Rapport for Utdanningsutvalget 2012

Transkript

1 Rapport for Utdanningsutvalget 2012

2 Innhold Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget 3 Sammensetning i Sentrale saker 5 Arbeidsgrupper 15 Konferanser/seminar 16 2

3 Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i Utdanningsutvalget er gitt i reglementet for UHRs faste utvalg: Utdanningsutvalget er et rådgivende og koordinerende utvalg for Universitets- og høgskolerådet i saker som gjelder utdanningsstrategiske og utdanningspolitiske spørsmål. Utvalget kan gi innspill til og skal følge opp saker fra UHRs styre. Utvalget skal blant annet: a) bidra til samordning og koordinering mellom institusjoner, institusjonsgrupper, fagområder og studieprogrammer på områder der slik samordning og koordinering er hensiktsmessig, for eksempel: Kvalitetsutvikling, internasjonalisering, mobilitet, livslang læring, kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, læringsmiljø, terminologi. b) bidra til å legge et grunnlag for at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i utdanningsstrategiske og -politiske saker der felles interesser og synsmåter foreligger c) selv ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor UHRs styre Utvalget skal sikre at en sak behandles av relevante organer, og kan opprette ad hoc-grupper, eller på annen måte sikre nødvendige utredningsressurser ved behov. Utvalget skal samarbeide med andre faglige eller faglig-strategiske organer under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. Utvalget skal ha et overordnet ansvar for årlige temakonferanser og/eller nasjonale kontaktmøter om relevante spørsmål. Se: 3

4 Sammensetning i 2012 Universiteter Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (nestleder) Studiedirektør Monica Bakken, UiO Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Studiedekan Øystein Lund, MF Studiesjef Kjetil Solvik, NMH Prorektor Inger-Åshild By, NIH Akkrediterte høgskoler Rektor Steinar Nebb, HiNT Prorektor Olgunn Kjellaug Ransedokken, HiOA (leder) Studiesjef Marina Trogen Hansen Norsk studentorganisasjon (NSO) Jens Folland fram til Trine Oftedal fra Åsne Høgetveit fram til Nils Magne Killingberg fra Vararepresentanter Universitetene Faglig ansatte: 1: Prorektor Britt-Vigdis Ekeli, UiT 2: Viserektor Marit Aamodt Nielsen, UiA 3: Viserektor Kuvvet Atakan, UiB Administrativ ansatte: Assisterende studiedirektør Rigmor Bjørkli, UiT Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Faglig ansatte: Cecilie Broch Knudsen Administrativt ansatte: Studiesjef Jorun Gunnerud, NHH Akkrediterte høgskoler: Faglig ansatte: 1: Prorektor Jens Uwe Korten, HiL Administrativt ansatte: 1: Studiedirektør Gunnar Bendheim, HiST 2: Viserektor for utdanning Bjørn Goksøyr, HiT Studentrepresentanter Kim O. Kantardjiev, fram til André Almås Christiansen fra Anne Marit Ringvold, fram til Øyvind Berdal fra

5 Møter Utvalget hadde i 2012 møter februar, 22. mai, 18. september og 27. november. 6. februar var en seminardag for utvalget med inviterte gjester fra Kunnskapsdepartementet, NOKUT, SIU, NSO, UiO, UiA, Norgesuniversitetet, UNINETT og Århus universitet. Hovedtema på del 1 var hva vi legger i begrepet høyere utdanning med undertemaene internasjonalisering, SAK, FoU-basert utdanning og samfunnsrelevans. Tema for del 2 var digital eksamen. Utdanningsutvalget med gjester/partnere var tilfredse med seminaret og ønsker å fortsette samarbeidet og dialogen med blant andre NOKUT og KD fremover. Utdanningsutvalget ble i 2012 invitert til UHRs representantskapsmøte i Molde mai der utdanningskvalitet stod på dagsorden. Utvalget laget et bakgrunnsnotat «Kvalitet i utdanning 2020» til møtet, og leder av utvalget Olgunn Ransedokken holdt et innlegg på møtet med utgangspunkt i dette ( Hva er god kvalitet i utdanning i 2020? ). På representantskapsmøtet på Hamar november fikk utvalget ansvaret for en parallellsesjon der nestleder i utvalget Berit Kjeldstad ( Strategisk utdanningsledelse ) og medlem Steinar Nebb ( Fra pedagogisk ledelse til strategisk ledelse ) innledet til diskusjon. Sentrale saker Utdanningsutvalget behandler et bredt spekter av saker, fra de mer strategiske sakene til konkrete koordineringssaker. En del saker vil innehold elementer av begge deler. Under er sakene forsøkt organisert med de mer prinsipielle/strategiske først. Høyere utdanning Tilstandsrapporten Tilstandsrapporten 2012 ble offentliggjort 8. mai, og UU diskuterte rapporten. Rapporten gir et godt bilde over situasjonen i Norge, og har blitt et nyttig årlig bidrag. Utvalget ønsket seg mer problematisering og utdyping av hovedtrender som det pekes på i rapporten. Mer analyse av hva funnene betyr vil kunne kobles til et utdanningsstrategisk dokument (for eksempel en utdanningsmelding) som sier mer om mål og virkemidler og incitamenter for å nå dem. Frafall og gjennomstrømming er et sentralt tema i rapporten, men lærestedene må gjøre egne analyser ned på program- og studienivå for å få tall som er presise nok og anvendelige for egen institusjon. Rapporten genererer mye medieomtale, og problemet med gode grunnlagsdata er igjen et aktuelt tema. Rapportering i samme kategorier, tidspunkt for rapportering og hvordan vi for eksempel teller og rapporterer deltidsstudenter er noen tema som bør adresseres i sektoren. UU pekte på at det neste år er ti år siden kvalitetsreformen ble innført: Er intensjonene med reformen gjennomført? Hvordan har kulturen endret seg på institusjonene på disse ti årene? UU vurderte om vi kan ha en konferanse der vi får frem trender og bilder av utviklingen innen høyere utdanning i denne perioden. 5

6 10 år siden kvalitetsreformen ble innført - konferanse I 2013 er det ti år siden kvalitetsreformen ble innført, og UHRs sekretariat foreslo en konferanse forankret i Utdanningsutvalget for å markere begivenheten. Konferansen vil kunne legge et grunnlag for en ny evaluering av reformen, og også for kommende innspill om en utdanningsmelding. Utvalget ønsker en konferanse som stiller spørsmål ved hva som har skjedd med kvalitet siden innføringen av reformen, og som er rettet mot det vitenskapelige miljøet og de faglige tilsatte? Konferansen bør være fremtidsrettet og opptatt av nye perspektiver når det gjelder hva vi etterspør når det gjelder kvalitet. Hvordan definerer vi kvalitet i dag, ti år etter reformen? Har reformen bidratt til at vi har fått mer helhetlige utdanninger? Det ble besluttet å arrangere en konferanse sammen med Kunnskapsdepartementet i forbindelse med lanseringen av tilstandsrapporten for Datoen ble satt til 7. mai Digitalisering i høyere utdanning UU har hatt digitalisering i høyere utdanning på dagsorden, blant annet på sin seminardag 6. februar 2012, og har vært opptatt av at det bør tas overordnede grep for å se de ulike aspektene teknologiske, juridiske og pedagogiske i sammenheng. For UUs del er det de pedagogiske aspektene som er sentrale (nyskaping av undervisning og læring), og UU har skissert dette som et tema for arbeidsgruppen for UH-pedagogikk (se s. 8). UU besluttet å be Kunnskapsdepartementet om at det lages en utdanningsmelding med klare føringer for hvordan digitalisering i høyere utdanning skal håndteres. Utvalget pekte på digitalisering som et ledd i arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og læringsutbytte. I tillegg vil UU be om at når fremtidige søknader om Sentere for fremragende utdanning skal vurderes bør et viktig moment være hvordan søker har tenkt rundt pedagogisk utvikling tatt i betraktning vår nye digitale hverdag. Utdanningsutvalget (UU) diskuterte i 2012 et foreløpig notat fra departementet om fleksibel høyere utdanning og mente at notatet gir en grundig, poengtert og oversiktlig presentasjon av dagens ulike tiltak innen digitalisering i norsk høyere utdanning. Som notatet viser har regjeringen store ambisjoner gjennom Digital agenda Norge 1 der målet er at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. I forbindelse med Kvalitetsreformen fra 2003 var det store forventninger til IKT som didaktisk virkemiddel for bedre læring for studentene og som en mulighet for utdanningsinstitusjonene til å tilby undervisning til studenter i alle deler av landet. Målene kan ikke sies å være innfridd og det har stått litt stille i høyere utdanning i forhold til i videregående opplæring. Det er store variasjoner mellom institusjonene. KDs oversikt bekrefter behovet for en mer helhetlig koordinering av mange gode tiltak som er satt i verk. Selv om sektoren skal ta sin del av ansvaret for å møte dagens utfordringer på feltet, savner utvalget større tydelighet, helhetstenkning og et bedre virkemiddelapparat fra KDs side. 1 Se: 6

7 UU ønsket å diskutere virkemiddelapparatet med KD for å skape endringer innen høyere utdanning. Utviklingen innen forskning de siste 30 årene viser at virkemidler er viktige. I dag er mye overlatt til ildsjel aktivitet, og det er viktig å få utvikling av nye former for læring som en del av systemtenkningen på lærestedene. Det bør være en naturlig del av ledelsesansvaret og ha en tydelig strategi for å øke statusen til undervisning og læring i en digital verden. Med mer status for fleksibel læring vil vi kunne få økt volum og bedre kvalitet. UU fremhevet at det burde kunne gis såkalte utdanningssemestre slik det i dag innvilges forskningssemester innen forskning. Et utdanningssemester kunne brukes til for eksempel å forske på hva som gir god læring. Gode rammebetingelser/incentiver og prestisje/status er grunnleggende for å få fart på utviklingsarbeidet på dette feltet. Mange institusjoner har et stort regionalt ansvar og fleksibel utdanning gjør at en kan møte regionene på en annen måte enn før. Vi får en ny studentgruppe som er eldre enn før, som har vært eller er i arbeidslivet, som ofte er meget motiverte og som presterer godt. Det skjer mye bra på institusjonene med mange spennende «cases», og det kunne vært interessant å forske mer på nye metoder for undervisning og læring som anvendes i dag. Ekspertgruppe for digital vurdering Norgesuniversitetet (NUV) tok i 2012 initiativ til en ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen og inviterte Utdanningsutvalget til samarbeid. UU var positiv til at det etableres en ekspertgruppe for digital vurdering, og mente initiativet vil være en videreføring og konkretisering av diskusjoner Utdanningsutvalget har hatt om digitalisering av UH-sektoren på sitt interne seminar, i utvalgsmøter og i notat til UHRs representantskapsmøte. En ekspertgruppe kan bidra til nasjonal koordinering. Gruppen bør være en ressursgruppe, og ikke en nasjonal styringsgruppe. Frafall Monica Bakken presenterte det interne systemet Bokkula (kun tilgjengelig for ansatte på UiO), der det er mulig å gå inn å se hvor studieprogrammene taper studiepoeng. Dataprogrammet viser registrerte studenter og studiepoeng per student. Er det registrert under 20 stp per student så kommer det opp et rødt trafikklys. Det er videre mulig å gå inn på ulike studieprogram og få opp kakediagram som viser hvor manglende studiepoeng forsvinner. Eksempel på «kakebiter»: Hvor mange studenter møter ikke til eksamen, hvor mange er på utveksling, hvor mange er syke, hvor mange har trukket seg osv. Denne oversikten gjør det mulig å identifisere problemet, og å sette inn tiltak deretter. UiO har arbeidet mye med bl.a. mottak av studenten, undervisningskvalitet, relevans, utdanningsledelse. UiO registrerer også emnestudenter som 1/3 studenter, noe som gjør statistikken tydeligere. Selve begrepet «frafall» ble diskutert: Det blir ikke riktig å samle alt under dette begrepet, og vi må differensiere og presisere hva vi snakker om. Mens begrepet «frafall» er normativt og oppfattes negativt, så kan frafall være positivt både for studenten og for samfunnet. Det skjuler seg også honnørord under termen som mobilitet og livslang læring. Selv om det er negativt at lærestedet mister studenter, kan det være positivt for studenten for eksempel å bli 7

8 hentet til attraktive jobber. I et livslangt læring perspektiv kan studenten få verdifull erfaring fra yrkeslivet for kanskje senere å vende tilbake til lærestedet for å ta en mastergrad. Det er også et samfunnsøkonomisk gode at mange studenter jobber deltid, for eksempel i helsevesenet. Verv, som kan forsinke studentene, er også viktig for dannelse. Men dårlig oppfølging av studentene er også noe som bør følges opp, og det er på tide med en ny evaluering av kvalitetsreformen nå som den har fått virke i ti år. Hva som er normert tid, og hva som er en deltidsstudent er uavklart. Det kan også se ut som om sektor og departement har ulike oppfatninger av hva som er realistisk når det gjelder gjennomstrømning på normert tid. Det er i dag uklart hvordan ulike typer studenter skal registreres, og det gjøres på forskjellig vis. Det er viktig med et overordnet blikk for å se på hva som skaper gode studiemiljø, og hva som er suksesskriterier for det å være student. Å bruke mer tid på studier, være mer på campus, ha mer kontakt med studenter og vitenskapelig tilsatte kan være noen slike kriterier. God variasjon i læreformer og tilhørende vurderingsformer kan være andre. Det ble stilt spørsmål ved om man heller enn å diskutere definisjoner bør sette inn direkte tiltak der man vet det fungerer, nemlig på programnivå. Ved å foreta analyser på dette nivået vil en kunne sette inn gode tiltak som virker. Når frafall er alvorlig for en institusjon vil være ulikt fra fag til fag. Hver institusjon bør på ulike fagområder gjøre politiske valg og prioriteringer for hvor man vil ligge når det gjelder frafall. UU foreslår å differensiere problemstillingene og å se på hva som er perspektivene nasjonalt, for det enkelte lærestedet, for programnivået og for studenten. UU besluttet å ta temaet opp med Kunnskapsdepartementet og NOKUT på februarseminaret UH-pedagogiske spørsmål nytt utvalg Våren 2012 ble en arbeidsgruppe for UH-pedagogikk opprettet med følgende medlemmer: Professor Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole (leder) Seksjonsleder Hans Erik Lefdal, UMB(nestleder) Prodekan for utdanning, Marit Allern, Universitetet i Tromsø Avdelingsleder Marte Bratset Johansen, Dronning Mauds Minne Professer Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Høgskolelektor Mattias Øhra, Høgskolen i Vestfold Anders Kvernmo Langset, NSO Hege Soknes, NSO Arbeidsgruppen skal primært utrede saker og temaer på oppdrag fra UU, men kan også på eget initiativ utrede og løfte frem saker for behandling i UU. Der det er relevant, kanaliserer UU sakene videre til UHRs styre og til øvrige deler av UH-systemet. Arbeidsgruppens oppgaver: a. bidra til at sektoren utarbeider overordnede institusjonelle strategier for UHpedagogisk kompetanse og studiekvalitet, 8

9 b. bidra til at oppmerksomheten rettes mot sammenhengen mellom FOU-basert undervisning og studentens læring c. bidra til å initiere undersøkelser om den pedagogiske kvaliteten i studier og undervisning, i samråd med UHRs utdanningsutvalg d. bidra til erfaringsutveksling mellom institusjoner og fagmiljøer om UHpedagogikk og studiekvalitet e. i samråd med Utdanningsutvalget være programkomite og bidragsyter for nasjonale konferanser og samlinger om UH-pedagogikk og studiekvalitet, initiert av UU Eksempler på saker der arbeidsgruppen kan ha en koordinerende funksjon, er krav til pedagogisk basiskompetanse, og retningslinjer for dokumentasjon og vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner ved søknad på stillinger. Eksempler på tematikk som er relevant for andre prosesser i Utdanningsutvalget, og som det er ønskelig at arbeidsgruppen behandler særskilt, er kvalifikasjonsrammeverket og samsvar mellom læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer, og bruk av nyere undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Leder og nestleder møtte UU til dialog om mandat og oppgaver 18.september. Gruppen besluttet på sitt møte i november å fremme forslag til forskriftsendring av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Formålet er at forskriften skal bli mer tydelig på hva som er «dokumentert relevant kompetanse». Gruppen vil komme med et konkret forslag til tekst. I tillegg ønsker arbeidsgruppen, med utgangspunkt i utredningen fra Norsk nettverk for UHpedagogikk, å lage veiledende retningslinjer eller lignende, som beskriver hva UHpedagogisk basiskompetanse er, og foreslår hvordan slik kompetanse kan dokumenteres. Arbeidsgruppen vil arbeide med dette dokumentet på sitt møte i mars 2013, før det oversendes til Utdanningsutvalget for videre behandling. Videreutdanning Utdanningsutvalget har utarbeidet et notat om videreutdanning, og har vedtatt å arrangere et seminar om temaet. Utvalget ønsket å fokusere hovedsakelig på videreutdanning på seminaret (og ikke etterutdanning eller livslang læring) og understreket at videreutdanning skal være en del av kjernevirksomheten ved lærestedene. Det blir stadig viktigere å holde på studentene i et livsløpsperspektiv og institusjonene bør signalisere hvilke muligheter som finnes etter grunnutdanningen: Vi er der når du trenger påfyll etter år i arbeidslivet!. Videre bør dagens incitamentstruktur være et tema. Denne gir i dag uttelling for heltidsstudenten som fullfører på heltid, og videreutdanning med sine studenter på deltid havner på utsiden av kjernevirksomheten. Temaet bør sees i sammenheng med fleksible utdanningstilbud og pedagogisk utvikling i lys av både kvalifikasjonsrammeverket og en stadig mer digital hverdag. 9

10 En mulig innfallsvinkel vil være å se på videreutdanning i lys av stortingsmelding nr. 13: Utdanning for velferd, og trekke fram videreutdanning innen helse- og sosialfag. Dannelse Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Utdanningsutvalget startet i 2012 samarbeidet om en dannelseskonferanse våren HiNT vil være vertskap og teknisk arrangør for arrangementet. UHRs arbeidsgruppe som leverte sin innstilling 2 om dannelse 1. september 2011er programkomité og faglig ansvarlig. Innhold skal fortrinnsvis være i tråd med anbefalingene i rapporten om dannelsesaspekter i utdanning, og det er et mål at konferansen blir et møtepunkt mellom UH-sektor og yrkesliv. Implementering av kvalifikasjonsrammeverk, internasjonalisering, definisjoner av dannelsesbegrepet og synliggjøring av dannelse i utdanning og yrke, er mulige tematiske innfallsvinkler. Organisering og sortering av fagområder Fagområder kodes i dag ulikt når institusjonene rapporterer til DBH, noe som medfører at databasen inneholder mangelfulle data. Temaet ble aktualisert da NOKUT lanserte sin nye portal 25. april 2012 som baserer seg på data fra DBH. Utdanningsutvalget mente at inndelinger av fagområder i DBH må sees i sammenheng med andre faginndelinger som er i bruk i UH-sektoren i dag. Samtidig er vitenskapsdisiplinene moden for revisjon. Med lettere tilgjengelighet vil vi anta at data fra DBH blir tatt i bruk oftere enn før, for eksempel i institusjonenes strategiarbeid. Kvaliteten på DBH-dataene blir mer synlig, og sannsynligvis vil det være av stor interesse for lærestedene at det i størst mulig grad rapporteres inn til DBH med en samstemt begrepsbruk og forståelse av hvordan fagområder sorteres. Dagens situasjon der det rapporteres på ulike måter til DBH vil gjøre at vi får skjeve bilder av institusjonenes profil når data hentes ut. Når fag rapporteres i ulike kategorier, vil det resultere i at de faller ut av enkelte søk. Det vil være krevende, og sannsynligvis ikke mulig, å få alle til å rapportere fag på samme måte, men vi bør tilstrebe en best mulig samordning. Med enklere metoder for datauthenting og sammenstilling, er det sannsynlig at vi får flere sammenligninger mellom studier og institusjoner, og skjevheter i datamaterialet vil bli mer synlig. DBH-basen er fortsatt i stor grad disiplinbasert. Det er en utfordring, spesielt etter hvert som det utvikles/etableres stadig flere studieprogram, gjerne integrerte, der enkeltdelene ikke er tydelige «gammeldagse» disipliner. Kunnskapsdepartementet bør som eier av DBH involveres i det videre arbeidet som angår DBH. Det ble vedtatt å sende saken til UHRs styre

11 Innovasjonspolicy for UH-sektoren Arbeidsgruppen, som er nedsatt av Forskningsutvalget og Utdanningsutvalget for å utarbeide et policynotat om innovasjon i UH-sektoren, la fram et utkast til diskusjon. Policynotatet er tenkt utformet som interaktiv inspirasjonskilde på nett. Planen er å legge ut gode eksempler og tiltak, litteraturoversikt, innlegg og kommentarer (ev. en diskusjonsside). Notatet består av en innledning med definisjoner og prinsipielle rammer, presentasjon av en grunnleggende modell (Kunnskapspyramiden), og hvordan innovasjon kan håndteres når det gjelder hhv utdanning, forskning og formidling. Knyttet til disse tre områdene er det lagt inn en rekke konkrete tiltak med tilknyttede eksempler fra innovasjonsaktiviteter ved en rekke institusjoner. Utvalget fant dokumentet interessant og mener det har en god tilnærming til definisjon av innovasjon som mange kan føle seg hjemme i. Dokumentet tydeliggjør på en god måte at innovasjon gjelder alle utdanninger. Det bør vurderes om definisjonen bedre kan fange opp innovasjon basert på kunstnerisk FoU-arbeid. Deling og tilgang på kunnskap Open Access kan gjerne drøftes. Med mer tilgang på kunnskap vil samfunnet bli mer innovativt, og tilgang til andre forskningsmiljø vil gi nye impulser. Utdanningsutvalget og Samarbeidstiltaket Felles studentsystem På maimøtet i UU ble forholdet mellom utvalget og Felles Studentsystem (FS) tatt opp som eventuelt sak, og det ble vedtatt å invitere FS til dialog. Fungerende leder i FS, Anne-Lise Lande, møtte i september til dialog med utvalget. FS orienterte om FS som samarbeidstiltak med et styre og årsmøte, og institusjonene som oppdragsgivere. Det er viktig å ha en god dialog mellom systemene og samarbeidsformer som ikke er for tungvinte. Både UU og FS må spørre seg hva som er av prinsipiell viktighet og hva som er av mer pragmatisk art. UU spurte om hvordan kommunikasjonen mellom institusjonene og FS er. Hvordan ønsker FS at institusjonene skal påvirke og komme med forslag til definisjoner av det som skal registreres? FS nedsetter egne ekspertgrupper, for eksempel for godkjenning, med representanter fra institusjonene. Disse gruppene opererer på detaljnivå. I tillegg har FS planleggingsgrupper som hjelper med drift og overordnete spørsmål. FS er i dag et Samarbeidstiltak. Det diskuteres andre måter å organisere FS på. Det er en fordel at det er sektoren selv som eier FS, blant annet for å få en god balansegang mellom institusjonelle løsninger og rasjonalisering. Det jobbes med å gjøre FS-data mer anvendelig, også for ledelsen. LIST har ikke blitt mye brukt, og FS jobber nå med å anskaffe et nytt verktøy. Målet med et nytt verktøy vil være økt brukervennlighet, og mer tilgjengelige data. Planen er å ha nytt rapportverktøy på plass innen mars UU mener betydningen av Samarbeidstiltaket FS som virkemiddel for ledelsen bare vil bli større og større, og det er viktig å ha gode tall. Det vil alltid være gi og ta i 11

12 standardiseringsarbeid, men økt standardisering og mindre særordninger vil være en stor fordel for mobilitet. Samtidig bør det være en god balanse mellom administrative system og faglige hensyn, og visse justeringer/tilpasninger bør være mulige. FS oppdaterte også utvalget når det gjelder status for noen felles saker som mal for vitnemål (styret i FS gjorde vedtak om å implementere malen) og mal for karakterutskrifter (klar i løpet av 2012). Lande orienterte også om andre prosjekt som USIT har fått midler til: Ny godkjenningsdatabase (erstatter gamle NAG), ny godkjenningsmodul i FS (kommer før ny NAG database). Den nye godkjenningsmodulen skal fremme mobilitet på tvers av institusjonene, mer utveksling av data og mindre papir. Det kom også et system for å samordne rutiner for juks og annullering av eksamen og utestengte studenter: RUST. FS har videre utarbeidet en kravspesifikasjon på oppdrag fra departementet for en vitnemålsdatabank. Samarbeidstiltaket FS ny strategi Styreleder i FS, Christen Soleim møtte UU til dialog om ny strategi for Samarbeidstiltaket FS. FS jobber nå med en strategi fra , og ønsker å få innspill til denne. FS har de senere årene fått mange flere brukere alle offentlige læresteder innen høyere utdanning bruker FS noe som bør få betydning for hvordan det tenkes fremover. FS er i dag et veletablert samarbeid, og systemet fungerer godt. Det er fleksibelt i forhold til styring og utvikling. Noen utfordringer ble nevnt: FS-institusjonene er etter hvert svært forskjellige når det gjelder størrelse og behov, institusjonene har ulike rutiner for bruk av FS, FS er relativt avhengig av noen få nøkkelpersoner og er sårbar ved ev. svikt i systemet. Per i dag er FS et rimelig studieadministrativt system sett i nordisk sammenheng: Vi slipper dyre lisenser. Det er imidlertid ressurskrevende å drive FS i tråd med brukerbehovene. FS er i dag et selvstendig samarbeidstiltak som er avhengig av USIT som leverandør. Samarbeidstiltaket FS er systemeier. Systemet skal driftes med lavest mulig risiko, og det skal kommunisere med andre store system. Brukerne eier FS, og brukerbehovet skal være styrende. Leder, nestleder og sekretær er leid inn fra USIT til samarbeidstiltaket. Styret skal forvalte systemet på vegne av brukerne, og har ansvar for samarbeidstiltaket og systemet. Det er ønskelig med en profesjonalisering av organisasjonen, noe som kan skje for eksempel ved å gå over til å bli en enhet etter 1-4, punkt 4 i UH-loven. Det vil ev. innebære at det faglige og strategiske ansvaret ligger hos departementet som vil lede organisasjonen via et eget styre. Cristin, BIBSYS og Norgesuniversitetet er eksempler på en slik organisering. FS blir stadig viktigere som et verktøy for lærestedenes ledelse: Tall og rapporter fra FS har betydning for strategiske beslutninger og planer. Dette krever robusthet i systemet og en profesjonell organisering. Utvalget stilte spørsmål ved hvilke faglige utfordringer og studieadministrative behov sektoren står overfor i dag og fremover. Rent teknisk vil det være av stor betydning at sektorens ulike system «snakker sammen». Det er viktig med rolleavklaringer når det gjelder standardisering, og at både FS og UHR vurderer om det i enkelte saker er nødvendig med et overordnet blikk. Vi trenger felles rutiner i sektoren for bruk av FS, ikke minst er dette av betydning i forhold til rapportering. Vurderinger av antall applikasjoner i FS og tredjepartsleverandører blir også sentralt fremover. Grensesnittet mellom FS og brukere, også indirekte brukere som vitenskapelig tilsatte, bør avspeiles i strategien. UU stilte spørsmål ved om institusjonsledelsen kan involveres og utfordres mer, for eksempel når det gjelder bestillinger til årsmøtet. 12

13 UU vil gjerne informeres i de videre arbeidet i forhold til organisering, og kanskje er dette også en sak for UHRs administrasjonsutvalg og UHRs styre. Plagiering Utdanningsutvalget har sammen med bibliotekutvalget (UHR B) hatt en arbeidsgruppe som skulle lage utkast til felles nasjonale retningslinjer for å forebygge plagiering. Gruppen har vært ledet av Knut Martin Tande, prodekan for utdanning ved Det juridiske fakultet, UiB. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 19. desember I 2009 arrangerte de to utvalgene i fellesskap konferansen «Plagiering i UH-sektoren felles problem, felles ansvar», og denne rapporten er en oppfølging av denne. Nettopp samarbeid står i fokus i denne rapporten som med akademiske verdier som bakteppe oppfordrer alle til å ta et krafttak for forebygging av plagiering på tvers i institusjonene et krafttak godt forankret i ledelsen. Det er helt avgjørende med god dialog mellom ledelse, faglig og administrativt tilsatte, bibliotektjenesten og studenter. Samordning av karakterbruk Oppnevning av medlemmer til UHRs analysegruppe UHRs arbeidsgruppe for karakteranalyse avsluttet formelt sin periode høsten Etter forespørsel sa leder Asbjørn Bjørnset, og tre av fire medlemmer, seg villige til å fortsette i ytterligere to år. NSO har blitt bedt om å oppnevne en ny studentrepresentant. Seniorrådgiver Martin Tjelta tredde ut av analysegruppen fra årsskiftet 2011/2012. Instituttleder Svein Gladsø, Institutt for Kunst og medievitenskap, NTNU, er nytt medlem. Karakterrapport 2011 Analysegruppen leverte høsten 2012 rapporten Karakterbruk i UH-sektoren Oppsummeringen var som følger: Det er stor stabilitet i den totale nasjonale karakterfordelingen i perioden når det gjelder bokstavkarakterer. Det er også små endringer når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. For begge skalaene gjelder at andelen stryk går en del ned. Det er også stor stabilitet i fordelingene innenfor de forskjellige institusjonstyper. Det synes å være en svak tendens til endringer i bruken av skalaen når det gjelder masterarbeider. Totalt sett for hele sektoren har andelen A og B gått ned siden 2006, og andelen A går relativt klart ned fra 2010 til Karakterfordelingen på masterarbeider innenfor fagområder viser at det er nedgang i andelen A innenfor alle fagområder unntatt SV-fag. Juridiske fag og økonomisk-administrative fag, har fortsatt den klart høyeste andelen A, til tross for en klar nedgang fra 2008 til Andelen A + B gått ned innenfor HF-fag, juridiske fag, økonomisk-administrative fag og andre fag, mens det er økning innenfor MNT-fag og SV-fag. Oversikten i tabell 8 viser at det er betydelige karakterforskjeller mellom programmer innen fagområdet teknologi ved NTNU. Selv om det synes å være en sammenheng mellom opptakspoeng og karakterer, er spredningen relativt stor. 3 rapport_fra_arbeidsgruppe_19_desember.pdf 4 versjon_2_korrigert pdf 13

14 Oversikten over bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått viser store forskjeller mellom utdanninger og institusjoner, og det synes å være behov for nasjonal samordning. Karakterundersøkelser 2012 I 2012 ble det gjennomført karakterundersøkelser innenfor de samfunnsvitenskapelige fagene (rapport i 2013). Oppdrag om karakterbruk og kvalitet UHR var høsten 2011 i dialog med Kunnskapsdepartementet om et forskningsoppdrag om karakterbruk og kvalitet. Prosjektet er igangsatt i UHR er ikke involvert i prosjektet ut over dialog ved utarbeidelse av prosjektbeskrivelse. 5 Delrapport om det norske karaktersystemet i internasjonal sammenheng På eget initiativ utarbeidet analysegruppen en delrapport om det norske karaktersystemet i internasjonal sammenheng. Delrapporten er en foreløpig rapport, og oversikten over karaktersystemene er i hovedsak hentet fra NOKUTs landdatabase, som omfatter de fleste land. Denne informasjonen er veldig kortfattet og gir ikke nok informasjon til å vurdere karakterer fra andre land. I neste delrapport bør det skaffes informasjon om karakterfordelinger og databaser i land som er viktige i utvekslingssammenheng. Rapporten omfattet en oversikt over karaktersystemer i de nordiske landene, i 13 europeiske land utenom Norden og i 12 land utenfor Europa. Oversikten over systemene gir lite informasjon om hvordan skalaene blir brukt, og foreløpig har vi ikke lett tilgang til statistikker som viser karakterfordeling nasjonalt og ved de enkelte institusjonene. Dette bør skaffes mer informasjon om dette i neste delrapport. Analysegruppen anbefaler også at et felles nasjonalt opplegg som institusjonene kan ta utgangspunkt i ved vurderingsarbeidet ved egen institusjon, blir vurdert i neste delrapport. 6 Fellesgrader: Oppfølging av konferanse UU avholdt, sammen med SIU, en konferanse om fellesgrader i Bergen januar 2012, med stor oppslutning. Fellesgrader oppleves som tungt å håndtere for mange. Økonomiske midler oppleves ikke som lett tilgjengelige, og det er mange usikkerhetsmoment og formaliteter knyttet til fellesgrader. Det skal mye arbeid og detaljinnsikt til for å få opp volumet på slike avtaler. UU ønsker å få frem at det er andre samarbeidsformer som er vel så bra som fellesgrader, som for eksempel studieprogramsamarbeid. Ordinære studieprogram kan ha strukturerte utvekslingsavtaler. I dag er mye midler knyttet til fellesgrader. UU mener det er ønskelig med flere økonomiske incitamenter også til andre typer samarbeid. Samtidig understrekte UU at det finnes mange vellykkede fellesgrader, og at det er viktig med erfaringsutveksling for å få fram mangfoldet og gode eksempler til inspirasjon. Utvalget ønsket å følge opp refusjonsordningen for disputas. Fellesgrader ble brakt opp av UU på vårens representantskapsmøte i Molde under temaet internasjonalisering

15 Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Arbeidsgruppen for felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg, ledet av seniorrådgiver Etelka Tamminen Dahl, UiB, sin innstilling ble sendt på høring høsten 2011 og behandler i UU i februarmøtet Utdanningsutvalget anbefalte at det innføres en felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg på grunnlag av arbeidsgruppens innstilling og tilleggsrapport. Det ble utarbeidet en kortversjon som ble oversendt UHRs styre med arbeidsgruppens innstilling og tilleggsrapport som vedlegg. UU påpekte at når malen blir implementert bør den holdes oppdatert i henhold til pågående prosesser og endringer i regelverk. Styret i UHR behandlet saken 26. april. Styret mente at dette er en viktig sak for institusjonene, og ga sin tilslutning til arbeidet. FS har det operative ansvaret for implementering av felles mal, og samhandler med Utdanningsutvalget om endringsspørsmål som kommer opp. UU sendte i juni 2012 et brev til sektoren med informasjon om prosessen og med kortversjon av innstilling vedlagt. Leder av den opprinnelige arbeidsgruppen har bistått UU i dialog med FS om implementeringen av en felles mal, og den opprinnelige arbeidsgruppen har fungert som en referansegruppe. Implementeringsarbeidet fortsetter i Portaler for valg av studium og studiested Saken ble aktualisert etter at portalen studiekvalitet.no ble lansert 29. mars Hvordan gir vi kommende studenter et godt grunnlag for å vurdere hva de skal studere på hvilket lærested? Utdanningsutvalget diskuterte dagens ulike portaler, og studentenes behov. Mange, kanskje de fleste, studenter går rett til institusjonenes hjemmesider, og informasjonen de finner her vil kunne være viktig for valgene de tar. Det kan være nyttig for mange læresteder å vurdere om informasjonen til potensielle søkere kan forbedres, slik at grunnlaget for å foreta valg av studier/studiested er best mulig. Ett supplement til dagens informasjon vil for eksempel være å legge ut studentevalueringer. 15

16 Arbeidsgrupper Analysegruppen Analysegruppen har hatt tre møter i 2012, 1. juni (Oslo), 26. oktober (i forbindelse med karaktersamlingen på Gardermoen) og 21. november (Oslo). Det var også berammet et møte 19, september, men dette ble avlyst da delrapporten som skulle diskuteres var forsinket. Kommunikasjonen omkring rapporten foregikk i stedet på e-post. Analysegruppen ble i 2011 vedtatt prolongert til I denne perioden har gruppen hatt følgende sammensetning: Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset (UiB), leder Instituttleder Svein Gladsø (NTNU) Prorektor Grete Lysfjord (UiN) Professor Per Manne (NHH) Seniorrådgiver Kirsti Margrethe Mortensen (UiO) Studentrepresentantene oppnevnes fra NSO årlig. I er dette Fagpolitisk ansvarlig Trine Oftedal (NSO). Sekretær: Seniorrådgiver Birgitte Levy (UHR) I perioden 2005 til 2010 har det foregått årlig karakterrapportering fra fagmiljøene. I 2011 ble det ikke rapportert fra institusjonene, men analysegruppen leverte i 2012 likevel en rapport basert på foreliggende statistikk for I tillegg ble det utarbeidet en delrapport om utenlandske karaktersystemer. I møtet 19. november var det enighet om at dette arbeidet bør videreføres i samråd med relevante instanser. Analysegruppen var programkomite for den årlige karakterkonferansen som ble arrangert på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, Analysegruppen anbefaler i møte at Utdanningsutvalget setter ned en arbeidsgruppe som utarbeider hvordan krav til bestått/ikke bestått skal formuleres. Gruppen bør ha representanter fra ulike fagområder som benytter skalaen. Per Manne ble foreslått som representant fra analysegruppen. Leder i analysegruppen utarbeider nærmere begrunnelse til utdanningsutvalget. UH-pedagogisk arbeidsgruppe Våren 2012 ble en arbeidsgruppe for UH-pedagogikk opprettet, jfr. sentrale saker over. Arbeidsgruppen hadde i 2012 møter 4. mai, september og 23. november. I tillegg møtte leder, professor Gunn Engelsrud, NIH, og nestleder, seksjonsleder Hans Erik Lefdal, UMB, UU til en innledende dialog 18. september for å få en felles forståelse av mandat og oppgaver for gruppen. UHRs termbase: Terminologigruppen Termgruppen, ledet av seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU, fortsatte i 2012 sitt arbeid med å legge til aktuelle termer til UHRs termbase og kvalitetssikring av dem som ligger der. 16

17 Termgruppen hadde møter 3.mai og 12. november. Språkrådet stilte i 2012 til rådighet kr ,- til videreutvikling av basen. En viktig endring vil bli at man i basen får opp termer på nynorsk, bokmål og engelsk på samme side. Leder av terminologigruppen, seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU, går av i desember Oppnevningstiden for gruppen, som løp ut i desember 2012, er derfor blitt prolongert ett år. Oppfølging av ECTS Users Guide 2009 Utdanningsutvalget oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe ledet av Asbjørn Bjørnset, UiB, for å vurdere oppfølgingen av endringene i siste versjon av ECTS Users Guide som kom i Rapporten ble avlevert 14. mai. UU anbefalte med bakgrunn i rapport og høringsrunde at det utarbeides en karaktertabell i Grunnlag for vitnemål, Transcript of Records og i karakterutskrift. Forutsetningen var at tabellene enkelt kan etableres i studentsystemene. En oppfølgingsgruppe, ledet av studiesjef Kjetil Solvik, ble oppnevnt og så i samarbeid med FS på hvordan karaktertabeller kan innføres på en hensiktsmessig måte. Arbeidsgruppen besluttet tidlig å vise fordelinger i søylediagram for hvert emne som har mer enn 10 studenter, og for en periode på inntil fem år. Høsten 2012 ble det gjennomført en pilotundersøkelse. Med basis i denne vil gruppen gjøre noen tekniske endringer og generell kvalitetssikring, men holder fast på sitt opprinnelige forslag. Forebygging av plagiering UHRs bibliotekutvalg og UU satte sommeren 2010 ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til en nasjonal veiledning/rapport for forebygging av plagiering, ledet av førsteamanuensis Knut Martin Tande, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Gruppen avleverte sin rapport 19. desember Konferanser/seminar 2012 High Quality Higher Education Challenges for Leadership, Strategies and Organization coming from an increasingly more Open and Online World Et seminar i samarbeid mellom UHR/ICDE/Norgesuniversitetet-seminar februar på HiOA: Utdanningsledelse september i Trondheim NTNU og UHR arrangerer konferanse om utdanningsledelse i Trondheim 24. og 25. september. Hensikten var å identifisere ulike utfordringer knyttet til utdanningsledelse, samt å øke kompetansen på dette feltet. Se: Karaktersamling UU v/analysegruppe arrangerte sin årlige karaktersamling 26. oktober. Konferansen fant sted på Radisson Blu Airport Hotell Gardermoen og samlet ca. 100 deltakere. Karaktersetting i andre land stod på programmet for årets samling. En delrapport om dette, utarbeidet av analysegruppen, ble presentert. I tillegg ble det informert om aktuelle problemstillinger for karakterundersøkelsen om samfunnsvitenskapelige utdanninger i 2012 og om planlagte undersøkelser om helse- og sosialfagutdanninger i En oppsummering fra konferansen, samt presentasjoner, finnes her: 17

18 Konferanse om fellesgrader UU avholdt, sammen med SIU, en konferanse om fellesgrader i Bergen januar i år, med stor oppslutning. Medlemmene som var til stede opplevde konferansen som vellykket med gode innlegg fra mange miljø som passet godt på ledernivå. For oppsummering og presentasjoner fra konferansen 12. og 13. januar, og lenke til håndbok om felles gradssamarbeid se _mellom_retorikk_og_virkelighet 18