Rapport for Utdanningsutvalget 2011

Transkript

1 Rapport for Utdanningsutvalget 2011

2 Innhold Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget 3 Sammensetning i Sentrale saker 5 Høringer 13 Studietur 14 Arbeidsgrupper 14 Konferanser/seminar 15 2

3 Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i Utdanningsutvalget er gitt i reglementet for UHRs faste utvalg: Utdanningsutvalget er et rådgivende og koordinerende utvalg for Universitets- og høgskolerådet i saker som gjelder utdanningsstrategiske og utdanningspolitiske spørsmål. Utvalget kan gi innspill til og skal følge opp saker fra UHRs styre. Utvalget skal blant annet: a) bidra til samordning og koordinering mellom institusjoner, institusjonsgrupper, fagområder og studieprogrammer på områder der slik samordning og koordinering er hensiktsmessig, for eksempel: Kvalitetsutvikling, internasjonalisering, mobilitet, livslang læring, kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, læringsmiljø, terminologi. b) bidra til å legge et grunnlag for at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i utdanningsstrategiske og -politiske saker der felles interesser og synsmåter foreligger c) selv ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor UHRs styre Utvalget skal sikre at en sak behandles av relevante organer, og kan opprette ad hoc-grupper, eller på annen måte sikre nødvendige utredningsressurser ved behov. Utvalget skal samarbeide med andre faglige eller faglig-strategiske organer under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. Utvalget skal ha et overordnet ansvar for årlige temakonferanser og/eller nasjonale kontaktmøter om relevante spørsmål. Se: 3

4 Sammensetning i 2011 Universiteter Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU Studiedirektør Monica Bakken, UiO (nestleder) Prorektor Egil Gabrielsen, UiS. Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN, fra Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Studiedekan Øystein Lund, MF Studiesjef Kjetil Solvik, NMH Prorektor Inger-Åshild By, NIH Akkrediterte høgskoler Prorektor Anne Øie, HiVolda. Rektor Steinar Nebb, HiNT, fra Prorektor Olgunn Kjellaug Ransedokken, HiOA (leder) Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN. Studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH, fra Norsk studentorganisasjon (NSO) Ingrid Foss Ballo, fram til Jens Folland fra Eirik Uthus, fram til Åsne Høgetveit fra Vararepresentanter Universitetene Faglig ansatte: 1: Prorektor Britt-Vigdis Ekeli, UiT 2: Viserektor Marit Aamodt Nielsen, UiA 3: Viserektor Kuvvet Atakan, UiB Administrativ ansatte: Assisterende studiedirektør Rigmor Bjørkli, UiT Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Administrativt ansatte: 1: Seksjonssjef Britt Wold, KHiO 2: Studiesjef Jorun Gunnerud, NHH Akkrediterte høgskoler Faglig ansatte: 1: Prorektor Jens Uwe Korten, HiL Administrativt ansatte: 1: Studiedirektør Gunnar Bendheim, HiST, fra : Viserektor for utdanning Bjørn Goksøyr Studentrepresentanter Anne Karine Nymoen, NSO, fram til Kim O. Kantardjiev, fra Ørjan Arntzen, NSO, fram til Anne Marit Ringvold, fra

5 Møter Utvalget hadde i 2011 møter februar, 24. mai, 20. september og 30. november. 21. februar var en seminardag for utvalget med inviterte gjester fra Kunnskapsdepartementet, NOKUT, SIU, Samordna Opptak og Göteborgs universitet. Hovedtema var opptak av internasjonale søkere til mastergrader og faglige- og studenters ulike oppfatninger av utdanningskvalitet. Sentrale saker Opptak av internasjonale studenter på mastergrad Denne saken kom først opp høsten 2009 (se årsrapport for 2009). En kraftig økning i antall søknader fra internasjonale studenter har gjort det nødvendig å vurdere om det kan innføres nasjonale løsninger for å lette situasjonen for lærestedene. I dag mottar mange institusjoner store bunker søknader fra agenter i utlandet og får et ressursproblem når disse skal behandles. Sannsynligvis blir mange av de samme søknadene behandlet på flere institusjoner. Det er også et kompetanseproblem i tillegg til et ressursproblem når papirer skal vurderes. Høsten 2009 viste en uformell kartlegging at alle de 19 responderende institusjonene hadde en økning i antall internasjonale søknader, og de aller fleste ønsker et nasjonalt initiativ velkommen. Mange meldte at ressursbruken er uforholdsmessig stor sett i forhold til det lave antall studenter man til slutt ender opp med å tilby plass. 21. februar 2010 inviterte UU gjester fra Göteborg universitet, KD, NOKUT, SO og SIU til et dialogmøte om utfordringer knyttet til økt antall internasjonale søkere. Utvalget fikk høre om situasjonen i Sverige og pluss og minus med en nasjonal ordning, og at de har en type kompetansepool (en virtuell base med ca. 40 kompetente personer/saksbehandlere) for å bistå når dokumenters ekthet skal vurderes. Når det gjelder samordning mener UU er det viktig å tenke hele verdikjeden fra profilering av internasjonale studier til studentene er loset inn på respektive studier. UU utførte en oppfølgingskartlegging høsten Denne viste en signifikant økning i antall søknader til masterutdanninger fra internasjonale søkere, i perioden 2009 til institusjoner har besvart undersøkelsen. Blant disse er det 8 universiteter, 6 vitenskapelige høgskoler, 14 høgskoler og 1 kunsthøgskole. Samlet prosentvis økning fra er 30,64 % Samlet prosentvis økning fra er 13,84 % Samlet prosentvis økning fra er 48,72 % Økningen er sterkest for høgskolene, som har hatt en jevn økning begge år. For de andre institusjonstypene er økningen størst fra Hovedtyngden av de nye søkerne kommer fra Asia og Afrika. I tillegg er det en økning i antall søkere fra Russland, tidligere SUS-stater og nye EU-land. Noen institusjoner oppgir at de har tilfredsstillende saksbehandlingskapasitet, og et fåtall oppgir at kapasiteten er presset. På spørsmål om 5

6 spesialkompetanse oppgir 12 institusjoner at de ikke har dette, men at saksbehandlerne er allroundere, som opparbeider seg kompetanse etter hvert. Det er enighet i UU om at vi bør satse på endringstiltak som omfatter det totale systemet, ikke bare sider ved det. Dette omfatter også tekniske verktøy knyttet til Samordna opptak. Det er viktig at Kunnskapsdepartementet ansvarliggjøres i prosessen. Et nasjonalt system for verifisering kan bestå av følgende komponenter: 1. Det utvikles en nasjonal oversikt over bachelorgrader internasjonalt, etter modell fra NOKUTs GSU-liste. Det bør ligge til Kunnskapsdepartementet å vurdere muligheten for dette. 2. Utdanningsutvalget etablerer en dialog med NOKUT, SIU og SO og løfter problemstillingen inn for diskusjon med disse. 3. Det må etableres en samordning av opptak, som innebærer en kompetanseheving på nasjonalt nivå, erfarings- og kunnskapsdeling. Samordning av karakterbruk Samordning av karakterbruk er en viktig sak, som UU fortsatt ønsker trykk på. Analysegruppens arbeid synliggjør saken, og representerer en god måte å jobbe på. Utvalget ønsker at arbeidet kobles tett til institusjonene, som sammen med karakterpanel (fagråd, nasjonale råd og profesjonsråd) fremdeles må ta ansvar for å følge opp analysegruppens arbeid og anbefalinger. Ved at tematikk rundt karakterbruk tas opp på lokalt plan kan man oppnå at institusjonene engasjerer seg sterkere i dette arbeidet. Med karakterundersøkelsen i 2010 avsluttet Utdanningsutvalgets analysegruppe en treårssyklus med kvalitative undersøkelser knyttet til felles forståelse av bruken av bokstavkarakterskalaen. Utdanningsutvalget ble bedt om å ta stilling til videre oppfølging av karaktersaken både med hensyn til analysegruppens fremtid, ev. videreføring av årlige konferanser og opplegg for inneværende år. I tillegg ble det lansert en mulighet for at Utdanningsutvalget kan lyse ut et forprosjekt for studium om inntakskvalitet og karakterer. UU ønsket fortsatt full oppmerksomhet på samordning av karakterbruk. Nytt mandat ble vedtatt, og en karakterkonferanse ble avholdt 28. oktober. UU ønsket et prosjekt der inntakskvalitet og karakterer studeres nærmere. Et forprosjekt vil kunne si mer om hva vi ønsker å få vite. I tillegg til å se på inntakskvalitet kan det være interessant å se på andre bakenforliggende årsaker til at studenter får så gode karakterer på masterarbeid: Det kan være grunn til å se nærmere på veiledning og tidsbruk (normert eller ei) knyttet til karaktersetting, samt forskjeller mellom fag. Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene Statistikkene for karaktersetting på masteroppgaven, uarbeidet av UHRs analysegruppe, har vist at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for oppmerksomhet mot dette både fra UHR og institusjonene sin side, samt lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden etter innføringen. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk 6

7 utdanning (NRT) leverte i 2011 felles karakterbeskrivelse for masteroppgaver innen MNTfagene. UHR blir bedt om å bidra i prosessene med implementering av disse. Utdanningsutvalget mente at NFmR og NRT har gjort en god jobb og klart å ta et nasjonalt grep, som er viktig for å håndtere de problemene vi står overfor i sektoren. Det er ønskelig at de andre fagorganene i UHR-systemet utarbeider tilsvarende beskrivelser for sine fagområder. Utdanningsutvalget rettet en henvendelse til nasjonale fakultetsmøter, nasjonale råd, nasjonale profesjonsråd og nasjonale fagråd og oppfordret til at det utarbeides fagspesifikke beskrivelser for alle fagområder. Karakterutskrifter felles mal En arbeidsgruppe under FS har laget et notat som UU tidligere har kommet med innspill til. Notatet i bearbeidet form, ble sendt på høring til UHRs medlemsinstitusjoner på vegne av FS med svarfrist 1. mars institusjoner svarte, og alle var positive til en felles mal. FS oppsummerte høringssvarene, og ba UU om å komme med sine vurderinger til punkter som det ikke var enighet om i høringsrunden. UU har tatt stilling til disse i sitt svar av 12. september 2011, og skriver i tillegg at en felles mal sikrer at utskriften kommuniserer sentral informasjon, og at den blir mer gjenkjennelig og lettere sammenliknbar for andre som skal lese den. En standardisering vil også spare arbeid på institusjonene. Hovedmålsetningen må være at karakterutskriftene blir mest mulig korrekt og relevant. I etterkant ble utvalget gjort oppmerksom på at den foreslåtte definisjonen ikke dekket alle utdanninger, og 11. november ble brev sendt med forslag til korrigert definisjon: "En karakterutskrift er en offisiell utskrift fra studentens vurderingsprotokoll, som gir en oversikt over alle emnene studenten har bestått ved et lærested, eller ved et studieprogram ved lærestedet. For hvert emne inneholder oversikten (minst) emnekode, emnenavn, eksamenssemester, studiepoeng og karakter. En karakterutskrift skal også inneholde lærestedets navn og logo, relevant forklarende tekst, dato for utstedelse og utsteders stempel og signatur." Universitets- og høgskolepedagogikk Arbeidsgruppe Nettverket for universitets- og høgskolepedagogikk ønsket å etablere et permanent utvalg/en enhet under UHR. Styret i UHR har bedt Utdanningsutvalget vurdere om det er hensiktsmessig å opprette et eget underutvalg/en arbeidsgruppe for UH-pedagogikk underlagt Utdanningsutvalget. Utvalget mente at dette er et svært viktig, spennende og omfattende område. Det er viktig å få en nasjonal anerkjennelse av spørsmålene som reises av nettverket. Utvalget ønsket en dialog med nettverket for å diskutere roller og samspill, og for å kunne tydeliggjøre et mandat for en mulig arbeidsgruppe. 24. mai kom Gunnar Handal, professor Helge I. Strømsø og dosent Gerd Bjørke å presenterte sitt forslag. UU mente at det er viktig å løfte studiekvalitet opp på et strategisk nivå, men at vi må diskutere praktiske aspekter og rollefordeling. UU ønsket at en arbeidsgruppe oppnevnes på vanlig måte med forespørsel til sektoren om representanter, og at gruppen settes sammen på en representativ måte mht. fagbakgrunn, institusjonstype og geografi. 7

8 UU anbefalte overfor UHRs styre at det opprettes en arbeidsgruppe under UU som skal være en ressursgruppe for utdanningsutvalget, på linje med analysegruppen som arbeider med harmonisering av karakterbruk i UH-sektoren. Arbeidsgruppen får sitt mandat fra UU, og ordningen evalueres etter en periode på to år. Gruppen oppnevnes på ordinær måte med innspill fra UHRs medlemsinstitusjoner og andre relevante organer. I styremøte 8. juni 2011 ble det fattet vedtak om å følge anbefalingen fra UU. Utdanningsutvalget vedtok et mandat med følgende oppgaver: a. bidra til at sektoren utarbeider overordnede institusjonelle strategier for UHpedagogisk kompetanse og studiekvalitet, b. bidra til at oppmerksomheten rettes mot studentsentrert læringsutbytte i henhold til kvalifikasjonsrammeverket c. bidra til å initiere undersøkelser om den pedagogiske kvaliteten i studier og undervisning, i samråd med UHRs utdanningsutvalg d. bidra til erfaringsutveksling mellom institusjoner og fagmiljøer om UHpedagogikk og studiekvalitet e. i samråd med Utdanningsutvalget være programkomité og bidragsyter for konferanser og samlinger om UH-pedagogikk og studiekvalitet, initiert av UU Dannelsesaspekter i utdanning Arbeidsgruppen som ble nedsatt av Utdanningsutvalget i 2009 for å få frem de gode eksemplene på hvordan dannelse ivaretas i UH-sektoren, leverte sin rapport 1. september 2011: Rektor Vidar Haanes, MF, ledet gruppen. Rapporten er distribuert til UH-institusjonene, UHR-systemet, Kunnskapsdepartementet, NOKUT, NHO og KS, med flere. Arbeidsgruppen har lagt vekt på å nærme seg dannelsesbegrepet systematisk og differensiert og å løfte frem eksempler og erfaringer fra sektoren. Hensikten har vært å motivere universiteter og høgskoler til selv å reflektere over hvordan dannelsesaspektet kan integreres i utdanningene på en helhetlig måte. Det gis anbefalinger til UH-institusjonene, KD og UHR. Utdanningsutvalget mener at rapporten er et godt verktøy for institusjonene i deres arbeid med dannelsesaspekter i utdanning, men at temaet må løftes frem for ytterligere diskusjon i sektoren og i UHR-systemet. Gjennomføring av klagesensur ved høgskoler og universiteter UU nedsatte en mindre arbeidsgruppe som har sett på hvordan klagesensur foregår på de ulike institusjonene ut fra type klageordning. Det praktiseres i dag to ulike opplegg for ny sensur. Den første innebærer at klagesensorene får oppgitt den opprinnelige karakteren og sensorenes eventuelle begrunnelse for karakteren og studentens eventuelle begrunnelse for klagen. Dette er klagesensur etter forvaltningsloven 8

9 som innebærer innsyn i alt som har skjedd. Det andre opplegget innebærer at UH-loven som særlov kan sette til side forvaltningsloven og krever en uhildet vurdering. Det sendes tre eller fire oppgaver til klagesensor den oppgaven det klages på, pluss to eller tre andre besvarelser fra samme eksamen (fortrinnsvis karakter over eller under). KD godtar begge ordninger. Hvilken av de to sensurordningene benyttes av hvem i UH-sektoren, og hvilke resultater gir de? Får studentene mer medhold med en av de to metodene som er i bruk? Klagehåndtering er en viktig del av utdanningskvaliteten. Ved å få vite mer kan vi skape et grunnlag for forbedring. Undersøkelsen ble gjennomført med høy svarprosent. Svarene viser at såkalt ny ordning (UH-loven blind sensur) gir klart flere endringer i karakter etter klage, enn såkalt gammel ordning (forvaltningsloven innsyn). Hva som er den beste klageordningen blir en prinsippdiskusjon. Ved å bruke den gamle metoden er det mindre sannsynlig at karakteren justeres nedover, og dermed lavere terskel for å klage. Den nye ordningen har økt risiko for at resultatet blir ugunstig for klager. Undersøkelsen var et av temaene på karakterkonferansen 28. oktober. Her er en oppsummering av undersøkelsen: oppsummering.pdf Fellesgrader UU satte ned en liten arbeidsgruppe som skal gjennomgå Rapport om felles gradssamarbeid og cotutelle og Håndbok for felles gradssamarbeid, med tanke på status, aktualitet og nye behov. På forespørsel fra arbeidsgruppen tok UU initiativ til en erfaringskonferanse om fellesgrader og cotutelle-avtaler i samarbeid med Forskningsutvalget og SIU i Internasjonalisering HØGUT UU fikk 22. februar en nyttig orientering om HØGUT (Rådgivningsgruppen for nordisk samarbeid innen høgre utdanning) av styremedlem i UHR rektor Elin Nesje Vestli, HiØ. Hvordan kan vi nyttiggjøre oss HØGUT enda bedre? HØGUT er i dag et rådgivende organ for Nordisk ministerråd som gir innspill og bidrag til den utdanningspolitiske debatten. HØGUT skal også markedsføre nordisk utdanning internasjonalt. Noen aktuelle saker er Nordic Master (innspill til videreutvikling) Globaliseringsprosjekt (fremme høyere utdanning i Norden) Felles nordisk MA i lærerutdanning som etter- og videreutdanning (på kartleggingsstadiet) Kartlegging av det nordiske UH-landskapet (ikke ranking) Mobilitet i Østersjøregionen 9

10 Samarbeid Norden Russland Studie om kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanning. Studiestøttegruppen. ENIC/NARIC: Samarbeid om godkjenningsordninger (startet i 2008) Mer generelt skal HØGUT koordinere og gi innspill til prosjekt initiert på politisk nivå. HØGUT jobber også for å fjerne grensehindre for utdanningssamarbeid. HØGUT er et nyttig forum for diskusjon og gjensidig meningsutveksling og erfaringsutveksling, der det er viktig å være representert. Sammensetningen av departementsrepresentanter og rektorer er interessant. HØGUT vurderer om det er mulig å bli mer aktiv og strategisk. Studie- og praksisutveksling til Europa Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) sitt programutvalg for Erasmus (Erasmus-utvalget) diskuterte problematikk rundt studie- og praksisutveksling til Europa med UU på møte 20. september. Leder av Erasmus-utvalget Dagrunn Kvammen, HiOA, og rådgiver Cecilie Høisæter, SIU, innledet. Erasmus-utvalget er et rådgivende organ for SIU, med satsingsområde å påvirke til økt antall utreisende studenter, spesielt innenfor Erasmus-programmet. Blant norske studenter er det en stigende tendens i utreise til engelskspråklige land, men bare 10 % av disse velger Europa. Det er i dag en ubalanse mellom antall innreisende studenter til norske UH-institusjoner, og det antall studenter institusjonene sender ut. Antall innreisende overstiger antall utreisende, som er prosentvis lavest i Europa (6,4 %). I Norge ser vi i dag en stor interesse blant studentene, men liten gjennomføringsevne. Erasmusutvalget er spesielt bekymret over mangel på tilretteleggelse for praksismobilitet for studenter, dvs. mulighet for å ta et arbeidspraksisopphold ved en europeisk arbeidsplass. Mangel på faglig veiledning er en av årsakene til at de ikke reiser ut, men private hensyn, som familie og kjærester, bidrar også til at studenter reserverer seg. Det er fremdeles et problem at studieplanene ikke i tilstrekkelig grad åpner for studiepoenggivende praksisopphold. Studentene etterspør ikke dette på egenhånd, og det er derfor en forutsetning med god tilrettelegging og informasjon. En måte å legge til rette på, kan være at vitenskapelig personale benytter sine eksisterende utenlandskontakter. Særlig har ansatte i forskernettverk gode forutsetninger for dette. Vitenskapelig ansatte skal både være gode rollemodeller for internasjonalisering og må være inspiratorer for studentene. Det finnes gode eksempler på at utenlandspraksis er gjennomførbart uten at det går på bekostning av faglig relevans. Satsing på språkopplæring er en suksessfaktor. Utfordringen til Utdanningsutvalget er hva UHR kan gjøre for å stimulere til økt utreise. I diskusjonen ble det lagt vekt på koplingen av forskning og utveksling, der forskere bruker sine nettverk. Utfordringen som rettes tilbake til SIU er å se forskning og utveksling tettere sammen. Det er viktig å unngå privatisering, og å etterstrebe formalisering og institusjonsforankring. Instituttledere og studieprogramledere må ta eierskap for 10

11 studentutveksling. Dette har også å gjøre med prioritering av ressurser og styring av reisemål. Her finnes det ledelsesutfordringer i sektoren. Fra studenthold ble det etterlyst større vekt på hensyn til kvalitet og relevans, og mindre på kvantitet måltall - i utvekslingsarbeidet. Erasmusutvalget svarte at det for de aller fleste studenter er en verdi å reise ut. Dette kan dokumenteres gjennom undersøkelser som viser at studenter som har vært på utvekslingsopphold oppnår gode resultater både personlig og i jobbsammenheng. Det er imidlertid behov for bedre kvalitetssikring ved institusjonene, av samarbeidsavtalene. Det ble videre diskutert om det kan være aktuelt å trekke internasjonalisering inn i RSA: Råd for samarbeid med arbeidslivet, selv om det ikke er tenkt slik til nå. Det kom forslag om å anmode om at UHRs representantskap tar opp internasjonalisering/studentutveksling, for å bevisstgjøre ledelsen. UHRs representantskap hadde internasjonalisering som tema høsten 2011, og SIU holdt innlegg. Livslang læring med fokus på videreutdanning UU satte i 2010 ned en mindre arbeidsgruppe som skulle foreberede et innspill om livslang læring med fokus på videreutdanning. Arbeidsgruppen ble gitt følgende uformelle mandat, som den selv har stått fritt til å spisse og/eller omforme: Gruppen skal se nærmere på problematikken rundt livslang læring, med fokus på etter- og videreutdanning gjennom å: Beskrive hva videreutdanning er, sortere begrep og forslå definisjoner. Beskrive hvem som gjør hva innad på den enkelte institusjon, og utad. Beskrive hvordan utdanningsutvalget kan gå videre med temaet livslang læring. På møte 20. september (2011) presenterte Øystein Lund en foreløpig rapport fra arbeidsgruppen. Gruppen har valgt å skille mellom livslang læring, som er kontinuerlig læring, og videreutdanning. Et sentralt spørsmål er om videreutdanning skal være en del av kjernevirksomheten ved universiteter og høgskoler, sett i lys av hva livslang læring er. Dette reiser også spørsmål om ansvaret for fortsatt læring bør ligge hos UH-sektoren, og om kvalitetssikring og finansiering. Skal det arbeides for en nasjonal struktur i system for videreutdanning? I diskusjonen ble det reist spørsmål om hvor ansvaret for videreutdanning ligger, om dette er UH-institusjonenes oppgave, forholdet til kvalifikasjonsrammeverk og gradsgivende studier, hvordan videreutdanning i kjernevirksomhet ev. skal finansieres og hva som er bestemmende for hva som defineres som videreutdanning. Institusjonenene tilbyr studier, men studentene tar videreutdanning. Det er behov for at UHR løfter spørsmålene og bidrar til å fornye tenkningen omkring utdanningsplanlegging på dette området. Kan det også være aktuelt å lage en statusbeskrivelse for sektoren og ev. se på forskjeller som angår institusjoner, 11

12 fagområder og geografisk beliggenhet? Det er ønskelig å vite hva departementet mener om dette. Det ble foreslått at Utdanningsutvalget arrangerer et seminar og inviterer Kunnskapsdepartementet til dialog omkring ovennevnte temaer, om hvordan man definerer etter- og videreutdanning og om faglige og strukturelle grep for fremtidig organisering av videreutdanning. Digital eksamen: Teknologi og nye vurderings- og eksamensformer UU satte digital eksamen på dagsorden i Bakgrunnen for at saken tas opp i UU er at mange læresteder i dag tilsynelatende er avventende med å gå over til digitale eksamener. Utdanningsutvalget uttrykte et ønske om å få utviklet noen samlende verktøy for digital eksamen, og etterlyste noen nasjonale grep. Temaet omfatter mer enn det å besvare en oppgave elektronisk. Det er behov for mer kunnskap om behovene knyttet til policy, regelverk, infrastruktur, økonomi og liknende, både i en nasjonal og lokal dimensjon. UU var også opptatt av rollen til de mange ulike aktørene, både lokalt og nasjonalt, og av å sortere problemområdene som teknologi, system og kultur. Hva ser man for seg av nasjonale løsninger? Koplingen til studieadministrative systemer og arkivsystemer er også av betydning her. UU vedtok å ha digitalisering av UH-sektoren som tema på seminardag i 2012, med inviterte gjester. Mal for innhold i vitnemål og vitnemålstillegg Utdanningsutvalget oppnevnte våren 2011 en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg. Gruppen ble ledet av seniorrådgiver Etelka Tamminen Dahl, UiB. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling 5. september. Arbeidsgruppen hadde som mål å finne frem til den informasjonen som skal gi et helhetlig bilde av utdanningen og prestasjonene. Gruppen har studert utformingen av vitnemål, men med bakgrunn i svært forskjellige tradisjoner har den unngått en total uniformering av layout og informasjon. Utdanningsutvalget mente at arbeidsgruppen har levert en grundig og detaljert innstilling med forslag til hvordan vi i UH-sektoren kan enes om en felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg. UU sendte innstillingen på en høringsrunde til UHRs medlemsinstitusjoner med frist 5. desember. Studietilbud til elever i videregående opplæring Læresteder får henvendelser fra videregående skoler som ønsker at elevene skal kunne ta fag hos dem, eller at lærestedet skal tilrettelegge for at de kan ta fag på egen skole. Noen høgskoler og universitet gir i dag slike tilbud. 12

13 Utvalget viste til at problematikken er omtalt i St.meld. Nr. 30 ( ) Kultur for læring. Her legger departementet til grunn at universitet eller høgskoler må stå som faglig ansvarlige for denne typen tilbud. Departementet skriver også at man vil vurdere hvordan det ytterligere kan legges til rette for at elever i videregående opplæring kan følge enkeltkurs i høyere utdanning FoU-basert utdanning UU har diskuter videreføring av rapporten Utdanning + FoU = Sant, og anbefalte at alle institusjonene utarbeider en oversikt over gode eksempler, og lager en database som er åpen for andre. Klagesak ved NTNU innsyn i studentdata Berit Kjelstad orienterte på møte 20. september om en klagesak ved NTNU, som gjelder innsyn i studentdata. Universitetet har fått henvendelser fra en bedrift som ber om å få utlevert navnelister med adresser for tidligere studenter. Etter avslag fra universitetet klaget bedriften til KD som med begrunnelse i Offentleglova opplyste at NTNU måtte utlevere de data som ble etterspurt. Det å utlevere adresseopplysninger om studenter og kandidater kan i noen tilfeller innebære risiko for personen det gjelder. UU stilte spørsmål om grenseoppgangen mellom Offentleglova og Personopplysningsloven, og om det må en lovendring til for å verne om nåværende og tidligere studenter. UU vedtok å sende en henvendelse til Justisdepartementet der konsekvensene av lovverket blir påpekt. Utdanningsutvalgets arbeidsform, handlings- og arbeidsplan Nestleder Monica Bakken tok på novembermøtet opp spørsmålet om hvordan Utdanningsutvalget best kan arbeide for å nå sine målsetninger om blant annet å være et rådgivende og koordinerende utvalg for UHR i saker som gjelder utdanningsstrategiske og utdanningspolitiske spørsmål. Saken ble sett i sammenheng med en handlingsplan og en arbeidsplan for utvalget. Monica Bakken innledet og anskueliggjorde Utdanningsutvalgets arbeidsform ved å vise til hvordan sakene blir fulgt opp i Utvalgets vedtak. Det er utstrakt bruk av arbeidsgrupper og koordinering/konferanser. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig ressursbruk som gir de resultater man ønsker. I diskusjonen som fulgte ble det lagt vekt på at det er viktig at utvalget oppleves som nyttig for sektoren og at det kan gi råd i saker av utdanningsstrategisk og politisk art. Dagens form er i stor grad basert på at man fanger opp saker som allerede verserer i sektoren. Utvalget ser nytten av denne måten å jobbe på, men ønsker samtidig å bli mer av en utsiktspost som drøfter trender og behov innen høyere utdanning og ser på hva som vil være de store utfordringene framover. 13

14 Rettighetsspørsmål knyttet til digitalt pensum og konsekvenser for utdanningsområdet Generalsekretær Ola Stave informerte på møte i UU 29. november: Det planlegges nye forhandlinger med Kopinor våren I den forbindelse har UHR, som siden 2001 har forhandlet frem mønsteravtaler på vegne av institusjonene, sendt ut et brev til UHRs medlemsinstitusjoner, med informasjon om prosessen. UHR har kontaktet Felles Studentsystem og bedt dem utvikle et datasystem for sammenstilling og rettighetsklarering av digitale pensumelementer. Det er en forutsetning av at en slik løsning er konkurransenøytral og at kostnadene dekkes av Kopinor. Fra Utdanningsutvalget ble det reist spørsmål om avtalen, slik den skisseres i brevet fra UHR, vil gripe for langt inn i de praksiser man i dag har knyttet til valg av læremidler, politikk omkring publisering og ikke minst studentenes bruk av læremidler. Det etterlyses en analyse av konsekvenser og omfang av avtalen og det pekes på at det må til en kulturendring knyttet til eksisterende praksis, for å møte de nye systemene. UU understrekte at hvis Kopinor skal få en sentral rolle, må dette skje i tett dialog med sektoren, og spesielt med utdanningsområdet. Utdanningsutvalget oppfordret i vedtaket UHRs sekretariat til å føre en tett dialog med sektoren, og spesielt utdanningsområdet, i videre forhandlinger med Kopinor om rettigheter knyttet til sammenstilling av digitale kompendier. Monitorundersøkelsen Digital tilstand 2011 Utdanningsutvalget fikk i 2011 invitasjon fra Norgesuniversitetet (NUV) til å komme med tilbakemeldinger til årets undersøkelse om digital tilstand i høyere utdanning. Spørsmålene ble sendt på sirkulasjon i utvalget. Utdanningsutvalget og bibliotekutvalget fikk innspill fra NTNU, UiS, Diakonhjemmet høgskole, UB ved UiB og UB ved UiT, som vi videresendte til NUV. Undersøkelsen omfatter instituttledere, dekaner, fagansatte og studenter. UHR meldte blant annet tilbake at vi synes at ledernivået også bør inkluderes, slik at vi kan få svar på hvordan institusjonene griper fatt i problemstillingene på overordnet nivå, samt institusjonens strategi. Direktør Eva Gjerdrum og seniorrådgiver Hilde Ørnes, begge fra NUV, presenterte noen funn fra undersøkelsen. Rapporten var ikke ferdigstilt da møtet ble avholdt. I diskusjonen i Utdanningsutvalget ble det konstatert at resultatet av undersøkelsen til dels understøtter etablert kunnskap. Undersøkelsen knyttes mer mot infrastruktur- og utstyrssiden og mindre mot læring i sektoren. Det ble etterlyst undersøkelse av andre plattformer for digital læring, som for eksempel det sosiokulturelle aspektet ved at flere studenter sitter sammen og samarbeider ved bruk av IKT. Det ble også påpekt at informasjonsoverføring ved digital læring ikke er en iboende egenskap ved teknologien. De personlige møtene må ha en plass også i de nettstøttede utdanningene. Har vi kunnskap om hva som gir læring, og blir det tilstrekkelig forsket omkring dette? NUV påpekte at de fagansatte etterspør dokumentasjon på hensiktsmessighet ved pedagogisk bruk av teknologi. 14

15 NUV vil utarbeide en oppfølgingsplan for undersøkelsen og sende den til Utdanningsutvalget for kommentarer. Utdanningsutvalget ønsker å opprettholde dialog med Norgesuniversitetet om den digitale monitoren, og ønsker å bidra til utforming av framtidige undersøkelser om IKT-tilstanden i høyere utdanning. Fleksibel utdanning ( distance learning and on-line education ) innledning ved generalsekretær Gard Titlestad, ICDE Gard Titlestad, ny generalsekretær i ICDE, The International Council for Open and Distance Education, informerte på møte 29. november om ICDEs arbeid. ICDE er en internasjonal medlemsorganisasjon for fleksibel utdanning med permanent sekretariat i Oslo (siden 1988). Organisasjonen er finansiert av Kunnskapsdepartementet og medlemskontingenter. Utdanningsutvalget takket ja til en invitasjon fra ICDE til å holde et felles seminar februar Seminaret har arbeidstittelen: Building the future: The possible impact of excellence in Open and Distance Learning In an international and a national perspective. Fleksibel utdanning kan knyttes til flere saker som Utdanningsutvalget har på agendaen: Livslang læring og videreutdanning, digitale læringsplattformer, digitale læringsformer, forebygging av frafall og rettighetsproblematikk. Internasjonalt kan vi knytte bistandsaspektet til saken: I mange land er det stor mangel på lærere, og fleksibel utdanning kan være én måte å nå ut til flere med tilbud om høyere utdanning. Høringsuttalelser Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet har sendt forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning på høring, med frist 29. september. I høringsbrevet står UHR oppført som kopimottaker, og er ikke formell høringsinstans. UHR har likevel valgt å uttale seg om endringsforslagene som gjelder forskriftens 3-8 Unntak fra krav om generell studiekompetanse for opptak til spesielt tilrettelagte studier i nautikk (Y-vei) og 4-7 i rundskriv om spesielle opptakskrav til pedagogiske fag (norskkompetanse). Utdanningsutvalget stiller spørsmål ved formuleringen om at Y-veien ikke er i samsvar med formål med høyere utdanning, og mener at det er mange positive erfaringer med ordningen. Utvalget mener dette er en ordning som bør bestå for de utdanninger som har forutsetninger for dette, men ikke innføres på generell basis. 15

16 Framsynsanalyse for UH-sektoren UHRs styre tok i 2010 initiativ til å sette i gang arbeid med en framsynsanalyse. UHRs styre har sendt rapport fra arbeidsgruppe til råd og utvalg for kommentarer og innspill, og UU diskuterte framsynsanalysen på møte 22. februar UU savnet mer om utfordringer rundt internasjonal konkurranse når det gjelder både studieog arbeidsmarked, og diskusjoner om faglig nivå. I tillegg mente utvalget at utfordringer knyttet til utdanning forut for høyere utdanning bør diskuteres i analysen. Tematikken rundt utdanning og relevans bør komme klarere fram, ikke bare i tilknytning til næringslivet. Rollen som universitet og høgskoler har som bidragsytere til yrkesrelevans, bør også nevnes. Det kunne og vært interessant å få frem utfordringer knyttet til kulturutvikling internt på institusjonene knyttet til nye roller. Samtidig som man kan ha fokus på samfunnsoppdraget, kan man også rette blikket innover på egen kultur og kunnskapsutvikling innad på institusjonen. Utdanningsutvalget og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) leverte et felles innspill til Framsynsanalysen. Utvalget og rådet synes det er riktig av UHR å foreta en framsynsanalyse, fordi dette er en måte å konkretisere og synliggjøre de utfordringene UH-sektoren står overfor. Det er viktig at UHR er bevisst ansvaret for å ligge i forkant av utviklingen og være forberedt på de scenarioer som vil oppstå. Dette er en forutsetning for å kunne bistå sektoren og ha en reell dialog med myndigheter og samfunnsaktører, nasjonalt og internasjonalt. UU og NRLU anbefalte at analysen bearbeides ytterligere for så å sendes til utdanningsinstitusjonene. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Kunnskapsdepartementet sendte forslag til et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) på høring. Utvalget sluttet seg til uttalelse utarbeidet av UHR som ble sendt 14. april. Her het det blant annet: UHR har gjennom denne representasjonen gitt en rekke innspill underveis i prosessen med utformingen av rammeverket. UHR har primært understreket viktigheten av at det i læringsutbyttebeskrivelsene er en logisk sammenheng mellom de ulike utdanningsnivåene i rammeverket. Det må således være en tydelig progresjon fra et nivå til det etterfølgende nivået i rammeverket, de ulike delrammeverkene må ha en ensartet detaljeringsgrad, og det må benyttes samme terminologi i hele rammeverket. I all hovedsak er UHRs innspill imøtekommet. Vi har imidlertid fortsatt noen merknader. Disse vil bli tatt inn på de relevante underavsnittene i vår høringsuttalelse. Som en generell kommentar mener vi at kvalifikasjonsrammeverket fortsatt bærer preg av at læringsutbyttebeskrivelsene har blitt utarbeidet for mye som delrammeverk for de ulike utdanningskategoriene. Læringsutbyttebeskrivelsene for videregående skole og fagskoleutdanningene er heller ikke i tilstrekkelig grad utarbeidet i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars

17 Forslag til krav og retningslinjer for Sentre for fremragende undervisning (SFU) og kriterier for tildeling av status som SFU UHR sendte 21. mars et høringssvar basert på uttalelser fra Utdanningsutvalget og Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), og konsentrerte seg om vurderingskriteriene. Kommentarene gjaldt: karakterskalaen, utfordringer knyttet til å vurdere utdanningskvalitet, studentinvolvering i FoU og studentaktiv FoU og entreprenørskap og dannelse. Det ble også anbefalt at vurderingskriteriene ikke fikseres før det er utprøvd i pilotfasen, og at det hadde vært ønskelig om kriteriene også kunne prøves ut på en disiplinbasert utdanning før de fastsettes endelig. Skikkethetssarbeid i UH-institusjonene UU sendte sammen med Nasjonalt råd for lærerutdanning og helse- og sosialfagutdanning 18. oktober et innspill til notat fra arbeidsgruppe som har vurdert skikkethet i høyere utdanning. UU mente at det er på tide med en grundig gjennomgang av de forholdene som tas opp i rapporten og at arbeidsgruppen leverer et godt dokument. Rapporten tar opp to viktige hovedproblemer: lov- og regelverk er uhensiktsmessig og uklart, og det er manglende fokus på skikkethetsarbeid i institusjonene. Det er viktig med tydelighet i skikkethetsarbeidet, og at det ses nærmere på krav til prosedyre og når en kan si at disse er oppfylt. Det er også viktig at prosessene knyttet til skikkethetsvurdering ikke fremstår som så tunge og arbeidskrevende at potensielle saker ikke kommer til behandling. Kunnskapsdepartementet spiller en sentral rolle både for utforming av et hensiktsmessig lovverk og for en god kommunikasjon av informasjon om når det skal foretas skikkethetsvurdering. UU støttet arbeidsgruppens vurdering når det kommer til manglende systematikk omkring hvilke utdanninger og forhold som omfattes av politiattest, og mener det er viktig med en grundig gjennomgang av dette. Arbeidsgrupper Analysegruppen Analysegruppen, ledet av Asbjørn Bjørnset, avleverte sin karakterrapport for 2010: november sendte analysegruppen ut en skisse til opplegg for karakterundersøkelser i og ba om respons. Den årlige karakterkonferanse ble arrangert 28. oktober (se konferanser under). Det ble besluttet å oppnevne gruppens leder og de av gruppens medlemmer som ønsket det, for ytterligere to år. UHRs termbase: Terminologigruppen Termgruppen, ledet av seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU, fortsatte i 2011 sitt arbeid med å legge til aktuelle termer til UHRs termbase og kvalitetssikring av dem som ligger der. Språkrådet tilbød seg å oversette bokmålstermene til nynorsk, og vi fikk derfor i 2011 basen på begge målføre. Termgruppen hadde møter 10. mai og 14. mai. 17

18 Oppfølging av ECTS Users Guide 2009 Utdanningsutvalget oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe ledet av Asbjørn Bjørnset, UiB, for å vurdere oppfølgingen av endringene i siste versjon av ECTS Users Guide som kom i Rapporten ble avlevert 14. mai. UU anbefalte med bakgrunn i rapport og høringsrunde at det utarbeides en karaktertabell i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift. Forutsetningen var at tabellene enkelt kan etableres i studentsystemene. En oppfølgingsgruppe, ledet av studiesjef Kjetil Solvik, er oppnevnt og ser i samarbeid med FS på hvordan karaktertabeller kan innføres på en hensiktsmessig måte. Forebygging av plagiering UHRs bibliotekutvalg og UU satte sommeren 2010 ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til en nasjonal veiledning/rapport for forebygging av plagiering, ledet av førsteamanuensis Knut Martin Tande, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Arbeidet har blitt forsinket og fortsatte i Sekretærene hadde møte med leder 24. juni, og gruppen hadde møte 7. november Konferanser/seminar 2011 Karaktersamling UHR arrangerte sin årlige karaktersamling 28. oktober: Konferansen hadde tittelen: Premisser for karaktersetting hvordan sette riktig karakter? og fant sted på Radisson Blu Airport Hotell Gardermoen og samlet mer enn 120 deltakere. De siste årene har karakterundersøkelsene vært rettet mot hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for karaktersetting. Årets karaktersamling dreide seg også om andre faktorer som har betydning for karaktersettingen. En oppsummering fra konferansen finnes her: Idéseminar 17. oktober: Korleis skal vi vedlikehalde og vidareutvikle norsk fagspråk? Språkrådet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) inviterte til seminar 17. oktober kl. hos Språkrådet. Bakgrunnen for idéseminaret var en ny formulering som kom inn i universitets- og høgskoleloven i 2009, paragraf 1-7, der det heter at «[u]niversiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk». Formålet med dagen var å finne ut hvordan paragrafen kan virkeliggjøres og fylles med konkret innhold. Se: 18