Av Erlend Alexander Eide, Fagsenter for PAS/EPJ Versjon 0.9 Manus til e-læringsprogram i DocuLive Av Erlend Alexander Eide, Fagsenter for PAS/EPJ Versjon 0.9 Velkommen til kurs!...3 Definisjoner:...4 Navigasjon i DocuLive...5 Informasjonsflyt...6 Bruk:...7 Teori...8

Detaljer

WWW.POLARPRODUKSJON.NO

WWW.POLARPRODUKSJON.NO GUIDE RSHL.NO Av Fredrik Mediå Oppgraderingen av nettstedet RSHL.NO har ført til at det kan oppstå en del spørsmål og forvirringer rundt hvordan forskjellige elementer fungerer. Denne guiden skal fungere

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer