Sammendrag. Malvik kommune MALVIK KOMMUNE, KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Transkript

1 Malvik kommune MALVIK KOMMUNE, KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag Ved det politiske vedtaket for utlegging av planen til offentlig ettersyn ble det vedtatt at del av Storsand 42/1 og Vullu østre 40/2 (totalt ca. 200 dekar) legges ut som nytt næringsareal. Dette er ikke fulgt opp i det høringsforslaget som er lagt ut til offentlig ettersyn, der området er lagt ut som prioritert landbruksområde. Høringsinnspillet gir en nærmere begrunnelse for den løsningen som ble vedtatt, både for den foreslåtte næringstomten og i et mer overordnet perspektiv. Dato Rambøll P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref. R Tomten m/reitan-krysset til venstre 1/5 Rambøll Norge AS NO MVA

2 De viktigste momentene i uttalelse: 1. Forslaget om en hensynssone landbruk over det aktuelle arealet virker ikke å være rimelig, verken utfra terrenget, dagens bruk eller dyrkingspotensialet. Det bes om at hensynssonen avgrenses slik at den ikke dekker den aktuelle tomtene. 2. De to eiendommene bes vurdert som en naturlig forlengelse av næringsområdet Vuluvegen Stav uten noen henvisning til de fremtidig store arealene omtalt i IKAP-prosessen. 3. Næringsområdet (Sveberg )Stav Vuluvegen gir en meget tung belastning på krysset mot E6 på Sveberg. Utvidelse til et komplett Reitankryss vil være en god løsning for det nevnte presset på Sveberg, og er samtidig positiv for en rekke andre trafikale forhold i området. Vi mener at det er en rekke gode grunner for å sette trykk på en utvikling av aksen Sveberg Stav Vuluvegen med kryssløsninger mot E6 i både øst (Sveberg) og vest (Reitankrysset). 4. Rent vegteknisk kan det også etableres en tilnærmet komplett variant av Reitankrysset basert på noen mindre justeringer av dagens ramper. Også denne kan gi en bra adkomst til de aktuelle eiendommene, men den gir en langt mer begrenset effekt og er definitivt ikke førstevalget i en overordnet plansammenheng. Kommentarene til planen Hensynssone landbruk Forslaget om en hensynssone landbruk over det aktuelle arealet virker lite hensiktsmessig. Verken terrenget, dyrkingspotensialet (jordsmonn, bonitet etc.) eller dagens bruk, peker mot at dette er aktuelle landbruksområder. At skogsdrift på denne teigen skal forklare hensynssonen er heller ikke rimelig. Området er i dag gjengrodd av blandingsskog. Prøvedrift (oppdyrking) på noen avgrensende jordstykker har gitt negativt resultat I denne uttalelsen bes det derfor om en revurdering av landbruksstatusen for de to aktuelle eiendommene. Den overordnede arealstrategien De to eiendommene bes vurdert som en forlengelse av næringsområdet N1 (Vuluvegen Stav). Forlengelsen kan gjennomføres som en direkte utvidelse av det foreslåtte arealet for N1, uten andre tilpasninger. Samtidig ligger det et langt mer interessant potensial i en utvidelse som inkluderer ny vegløsning i Reitankrysset, slik det utdypes nedenfor. Henvisningen til en eventuell utvikling av de store arealene omtalt i IKAP-prosessen (her kartfestet som hensynssone H810), virker lite hensiktsmessig for alle parter. Arealene (ca. 200 dekar) er alt for små til 2/5

3 å ha noen betydning for utviklingen av det store området, samtidig som det ligger utenfor den Sveberg Leistad-aksen som ligger til grunn for IKAP-arealet. Savnet av en vegstrategi Det er ukontroversielt å hevde at krysset mot på Sveberg er i ferd med å bli overbelastet, noe som også er dokumentert i trafikkberegninger, blant annet i KUen for den nye Sveberg Hommelvik-forbindelsen. Næringsområde (N1) strekker seg langs det som i praksis er en nesten 2 kilometer lang blindvei vestover fra Sveberg. Det er ganske åpenbart at etableringen av en parallellveg med åpning i begge ender vil gi vesentlig bedre funksjonalitet for næringsområdet, særlig når det gjelder kontakten mot Trondheim. Aktuell tomt m/aksen Reitankrysset-Stav-Sveberg I vest er det etablert et ufullstendig kryss på E6 mot Storsand, Reitankrysset, som dekker den aktuelle trafikken fra nord, men som ikke har noen ramper mot sør. Denne løsningen svarte på det konkrete behovet da vegen i sin tid ble bygget, men utbyggingsopplegget, uten noen forberedelser for en komplett løsning, er lite robust for de endringene i arealbruken som vurderes i dag. 3/5

4 Allerede med dagens aktivitet og arealbruk er det flere problematiske forhold, mest åpenbart trafikken fra Alf Vennatrø & sønn AS massetak i Brannlia og Ragn-Sells AS avfallshåndteringsanlegg/ gjenvinningsstasjon på Skjenstad. For begge disse anleggene, som ellers synes å ligge bra plassert, er det i dag en ganske komplisert vegløsning der trafikken ut av anleggene må krysse E6 og kjøre forbi en rekke boliger før en kommer ned til Malvikvegen. Deretter kjører en tilbake opp rampen til E6 fra nord. Masseuttaket har en trafikk på opptil 40 turer med tunge kjøretøy pr dag i toppsesongen (ÅDT 1 80), men med stor variasjon over året og belastning på og et stipulert gjennomsnitt på ca. 10 turer pr dag (ÅDT 15 25) 2,. Disse vil få ca. halvert distanse frem til E6 (1,5 mot 3 km) med en rampe fra sør. Ragn-Sells har en trafikk stipulert til 70 turer pr. dag, (ÅDT 140), i all hovedsak tungtransport 3. Distansen til E6 vil bli redusert til nær tiendeparten (500 meter mot dagens 5 km). For begge skal det være mulig å redusere konflikten mot boligeiendommene i vesentlig grad. Med en avstand langs E6 på ca. 3,5 km fra Sveberg til Reitankrysset (mer enn 1500 meter fra av-/ påkjøringsarrangementet på Stav), og mer enn 3 km vestover til Leistad, er det vanskelig å se vesentlige trafikktekniske innvendinger fra Statens vegvesen angående etablering av et komplett kryss. Kjøreveier fra Ragn-Sells og Alf Vennatrø & sønn AS til E6 1 ÅDT=ÅrsDøgnsTrafikk eller gjennomsnittlig trafikk pr. døgn. Én tur tilsvarer ett besøk som gir én trafikkbevegelse til og én fra. 2 Informasjon fra eieren 3 Informasjon fra eieren 4/5

5 Også for annen kommunikasjon mellom Sveberg/Stav og områdene langs Malvikvegen, er det transportbehov som ikke har noen gode løsninger i dag. Konsekvensen er delvis mindre kommunikasjon mellom disse områdene enn det ellers ville være, og delvis bruk av omveier som Vuluvegen, med tilhørende belastning av nærmiljøet langs disse. Oppsummert hva gjelder vegløsningene virker det foreliggende planforslaget å ta for lite høyde for de aktuelle aktivitetene i området, selv om de i og for seg håndterer den primære transportfunksjonen. Når planen overhodet ikke berører behovet for et komplett Reitankryss, er det fristende å minne om den kortsiktige tenkingen som i sin tid gav oss en hovedveg på aksen Trondheim Stjørdal uten noen forberedelser til et komplett kryss på dette ganske sentrale punktet. Rent vegteknisk kan det også etableres en forenklet løsning basert på en mindre justering av dagens kryss, slik det er presentert for politikerne tidligere. Også denne kan gi en bra adkomst til eiendommene benevnt som Storsand næringspark, men den gir en langt mer begrenset effekt selv om den løser store deler av den umiddelbare utfordringen med omfattende lokal tungtrafikk. For øvrig er den forenklede løsningen lite forenlig med avsetningen av areal til E6 som fremtidig fire-feltsveg. Det er liten grunn til å tro at Statens vegvesens vil være positive til en slik løsning. De aktuelle tomtene Området vurderes av forslagsstiller som godt egnet til bruk som næringstomter. Med en gjennomtenkt arrondering inkludert et tilpasset vegnett er det grunn til å tro at tomtene vil få stor bruksverdi. Det er ganske åpenbart at en adkomst gjennom Reitankrysset vil være en vesentlig fordel, men dette er ikke noen absolutt forutsetning for en god utnyttelse. Slik det ser ut i øyeblikket er det tilknytning sørover, m.a.o. til Vuluvegen, som virker mest hensiktsmessig, men den konkrete planleggingen er ikke ført langt, og alternative løsninger vil være aktuelle både utfra prosjektet og omgivelsenes behov. Det vil uansett være vesentlig å tilrettelegge tomten slik at den fremstår som attraktiv sett fra E6 (landskaps- og bruksmessig) og slik at forholdet til naboene blir så lite problematisk som mulig. Vennlig hilsen Rambøll V/Anne E. Katmo Tlf: E-post: anne.katmo@ramboll.no 5/5