Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS"

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS 1

2 Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner(vbp) til bruk i DIPS ble utarbeidet av DIPS sykehus i Helse Sør Øst på oppdrag fra Samarbeidsgruppe Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Samarbeidsgruppe EDS rapporterer til Systemeierforum i DIPS. Brukerveiledningen ble ferdigstilt mars 2008 og godkjent av samarbeidsgruppe EDS i DIPS den Brukerveiledningen er godkjent av systemeierforum(dato ) Gruppen som har utarbeidet brukerveiledningen har bestått av: Aker Universitetssykehus Akershus Universitetssykehus Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus Sykehuset Asker og Bærum Sykehuset Innlandet Sykehuset Østfold Sørlandet Sykehus Spesialistsykehuset for rehabilitering, Kristiansand Spesialistsykehuset for rehabilitering, Stavern Sunnaas Sykehus Torill Wærstad Tomas Hajek Kari Dyrdal Elisabeth Einarson Karina Egge Jørghild Jensen Anne Marit Tiller Ellen-Anne Alvin Allex Gude Hege Navjord Sæther Hanne Myhren Anne Marie Lunde Tanja Bjørneby Trine Lando Inger-Brit Torbjørnsen Eli Torgrimsen Heidi Fedog Jacobsen Elisabeth Eftevag Anita Borg Siri Solem Anne Geard 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Hjelpemidler ved utarbeidelse Utvelgelse av problemstilling for veiledende behandlingsplan FREMGANGSMÅTE Oppbygning Sykepleiediagnose Sykepleiemål Sykepleietiltak Forordninger FORVALTNING REFERANSER

4 1. INNLEDNING Formål med brukerveiledningen Sikre samme kvalitet på veiledende behandlingsplaner, uavhengig av utarbeidelsessted. Være et hjelpemiddel ved utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner. Gjelder for Poster og poliklinikker som skal utarbeide veiledende behandlingsplaner. Generelt En veiledende behandlingsplan er en preformulert oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/problemer og relevante sykepleietiltak/forordninger for en pasientgruppe. En slik plan kan også inneholde ønsket resultat/mål for pleien. Veiledende behandlingsplaner er en av grunnstrukturene i DIPS elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS). Skal man klare å få ut de gevinstene systemet gir muligheter for, er man avhengig av at hver enkelt post utarbeider veiledende behandlingsplaner. Dersom det er utarbeidet veiledende behandlingsplaner på samme pasientgruppe ved andre sykehus, kan disse brukes som et utgangspunkt, men det vil likevel være nødvendig med lokale justeringer/tilpasninger. Behovet for justeringer kan variere mye, siden kvalitet og detaljnivå i planene varierer mye fra sykehus til sykehus. Det finnes pr. i dag ingen nasjonal standard for slike planer. En veiledende behandlingsplan kan utarbeides for en pasientgruppe ut fra en medisinsk diagnose eller et problemområde (f. eks. feber, kvalme, sengeleiets komplikasjoner). En veiledende behandlingsplan kan også være en type sjekkliste. Dersom flere medisinske diagnoser/problemområde krever tilnærmet lik sykepleie, kan man finne en fellesbetegnelse for disse og lage en plan som da dekker problem, tiltak og forordninger for alle disse. Dette er mulig fordi man i praktisk bruk kun plukker ut det som er aktuelt for den enkelte pasient. Veiledende behandlingsplan Nyresvikt (akutt og kronisk) Veiledende behandlingsplan Arytmi (Rask og langsom) Veiledende behandlingsplan Sengeleiets komplikasjoner Ved utarbeidelsen er det viktig å være klar over at planen skal være en liste man kan velge fra når man i praksis skal lage en behandlingsplan på sin bestemte pasient. Det er ikke en prosedyre som gjelder generelt for alle innen denne pasientgruppen. 4

5 1.1 Hjelpemidler ved utarbeidelse NANDA Sykepleiediagnoser: Definisjoner & klassifikasjon , Akribe forlag NANDA versjon 2.3 med definisjoner sortert etter funksjonsområder Klassifikasjon av sykepleieintervensjoner (NIC), Akribe forlag NIC - tiltak versjon 2.2 sortert etter funksjonsområder Mal for veiledende behandlingsplan (Word-dokument) Oversikt over situasjon/frekvens med definisjon innlagt i DIPS Relevante prosedyrer (i forhold til sykepleiefaglig problemstilling) Behandlingslinje for samme problemstilling (der dette finnes) Relevant, oppdatert faglitteratur Liste over hvilke prosedyrer og litteratur som er benyttet ved utarbeidelsen, skal medfølge hver enkelt behandlingsplan når de sendes til gjennomsyn. Dette for å sikre samsvar mellom sykehusets prosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner. Den litteratur som benyttes, skal i størst mulig grad være kunnskapsbasert. Evidence based practice eller kunnskapsbasert praksis, som er den vanligste oversettelsen til norsk, innebærer å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med best mulig tilgjengelig kunnskap fra forskning. Denne kunnskapen skal sammen med erfaringsbasert kunnskap, pasientens preferanser, og ressurser en har til rådighet, danne grunnlag for beslutninger sykepleierne tar i praksis (Nortvedt, Hanssen, Lyreng 2004). 5

6 Det anbefales at personell som skal utarbeide veiledende behandlingsplaner, undervises i hvordan kunnskapsbasert litteratur kan fremfinnes ved hjelp av databaser. Sykehusbibliotekene er behjelpelige. På finnes en idébank for veiledende behandlingsplaner (Denne finnes ved å gå inn på Produkter EPJ og Pas Behandlingsplan Idébank Veiledende behandlingsplaner). Her finnes et utvalg planer utarbeidet ved andre helseforetak som benytter DIPS. Mange sykehus har dessuten utarbeidet enda flere planer. Det anbefales å undersøke dette før arbeidet med nye planer igangsettes. Selv om lokale endringer må påregnes, kan disse planene være et godt utgangspunkt. 1.2 Utvelgelse av problemstilling for veiledende behandlingsplan Personalet i den enkelte post avgjør hva det skal utarbeides veiledende planer på ut fra hvilke pasientkategorier de har i sin post. Dette kan være en medisinsk diagnose eller et sykepleiefaglig problemområde (eks. feber, kvalme, sengeleiets komplikasjoner). Ved utvelgelse av problemstilling anbefales det å være selektiv, dette fordi for omfattende problemstillinger gir store planer som blir uoversiktlige og lite praktiske og dermed brukes lite. Eksempel på selektivitet: En veiledende behandlingsplan for diagnosen ankelfraktur kan med fordel deles i en plan for preoperativt forløp og en for postoperativt forløp. En veiledende behandlingsplan for psykose kan deles i ernæringsproblematikk som følge av psykose, aktivitetsproblematikk som følge av psykose osv. En oversikt over valgte problemstillinger sendes definerte personer/gruppe som kontrollerer om det er behov for disse, eller om noen allerede er utarbeidet ved andre poster. Planene skal i størst mulig grad kunne benyttes på tvers i sykehuset. Dersom det allerede finnes plan på noe som ønskes utarbeidet, skal posten få mulighet til å komme med synspunkter på denne, slik at eventuelle forbedringer og tilføyelser kan gjøres. 2.0 FREMGANGSMÅTE 2.1 Oppbygning En behandlingsplan består av 1. Sykepleiediagnoser 2. Sykepleiemål 3. Sykepleietiltak og forordninger knyttet til disse Disse defineres under aktuelle funksjonsområder. 2.2 Sykepleiediagnose En sykepleiediagnose er et problem/behov som sykepleietjenesten har et ansvar for å iverksette tiltak i forhold til. For å finne fram til sykepleiediagnoser i DIPS, benyttes klassifikasjonssystemet NANDA. Det vil si at dette er standard formuleringer som ikke kan endres. 6

7 Ved utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner for bruk i DIPS, anbefales følgende fremgangsmåte: Tenk igjennom: Hvilke sykepleieproblem/behov ser vi ofte hos denne pasientgruppen og hva gjør vi med dem?. Noter disse. Gå igjennom NANDA - heftet, et og et funksjonsområde. Skriv ned diagnoser som er relevante i forhold til det som er notert, nummer i NANDA samt nummer på tilhørende funksjonsområde. Noen NANDA-diagnoser kan tilhøre to funksjonsområder. Velg det nummer som er aktuelt i forhold til den aktuelle pasientgruppen (kun et funksjonsområde pr. diagnose/tiltak blir synlig i DIPS). Tenk realistisk i forhold til denne pasientgruppen og vær bevisst hva som er bestillingen i vår post. Det er viktig å lese diagnosens definisjon for å kunne velge riktig NANDA. Tenk både aktuelle problem/behov og potensielle problem/behov. Enkelte NANDA-diagnoser dekker hverandre delvis. Vurder om noen diagnoser kan fjernes uten at kvaliteten på behandlingsplanen forringes. (Dette må vurderes videre når det jobbes med tiltak. Er tiltakene de samme i forhold til to eller flere sykepleiediagnoser? Da er det trolig unødvendig å ha med begge diagnosene). Har disse pasientene problem som vi ikke finner i NANDA? Den vanligste årsaken til at denne problemstillingen oppstår, er at det tenkes medisinsk diagnose istedenfor sykepleie. Hvis man tross sykepleievinkling ikke finner problemet i NANDA, noteres dette foreløpig i fritekst. Enkelte NANDA - diagnosene har veldig generelle formuleringer. Det er mulig å konkretisere disse i forhold til den aktuelle diagnose eller problemstilling ved hjelp av en kort kommentar. Knytt gjerne dette sammen med relatert til. Sett bindestrek mellom NANDA - diagnosen og kommentaren Risiko for svekket hudkvalitet relatert til immobilitet Navn og nummer på NANDA - diagnosen samt eventuelle kommentarer, føres inn i mal for veiledende behandlingsplan. Dersom det finnes en egen veiledende behandlingsplan på en sykepleiediagnose som inngår i planen, kan det henvises til denne. F. eks Angst Se Veiledende behandlingsplan: Angst 2.3 Sykepleiemål Beskrivelse av forventet mål/ resultat for sykepleien skal dokumenteres. Av rent logiske og profesjonelle hensyn er det nødvendig å presisere ønsket resultat for å vite hva man vil oppnå, for dermed kunne overveie hvilke tiltak og forordninger som bør settes inn. Et ønsket resultat må kunne måles, derfor må det være realistisk, konkret, motiverende og ha et tidsaspekt. Et 7

8 ønsket resultat bør videre være basert på prognostiske vurderinger og være koblet opp mot de tiltak som planlegges. Dersom det synes hensiktsmessig, kan mål legges inn i en veiledende behandlingsplan. Det finnes pr. i dag ingen klassifikasjonssystem for sykepleiemål i DIPS, og derfor må de eventuelle målene man velger å legge inn i en veiledende behandlingsplan, skrives som fritekst og formuleres i presens / nåtid (har, er). Målene i en veiledende behandlingsplan kan være helt eller delvis utfylt. Eksempler på mål: Føler seg trygg, ivaretatt og tilfredsstillende informert. Opprettholder kroppsvekt på: kilo Er selvhjulpen og oppegående med hjelpemidler innen: Dato:.. Bevarer hel hud Bruk av kolon viser at det skal tilføyes informasjon. 2.4 Sykepleietiltak Det er viktig å skille mellom tiltak og forordning. Tiltak hentes fra klassifikasjonssystemet NIC og tilsvarer intervensjonene i NIC - boken. Dette er samlebetegnelser og beskriver en gruppe konkrete gjøremål. NIC er standard formuleringer som ikke kan endres. Hvert enkelt intervensjon er beskrevet med en definisjon. De fleste i sykepleietjenesten har under utdanningen lært å knytte tiltak til hvert enkelte av pasientens problem når man skriver pleieplan. DIPS behandlingsplan er imidlertid konstruert etter en noe annerledes tenkning. Tanken i DIPS er, for å si det enkelt, at et og samme tiltak ofte utføres i forhold til flere av pasientens problem, og at det er unødvendig å dokumentere tiltaket flere steder i samme plan. Det viktige er at tiltaket står i planen og at det utføres. For å sikre at alle nødvendige tiltak kommer med i planen, anbefales det likevel å tenke tiltak ut fra hvert enkelt problem ved utarbeidelse av en plan. Start med den første NANDA - diagnosen. Benytt NIC (boken og heftet) for å finne relevante NIC -tiltak til denne diagnosen. (Obs formuleringer i disse to avviker noe fra hverandre. Det er pr. d.d. formuleringene i heftet som ligger i kodeverket i DIPS). Det er verdt å merke seg i den forbindelse er NIC - bokens del 4 der de ulike NIC - tiltak er knyttet opp mot hver enkelt NANDA-diagnose, samt del 5: Kjerneintervensjoner for spesialområder innenfor sykepleie. Disse kan være til god hjelp når man leter etter relevante NIC - tiltak. NIC - bokens DEL 2: Taksonomi for sykepleieintervensjoner og VEDLEGG D: NIC - intervensjoner plassert i Taksonomi for sykepleiepraksis, er kapitler som letter arbeidet med å finne fram til NIC - tiltak innenfor de ulike problemområder / funksjonsområder. 8

9 Enkelte NIC - tiltak kan synes som om de dekker hverandre. Det er derfor viktig å lese definisjonen på tiltaket for å sikre riktig valg. Det er også viktig å lese de aktivitetene som er tilknyttet tiltaket for å finne ut om en er på rett spor. Navn, nummer og funksjonsområde på NIC - tiltaket føres inn i mal for veiledende behandlingsplan i rubrikken for dette. NIC - tiltak brukes i størst mulig grad framfor forordninger (Se under). For eksempel kan det være fristende å skrive Administrere smertestillende som en forordning under NIC - tiltaket Pleie ved smerte. Det finnes imidlertid en et eget NIC - tiltak som heter Administrering av smertestillende. Dette skal da brukes. 2.5 Forordninger Et NIC - tiltak som står alene, er ofte lite konkret og det må derfor tilknyttes aktuelle, tilhørende forordninger. Detaljene i tiltakene beskrives ved hjelp av forordninger. Disse skrives i fritekst og skal som hovedregel angi - Hva som skal gjøres - Hvordan det skal gjøres - Hvem som skal gjøre det - Når det skal gjøres Forordningene kan være - Selvstendige; initiert av sykepleieren selv som resultat av en sykepleiediagnose - Samarbeidende; der andre helsearbeidere også deltar - Delegerte; der sykepleieren utfører forordnede tiltak fra lege eller andre samarbeidspartnere For å finne fram til de nødvendige forordningene, må man tenke hva gjør vi med pasienter med dette problemet. Det er viktig å kontrollere at dette er kunnskapsbasert praksis. Språket i en veiledende behandlingsplan må være lett forståelig og forordningene skal være konkrete. Praktiske retningslinjer for forordninger Det bør legges vekt på å benytte et kortfattet og lett forståelig språk. En forordning er noe vi skal gjøre i forhold til pasienten og formulringen skal derfor starte med et verb. For eksempel: sørge for, gi, obs.., kontrollere, mobilisere.. osv Forordningen skal starte med stor bokstav Antall tegn, inkludert mellomrom, kan ikke overskride 200 (versjon 4.0), pga begrensninger i DIPS. For å oppnå oversiktlighet, anbefales maks 50. 9

10 Ordet pasienten kan oftest utelates i setningen. Det er underforstått at tiltaket skal utføres i forhold til pasienten. Hjelpe pasienten med påkledning skrives heller Hjelpe med påkledning. Dersom det er behov for forklaringer eller beskrivelser i planen, må dette skrives i stikkord. Det anbefales å skrive forklaringen i parentes. Observere symptomer på infeksjon (rødme, hevelse, sekresjon, temperaturstigning) Ved lengre forklaringer, vurder om det finnes en prosedyre som det kan henvises til, eller om forordningen bør deles opp i flere. Ved henvisning til prosedyre eller rutine, skal navn og plassering stå i planen. Frekvens og/eller situasjon for utføring av forordningen skrives i rubrikk for frekvens/situasjon. For valg av alternativ, se under rullgardinen i frekvensboksen i DIPS. Dersom frekvens/situasjon er svært varierende, kan denne rubrikken stå tom. Dette kan da tilføyes i den enkelte pasientens behandlingsplan. Dersom en frekvens/situasjon forekommer hyppig eller at forordningen alltid skal utføres med en bestemt frekvens eller i en bestemt situasjon i følge prosedyre, skal denne skrives inn (kvalitetssikring). Stikkord i forhold til hva som skal stå i frekvens/situasjonsrubrikken: Hvor ofte skal det gjøres? Når skal det gjøres? I hvilken situasjon skal det gjøres? Skal det gjøres i kombinasjon med noe spesielt? Merk. Det er viktig å huske at tiltak og forordning i praktisk bruk av veiledende behandlingsplan bare hakes av hvis det er aktuelt for pasienten. Det skal derfor ikke være med ord som Hvis aktuelt eller eventuelt i selve forordningen. At det bare hakes av når forordninger er aktuelle, har også betydning for hva som legges inn under frekvens/situasjon. Måle puls og BT v/behov. Men: Det hakes kun av for dette når det er behov. Det man da trenger å vite, er hvor ofte Puls og BT skal måles, f. eks. x 2, hver time etc. Det kan være lurt å tenke hva som utløser behovet. Her kan det f. eks. være svimmelhet. Skriv da V svimmelhet i frekvens/situasjonsrubrikken. V behov kan imidlertid benyttes i rubrikken for frekvens/situasjon dersom det f. eks. er slik at forordningen skal gjøres når pasienten uttrykker behov for det. Hvis det ved mange forordninger under en NIC skrives Alltid i rubrikken for frekvens/situasjon, bør en tenke på om man tenker mer prosedyre eller lærebok enn arbeidsredskap. Tenk igjennom om dette er forventet kunnskap hos personalet eller om det må det stå i planen for å sikre kvalitet. 10

11 Ved legedelegerte sykepleietiltak skrives som forordnet i frekvens/situasjonsrubrikken. Forordninger som alltid utføres i tilknytning til hverandre, knyttes sammen i planen dersom dette lar seg gjøre i forhold til antall tegn. Dette letter arbeidet i praktisk bruk fordi man da kan hake av i én rubrikk isteden for i to eller flere. Skriv - Administrere medikament, observere virkning og bivirkning istedenfor - Administrere medikament - Observere virkning og bivirkning Ved forordninger der ytterligere konkretisering i den konkrete pasientens plan alltid vil være nødvendig, kan man tydeliggjøre dette ved bruk av kolon. Informere om væskerestriksjoner. Ml / døgn: (spesifiser) Støtte ved gange. Hjelpemiddel: (spesifiser) Ved slik formulering må (spesifiser) fjernes og de spesifikke data tilføyes i pasientens behandlingsplan. Når det gjelder graden av detaljer i forordningene, se eksemplene nedenfor. Eks 1 Egenomsorgsassistanse: Personlig hygiene/kroppsvask (NIC 1801) - Tilrettelegge for hygiene - Hjelpe med fotvask - Hjelpe med intimhygiene - Motivere til egeninnsats ut fra tidligere funksjonsnivå Eks 2 Egenomsorgsassistanse: Personlig hygiene/kroppsvask (NIC 1801) Ressurser: Trenger hjelp til: Motivere til: Hvis det er behov for få forordninger (alternativer) etter et NIC - tiltak, vil det være mest hensiktsmessig å skrive dem som i eks.1. Man kan da enkelt hake av det som er aktuelt for den enkelte pasient. Dersom forordningene (alternativene) blir mange, kan det formuleres som i eksempel 2. Her må det gjøres tilføyelser i den konkrete pasientens behandlingsplan for at den skal bli et godt arbeidsredskap. Dette er derfor et noe mer tidkrevende alternativ i daglig bruk, men resultatet viser seg ofte å bli mer individuelt. 11

12 Forordninger som synes selvfølgelige også for en uten sykepleiefaglig utdanning, skal ikke med i planen. Eks. Lufte på rommet hvis dårlig luft Skifte sengetøy hvis sølt på Kun pasientrettet behandling skal dokumenteres i journalen. Opplysninger / tiltak som omhandler personalets arbeidsrutiner, skal følgelig ikke dokumenteres.. Eks. Informere laboratoriet v/blodsmitte Ringe scopvakt v/midlertidig frakobling av telemetri Eksempel fra veiledende behandlingsplan i DIPS 12

13 3.0 FORVALTNING Sørlandet sykehus har utarbeidet egne retningslinjer for forvaltning av EDS. Retningslinjene finnes på EkWeb Kapittelstrukturen 1. Foretaksnivå 1.7 Administrative rutiner 1.7. IT Informasjonsteknologi 1.7. IT.1. DIPS EPJ 1.7. IT.1.8 Sykepleiedokumentasjon 4.0 REFERANSER Prosjekt EDS, Sykehuset Østfold v/trine Lando: Brukerveiledning for utarbeidelse av veiledende behandlingsplaner, versjon 2.1. NANDA; Sykepleiediagnoser: Definisjoner & Klassifikasjon Klassifikasjon av sykepleieintervensjoner (NIC). 4:e utgave Norsk sykepleierforbund: Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. 3. utgave februar

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori

Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS. Grunnleggende teori Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) i DIPS Grunnleggende teori Innhold Juridiske og etiske aspekter Sykehusets overordnede prosedyre for dokumentasjon av sykepleie Grunnstruktur i DIPS: Nye begreper,

Detaljer

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Sykepleie i elektronisk samspill ehelsekonferanse 2010 Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ Tor Johan Helgesen, Annette Hole Sjøborg og Bjørn Christian Hauge Sykehuset

Detaljer

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER

KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER KUNNSKAPSBASERING AV VEILEDENDE BEHANDLINGSPLANER Slik gjør vi det i Sykehuset Innlandet Anne Marit Hagen og Anita Dobloug Rådgivere i Avdeling for Kunnskapsstøtte Avdeling for kunnskapsstøtte Består av:

Detaljer

BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ KURS JOBB SMART MED EDS

BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ KURS JOBB SMART MED EDS BRUKERVEILEDNING DIPS ELEKTRONISK DOKUMENTASJON AV SYKEPLEIE HSØ KURS JOBB SMART MED EDS 1/19 INNLEDING Kursmaterialet til Kurs i EDS for nyansatte har blitt utarbeidet av DIPS sykehus i Helse Sør-Øst

Detaljer

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN

RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN RAPPORT OG PLEIEPLAN VED SPESIALPSYKAISTRISK AVD UNN Målsettingen er at alle pasienter innlagt ved SPA skal ha pleieplan/behandlingsplan. Pleieplan og bruk av sjukepleieprosessen er virkemidler som styrer

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Sykepleieplan - somatikk

Sykepleieplan - somatikk HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet

Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering

Detaljer

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner:

Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Faglige og Tverrfaglige pasientplaner: Veiledende sykepleieplan vs Forventet pasientforløp NSFs e-helsekonferanse 2009, Tønsberg Hilda Riddervold Aslaug Berge Berit Haugan Ann Kristin Rotegård Historikk

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver

Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer. 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver Integrasjon av Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis i EPJ-systemer 17. september Kathy Mølstad Norsk Sykepleierforbund Seniorrådgiver NSF strategi: SYKEPLEIERPROFESJON I UTVIKLING: EHELSE

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Utviklingshemming og seksuelle overgrep

Utviklingshemming og seksuelle overgrep Utviklingshemming og seksuelle overgrep forebygging og oppfølging Forfattere: Fagkonsulent/fysioterapeut Kirsten Eggen Sykehuset Østfold HF, Seksjon voksenhabilitering Konsulent Wenche Fjeld Sykehuset

Detaljer

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP - et langvarig prosjekt i en startfase Bryggen i Bergen Foto: Jarle Bjordal Bergen 24 og 25 mars 2010 Can.san Heidi Snoen Glomsås Bakgrunn Nes kommune benyttet ROR

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Norwegian Manchester Triage Group

Norwegian Manchester Triage Group Styringsgruppen NMTG Deres ref: Vår ref (saksnr): Endre Sandvik Referent: Mrh Dato: 06.03.2012 Referat fra styringsgruppemøte Tilstede: Henriette Tyldum, Ahus. Germar Schneider, Bærum legevakt. Martha

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I.3.5.3-7 Prosedyre Dokument ID: Gyldig til: 28.11.2015 Side 1 av 6 ENDRING FRA FORRIGE VERSJON: Ny. Tilpasset foretaksovergripende prosedyrer for blodbestilling. HENSIKT Gi brukere av InterInfo en generell informasjon

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Nasjonalt topplederprogram Tove Elise Johansen Helse Fonna HF Haugesund, høsten 2015 DISPOSISJON: 1. Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert)

Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Samhandlingsreformen Svekker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er uforberedt (samt umotivert og dårlig finansiert) Styrker offentlig helsetjeneste hvis kommunehelsetjenesten er forberedt

Detaljer

Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser

Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser NSFs ehelsekonferanse 14. mai 2009 Knut Hellwege Prosjektleder/Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF knut.hellwege@helse-sorost.no, Mobil:934-01665

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ?

Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? Er det samsvar mellom pasientens opplevelse av egen helse og sykepleierens dokumentasjon i EPJ? En kvalitativ studie Team Prosjektleder: Førstelektor Kari Dahl Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Signe

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning.

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning. MODULPLAN MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2005 Modulansvarlige: Ingeborg Alexandersen Marit Olsen 1 MODUL 5: SYKEPLEIE

Detaljer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer

Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Minstekrav for kunnskapsbaserte fagprosedyrer Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver. Sekretariatet for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Hvem gjør hva? Dere Helseforetak/kommuner

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Arketyper Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Status for EPJ EPJ er dominert av fritekst Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP

24.04.2012. Hva er ICNP? Historikk ICNP ICNP Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis Elisabeth Ursfjord Sykepleier Medlem av redaksjonsutvalg for oversettelse av ICNP Hva er ICNP? En internasjonal klassifikasjon som kan brukes til

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

De største utfordringene i tilgangsstyring til EPJ?

De største utfordringene i tilgangsstyring til EPJ? De største utfordringene i tilgangsstyring til EPJ? Bjørn Magne Eggen Enhet for medisinske fag og strategi HelsIT, 27. sept 2007. Bj. M. Eggen, Ark 1 Feil!! Dette er ikke våre nye EPJ-terminaler HelsIT,

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf.

Først i Norge med Sykepleie. elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi. Asddfsdf. Først i Norge med Sykepleie elektronisk veiledende pleieplan til pasienter Sda,fsdsad som er til øvre endoskopi Asddfsdf Bjørg Kjos Fagutviklingssykepleier Medisinsk avdeling, Seksjon for Fordøyelsessykdommer,

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Frequency Valid Valid Ja

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Glemt av sykehuset? Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid 2 Det er en komplisert klinisk hverdag som gjennomgås og som må forbedres Prøver Prøver Prøver Prøver Prøver Pasient

Detaljer

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013

Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Statusrapport til styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013 Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Statusrapport til styremøte i 20. juni 2013 2 Tittel på rapporten 1 Status i arbeidet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Re/organisering av medisinsk og helsefaglig arbeid ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi Kari Dyb, Universitetssykehuset Nord Norge, Nasjonalt senter for telemedisin, Tomsø Susan Halford,

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det?

Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det? Hva skal til for å lykkes med etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud og hva koster det? Kommuneøkonomikonferansen 2012 Kai Brynjar Hagen Sunnhetsoverlege/prosjektleder Salten regionråd Øyeblikkelig

Detaljer

Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009

Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009 Lederens ansvar for kvalitet er sertifisering/akkreditering veien å gå? Elisabeth Arntzen 29.oktober 2009 HVORFOR? - Poenget er ikke sertifiseringen som sådan, men å få på plass et dynamisk kvalitetssystem

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER!

PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Wangensteen & Nivison, Pleieplan som arbeidsredskap 1 PLEIEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP - PLEIEPLANENS TID I SKRIVEBORDSSKUFFEN ER OVER! Gro Wangensteen Psykiatrisk sjukepleier Seksjon for Alderspsykiatri

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer