Heving av vurderingskompetanse
|
|
- Ingebrigt Ulriksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune Høsten
2 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid ( I følge Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen (St. melding 47), er utfordringene knyttet til samhandling store. En stor del av helsetjenestene ytes av kommunen og fremtidsutsiktene tilsier at flere pasienter/brukere generelt og eldre pasienter/brukere spesielt, vil komme til å ha behov for at behandling skjer i kommunens regi. Ifølge St. meldingen har en stor del av de eldre behov for koordinerte tjenester, og har problemer i vekslingene mellom de ulike tjenestene. Eldre har ofte sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. Økningen i antall eldre, reduksjonene i antall sykdommer man dør av og økning i antall sykdommer man lever med, vil sannsynligvis føre til at flere eldre vil ha økende antall år med sykdom og funksjonssvikt. For å sikre en bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet er det nødvendig med faglig omstilling i omsorgstjenestene som krever endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger (St. melding 29). I rapporten: Rett pasient, på rett sted og til rett tid (2011) fokuseres det på at behovet for kompetanse er avgjørende for å gi forsvarlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Tilstrekkelig ressurser i form av personell med breddekompetanse, tid og utstyr vektlegges for å sikre oppfølging og effekt av tjenesten. Kartleggingskompetanse, tverrfaglig samarbeid og samarbeid med pårørende er nødvendige forutsetninger for å forebygge unødvendige og uverdige innleggelser i sykehus. Det fremkommer også at vurderingskompetansen avhenger av utdanningsnivå. Med dette som utgangspunkt synes det å være behov for å styrke vurderingskompetansen blant sykepleiere i kommunen. Skoleringsprogrammet i vurderingskompetanse skal bidra til at sykepleiere oppdaterer og videreutvikler kunnskaper slik at multisyke eldre får nødvendig helsehjelp. Etter gjennomgått opplæring forventes det at deltakerne tar ansvar for å gjennomføre systematisk opplæring i egen virksomhet/avdeling/enhet etter innlært modell. På denne bakgrunn utviklet Drammen kommune et opplæringsprogram i vurderingskompetanse. Hensikt: å styrke og videreutvikle medarbeidernes kliniske blikk og ansvar for den tjenesten de utøver Målgruppe: Sykepleiere og vernepleiere Virksomhetsområder: Hjemmetjenester Institusjonstjenester Tjenester til funksjonshemmede 2
3 Mål: Anvender kunnskap i forhold til observasjoner av grunnleggende behov hos pasienter/brukere Har ferdigheter i å beskrive observasjoner Tar ansvar for å dokumentere og følge opp forordninger/tiltak Temaer som belyses er: Tema 1: Hygiene og eliminasjon Tema 2: Ernæring og legemiddelhåndtering Tema 3: Aktivitet, søvn og hvile Tema 4: Respirasjon, sirkulasjon og symptomer på sykdom (Alert) Tema 5: Alkohol- og legemiddelavhengighet Tema 6: Smerter og Psykososiale behov Struktur Programmet inneholder seks dager, èn for hvert tema. Innholdet varierer mellom forelesninger, modellæring, skriving av case, grupperefleksjoner og selvstudier. Sted: Eikertun, Øvre Eiker Antall deltakere: 35 medarbeidere, utvalgte ressurspersoner som skal ha og ta ansvar for å videreføre modellen i egen virksomhet/avdeling/enhet. Trinnene i modellæringen: Situasjon/ konteksten Symptomer/ kjennetegn Observasjoner Vurderinger Dokumentasjon Presentasjon av en reell situasjon/case. Caset skal være relatert til dagens tema. Hva foreligger av observasjoner og data? Hva vil du se etter, og hvorfor? Behov for tilleggsinformasjon? Hva betyr observasjonene? Hvordan henger de sammen? Hvor og hvordan beskriver du observasjoner og vurderinger? 3
4 Timeplan Tema : 6.oktober Innledning Hygiene og eliminasjon Velkommen Pause Presentasjon av deltakerne bli kjent Presentasjon av opplegg (hensikt/mål, temaer, arbeidsmetode, trinnene ) Innlevering av case Rolleavklaring ressursperson (modellæring) Gruppeinndeling to og to virksomheter med relevans til hverandre Litteratur (flytskjema) Individuelt situasjonsbeskrivelse/case Begrepsavklaring: Personlig hygiene; kroppsvask, av - og påkledning, hårpleie, barbering, munnhygiene, hudpleie, sengereiing. Eliminasjon; vannlating, avføring, svette, sekresjon, dren, sårsekret Grupper: Drøfte case i forhold til trinnene i modellen NB! Aktivt bruk av flippover Lunsj Plenumsdrøfting En gruppe legger fram valgt case (parallell vurdering) de andre gir innspill i forhold til trinnene. Presentasjon av flytskjema/systematisk vurdering kunnskapstilfanget/ny kunnskap Evaluering av dagen Selvstudier 4
5 Tema : 15.oktober Aktivitet, søvn og hvile Selvstudier Komme i gang- spørsmål/kommentarer siden sist Ressursforelesning Drøfte medbrakt case i forhold til trinnene i modellen NB! Aktivt bruk av flippover Begrepsavklaring: Fysisk aktivitet, intellektuell aktivitet, sosial aktivitet. Aktivitet/funksjonsevne: bevegelighet og behov for hjelp, for eksempel forflytning og hjelp ved forflytning fra stol til seng, i trapper, til og fra toalett. Lese, leke, opprettholde sosial kontakt. Søvn og hvile: god søvn og tilstrekkelig hvile, opplevelse av akutt eller kronisk tretthet, utmattelse, uro, forvirring, faktorer som hemmer eller fremmer søvn og hvile, følelse av velbehag i våken tilstand Pause Plenumsdrøfting grupper legger fram ulike valgte case (parallell vurdering) de andre gir innspill i forhold til trinnene. Presentasjon av flytskjema kunnskapstilfanget/ny kunnskap Evaluering av dagen Tema : 21.oktober Respirasjon, sirkulasjon - ALERT Dagskurs om Alert. 5
6 Tema : 28.oktober Observasjon av alkohol- og legemiddelavhengighet Selvstudier Komme i gang- spørsmål/kommentarer siden sist Ressursforelesning om avhengighet av rusmidler Drøfte gitte case i forhold til trinnene i modellen NB! Aktivt bruk av flippover Pause Begrepsavklaring: Kjennetegn på at pasienter/brukere har en alkohol/legemiddelavhengighet som påvirker deres helse negativt Plenumsdrøfting grupper legger fram ulike valgte case (parallell vurdering) de andre gir innspill i forhold til trinnene. Presentasjon av flytskjema kunnskapstilfanget/ny kunnskap Evaluering av dagen 6
7 Tema: 4.november Ernæring og legemiddelhåndtering Selvstudier Komme i gang- spørsmål/kommentarer siden sist Ressursforelesning Drøfte medbrakt case i forhold til trinnene i modellen NB! Aktivt bruk av flippover Pause Begrepsavklaring: Matlyst, tørste, matvaner, kulturelle matvaner, under - eller overvekt, munnhygiene. Ernæringsproblem relatert til mat, miljø eller sykdom. Væske - og elektrolyttbalanse, korrigering av denne. Kvalme og oppkast. Legemiddelhåndtering Plenumsdrøfting grupper legger fram ulike valgte case (parallell vurdering) de andre gir innspill i forhold til trinnene. Presentasjon av flytskjema kunnskapstilfanget/ny kunnskap Evaluering av dagen 7
8 Tema : 12.november Smerter Psykososiale behov Komme i gang- spørsmål/kommentarer siden sist Om smerter observasjon og kartlegging Gruppene deler erfaringer om smertekartlegging Pause Åndelige/eksistensielle behov Lunsj Drøfte medbrakt case i forhold til trinnene i modellen NB! Aktivt bruk av flippover Begrepsavklaring: Veiledning, undervisning og rådgivning til pasient og pårørende med tanke på sykepleie, ernæring, diett, trening osv. Tilpassning til sin situasjon, kunnskap, vilje og krefter, evne til å klare seg hjemme, i arbeid osv. Emosjonell støtte, tilpasse seg sykdommen, krisehåndtering og bearbeiding av sorg. Individuell opplæringsplan Pause Plenumsdrøfting Evaluering av dagen, evaluering av kurset, utdeling av kursbevis Slutt og vel hjem! Litteratur: Wyller T.B. Geriatri. En medisinsk lærebok. Gyldendal Akademiske, Oslo, Praktiske prosedyrer i sykepleie (PPS) Utleverte artikler gjennom kurset. 8
Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING
Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).
Heving av vurderingskompetanse
Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)
Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no
Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og
Pasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern
Praksis periode 2 / 3 Pasientfokusoppgave Psykisk helsearbeid/helsevern Læringsutbytter Har kunnskap om relevante psykiske og rusrelaterte lidelser, behandling, rehabilitering, ulike metoder inklusiv miljøterapi
Handlingsplan 2015-2018
Kommunehelsesamarbeidet sområdet Samarbeid innen forskning, utdanning og gjensidig kompetanseutveksling Handlingsplan 2015-2018 Innledning Planen beskriver hvordan FoU-nettverket vil videreføre og utvikle
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.
Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,
Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor
Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor Drammen kommunes mål om heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere opplever god kvalitet på tjenestene og at det er kultur for økt bevissthet i etiske
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet
Sykepleieprosessen og PPS et fundament for kompetanse, kvalitet, kontinuitet og sikkerhet Ann Kristin Rotegård, PhD, Avdelingssjef PPS Brukerforum undervisningssektoren 20.11.14. VIPS modellen en visualisering
Sykepleieplan - somatikk
HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND Sykepleieplan - somatikk Solveig Laukhammer Navn: Veileder: Praksisperiode: Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 2.0 Pasientopplysninger (G1)... 3 3.0 Datasamling (G1)... 4
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
Studieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
Studieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.
Hjemmesykepleie Helsehjelp i hjemmet Generelt Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget
Studieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
Studieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019
TRØNDERMESTERSKAPET I HELSEARBEIDERFAGET 2019 Tema Tema: Alzheimers og Diabetes 2 Situasjon og pasientcase: Elin Holen er 74 år og bor på skjermet enhet på sykehjemmet i kommunen. Hun har hatt diagnosen
PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
Samhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
Pasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase
Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!
Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi
Aktivitet nr.1 - Vurderingskompetansekurs for helsefagarbeidere
Aktivitet nr.1 - Vurderingskompetansekurs for helsefagarbeidere Vurderingskompetansekurs gir økt kunnskap og ferdigheter i beskrivelse av observasjoner og grunnleggende behov, dokumentering og oppfølging
Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.
Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering
Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger
Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: Våre beste overganger Erfaringskonferanse Gode pasientforløp 2019 9. Januar 2019 Birgitte Forsaa Åbotsvik, sykepleier/koordinator 2013: Pasientsentrert helsetjenesteteam
PROGRESJONSPLAN FOR HSYK101P
Å ivareta pasientens grunnleggende behov Personlig hygiene Hjelp med kroppsvask Stell av huden Tiltak for å bevare hel hud Stell av negler Tannpuss/Munnstell Stell av hår og skjegg (barbering) Hjelp med
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
Å gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
Rehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
Ambulant KØH. Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16. Erfaringer og prosess
Ambulant KØH Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16 Erfaringer og prosess Presentasjon til OSS på Agder 03.12.2015 ved Nina E. Smith, leder av KØH tilbudet i Østre Agder Mål
Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
Velferdsteknologiens ABC. Erfaringer fra Drammen. Rådgiver Bjørg Th. Landmark
Velferdsteknologiens ABC Erfaringer fra Drammen Rådgiver Bjørg Th. Landmark Opplæring knyttet til velferdsteknologiens ABC - organisering og gjennomføring erfaringer fra Drammen Stadig flere kommuner tar
Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.
Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013 Aslaug.brende@bergen.kommune.no www.pasientsikkerhetskampanjen.no Agenda Om kampanjen Læringsnettverk
Samhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
Samhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.
Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
Virtuell avdeling. - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Virtuell avdeling - et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten? Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester 5 hovedoppgaver
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART
Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug
Pasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 25.05.2016 16/14013 16/97976 Saksbehandler: Mette Strømsnes Saksansvarlig: Kristin Nilsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt
KRISTIANSAND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE ARENDAL KOMMUNE Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt Sist oppdatert august 2018 Hva er telemedisin? Telemedisin er oppfølging
Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen
Nytt sykehus ny kompetanse -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Bakgrunn Avviklingen av Lødingen Rehabiliteringssenter Felles lokalisasjon
Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene
Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Utfordringer Organisering Prioriteringer IKT Kompetanse Kapasitet Organisering Primærhelseteam Oppfølgingsteam Knutepunktmodellen Primærhelseteam - formål Ny
Tjenesteavtalen er inngått mellom Overhalla kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene.
' cy
Forside SY mai Oppgave 1. Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: 24. mai Varighet: 5 timer
1 Forside SY-110 24. mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! -----------------------------
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager
Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen
Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)
Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og
Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet
Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet
Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill. 2 Helsefagarbeideren og sykepleie « «------
Uke Helsefremmende arbeid 1 og 2 Håndbok og filmnettsted Yrkesutøvelse Kommunikasjon Kapittel: Kapittel: Kapittel: 1 Helse og sykdom 1 Profesjonell yrkesutøvelse 1 Samspill 2 Helsefagarbeideren og sykepleie
Pasientsentrert helsetjenesteteam
Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14
Sluttrapport: Den siste fasen av livet
Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
Studieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).
Praksishefte for Bachelor i sykepleie 1. studieenhet
Praksishefte for Bachelor i sykepleie 1. studieenhet 1 For generell informasjon som er gjeldende for alle praksisperioder gjennom hele studiet, se: Bachelor i sykepleie Praksishefte Generell del. Innhold:
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
KOMPETANSEMODULER VED LMS
KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av
Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN ORIENTERING OM LINDRENDE ENHET PÅ DRAMMEN HELSEHUS
Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/1227-1 DRAMMEN 05.02.2015 ORIENTERING OM LINDRENDE ENHET PÅ DRAMMEN HELSEHUS Bakgrunn Det
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer
SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 02.06.17 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: -------------------------------
Skrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING
DOKUMENTASJON BASIS KURSET ER GODKJENT AV FAGFORBUNDET. Lurer du på noe eller vil du kjøpe kurs?
DOKUMENTASJON BASIS Kurset skal bidra til at assistenter og helsefagarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene styrker sin kompetanse om dokumentasjon og hvordan dokumentere. Kort om kurset:
PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
Kvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet
Dokumenttype: Revideres av: Godkjent av: Dokumentansvarlig enhet: Prosedyre Sissel Beathe Lund [Godkjent av] Koordinerende fellestjenester Dokumentnummer: Versjon: Godkjent dato: Prosesseier: RMKS-32-3847
Rett pasient på rett sted til rett tid
Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter