Ålesundgata 3 Borettslag, Oslo

Transkript

1 Ålesundgata 3 Borettslag, Oslo V E D L I K E H O L DSPL A N F O R D A T O : F jerde utkast U T A RB E ID E T A V: Bygghuset AS v/ Steinar K vistad B Y G NIN GST YPE : Bygård/blokk B Y G G EPE RI O D E : A N T A L L B O E N H E T E R: 40 1

2 Innhold 1.0 Innledning side Veiledning om vedlikehold 2.1 Utvendig tak side Takrenner, nedløp, sluk side Yttervegger side Vinduer side Grunnmur side Tekniske installasjoner side Registreringer/konklusjoner 3.1 Grunnmur/kjellere/drenering side Yttervegger side Balkonger/terrasser side Innvendige trappeganger side Leilighetsdører fra fellesoppgang side Tak side Piper/skorsteiner side Sanitæranlegg/røranlegg side El-anlegg side Brannalarmanlegg side Budsjett vedlikeholdskostnader 4.1 Kommentarer/forklaringer til skjemaene side K ilder 5.1 Kilder brukt i utarbeidelse av vedlikeholdsplanen side 13 Vedlegg: Vedlegg 1 Intervaller for utskifting av bygningsdeler Vedlegg 2 Budsjett vedlikeholdskostnader 2

3 1.0 Innledning Bygghuset AS har fått i oppdrag av Ålesundgata 3 Borettslag i Oslo å utarbeide en vedlikeholdsplan for de neste 10 år ( ). I den forbindelse er det foretatt en tilstandsvurdering for å kunne planlegge å gjennomføre nødvendige vedlikeholdsarbeider. Ålesundgata 3 Borettslag består av totalt 40 boenheter fordelt på 3- og 4-roms leiligheter. Bygården er på 5-etasjer + kjeller og loft, og har totalt 4 oppganger. Alle leilighetene har egen balkong. Bygården har ett brutto gulvareal på 3901 m 2. Bygningen er oppført med bærende betongkonstruksjoner i kjelleren, og er fundamentert med stålpeler/betongpilarer til fjell. Grunnmuren er utført av 25 cm betong. Yttervegger er bygget med opprinnelig bygget i 1 ½ steins teglvegger som ble rehabilitert og etterisolert i Etasjeskillere er i betong Takene er sperretak med takstein Planen er basert på visuelle befaringer uten åpning av konstruksjoner eller bruk av instrumenter/verktøy for måling/konstatering av tilstander. Følgende områder omfattes av planen: - Innvendig trappeganger/inngangspartier som er fellesarealer. - Innvendige kjellerarealer - Innvendige loftsarealer - Takflater - Fasader (det er ikke foretatt befaring på de enkelte balkongene/terrassene) Utvendige befaringer er kun foretatt med besiktigelse fra terreng. Det er ikke foretatt vurdering av tekniske anlegg, med unntak av synlig elektrisk anlegg (lysarmaturer, varmeovner el.l.) Formålet har vært å kartlegge den generelle tilstanden på ovennevnte områder, beskrive evt. skader/slitasje etc. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en vedlikeholdsplan for det fremtidige vedlikeholdsbehov, med prioritering av tiltakene, samt en budsjettering av vedlikeholdskostnadene. I tillegg er det medtatt noen generelle råd/veiledning om generelt vedlikehold. Vi har også vedlagt en tabell som viser normale intervaller for vedlikehold og utskifting på noen bygningsdeler. Vedlikeholdsplanen omhandler ikke borettslagets/den enkelte beboers behov og 3

4 kostnader til løpende drift av bygningsmassene. Her nevnes f. eks renhold, skifte lyspærer, stenge vann, beplantning, snømåking, feiing, rensing av taksluk, justering/smøring av dører, skuring/boning av gulvbelegg etc. Når utbedringer eller oppgraderinger av bygningsdeler utføres bør vedlikeholdsplanen som ivaretar plan for forløpende vedlikeholdsbehov ajourføres slik at riktig type vedlikehold og rett intervall fastsettes. Forslag til tekniske løsninger og intervaller i denne planen er basert på NBI byggdetaljblad og generelle anbefalinger fra bransjen. Planen er basert på antatt vedlikeholdsbehov i perioden Kostnader for de ulike aktivitetene er basert på kjøpte tjenester. Alle tall er inkl. mva, og basert på 2010-kroner. Man må ved evt. avsetninger legge inn 3-5 % prisstigning pr. år. Vedlikeholdsbudsjettet er basert på innhentede priser og erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. Ved en del av vedlikeholdsoppgavene som er beskrevet, anbefaler vi at borettslaget søker bistand hos et prosjekt- og byggelederfirma for å sikre at utførelsen av arbeidet blir riktig beskrevet, og utført, og at man gjennom dette firmaet også får oppfølging av selve byggearbeidene, teknisk og økonomisk. Et borettslags styre har erfaringsmessig ikke tilstrekkelig kompetanse til å administrere større utbedringer eller tyngre vedlikeholdsarbeider på vegne av alle andelseierne. Dersom deler av arbeidet velges å utføres på dugnad må styret sette seg inn i sitt ansvar som dugnad medfører. Ved arbeid i høyden fra stillas/lift og stige gjelder egne forskrifter vedr. hva andelseiere kan benytte uten egne kurs med egnet opplæring. Arbeider hvor styret vurderer å overføre vedlikeholdsansvaret til beboere, anbefaler vi at registrering og oppfølging av utført vedlikehold ajourføres hos styret, slik at borettslaget i fremtiden til enhver tid har oversikt over vedlikeholdsstatus. Bygghuset AS kan gjerne bistå med: Beskrivelse av aktuelt vedlikeholdsomfang, anbudsinnhenting og evaluering, kontrahering av utførende firma, oppfølging i utførelsestiden og overtakelse med oppfølging i garantitiden. Honoraret ved ovennevnte bistand kan både være på fastpris og på timer avhengig av omfanget på oppdraget. 4

5 2.0 Veiledning om vedlikehold 2.1 Utvendig - tak Manglende vedlikehold av taket kan føre til lekkasjer og alvorlige fuktskader. Man børe foreta en inspeksjon årlig, og i tillegg også etter spesielle påkjenninger som uvær, takras, isdannelser el.l. Man bør også følge med på skadede takstein. Når yttertaket/taksteinen nærmer seg grensen for normal levetid (30-60 år) bør en fra tid til annen undersøke taket grundigere, gjerne med hjelp av fagfolk. Foruten selve tekningen/taksteinen må en se spesielt etter feil og mangler ved takbeslag, som ofte er årsak til lekkasjer, samt takgjennomføringer/takhatter. For å kunne oppdage evt. lekkasjer må en også inspisere taket fra undersiden, der hvor man kan komme til, og særlig ved skorstein og andre gjennomføringer. 2.2 Takrenner, nedløp og sluk Takrenner bør inspiseres og rengjøres to ganger i året, særlig hvis de er utsatt for løvfall fra nærliggende trær. Renner og nedløp som er blitt utette, f.eks. på grunn av is-sprengning eller korrosjon må vanligvis skiftes. Blir takrenner og nedløp ofte ødelagt av snø og is, bør en vurdere bygningsmessige tiltak som reduserer snøsmeltingen og ising og/eller montering av varmekabler. Lekkasjer i nedløp med langsgående falsede skjøter er ofte vanskelig å oppdage dersom skjøtene er montert inn i mot veggen. Vedlikehold av overflatebehandlingen av renner, nedløp, rennekroker mv. vil forlenge levetiden. 2.3 Yttervegger 2.4 Vinduer Er overflatebehandlingen helt intakt, men tilsmusset eller angrepet/misfarget av sopp, alger eller mose, er det tilstrekkelig å rengjøre fasadene, evt. vaske med soppog algedrepende middel. Overflater av mur, puss og betong krever vanligvis lite vedlikehold. Men når det oppstår skader på slike overflater, får skadene ofte en akselererende utvikling. Et lite riss kan f.eks. medføre en lokal oppfukting som gir småskader. Småskadene medfører større oppfukting og nye, større skader. Hovedhensikten med tilsyn er å avdekke skader mens de ennå er små og rimelige å utbedre. Vinduer hører med til de mest utsatte bygningsdelene og krever derfor hyppig vedlikehold. Jevnlig renhold av karm og rammer kan forlenge levertiden til overflatebehandlingen. Påkjenning fra slagregn og sollys er avhengig av bygningens beliggenhet og fasadeorientering. Behov for vedlikehold kan derfor variere mye på samme bygning. Beis er dårlig egnet til overflatebehandling av vinduer. En bør helst vedlikeholde med maling, evt. dekkbeis, selv om vinduene tidligere er beiset. En kan unngå skader og mye arbeid med skraping og grunning ved å male på nytt før overflatebehandlingen er slitt ned eller sprukket opp. Er overflatebehandlingen intakt, er det som regel tilstrekkelig å vaske, om nødvendig med soppvask, før en 5

6 maler på nytt. Er overflatebehandlingen nedslitt eller flasset av, må en først skrape/børste ned til frisk ved før en vasker. Før en maler vinduet, må en grunne bart tre og evt. krittende overflater, f.eks med alkydbeis. Alle flater, også oversiden av rammene, må behandles. 2.5 G runnmur Grunnmurer i pusset mur eller betong. Grunnmurer er ofte utsatt for fuktopptak fra grunnen, noe som bl.a. viser seg ved saltutfellinger på overflaten. Årsaken er ofte at jordmasser har direkte kontakt med muren og/eller at denne er mangelfull fuktbeskyttet under terreng. Vann fra takrenner og nedløpsrør og manglende fall på terrenget ut fra veggen kan også medvirke til oppfukting av muren. Før en vedlikeholder muren, bør en få klarlagt årsakene til evt. oppfukting og forsøke utbedre evt. mangler. Dersom grunnmuren er malt, bør dette være med uorganisk (mineralsk) maling. Organiske malinger kan føre til at salter krystalliserer bak malingssjiktet. Har muren saltskader må en derfor fjerne all organisk maling og la muren stå ubehandlet eller behandle den med uorganiske produkter. 2.6 Tekniske installasjoner Generelt Denne vedlikeholdsplanen omfatter ikke så mye av tekniske installasjoner, men vi har likevel tatt med en veiledning i fbm. vedlikehold av de vanligste installasjonene. Sanitæranlegg Skader på sanitærinstallasjoner kan forårsake store skader i bygninger, og det er derfor viktig med jevnlig tilsyn og vedlikehold. Enkelte vedlikeholdsarbeider, som skifting av pakninger, rensing av sil i armaturer, av sluk og avløpsledninger etc., skal den enkelte eier utføre selv. I tillegg skal den enkelte føre jevnlig tilsyn og kontroll med sitt sanitæranlegg og om nødvendig tilkalle autorisert rørlegger ved tegn på lekkasjer eller andre skader. Fra tid til annen bør en også la sanitæranlegget bli besiktiget og kontrollert av en fagmann, f.eks når en allikevel har rørlegger i huset. Utevannet må stenges i god tid før frost. På røranlegget utfører Ringside forebyggende vedlikehold av beredersystemet og felles røranlegg Ventilasjonsanlegg Mekanisk avtrekksanlegg krever årlig ettersyn av fagfolk, og det anbefales å inngå servicekontrakt med slikt firma. På ventilasjonsanlegget utfører Ringside årlig ettersyn av ventilasjonsanlegget. Vi anbefaler at det inngås en egen utvidet serviceavtale med et ventilasjonsfirma direkte på ventilasjonsanlegget. 6

7 Elektriske installasjoner Den enkelte eier har selv ansvar for vedlikehold av det elektriske anlegget i sin enhet. Det er imidlertid begrenset hva man selv har lov til å utføre av elektriske installasjoner og vedlikehold av elektriske anlegg. Norges vassdrags- og energiverk men oversikt over hva slags elektriske monteringsarbeider man selv kan gjøre. Oppdager man feil på anlegget inne i sin egen leilighet, må eier snarest mulig kontakte en autorisert elektriker for å få anlegget kontrollert og utbedret. Styret kan og - kvalifisert personell, f.eks. hvert 5. år. Det ble utført internkontroll av det felles elektriske anlegget. Denne viste små avvik, som vi forutsetter er utbedret. Røykvarslere og brannslokkingsutstyr Den enkelte eier må selv sjekke og teste røykvarslere jevnlig. Batterier skiftes hvert år. Røykvarslere skal være montert i alle etasjer. Håndslokkingsapparater må kontrolleres for tilfredsstillende trykk og om nødvendig etterfylles. 7

8 3.0 Registreringer/konklusjoner 3.1 G runnmur/kjellere/drenering Kjelleren er blitt befart ifbm. vedlikeholdsplanen. Generelt ser kjellerne bra ut mhp. fukt Drenering/fuktinnsig En drenering er vanligvis beregnet til å ha en levetid på år avhengig av grunnforhold, terrengforhold (avrenningsforhold, fallforhold), kvalitet på omfyllingsmasser, kvalitet på fuktsikring av grunnmur (grunnmurspapp) etc. Det er gjennomført fuktsikring fasadene rundt bygningen i Dette er utført ved å legge en membran 75 cm under ferdig terreng med fall ut fra veggen og med drensrenne til avløpskum. Ut fra det vi har registrert i kjeller er det pr i dag ikke fuktproblemer med kjelleren, og vi antar at det ikke er behov for ytterliggere tiltak i kommende 10-års periode Ventilasjon/lufting og bruk av kjellerarealene Generelt er luftelukene/ventilene i bygningen inntakt. Det er viktig at disse står åpne, spesielt i kjellere der det ikke er innredet og oppvarmet. I kjellere som er kalde, er det viktig å få god ventilering av arealene for å hindre fuktighet. Dette gjelder også i kalde perioder. Det er også viktig at man i de kjellerrommene ikke lagrer utstyr/skap el.l. tett inntil ytterveggen. Dette kan også føre til at det blir for tett og at det blir fuktutslag på grunnmuren. I utgangspunktet er kjellerne i bygningene prosjektert og bygd for å være kjeller med vaskerom, vedbod, sykkelbod og matbod. Dette må det også tas hensyn til når man vurderer kvaliteten på kjellerne og kvaliteten på luften. Det er f. eks ikke bygd for oppbevaring av tekstiler og klær. Dersom man ønsker en annen bruk av kjellerne enn det de er bygd som, må det gjøres tiltak. Annen bruk kan kreve annen ventilasjon, isolering etc. avhengig av hva ønsket bruk er Overflatebehandling av betonggulv og innside grunnmur En del steder er kjellergulvene overflatebehandlet med gulvmaling el.l. Dette kan være uheldig, da man i en kjellergulv fra ca 1950 alltid vil kunne risikere en viss fuktinntregning fra grunnen. En gulvmaling vil derfor bli for tett og vil kunne flasse av. Det er derfor best at gulvene er ubehandlet, eller males med en diffusjonsåpen maling. Det samme gjelder for innvendig malerbehandling på grunnmurene. I og med at grunnmurene er fra 1950, og selv om drenering er utbedret, vil vi anbefale en diffusjonsåpen maling, f.eks. silikonemulsjon-maling fra Jotun som er for murvegger. 8

9 3.2 Yttervegger Generelt yttervegger Opprinnelige yttervegger var utført i 1 ½ steins teglvegger med total tykkelse på 40cm utvendig pusset og malt. Yttervegger ble rehabilitert i Yttervegg fra sokkel og opptil underkant vinduer i 2. etasje er etterisolert utvendig med 7 cm mineralullplater og forblendet med tegl. Yttervegger fra underkant vindu 2. etasje og opp er etterisolert med 100 mm ekstrudert polyesteren utvendig pusset med gjennomfarget tynnpussystem. Tilstanden på disse veggene er bra, og det legges kun opp til utvendig fasadevask i planperioden Vinduer og balkongdører Vinduene i alle leiligheter er skiftet ut med vinduer med dobbel isolerglass produsert i Disse ble iflg. mottatt dokumentasjon malt i 1996, og vi er usikre på om disse er malt etter dette Tilstanden på disse vinduene er slik at det nå snart er behov for maling. Vinduer i trappeganger er originale 1-lags vinduer. Videre henviser vi til vedlegg 1 levetid på vinduer. Her angis det f.eks. en levetid på 20 år som kort levetid og 40 år som middels levetid. Basert på at det ser ut som om vedlikeholdet av vinduene ser ut til å ha vært dårlig den siste tiden, er det nå enten tid for maling eller utskifting. Kostnadene ved maling av vinduene i seg selv er ikke veldig høye (antar 1500 kr pr vindu), men dette vil kreve lift eller stillasje som vil medføre en del høyere kostnader totalt. Basert på dette, og at det vil være behov for takrehabiltering (se eget pkt) i løpet av 10 års perioden har vi lagt inn skifting av vinduer og balkongdører i vedlikeholdsplanen. Dette gjelder også vinduer i trappeoppgangen. I planen er det lagt opp til skifting av vinduer og balkongdører slik de er utført, men det skal utarbeides alternative løsninger på utforming ved innhenting av anbud for utførelse av tiltaket. En annen ting som medfører at vi anbefaler nye vinduer er at nye vinduer har en mye bedre isolasjonsverdi enn de som ble produsert på 1980 tallet. Dette vil medføre en bedre driftsøkonomi for den enkelte beboer. De 3 alternativene som skal vurderes ved innhenting av anbud er: 1. Bruk av vanlige trevinduer av samme type som i dag, men med dagens krav til isolasjonsverdi. Dette er det som er tatt med i budsjettet. 2. Bruk av trevinduer som er utvendig kledd med aluminium. Dette vil budsjettmessig koste ca 1500 kr mer pr vindu enn det som er beskrevet, men har minimum 20 års garanti på utvendig maling. 3. Bruk av PVC vinduer. Dette antas å være ca kr 1000 billigere pr vindu enn budsjett. I følge leverandører av disse har de livslang garanti på disse vinduene. 9

10 3.2.3 Ytterdører Ytterdørene er i dårlig stand og anbefales skiftet i planperioden 3.3 Balkonger/terrasser Balkonger ble skiftet med nye i 1996 og er i god stand. 3.4 Innvendige trappeganger Overflater i innvendige trappeganger er i god stand og det er tatt med oppmaling av trappeoppgang først i Videre er det tatt med kostnader på utskifting av vinduer i trappeoppgangen. 3.5 Leilighetsdører fra fellesoppgang Det er rapportert om feil ved innsetting av branndører fra fellesoppgang og inn til hver enkel leilighet. Disse virker ikke tettet på forskriftsmessig måte. Det foregår en sjekk av hva som er feil med disse. 3.6 Tak Taket var planlagt rehabilitert i 1996, men ble tatt ut av kontrakten iflg. våre opplysninger. Etter dette er det gjennomført løpende enkelt vedlikehold av taket. Det har vært lekkasjer, men befaringen viser ingen tegn til lekkasje på det nåværende tidspunkt. Ut fra våre opplysninger er taket fra byggeåret og dermed ca 60 år. Iht. vedlegg 1 er 60 år satt som lang levetid på et slikt tak. Ut fra dette er det lagt inn full renovering av taket (ny betongtakstein, omlegging lekter og sløyfer, og nytt undertak) i vedlikeholdsplanen. Dette anbefales å utføres samtidig med skifting av vinduer, for å unngå stillasjekostnader 2 ganger. 3.7 Piper/skorsteiner Vi har ikke foretatt noen besiktigelse innvendig i pipene, men det er utført kontroll fra brannvesenet som ikke har kommentarer til tilstanden på de pipeløpene som er i bruk som fyringspiper (noen av pipene er i bruk til avtrekksventilasjon). Det er imidlertid er stort problem med røyklukt/røykinnsig fra ildsteder i mange leiligheter. Dette er en ikke holdbar situasjon. I et pipeløp er det montert røykvifte på toppen av pipen, men det er delte meninger om dette har avhjulpet situasjonen. Problemet ser ut til å ha sammenheng med avtrekkventilasjonen. Løsningen av problemet er ikke kjent, men dette må løses. Det anbefales å montere 1 stk vifte på den pipen som pt. har størst problemer for å se om dette kan løse situasjonen. 3.8 Sanitæranlegg/røranlegg Alle vann- og avløpsrør er skiftet ifbm. rehabilitering av bad utført i Avløpsrør ser ut til å være opprinnelige. Arbeidene ser ut til å være utført riktig og badene har dermed lang levetid ennå. Det er imidlertid oppdaget et problem når det gjelder selve slukene på noen få bad. Dette er beskrevet i brev fra OBOS prosjekt Isoporplatene er ført helt ut til slukåpningen, problemet er at små biter fra isopor i gulv som faller av og ned i sluk. Det er anbefalt utbedring å fjerne 4-5 cm av isoporen og erstatte med støpt betong. 10

11 Slik vi ser det er ikke dette noe som må utbedres generelt i planperioden, men utbedres på de badene der dette blir et problem. Vi har derfor lagt opp til at de eventuelle slukene tas på driftsbudsjettet etter behiv. 3.9 Ventilasjonsanlegg Det er montert avtrekksventilasjon i alle bad ifbm. rehabilitering av bad utført i Det viser seg imidlertid at dette er et problem som medfører problemer i forhold til undertrykk i leilighetene og røyklukt/røykinnsig fra ildsted/piper. Dette må utredes nærmere for å finne løsninger El-anlegg Beboerne har selv ansvar for å skifte ut el-anlegget til sin leilighet Brannalarmanlegg Det anbefales å installere et felles brannalarmanlegg for hele borettslaget. Dette vil da være et anlegg der en detektor/summer monteres i hver leilighet og dette knyttes sammen med alle leiligheter i et felles anlegg (seriekobles). 11

12 4.0 Budsjett vedlikeholdskostnader Vedlagt følger en skjematisk oversikt over vedlikeholdsoppgaver, med angivelse av kostnader og tidspunkt for vedlikeholdet. 4.1 Kommentarer/forklaringer til skjemaene Vedlikeholdskostnadene er ført opp i eget skjema. Vi har foreslått en prioritering av vedlikeholdsoppgavene, og fordelt dette utover i perioden frem til Det kan være andre hensyn borettslage vil ta mhp. prioritering, slik at fordelingen/prioriteringen i planen kan evt. endres dersom borettslaget/styret har andre ønsker for fordeling, eller ønsker å ta mer eller mindre på samme år. Alle kostnader er inkl. mva. Alle priser er i 2010-kroner. Det må påregnes 3-5 % prisstigning hvert år. Alle kostnader er budsjettpriser. Prisene vil derfor variere ved innhenting av tilbud. Mindre innkjøp gir normalt høyere priser. Prisene er basert på kjøpte tjenester. Kostnader ifbm. evt. anbudsbeskrivelse og prosjekt- byggeledelse er ikke medtatt i vedlikeholdskostnadene. Det er heller ikke medtatt kostnader til evt. byggemelding/søknad dersom det skulle bli behov for det. 12

13 5.0 K ilder Vedlagt følger en oversikt over kilder brukt som underlag for fremstilling av vedlikeholdsplanen 5.1 Kilder brukt i utarbeidelse av vedlikeholdsplanen Forprosjekt Rehabilitering av fasader, tak og balkonger utarbeidet av OBOS Prosjekt mars 1995 Anbudsmateriale for Totalentreprise utarbeidet av OBOS Prosjekt desember 1995 Våtromsrehabilitering rapport utarbeidet av OPAK mars 2000 Kravspesifikasjon våtromsrehabilitering rapport utarbeidet av OPAK august 2000 Avtaledokument med Ringside Rørleggerbedrift Våtromsrehabilitering datert Tilstand tak. Kostnader omlegging Utarbeidet av OBOS Prosjekt Tilstandsrapport tak Utarbeidet av City taktekking Elektriske anlegg. Rapport fra internkontroll Utarbeidet av Svein Moen Elektro april 2009 Service og vedliekeholdsavtale med Ringside Rør inngått Brev vedr. sluk på bad utarbeidet av OBOS Driftsinnstruks Avtrekksanlegg utarbeidet av A. Kværnstuen AS 13

14 Vedlegg 1 - Intervaller for utskifting av bygningsdeler Tabellen er laget med basis i NBI (Norsk Byggteknisk Institutt) byggdatablad nr Kort levetid: Middels levetid: Lang levetid: Manglende vedlikehold og stor grad av ytre påkjenninger som regn, sol vind, frost etc. Godt vedlikehold og middels grad av ytre påkjenninger som regn, sol, vind, frost etc. Godt vedlikehold og liten/ingen grad av ytre påkjenninger som regn, sol, vind, frost etc. Bygningsdel Kort levetid Å r Middels levetid Å r Lang levetid Å r G runn og fundamenter Drenering, spyle drensledning Drenering, utskifting Fasader/ytterkledning Trevinduer, skrape, maling Trevinduer, utskifting Tredører, maling Tredører, utskifting Taktekning Betongtakstein, Utskifting av ødelagt stein Betongtakstein, omlegging (stein, lekter, sløyfer, undertak) Skorsteiner Innvendig ompussing el.l