ETAT FOR PLAN OG GEODATA

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /211 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: GYST Fana og Ytrebygda, gnr. 119, 120, Rådal sentrum/lagunen. Offentlig områderegulering og konsekvensutredning. PlanID gangs behandling. Sammendrag Formålet med reguleringsplanen er å utvikle senterområdet S21, Rådal sentrum/lagunen, til et urbant og mangfoldig bydelssentrum i samsvar med overordnede målsetninger. Planområdet er på 370 daa, og omfatter Lagunen Storsenter, Laguneparken, Kalgahaugen og området mellom Fanavegen og Steinsvikvegen. Som del av planarbeidet er det laget en konsekvensutredning ihht. pbl. 4-2, som var til høring sammen med planforslaget. Planen legger til rette for vesentlig ny utbygging, som organiseres i en tett struktur med byrom, gater og kvartal. Bebyggelsen vil inneholde både handel, kontor, bolig og tjenesteyting. Dette gir grunnlag for mangfold og aktivitet. Parkering legges i anlegg under bakken, med adkomstløsninger som vil redusere bilkjøring internt i området. Bybanens holdeplass og ny bussterminal blir viktige knutepunkt både i byromsstrukturen og transportsystemet. Gang-/sykkelsystemet er foreslått forbedret, med nye lenker og eget sykkeltilbud på viktige strekninger. Ved Apeltunvannet reguleres det en bydelspark, og Råtjern opprettholdes som naturområde. Plan og konsekvensutredning var lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2012, og det kom inn 28 uttalelser til planen, blant annet med innsigelse fra Fylkesmannen. Etter høringen er det gjort en del endringer. Nye løsninger for vegadkomst i den sørlige delen av planområdet har vært til ny høring blant berørte parter. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens vedtas følgende forslag til reguleringsplan: 1. Fana og Ytrebygda, gnr. 119, 120, Rådal sentrum/lagunen, områderegulering. PlanID , vist på plankart datert Tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Konsekvensutredning, datert november ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Gyda Strømmen prosjektleder

2 SAKSUTREDNING Innhold 1 Nøkkelopplysninger Bakgrunn for saken Planprosessen Målsetning for planarbeidet Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Endringer i planen etter høring... 5 Vegendringer i sørlig del av planområdet... 5 Øvrige endringer Planbeskrivelse og konsekvensutredning Vurdering av uttalelser og planendringer Offentlige byrom Støy og luftforurensning Gang-/sykkelsystem Handelsomfang Parkering ROS-analyse Drosjeløsning Uttalelser ved offentlig høring Uttalelser ved ny høring av endringer i sør Senere innspill Konklusjon Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnummer/bruksnummer Gjeldende planstatus kommuneplan Grunneiere (sentrale) Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Antall nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger Foreligger det innsigelse Konsekvensutredningsplikt Kunngjøring oppstart, dato Informasjonsmøte avholdt Fana og Ytrebygda Rå Gnr. 119 og 120, diverse bnr. Bydelssenter Lagunen Eiendom og Rema Eiendom Blandet sentrumsformål 370 daa Ca. 200 %-BRA samlet 700 boenheter, m² næring Sentrumsutvikling, byromsstruktur, boligkvaliteter, parkering, trafikksystem Ja Ja 2 Bakgrunn for saken Rådal sentrum/lagunen er i kommuneplanen definert som bydelssenter. Kommuneplanen sier at bydelssentrene skal bli mer flerfunksjonelle, med tettere og mer urbane strukturer. Dette innebærer at planområdet bør styrkes og fortettes med boliger, servicefunksjoner og arbeidsplasser. Boligandelen bør økes, og det skal legges vekt på å utvikle bydelsparker og offentlige utearealer, redusere overflateparkeringen og plassere kollektivterminaler mest mulig sentralt i senterområdet. Side 2 av 40

3 For å bidra til oppnåelse av kommuneplanens mål, er det utarbeidet forslag til en offentlig områderegulering for området. Reguleringsplanen er av et slikt omfang at det er krav om konsekvensutredning ihht. plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2. Konsekvensutredning var til høring sammen med planforslaget. Planen omfatter i hovedsak området avsatt som sentrumsområde i kommuneplanen. Planområdet er utvidet noe i nord, for å regulere rundkjøring mellom Nordåsvegen og Steinsvikvegen. I sør er planområdet utvidet for å innarbeide nye gang- /sykkelveger og ny adkomstveg. 3 Planprosessen Oppstart av planarbeidet ble vedtatt i byrådet den , og det ble samtidig vedtatt å legge planprogrammet ut til høring. Planprogrammet var til høring i perioden til , og ble vedtatt i byrådet den Planen lå ute til offentlig høring i perioden til Det kom inn i 28 uttalelser til planforslaget, blant annet innsigelse fra Fylkesmannen. Innspillene er referert og kommentert i pkt. 9. Etter høringsperioden oppstod det behov for noen endringer av vegsystemet i den sørlige delen av planområdet. Disse endringene har vært til ny, begrenset høring blant berørte parter. Høringsperioden var til Det kom inn 13 uttalelser ved delhøringen, og disse kommenteres i pkt. 10. I planprosessen har det vært dialog med mange berørte parter, gjennom åpne informasjonsmøter og i møter med enkeltaktører. Det har vært egne møter med grunneiere og utbyggere i området, beboere innenfor og inntil planområdet, andre interesserte, samt organisasjoner og myndigheter. Samarbeidet med de mest sentrale grunneierne, Lagunen Eiendom og Rema Eiendom, har skjedd i en arbeidsgruppe. I arbeidsgruppen har andre myndigheter deltatt etter behov. Arbeidet fram til offentlig høring ble ledet av en styringsgruppe med følgende medlemmer: konserndirektør i Olav Thon Gruppen Øystein Trøseid, direktør i Lagunen Storsenter Knut Eliassen, kommunaldirektør Edel Eikeseth og etatsleder Mette Svanes. Side 3 av 40

4 Det er avholdt åpne informasjonsmøter i høringsperioden for planprogrammet og ved offentlig høring av planen. Det siste møtet ble holdt på Rådalslien skole den , der 80 personer var til stede. Plan- og utredningsarbeidet er gjennomført med grunnlag i vedtatt planprogram. Det er utarbeidet reguleringsplankart og tilhørende bestemmelser, samt et felles dokument som inneholder planbeskrivelse og konsekvensutredning. Etter høringsperioden har vi hatt møte med fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen om deres uttalelser og innsigelser. Vi har også hatt dialog og møte med de sentrale grunneierne og med andre kommunale etater. 4 Målsetning for planarbeidet Det er satt følgende hovedmål for planarbeidet: Området skal utvikles som et attraktivt bydelssentrum, med urbane løsninger, gode offentlige møtesteder og et mangfold av funksjoner. Sentrumsområdet skal ha god sammenheng med omgivelsene og omkringliggende landskap, og videreutvikles som knutepunkt for kollektiv- og gangtrafikk. I tillegg er det en rekke delmål, der hovedmålet konkretiseres for ulike tema. Delmålene framgår i planrapporten. 5 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer I statlige og fylkeskommunale retningslinjer og plandokumenter legges vekt på en robust senterstruktur som kan bidra til å redusere transportbehovet og tilrettelegge for miljøvennlig transport. En definert senterstruktur og styrking av valgte sentre er en viktig del av denne strategien. Fylkesplanen fastsetter at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede og trafikkskapende tiltak som hovedregel skal legges til sentre i denne strukturen. Mengde detaljhandel skal tilpasses kundegrunnlaget i handelsområdet. Kommuneplanen for Bergen bygger videre på føringene som er gitt fra statlig og fylkeskommunalt hold, og fastsetter en senterstruktur for Bergen. Knutepunktene i senterstrukturen, som Rådal sentrum/lagunen, skal styrkes og fortettes med boliger, servicefunksjoner og arbeidsplasser. Intensjonen med reguleringsplanarbeidet er å utvikle Rådal/Lagunen til et fullverdig bydelssenter, og tilrettelegge for et miljøvennlig utbyggingsmønster. Dette er i samsvar med målsetningene i overordnede planer på fylkes- og kommunenivå. Det er i dag flere gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Rådal/Lagunen. Den nyeste er reguleringsplan for bybanen, som ble vedtatt i I samråd med Bybanen Utbygging er det gjort noen mindre endringer av denne planen rundt holdeplassen og i tilknytning til bussterminalen. Reguleringsplan for Rå barnehage, vedtatt i 2005, opprettholdes med unntak for det sørvestre hjørnet, der ny gangveg til KBA 3 gir en mindre justering av planen. For reguleringsplanen for deler av Laguneparken, vedtatt i 2005, opprettholdes reguleringen for Lonhaugen, mens resten av planen endres. De øvrige planene er ikke i samsvar med mål for utviklingen av området, og gir ikke føringer for den nye planen. Side 4 av 40

5 6 Endringer i planen etter høring Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /211 Både innkomne høringsuttalelser, egne vurderinger og senere dialog med berørte parter har medført behov for endringer i planen. Dette omfatter endringer i vegsystemet sør i planområdet, samt mindre endringer i øvrige deler av planen. Vegendringer i sørlig del av planområdet Den mest omfattende endringen gjelder gangveger og adkomstveger i den sørlige delen av planområdet. Endringene berører en del parter direkte, og de har derfor vært ute til ny delhøring blant berørte parter. Det gjelder følgende endringer: Ny adkomstveg: Eiendommen 119/165, Fanavegen 115, har i dag egen adkomst fra Fanavegen. Adkomstvegen går direkte ut i en svært trafikkert hovedveg, og vil i fremtiden krysse to gang-/sykkelveger. Av trafikksikkerhetshensyn er det ønskelig å finne en annen løsning for adkomst til denne eiendommen. Ny adkomstveg foreslås lagt fra sør via vegen Råtun, som naboeiendommen benytter i dag. Ny gangbro: Det er i dag et gangfelt over Fanavegen ved krysset mot Grimseidvegen. Fotgjengere og syklister må her krysse fire kjørefelt, like før en rundkjøring. Dette er lite trafikksikkert, og i samråd med Statens vegvesen anbefales derfor at reguleringsplanen tar inn mulighet for gangbro over Fanavegen. Utvidet bredde på gang-/sykkelveg: Den nye gang-/sykkelvegen (GS07) mellom ny bro over Grimseidvegen og eksisterende bro over Fanavegen anbefales utvidet fra 3 til 5,5 m bredde for å muliggjøre separate løsninger for gående og syklende. Rampe fra Grimseidvegen til de nye gangbroene: Gang-/sykkelveg fra sørsiden av Grimseidvegen og opp til den nye gang-/sykkelbroen anbefales forlenget for å gi bedre stigningsforhold for gående og syklende. Utnyttingsgrad: Den nye adkomstvegen og gang-/sykkelvegen reduserer tomtestørrelsen for de berørte eiendommene. For å opprettholde utbyggingsmuligheten på eiendommen omtrent som tidligere, anbefales at utnytting for område BF2 økes fra 50 til 60 %-BRA. Bestemmelsene: Det anbefales noen justeringer av bestemmelsene for å tilpasse nye gang- /sykkeltiltak og adkomstveg best mulig. Øvrige endringer De øvrige endringene er avklart med parter som blir negativt berørt, men ingen av endringene medfører behov for utsending til ny høring. Vi har oversendt reviderte bestemmelser til de to mest sentrale grunneierne, Lagunen Eiendom og Rema Eiendom, for kommentarer, og justert bestemmelsene ut fra deres tilbakemeldinger. Vi redegjør her kort for alle endringer i planen. Plankartet: 1. Gang-/sykkelveger: For viktige gang-/sykkelveger er bredden utvidet til 5,5 m. Det gjelder blant annet Osbanetraseen. Sykkelveg fra Osbanetraseen og videre på vestsiden av Apeltunvannet er vist med egen trasé gjennom parken ved Apeltunvannet. Sykkelvegen langs Lagunevegen sør flyttes inntil fortauet for å gi bedre kryssløsninger. Det reguleres fortau langs Krohnåsvegens vestside. 2. Eierform er endret fra offentlig til privat for adkomstvegene V17 og V18 lengst nord i planområdet, etter anmodning fra Trafikketaten. Det samme gjelder for G7 og GR7, gangveg og grøntområde i sørøstlige del av Kalgahaugen. 3. Midtrabatt i veg V04, armen fra kollektivrundkjøringen til bussterminalen og parkeringsanlegget for Lagunen storsenter, er endret slik at adkomst til bussterminalen er ivaretatt. Samtidig er den innerste delen av V04 endret til privat kjøreveg KV13, siden den ikke har en rolle i det offentlige vegnettet. Side 5 av 40

6 4. For del av gangveg GS12, mellom KBA3 og Holtavegen, ønskes en standard tilpasset terrenget, og den er derfor endret fra gangveg til turveg. 5. Den innerste delen av V15, adkomstveg til næringsområdet N ved Apeltunvannet, har ikke funksjon om gangveg, og endres fra offentlig veg til privat veg KV Laveste nivå for kjeller under KBA3, PH7 i vertikalnivå 1, endres fra kote +35 til kote +31,5 for å sikre fleksibilitet for at tillatt parkeringsdekning kan oppnås. 7. Den vestlige enden av veg V12, Lagunevegen nord, er forskjøvet sørover for å utvide arealet på torg T4. 8. Byggegrensen ved den nye adkomstvegen via Råtun er lagt på utsiden av adkomstvegen, for å muliggjøre utnyttelse av rommet som blir under vegfyllingen. 9. Det er lagt inn mulighet for 2-4 drosjeplasser ved bussterminalens nordlige del. Et tidligere fotgjengerareal er endret til kombinert formål fortau/drosjeholdeplass. 10. Utnyttingsgraden for området BF4, ved Apeltunelva, er endret fra 50 til 60%-BRA. Planbestemmelser: Krav om VA-rammeplan for detaljreguleringsplaner Endring av bestemmelser for opparbeiding av gater og byrom, med krav om et program der intensjon og hovedtrekk i funksjoner og kvalitet skal fastsettes Bestemmelser om avfallshåndtering, med krav til at avfallshåndtering skal skje under bakken, og til at det skal lages renovasjonsteknisk plan Krav om fordrøyning av overvann Nye bestemmelser med grenseverdier for luftforurensning Det settes et tak på totalt 500 plasser til innfartsparkering Det innføres rekkefølgebestemmelse som sikrer at arm fra kollektivrundkjøringen til mulig framtidig innfartsparkeringsanlegg vest for Fanavegen ikke kan tas i bruk før ny E39 er åpnet og Også direkteutkjøring fra bussterminalen til Fanavegen har rekkefølgekrav knyttet til ny E39, men det er åpnet for at man likevel kan benytte avkjøringen dersom det blir dårlig framkommelighet for busser via V Utbyggingsavtale: Bestemmelsene var opprinnelig formulert slik at etablering av parken ved Apeltunvannet, opprusting av Fanavegen og opparbeiding av området ved Råtjern skulle løses av alle utbyggere i fellesskap, med bruk av begrepet "sikret gjennomført". I dette lå en forutsetning om at det skulle utarbeides utbyggingsavtale. Etter dialog med utbyggerne har vi kommet fram til at parken og Råtjern kan knyttes direkte til utbyggingsområdene, og at utbyggingsavtale ikke er nødvendig. For opprusting av Fanavegen anbefaler vi at muligheten for felles finansiering opprettholdes, ved at det kan være aktuelt å inngå gjennomføringsavtale med vegvesenet Krav om avtale om vegrett for eiendommen 119/165 før den kan benytte vegen Råtun Forurensningssituasjonen ved barnehagen i Kalgahaugen er usikker, og kravet til at den skal etableres samtidig med boligbebyggelsen gjøres derfor avhengig av at akseptable forurensningsnivåer oppnås Nytt punkt om at det tillates maks m² forretning på østsiden av Fanavegen, og maks m² på vestsiden av vegen. 6.2, 6.5 og 6.7. Det tillates maks. én etasje handel i områdene S1, S5 og S Det skal etableres ny pumpestasjon for avløp, som skal integreres i bebyggelsen i S6c Det tillates hotell i områdene F/K/T2 og F/K/T Det åpnes for mulig drosjeholdeplass i nordenden av AS1, slik at fortauet evt. må skyves inn under bebyggelse i F/K/T For område KBA3 (Rema) var det opprinnelig kun tillatt med forretning i første etasje. Nå tillates også mindre forretninger i andre etasje, for å skape aktivitet langs gangårene. Det er satt øvre grense på maks m² forretning. Side 6 av 40

7 Bestemmelsene refererer til ny illustrasjonsplan for KBA3, og denne planen er endret slik at det nå er mulig med boliger også i bygningsdelen som ligger nærmest Fanavegen Det åpnes for boliger i stedet for barnehage på Kalgahaugen, dersom støykrav for barnehage ikke tilfredsstilles Det åpnes for at nordlig del av AS1 kan benyttes til drosjeholdeplass for inntil 3 drosjer Ny bestemmelse om at private etter avtale med kommunen kan ha ansvar for drift og vedlikehold, samt ha disposisjonsrett over arealer regulert til offentlige gater og byrom Krav om fysisk skille mellom vareleveringsveg og gang-/sykkelveg. Ved varelevering til S6c kan fysisk skille være umulig, og det er satt krav hvis den situasjonen skulle oppstå og Bestemmelser som åpner for at området ved Råtjern, grøntareal langs Fanavegen og grøntareal nord for handelssenteret (Gr6) kan nyttes til overvannsrensing. 7 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Planbeskrivelse og konsekvensutredning er utarbeidet som en samlet rapport, som følger vedlagt. I rapporten inngår beskrivelse av planområdet og planforslaget, samt redegjørelse for konsekvensene av planen. I det følgende gir vi en oppsummering av hovedtrekkene i planen. Hovedtrekk For å nå målsetningene for planen anbefales følgende: Ny utbygging planlegges med bystruktur, offentlige byrom og en forholdsvis høy tetthet. Kollektivterminal med bybane får en sentral beliggenhet i byromsstrukturen. Nye funksjoner som bolig, kontor, hotell og tjenesteyting bidrar til aktivitet og mangfold. Nye byrom og gater tilfører området offentlige møtesteder som grunnlag for sosial interaksjon også utenfor forretningenes åpningstid. Nye parkeringsanlegg under bakken vil redusere bilens dominerende rolle, samtidig som det gir et potensiale for ny utbygging og nye byrom. Gang- sykkelsystemet fram til og gjennom sentrumsområdet styrkes. Biltrafikken til sentrumsområdet ledes raskt ned i parkeringsanleggene. Bystruktur Det legges opp til et byromsforløp gjennom planområdet, fra torget ved bybanens holdeplass, via en gågate med trappe- og rampeanlegg ned til Lagunevegen, og videre i en ny gågate i retning Råtjern. Langs dette forløpet vil det være et variert tilbud av byrom og gågater, som vil ha ulik størrelse og karakter. I dag er det en stor parkeringsplass ved Apeltunvannet, som på sikt skal utvikles som en lokalpark. Det åpnes for utbygging av senteret vestover fra dagens bebyggelse og fram til den nye allmenningen sørover fra bybaneholdeplassen. Dagens parkeringshus beholdes, med gågate og ny bebyggelse over og inntil parkeringsanlegget. Vest for allmenningen blir det ny bebyggelse inn mot bussterminalen. Side 7 av 40

8 Laguneparken reguleres med en kvartalsmessig bebyggelse som, med unntak av en gågate, har kjørbare gater. Det vil bli forretning i én til to etasjer. I de fleste kvartalene blir det boliger i 3 til 5 etasjer over. Kvartalene langs Fanavegen kan ikke benyttes til boliger pga. støysituasjonen, så her reguleres det til kontor og tjenesteyting. Eiendommene eid av McDonalds og Shell kan i tillegg benyttes til forretning og bensinstasjon. Kalgahaugen vil i hovedsak være et boligområde, med ny bebyggelse som samles rundt et felles uteområde. I den ene boligblokken kan det bli barnehage i første etasje, dersom de får akseptable støy- og forurensningsforhold. Den vestlige delen langs Fanavegen er støyutsatt og reguleres for kontorbebyggelse. På vestsiden av vegen opprettholdes Rå ungdomsskole og Rå barnehage. Sør for barnehagen er det et område med to eldre boliger. Her åpner reguleringsplanen for et nytt utbyggingsprosjekt (Rema Eiendom) med forretning i første etasje, og kontor- og boligbebyggelse i etasjene over. I reguleringsplanen for bybanen er et område på vestsiden av Fanavegen regulert til innfartsparkering, med adkomst fra Steinsvikvegen. I det foreliggende planforslaget opprettholdes denne muligheten, men parkeringen reguleres som underetasjer der arealene over kan benyttes til kontor. Adkomst kan skje fra den nye rundkjøringen i Fanavegen eller fra Steinsvikvegen. Parkering Nye parkeringsløsninger er en forutsetning for å oppnå fortetting og urbanisering av området. Planen legger opp til at parkeringen legges i anlegg under bakken eller under bebyggelse. Det betyr at parkeringsplassenes dominerende rolle blir borte, og at dagens parkeringsarealer kan benyttes til utbygging. Planen har parkeringsdekning i samsvar med vedtatt kommuneplan. Det blir tre større parkeringsanlegg; under Kalgahaugen, Lagunen storsenter og i Laguneparken. I tillegg kommer mindre anlegg under Remas prosjekt på vestsiden, for bebyggelsen langs Fanavegen i Laguneparken, og under dagens Living-bygg. Det er ønskelig at de sentrale delene av planområdet tilrettelegges med god tilgjengelighet og trygghet for gående og syklende. For å redusere bilkjøringen gjennom området legges derfor adkomst til parkeringsanlegg nær etter avkjøring fra hovedvegnettet. Oversikt over parkeringsanlegg, adkomst vises med røde piler Side 8 av 40

9 Kjøreadkomster Adkomst til Kalgahaugen blir fra rundkjøringen i nord, merket 1. på kartet til venstre. Adkomst til parkeringsanlegg under Lagunen storsenter blir fra den nye rundkjøringen nord for bussterminalen (2). Dagens hovedadkomst, Lagunerundkjøringen (3), blir nå adkomst kun til Laguneparken og parkeringsanlegget der. Parkering under Laguneparken får også adkomst fra Fanavegen i sør (4), via Lagunevegen sør. Hovedadkomster fra overordnet vegsystem Gang- og sykkelveger Gang-/sykkelsystemet reguleres med separate felt for syklister på strekningen langs bybanen og videre sørover langs Apeltunvannet, på Osbanetraseen og andre viktige lenker i gang- /sykkelsystemet. Det reguleres ny gangbro over Fanavegen mellom nåværende McDonalds og område KBA3 (Rema). Helt i sør tilrettelegges for ny gang-/sykkelbro over Grimseidvegen, som tilknyttes eksisterende gangbroer over Flyplassvegen i nord og over Fanavegen i sør. Det reguleres også ny gangbro over Fanavegen ved Råtjern, som erstatning for gangfelt. Gang-/sykkelveger Side 9 av 40

10 Hovedvegsystemet Vegsystemet i området grenser både i nord og i sør inn mot ny reguleringsplan for E39 Rådal- Sørås. I sør er planene tilpasset hverandre. I nord har planen for Rådal sentrum/lagunen videreført hovedvegsystemet fra gjeldende reguleringsplan, mens E39-planen har en noe annen løsning inn mot plangrensen. Før utbygging av kryssområdet ved Sørås må det gjennomføres nye vurderinger av vegløsningen, evt. også med ny reguleringsplan for kryssområdet. Vi legger derfor til grunn at sammenheng i vegsystemet sikres gjennom dette. Innfartsparkering Rådal sentrum/lagunen er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikk, og det er ønskelig å tilrettelegge for innfartsparkering for kollektivreisende i planområdet. I høringsutkastet var det to mulige anlegg for innfartsparkering; i Kalgahaugen og vest for Fanavegen, med til sammen 900 plasser. Fylkesmannen fremmet innsigelse til så mange parkeringsplasser. Kommunen fikk i 2008 utarbeidet rapporten Innfartsparkering i Bergensområdet, der behov og strategier for innfartsparkering for bil og sykkel ble kartlagt. Behovet for bilparkering ble vurdert ut fra observert etterspørsel, utbyggingsmønster, kollektivtilbud og plassering i byområdet, og ble for Lagunen anslått til 360 plasser. Tallet er basert på at bybanen er videreført mot Flesland. Etter dialog med fylkesmannen og fylkeskommunen (som ansvarlig for innfartsparkering) anbefaler vi etablering av maksimalt 500 plasser. Det er usikkert når de to foreslåtte anleggene bygges ut. Vi anbefaler derfor at begge anleggene opprettholdes i planen, men at taket på 500 plasser gjør at begge ikke kan bygges fullt ut. Det området som bygges ut først vil da begrense utbyggingsmulighetene i det andre området. Arealbruk og utnytting Målsetningen for planen er at området skal ha et mangfold av funksjoner, og planforslaget tilrettelegger derfor for blandede formål i store deler av planområdet. En del av området reguleres til sentrumsformål, som omfatter forretning, kontor, tjenesteyting, bolig, hotell og bevertning. Langs Fanavegen reguleres kombinerte formål, med blant annet kontor og tjenesteyting. Utnyttingsgraden varierer mellom 105 og 560 %-BRA, avhengig av planformålets avgrensning og tillatt byggehøyde. Samlet for hele byggesonen i planområdet er det en utnytting på ca. 200 %-BRA. Parkeringsanleggene er ikke inkludert i utnyttingsgraden. Byggehøyden i planforslaget ligger for det meste mellom 4 og 7 etasjer, men med inntil 9 etasjer i deler av område S5. Byggehøyder er angitt enten på plankartet eller i bestemmelsene, og er supplert av mer detaljerte angivelser i de to illustrasjonsplanene. På grunn av usikkerhet om tekniske forhold knyttet til bebyggelse og parkeringsanlegg har reguleringsplanen for noen felt inntil 1 m større byggehøyde enn illustrasjonsplanen. Eksisterende boligbebyggelse Det er få eksisterende boliger innenfor planområdet. De fleste boligene i Kalgahaugen er eid av Lagunen Eiendom. Sørvest for Living ligger Lonhaugen med noen eneboliger. Området er topografisk avgrenset fra planområdet forøvrig, og reguleres i samsvar med gjeldende reguleringsplan til småhusbebyggelse. Dette området har imidlertid en sentral beliggenhet, og kan på sikt være aktuell for tettere bebyggelse. For å signalisere at fortetting er mulig dersom grunneierne ønsker det, vises derfor henssynssone omforming for dette området. Det betyr at bebyggelsen kan utvikles som småhusbebyggelse, men at dersom eierne ønsker det kan de gjennom detaljregulering sikre en tettere utbygging. Side 10 av 40

11 Offentlige tjenester Med grunnlag i dialog med byrådsavdeling for barnehage og skole er det klarlagt at det er tilstrekkelig skolekapasitet for de nye boligene som kommer i planområdet. Dersom uforutsett utvikling skulle tilsi det er det en skoletomt ved Fagerheim under regulering, som kan etableres ved behov. Det reguleres en barnehage i Kalgahaugen, i tillegg til eksisterende Rå barnehage. Barnehagen i Kalgahaugen ligger i den største boligkonsentrasjonen i planområdet, og er plassert med tanke på tilgang til grøntareal og kortest mulig kjøring fram til barnehagen. En egen støyutredning viser at med skjerming vil barnehagen få akseptable støyforhold. Det er imidlertid usikkerhet ved om kravene til luftforurensning tilfredsstilles, og dette må utredes mer detaljert før barnehagen kan etableres. Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplanen. I analysen vurderes risiko for hendelser som kan medføre skade på mennesker eller eiendom i planområdet, enten hendelsen forårsakes av eksisterende forhold eller av utbygging i henhold til planen. ROS-analysen framgår av egen rapport, og en oppsummering av analysen er tatt inn i planbeskrivelse/konsekvensutredning. I samme kapittel inngår vurdering av utredningstema som er fastlagt i planprogrammet; grunnforhold, forurenset grunn og flom. Konklusjonene fra analysen viser at det er få hendelser som medfører vesentlig risiko i dette planområdet. Det er forhold knyttet til veg og trafikk som gir flest hendelser som medfører behov for tiltak. Støy fra vegtrafikk er den alvorligste av disse, men også vegkapasitet, luftforurensning, framkommelighet for utrykningskjøretøyer og transport av farlig gods er forhold som har betydning. Videre er eksplosjonsfare ved bensinstasjon og fare for ras fra bratte skrenter forhold som kan medføre risiko. Tiltak for å håndtere disse mulige hendelsene framgår av utredningen. Utforming av reguleringsplanen og oppfølging ihht. andre lover og forskrifter er også virkemidler for å unngå skader. Fylkesmannen fremmet innsigelse til ROS-analysen på grunn av at akseptkriteriene ikke samsvarte med TEK10. Analysen er nå revidert i samsvar med fylkesmannens krav, og innsigelsen er trukket. Barn og unges interesser For barn og unge er trafikksikre gang-/sykkelveger, gode leke- og rekreasjonsarealer og tilgjengelighet til skole og barnehage det mest sentrale. Planen viser et sammenhengende nett av gang-/sykkelveger med nye gangbroer som bedrer framkommelighet og trafikksikkerhet. Det er lagt opp til separate løsninger for gående og syklende på hovedrutene. Kommuneplanens bestemmelser om uteareal for boliger er tatt inn i planen. Kravene tilfredsstilles med den utbyggingstetthet planen legger opp til. På Kalgahaugen blir det et større fellesareal mellom bygningene. I Laguneparken blir det felles uteareal inne i kvartalene, på taket av lavere bebyggelse under. Ved Råtjern, lokalparken ved Apeltunvannet, og grøntområdet sør for Rå skole blir det offentlige rekreasjonsarealer Det ligger ungdomsskole og barnehage innenfor planområdet, og det er også barneskole i nærheten.byrådsavdeling for barnehage og skole informerer om at det er kapasitet for forventet barnetall fra ny bebyggelse i barneskolene i området. Dersom det skulle vise seg å være for lite, er det under regulering en skoletomt ved Fagerheim. Side 11 av 40

12 Biologisk mangfold Store deler av planområdet er i dag i bruk til bebyggelse eller parkering. Det er imidlertid noen naturområder, med Råtjern som det viktigste. Tjernet har lokalt viktige botaniske verdier, og er i gjeldende regulering avsatt som naturvernområde. Med grunnlag i råd fra botanisk konsulent legger planen opp til at vannspeilet skal utvides noe, og at det åpnes for naturtilpasset gangmulighet rundt vannet. Planen åpner også for at vannet kan benyttes som fordrøyningsmagasin for overvann. Dette kan gjøres uten at de biologiske verdiene reduseres. Det åpne arealet sør for vannet er tidligere dyrket mark som kan opparbeides som friområde. På vestsiden av Fanavegen ligger et naturområde som er mye benyttet av skolen. Området beholdes som i dag, men det reguleres gangveg gjennom området for å bedre tilgjengeligheten. Kalgahaugen har i dag preg som et naturområde, men nærhet til bybaneholdeplassen gjør at området er avsatt til utbygging. Gjennomføring Planen inneholder ingen offentlige utbyggingsformål, utover eksisterende Rå skole. Utbyggingsområdene er avsatt til generelle sentrumsformål som forretning, kontor og bolig, og gjennomføring av disse vil være opp til private aktører. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at byrom, gater og mange av gang-/sykkelvegene skal etableres samtidig med utbyggingsprosjektene. Gang-/sykkelsystemet sør for Fanavegen og deler av forbedret sykkeltilbud inngår ikke i rekkefølgebestemmelser, og må finansieres over offentlige budsjetter. Rekkefølgebestemmelsene har angitt hvilke utbyggingsprosjekter som utløser behov for opparbeiding av felles infrastruktur som byrom og gater. Grunneiersituasjonen er oversiktlig, og vi har kommet fram til en fordeling av opparbeidingsansvar som grunneierne har akseptert. Det betyr at planen ikke forutsetter bruk av utbyggingsavtale for å sikre gjennomføring av felles infrastruktur. Fanavegen skal få en permanent opparbeiding med trerekker, kollektivfelt og gang- /sykkeltilbud når ny E39 er ferdigstilt. Her åpner planen for at tiltaket kun kan være sikret gjennomført, med tanke på at det kan inngås gjennomføringsavtale mellom utbyggerne og vegvesenet. 8 Vurdering av uttalelser og planendringer Her kommenteres noen hovedtrekk i uttalelsene til planen, samt viktige forhold ved endringene i planen etter høring. Kommentarer til endringer som følge av de enkelte uttalelsene framgår i kapitlene 9 og 10. Offentlige byrom Næringsaktørene i planområdet viser til at de fleste gater og byrom i planområdet er regulert som offentlige, og mener at de som grunneiere bør ha eiendoms-, drifts- og disposisjonsretten til disse byrommene. Det gjelder særlig rundt område S6, det utvidede handlesenteret. En hovedmålsetning for planarbeidet er at området skal endres fra kjøpesenter til et attraktivt, urbant og åpent sentrumsområde. Dette betyr at dagens innadvendte handelsarealer suppleres med åpne byrom, slik vi kjenner situasjonen fra plasser og gater i Bergen sentrum og andre byer. Side 12 av 40

13 Gater, plasser og parker skal tjene mange funksjoner i et byområde. I tillegg til å være adkomstarealer til handel, servering og tjenesteyting i tilgrensende bygninger, er de en del av byens rekreasjonsareal og gjennomgående gangnett. For boliger er de adkomstareal og kan også være en del av deres uteareal. Videre kan byrommene være arena for kulturaktivitet, utendørs handel og for innbyggernes meningsytringer. Dette mangfoldet er et kjennetegn for det urbane livet, der byrommene gir muligheter for tilfeldige eller planlagte møter og opplevelser. Det gjør også byrommene til offentlige arenaer som skal være tilgjengelige for alle hele døgnet, og som etter fagetatens vurdering bør reguleres som offentlige. Byrom som er allmenne møtesteder for befolkningen og samtidig er gangårer til sentrale målpunkt blir særlig viktige. Dette gjelder plassen ved bybanens holdeplass (T5/T6) og ganglinjene fram til denne, samt byområdets kanskje viktigste møtested, Nedre torg (T4). Dette bystrøket inneholder de mest sentrale byrommene på stedet, og er i tillegg den eneste gangåren i nord-sør retning som har universell utforming. Gatenettet i den sørlige delen av planområdet har en klassisk bystruktur. Gatene er viktige ledd i intern gangtrafikk, og som tilknytning mot omgivelsene blant annet via ny gangbro over Fanavegen. Parken ved Apeltunvannet planlegges om et aktivt uteområde med aktiviteter som inviterer alle grupper til opphold og bruk. Alle disse byrommene er derfor anbefalt regulert som offentlige områder. Gang- og kjøreveger opp til bebyggelsen i Kalgahaugen reguleres som private veger. Det samme gjelder for mindre vegstubber i området for øvrig, og for et torg ved den sørlige inngangen til handlesenteret. Spørsmålene fra grunneier er i denne saken knyttet til drift og vedlikehold, til bruk av byrommene i sammenheng med handelsvirksomheten, samt til opprettholdelse av lov og orden. For de to første spørsmålene ser fagetaten ingen hindring for at det kan inngås avtaler der næringsdrivende overtar ansvar for drift og vedlikehold, og der man får funksjonelle avtaler om bruk av byrommene. Denne muligheten er også presisert gjennom et nytt punkt i bestemmelsenes pkt Når det gjelder spørsmålet om lov og orden vil det imidlertid som i øvrige byområder være politiet som har denne myndigheten. Støy og luftforurensning Det er i høringsuttalelser stilt spørsmål ved om luftforurensning i området er godt nok utredet. Det gjelder blant annet for inversjon, betydningen av vindforhold og vurdering av dagens luftforurensningsnivå. Hensikten med utredning av luftforurensning på et overordnet nivå som dette, er å klarlegge hovedtrekk i egnethet for lokalisering av boliger, skoler og barnehager. Når bebyggelsen senere detaljreguleres eller prosjekteres, må det gjøres konkrete vurderinger av forurensningen for de aktuelle utbyggingsprosjektene. Da vil utforming av bebyggelsen, planløsning for leilighetene og tekniske løsninger av isolasjon og ventilasjonsanlegg være avgjørende for innendørs støynivå. Også utendørs støynivå vil i noen grad avgjøres på dette nivået, gjennom plassering av uteareal og skjerming fra bygninger eller støyskjermer. Det betyr at endelig avgjørelse om muligheten for bygging av støy- og forurensningsømfindtlig bebyggelse først kan gjøres på byggesaksnivå. Utredningene som er gjort i denne planen viser at deler av planområdet er egnet for boliger og barnehage. Andre deler kan ikke bebygges med slike formål, mens det for noen områder kan Side 13 av 40

14 være mulig dersom særskilte krav til utforming av bebyggelsen tilfredsstilles. Dette gjenspeiles i reguleringskart og bestemmelser. For å sikre at alle nye byggetiltak får tilfredsstillende luftkvalitet har vi tatt inn bestemmelser som angir grenseverdier, i pkt Utredning av støy og luftforurensning på dette nivået vil generelt ha en del usikkerhet, og det er ulike metoder som kan benyttes. I utredningen for dette planområdet er bakgrunnsforurensning tatt med i vurderingen, basert på tilgjengelige målinger eller skjønnsmessig vurdering. Vindforhold er også ivaretatt, ved at vinddata fra Meteorologisk institutt er sett sammen med 3D-modell der man vurderer vindforhold ut fra topografi og bygningsmasse. Når det gjelder eksisterende og planlagte utslipp i Rådalen har fagetaten tatt det opp med kommunens Etat for helsetjenester. De uttaler at forbrenningsanlegget og asfaltverket i Rådalen er underlagt strenge konsesjoner, og at luftforurensningen fra disse er ivaretatt. Fagetaten anser samlet sett at utredningen av luftforurensning gir et tilstrekkelig bilde av situasjonen, selv om enkeltelementer i forurensningsbildet ikke er fullstendig vurdert. Dette vil bli ivaretatt i senere detaljvurderinger av konkrete byggeprosjekt. Gang-/sykkelsystem Statens vegvesen har i sin uttalelse bedt om at viktige deler av gang-/sykkelsystemet reguleres med utvidet bredde, som muliggjør separate løsninger for gående og syklende. En del gang- /sykkelveger var allerede regulert med 5 m bredde, men nå er strekninger som inngår i overordnet sykkelnett utvidet til en bredde på 5,5 m der det er mulig. Dette gjelder også for Osbanetraseen, som er vist med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Fagetaten har hatt dialog med Byantikvaren, som ber om at hele utvidelsen legges på den ene siden slik at det opprinnelige banelegemet kan beholdes. Utvidelsen er lagt på vestsiden av dagens gangveg. Osbanetraseen med videreføring på vestsiden av Apeltunvannet er en hovedsykkelrute. Ved kryssingen av Krohnåsvegen er det et vanskelig punkt, som vi etter høringen har forbedret ved å legge sykkelvegen gjennom den sørlige delen av parken. Den er inntegnet i plankartet, men konkret plassering og utforming må avklares ved planlegging av parken. I den sørlige delen av planområdet er det lagt inn en ny gangbro etter den ordinære høringen. Dette er nærmere omtalt under punkt 6. Sør for Rå skole viser planen en gangveg fra område KBA3 til Holtavegen. Den siste delen fram til Holtavegen er regulert i gjeldende reguleringsplan for Holtaområdet, og går på kommunal eiendom mellom to eneboliger. Den ene av boligeierne ber om at gangvegen flyttes nord for hans eiendom, inn mot Rå skole. Etter dialog med kommunens etat for eiendom anbefales det ikke å legge en offentlig gangveg her, siden det vil redusere et allerede begrenset uteareal for skolen. Gangvegen går gjennom bratt terreng, og er ikke tenkt som en asfaltert gangveg. Reguleringsformålet endres derfor fra gangveg til turveg. Handelsomfang I høringsutkastet åpnet reguleringsplanen for inntil m² ny forretning, i tillegg til de omtrent m² som finnes i dag. Handelsanalysen som inngår i konsekvensutredningen viser et behov for handelsarealer i 2030 på ca m². Fylkesmannen har fremmet Side 14 av 40

15 innsigelse til størrelsen på handelsomlandet som legges til grunn i analysen, og følgelig til den økning i handelsvolum planen åpner for. De etterlyser en vurdering av konsekvenser for eksisterende handelsstruktur innen dagligvarehandel, og for senterområdene Nesttun, Fanatorget og Blomsterdalen. Prosess Fagetaten hadde møte med fylkesmannen og fylkeskommunen om innsigelser den 29. januar Etter møtet oversendte kommunen et notat der vi redegjorde for håndtering av innsigelsene, med spørsmål om de kunne trekkes. To av innsigelsene ble trukket, men for punktet om handelsomfang hadde fylkesmannen behov for mer vurdering. Kommunen har senere sendt tilleggsnotat og tilleggsinformasjon på forespørsel fra fylkesmannen. I brev datert 5. april 2013 oversendte fylkesmannen saken til fylkeskommunen for vurdering, med henvisning til Fylkesdelplan for senterstruktur. Fylkeskommunen svarte ved brev datert 6. september 2013, der de i en ny utregning har kommet fram til at behovet for handelsareal i 2030 er m² i planområdet. Fylkesmannen konkluderer i sitt brev av 19. september med at usikkerhet rundt befolkningsvekst tilsier at m² handelsareal vil være innenfor regional og statlig ramme for handelsvirksomhet. Innsigelsen opprettholdes derfor på dette punktet. Grunneierne i området har i brev av uttrykt at de ønsker at planen på dette punktet skal opprettholdes slik den var i høringsutkastet. De gjør uttrykkelig oppmerksom på at det med en slik begrensning som fylkesmannen setter ikke vil bli gjort videre investeringer i planområdet. Hva inngår i handelsarealene? Det er nødvendig med en klargjøring for så sikre at man sammenligner de rette tallene. Slik vi ser det er det to tall som har noe forskjellig innhold: 1. Reguleringsplanen angir et tak for hvor mye handel som kan etableres i området. Planen har fleksible arealformål, slik at utbygger innenfor denne rammen selv kan avgjøre hvor mye handel de ønsker. I dette tallet inngår arealer som benyttes til tjenesteyting og service i form av bank, post, bevertning, reisebyrå, frisør o.l. I dagens Lagunen Storsenter er 9,5 % av handelsarealet benyttet til slike formål. 2. Utregningen fra Hordaland fylkeskommune omfatter kun areal til handel, og ikke areal som brukes til tjenesteyting, service eller andre tilbud. Vi legger til grunn at det samme gjelder for de m² som framgår av fylkesmannens brev. I tabellen nedenfor har vi regnet ut fra at dette utgjør 9,5 % som i dag. 1. Maks. handelsareal, m² ihht. reguleringsplan 2. Kun forretning, m² service og servering unntatt Dagens situasjon Høringsutkastet Fylkesmannen Fylkeskommunen Nytt forslag Fagetatens anbefaling Etat for plan og geodata anser at m² handelsareal er for lite til å gi et godt resultat for dette planområdet. Dette begrunner vi i følgende punkter: Side 15 av 40

16 Handelsanalyser bygger på en rekke antagelser om framtidig utvikling av befolkning, omsetning og forbruk. Små endringer i forutsetningene kan gi store endringer i resultatet. I tillegg vurderer analysen handelsbehovet for perioden fram til 2030, men det er lite sannsynlig at planområdet er utbygd på disse 16 årene. Det betyr at befolkningsvekst også utover denne perioden må tas i betraktning ved vurdering av planens handelsarealer. Begge disse forholdene taler for at tallene fra handelsanalysen må betraktes som et utgangspunkt for nivå på handelsareal, men ikke som eksakte tall for behovet. Planfaglige vurderinger inngår ikke i handelsutredningen fra Hordaland fylkeskommune eller i fylkesmannens oppjustering av tallet fra m² til m². Fagetaten mener at planfaglige argumenter må være avgjørende for utformingen av planen. Vi viser til behov for å skape urbane byrom rundt bybaneholdeplassen og dagens senter, og til behovet for forretninger i fasadene mot gater og byrom. Det er også ønskelig å gi rom for at "storhandel" kan etableres i Rådal sentrum/lagunen i stedet for i bilbaserte områder i øvrige deler av Fana- og Ytrebygda. Fagetaten har som mål å lage en plan som er gjennomførbar. Det betyr at vi har samarbeidet med de sentrale grunneierne med sikte på at de skal ha vilje til å realisere planen. For fagetaten er det særlig viktig med en utbygging som gir gode omgivelser rundt bybaneholdeplassen og som får i gang utviklingen mot et mer mangfoldig og urbant sentrumsområde. Handel er en viktig drivkraft for aktørene, og et svært begrenset potensiale for handelsutvikling ventes å gi liten vilje til å gjennomføre ny utbygging. Fylkeskommunens beregning legger til grunn at Rådal sentrum/lagunen skal ha en rolle som bydelssenter for deler av Ytrebygda og Fana. Dette stemmer ikke med dagens situasjon. Kundeundersøkelser og omsetningstall viser at dagens kunder kommer fra et langt større område. Laguneområdet har handelstilbud og vareutvalg som ikke finnes i mange av de tilgrensende handelsomlandene. Fagetaten finner grunnlag for å stille spørsmål ved enkelte deler av beregningen fra fylkeskommunen. Det gjelder soneavgrensninger og omsetningstall, der endringer i samsvar med vår vurdering kunne gi vesentlige endringer i resultatet. Med bakgrunn i dette kan ikke fagetaten anbefale at planen setter tillatt handelsareal til maks m² slik det framgår av fylkesmannens innsigelse. Dette gir rom for etablering av kun m² ny handel, og vi anser at det ikke er tilstrekkelig til å gi den utviklingen av området vi anbefaler. Fagetaten anbefaler at reguleringsplanens nivå for mengde handel reduseres noe, men ikke til det nivået fylkesmannen angir. I planforslaget har vi derfor tatt inn en øvre begrensning på m² på østsiden av Fanavegen, og 5000 m² på vestsiden av vegen. I tillegg er bestemmelsene endret slik at det tillates kun én etasje forretning i områdene S1, S5 og S7. Dette gir en samlet reduksjon på m², til m². Som det framgår foran er dette tall som også omfatter annen service og tjenesteyting integrert i forretningsarealene. Dersom man fortsatt legger til grunn at dette utgjør 9,5 %, får man omtrent m². Det betyr at vi anbefaler et handelsomfang som ligger m² over tallet som framgår av fylkesmannens innsigelse. Parkering Grunneierne i området fremmer i sin uttalelse ønske om høyere parkeringsdekning. Vi har i planen lagt til grunn nivået som er fastsatt i kommuneplanens bestemmelser, og anbefaler ikke avvik fra dette. Side 16 av 40

17 Planen inneholder mulighet for innfartsparkering for kollektivreisende, og fylkesmannen fremmet innsigelse til omfanget av slik parkering. Det er to arealer som er aktuelle for innfartsparkering, men det er usikkerhet ved realiseringstidspunkt for begge. Etter dialog med fylkeskommunen, som ansvarlig myndighet for innfartsparkering, anbefaler vi at begge områdene opprettholdes, men at det settes et tak på 500 plasser totalt i planområdet. Dette framgår av ny bestemmelse pkt Med denne bestemmelsen har fylkesmannen trukket innsigelsen på dette punktet. ROS-analyse Fylkesmannen fremmet også innsigelse til ROS-analysen, på grunn av at det er benyttet feil akseptkriterier. Fagetaten har revidert ROS-analysen, basert på akseptkriterier fra den kommunedekkende ROS-analysen. Her er kravene i TEK 10 ivaretatt. Dette har ført til at noen hendelser i analysen er vurdert med høyere risiko enn tidligere, og er endret fra grønn til gul kategori. Det var allerede vurdert tiltak for disse hendelsene, og endringene har derfor ikke medført vesentlige endringer i teksten i ROS-analysen, eller i reguleringsplanen. Fylkesmannen har trukket innsigelsen etter at ROS-analysen er revidert. Drosjeløsning Reguleringsplanen har avsatt plass for drosjer ved to de viktigste målpunktene i området; i nordre del av Lagunevegen Nord ved framtidig hovedinngang til senteret, samt ved bybaneholdeplassen. Vi har også innarbeidet to alternative løsninger for lokalisering av 2-4 drosjer på bussterminalen. Etat for plan og geodata anbefaler løsningen i område KFS4, som ligger i terminalens nordende, under bybanebroen. Denne løsningen kan etableres forholdsvis raskt, vil ha utkjøring til KV13, og kan opprettholdes også under anleggsperioden for tilgrensende byggeprosjekter. Det andre alternativet ligger langs terminalens østside, i område AS1. Denne løsningen gir imidlertid en blanding av trafikk mellom drosjer og busser, og kan ikke benyttes når anleggsarbeidet pågår. Reguleringsplanen for Rådal sentrum/lagunen viser drosjeplasser ved de tre viktigste målpunktene. Det kan i tillegg etableres drosjeplasser i parkeringsanleggene, etter avtale med eier. Fagetaten har hatt dialog med Norges Taxiforbund om framtidige løsninger for drosje i planområdet. I møte den presenterte vi framtidig drosjeløsning i sentrumsområdet, og viste alternative løsninger for drosje ved bussterminalen. Som oppfølging av dette sendte vi i e-post den notat der vi redegjorde nærmere for langsiktig løsning og for de to alternativene ved bussterminalen. I brev datert (dok 220), gir taxiforbundet ved sin advokat tilbakemelding på notatet. De ønsker den løsningen som er vist i bybanens reguleringsplan for bussterminalen, der det er vist en lomme med plass til 8 drosjer på terminalens østside. Dette arealet ble ikke opparbeidet da bussterminalen ble bygd. Av forslagene som fremkommer i notatet foretrekker de løsningen i område AS1, som har samme prinsipp som i bybanens regulering. De forutsetter imidlertid at antall plasser utvides. Reguleringsplanen ivaretar den langsiktige situasjonen, men det vil ta mange år før alle regulerte drosjetilbud kan etableres. Plassene i KFS 4 kan etableres raskt og permanent, men det kan likevel være behov for midlertidige plasser fram til tilbud i Lagunevegen og ved bybanen kan etableres. I perioden fram til anleggsarbeidet mellom bussterminalen og senteret starter kan det etableres midlertidige drosjeplasser ved bussterminalen. Side 17 av 40

18 9 Uttalelser ved offentlig høring Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /211 Bergen kommune, Grønn etat, dok 148 Byrom og torg er viktige for bydelssenterets attraktivitet, og det må legges opp til en høy estetisk kvalitet på disse arealene, blant annet med bruk av vegetasjon og vannarrangementer. Apeltunvannet/bydelsparken: De mener det må være en bredere grønn sone mellom byggeområdene og gang-/sykkelvegen, og at vareleveringsvegen KV03 burde utgå for å få plass til dette. Alternativt kan det lages en avskjerming av turvegen ved at gangdelen senkes ned mot vannet. De mener grøntområdet ved Apeltunvannet ikke har størrelse eller mulighet til å oppnå kvaliteter som trengs for å kalles bydelspark, og mener den bør kalles lokalpark. Opparbeiding av parken må skje ihht. planer som skal godkjennes av Grønn etat. Forbindelse Apeltunvannet Råtjern: Planen legger opp til en vannveg som viser den opprinnelige sammenhengen på strekningen. De mener denne intensjonen må framkomme tydeligere i bestemmelsene. Grøntbeltet langs vegen bør reguleres til park og ikke som annen veggrunn. Kalgahaugen: Utbyggingen vil gi store forandringer i et område som i dag framstår som ubebygget, og dette understreker behovet for at visuelle kvaliteter på bygninger og uteområder blir vektlagt, gjerne med terrengformer som gjenspeiler det opprinnelige landskapet. Grønne tak: Grønne tak gir fordeler både for luftforurensning, fordrøyning av regnvann, biologisk mangfold, rekreasjon og energibesparelse. Slike tak bør derfor vurderes på alle større bygg, og det bør være krav om at alle større takflater dimensjoneres for å tåle takvegetasjon. Øvrige torg/parker: Grønn etat forutsetter at de sentrale torgene blir tilgjengelige for allmennheten hele døgnet, og at de forblir offentlige i tråd med planforslaget. Vareleveringen fra vegen på østsiden av handelssenteret må opprettholdes. Det er imidlertid tatt inn bestemmelser om at det skal være fysisk skille mellom vareleveringsvegen og gangvegen. Det er også tatt inn bestemmelse om at gangvegen kan senkes ifht. sykkeldelen. Ytterligere utvidelse av gangvegen krever større utfylling i Apeltunvannet, og det anbefales ikke. Navn på parken er endret i planbeskrivelsen, fra bydelspark til lokalpark. For grøntområdet langs Lagunevegen sør er formålet endret for å framheve intensjonen. Det opprinnelige terrenget i Kalgahaugen blir i stor grad borte, på grunn av etablering av parkeringsanlegg under området. Det er imidlertid tatt inn en bestemmelse som stiller krav til variert utforming av felles uteoppholdsareal. Det er ikke bestemmelser om grønne tak, men det er generelle bestemmelser om håndtering av overvann, og grønne tak kan være én løsning for å ivareta dette. Det vil også være en del takflater som vil benyttes som del av uteareal. Vi slutter oss til forutsetningen om offentlige torg, og har regulert de fleste torgene i samsvar med dette. Bestemmelsene inneholder krav om at grønt-/byromsfaglig myndighet skal godkjenne planer for byrom og parker. Bergen kommune, Samferdselsetaten, dok 151 De fleste samferdselsanlegg er offentlige og samferdselsetaten viser til kravene som de må tilfredsstille for å kunne overtas til kommunal forvaltning, drift og vedlikehold. Etaten mener at vegene V05-V07 bør være offentlige, mens alle andre veg- og gategrunnsarealer bør ha privat status og vedlikeholdes privat. Videre mener det at gangvegene i grøntområdet vest for Side 18 av 40