Friluftsliv i skolen. Hvordan bruke naturen aktivt i undervisning?

Transkript

1 Friluftsliv i skolen. Hvordan bruke naturen aktivt i undervisning? Program og presentasjoner: Torgeir Haug, HiT - KILO-skolen Ingunn Fjørtoft, HiT - Den naturlige skolesekken Geir Olsen, Stavanger Turistforening - Areal og omkrets - Måling av bredden på elv - Basecampfolder 2010

2 Friluftseminar - Uteskole Torsdag 19. april 2012 kl Kollmyr skole, Gulset, Skien

3 Friluftseminar - Uteskole Velkommen til seminar på Kollmyr skole! Det blir en dag med kombinasjon av teori- og praktiske leksjoner. De praktiske leksjonene vil vise hvordan friluftsliv og uteundervisning aktivt kan inngå i skolefagene og hvordan dette kan hjelpe til å nå kompetansemålene i de enkelte fag. Du vil få gode tips til undervisningsopplegg. Lunsjen blir tilberedt i det fri. Målgruppe Rektorer og lærere i grunnskolen Sted Innedel: Kollmyr skole, Gulset, Skien Utedel: Nærområdene til skolen Tid 19. april 2012, klokka Bakgrunn Det er viktig å legge til rette for variert fysisk aktivitet i skolehverdagen. I tillegg til alle helseeffektene av et mer aktivt liv, øker også læringsevnen når man er aktiv. På seminaret vil vi vise hvordan friluftsliv og uteundervisning aktivt kan inngå i skolefagene. Gode tips til undervisningsopplegg. Påmelding Elektronisk påmelding innen onsdag 4. april på - arrangementer invitasjoner. Det er ingen kursavgift. Lunsj inngår. Store deler av seminaret vil holdes ute uansett vær og føreforhold. Kle deg derfor etter værforhold. Ser det utrygt ut for regn- pakk regntøy i sekken. Det er fuktig i skogen, så godt skotøy er viktig. Her kommer en liten huskeliste: Varme klær- ull er gull Gode og varme sko Regntøy- om været skulle bli vått Drikke (varm og kald) Kopp Noe å spise av Kniv Sitteplate Godt humør Meld fra om du har matallergi Vel møtt! Med vennlig hilsen Telemark fylkeskommune - Folkehelseprogrammet Jorunn Borge Westhrin, Leder Helsefremmende barnehager og skoler tlf / , e-post: jorunn-borge.westhrin@t-fk.no Telemark Turistforening Dag-Øyvind Olsen, Prosjektleder På tur med klassen tlf , e-post: dag-oyvind.olsen@turistforeningen.no Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark Lasse Krogstad, tlf eller e-post lasse.krogstad@njff.org

4 Program Tid Hva Registrering og kaffe Velkommen Den naturlige skolesekken v/ingunn Fjørtoft, førsteamanuensis, HIT Hvordan bruke den naturlige skolesekken Søkemuligheter eksempel 09: KILOskolen v/torgeir Haug, høyskolelektor, HIT Kultur, identitet, læring og opplevelse Hvordan tverrfaglig tilrettelegge for praktisk pedagogisk undervisning i skolens nærmiljø, både ute og inne gjennom hele skoleåret. Vi gjør oss klare til uteøkt, og går til lunsjplassen Lunsj Vi tilbereder mat på bål. Det vil bli servert varm og kald drikke Valgfri leksjon se beskrivelse på baksiden 1 Praktisk matte v/ Geir Olsen, Stavanger Turistforening 2 Matte i skogen v/ Vibeke Svantesen, Friluftsrådet Sør 3 Mat og helse i skogen v/ Lasse Krogstad NJFF 4 Bevegelsesleik i natur v/ Ingunn Fjørtoft; Høgskolen i Telemark 5 Fagene flytter ut v/ Helga J. Rudaa, lærer Skjelnan skole, Tromsø 6 Begynneropplæring i naturen v/ Ingvil Djuvik Lærer Seljord barneskole 7 Lek og lær! v/ Kristin Vinje, DNT Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Mellomtrinnet Småskolen og mellomtrinnet Småskolen Småskolen Kan tilpasses alle trinn Dessert og bålkaffe :50 Valgfri leksjon se beskrivelse på baksiden 3 Mat og helse i skogen v/ Lasse Krogstad, NJFF Ungdomstrinnet og VGS 4 Bevegelses- leik i natur v/ Ingunn Fjørtoft, Høgskolen i Telemark Småskolen og mellomtrinnet 5 Fagene flytter ut v/ Helga J. Rudaa, lærer Skjelnan skole, Tromsø Småskolen 6 Begynneropplæring i naturen v/ Ingvil Djuvik Lærer Seljord barneskole Småskolen 7 Lek og lær! v/ Kristin Vinje, DNT Kan tilpasses alle trinn 8 Klart det går v/ Vibeke Svantesen, Friluftsrådet Sør Kan tilpasses alle trinn Avslutning Kaffe, utdeling av informasjon om friluftstilbud til skolene i Telemark. Illustrasjonsfoto forside:

5 Informasjon om de praktiske leksjonene 1. Praktisk matematikk (ungdomstrinnet) Leksjonsholder er Geir Olsen fra Stavanger Turistforening. Geir er tidligere ungdomsskolelærer, og jobber nå på Preikestolen skolecamp. Leksjon vil ta for seg hvordan man kan ta i bruk naturen til å gjøre matteundervisningen mer praktisk. Hvilke formler skal til for å måle bredden på en elv en ikke kommer over? Har du lyst til å ta med klassen din på leirskole eller en annerledes avslutningstur? Spør Geir! 2. Matte i skogen (mellomtrinnet) Leksjonsholder er Vibeke Svantesen fra Friluftsrådet Sør. Hun er utdannet allmennlærer med videreutdanning innen ledelse, spesialpedagogikk og friluftslivsveiledning. Hun har arbeidet som lærer og som spesialpedagog i grunnskolen, samt som styrer og pedagogisk leder for Norges første frilufts-skolefritidsordning. Hun har de siste seks årene arbeidet som leder for det pedagogiske tilbudet fra Friluftsrådet Sør. Hun vil vise eksempler på hvordan naturen kan brukes som en alternativ læringsarena for matematikkundervisning, der elevene får lære gjennom bruk av mange sanser. Kurset vil ha et spesielt fokus på geometri med naturen som læringsarena. Deltakerne får selv prøve ut flere konkrete aktiviteter. 3. Mat og helse i skogen (mellomtrinn og ungdomsskole) Leksjonen blir holdt av Lasse Krogstad fra Norges Jeger og Fiskerforbund avd, Telemark. NJJF ønsker å gi elever opplæring i bruk av naturen, at elevene skal få et større innblikk i tradisjonell jakt, fiske i ferskvann og saltvann, samt å gi elevene et riktig bilde av norske frilufts tradisjoner. Hvilke kokeapparater kan vi bruke ute? Hvordan lage et bål? Hvordan benytte råvarer fra jakt og fiske i undervisningssammenheng? Her kommer svarene. 4. Bevegelsesleik i natur (småskole og mellomtrinnet) Leksjonsholder er Ingunn Fjørtoft fra Høgskolen i Telemark. Innholdet vil rette seg hovedsakelig mot småskole- og mellomtrinnet, men passer også for barn og voksne i alle aldere. Undervisningsmateriell vil bli utdelt. 5. Fagene flytter ut (småskoletrinnet) Leksjonen blir holdt av Helga J. Rudaa, lærer Skjelnan skole i Tromsø Rudaa vil vise eksempler på hva som kan gjøres på 1-3 trinnet av uteaktiviteter knyttet opp mot fagene norsk, matematikk, naturfag og samfunnskunnskap og viser til kompetansemålene i K 06. Skjelnan skole har lagt uteaktivitetene på årsplanen, under hvert fag. De har også en egen plan for overnatting for trinnet. Skolen har drevet aktivt med uteskole siden Det vil bli praktiske oppgaver. Deltagerne får et lite idehefte. 6. Begynneropplæring i naturen (småskolen) Leksjonsholder er Ingvil Djuvik, Seljord barneskole Naturen er en perfekt arena for begynneropplæring. Naturen er full av former, farger, tall og bokstaver! Lærer Ingvil Djuvik tar ofte med seg de yngste elevene ut. Her vil du få gode tips og opplegg som kan brukes i skolehverdagen. 7. Lek og lær! (alle) Leksjonen blir holdt av Kristin Oftedal Vinje som jobber med skolesatsingen i DNT. Kristin er utdannet lærer og har jobbet ti år i Osloskolen med elever på mellomtrinnet. Det blir et utvalg aktiviteter med faglig innhold som lett kan tilpasses både klassetrinn og fag, men hovedtyngden vil ligge i barneskolen. Her vil du få tips og ideer som du selv kan spinne videre på, tilpasse og utvikle til «ditt eget». 8. Klart det går (alle) Leksjonsholder er Vibeke Svantesen fra Friluftsrådet Sør. Leksjonen retter seg mot voksne som har ansvar for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette er et aktivitetskurs som viser eksempler på aktiviteter man kan gjennomføre med unge til tross for funksjonsnedsettelser. Aktivitetene er lagt opp med tanke på sammensatte grupper, da det er ønskelig at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i sosiale nettverk på så lik linje som mulig med funksjonsfriske barn. Kurset gir motivasjon og inspirasjon til å aktivisere unge med funksjonsnedsettelser i friluft, med ønsker om at de skal få oppleve bedre livskvalitet og bedre helse.

6 KILO Torgeir Haug Høgskolen i Telemark/Lisleherad skole KILO-dag Lisleherad skole

7 VSU&feature=related

8 KILO står for K Kultur KILO-dag Lisleherad skole

9 KILO står for I Identitet KILO-dag Lisleherad skole

10 KILO står for L Læring KILO-dag Lisleherad skole

11 KILO står for O Opplevelse KILO-dag Lisleherad skole

12 Bakgrunn for KILO-dager Uteskole har vært en del av Lisleherad skole i 15 år Uteskole brukt i spesialundervisning Tidligere rektor pådriver for uteskole Skolen ligger i et område egna for uteskole Fysisk aktive elever med mye energi Inaktive elever som trenger fysisk aktivitet KILO-dag Lisleherad skole

13 Fag og timefordelig KILO-dag Fag: s-trinn m-trinn samf. 1,25 1,25 natf. 1,5 2 kr.ø. 1,25 1,25 norsk 1 0,5 mat og helse 0,25 0,75 SUM 5,25 5,75 KILO-dag Lisleherad skole

14 KILO-dagen er et utvida læringsbegrep KILO-dag Lisleherad skole

15 Kvernkall Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Kompetansemål 7.kl natur og miljø L-06 KILO-dag Lisleherad skole

16 VIKINGTID Hovedmomenter: Slaget på Lindesfarne Fakta om vikingtiden(ppt) Gjenfortelling av slaget på Stiklestad Faktatekst om Olav den Hellige Læringsstrategier Skisser/bilder K&H prosess. Engelsk gjenfortelling KILO-dag Lisleherad skole

17 Teoretisk gjennomgang KILO-dag Lisleherad skole

18 Utsmykking og laging av utstyr KILO-dag Lisleherad skole

19 Trening på slaget. KILO-dag Lisleherad skole

20 KILO-dag Lisleherad skole

21 KILO-dag Lisleherad skole

22 KILO-dag Lisleherad skole

23 KILO-dag Lisleherad skole

24 KILO-dagen er tufta på aktiv læring, KILO-dag Lisleherad skole

25 med lokalhistorisk forankring.. KILO-dag Lisleherad skole

26 Rød tråd gjennom undervisninga Gjennomgang av fagtekster Læringsstratergier KILO-dag med aktuelt tema Ønske om stor grad av tverrfaglighet Etterarbeid i form av rapport skriving på engelsk og norsk Bruk av læringsplattform Bruk av IKT Presentasjon av eget arbeid foran andre KILO-dag Lisleherad skole

27 KILO-dag For å få gjennomført kompetansemålene i L- 06 benytter vi oss av treårige rullerende planer på KILO-dagene: KILO-dag Lisleherad skole

28 Nedbrytning av kompetansemål Fag Norsk Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Heimkunnskap Kompetansemål 5-7 trinn presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy Fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioda praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs KILO-dag Lisleherad skole

29 Kriterier KILO-dag uke 5 Norsk (Husk avsnitt og underoverskrifter) Nivå 3 Gå inn på wikipedia Skriv kong Sverre klikk på birkebeinere klikk på baglere klikk på Magnus Erlingson (les godt på disse sidene) Lag tokolonne eller tankekart i notatboka til KILO-dag (skal vises på skolen fredag) Skriv KILO-rapport ut ifra dette. Underoverskrifter kan f.eks være: Kong Sverre Birkebeinere Baglere Slaget på Kalveskinnet Finn to monumenter/bygninger som er et minne om denne perioden(hint: Bergen og Tønsberg) Nivå 2 Rapporten skal inneholde følgende: Skriv om livet Kong Sverre Forklar hva det vil si å bli lyst i bann, slik som kong Sverre blei. Skriv fakta om hvem birkebeinerne var, og hvorfor de fikk navnet sitt Skriv fakta om hvem baglerne var, og hvorfor de fikk navnet sitt Nivå 1 Skriv fra skituren Engelsk Nivå 3 Skriv om turen på engelsk (7.kl: Oversett tre setninger til norsk som du skal analysere. Setningene skal inneholde subjekt, verbal, direkte objekt og indirekte objekt) Nivå 2 Skriv om turen på engelsk. Marker ut tre sterke og tre svake verb i preteritum (7.kl: Oversett tre setninger til norsk som du skal analysere. Setningene skal inneholde subjekt, verbal, direkte objekt og indirekte objekt) Nivå 1 Skriv fem setninger fra dagen.

30 Pedagogisk før og etterarbeid KILO-dag Lisleherad skole

31 Elevarbeid KILO-dag Lisleherad skole

32 Utdrag av elevtekst Slaget på Stiklestad Da alle var klare, så gikk bondehæren ned til bålplassen ved siden av grønnsakshagen, og kongshæren gikk ned til den andre bålplassen. Vi fant en kullbit når vi kom fram, også gikk jeg rundt og smurte kull i fjeset til de andre. Så fikk alle dem som ville, skjegg. Elev 7.kl Lisleherad skole KILO-dag Lisleherad skole

33 Utdrag av elevtekst Slaget på Stiklestad The farmer-army had to gather in a triangle, and we were standing on a line. The farmer-army moved against the kingarmy in the triangle. The farmer-army killed everyone in the king-army. But they had not killed King Olav yet. Then Tore Hund(that Halvor W played) from the farmer-army jumped over a man s shoulder, and killed King Olav(that May Kristin played). Then the battle was done, and the farmer-army had won. KILO-dag Lisleherad skole Elev 7.kl Lisleherad skole

34 Utdrag av elevtekst Slaget på Stiklestad Her er bønder som skal til krig. Nå skal kongshæren til krig. Her løper vi til krig. Her er det full krig. Olav den Hellige døde. KILO-dag Lisleherad skole Elev 7.kl Lisleherad skole

35 KILO-dag Lisleherad skole

36 KILO-dag Lisleherad skole

37 KILO-dagen sett med en elevs øyne.

38 Elevutsagn om KILO-dagen KILO-dagen er morsom, og vi er ganske heldige som har muligheten til og oppleve så mye som det vi gjør. Det er absolutt ikke bedre å sitte inne hele dagen. Man blir jo sliten når man skal sykle lange turer og sånt, men det er verdt strevet, og man får jo trening i tillegg. Det er helt greit å skrive KILO-dag rapport, man kan jo bruke alle faktaen som man skriver ned seinere i livet, og det er fint og ha minner fra alt det vi har gjort. Noen ganger kan det bli litt kjedelig hvis man skal skrive mye fakta, men det går bra. Også blir man jo litt stolt når man har en ferdig KILO-perm på slutten av året. KILO-dag Lisleherad skole

39

40

41

42 KILO-dag Lisleherad skole

43 Lisleherad skole 3680 Notodden For videre spørsmål: KILO-dag Lisleherad skole

44 S3A&list=UUzHgdpRXqsF0e51JEji2UUw&index =44&feature=plcp

45 Det UTVIDede Læringsrom i teori og praksis Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark 1

46 MÅL Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen. Den naturlige skolesekken skal legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, naturog miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 2

47 Den naturlige skolesekken inviterer til undervisningsog arbeidsmåter som innebærer at elever og lærere oppsøker miljøer utenfor skolen og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. skal være en ressursbank for lærere. 3

48 skal videre: koordinere læringsressurser innenfor de aktuelle områder opprette nettverk av organisasjoner som driver skolerettet virksomhet bidra til å utnytte skolens nærmiljø som læringsarena og bruk av ulike regionale og nasjonale ressurser Gjøre det mulig for alle elever å utnytte kropp og sanseapparat 4

49 Føringer for skolene Lage minst ett undervisningsopplegg i flerfaglig tema og prøve ut disse i skolens nærmiljø Oppleggene skal være en støtte til lærere som ønsker å prøve ut noe tilsvarende på sin skole Prinsipper for opplæringen og Læreplaner for fag med relevante kompetansemål i de valgte fagene tas i bruk gjennom læringsmål for elevene (LK-06) Utforskende arbeidsmåte (Forskerspiren) Grunnleggende ferdigheter synliggjøres i opplegget Bærekraftperspektivet synliggjøres i opplegget 5

50 Eksempler på undervisningsopplegg ute på natursekken.no Forskerspiren ser på hummeren Mat i kokegrop Der mygg svømmer og døgnfluer lever lenge Is på mange vis Forskerspirer undersøker trær 6

51 Føringer Læreplanbasert: kompetansemål og læreplanverk Forskerspiren som gjennomgående arbeidsmåte Grunnleggende ferdigheter Perspektiv: Bærekraftig utvikling Faglige bredde og flerfaglighet Naturfag - Norsk Samfunnsfag - Matematikk Kroppsøving Mat og helse 7

52 Organisering Miljøverndepartementet og Kunnskapsdepartementet Har overlatt ansvaret og styringen til Utdanningsdirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) har fått ansvar for sekretariatet Referansegruppe Ressursgruppe Regionale sentra (HiT, HiNT, HiST, HiStord/Haugesund, Naturfagsenteret) 8

53 Framdrift Føringene til DNS legger vekt på at skolene skal utvikle og gjennomføre ett eller flere undervisningsopplegg i flerfaglige tema. Undervisningsoppleggene bør passe inn under paraplyen av nysgjerrighet og kunnskap om naturen, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement. Oppleggene skal ha høy faglig kvalitet og være godt fagdidaktisk tilrettelagt og i henhold til LK06. Der det er mulig skal utforskende arbeidsmåter brukes. Det er viktig at skolens nærmiljø tas i bruk som læringsarena

54 Framdrift Naturfagsenteret ser det som viktig at skolene deltar i et nettverk sammen med andre skoler og kompetansemiljø for å sikre faglig oppfølging og utvikling. Naturfagsenteret vil derfor gjennom prosjektet opprette regionale kontakter ved flere høgskoler/universitet. De regionale kontaktene vil bidra til å styrke prosjektet regionalt med veiledning ut mot praksisfeltet. Skolene vil bli invitert til å delta i nettverk i regi av høgskoler/universitet.

55 Ny og større satsning i Den naturlige skolesekken: Søkergruper: 1. Skoler som ønsker å søke på ett-årige prosjekt med egenvalgt tema 2. Skoler som ønsker å søke på to-årige prosjekt innefor bestemte tema: vann og ekstremvær lokalhistorie og nærmiljø naturområder og biologisk mangfold 3. Skoler som har deltatt tidligere i DNS

56 Hva kan skolene søke om? Grunnskoler og vg1 kan søke om inntil kr ,- Budsjettet skal dekke: Samlinger: kr ,- er øremerket frikjøp til å delta på DNS samlinger Frikjøp av lærere til planlegging og beskrive undervisningsopplegg Samarbeid med eksterne aktører: organisasjoner, institusjoner, ressurspersoner

57 Hva kan skolene søke om: Kompetanseheving: kurs og foredrag Utstyr som skal brukes i prosjektet (1/4 av søknadsummen) Reiseutgifter: i forbindelse med utarbeiding av undervisningsopplegg og kurs

58 Søknad: Søknaden skrives i elektronisk søknadsskjema: Søknaden må inneholde navn på skole, skoleleder og en kontaktperson for prosjektet. e-post adresser og telefonnummer må oppgis Søknadsfrist: 20. april 2012 Mer info:

59 AREAL OG OMKRETS Målgruppe: Mål for dagen: Type aktivitet: Utstyr: Årstid: Gjennomføring: Referanse: 8. trinn Å konkretisere begrepene omkrets og areal. La elevene prøve ut algoritmene med praktiske oppgaver i realistiske situasjoner. Praktiske matematikkoppgaver knyttet til begrepene areal og omkrets. Til hver gruppe: Kniv til spikking av treplugger, hyssingnøste, målebånd og skriveblokk. Hele året Finn et egnet sted (mark, åpen skog, jorder, sletter ) Elevene arbeider i grupper, ca. 4 medlemmer pr gruppe. Hver gruppe tildeles et område (minst 10X10m) og et oppgaveark. Ferdige oppgaver: Areal, omkrets, diameter og radius

60 AREAL, OMKRETS, DIAMETER OG RADIUS ARBEIDSOPPGAVER UTE Dere skal nå lage ulike figurer ved hjelp av hyssing og plugger. Hver figur må godkjennes av lærer før gruppen kan gå videre til neste oppgave. Hver elev skal føre svar på egne ark som dere senere setter inn i permen. Skriv både regnestykket og svaret! 1. Lag en firkant med hyssing og treplugger dere stikker i jorda. Firkanten skal være 3 meter lang og 4 meter bred. Hvilken omkrets har denne firkanten? 2. Hvor stort er arealet på denne firkanten? 3. Ta bort en av pluggene i et hjørne, og trekk hyssing mellom de to punktene som ikke har noen forbindelse. Du skal da få en rettvinklet trekant. Hvor stort er arealet på denne figuren? 4. Og omkretsen?

61 5. Dere skal nå lage en firkant med en omkrets på 20 meter. Dere velger selv lengde og bredde. Hva kalles en slik firkant dere har laget? Lengde: Bredde: 6. Hvor stort er arealet på denne? 7. Hva ville areal og omkrets blitt dersom dere hadde utvidet firkanten med 2 meter i lengden? 8. Og i bredden? 9. Konstruer en firkant (fremdeles med hyssing og plugger) med et areal på 18 m 2. Hvor lang og bred ble denne? 10. Hva er omkretsen på denne firkanten?

62 11. Tenk dere at dere skal bygge et hus og har fått tildelt en tomt på 360 m 2. Kan dere uten hyssing og plugger vise denne tomta ved å markere hjørnene på tomta? Hva er lengden og bredden på tomta? 12. Dersom dere skulle sette opp et gjerde rundt tomta, hvor langt ville det bli? 13. På tomta skal det bygges et hus med en grunnflate på 60 m 2 og en garasje på 20 m 2. Hvor mye av tomta blir igjen til hage? 14. Kan dere foreslå rimelige lengder og bredder på disse byggene? Hus: Garasje: 15. Dere skal nå konstruere en sirkel ved hjelp av hyssing og plugger. Det eneste dere får oppgitt et radius på 1 meter. Hvordan ser sirkelen ut? Klarer dere å beregne omkretsen? 16. Kan dere konstruere en sirkel med diameter på 5 meter? Hva blir omkretsen på denne?

63 Måling av bredden på elv elevene finne bredden på en elv uten å måle den direkte. Elevgruppen må på forhånd kjenne til as læresetning, og rettvinklede og formlike trekanter. Alle elevene samles vedd en elv. Det kan være ende å gjette bredden på elven, og tenkee gjennom hvordan de kann fi nne ut hvor bred elven er uten å n. te en må gjøre er å velge ut et punkt på den andre siden av elven som en kaller for A, for eksempel er liknende (se fi gur 2). merker en av et punkt på samme sidenn av elven som en står, punkt B. Disse punktene skall være nfor hverandre. e man må gjøre er å gå langs elven et lite stykke og merke av et punkt p C (vinkelen ABC skal være r klipper en til en hyssingbit med lengde BC. tår i punkt C skal en måle,, ved hjelp avv gradskive, hvor stor vinkelen ACB er.. Her kan man også par kvister. går du tilsvarende vinkel til t venstre ut ifra linjestykket BC, når du d står i C og g ser mot B. Når en har angt at man er på lik linje med punkt A og B, merkerr man av et punkt, D. en hyssingbit som svarer til CD. For å få en rettvinklet trekant må m en ha avstanden BD. Dersom er fysiske hindringer kan man klippe til en hyssingbit som svarerr til BD, som m er lik AB, og dermed bredden av elven. det derimot er hindringer som trær, stein, en skrent eller lignendee mellom Bogg D, har elevene bare ngbiter. En katet som svarer til lengde BC og en hypotenus som svarer s til lengde CD. Ved å bruke ssingbitene kan elevene regne ut den siste siden ved å bruke den Pytagoreiskee setningen. De tar disse til et samlingspunkt (eventuelt klasserommet) og måler hvor lange de er, før den siste siden t. Svaret de får svarer til avstanden fra A til B, altså elvens bredde, fordi trekantene ABC og DBC er nte. ngsvis kan elevene samtale om økten: Hvor mange grader var vinkelen deres?? Prøvde de med ige vinkler? (Dette kan også illustreres med dynamisk geometri). Var elven noen steder bredere e? Hvilke sider er kateter og hvilken side er hypotenus? Hvordann kan elevenee vite at denne er sikker å bruke? ngenten 2/2007

64 I Preikestolen basecamp kan du oppleve din egen ekspedisjon med overnatting i toppen av trær, hengende i en fjellvegg eller i en hengekøye like over vannflaten. Vi garanterer deg en unik opplevelse med nærhet til naturen på en helt ny måte! Preikestolen basecamp består av tre forskjellige basecamper med et bredt spekter av spennende aktiviteter. Sammen med dyktige aktivitetsledere kan du bli utfordret og sprenge grenser på ditt nivå. PRAKTISK INFORMASJON Et opphold i Preikestolen basecamp må bestilles på forhånd. Vi tar i mot ulike grupper med minimum 10 betalende deltakere. All aktivitet skjer med dyktige aktivitetsledere/kokkeassistenter/nattevakter. Vi tilbyr det meste fra overnatting til teambuilding og utendørs måltider. For priser, pakkelister og mer informasjon se våre nettsider: Vi står for sikkerheten og legger alt til rette. Du bestemmer selv hvor du vi bo og hva din ekspedisjon skal inneholde. All aktivitet, matlaging og overnatting skjer ute i Rogalands vakreste natur. Preikestolen Fjellcamp Trecamp Vanncamp Preikestolen fjellstue Refsvatnet Rindatjørn Stemmatjørn Kontaktinfo: Preikestolen basecamp Stavanger Turistforening booking@preikestolenbasecamp.no Tlf: PREIKESTOLEN BASECAMP Ekspedisjoner for alle!

65 FJELLCAMPEN VANNCAMPEN TRECAMPEN byr på overnatting hengende i fjellveggen og ligger 45 minutters gåtur fra parkeringsplassen. I 5 ulike etasjer kan 15 personer overnatte opptil 13 meter over bakken! I tettmaskede nett sover en utrolig behagelig, men glem ikke å gå på do før du kryper ned i soveposen. Klatring og rappellering er naturlig nok hovedaktivitet her. Samtidig er dette basecampen som ligger nærmest et av Rogalands mest spektakulære turmål; Preikestolen. ligger på Torsnes kun 30 minutters gange fra parkeringsplassen og har plass til 15 personer under samme tak. Her kan du sove i deilige hengekøyer like over vannflaten. Her tilbyr vi aktiviteter knyttet til vannet som kajakkpadling, kanopadling, fiske og bading. ligger 40 minutters gange fra parkeringsplassen og har plass til 15 personer i fem ulike hytter. 4 av dem henger høyt oppe i trærne forbundet med gangbruer fra tre til tre. Det gjør også toalettet Like over trecampen har vi laget en spennende og utfordrende hinderløype som hovedaktivitet. I tillegg er vakre Moslifjell et naturlig mål for topptur herifra samtidig som skogen og terrenget rundt innbyr til mange morsomme aktiviteter.