l. BÅTSTØ INNSPlLLlFORSLAG FRA FAMlLIEN BRUUSGAARD Reidar Bruusgaard Høvikveien Il 3477 Båtstø

Transkript

1 Reidar Bruusgaard Høvikveien Il 3477 Båtstø Røyken kommune Røyken rådhus 3440 Røyken Båtstø, 27 januar 2012 OMRÅDEPLAN BÅTSTØ - INNSPlLLlFORSLAG FRA FAMlLIEN BRUUSGAARD Det vises til oppstartsmeldingen for områderegulering av Båtstø Vi tillater oss med dette å komme både med noen generelle betraktninger omkring utviklingen av vår lilie Sørlandsperle, samt fremsette konkrete forslag Enkelte av forslagene er tegnet inn på skisser over Båtstø, se-vedlegg l BÅTSTØ Vi registrerer med glede at det i oppstarrsmeldingen fra kommunes side uttrykkelig fremheves at et viktig moment for det kommende arbeidet vil være "å bevare Båtstøs identitet som et lite sted ved/jorden" " Som fastboende i området er vi godt kjent med at Røyken kommune er i vekst Vår flotte beliggenhet ved sjøen sammenholdt med nærhet til hovedstaden gjør kommunen vår til en attraktiv plass Økt tilflytting skaper samtidig et behov for rekreasjonssteder ] takt med at tjordnære steder som Vollen, Slemmestad, Nærsnes og Åros er relativt tett utbygget, fremstår Båtstø som ett av ta steder hvor kommunen fortsatt har muligheten til å bevare intensjonen om "et lite sted ved fjorden" De omkringliggende tettstedene vil naturlig ønske seg tilgang på fjorden, bademuligheter, kyststier, båtliv En viktig dimensjon blir da avveiningen mellom idyllisk og fredlig rekreasjon på den ene siden, og adkomstmuligheter til sjøen på den andre Nøkkelen til en kontrollert utvikling av Båtstø må utvilsomt ses i sammenheng med uei/veibredde i Båtstø! Ved å holde denne på dagens nivå, settes fornuftige rammer omkring kommersiell utnyttelse, typen trafikk man ønsker seg inn i området, samt den totale mengden trafikk Vårt (våre) forslag er ment å: balansere disse to viktige hensynene, nemlig å bevare Båtstøs identitet med spredt bebyggelse, sørlandspreg og rekreasjon for innbyggerne, og legge til rette for besøk fra innbyggere i Røyken kommunen som naturlig søker seg tilfj orden Våre kommentarer avgrenses i det alt vesentlige til å omfatte de sentrale delene av Båtstø (aksen > Fagertun nybyggefeltet i nord, sydsiden av dammen i sør), men i tillegg har vi noen generelle kommentarer ift området på Sundbyåsen I det følgende velger vi å: fokusere på 3 sentrale komponenter, nemlig Veisrrukturen (punkt 2) il Bekker, vann og vegetasjon, dammer, veitraseer, båtopplag, parkering (punkt 3) Bebyggelse, fortetning (punkt 4) 2 VEISTRUKTUREN I BÅTSTØ Hovedveistrukturen i Båtstø er i dag dimensjonert før dagens bruk (inklusiv trafikk til havna), og ikke særlig mye mer Høvikveien og Båtstøveien er gjennomkjørbar (skiltet gjennomkjøring forbudt), 111eO er i realiteten to separate innkjøringsveier for hhv søndre og nordre Båtstø Båtstøveien har for sin del en avstikker til Blåhella, og Høvikveien har avstikkere til Pagerrun/fritidseiendommene ved Demmekilen, Dette endrer ikke hovedinntrykket av dagens veistruktur; en todelt veistruktur som er ment å ta unna den rent lokale trafikken, en trafikk som i (jag har et høyst begrenset omfang Etter at veiengjennom def nye byggefeltet ble åpnet, har trafikken på Høvikveien gått ytterligere ned Dette må ses i sammenheng med at bebyggelsen langs Fagertunveien i stor utstrekning benytter seg av den nyegjennomkjøringen gjennom nybyggefeltet Utgangspunktet for e11 diskusjon omkring den fremtidige veistrukturen må være at Høvikveien og Båtstøveien tilfredsstiller behovet for dagens lokalsamfunn i - overskuelig fremtid selv med en viss fortetning i området Vår klare anbefaling er derfor at man ikke endrerdagens veistruktur (veibredde, trasseer, osv) Den eneste usikkerheten vi kan se rundt den eksisterende veistrukturen, er et økende besøkspress av innbyggere som ønsker seg til havna, Lasteberget, etc I vedlagte forslag har vi kommet opp med en løsning hvor VI sluser folk

2 parkeling (besøkende) fil Båtstø uten å belaste det lokale, eksisterende veisystemet På denne måten blir hovedintensjonen om å bevare Båtstøs særpreg på en god måte, ivaretatt på en god og balansert måte 3 BEKKER, VANN OG VEGETASJON, DAMlVIER, VEITRASEER, BATOPPLAG,PARKElUNC 31 B ekke ri grøntområder For å kunne ivareta Båtstøs identitet og særpreg, er det en grunnleggende forutsetning at det meste av vegetasjon og bekkefarer, holdes innrakt, Vi foreslår at bekkefarene i hele reguleringsområdet Dette har vi forsøkt å illustrere bevares ved at 20 meter på begge sider båndlegges Vedlegg 1: Skisse over sentrale bekkeløp j Båtstø - 32 Området i10mkrillg den gamle dammen mv Som vi allerede har vært inne på, blir det viktig å legge til rette for praktisk adkomst for Røykens innbyggere til fjorden, havna, Lasteberget, Erfaring viser at barnefamilier og andre ikke aksepterer å måtte gå mer enn kanskje l OO-J 50 meter En parkeringsutvidelse langs Høvikveien/Båtstøveien vil utvilsomt innebære en vesentlig forringelse av Båtstø, og stå i direkte motstrid med intensjonen OUl å bevare stedets identitet Nettopp rene, grønne linjer og begrenset trafikk kjennetegner Båtstø i dag, Dette må bevares! Det er nærliggende å tenke seg at området i/rundt den gamle dammen vil bli utviklet For vår del hadde vi gjerne sett at man kunne komme frem til en kombinert løsning, hvor det både ble gjort plass til noe bebyggelse, parkeringsmnligheter for gjester til Lasteberget, samt ble etablert en dam (evt et vannspeil) Vedlegg 2: "Kombinertløsning" - gamle Dammen Parkering Hva gjelder parkeringsplasser foreslår vi at man etablerer en parkeringsplass enten i eller rett på nordsiden av den gamle Båtstødammen (eksempelvis med en kapasitet på inntil 50 p-plasser) Ny atkomstvei kan relativt enkelt etablere-s fra Sundbyveien, Ved et slikt grep vil man unngå trafikk på de lokale veiene Bårstøveien/Høvikveien Vedlegg 3: Inntegnet parkeringsanlegg Vi foreslår også at det lages en spaservei langs/rundt demningen (gjeme langs vollen) som munner til Lasteberget ut ved nedkjøringen Vi er kjent med at (deler av) det aktuelle området er regulert til LNF Til det er å si at området ikke har vært vedlikeholdt ikke har værti bruk SOIn landsbruksområde på årtier (gjelder nordsiden av dammen) Samlet sett innebærer en utvikling av området rundt/i dammen et marginalt inngrep som imidlertid vil kunne gi området og beboerne i Båtstø et positivt og logistikkmessig etterlengtert'løft" Vannspeil i gamle Båtstødammeu Vi mener kommunen bør vurdere å gjenskape en mindre utgave av den gamle dammen, Vi tenker ber særlig på den delen av dammen som naturlig må ses isammenheng med bekken som renner i gjennom (kanskje 25 30% av den opprinnelige dammen) Her kan man som nevnt tenke seg en hyggelig spasertrassee på den omkringkransende vollen Vedlegg 4: Inntegnet vannspeil 33 Sikker skolevei Dagens barn i - Båtstø/nybyggefeltet går hovedsakelig Høvikveien- Båtstøveiell- Kleiva Skogen når de skal til Frydenlund skole Det er imidlertid også observert barn som "jukser" og tar korteste strekning til skolen, dvs langs Sundbyveien, Som et ledd i kommunens opprustning foreslås en sykkel/gangvei langs Sundbyveien fra Kleiva (øverst) til innkjøringen/bussholdeplassen veg Nedre Høvik barnehage Vedlegg 5: Gang/sykkelsti langs Sundbyveien 34 Opplag, båter l dag er situasjonen den at de største båtene lagres i havna De mindre båtene ras i stor grad med "hjem" av eierne I tillegg overvintrer et økende antall båter i "boblesoneti" l havna Frem til dd har det vært godtmed lagringskapasitet, dvs ikke noe: reelt "press" på lagringsplasser

3 Vi er inneforstått med at enkelte av Båtstøs innbyggere har irritert seg over å - ha båtopplag ved havna dette fjerner utsikt og kan medføre noe støy når det kommer vind i presenningene det hevdes at Vi antar at man ved å organisere de største båtene litt "annerledes" relativt enkelt vil kunne tilrettelegge for naboenes ønsker uten å endre områdets bruksprofil Hviskommunen etter en helhetsvurdering landet på at man helt eller delvis ikke ønsker båtopplag i havna/langs fjorden, betyr dette at de fleste båtene må opp pa henger eller bil Da vil selve transportlengden (SOm, 50b m, 5 kilometer) bli uvesentlig, Etter vårt syn blir det derfor helt åpenbart at man i sa fall må se etter egnede opplagsplasser som ikke skjemmerstedet vårt Umiddelbart fremstår to steder som særlig aktuelle: Vinterbruk av parkeringsplassene ved demningen, se punkt 32 P-plassene (øvre plan) ved nedkjøringen til Høvikvollen Alternativet er "as-is", dvs fortsatt lagring i havna 35 Havna i Båtstø Vi forstår at kommunen ønsker å bevare denne Vi legger videre til grunn at det bør kunne gjennomføres Men mindre justeringer som vil øke kapasiteten noe uten at dette ødelegger "helheten" For vår del mener vi at en gangvei mellom båtopplagsplassen og Lasteberget ville vært e t bidrag for optimal utnyttelse av to av Båtstøs aktiva (havna og Lasteberget) Vi tilføyer samtidig at berørt nabo måtte bli ivaretatt på en god måte Dette skulle etter vårt syn være fullt realistisk 4 BEBYGGELSE, FORTETNING Arealet som kommunen nå ønsker å regulere, er større enn hva som har vært tilfelle i tidligere planprosesser Vi deler synet på viktigheten av å se stedet under ett, herunder at det avsettes tilstrekkelig areal til grøntområdet "Totalbalansen" blir av stor betydning hvis Båtstøs identitet skal bevares l dette ligger enkelte momenter som vi mener bør hensyntas: 41 Det samlede "presset" nå Båtstø Hvis summenav "gode formå]" blir for stort, vil dette komme i motstrid med intensjonen om å bevare Båtstø som en perle ved fjorden Summen av tiltak (utbygging, trafikk, endringer) blir derfor helt avgjørende 4') Utskilling av tol1ite!" Etter vårt syn bør kommunen sette et relativt høyt tak (for eksempel 1,5 mål) som vilkår for å få anledning til å skille ut tomter Dette gjelder særlig i de sentrale delene av Båtstø, hvor det er viktig å opprettholde "luft" og siktlinjer til fjorden, 43 GrøntOlmådet mellom nvfeltet og Høvikvollen Ved utviklingen av nyfeltet har dette området allerede gjennomgått en betydelig utvikling Vi mener det er av stor betydning at den resterende delen bevares som viktig rekreasjonssted med sine praktfulle dammer og naturskjønne ramme over mot Høvikvollen=- 44 Hyttestruktur i - området Denu11ekilell Høvikvollen Vi forstår at denne er planlagt relativt uforandret, noe vi støtter fullt ut 45 K vststien Vi er også enige i at denne må skjermestog snarere utvikles) mot ulike typer inngrep 46 Sundbyåsen Vi har hørt at grunneier har luftet mulighetene for en større utbygging i dette området (turisme, spa-hotell) Et slikt inngrep vil- hvis det vi har hørt medfører riktighet innebære inngrep i naturen belt ned mot fjorden Selv om dette ikke direkte berører indre Båtstø', vil en slik utbygging utvilsomt medføre et voldsomt press på stedet og vil ikke være forenlig med kounnunensambisjon om å bevare Båtstøs identitet og særpreg 5 GENERELT Avslutningsvis tillater vi oss å peke på at vi gjerne utdyper forslagene muntlig/skriftlig i den kommende prosessen Undertegnede kan treffes på reidarbruus!!aard@politietno, eller på Med vennlig hilsen J Reidar BrU d

4 I f ( ) vv- \ -

5

6

7 \S JaMM(1t\ v' $pel' F\ Q, \\ e\h \\ t,

8