VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER

Transkript

1 VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER NTNU 2017

2 Innhold Innledning...ii 1.0 Om studiet Forankring i strategi og profil Utdanningsledelse og oppfølging Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet Samfunnsrelevans og læringsutbytte Internasjonalisering Rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked Antall studenter Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører Samarbeid ved NTNU Samarbeid med eksterne aktører Studietilbud med ekstern finansiering Erfaringsbasert masterprogram Oppdragsundervisning Andre videreutdanningstilbud Kostnadsberegning og finansiering... 6 Tabell 1: Mal for kostnads- og finaniseringsoversikt:... 7 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet... 8 Fastsatt av rektor desember 2015 Endret av rektor mars 2017 i

3 Innledning «Veiledning for opprettelse av studier ved NTNU» utdyper dokumentet «Krav til studier ved NTNU». Denne veiledningen gjelder ved opprettelse av alle nye studietilbud, og alle nye studietilbud skal vurderes i en helhetlig sammenheng. Veiledningen gjelder også ved opprettelse av nye studieretninger som ved samleoversendelsen lanseres som egne søke- og opptaksalternativ. Nye studieretninger som velges av studenten senere i studieløpet vil på vanlig måte inngå i det årlige studieplanarbeidet. Fakultetene må også forholde seg til gjeldende krav når det skal opprettes studietilbud med mindre omfang enn 60 studiepoeng dersom disse er enkeltstående studier med eget opptak. Dette kan f.eks. være videreutdanningstilbud. Myndigheten til opprettelse og nedleggelser til studier ved NTNU er som følger 1 : NTNUs styre vedtar opprettelse og nedleggelse av studieprogram på 60 studiepoeng eller mer. Når styret oppretter et studieprogram, skal det samtidig fastsette hvilket fakultet som skal administrere programmet og tildele grad/yrkesutdanning. Fakultetet vedtar opprettelse og nedleggelse av studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. Rektor oppretter og nedlegger emner i ingeniørutdanningen og i sivilingeniørutdanningen. For emner i de 5-årige lektorutdanningene, skal fakultetets myndighet utøves i samråd med rektor. Rektor fastsetter prosedyrer for etablering av nye studier og nærmere krav om hva som skal fremgå av studieplan og emnebeskrivelser. Rektor kan endre navn på studieprogram etter forslag fra fakultetet. 1 Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (studieforskriften) 4-1 ii

4 1.0 Om studiet Det norske navnet på studiet Det engelske navnet på studiet For studier som gir grad: Gradsbenevnelse (kandidatens tittel) Begrunnelse for hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Begrunnelse for hvordan studiets navn kommuniserer med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig Vertsfakultet Tilknytning til ett utdanningsområde: FS-navn Utdanningsområde TEKNO Teknologi, sivilingeniør, ingeniør og arkitekt HELSEFAG Medisin, helse- og sosialfag SAMFUNN Samfunnsfag og psykologi LÆRER Lærer- og lektorutdanning ØKADM Økonomi, ledelse og administrasjon SPRÅK Språk og litteratur REALFAG Matematikk og naturfag HISTORIE Historie, religion, kultur- og idefag INFOTEKN Informasjonsteknologi og informatikk ESTETISK Estetiske fag, kunst og musikkfag MEDIEFAG Mediefag og kommunikasjon PEDFAG Pedagogiske fag IDRETT Idrettsfag Studienivå - Enkeltemne (dersom det er videreutdanningstilbud på emnenivå) - Årsstudium - Bachelor - Master Omfang i antall studiepoeng Planlagt oppstart av studiet år/semester Informasjon om opptakskrav og rangering og begrunnelse for disse Type undervisning undervisning ved institusjonen, desentralisert undervisning eller nettstudium Redegjørelse for eventuell praksis - Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis - Begrunnelse for hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet For studier med ekstern praksis stilles det også krav til praksisavtaler se også kapittel Forankring i strategi og profil Beskrivelse av studiets faglige profil og egenart, herunder hvilket fagområde studiet hører til. Beskrivelse av koblingen til NTNUs og fakultetets strategi, og eventuelle andre styringsdokumenter Lenke til NTNU strategier og andre sentrale dokumenter 8

5 3.0 Utdanningsledelse og oppfølging Ansvarlig linjeleder (dekan eller instituttleder) Beskrivelse av studieprogramråd ledelse, sammensetning og sekretariat Studieprogramleders ramme for tidsbruk og avsatte ressurser for studieprogramledelse Lenke til informasjon om studieprogramråd 4.0 Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet Om forskningskobling: Beskrivelse av hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Begrunnelse for at studiet har en tilfredsstillende kobling til forskning, faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Beskrivelse av den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år. Begrunnelse for hvordan fagmiljøets forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt nivå Om fagmiljø: Angivelse av fagmiljøets størrelse i årsverk Beskrivelse av utdanningsfaglig kompetanse inkludert kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring Begrunnelse for hvordan fagmiljøets størrelse er tilpasset antallet studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet Beskrivelse av fagmiljøets samlede kompetanse (både formell kompetanse og fagfelt) Beskrivelse av hvordan fagmiljøets kompetanse skal brukes i undervisning og veiledning Hvis nettstudium, gjør rede for fagmiljøets digitale kompetanse og støtteapparat Beskrivelse av hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen Beskrivelse av hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med professorkompetanse og førstestillingskompetanse Beskrivelse av andel professor II-er stillinger og hvordan de bidrar til å fylle kravet om professorkompetanse Der hvor fagmiljøet deltar i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid (gjelder både innen UH-sektoren og arbeidslivet) skal det gis: Beskrivelse av hvilke nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk fagmiljøet deltar aktivt i Beskrivelse av hvordan fagmiljøet deltar aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk Begrunnelse for hvorfor disse samarbeidene og nettverkene er relevante for studiet For studietilbud med omfang på 30 sp eller mindre i samarbeid med ekstern aktør der kravet i studietilsynsforskriften 2-3 fjerde ledd til hovedstilling ved NTNU ikke oppnås, må det beskrives hvilken forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid det eksterne fagmiljøet driver og gis en vurdering av nivået sammenlignet med NTNUs fagmiljø. 2

6 Intensjonen her er å kunne tilby spesialfordypninger og videreutdanninger innenfor fagfelt der eksterne miljø har en spesialkompetanse. Fyll ut Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet 5.0 Samfunnsrelevans og læringsutbytte Beskrivelse av hvordan studiet er faglig relevant for arbeidsliv, videre studier eller begge Konkrete eksempler på mulige yrker og/eller videre studier Beskrivelse av det faglige læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Begrunnelse for de valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene Lenke til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Lenke til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved NTNU 5.1 Internasjonalisering Beskrivelse av ordninger for internasjonalisering Beskrivelse av ordninger for studentutveksling Beskrivelse av hvilket tidspunkt i studiet utveksling er mulig Begrunnelse for at ordningene er relevante for nivå, omfang og egenart, herunder at studentene som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet Beskrivelse av hvordan internasjonalisering ivaretas for studenter som ikke drar på utveksling Beskrivelse av eventuelle ordninger for ansattmobilitet 5.2 Rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked Vurdering av målgruppemarkedet og rekrutteringsgrunnlaget Ekstern vurdering av arbeidsmarked og samfunnsbehov for studieprogrammet. Dette kan være redegjørelser som f.eks.: - Markedsundersøkelser - Rapporter eller redegjørelser fra relevante aktører - Bekreftelser fra arbeidslivet - Konkrete bestillinger fra aktører i arbeidslivet eller andre interessenter 5.3 Antall studenter Beskrivelse av og begrunnelse for hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet Beskrivelse av studentrekrutteringen, og begrunnelse for hvordan denne vil sikre det ønskede studenttallet Angivelse av forventet frafall av studenter i løpet av studiet, og beskrivelse og begrunnelse for hvordan studiet likevel forblir stabilt Beskrivelse og begrunnelse for andre forhold som kan ha betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium 3

7 For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: Beskrivelse av og begrunnelse for hvilke tiltak institusjonen iverksetter for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø for disse studentene 6.0 Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører Når det gjelder ulike typer studier i samarbeid med eksterne aktører gjelder også de øvrige punktene så langt de er relevante. 6.1 Samarbeid ved NTNU Beskrivelse av hvilke fakultet som bidrar med hvilke bidrag i studiet Utkast til avtale mellom vertsfakultet og samarbeidende fakultet 6.2 Samarbeid med eksterne aktører Slike samarbeid kan være: Utvekslingsavtaler: Dual Degree: Joint/Double/ Multiple Degree: deler av studiet tas ved en utenlandsk institusjon samarbeid som baserer seg på ett eksisterende toårig internasjonalt masterprogram ved NTNU og ett tilsvarende studieprogram ved den samarbeidende utenlandske utdanningsinstitusjonen, og der studentene oppholder seg i ett studieår ved NTNU og i ett studieår ved den samarbeidende utdanningsinstitusjonen samt at det utstedes vitnemål fra begge institusjonene opprettelse av et særskilt nytt studieprogram som fører fram til en fellesgrad, og der denne kan dokumenteres i form av: Ett felles vitnemål (joint degree) Ett felles vitnemål fra hver av de samarbeidende institusjonene studenten har avlagt eksamen hos (double degree eller multiple degree) Ett felles vitnemål samt ett vitnemål fra hver av de samarbeidende institusjonene som studentene har avlagt eksamen hos Etablering av eksterne samarbeidsprogram kan innebære ekstern søknadsdeltakelse sammen med utenlandske institusjoner med henblikk på Erasmus Mundus Joint Master Degrees innenfor Erasmus Pluss. Det kan også innebære søknadsdeltakelse innenfor Nordisk Ministerråds ordning for finansering av Nordic Master Programmes, der for eksempel NTNUs samarbeidsprogram innenfor Nordic Five Tech-alliansen har fått sin eksterne finansiering. De aktuelle utlysningene for disse programmene gir føringer for innhold og prosess. Disse føringene innebærer at søknadsdeltakelsene skal være begrunnet i institusjonenes strategier og internasjonale handlingsplaner samt at de skal være underskrevet av rektor. De eksterne søknadsfristene kan være i utakt med våre interne frister, men uansett skal forslagene om slike samarbeidsprogram vurderes som en del av fakultetets samlede studieportefølje. Internasjonal seksjon formidler slike utlysninger internt og bistår fakultetet ved utforming av de eksterne søknadene. Etablering av eksterne samarbeidsprogram kan også følge av intensjoner i institusjonelle avtaler mellom NTNU og nasjonale eller internasjonale utdanningsinstitusjoner. 4

8 For etablering av samarbeid om utdanning med andre eksterne aktører som ikke har fullmakt til å opprette studier på tilsvarende nivå må det foreligge samarbeidsavtaler. NTNU har det totale ansvaret for studiekvaliteten i henhold til krav i studietilsynsforskriften. Beskrivelse og begrunnelse av omfang og type samarbeid Beskrivelse av hvilken merverdi studiet forventes å gi NTNU Beskrivelse av hvilke institusjoner som har ansvar for hvilke deler av studiet Beskrivelse og begrunnelse for eventuell bruk av eksterne fagmiljø og lærekrefter Begrunnelse for organisering av ansvarsfordeling Beskrivelse av når studentene skal oppholde seg ved de ulike samarbeidsinstitusjonene Begrunnelse for hvordan omfanget av studentenes opphold ved de ulike samarbeidsinstitusjonene er tilstrekkelig Beskrivelse av rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet Begrunnelse for hvordan disse rutinene er tilfredsstillende Utkast til samarbeidsavtale Praksisavtaler For studier med praksis skal fagmiljøet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Det skal foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Med praksis i denne forbindelse menes det deler av studiet som foregår utenfor institusjonen (ekstern praksis). Praksis kan også inkludere feltarbeid, hospitering og lignende. Dersom det skal være praksis i studiet, må det legges ved praksisavtaler. En praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene, samt vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Merk at det for enkelte studier kan finnes nasjonale maler for praksisavtaler, for eksempel for grunnskolelærerutdanningene. Innenfor noen fagfelt er det vanlig at det inngås rammeavtaler med kommuner om praksis. I runde 1 må det foreligge utkast til slike rammeavtaler. Slike rammeavtaler må være signerte og legges ved til runde 2. Oversikt over fagmiljøets kunnskap fra praksisfeltet Oversikt over praksisveilederes kompetanse og erfaring For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for disse studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Se også kapittel 1.0 Om studiet der det skal gis en redegjørelse for eventuell praksis i studiet. 7.0 Studietilbud med ekstern finansiering 7.1 Erfaringsbasert masterprogram Når det gjelder egenbetaling er det i utgangspunktet ikke adgang til å ta det for studietilbud som fører fram til en grad eller yrkesutdanning. Dette gratisprinsippet er slått fast i universitets- og høgskoleloven og i Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet den (forskriften gjelder ikke studietilbud som tilbys som oppdragsundervisning). 5

9 Denne forskriftens 3-2 åpner imidlertid for unntak, blant annet for erfaringsbaserte masterstudier ( 3-2 c). Egenbetalingen kan da dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. Begrunnet forslag til nivå på egenbetaling Redegjørelse for bakgrunnen for at en ønsker studiet etablert som erfaringsbasert og ikke ordinært studieprogram. 7.2 Oppdragsundervisning Beskrivelse av bakgrunnen for at fakultetet ønsker studiet etablert som oppdragsundervisning Beskrivelse av ekstern oppdragsgiver Beskrivelse av direkte og indirekte kostnader som dekkes av oppdragsgiver Beskrivelse av det faglige utbyttet for fakultetet Utkast til avtaler 7.3 Andre videreutdanningstilbud Begrunnelse for hvorfor studiet opprettes som videreutdanningstilbud Forslag til nivå på egenbetaling 8.0 Kostnadsberegning og finansiering Ny rammefordelingsmodell (RFM) er vedtatt (se S-sak 2/17) og skal tas i bruk fra og med budsjettåret Et estimat for oppstarts- og utviklingskostnader Et estimat for kostnader for ordinær drift av programmet Fakultetet skal videre foreslå hvordan kostnadene skal finansieres Kostnader i forbindelse med ordinær drift av programmet skal estimeres per år inntil studieprogrammet har nådd maksimumstallet på studenter Angivelse av hvilken finansieringskategori fakultetet mener studiet hører til 6

10 Tabell 1: Mal for kostnads- og finaniseringsoversikt: Kostnader Oppstarts- og utviklingskostnader Finansieringskilder Fakultetets egne midler Evt. eksterne midler Sum = (dvs. kostnader er lik finansiering) Kostnader Finansieringskilder Ordinær drift, år 1 Fakultetets egne midler (år=kalenderår) Stipulert resultatbevilgning i RFM Ordinær drift, år 2 Fakultetets egne midler Stipulert resultatbevilgning i RFM Ordinær drift, år 3 Fakultetets egne midler Stipulert resultatbevilgning i RFM Ordinær drift, år osv. Fakultetets egne midler inntil full opptrapping har skjedd Stipulert resultatbevilgning i RFM Sum = (dvs. kostnader = finansiering) 7

11 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse Faglige årsverk i studiet Formell pedagogisk Ekstern praksiserfaring kompetanse Ansettelsesforhold Årsverk i andre studier Undervisnings- /veiledningsområde i studiet oppgi studium og inst. navn Total U&V FoU Annet Antall år Årstall Kommentar: SUM 8