OMRÅDEPLAN BÅTSTØ, INNSpaL/FORSLAG FRA BRQUSGAARD (46/15) "SPESIELL DEL

Transkript

1 . Generelt Reidar Bruusgaard Høvikveien Båtstø Røyken kmmune Røyken rådhus 3440 Røyken Båtstø, 27 januar 2012 OMRÅDEPLAN BÅTSTØ, INNSpaL/FORSLAG FRA BRQUSGAARD (46/15) "SPESIELL DEL Det vises til ppstartsmeldingen ft mråderegulering av Båtstø. Fr å skille mellm frhld sm vi mener gjelder (l) Båtstø generelt g (2) vår egen tmt (46/15), har vi valgt å sende inn t separate innspill/frslag. Innspillet vedrørende Båtstø ligger vedlagt. Herværende innspill (sm tar utgangspunkt i frhld sm direkte berører vår egen tmt) bør uansett leses i sammenheng med det generelle innspillet.. Vedlegg l innspill til reguleringen av Båtstø Utfrdringene knyttet til veistrukturen i Båtstø er tett integrert (i praksis t sider av samme sak) sm frhldene knyttet til var egen tmt. Samtidig er det knkrete frhld knyttet til vår egen tmt sm vi mener frtjener å bli særlig belyst. Dette blir hvedfkuset i dette skrivet. Vi tillater ss imidlertid innledningsvis å gj l1gi hva vi generelt skrev m vei strukturen i Båtstø: VEISTRUKTUREN J BArSTø Hvedveistrukturen i Batstø et i dag dimensjnertfr dagens bruk (inklusiv trafikk til havna), g ikke særlig mye mer. Hevikveien g Båtsteveien er gjennmkjerbar (skiltet gjennmkjeringfrbudt), men er i realiteten t separate innkjeringsveierfr hhv søndre g nrdre Båtstø. Båtstøveien har/r sin del en avstikker til Blåhella, g Hevikveien har avstikkere til Fagertun/fritidseiendmmene ved Demmekilen. Delte endrer ikke hvedinntrykket av dagens veistruktur; en tdelt veistruktur sm er ment a ta unna den rent lkale trafikken, en trafikk sm i daghar et høyst begrenset mfang. Etter at veien gjennm det nye bygge/eltet ble åpnet, har trafikken på Hevikveien gått ytterligere ned. Dette må ses i sammenheng med at bebyggelsen langs Fagertunveien i str utstrekning benytter seg av den nye gjennmkjeringen gjennm nybyggefeltet. Utgangspunktet fr en diskusjn mkring denfremtidige veistrukturen må være at Hevikveien g Båtsteveien tilfredsstiller behvetfr dagens lkalsamfunn i verskueligfremtid= selv med en viss frtetning i mrådet. Var klare anbefaling er derfr at man ikke endrer dagens veistruktur (veibredde, trasseer, sv) Den. eneste usikkerheten vi kan se rundt den eksisterende veistrukturen, er et ekende besekspress av innbyggere sm ønsker seg til havna, Lasteberget, etc. l vedlagtefrslag har vi kmmet pp med en løsning hvr vi sluserflk (besøkende) til Båtstø uten ei belaste det lkale, eksisterende veisystemet. På denne måten blir hvedintensjnen. m å bevare Båtstes særpreg på en gd måte, ivaretatt på en gd g balansert meite, 1. vår EIENDOM "TOPPEN (46/1S) Dette" stedet har vært i slektens eie siden Vi har i alle år hatt utkjøring til Sundbyveien via Høvikveien, Vedlegg 2: Skisse ver 46/ BÅNDLEGGING AV DELER AV TOMTA V ÅR Ta VEIFRMAL I tidsrmmet mkring fant det sted en regulering av mrådet Nedre Høvik gård. Etter det vi frstår, må denne reguleringen ses i sammenheng med reguleringen (g utbyggingen) av nyfeltet på nrdsiden av gården.

2 etter I dette mmentet ble det helt ufrståelig fr ss vedtatt å endre veistrukturen hva gj elder en krtere strekning av Høvikveien. Det ble både vedtatt en utvidelse av vei bredden, samt en endring av veitrasseen, sistnevnte fr at krysset Høvikveien/fagertnnveien kunne "avrettes". Vedlegg3: Skisse fra frrige reguleringsplan. Etter vårt syn er denne reguleringen (i realiteten en båndlegging av var eiendm): Tuftet pa uriktige frutsetninger/feil faktum Innebærer et åpenbart urimelig g unødvendig inngrep verfr ss sm uskyldig tredjepart Vi vil i det følgende peke på relevante argumenter fr at den vedtatte reguleringen nå må "ppheves", g reguleringen av Høvikveien tilbakeføres til slik den var før reguleringen av Nedre Høvik gård. Vedlegg 4: Vårt frslag fil ny regulering av Høvikveien inntegnet på kartskisse " Vedlegg 5:. c 3. HØVlKVEIEN.,.ARGUl.VIENTER FOR Å BEVARE DAGENS FAKTISKE VEISTRVKTUR 3.1 Behv? I frbindelse med reguleringen av nyfeltet, var det lenge usikkert m det ville bli en gjennmgående vei fra feltet g ut til Fagertunveien ved Fagertun. Utbyggerne fresl derfr å øke veibredden i Høvikveien samt gjøre m på veikrysset Fagertunveien/Høvikveien. Det bærende argumentet var å tilrettelegge fr et vesentlig øket trafikkgrunnlag på Høvikveien, Dette argumentet (les; økt trafikkgrunnlag) fikk kmmunens tilslutning uten at vi kan se at dette på ne tidspunkt ble nærmere utredet. Relativt ukritisk aksepterte kmmunen utbyggers anførsler i så måte. Frutsetningene fr øket trafikk har aldri slått til. Situasjnen er i dag den mtsatte. Høvikveien har pplevden radikal nedgang i trafikkbildet etter man fikk gjennmkjøringen fra Fagertunveien g til nyfeltet, g utgjør i dagingen viktig trafikkåre frandre enn beberne i mrådet ned mt havna. 3.2 UtVidelse av hele Høvikveien til hvilbt frmål? Per dags dat er det kun en liten del av Høvikveien SOm er regulert (båndlagt). Vi legger til grunn at en eventuell utvidelse av Høvikveien under enhver mstendighet ikke kan ende med at man kun utvider strekningen frbi vår tmt. Da blir spørsmålet; hvilket frmål mener kmmunen at en utvidelse av hele Høvikveien skal dekke? Ser kmmunen fr seg en betydelig økning av trafikken ned til havna? Ønsker, man a mdirigere trafikk via/inn i Båtstø sentrum, eventuelt ut til Sundbyveien gjenm Nedre Høvik gård? Hvilke (udekkede) behv ser man fr seg at en utvidet veistruktur skal dekkes? Og hvr skru en eventuell utvidet veistruktur stanse, ved havna eller frtsette videre ut Båtstøveien? Slik ting fremstår i dag, virker hele dette prsjektet (les; utvidelse av Høvikveien) direkte frmålsløst, Under enhver mstendighet innebærer vesentlig endrede frutsetninger det påkrevet å se på ting med nye øyne. 3.3 Trafikksikkerhetshensyn Et argument S0111 ble anført fra endre trasseen i Høvikveien, var såkalte "trafikksikkerhetshensyn". Etter det vi kan se, ble heller ikke dette argumentet underbygget med empiri eller på annen (faglig) måte. Til denne anførselen er bare å si at det aldri har vært registrert en eneste trafikkulykke i krysset Høvikveien/Fagertunveien. Sammenhldt med reduksjnen/fraværet av trafikk fremstår dette argumentet sm ppknstruert. 3.4 Plitiske signaler/føringer Situasjnen sm ppst etter vennevnte regulering av mrådet Nedre Høvik gård, var i realiteten at administrasjnen i Røyken "banket" gjennm en utvidelse av (en liten del av) Høvikveien mt bebernes ønsker, g vårt syn uten faglig hldbare argumenter. Da vi sm bebere i mrådet frst knsekvensene, ble urimelighetene i dette raskt påpekt, g vekket str plitisk interesse. Et høyst synlig resultat var at grensene fr frrige regulering av Båtstø ble utvidet fra å ende ved vår eiendm til gså å mfatte deler av Nedre Høvik gård. En sentral begrunnelse fr denne utvidelsen var nettpp å kunne tilbakeregulere bele veitrasseeu i Høvikveien! Initiativet (g gjennmføringen) av utvidelsen ppst til rientering i kmiteen.

3 3.5 Ulike interessenter Reguleringsfrslaget har sm nevnt vært diskutert med de viktigste lkale interessentene, samt med sentrale lkalplitikere i.kmmunen. Vi nevner eksplisitt: Trill Høvik (eier av Nedre Høvik gård) Kjell Høvik (eier av 46/19) Båtstø g Høvik: Vel Videre har saken vært frelagt rdfører Rune Kjølstad; leder fr FrP Tm Erik Hauger, samt Kjartan Fønsterlien, Ap. Alle disse har gittuttryk fr at de støtter en ny mregulering av Høvikveien, slik at denne "tilbakeføres" til dagens faktiske veitrassee (les; slik den var før reguleringen av Nedre Høvik). Skulle administrasjnen mt frmdning gå inn fr en annen løsning enn den vi skisserer i punkt 3.8, ber vi bm å få møte administrasjnen fr nærmere dialg. 3.6 Rimelighetsbetraktninger (skade fr vår tmt, eksprpriasin/baåiidlegging) Vi har tidligere tatt kraftig til rde fr det urimelige i at vår familie skal bli skadelidende fr at grunneiere tjener gde penger påå bygge ut mrådet, g fr sin del ikke berøres av et betydelig inngrep i eiendmsretten. Denne "dbbelte urettferdigheten" blir ikke spesielt mye bedre når argumentene fr endret veistruktur heller ikke er tilstede. Båndlegging av en str del av vår eiendm ppleves sm et betydelig inngrep. Det et et bærende prinsipp i nrsk rett at denne type inngrep alltid skje på den maten sm fremstår sm hensiktsmessig/rimelig, alt tatt i betraktning. I dette tilfellet er det ikke tvilsmt at kmmunen st verfr flere alternative løsninger. At man relativt ukritisk valgte å "banke" gjennm en løsning uten å 11a en frutgående dialg med ss, ei heller utrede ulike alternativer nærmere, fremstår dessverre sm lite tillitsvekkende. Vi finner ellers grunn til å bemerke at begge de t andre berørte grunneierne (til veikrysset Høvikveien Fagertunveien), har gitt klart uttrykk fr at de deler vårt syn på at dagens faktiske veikryss g veistruktur ikke bør endres, g at begrunnelsen fr å utvide veien således er ttalt fraværende. I tillegg til å få ødelagt innkjøringen vår samt miste et.større areal, har dagens båndlegging gså medført andre uheldige sider fr stedet vårt, herunder begrenser et fremtidig utnyttelsesptensiale av tmta (les; nrdenden av tmta lar seg trlig da ikke utnytte til utbygging) innebærer en ptensielt trafikkfarlig inn/utkjøring fra tmta vår g ut i Høvikveien frmålsløs 3.7»",bevare Båtstøs identitet sm et lite sted ved fjrden... " En utvidelse av veibredden i Høvikveien står sm nevnt i direkte mtstrid til kmmunens uttalte intensjner med Båtstø. 3.8 Vårt frslag Vi spiller inn følgende FORSLAG Høvikveten reguleres tilbake slik den var frut fr reguleringen av Nedre Høvik gård. 4. JUSTERING A V DAGENS LNFOMRADE Ved en inkurie har ne av var eiendm (vest) blitt Innlemmet i LNF6mrådet. Det kan synes sm m man snarere har satt "streker på kartet" enn å hensynta tmten vår g stedets tpgrafi. Vi freslår derfr en mindre justering. Vi freslår at det mrådet sm følger vestsiden av tmta vår, tas ut av LNF mrådet (merket gult). Istede g i tråd med vår anbefaling. m å verne m mrådene rundt bekkeløpene, freslår vi at det nederste mrådet av tmta vår eventuelt kan vurderes medtatt. Det nederste mrådet ligger t.. lavere enn resten av tmta, slik at avgrensningen i så fall bør følge ktene på kartet. Dette har ingen betydning fr mrådet sm sådan, men har en frmalbetydning fr ss/vår eiendm. Dagens båndlegging aven smal stripe langs vestsiden av tmta vår, fremstår sm frmålsløs.

4 Vedlegg 6: Justering av LNF mrådet. 5. GENERELT Avslutningsvis tillater vi 08.';; å peke på at vi gj erne utdyper frslagene muntlig/skriftlig i den kmmende prsessen. Undertegnede kan treffes på reidar.bruusgaard@plitiet.l1, eller på Med vennlig hilsen Reidar Bruusgaa

5 Reidar Bruusgaard Høvikveien Båtstø V Ef) GldDQ;, SC1C4\ lctl Røyken krnmune Røyken rådhus 3440 Røyken Båtstø, 27 januar 2012 =r D L OM:RÅDEPLAN 'BÅTSTØ INNSPILL/FORSLAG FRA FAMILIEN BRUUSGAARD fr mråderegulering.av Båtstø. Vi tillater ss med derte å kmme både med nen Det vises til ppstartsmeldingen generelle betraktninger mkring utviklingen av vår lille Sørlandsperle, samt fremsette knkrete frslag. Enkelte av frslagene er tegnet inn på skisser ver Båtstø, se vedlegg. l.båtst0 Vi registrerer med glede" al det i ppstartsmeldingen fra kmmunes side uttrykkelig fremheves at et viktig mment fr det kmmende arbeidet vil være "å bevare Båtstes identitet. sm et lite sted ved fjrden... ". Sm fastbende i mrådet er vi gdt kjent med at Røyken kmmune er i vekst. Vår fltte beliggenhet ved sjøen sammenhldt med nærhet til hvedstaden gjør kmmunen vår til en attraktiv plass. økt tilflytting skaper samtidig et behv fr rekreasjnssteder. I takt med at fjrdllære steder sm Vllen, Slemmestad, Nærsnes g Års er relativt tett utbygget, fremstår Båtstø sm ett av få steder hvr kmmunen frtsatt bar muligheten til å bevare intensjnen m "et lite sted ved fjrden". De mkringliggende tettstedene vil naturlig ønske seg tilgang på fjrden, bademuligheter, kyststier, båtliv; En viktig dimensjn blir da avveiningen mellm idyllisk g fredlig rekreasjn på den ene siden, g adkmstmuligheter til sjøen på. den andre. Nøkkelen til en kntrllert utvikling av Båtstø må utvilsmt ses.i sammenheng med vei/veibredde i Båtstø! Ved å hlde denne på dagens nivå, settes frnuftige rammer mkring kmmersiell utnyttelse, typen trafikk man ønsker seg inn i mrådet, samt den ttale mengden trafikk. Vårt (våre) frslag er ment å balansere disse t viktige hensynene, nemlig å bevare Båtstøa identitet med spredt bebyggelse, sørlåndspreg g rekreasjn fr innbyggerne, g legge til rette fr besøk fra innbyggere i Røyken kmmunen sm naturlig søker seg til fjrden Våre kmmentarer avgrenses i det alt vesentlige til å mfatte de sentrale delene av Båtstø (aksen Fagertun nybyggefeltet i nrd, sydsiden av dammen i sør), men i tillegg har vi nen generelle kmmentarer ift mrådet på Sundbyåsen. I det følgende velger vi å fkusere på j sentrale kmpnenter, nemlig Veistrukturen (punkt 2) Bekker, vann g vegetasjn, dammer, veitraseer, båtpplag, parkering (punkt 3) Bebyggelse, frtetning (punkt 4) 2. VEISTRUKTUREN I BÅTSTØ Hvedveistruktureu i Båtstø er i dag dimensjnert fr dagens bruk (inklusiv trafikk ril havna), g ikke særlig mye mer. Høvikveieng Båtstøveien er gjennrnkjørbar (skiltet gjennmkjøring frbudt), men er i realiteten t separate innkjøringsveier fr hhv søndre g nrdre Båtstø. Båtstøveien har fr sin del en avstikker til Blåhella, g Høvikveien har avstikkere til Fagertun/fritidseiendmmene ved Dernmekilen. Dette endrer ikke hvedinntrykket av dagens veistruktur; en tdelt veistruktur sm er ment å ta unna den rent lkale trafikken, en trafikk S0111 i dag har et høyst begrenset mfang. Etter at veien gjennm det nye byggefelter ble åpnet, bar trafikken på Høvikveien gått ytterligere ned. Dette må ses i sammenheng med at bebyggelsen langs Fagertuuveien i str utstrekning benytter seg av dell nye gjennmkjøringen gjennm nybyggefeltet. Utgangspunktet fr en diskusjn mkring den fremtidige veistrukturen må være at Høvikveien g Båtstøveien tilfredsstiller behvet fr dagens lkalsamfunn i verskuelig fremtid selv med en viss frtetning i mrådet. Vår klare anbefaling er derfr at man ikke endrer dagens ve/struktur (veibredde, trasseer, QSv) Den eneste usikkerheten vi kan se rundt den. eksisterende veistrukturen, er et økende besøkspress av innbyggere sm ønsker seg til havna, Lasteberget, etc. I vedlagte frslag bar vi kmmet pp med en løsning hvr vi sluser flk

6 (besøkende) til Båtstø uten å belaste det lkale, eksisterende veisystemet. På denne måten blir hvedintensjnen bevare Båtstøs særpreg på en gd mate, ivaretatt pa en gd g balansert mate. m å 3. BEKKER, V ANN OG VEGETASJON, DAMMER, VEITRASEER, BATOPPLAG, PARKERING 3.1 Bekker/grøntOll1tåder Fr å kunne ivareta Båtstøs identitet g særpreg, er det en grunnleggende frutsetning at det meste av vegetasjn.g bekkefarer, hldes inntakt, Vi freslår at bekkefarene i hele reguleringsmrådet bevares ved at 20 meter på begge sider båndlegges. Dette har vi frsøkt å. illustrere. Vedlegg 1: Skisse ver sentrale bekkeløp.i Båtstø. 3.2 Området ilulla.ing den. gaulle dammen parkering mv. Sm vi allerede har vært inne på, blir det viktig å legge til rette fr praktisk adkmst fr Røykens innbyggere til fjrden, havna, Lasteberget, Erfaring viser at barnefamilier g andre ikke aksepterer å matte gå mer enn kanskje meter. En parkeringsutvidelse langs Høvikveien/Båtstøveien vil utvilsmt innebære en vesentlig frringelse av Båtstø, g stå i direkte mtstrid med intensjnen m å bevare stedets identitet. Nettpp ren", grønne linjer g begrenset trafikk kjennetegner Båtstø i dag. Dette må bevares! Det er nærliggende å tenke seg at mrådet i/rundt den gamle dammen vil bli utviklet. Fr vår del hadde vi gjerne sett at man kunne kmme frem til en kmbinert løsning, hvr det både ble gjrt plass til ne bebyggelse, parkeringsmuligheter fr gjester til Lasteberget, samt ble etablert en dam (evt et vannspeil): Vedlegg 2; "Kmbinert løsning" gamle Dammen Parkering, Hva gjelder parkeringsplasser freslår vi at man etablerer en parkeringsplass enten i eller rett pa nrdsiden av den gamle Båtstødammen (eksempelvis med en kapasitet på inntil Sf) pplasser). Ny atkmstvei kanrelativt enkelt etableres fra Sundbyveien, Ved et slikt grep vil man unngå trafikk [lå de lkale veiene Båtstøveien/Høvikveien, Vedlegg 3: Inntegnet parkeringsanlegg. Vi freslår gså at det lages en spaservei langs/rundt demningen (gjerne langs vllen) sm munner ur ved nedkjøringen.. til Lasteberget. Vi er kjent med at (deler av) det aktuelle mrådet er regulert til LNF. Til det er å si at mrådet ikke har vært vedlikehldt ikke har vært i bruk sm Iandsbruksmråde på årtier (gjelder nrdsiden av dammen) Samlet sett innebærer en utvikling av mrådet rundt/i dammen et marginalt inngrep sm imidlertid vil kunne.gi mrådet g beberne i.' Båtstø et psitivt g lgistikkmessig etterlengtet "løft". V annspeil i gamle Båtstødammen. Vi mener kmmunen bør vurdere å gjenskape en mindre utgave av den gamle dammen. Vi tenker her særlig på den delen. av dammen SOUl naturlig må ses i sammenheng med bekken sm renner i gjennm (kanskje 2530% av den pprinnelige dammen), Her kan man sm nevnt tenke seg en hyggelig spasertrassee på den mkringkransende vllen. Vedlegg 4: Inntegnet vannspeil. 3.3 Sikker sk'olevei Dagens barn i Båtstø/nybyggefeltet går hvedsakelig Høvikveien > Båtstøveien Kleiva Skgen når de skal til Frydenlund skle. Det el" imidlertid gså bservert brun sm "jukser" Og tar krteste strekning til sklen, dvs langs Sundbyveien. SOlli et ledd i kmmunens pprustning freslås en sykkel/gangvei langs Sundbyveien fra Kleiva (øverst) til innkjøringen/busshldeplassen ved Nedre Høvik barnehage. Vedlegg 5: Gang/sykkelsti langs Sundbyveien, 3..4 Opplag, båter I dag er situasjnen den at de største båtene lagres i havna. De mindre 'båtene tas i str grad med "hjem'tåveieme. I tillegg vervintrer et økende antall båter i "bblesnen" i havna. Frem til d.d. har det vært gdt med lagringskapasitet, dvs ikke ne reelt "press" på lagringsplasser.

7 Fløvikvllen. innebære. Vi er innefrstått med at enkelte av Båtstøs innbyggere har irritert seg ver å ha båtpplag ved havna dette fjerner utsikt g kan medføre ne støy når det kmmer vind i presenningene. det hevdes at Vi antar at man ved å rganisere de største båtene litt "annerledes" relativt enkelt vil kunne tilrettelegge fr nabenes ønsker uten å endre mrådets bruksprfil. Hvis kmmunen etter en helhetsvurdering lander på at man helt eller delvis ikke ønsker båtpplag i havna/langs fjrden, betyr dette at de fleste båtene må' pp på henger eller bil. Da vil selve transprtlengden (SOm, m, kilmeter) bli uvesentlig. Etter vålt syn blir det derfr helt åpenbart at man i sa fall må Se etter egnede pplagsplasser sm ikke skjemmer stedet vart. Umiddelbart fremstår t steder sm særlig aktuelle:. Vinterbruk av parkeringsplassene ved demningen, se punkt 3.2 Pplassene (øvre plan) ved nedkjøringen ill Høvikvllen Alternativet er "asis", dvs frtsatt lagring i havna. 3.5 Havna i Båtstø Vi frstår at kmmunen ønsker å bevare denne. Vi legger videre til grunn at det bør kunne gjennmføres nen mindre justeringer sm vil øke kapasiteten ne utenat dette. ødelegger "helheten". Fr vår del mener vi at en gangvei mellm båtpplagsplassen g Lasteberget ville vært et bidrag fr ptimal utnyttelse av t av Båtstøs aktiva (havna g Lasteberget), Vi tilføyer samtidig at berørt nab måtte bli ivaretatt på en gd måte. Dette skulle etter vårt syn være fullt realistisk. 4. BEBYGGELSE, FORTETNING Arealet sm kmmunen nå ønsker å regulere, er større enn hva sm har vært tilfelle j tidligere planprsesser. Vi deler synet på viktigheten av å se stedet under ett, herunder at det avsettes tilstrekkelig areal til grøntmråder. "Ttalbalansen" blir av str betydning hvis Båtstøs identitet skal bevares. l dette ligger enkelte mmenter sm vi menerbør hensyntas: 4.1 Det samlede "presset" på Båtstø. Hvis summen av "gde frmål" blir fr strt, vil dette kmme i mtstrid med intensjnen m å bevare Båtstø sm en perle ved fjrden. Sllnmlen av tiltak (utbygging, trafikk, endringer) blir derfr helt avgjørende. 4.2 Utskilling av tomter. Etter vårt syn bør kmmunen sette et relativt høyt tak (fr eksempel 1,5 mål) sm vilkår fr å få anledning til å skille ut tmter. Dette gjelder særlig i de sentrale delene av Båtstø, hvr det er viktig å ppretthlde "luft" g siktlinjer til fjrden. 4.3 Grøntmrådet mellm nyfettet g Høvikvllen. Ved utviklingen av nyfeltet har dette mrådet allerede gjennmgått en betydelig utvikling. Vi mener det er av str betydning at den resterende delen med sine praktfulle dammer g naturskjønne ramme ver 1110t Høvikvllen bevares sm viktig rekreasjnssted, 4.4 Hyttestruktu[ i mrådet Demmekilen Vi frstår at denne er planlagt relativt ufrandret, ne vi støtter fullt ut. 4.5 Kyststien. Vi er gså enige i at denne må skjermes (g snarere utvikles) mt ulike typer inngrep. 4.6 Sundbyåsell Vi har hørt at grunneier har luftet mulighetene fr en større utbygging i dette mrådet (turisme, spahtell). Et slikt inngrep vil hvis det vi har hørt medfører riktighet inngrep i naturen helt ned mt fjrden, Selv m dette ikke direkte berører indre Båtstø, vil en slik utbygging utvilsmt medføre et vldsmt press på stedet g vilikke være frenlig med kmmunens ambisjn m å bevare Båtstøs identitet 0& særpreg. 5. GENERELT Avslutningsvis tillater vi ss å peke på at vi gjerne utdyper frslagene muntlig/skriftlig Undertegnede kan treffes på reiclar.bnmsgarud@.plitiet.n, eller på Med vennlig hilsen, cpa9 i den kmmende prsessen.

8 20 I ( t, l J I I I I,/ /,... l ," 10"\ \./ \ / '5,/ 10 5 "IS" <; ru f& 20 \\? 20 [ 20.lpl \) e \, 15i! 041) 13 l' l' 46/193

9 REGULERINGSPLAN Eiendm: Hj.haver/Fester: Gnr: 46 Bnr: 15 Fnr: O Snr: O Adresse: BRUUSGAARD ARNE med flere Dat: 13/62008 Sign: Målestkk 1:1000 '46/.153 ). '".. '"'2,, I ', 10m Planen viser gjeldende regulering. Plan g regule.ringsenheten tar frbehld m at det ikke er fretatt kntrll av kartgrunnlaget planen er skrevet ut på. Eiendmsgrenser, husplassering sv kan innehlde feil/mangler.

10 Eiendm: REGULERINGSPLAN Gnr: 46 Bnr: 15 Fnr: O Snr: O Adresse: Hj.haver/Fester: BRUUSGAARD ARNE med flere RØYKEN Dat: 13/62008 Sign: KOMMUNE M lestkk 1: m Planen viser gjeldende regulering. Plan g reguje,ringsenheten tar frbehld m at det ikke er fretatt kntrll av kart,grunnlaget planen er skrevet ut p". Eiendmsgrenser, husplassering sv kan innehlde feil/mangler.

11 ... <O B N isj \. V" 'O j, N

12 ., ",/, føajtj\i, i;l L F "Ill! TAS "T AV F.rØR, OE c Q; i N... Ol 8 '... Ol \) Cl J) '(11