Spørsmål og svar Bussanbud Stor-Trondheim

Transkript

1 Spørsmål og svar Bussanbud Stor-Trondheim Endringer som inntas i KGL vil bli markert ved bruk av «spor endringer» i dokumentet og versjonsnummer med dato vil fremgå på dokumentets forside. Nr Spørsmål Spørsmål Svar Endring i Dato mottatt KGL Viser til publisert konkurransegrunnlag og kan ikke se at det er offentliggjort filer som muliggjør import av rutedata. Vil AtB offentliggjøre slike importfiler? AtB har nå publisert rutedata i Regtopp format på doffin (Regtopp 1.2). Nei Viser til kunngjorte RegTopp filer. Det er begrenset mulighet for å importere data fra RegTopp. Ønsker derfor et alternativ med standard trapeze eksport. Kan oppdragsgiver tilby dette? Regtop er et format alle kan eller bør kunne ta inn uavhengig av planverktøy. Det vil fra oppdragsgiver ikke bli lagt ut fil tilpasset det enkelte planverktøy, men kun denne ene generelle filen fra RegTopp Viser til pkt 3 i Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen. Når vi summerer tabellen for ruteproduksjon i km for pakke 1 (linje 1-83) fremkommer over rutekm færre enn i tabellen. Rutetimetallet stemmer heller ikke. Kan Oppdragsgiver kvalitetssikre tallene og legge ut korrekte tall? Viser til pkt 3 i Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen. Under tabellen for pakke 2 (linje 3-86) er det oppgitt at rutekjøringen er vel 7,7 mill rutekm og timer. Timetallet kan umulig stemme. Under skolekjøringen er det oppgitt vel 1,5 mill. rutetimer pr år. Kan Vil rettes opp i Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen, versjon 2. Ja Vil rettes opp i Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen, versjon 2 Ja

2 Oppdragsgiver kvalitetssikre timetallene? Vi viser til Prosedyrereglenes pkt 7.4. Kan Oppdragsgiver som det er gjort enkelte andre steder ved kjøp etter forhandling endre bestemmelsen om innlevering av sladdet versjon kun leveres sammen med endelig tilbud? Vi viser til Vedlegg 04 Anleggsbeskrivelsen samt definisjoner om innhold i bussdepotene. Vil det være mulig å tilleggsleie verkstedarealer på Sorgenfri for pakke 2 inntil flytting for den delen som benyttes som verksted i dag? Oppdragsgiver er underlagt offentleglova med derav følgende innsynsrett i samtlige tilbud som Oppdragsgiver mottar, også opprinnelig tilbud. Oppdragsgiver kommer derfor ikke til å endre på formuleringen i punkt 7.4. Operatør kan ikke legge til grunn at det vil være verkstedsareal tilgjengelig fra Det er i alle tilfelle opp til operatøren å inngå avtaler om leie av verkstedlokaler Vi viser til Vedlegg 04 Anleggsbeskrivelsen, Bilag 4.3 og 4.4. Vil Oppdragsgiver komme med tegninger over planlagt parkering slik Oppdragsgiver ser for seg bussantall og sammensetning i det nye anbudet? Utforming og tilpassing av depot på Sandmoen og Sorgenfri blir endelig fastsatt etter kontraktsinngåelsen. Dette vil skje i samråd med valgt operatør og inngår som en del av oppstartforberedelsene Vi viser til Vedlegg 04, Anleggsbeskrivelsen. Legger Oppdragsgiver til grunn at kapasiteten på vaskehallen på Sorgenfri vil være tilstrekkelig for pakke 2? Oppdragsgiver anser at det er Operatørs ansvar å planlegge og gjennomføre vask og rengjøring av bussene Viser til Kontraktens pkt 3.1 hvor det fremkommer at oppstart er lørdag Betyr dette at alle ruter som starter etter kl 2400 (dvs siste ordinære avganger og nattbusser) natt til denne lørdagen skal kjøres Dette vil avtales nærmere som del av oppstartsforberedelsen.

3 av pakke 1 og 2? I Prosedyrereglenes siste avsnitt under pkt 2.4 står det at 63% av bybussene skal kjøres på biogass, mens det under Vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt 4.3 siste setning står at det er 63% av bussene i hver pakke. Hva gjelder her? Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt 4.3 blir endret til følgende i versjon 2: «63 % av bybussene skal driftes på biogass». Ja Vi viser til Vedlegg 02 Materiellbeskrivelsens pkt Vi har praktisert alkolås i mange år med løsning hvor bussen kan startes, men ikke flyttes knyttet til alkolåsen. Dette gir akkurat samme sikkerhet for å unngå kjøring i påvirket tilstand som ved start, men har den fordel at pikettvakter/vognsjekkere kan gjøre sin jobb på en mer rasjonell og for oppdragsgiver en billigere måte. Vil Oppdragsgiver revidere dette kravet? Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen Punkt endres, og Oppdragsgiver fjerner følgende del av setningen: «Det skal ikke være mulig å starte bussen uten å blåse». Ja Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt 6.2 at alle busser skal ha dører med utsving. Så lenge det er krav om dobbel fordør, gir bussleverandørene tilbakemelding på at det ikke er mulig å levere dette på fremre dør, da den vil komme i konflikt med speilene. Vil Oppdragsgiver endre dette punktet slik at det ikke ekskluderer leverandører av busser? Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt 6.2 blir i versjon 2 endret til at kravet ikke gjelder fremre dør. Ja Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen Oppdragsgiver endrer Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen Ja

4 pkt om xenon langlys. Flere bussleverandører hevder dette ikke leveres. Vil Oppdragsgiver endre dette punktet slik at det ikke ekskluderer leverandører av busser? punkt i versjon 2 og fjerner kravet knyttet til xenon på langlys Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt om hovedstrømsbryter. Flere bussleverandører har ikke lenger egen bryter for dette, men hovedstrøm er koblet til nøkkelen. Vil Oppdragsgiver endre dette punktet slik at det ikke ekskluderer leverandører av busser? Oppdragsgiver tar inn under Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt i versjon 2: «Der det er integrert hovedbryter i tenningslåsene fravikes krav om egen hovedstrømbryter.» Ja Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt om sperreventil. Dette er kuttet ut hos de fleste bussleverandører for flere år siden. Vil Oppdragsgiver endre dette punktet slik at det ikke ekskluderer leverandører av busser? Oppdragsgiver endrer Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt til å omfatte følgende i versjon 2: «Sperreventil som er integrert i håndbremsventilen godtas.» Ja Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt 8.4 om speil. Siste setning omhandler at «Vinduspussere skal rengjøre hele siktsonen til utvendige speil.» Er det ment at det skal monteres ekstra vinduspusser på venstre sidevindu for at dette også skal omfatte venstre speil? Det er ikke nødvendig med ekstra vinduspusser på venstre sidevindu. Følgende setning fjernes fra Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt 8.4 i versjon 2: «Vinduspussere skal rengjøre hele siktsonen til utvendige speil.» Ja Vi viser til vedlegg 04 Anleggsbeskrivelsen vedr gassanlegg. Vi opplever at det ved gassanlegg ofte forekommer svinn ved at det Oppdragsgiver anser eventuelt svinn som en del av Operatørs driftsutgifter.

5 lekker fra anlegget, eller at overtrykksventil slår ut og gass forsvinner «opp i luften». Er det Oppdragsgiver eller operatør som er ansvarlig for dette svinnet? Vi viser til vedlegg 03 Rutebeskrivelsen om superbussrutene S1 og S2, Hvor mange superbusser vil det være plass til samtidig på Trekanttomten på Lund? Det planlegges med 2+2 superbusser på Trekanttomta samtidig Vi viser til prosedyrereglenes pkt 2.4 hvor det i siste avsnitt omtales at «det stilles krav om gass/dieselhybrid på Superbussene». I Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen står det under Drivstoff på superbusslinjene «HVO/Biodiesel/Biogass/Hybrid». Denne formuleringen er også brukt på de fleste andre busstyper også. Slik vi tolker denne rutebeskrivelsen synes en frihet til å velge bort hybrid på superbussene, og kjøre med de andre alternative drivstoffene. Vi ber derfor om avklaring siden disse to formuleringene kan virke motstridende: Er det krav til Hybrid på superbussene eller ikke? Prosedyrereglene punkt 2.4 vil endres til følgende setning i versjon 2: «Når det gjelder drivstoff på superbusslinjene kan Tilbyder selv velge mellom HVO, biodiesel, biogass eller hybrid». Ja Vi viser til Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen, Bilag 3.3. Turtyper på S2. Turtype 1 har en distanse på strekningen Skovgård-Tunnelveien på m, mens turtype 13 har en distanse på m. På oss virker dette å være samme Vil rettes opp i Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen, Bilag 3.3. versjon 2. Ja

6 tracè. Kan Oppdragsgiver kvalitetssikre dette? I Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen, punkt 5.8 omløpstid beskrives det at omløpstid skal beregnes ved å legge til 10% av faktisk kjøretid fra A til B og tilbake til A. Er det riktig at dette skal beregnes av faktisk kjøretid og ikke av planlagt kjøretid? Hvis det er riktig slik det er beskrevet, hvordan skal vi beregne faktisk kjøretid på rutene i 2019 ut fra de opplysninger dere har gjort tilgjengelig? Dette er operatørs ansvar I Oppdragsbeskrivelsen er det henvist til et bilag 1.1 Egenerklæring etiske retningslinjer for AtBs leverandører. Dette bilaget skal signeres og legges ved som dokumentasjon. Vedlegg 01 Oppdragsbeskrivelsen Bilag 1.1 Egenerklæring for etiske retningslinjer for AtBs leverandører er publisert på doffin. Jeg kan ikke se at dette bilaget legger ved som dokumentasjon i KGL Ref. Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen, 5.10 Vognløp: Vognløpene skal nummereres fra «101» og stigende tall for hverdager, fra «601» og stigende på lørdag og fra «701» og stigende på søndager. Hvordan skal nummerering være i det man passerer over 100 vognløp (neste fra 199, Følgende endringer gjøres i vedlegg 3 Rutebeskrivelsen punkt 5.10 versjon 2: Vognløpene skal nummereres fra på hverdager og fra på lørdager og fra på søndager. Ja

7 699, 799)? Ref. Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen Billag 3.1 Arbeidskjøreplaner Høst og Billag 3.2 Turtyper, rute 214, turtype 2 sekundær, avgang 14:20 Flå skole: Det er inkonsistens mellom kjøreplan og turtype på endeholdeplass og ankomsttid. Kan Oppdragsgiver klargjøre hva som er korrekt Hvordan har dere tenkt å gjøre ladestasjonene i anbudet? Det er noen holdeplasser som ikke framkommer i arbeidskjøreplanen. Utvidede arbeidskjøreplaner vil bli lagt ut. Turtypen er riktig. Oppdragsgiver vil anskaffe ladestasjonene (pantografene) separat. Ja Vil det bli et separat anbud på det, eller sammen i hele anbudspakka som går ut 20.des? Noe sted i anbudet det står antall el.busser og busser totalt? Oppdragsgiver har ikke opplyst om totalt antall busser i konkurransegrunnlaget Er det ingen miljøvekting i tildelingskriteriene? Det er ingen miljøvekting under tildelingskriteriet. Nei Punktet om støy: Det kreves at Operatøren kontinuerlig skal ha planer for å redusere støy fra egen virksomhet som omfatter både buss og Bussdepot. Det lave støynivå på elbusser, er det noe som vil vektlegges på øvrige linjer ved evt. tilbud på elbuss på det? Verken innvendig eller utvendig støynivå inngår under noen av de valgte tildelingskriteriene. Krav til støynivå er minimumskrav For operatører som vil tilby mer elbuss (også for superbussene), og må dekke ladeinfrastruktur som del av det. De kan søke Oppdragsgiver viser til Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt og

8 Enova om støtte til ladeinfrastruktur for det (hvis rekker før anbudsfrist?), eller noe måte de kan legge det inn i anbudet hvor kostnadene for det inngår, men blir gjennomført samlet som del av ladeanbudet og støtte fra Enova? % skal kjøres med biogass. Er det av antall busser eller kjørte km? Og det gjelder øvrige ruter enn elbuss rutene? Dersom evnt er noen som vil tilby mer elbuss, vil da 63% biogass kravet gjøre at det er maks 37% elbuss? Dette gjelder antall bybusser, og det betyr at det maks kan være 37 % elbuss Hvem er operatør på rutene idag? I dag består ruteområdene i anbudet av fem ruteområder og tre operatører. De tre er Tide ASA, Trønderbilene AS og Nettbuss AS Ref. Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen, 2.3 Oppdraget omfatter følgende linjer, linje 1: Linjenr. 1 benyttes i dag på trikken (Gråkallbanen), vil det ikke være forvirrende for publikum samt by på tekniske utfordringer å ha to linjer med samme linjenr? Trikken vil få nytt nummer fra høsten Kan dere se på piktogrammerking på fremdørene, om dette kan bli noe som «drar» sjåførens syn til seg hele tiden? Altså; ser ut som det er noe der..? Foliemerking i sjåførsone vil gjøres i samarbeid med operatør og tilpasses deretter. Profildokumentet er veiledende og endelig plassering av ulike elementer vil måtte tilpasses ulike karosseri Se på om det er skrivefeil med 85 db støy i punkt 4.4? Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen punkt 4.4 vil endres til i versjon 2: Ja

9 «Innvendig støynivå skal ikke overskride 72 db(a), målt i tom buss ved kjøring i 50 km/t. Målingen skjer 1,2 m. over gulvet ved for- og bakaksel. Gjennomsnittsverdien utgjør verdien for innvendig støy. Ut over dette skal ikke innvendig støynivå, på noe sted i bussen, overstige 85 db(a) for eksempel ved maksimal akselerasjon» Vedr. materiellbeskrivelsens punkt Setebelter i skolebusser Alle busser som blir benyttet til skoleskyss skal ha setebelter. Dette gjelder både klasse 1 og klasse 2 busser. Vil AtB akseptere at skolebusser med belter også kan leveres i klasse 2 i stedet for klasse 1, dersom de øvrige kriteriene oppfylles? Vedr. materiellbeskrivelsens punkt 7.2 og 3 Krav til seter i klasse 1-2 Polstringen av sitteputer skal være minimum mm tykk og polstringen av ryggputen minimum mm i korsryggen. Vår erfaring er at komforten til seter ikke er lik med tykkelsen på polstringen, vi vil foreslå følgende endring: «Seter skal være komfortable og polstret, samt behagelig å sitte i over 30 minutter.» Vedr. materiellbeskrivelsens punkt 7.3 Krav til seter i klasse 2 Det kreves at den horisontale avstanden fra seteryggen og framover til bakkant av forangående sete skal være minst 710mm. Kan ATB akseptere følgende tilleggs formulering: «Det kan være områder i bussen hvor det Oppdragsgiver aksepterer ikke dette. Krav til seter i klasse 1 og 2 opprettholdes. Krav til seteavstand i klasse 2 busser opprettholdes.

10 konstruksjonsmessig ikke er mulig å overholde krav til seteavstand. I slike tilfeller gjelder bussdirektivets minstekrav, begrenset oppad til maksimum 20 % av sitteplassene.» Vedr. materiellbeskrivelsens punkt Hovedstrømbryter Hovedstrømbryteren skal være plassert ved sjåførplassen. Når hovedstrømbryteren styres av tenningsnøkkelen, kan da kravet ses på som oppfylt? Vedr. materiellbeskrivelsens punkt Sperreventil Det skal være sperreventil på alle busser. Vi går ut fra at det her siktes til sperreventil for bremsesystemet. I moderne kjøretøy er denne funksjonen integrert i håndbremsventilen. Bremsesystemene er underlagt strenge Europeiske direktiv. Se svar på spørsmål 14. Ja Se svar på spørsmål 15. Ja Kan AtB frafalle kravet til sperreventil? Vedr. materiellbeskrivelsens punkt SISST, Systemet Sanntidsutstyr levert av Oppdragsgiver skal monteres av fagpersoner fra bussleverandør etter at bussene er ankommet Trondheim. Ikke alle bussleverandører har fagpersonell I Norge som kan foreta installasjon av utstyret, kan utstyret sendes til fabrikk for montering? Oppdragsgiver vil ikke åpne for at utstyret kan sendes til montering på fabrikk. Materiellbeskrivelsen punkt, , rettes til følgende: «Sanntidsutstyr levert av Oppdragsgiver skal monteres av fagpersoner fra bussleverandør eller person/firma bussleverandøren godkjenner, etter at bussene er ankommet Trondheim. Alle busser skal være en del av SISST med tilhørende utstyr. Systemet gjør det mulig å spore alle kjøretøy, og å bruke disse opplysningene til publikumsinformasjon (på stoppesteder, internett og mobiltelefon), samt å forenkle arbeidssituasjonen til vognførere og trafikkledelse». Ja

11 Materiellbeskrivelsen: Utvendig merking bybusser Bussens utvendige grunnfarge skal være i fargen NCS S 2070-G70Y på alle bussens sider, inkl. taket. Lakkfargen på eksisterende busser er NCS S 3060-G70Y, er det riktig at AtB skal skifte farge? Riktig fargekode er NCS S 3060-G70Y. Oppdragsgiver skal ikke skifte farge. Webadresse / operatør navn / bussnummer: endret fra laminat til hvit folie. Oppdragsgiver vil endre dette i bilag 2.1 versjon 2. Ja Materiellbeskrivelsen Knapper Fargeangivelse på side 20 i dokumentet Profil - Busser For å unngå den fordyrende prosessen det er å spesialprodusere egne knapper bare for ATB, kan standard sortiment farger som ligger tett opp til ATB s krav velges? Spørsmål vedr. liste over ansatte for virksomhetsoverdragelse: Den utlagte produksjonen har vesentlig flere rutetimer og rutekilometer enn dagens produksjon. Samlet vil produksjonen kreve atskillig flere sjåfører enn de som i dag kjører buss i Trondheim. Trolig mer enn 100 flere sjåfører med tilhørende rekrutterings og opplæringskostnader. Det vil derfor være av avgjørende betydning å vite hvor mange sjåfører som blir virksomhetsoverdratt til henholdsvis ruteområde 1 og ruteområde 2. I personallistene er sjåførene tilknyttet 3 ulike avdelinger: Trondheim, Sorgenfri og Stjørdal. Kan oppdragsgiver spesifisere hvilke sjåfører som blir virksomhetsoverdratt til henholdsvis ruteområde 1 og ruteområde Standard sortiment farger som ligger tett opp mot Oppdragsgivers krav kan velges. Oppdragsgiver understreker at vi ikke er part i forholdet mellom eksisterende operatør, ny operatør og deres ansatte. Vi plikter kun å overlevere en liste over de ansatte som kjører på dagens kontrakter. Oppdragsgiver vil derfor ikke spesifisere hvilke sjåfører som vil bli virksomhetsoverdratt til henholdsvis Ruteområde 1 og 2.

12 2? Bruksrett til depot a) Betingelsene ønskes gjennomgått og presisert b) Hvilke kostnader må operatør dekke? c) Hvordan håndteres ønsker om endringer på depot? Infrastruktur på bussdepot til elbuss Hvem betaler for ladeinfrastruktur for elbuss på bussdepot? Framkommelighet i busstraséene særlig Superbusstraséene Hvordan vil framkommeligheten være fra august 2019 i forhold til i dag? Ressurspersoner i Trondheim fra august 2017 Jfr. Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelsens punkt 16.1 Kan dette utdypes? Prosedyrereglene Bilag 5 Det Europeiske egenerklæringsskjemaet Kan bilaget legges ut i lesbart format? Oppdragsgiver henviser til Vedlegg 4 med bilag og anser dette til å være tilstrekkelig informasjon som avklarer punkt a, b og c. Infrastrukturkostnadene dekkes av STFK, mens driftskostnadene dekkes av Operatør. Framkommelighet og kjørehastighet i traseene er slik framlagte ruteplaner viser. Det er under planlegging tiltak for å bedre framkommeligheten. Noen av tiltakene vil komme før 2019, mens andre vil ferdigstilles i løpet av de første årene av kontraktsperioden. Planlegging og gjennomføring av tiltakene ligger hos Miljøpakken, Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Statens vegvesen. Oppdragsgiver deltar i dette arbeidet. For å sikre gode overganger og godt samarbeid stilles det krav om at Operatøren har personell, administrativt, på plass i henhold til Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelsen. Oppdragsgiver henviser til den publiserte veiledningen. Vi har fulgt oppskriften for oppdragsgivere i forbindelse med utfyllelse av ESPD-skjemaet. Dersom Tilbyder opplever vanskeligheter med utfylling av nevnte skjema henvises de til å kontakte Difi.

13 Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt «Hastighetsbegrensning. Oppdragsgiver vil i kontraktsperioden motivere veieier og myndighetsansvarlige for innføring av automatisk fartsregulering på strekninger som i dag har fysiske tiltak for redusert fart.» Hva menes med automatisk fartsregulering? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt Alkohollås. «Det skal ikke være mulig å starte bussen uten å blåse, og det skal heller ikke være mulig å sette bussen i gir dersom sjåføren/klargjørings-personell har blåst positivt.» Skal det blåses to ganger for å få kjørt bussen. En for oppstart og en for kjøring/drive? Kan AtB forklare dette litt bedre? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt Arenaknapp. «Det skal være arenaknapp som frigir alle dører når bussen stopper». Hva betyr frigi, å åpne alle dører med en knapp? Setningen fjernes fra Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen i versjon 2. Ja Det vises til svar på spørsmål 11. Ja Hensikten med arenaknappen er at sjåføren skal kunne åpne og lukke alle bussens dører ved hjelp av én knapp Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt. 8.5 Videoovervåkning/ innvendige speil. «Kupespeil skal være rundt og ha minimum 300 mm diameter» Er runde speil et absolutt krav? Leverandører har andre velfungerende alternativer Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt Utvendig passasjerinformasjon «skilt for linjenummer og destinasjon. Det skal være tidsstyre rele som holder på strømmer minimum 20 minutter etter at tenningen er slått av. Dette gjelder også destinasjonsskiltene.» Med tanke på Punkt 8.5 i Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen endres til følgende i versjon 2: «Kupespeil skal ha minimum 300 mm diameter» Krav om tidsforsinkelse på skilt for linjenummer og destinasjon i Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen pkt. 10.2, gjelder alle skiltene foran, på siden og bak. Ja

14 strømforbruk er det vanlig å ha tidsforsinkelsen kun for frontdestinasjonen, eller dette tilstrekkelig eller skal alle skiltene være aktive i 20 min? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt billettsystem. «det må være kabler (trekkrør) ved førerplass, samt kabler som muliggjør validering ved alle dører» Skal det være kabler på høyre og venstre side av dørene, eller bare på venstre side eller bare på høyre side? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt billettsystem. «Busser som har enkel dør bakerst som ikke skal ha trekkerør ved bakdør.» Bussen som har enkel bakdør, skal ikke være forberedt for validering, er det riktig forstått? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt «SISST systemet sanntidsutstyr levert av oppdragsgiver skal monteres av fagpersoner fra bussleverandør etter at bussene har ankommet Trondheim.» ikke alle bussleverandører har fagpersonell i Norge som kan foreta installasjon av utstyret, kan utsendes sendes til fabrikk for montering? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt Passasjertellesystem. «Oppdragsgiver står ansvarlig for valg og drift av systemet, og Oppdragsgiver legger opp til å ha online, elektronisk og automatisk tilgang til data fra systemet.». Vanskelig for leverandører å vite omfang og pris for dette. Kan det fremskaffes et monteringsskjema? Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen pkt Billettsystem, endres til følgende i versjon 2: «Det må være kabler (trekkrør) ved førerplass, samt kabler som muliggjør validering på høyre side (sett utenfra) ved alle dører (dette gjelder også Superbuss selv om det ikke skal være billettering om bord). Busser som har enkel dør bakerst, skal ikke ha trekkerør ved bakdør.» Se svar på spørsmål 54. Ja Ja Se svar på spørsmål 40. Ja Oppdragsgiver har ikke monteringsskjema da det ikke er gjennomført anbud for passasjertellesystemet.

15 Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt Buss-ID «Den skal ha lett tilgjengelig plassering ved dørene». Gjelder kravet både ut- og innvendig? Skal det være på begge sider av dørene? Viser til pkt 8.2 i Prosedyrereglene vedr Tildelingskriteriene. Det vil bli gitt poeng under Kvalitet på materiell for et «moderne design». Ut fra kravene til forutsigbarhet i tildelingskriteriene, hvilke parametre er tenkt belønnet her og hvordan er skala tenkt benyttet på dette underkriteriet? Vi viser til Prosedyrereglenes bilag 1 hvor det i det enkelte punkter bes om å krysse av for «Akseptert», mens det for noen punkter er markert med gult at det ønskes nærmere utredning. Samtidig bes det under arkfanen Tilbudsoversikt, pkt 7. Oppdragsbeskrivelse og 8. Materiellbeskrivelsen at «Tilbyder skal beskrive hvordan de oppfyller minstekravene i hhv de to beskrivelsene. a) I andre konkurranser med tilsvarende bruk av Tilbudsskjema, er punktet om nærmere Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen pkt. 11.4, rettes til følgende i versjon 2: «Det skal settes av ca. 5x5 cm for QR-kode innvendig, ved alle dører i samtlige busser. QR-koden vil inneholde opplysninger om bussen, og den vil være unik for hver buss. QR-koden vil bli benyttet av kontrollører ved billettkontroll og objektive kontroller. Den skal ha en lett tilgjengelig plassering over eller på den ene siden av dørene. Dette skal ikke monteres på fabrikk.» Oppdragsgiver viser til at begrepet «moderne design» er plassert under undertildelingskriteriet «konseptoppfyllelse tenk bane, kjør buss». Dette konseptet er nærmere beskrevet i Vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen punkt Som nevnt under prosedyrereglenes punkt 8.2 vil hvert underkriterium bli gitt en score fra 0-10, hvor 10 er høyeste score. Når det gjelder den interne vektingen av blant annet «konseptoppfyllelse tenk bane, kjør buss» er denne enda ikke fastsatt av Oppdragsgiver. Oppdragsgiver presiserer at det ikke er meningen at Operatør skal beskrive oppfyllelse av minimumskrav to ganger, men at Operatør i tillegg til å dokumentere oppfyllelsen av minimumskravene skal utdype særskilt oppfyllelsen av visse minimumskrav. a) AtB har i denne konkurransen valgt å etterspørre utdypinger også for punkter som ikke er gjenstand for evaluering. Dette for å sikre at vi mottar tilstrekkelig god dokumentasjon på oppfyllelse av utvalgte minimumskrav. Ja Nei

16 utredning av punktene som er akseptert blitt utelatt for alle punkter som ikke teller i evalueringsmodellen. Å skulle beskrive dette blir ofte tilnærmet gjentakelse av det som er satt som minimumskrav, og krever mye skrivearbeid. Kan Oppdragsgiver sløyfe dette kravet? b) Vil bli svart ut på et senere tidspunkt. b) I oppstillingen er det markert gult på en rekke punkter som vanskelig kan utdypes særlig mer. F.eks er det markert med gul en rekke funksjonalitetskrav på bussen under Materiellbeskrivelsen som Utvendig design, Innvendig design, Innvendig trafikkinformasjon, Statisk trafikantinformasjon. Vi kan svært vanskelig se at vi som tilbyder har særlig frihetsgrader eller kompetanse på disse forholdene. Kan Oppdragsgiver gjennomgå markeringene, og begrense disse til punkter som tilbyder kan levere ut over minimumskravene og teller med i evalueringen av kvalitet og gjennomføringsevne? Evalueringskriteriene. I punkt 8.2 i Prosedyrebeskrivelsene oppgis at forhold knyttet til kvalitet skal dokumenteres ved «Tilbyders løsningsforslag på de relevante delene i Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelsen/Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen». Hva menes med «de relevante delene»? Innholdet i dokumentasjonskravene er nærmere beskrevet under punkt 8.2, der det gis en nærmere beskrivelse av underkriteriene. Tabellen sitatet er hentet fra, er kun ment som en veiledende oversikt og henvisning til hvilket vedlegg hovedkriteriet knytter seg til. Når det gjelder henvisningen til «de relevante delene» er dette ment som en presisering av at leverandørens besvarelse av hele vedlegg 1 og 2 ikke vil være Nei

17 Vedr. oppdragsbeskrivelsens punkt 5, 6, 7.1 Billettering-Billettering, systemer for billettering, Sanntidsinformasjon, Passasjertellesystem (APC) Vil utstyret som AtB leverer og skal innstalleres i bussene være typegodkjenning for Automotivt bruk? (Dvs. E-sertifikater (E-merking) og tekniske spesifikasjoner i hht. regulativene ECE R10 med endringer eller Regulativ 72/245 EWG med endringer.) Vedr. oppdragsbeskrivelsens punkt 5.1 Billettering, Generelt Oppdragsgiver planlegger og har startet arbeidet med nytt billettsystem for Stor- Trondheim. Planlagt innføring av nytt system vil være august Da det har betydning for tilrettelegging for, og ettermontering av billetteringsutstyret, når kan det forventes at beskrivelse av nytt billettsystem foreligger? Vedr. oppdragsbeskrivelsens punkt 6.1 Sanntidsinformasjon., Generelt SISST er Oppdragsgivers eiendom og ansvar og driftes av Oppdragsgiver. Unntaket er skjermer og kabling frem til Oppdragsgivers komponent for deling av skjermsignaler. Dette er Operatørs ansvar å anskaffe, installere og drifte/vedlikeholde. Med tanke på at det i dette anbudet vil bli flere bussleverandører, vil det være en fordel at AtB velger skjermtype. Dette for å få en gjenstand for evaluering. Dette er det ikke tatt stilling til og Oppdragsgiver vil tilpasse seg etter de standarder og krav som stilles for denne type system. Dette vil det bli tatt stilling til i forbindelse med anbud som kommer og i tillegg er det skissert hvilke trekkrør som kreves i bussene i vedlegg 2, Materiellbeskrivelsen. Oppdragsgiver stiller kun krav om størrelse på skjermer og software innhold. Det er på nåværende tidspunkt uavklart hvilket system Oppdragsgiver vil ha om bord i bussen. Oppdragsgiver vil hensynta eventuell påvirkning på baksystemer. Nei Nei Nei

18 ensartet opplevelse for passasjerene. Ved valg av forskjellige systemer kan dette også påvirke baksystemer som ikke er konvertible. Dette vil gi bussoperatør og AtB utfordringer knyttet til kompleksitet, vedlikehold og kostnadsnivå. Er dette noe AtB vil vurdere? Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt hvor det omtales at «Alle busser som benyttes til skoleskyss skal ha belter.» Medfører dette beltekrav hvor skoleelever benytter vanlige ruteavganger til og fra skolen, og i så måte betyr dette at alle busser i realiteten må utstyres med belter? Det skal være setebelte i alle busser som brukes til skolelinjer, det vil si linjer i 200-serien. Dette gjelder både klasse I og klasse II busser. Vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen oppdateres med henvisning til linjer i 200-serien. Ja Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt 5.4 mangler beskrivelse på busser med lengde 13,5-15m. Kan Oppdragsgiver oppdatere dette? Vedr. punkt 3.2 Materiellbeskrivelsen Her er det krav om at bussene skal være utstyrt med internradio. Vi erfarer at bruk av mobiltelefon er billigere og bedre enn internradio. Mobilnettet får stadig bedre kapasitet og dekning, og systemet har rivende utvikling. Vår erfaring er at mobiltelefon klart er mest populært hos Vedlegg 3 Materiellbeskrivelsen punkt 5.4 blir oppdatert med beskrivelse for busser med lengde 13,5-15m: «I klasse 2 busser med lengde på 13,5-15m -meter skal det være plass til minst to barnevogner (inkludert én rullestolplass). Det vil si at det skal være plass til 1 rullestol og 1 barnevogn eller 0 rullestoler og 2 barnevogner. Rullestolrampen skal plasseres ved dør 2.» Oppdragsgiver ønsker at alle sjåfører skal nås med en og samme kanal/frekvens. Siden dagens mobilteknologi ikke tillater dette aksepteres ikke mobiltelefoni som kommunikasjonssystem. Ja Nei

19 sjåfører som har erfaring med begge kommunikasjonsformer. Bruk av internradio i bussene har eks vis blitt faset ut i Bergen grunnet at dette blir sett på som et «gammeldags kommunikasjonssystem». Oppdragsgiver satser på ny miljøteknologi. Vil oppdragsgiver vurdere å gå fra krav om internradio i bussene? Krav til lengde på Superbusser a) Kravet vil sterkt begrense antall mulige leverandører; hva er bakgrunnen for å gjøre dette? b) Kan AtB vurdere å endre kravet slik at antall mulige leverandører økes? a) Oppdragsgiver har i forkant av anbudsutlysningen for Stor-Trondheim hatt jevnlig dialog med markedet. Det ble arrangert dialogkonferanser med bussprodusenter høsten 2015 og I etterkant av dialogkonferansene har det blitt gjennomført 1:1 møter med alle bussprodusenter som har ønsket det. I disse møtene har man gått i dybden på hva de ulike bussprodusenter kan levere. Konferansene og 1:1 møtene har vært arenaer der AtB har fått informasjon om hvilket bussmateriell som er tilgjengelig på markedet i dag, og hva som forventes å være tilgjengelig for levering i Valgene Oppdragsgiver har tatt knyttet til spesifiseringen av busser i anbudet er basert på den informasjonen vi mottok på siste dialogkonferanse som ble avholdt 6.september 2016, samt i dialogmøtene som ble gjennomført i ettertid. På det tidspunktet var det fem potensielle leverandører av Superbuss over 23,50 meter. Basert på kunnskapen AtB hadde på kunngjøringstidspunktet ville ingen busser under 23,5 meter oppfylle PAX kravet basert på Oppdragsgivers beregning av antall stående per kvadratmeter. Hensynet til av- og påstigning og Nei

20 Tillatelse til kjøring av 25 m busser Vi antar at Oppdragsgiver har risikoen for at tillatelse blir gitt. Kan AtB bekrefte dette? Ladestasjon for elbusser Når kan tilbyderne forvente avklaring på valg av leverandør for ladestasjoner (konsekvens for valgt av bussleverandør/spesifikasjon av elbussene)? Vi viser til Vedlegg 03, pkt 2.3 hvor det heter at «Det er søkt Veidirektoratet om å kjøre 25 m.» Vi er kjent med at det ved svar på tilsvarende søknader har blitt stilt krav om blant annet det kun kan kjøres på «svart asfalt». Forventer Oppdragsgiver tilsvarende reisendes komfort har vært avgjørende for antall stående per kvadratmeter. Ved å sette krav om PAX på 130, og lengdekrav på 23,50-25 meter vil AtB kunne være en pådriver for at markedet får utvikle seg i lys av mer fleksible løsninger hvor buss kan være et fullgodt alternativ til bane. AtB har også tatt utgangspunkt i at det kan være andre bussleverandører utenfor Europa som kan komme på banen og tilfredsstille kravene, noe som vil kunne gi en enda flere potensielle tilbydere. Superbuss i Trondheim er basert på mandatet fra STFK og konseptet «tenk bane kjør buss». Fremkommelighet og kapasitet er de viktigste parameterne. b) Kravet vil ikke endres. Ja, AtB tar risikoen for dette. Oppdragsgiver planlegger å kunngjøre anskaffelse av ladestasjoner etter at vi har tildelt kontraktene på Bussanbud Stor-Trondheim Dette for å sikre at valgte busser kommuniserer med pantografene. Vegdirektoratet skulle i utgangspunktet behandle søknaden i løpet av januar måned, men behandlingen har blitt utsatt på grunn av stor arbeidsbelastning hos Vegdirektoratet. I en e-post datert fikk Oppdragsgiver ny Nei Nei Nei

21 begrensninger på sin søknad, og når kan det forventes at svar foreligger? informasjon forventet behandlingstid av søknaden. «Vi forventer at søknaden blir ferdigbehandlet i løpet av 1-3 uker» Oppdragsgiver har ikke fått noen indikasjoner på at svart asfalt kreves for å få innvilget søknaden, men dette vet vi ikke sikkert før søknaden er ferdigbehandlet Vi viser til vedlegg 04 Anleggsbeskrivelsen og Vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen om bruk av biogass. Vil Oppdragsgiver tillate at biogasslevering skjer etter «Massebalanseprinsippet», dvs det leveres naturgass i Trondheim men samtidig erstattes naturgass med biogass et annet sted i landet? Nei, Oppdragsgiver vil ikke åpne for dette da massebalanseringsprinsippet ikke er tråd med miljøkravene i anbudet. Mandatet sier: 2019 fossilfritt Definert som biodrivstoff, biogass samt elektrisitet og hydrogen 2020 klimanøytral Definert som kun hydrogen eller elektrisitet produsert fra fornybare kilder og kortreist biogass fra avfall. Videre er kortreist biogass definert som fra Trøndelag Nei Vi viser til vedlegg 04 Anleggsbeskrivelsen vedr gassanlegg. Er det planer om oppgradering av antall gassfylleplasser på Sorgenfri ift kravene om antall busser på biogass i rutepakkene? Anleggseier (STFK) vil gjøre en vurdering vedrørende gasspåfyllingspunkt og vil komme tilbake på dette så snart som mulig

22 Vedlegg 03 Rutebeskrivelsen Bilag 3.2 Arbeidskjöreplaner. Dette vil bli gjordt tilgjengelig i Doffin uke3. Hva er status på dette? Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen bilag 3.2 Arbeidskjøreplaner er nå lagt ut på doffin. Ja Oppdragsgiver gjør tilbyderne oppmerksom på at rett versjon av Vedlegg 3 Rutebeskrivelsen Bilag 3.4 Kart nå er oppdatert på doffin Vi viser til vedlegg 02 Materiellbeskrivelsen pkt og Hvis laderen på den ene enden ikke skulle virke, da må vel ladetiden kunne overstige 6 min ved lading på den andre endeholdeplassen? Vi viser til vedlegg 03 Rutebeskrivelsen linje 82. Ruten er spesifisert med busslengde 11,9 m. Har Oppdragsgiver planer om utbedring av veien/tracèen, da dagens operatør ikke kan benytte buss lenger enn 10,8 m? Nei, ladetiden skal fortsatt være 6 minutter. Poenget med å ha kravet om at bussene skal kunne kjøre tur/retur på én lading er at det ikke skal få konsekvenser for driften dersom en ladestasjon er i ustand. Ved å øke ladetiden dersom pantografen ikke fungerer mister man den fleksibiliteten og sikkerheten dette gir. Busslengden er riktig. Ukjent for oppdragsgiver om veien skal utbedres. Ja Vi viser til Vedlegg 03, Rutebeskrivelsen pkt 5.8 hvor det redegjøres for 10% reguleringstid etter en beregning av kjøretider tur/retur. Vi lurer på hvordan reguleringstid i den ene enden kan eller skal beregnes inn i dette regnestykket. Som eksempel bruker vi følgende: Kjøretid på retning 1 av turen 54 min, så 5 min regulering, dernest kjøretid 59 min tilbake Det er kun reguleringstiden på den siden som har sjåførfasiliteter som skal inngå i beregningen. a) Riktig svar: 11,3 minutter. b) 11,3 minutter avrundes til 11,0. 11, 5 minutter avrundes til 12,0 minutter.

23 (retning 2). a) Dette gir 113 minutter i kjøretid. Skal det da uavhengig av regulering ved ende 1 på 5 min reguleres med 11,3 min etter tur/retur, eller er godkjent regulering 5 min i ende 1 og 6,3 min i ende to? b) Hvilke avrundingsregler gjelder? Skal 11,3 avrundes ned til 11 min, eller opp til 12 min? Dvs så fort man passerer et helt minutt, skal det rundes oppover? Vedr. materiellbeskrivelsens punkt Klimasone Det skal være radiator på venstreside, varmeapparat på gulvet som blåser på høyreside av førerstolen. Dette for å sikre varme til legg og føtter. I tillegg skal det monteres vifte i taket som sender frisk luft ned til sjåfør på varme dager. Ikke alle kan levere radiator og ekstra varmeapparat på førerplassen, men har andre systemer for å sikre varme og ventilasjon på førerplassen. Kan AtB redusere «skal» kravene, til at det skal sikres tilfredsstillende varme og ventilasjon på sjåførplassen? Test av Superbuss Jfr. Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelsens punkt 16.1 Kan dette utdypes? Også tidsplan og eventuell konsekvens hvis ønsket gjennomsnittshastighet ikke oppnås Kravet som er gitt i materiellbeskrivelsens punkt opprettholdes. Dersom minimumskrav i KGL ikke oppfylles vil dette reguleres av Kontraktens misligholdsbeføyelser.

24 Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt belysning. Utvending belysning. «Utvendig skal det ved døråpningene, ved alle dører fra dør 2 og bakover, være montert lys som lyser opp fortauet og som tennes automatisk når dørene åpnes. Dette lyset skal være montert på utsiden av bussen og lyse på en slik måte at sjåføren ser at passasjerene forlater bussen på en trygg måte før bussen kjører. Lyset ved dørene må slås av etter 5 sekunder når døren går igjen og bussen blir satt i bevegelse» Her beskrives slukking av lysene til 5 sek. Regulativ ECE R-107 beskriver at lampene skal slukkes før en hastighet av 5 km/t er oppnådd (pkt i regulativet). Vil AtB endre teksten? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt «Klimasone det skal være radiator på venstreside, varmeapparat på gulvet som blåser på høyreside av førerstolen. Dette for å sikre varme til legg og føtter. I tillegg skal det monteres en vifte i taket som sender frisk luft ned til sjåfør på varme dager.» Ikke alle kan levere radiator og ekstra varmeapparat på førerplasser, men har andre systemer for å sikre varme og ventilasjon på førerplassen. Kan AtB redusere «skal» kravene til at sjåførplassen skal sikre tilfredsstillende varme og ventilasjon på sjåførplassen? Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt SISST kjøretøycomputer. «bussene skal være forberedt for montering av kjøretøycomputer med betjeningspanel og display lett synlig fra førerplass». Vanskelig for leverandører å vite omfang og Oppdragsgiver endrer punkt jamfør Regulativ ECE R-107. AtB opprettholder kravene i vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen, punkt Oppdragsgiver viser til «Figur 1 Prinsippskisse for sanntidssystem» i Materiellbeskrivelsen Vedlegg 2. Oppdragsgiver har ikke monteringsskjema da leverandør av SISST enda ikke er valgt. Ja

25 pris for dette. Kan det fremskaffes et monteringsskjema? Vedr. Materiellbeskrivelsen fargeangivelse på side 20 i dokumentet profil busser. Ikke alle leverandører kan levere de angitte farger, kan AtB godta liknende farger? 85. I Prosedyrereglenes oppstilling av kvalifikasjonskrav pkt 4.3 oppgis at Oppdragsgiver vil innhente kredittvurdering fra Bisnode. Erfaring viser at ulike kreditratingselskaper gir ulike nøkkeltall med samme regnskapstall som bakgrunn, Hvordan vil Oppdragsgiver sikre at data fra kun ett av disse selskapene gir et riktig bilde av tilbyders økonomi? Standard sortiment farger på side 20 i Bilag 2.1 som ligger tett opp mot AtBs krav kan velges. Bisnode er bare en del av den økonomiske vurderingen vi foretar, da vi også innhenter regnskap for 2014 og 2015, samt foreløpig regnskap for For at kredittratingen skal være sammenlignbar mellom alle tilbyderne benytter vi Bisnode Oppdragsbeskrivelsen 8.5 Alle sjåfører skal ha gjennomført grunnleggende opplæring innen brann-, ulykkes- og krisehåndtering samt førstehjelpskurs. Har sjåførene som er med i anbudslistene fra dagens operatører fullført denne opplæringen? Oppdragsgiver har ingen løpende liste over ansatte som har gjennomført opplæringen Oppdragsbeskrivelsen 10.5 Operatør skal på forhånd vaske bussene og om nødvendig stille garasjeplass til disposisjon for montering. Kan Oppdragsgiver gi nærmere presisering om garasjeplass til disposisjon? Montering av større reklameflater vil kunne kreve at bussen står tørt og innendørs. Operatør må kunne bruke tilgjengelig lokale på depot til dette formålet Oppdragsbeskrivelsen 12.1 Ved streng Ved lange kuldeperioder kan tørking av buss være et problem slik at vannforbruk må begrenses. Operatør

26 kulde/lange kuldeperioder der vannforbruk må begrenses, skal bussene likevel støvsuges? Kan Oppdragsgiver gi nærmere presisering om streng kulde/lange kuldeperioder? kan i slike perioder gjennomføre ekstra tørk og støvsuging som ikke krever like mye bruk av vann Materialbeskrivelsen 1.5 Det godtas ikke. Lengdekrav på kl. 2 busser er 13,5-15m. Kan Oppdragsgiver godta noe kortere busser dersom antallet sittende oppfylles Materialbeskrivelsen 2.3 Det er søkt Vegdirektoratet om å kjøre busser opp til 25 m. Når kan vi forvente svar på denne søknaden? Se svar på spørsmål Materialbeskrivelsen Oppdragsgiver vil i kontraktsperioden motivere veieier og myndighetsansvarlige for innføring av automatisk fartsregulering. Kan Oppdragsgiver gi nærmere presisering på fartsregulering? Materialbeskrivelsen 4.1 For å hindre søl av diesel ved tankning skal bussene utstyres med systemer som forhindrer dette. Finnes det system for spillfri tanking i depot ved Sorgenfri og Sandemoen? Se svar på tidligere spørsmål 49. Det finnes system for spillfri tanking på depot på Sorgenfri og Sandmoen. Ja

27 Materialbeskrivelsen Det er riktig tolkning. Normalgulvbusser klasse 2 skal være utstyrt med leselys over passasjerplassen. Normalbusser klasse 2 kan ha individuelle leselys over setene. Laventrébuss klasse 2 kan ha kan ha individuelle leselys over setene bak midtdøren. Kan vi tolke det dit hen at alle klasse 2 busser må ha leselys over passasjerplassen (også laventré) og at individuelle lys er valgfritt? Materialbeskrivelsen Operatør er ansvarlig for at skjermene blir montert på fabrikk, og er ansvarlig for drift. Er Oppdragsgiver ansvarlig for innkjøp og kostnader for dette? Det er Operatør som er ansvarlig for innkjøp og kostnader knyttet til skjermene Materialbeskrivelsen 11.4 Ja, dette anskaffes av Oppdragsgiver. Det skal settes av ca. 5*5 cm for QR-kode ved alle dører i alle busser. Er det Oppdragsgivers ansvar å anskaffe dette? Materialbeskrivelsen 12.3 Planlagt ladeeffekt for pantograf for linje 40 er 300 W. Alle andre har 450 W. Hva er grunnen til mindre effekt på linje 40? Årsaken til at det er valgt å ha mindre ladeeffekt på linje 40 er at det er den korteste linjen.

28 Prosedyreregler Er det tillatt å komme med et kombinasjonsanbud, det vil si en totalpris som gjelder dersom man vinner både Ruteområde 1 og Ruteområde 2? Vedlegg 0 Kontrakt for Busstjenster i Stor- Trondheim 6.1 Hvordan skal vi forstå punktlisten? Mener AtB at de opplistede endringene er vesentlige eller ikke vesentlige? Anleggsbeskrivelsen Kan dere bekrefte at operatør ikke må betale leie eller andre avgifter for bruksrett til depotene i Sandmoen og Sorgenfri under kontraktstiden? Anleggsbeskrivelse 2. Avtalforhold STFK står som eier av permanente Bussdepot i Trondheim. Operatør må ved kontraktinngåelse godta Bilag 4.2 Betingelser for bruksrett til bussdepot med STFK. Bruksretten følger kontraktsperioden for bussanbudet. Kan AtB gi informasjon om grensesnittene mellom de administrative og tekniske forhold ved: a) Sandmoen bussdepot b) Sorgenfri bussdepot Det åpnes ikke for å inngi et samlet tilbud i denne konkurransen, se prosedyrereglene punkt 2.2. Endringene i punktlisten er kun ment å synliggjøre eksempler på mulige endringer som kan bli gjennomført i løpet av kontraktsperioden. Hva som er en ulovlig og/eller vesentlig endring beror på en konkret vurdering av endringen(e) som gjennomføres, jf. forsyningsforskriften 24-1 og Operatør vil ikke bli belastet for leie eller avgifter for bruksrett til depot i kontraktstiden Detaljavklaring av grensesnitt og ansvarsforhold gjøres ved kontraktsinngåelse med STFK

29 c) Samtlige sjåførfasiliteter som STFK stiller til disposisjon Anleggsbeskrivelse 3.1 Sandemoen bussdepot Bussdepotet er dimensjonert for busslengder opptil 15 meter, men har i inneværende kontraktsperiode blitt tilført leddbusser med øremerket plassering ute på feltet. For å unngå rygging blir leddbusser stilt opp på gjennomgående oppstillingsplasser for gassfylling til sammen 8 plasser. Kan AtB oppgi om bussdepotet kommer til å bli tilpasset for superbusser? Bilag 4.1 Sjåførfasiliteter STFK stiller til disposisjon sjåførfasiliteter på utvalgte snu- og reguleringsplasser Kan AtB oppgi om STFK stiller sjåførfasiliteter til fri disposisjon uten leie? Bilag 4.1 Sjåførfasiliteter STFK har ansvaret for å vurdere, utrede, regulere, bygge og drifte sjåførfasiliteter, inklusive strøm ut i fra behov som er meldt fra Oppdragsgiver. Kan AtB legge frem hvilke kostnader utover de som er oppgitt (løst inventar, renhold, lyskilder og enkelt vedlikehold av sjåførfasilitetene, samt snømåking og strøing Ja, begge depot vil bli tilpasset Superbusser i samråd med valgt Operatør. Det er ikke leie for sjåførfasiliteter som blir stilt til disposisjon Det er opp til Operatør å velge nivå på utstyring og vedlikehold av sjåførfasilitetene i samråd med sjåførene

30 ved behov) operatør må regne med for sjåførfasilitetene som STFK stiller til disposisjon? Vedlegg 1 Punkt 8.8 Kan AtB justere slik at det kun er bytte av sjåfør i superbuss som ikke får skje på linjen? Å oppfylle kravet slik det er nå vil innebære store kostnader og det er hovedsakelig på superbuss dette byttet vil merkes. Vedlegg 1 pkt. 8.8 blir ikke endret da det er ønskelig med best mulig flyt i trafikken Vedlegg 5 Punkt 5 (Prisgruppe 3.1) Hva skjer dersom utstyret for eksempel går i stykker i løpet av en pågående tur? Avvik, som defekt utstyr, skal rapporteres. Det forutsettes at utstyret istandsettes eller byttes til neste tur Vedlegg 5 Punkt 5 (Prisgruppe 3.5) Kan AtB legge til et unntak som stemmer overens med Vedlegg 1 punkt 8.7 der operatøren under visse forutsetninger kan kjøre med andre busser? Det er ingen ting i pkt 8.7 som forutsetter at man kan kjøre med andre busser enn det som er fastlagt i konkurransegrunnlaget Vedlegg 6 Punkt 3 AtB må kunne garantere at de for hver periode har tilstrekkelig grunnlag for å beregne insentiv. Dersom AtB ikke er i stand til å gjøre dette kommer det til å være problematisk for operatøren å for eksempel avslutte årsregnskapet og holde stabil og sunn kontantstrøm. Kan AtB justere rutinene for dette? Oppdragsgiver vil ved oppstart august 2019 ha etablerte rutiner som er tilpasset nye kontrakter og som skal ivareta effektiv avregning av incitament Vedlegg 6 Punkt 3 (Reisevekst) Kan AtB tydeliggjøre hvordan insentiv for reisevekst kommer til å beregnes? Reisevekst beregnes per halvår som KTI. «Reisevekst beregnes mot tilsvarende periode det

31 Skjer det per halvår som KTI? Sammenliknes for eksempel våren 2020 med våren 2019? Dette er å foretrekke ettersom bruk av kollektiv transport er sesongbetont. foregående Driftsår». Eksempelvis våren 2024 sammenlignes med våren Vedlegg 6 Punkt 3 (Økning av salg i periodedager) Kan AtB tydeliggjøre beregningen av dette? Formuleringen Salgsdata og trender for periodprodukt i årene frem til oppstart av kontraktsperiode vil brukes som grunnlag for å beregne bonus knyttet til salg av periodeprodukt er forvirrende fordi det virker som om AtB vil endre modellen etter tildeling Oppdragsgiver tilstreber å ha incitamentsordning som skal være mest mulig forutsigbar og fast i kontraktsperioden. Ved å anvende statistikk og analyse av tallmaterialet for salg av periodeprodukt frem til oppstart av kontrakt vil Oppdragsgiver etablere grunnlag for korrekte bonusberegninger Vedlegg 2 Punkt 3 (Sikkerhet) Her mangler et punkt (nummereringen går fra til 3.1.6). Mangler det noe i dokumentet her eller er dette bare en feilnummerering? Det er en feilnummerering og vil bli rettet opp i ny versjon av vedlegg 2 Materiellbeskrivelsen. Ja Vedlegg Hovedstrømsbryter Se svar på spørsmål 14. Ja Flere bussleverandører benytter seg i dag av CAN-Bus systemer og elektronikkene i bussen er hele tiden avhengige av konstant strømtilførsel. Funksjonen til hovedstrømbryteren ligger nå i tenningslåsen. Det oppfordres derfor om at Oppdragsgiver frafaller kravet om en ekstra hovedstrømbryter montert ved førerplassen.

32 Vedlegg Busstyper Dette godtas ikke. Kan AtB godta at bussen registreres I klasse 1, men er utstyrt med alt som kreves i kl. 2. Setebelter etc Årsaken er at det i kl 2 kreves 2 takluker noe som ikke er mulig grunnet gasstanker på taket. Ved registering kl 1 er kravet 1 takluke Viser til vedlegg 03, Rutebeskrivelsen. Området rundet Tonstadkrysset (spesielt holdeplassen Tonstadkrysset 4) vil bli et betydelig omstigningspunkt. Slik vi kjenner det i dag, er dette lite tilrettelagt for dette. Kan Oppdragsgiver omtale hvilke planer som foreligger for dette området og eventuelt legge ut skisser for det som måtte foreligge både for holdeplasser/terminal, planer for rundkjøring i krysset Kolstadveien/Østre Rosten? Omstigningspunkt Tonstad er ikke endelig avklart pr Planene for omstigning mellom superbusslinjene 1 og 2 og bylinje 26 (til/fra Sjetnmarka/Hallsteingård) er lagt til ombygget Tonstadkryss. Tonstadkrysset er også planlagt med Park & Ride og sykkelparkering. Om P&R vil bli bygget til 2019 er uklart. Det foreligger ingen vedtatte skisser for området Viser til vedlegg 03, Rutebeskrivelsen. Mange busser vil ha endepunkt på Strindheim, samt at det opplyses at det vil bli tilrettelagt for pauser her. Kan vi få en skisse over hvordan Oppdragsgiver ser for seg holdeplassarrondering og hvor venteplasser/pauseparkering er planlagt i området? Arbeidet med å tilrettelegge knutepunkt Strindheim er ikke ferdig, men det forventes avklaringer i løpet av vinteren Strindheim er et område hvor det er flere interesser som det må tas hensyn til. Området skal også fortettes ved at det skal legges til rette for senterfunksjoner, handel og boliger. Gjennom krysset er det lagt opp til flere omstigingsmuligheter mellom linjer i ulike retninger. Plassen i selve krysset og nærliggende vrimlearealer

33 vil bli prioritert til stasjoner/holdeplasser og god og sikker omstigning mellom de ulike linjene. Selve området som skal ivareta snuplass og regulering for buss inkludert sjåførfasiliteter er ikke endelig avklart, men vil bli lagt så tett opp til området som mulig. Det må påregnes noe kjøring til/fra reguleringsområde, da det ikke er plass til å regulere flere linjer i selve krysset. Holdeplassene i Strindheimkrysset er planlagt lagt slik de er i dag, men utbedret til superbusstasjoner Viser til vedlegg 03, Rutebeskrivelsen, linje 40. For å sikre bedre robusthet i ladetiden på Flatåstoppen, burde ikke avgangstidene fra Nordre Lundåsen på dagtid på hverdager forskyves frem med 10 min, slik at den lengste naturlige pausen i vognløpene blir på Flatåsen. Dette burde være uproblematisk når det går 10 min frekvens på superbusslinje 2 slik at korrespondansene likevel blir opprettholdt? Med gjeldende avgangstider skal det være mulig å ha lengst regulering på Flatåstoppen Viser til vedlegg 03, Rutebeskrivelsen, linje 70 søndager. Slik dette nå er satt opp vil det kreves 2 busser med betydelig tomkjøring pga ankomst og avgangstider i Hommelvika? Kan Oppdragsgiver se på disse rutetidene på nytt og vurdere om dette kan kjøres med 1 buss (vi forutsetter da at Oppdragsgiver mener det er realistisk å rekke tur/retur innenfor en Avgangstidene må stå da det er korrespondanse til/fra linje 1 på Strindheim.

34 time) Viser til vedlegg 03, Rutebeskrivelsen linje 21 lørdager. Kan dere kvalitetssikre rutetabellen, da det virker noe underlig at turene fra Trollahaugen går 4 min før bussen fra byen ankommer. Dette gir unødig vognløp og dødtid. Dette vil rettes opp i Bilag 3.1 Arbeidskjøreplan versjon 2. Ja Viser til pkt 8.2 i Prosedyrereglene vedr Tildelingskriteriene. Det omtales under tildelingskriteriet Kvalitet på vognløp at «kontroll av at alle turer er med» vil gi poeng. Betyr dette at vi levere vognløpsplaner for hverdager vinter/skole, hverdager skolefri, hverdager sommer, lørdager og søndager, eller kan det begrenses til kun hverdager vinter/skole? Det skal leveres vognløp for hverdag, lørdag og søndag på vinterproduksjon inkludert skole. Nei Vedr. Materiellbeskrivelsen pkt. 8.4 speil. «Alternativt kan det benyttes bukkespeil for å unngå blindsoner». Utvendige speil og dets plassering er underlagt strenge Europeiske direktiv og typegodkjenninger, endring av speil/armer skal typegodkjennes, noe som er kostbart og tidkrevende. Hva menes med bukkespeil? Vil AtB godta standard speil som er typegodkjent? AtB vil godta standardspeil som er typegodkjent så fremt speilene er montert slik at det ikke blir en blindsone på venstre hjørne av bussen. Det betyr at speilet må monteres i overkant av A stolpen. Bildet nedenfor illustrerer Bukkespeil og er kun ment som et eksempel. Ja

35 Vedlegg 0 Punkt Hvilken erstatning vil operatøren motta dersom trafikkstarten blir forsinket, da operatøren har løpende kostnader? Vedlegg 5 Punkt 4 Hva menes med formuleringen «Vognkostnad blir beregnet ut fra Oppstartsdato»? Hvordan skiller dette seg fra kjøretøyskostnaden vi skal oppgi i prisbilaget? Eventuell erstatning ved forsinket oppstart som følge av forhold Oppdragsgiver har risiko for vil bero på en konkret vurdering basert på alminnelige obligasjonsrettslige(kontraktserstatningsrettslige) prinsipper, for øvrig gjelder misligholdsbeføyelsene i Vedlegg 0 Kontrakt kap. 17. Forskjellen mellom at «vognkostnad blir beregnet ut fra oppstartsdato» og kjøretøyskostnaden oppgitt i prisbilag er at oppstartsmåneden ikke er en hel kalendermåned og det vil derfor ikke bli godtgjort for de dagene denne måned før oppstart, 3.august Nei Nei Vedlegg Deksel på ryggekamera: Det vil være mest hensiktsmessig at ryggekamera er plassert høyt oppe bak hekken slik at fører via Ja