Utdanning: «Fra privat praksis til nasjonal strategi»

Transkript

1 Utdanning: «Fra privat praksis til nasjonal strategi» UHR Representantskapsmøte, Bodø Berit Kjeldstad Medlem UHR Utdanningsutvalget Prorektor utdanning NTNU

2 Foto: NTNU Info Irland: National Strategy for Higher Education to 2030 Launced 2011 (HEA)

3 Ministerens bestillling: Konkret melding om kvalitet Bidra til styrket kvalitetskultur Bidra til å øke studentens læringsutbytte Innspillsrunde: Er det behov for å justere nasjonale rammer? Tiltak og virkemidler på nasjonalt nivå? Legges ikke opp til vesentlige rokkeringer av nasjonale rammer! Hvordan virkeliggjøre ambisjonene som ligger i Kvalitetsreformen? 3

4 «Digital temperatur» Sosiale medier Web-basert tekstbehandli ng Mobilteknolo gi (mest privat) Digital læringsplattform Tidsbruk til studieformål Strategi for digital bruk og BYO Undervisernes tilrettelegging Opplæring i teknisk bruk Bruk av bilde, lys, video og film programvare Utvikler vi får utdanning tilstrekkelig? Hva gjør vi?

5 «Grad av endring for lav» KOMPETANSE 5

6 UNIVERSITETSSEKTOREN STÅR OVENFOR GLOBALE STERKE TRENDER SOM DIGITALISERER OG ENDRER MÅTER Å LÆRE PÅ Ressursandel utvikling av undervisning / timeplanfestet undervisning?

7 Individnivå Lærer - Student Undervisning er privatisert Mindre lederfokus, kollegial «usynlighet» Student ønsker mer medvirkning og tilbakemelding Inkludering i det akademiske fellesskap Aktiverende og varierte læringsformer Studieprogrammet må ses mer i en helhet: Lærer og student i et studieprogramperspektiv. Krever Ledelse! 7

8 Fritt etter Ole Steen Andersen: Studieprogrammet som et hotell Det enkelte emne (emneansvarlig) er en egen enhet frihet til selv å velge metoder er sentralt. Utdanningsledelsen (studieprogramledelsen, instituttledelsen) må banke høflig på for at bli lukket inn. Få koordinerende mekanismer mellom emner Studenten vandrer i gangen mellom rommene Sådan leder du medarbejdere, der er klogere end dig selv, Ole Steen Andersen og Søren Barlebo Rasmussen

9 Institusjonelt Strategisk lederfokus på utdanningsområdet Utdanningsledelse: Styret, Rektor, Dekan, Instituttleder, Studieprogramleder, Emneansvarlig, Faglærer. Arbeidsdeling med administrativ ledelse. Læringsmiljø, Studieprogramdesign Utdanningsfaglig kompetanse. Hva gir god læring i ulike fagområder? Utvikling av undervisning del av akademisk merittering og kompetanse Kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølging gjennom etablerte systemer. Utdanningsledelsens roller er viktig. 9

10 1.Nasjonalt 2. Kollektivt fellesskap: UHR 3. Institusjon

11 Kollektive fellesskap: UHR Akademisk kompetanse Anbefalte retningslinjer, opprykk, tilsetting,.. Kvalifikasjonsrammeverket, felles forståelse og ambisjon Master en master, (NOKUT) Etter- og videreutdanning, (ulike forståelse og gråsoner) Karakterbruk, felles forståelse Tidsbruk, karakterbruk, ambisjon, internasjonal standard Begrepsbruk Studietilbud, studier, utdanning, studieprogram, studieretning, studieløp og studentgruppe Studiemiljø og læringsmiljø 11

12 Nasjonalt Rammebetingelsene, mange nasjonale instanser i randsonen, mye detaljstyring, bedre koordinering Koordinering til andre departement (f.eks. Helse, Utenriks, Justis, ) Nasjonale strategier forskning utdanning er veldig ulik. F.eks virkemiddelapparatet. Dette slår ulikt ut på individ nivå, faglærer student. Forventninger fra studentene. Arbeidslivsrelevans Ulike rammebetingelser for praksisordninger (f.eks. lærer, helse) Forventninger fra samfunnet. Riktig retning på utdanningstilbudene? Stortingsmeldinger (Helse, Lærerutdanning, Humaniora, flere..?) «Tett skog av studieprogram» 1928 gradsgivende tilbud i Norge 12

13 La det gnistre av utdanningsdebatten: ved lunchbordene, i ledelsen, blant politikerne, i UHR 13