MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget SAKER TIL BEHANDLING: 96/55 - Graving på eiendom - naboklage

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Utviklingsutvalget SAKER TIL BEHANDLING: Sak 71/10 Sak 72/10 Sak 73/10 Sak 74/10 Sak 75/10 Sak 76/10 Sak 77/10 Sak 78/10 Sak 79/10 Referater utviklingsutvalg /100 - Søknad om dispensasjon fra teknisk forskrift ved bruksendring fra fritidsbolig til bolig 116/60 Dispensasjon fra krav til tetthet, varmeisolasjon, ventilasjon og lyd for hybelleilighet i eksisterende bolig 96/55 - Graving på eiendom - naboklage 50/2 Klage på delegert vedtak rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning på gnr 50 bnr 2 for beboelse for sesongarbeidere Tildeling av vegnavn for veg 2022, 3061,3064,3065,3066,3067,3068,3070 og 3071 Reguleringsplan for Voldstadsletta (B39). Merknadsbehandling etter 1. gangs offentlig ettersyn. Plan-ID 06/1451 Reguleringsplan Ohren-Snålen 2 Mindre endring VA NORM for Lunner kommune Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 80/10 23/48 Utplassering av flytebrygge i Mylla. Klage på vedtak

3 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/28-16 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 71/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER UTVIKLINGSUTVALG 2010 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Ref.nr.: 19/10 Delegerte vedtak /10 Delegerte vedtak Landbrukskontoret for Hadeland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 09/ Ark.: GNR 64/100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 72/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 64/100 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEKNISK FORSKRIFT VED BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL BOLIG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008, kapittel 19 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.vi UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig på gnr 64 / bnr 100. Avslaget begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er heller ikke klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune ønsker ikke å motarbeide overordnede myndigheters arbeid for å minske energibruken. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig på gnr 64 / bnr 100. Avslaget begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er heller ikke klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune ønsker ikke å motarbeide overordnede myndigheters arbeid for å minske energibruken. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Sammendrag: På vegne av tiltakshaver Pål Stoll har Arkitektkontoret Brekke og Skjøtskift søkt om bruksendring fra fritidsbolig til bolig for bygning på gnr 64 / bnr 100. Vedlagt søknad om bruksendring følger søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift. Rådmannen mener at vilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven ikke er ivaretatt, og anbefaler derfor ikke dispensasjon. Det å tillate å ta i bruk en bygning som ikke tilfredsstiller dagens energikrav, til helårsbolig, vil være å vesentlig tilsidesette hensynet bak bestemmelsene i teknisk forskrift. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Tiltakshaver Pål Stoll ønsker bruksendring fra fritidsbolig til bolig for bygningen på gnr 64 / bnr 100. I den forbindelse søker arkitektkontoret Brekke og Skjøtskift om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, På kartet øverst til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Fritidsboligen er markert med nr 44 på kartet under Side 6

7 Over vises fritidsboligen slik den står i dag. 1.2 Rettslig grunnlag Søknad om bruksendring, fra ansvarlig søker, ble mottatt , og skal da behandles i henhold til TEK 2007, byggesaksdel av Plan- og bygningslov nr 77 og plandel av Plan- og bygningslov lovens kapittel XV omhandler bestående byggverk: o 87 Endring, reparasjon eller bruksendring mv av bestående byggverk, sier i punkt 2e at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven gjelder også for bruksendring. o 88 Dispensasjon fra 87, sier at kommunen kan dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven for de tiltak som nevnt i 87, når det finnes forsvarlig ut fra helsemessige og brann- og bygningstekniske hensyn, og tiltaket ikke fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med loven enn det er fra før. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon lovens 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbert at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Side 7

8 Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. TEK 2007 Teknisk forskrift av 2007 ga nye vesentlige skjerpede energikrav til bygninger. Kravene er kompliserte og gjengis ikke her. Man må enten dokumentere at opplistede energitiltak er gjennomført, eller vise at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme. Det er satt opp minstekrav som må tilfredsstilles. Forskriften er ikke ivaretatt om alle energikrav bare tilfredsstiller minstekravet. Energitiltak gjelder: o Varmegjennomgang i ytterkonstruksjoner o Størrelse på glass- og dørareal o Kuldebroer o Lufttetthet o Vifteeffekt og varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg o Solskjerming o Natt- og helgesenking av innetemperatur Som gjenkjennbare størrelser på krav, kan det vises til at normaltykkelser på isolasjon i yttervegger vil være ca 25 cm, i bjelkelag mot kaldt loft ca 27 cm og i varmt tak ca 32 cm. Minstekravet vil normalt være 20 cm isolasjon i yttervegger, 22cm i tak mot kaldt loft og 25cm i tak mot varmt loft. Side 8

9 1.5 Søkers begrunnelse for dispensasjon Dispensasjonssøknaden gjengis i sin helhet her: Side 9

10 1.6 Nabomerknader Det er ikke mottatt merknader for bruksendringen. Energikrav for bygget vedgår ikke naboers interesser. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Hensynet bak bestemmelsen om energikrav Det er et internasjonalt mål å minske utslipp av CO2. Som ledd i disse internasjonale målene, har norske myndigheter som mål at bygningene i Norge skal bruke mindre energi. Det er satt vesentlig strengere krav til nye bygninger som skal oppføres. 2.2 Andre sammenliknbare saker: I delegert vedtak UTV 74/10 har Lunner kommune gitt dispensasjon fra teknisk forskrifts krav til isolasjon, tetthet og ventilasjon. I denne saken hadde imidlertid tiltakshaver utbedret sin fritidsbolig med tanke på omgjøring til bolig, men søknaden om bruksendring ble innsendt etter at nye, strengere forskrifter var vedtatt. I den saken som her behandles, har ikke tiltakshaver gjort tiltak for å etterisolere bygget. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon: For tiltakshaver er det et økonomisk gunstig å slippe å gjøre tiltak på fritidsboligen. Lunner kommune får ofte henvendelser fra personer som ønsker å skaffe seg billig bolig ved å ta i bruk en fritidsbolig til helårs bolig. Vedtaket som gjøres i denne saken vil få presedens, og avgjøre om vi skal bruke vår myndighet til å sørge for at framtidens boliger blir energieffektive, eller om noen skal få omgå lovverket ved å flytte inn i en tidligere fritidsbolig uten at energikravene oppfylles. Det er oppgitt at bygget følger kravet til boliger bygd før 1987, og har 10 cm isolasjon i veggene, 150mm i himlingen og 200mm i bjelkelag. Dette er relativt lite isolasjon i forhold til de nye kravene som forenklet kan skrives som 250 mm i veggene, 270mm i himling og 270mm i bjelkelag mot gulv. Dersom man tillater at flere dårlige isolerte bygninger tas i bruk til helårsbolig, motarbeider man de nasjonale tiltakene for å nå de internasjonale målene om mindre CO2 utslipp. Foruten økonomiske grunner for eier, legger ansvarlig søker vekt på at etterisolering vil gi uheldige estetiske virkninger for fasadene dersom etterisolering skal gjøres utvendig. Skal forskriftene følges, må veggene bli minst 10 cm tykkere. Dersom taket ikke legges om, vil bygget få en annen karakter, men mindre takutstikk. Nå sier ansvarlig søker at taket også bør gjenoppbygges, dersom dette skal bli forskriftsmessig isolert. I denne prosessen, vil man ha anledning til å bygge opp et tak med bedre proporsjoner i forhold til nye vegger under. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål: Dette er omtalt i punkt TOTALVURDERING: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Lunner kommune mener at hensynt bak kravet om energitiltak i bygninger blir vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon i denne saken. Arbeidet for energisparing motarbeides, dersom man lar flere dårlig isolerte bygninger tas i bruk til helårsboliger. Side 10

11 Lunner kommune kan heller ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Fordelene er rent økonomisk for tiltakshaver, mens ulempene er et økt energibruk. Loven sier at ved dispensasjoner skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I dette tilfellet vil en dispensasjon ikke være forenlig med miljøaspektet. Denne fritidsboligen er i utgangspunktet så stor at tiltakshaver ikke ser behovet for utvidelser. Den har innlagt vann med kjøkken og baderom. Kostnader må påregnes den som skal omgjøre en fritidsbolig til bolig. Det å etterisolere et bygg er ikke en uoverkommelig kostnad som svært få tar seg råd til. 4 ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Utviklingsutvalget kan ha ønske om alternative vedtaksforslag. 4.1 Avslå søknaden Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig på gnr 64 / bnr 100. Avslaget begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er heller ikke klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune ønsker ikke å motarbeide overordnede myndigheters arbeid for å minske energibruken. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Innvilgelse av dispensasjonssøknaden Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig på gnr 64 / bnr 100. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon. Det er ikke klargjort at den totale energibruken for bygget fordelt på byggets levetid vil bli mindre om man bruker ressurser på å tilfredsstille dagens energikrav. I kort tidsperspektiv er det klart at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da man på kort sikt sparer ressursbruk. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 Side 11

12 5 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK Rådmannen anbefaler at alternativ 4.1 vedtas. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 64/100 Søknad om bruksendring 64/100 Foreløpig svar på søknad om bruksendring 64/100 Komplettering av søknad om bruksendring 64/100 Kvittering for nabovarsel 64/100 Søknad tillatelse til tiltak 64/100 Ønske om tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring 64/100 Angående søking om bruksendring 64/100 Videresending av søknad om utvidet avkjøringstillatelse 64/100 Utvidet bruk av avkjørsel Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12

13 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: GNR 116/60 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 73/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 116/60 DISPENSASJON FRA KRAV TIL TETTHET, VARMEISOLASJON, VENTILASJON OG LYD FOR HYBELLEILIGHET I EKSISTERENDE BOLIG Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008, kapittel 19 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.vi UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. og eldre lovs 88 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om etablering av hybelleilighet i eksisterende bolig i gnr 116 / bnr 60. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da man ikke vil øke energibruken i boligbygget, men gi mulighet til at bygget kan tilpasses ny ønsket bruk. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 og eldre lovs 88 innvilger også Lunner kommune søknad om dispensasjon fra lydkrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-41 og 42. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom man setter noen vilkår til dispensasjonen for å sikre en viss lyddemping mellom leilighetene. Fordelene med å kunne endre bygget etter nye behov er klart større enn de endrede lydkravene. Vilkår: o Lyddemping mellom leilighetene skal tilfredsstille lydklasse D i NS o Tillatelse til etablering av hybelleilighet må foreligge Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

14 Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. og eldre lovs 88 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om etablering av hybelleilighet i eksisterende bolig i gnr 116 / bnr 60. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da man ikke vil øke energibruken i boligbygget, men gi mulighet til at bygget kan tilpasses ny ønsket bruk. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 og eldre lovs 88 innvilger også Lunner kommune søknad om dispensasjon fra lydkrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-41 og 42. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom man setter noen vilkår til dispensasjonen for å sikre en viss lyddemping mellom leilighetene. Fordelene med å kunne endre bygget etter nye behov er klart større enn de endrede lydkravene. Vilkår: o Lyddemping mellom leilighetene skal tilfredsstille lydklasse D i NS o Tillatelse til etablering av hybelleilighet må foreligge Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 Side 14

15 Sammendrag: Det er søkt dispensasjon fra teknisk forskrifts krav til tetthet, varmeisolasjon, ventilasjon og lyd i forbindelse med søknad om etablering av hybelleilighet i sokkeletasje på eksisterende bolig. Boligen er relativt ny, og sokkeletasjen har fra starten av vært innredet til beboelse. Rådmannen vurderer det slik at eksisterende boligbygg bør kunne tilpasses nye behov. For denne bygningen, vil det være samfunnsøkonomisk ugunstig å kreve at bygget skal tilpasses nye energikrav når hybelleilighet skal etableres siden arealet allerede benyttes til beboelse Når det gjelder lydkrav, må en sette visse krav til lydgjennomgang mellom leiligheter. Rådmannen vurderer at ved endringer i eksisterende bygg, kan man redusere lydklassekravene fra klasse C i NS 8175 til klasse D. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Ing J A Quamme søker på vegne av tiltakshaver Jannicke Løvlien om tillatelse til etablering av hybelleilighet i eksisterende bolig på gnr 116 / bnr 60 i Granittvegen 8 på Viubråtamoen. I den forbindelse søkes det om dispensasjon fra en del krav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 og 8-42 På kartet øverst til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Boligbygget er markert med nr 8 på kartet under. Side 15

16 1.2 Rettslig grunnlag Søknad om bruksendring, ble mottatt , og skal da behandles i henhold til TEK 2007, byggesaksdel av Plan- og bygningslov nr 77 og plandel av Plan- og bygningslov lovens kapittel XV omhandler bestående byggverk: o 87 Endring, reparasjon eller bruksendring mv av bestående byggverk, sier i punkt 2e at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven gjelder også for bruksendring. o 88 Dispensasjon fra 87, sier at kommunen kan dispensere fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven for de tiltak som nevnt i 87, når det finnes forsvarlig ut fra helsemessige og brann- og bygningstekniske hensyn, og tiltaket ikke fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med loven enn det er fra før. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon lovens 19 Etter Plan- og bygningsloven av krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbert at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Side 16

17 Etter Plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn i nærmere angitte deler av strandsonen eller fjellområder, kan Kongen i forskrift legge myndigheten til å gi dispensasjon fra bestemte planer, eller for bestemte typer tiltak, midlertidig til regionalt eller statlig organ. TEK Teknisk forskrift av 2007 ga nye vesentlige skjerpede energikrav til bygninger. Kravene er kompliserte og gjengis ikke her. Man må enten dokumentere at opplistede energitiltak er gjennomført, eller vise at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme. Det er satt opp minstekrav som må tilfredsstilles. Forskriften er ikke ivaretatt om alle energikrav bare tilfredsstiller minstekravet. Energitiltak gjelder: o Varmegjennomgang i ytterkonstruksjoner o Størrelse på glass- og dørareal o Kuldebroer o Lufttetthet o Vifteeffekt og varmegjenvinning på ventilajonsanlegg o Solskjerming o Natt- og helgesenking av innetemperatur Som gjenkjennbare størrelser på krav, kan det vises til at normaltykkelser på isolasjon i yttervegger vil være ca 25 cm, i bjelkelag mot kaldt loft ca 27 cm og i varmt tak ca 32 cm. Minstekravet vil normalt være 20 cm isolasjon i yttervegger, 22cm i tak mot kaldt loft og 25cm i tak mot varmt loft. TEK og -42 Teknisk forskrift krever at skille mellom brukerområder skal gi tilfredsstillende luftlyds- og trinnlydsreduksjon. Det er ikke oppgitt krav i forskriften, men det vises til spesifikasjoner som er allment akseptert. I veiledning til TEK sies det at kravene vil tilfredsstilles om man legger til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i norsk standard NS Søkers begrunnelse for dispensasjon Dispensasjonssøknaden er gjengitt på neste side: Side 17

18 1.6 Nabomerknader Det er ikke mottatt merknader for bruksendringen/dispensasjonssøknaden. 2. FAGLIG VURDERING: 2.1 Hensynet bak bestemmelsen om energikrav Det er et internasjonalt mål å minske utslipp av CO2. Som ledd i disse internasjonale målene, har norske myndigheter som mål at bygningene i Norge skal bruke mindre energi. Det er satt vesentlig strengere krav til nye bygninger som skal oppføres. Side 18

19 2.2 Andre sammenliknbare saker for energikrav: I delegert vedtak UTV 74/10 har Lunner kommune gitt dispensasjon fra teknisk forskrifts krav til isolasjon, tetthet og ventilasjon. I denne saken hadde tiltakshaver utbedret sin fritidsbolig med tanke på omgjøring til bolig, men søknaden om bruksendring ble innsendt etter at nye, strengere forskrifter var trådt i kraft. I den saken som her behandles, antas bygget å være isolert i henhold til samme energikrav. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon fra energikrav: Lunner kommune får ofte henvendelser fra personer som ønsker å dele av deler av sin bolig til utleieenhet. For tiltakshaver er det økonomisk gunstig å slippe å gjøre tiltak på boligen. Vedtaket som gjøres i denne saken vil få presedens, og avgjøre om kommunen skal bruke sin myndighet til å sørge for at utleieenhetene tilfredsstiller dagens krav i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder bruksendring av et bygg som fikk igangsettingstillatelse i år Bygningen er godkjent med en rominndeling i underetasje som innbyr til bruk som hybel. Det må da forutsettes at underetasjen tilfredsstiller energikravene som gjaldt i år Underetasjen kan lovlig brukes til beboelse i dag, slik at byggets energibruk ikke kan forutsettes å økes om det deles av en egen bruksenhet i underetasjen. Bygget er så nytt at det ikke er planlagt en generell oppgradering av bygget. Ansvarlig søker nevner i søknaden at det, sett i forhold til hva som kan oppnås, vil bli urimelig dyrt å tilfredsstille forskriftene. Å nekte dispensasjon kan muligens sies ikke å være samfunnsøkonomisk gunstig. 2.4 Hensynet bak bestemmelsen om lydkrav Forskriften skal sikre brukernes behov for beskyttelse mot støy og vibrasjoner. Det skal støybeskyttes mellom brukerområder, som kan være mellom ulike boenheter. 2.5 Andre sammenliknbare saker om lydkrav Vi kan ikke vise til sammenliknbare saker. 2.6 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon fra lydkrav For de som skal bo i leilighetene i bygget, er det en absolutt fordel at man gjør det som er mulig for å lydisolere forskriftsmessig mellom boenhetene. Søkers argumentasjon om at det sannsynligvis er vanskelig å tilfredsstille forskriftskravene siden konstruksjonene sannsynligvis ikke er bygget opp med sikte på dette fra grunnen av, er et velkjent problem når det skal gjøres tiltak i eksisterende bygg. Veiledning til TEK angir at forskriftenes krav er innfridd dersom lydklasse C i NS 8175 er oppfylt. Lydklasse D, er en lydklasse som angir hva man kan forvente å klare å tilfredsstille når man gjør tiltak i eksisterende bygg. Samfunnet er tjent med at eksisterende byggverk kan tilpasses nye bruksforhold uten at dette medfører for stor ressursbruk. Side 19

20 2.4 Statlige og regionale rammer og mål: Dette er omtalt i punkt 2.1. For lydkrav kan vi ikke vise til spesielle overordnede rammer og mål utover forskriftskrav. 3. TOTALVURDERING: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Lunner kommune mener at hensynet bak kravet om energitiltak i bygninger ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon i denne saken. Bygningen er allerede i bruk som helårsbolig, slik at energibruken ikke vil øke selv om det gis dispensasjon fra Teknisk forskrift. Bygget skal ha en relativt høy standard energimessig. Dersom det gis krav om å tilfredsstille dagens forskrifter, vil store ressurser tilføres for å endre et relativt nytt bygg. Dette vurderes ikke å være i henhold til mål om ressurssparing. Lunner kommune mener at fordelene ved å gi dispensasjon fra energikravene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lunner kommune mener at når det gjelder krav til lydgjennomgang mellom leilighetene, så kan man ikke la være å stille krav til at det skal gjøres tiltak for å sikre brukbare forhold. Det ville være å vesentlig tilsidesette hensynene i lovens formålsbestemmelse. På den annen side vil det erfaringsmessig bli vanskelig å tilfredsstille forskriftenes krav. Et kompromiss som gjør at man til en viss grad både sikrer lydforholdene mellom boenhetene og mulighetene til endret bruk av eksisterende bygning, er at man stiller krav om at det skal gjøres tiltak for å tilfredsstille lydklasse D i NS FORSLAG TIL VEDTAK Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19. og eldre lovs 88 innvilger Lunner kommune søknad om dispensasjon fra energikrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-21 i forbindelse med søknad om etablering av hybelleilighet i eksisterende bolig i gnr 116 / bnr 60. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon, og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da man ikke vil øke energibruken i boligbygget, men gi mulighet til at bygget kan tilpasses ny ønsket bruk. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 og eldre lovs 88 innvilger også Lunner kommune søknad om dispensasjon fra lydkrav i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 2007, 8-41 og 42. Lunner kommune mener at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom man setter noen vilkår til dispensasjonen for å sikre en viss lyddemping mellom leilighetene. Fordelene med å kunne endre bygget etter nye behov er klart større enn de endrede lydkravene. Vilkår: o Lyddemping mellom leilighetene skal tilfredsstille lydklasse D i NS o Tillatelse til etablering av hybelleilighet må foreligge Side 20

21 Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 116/60 Søknad om tillatelse til tilatk - Hybelleilighet i eksisterende bolig 116/60 Foreløpig svar på søknad om innredning av hybelleilighet i eksisterende bolig 116/60 - Resultat av nabovarsling Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ing. Jon Anders Quamme, Gårdsveien 18, 3230 SANDEFJORD Jannicke Løvlien, Granittvegen 8, 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21

22 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: GNR 96/55 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 74/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 96/55 - GRAVING PÅ EIENDOM - NABOKLAGE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Lunner kommune kan ikke se at verken eieren av 96/55 eller eieren av 96/1 kan pålegges å gjøre sikringstiltak mot nabogrense så lenge det ikke er påvist at terrengendringene ikke skyldes naturkreftenes spill. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Behandling og avstemming: Fungerende rådmann Anne Grønvold fremmet forslag til følgende endring av rådmannens innstilling: Lunner kommune kan ikke se at verken eieren av 96/55 eller eieren av 96/1 kan pålegges å gjøre sikringstiltak mot nabogrense så lenge det ikke er påvist at terrengendringene ikke skyldes naturkreftenes spill. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36. Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune kan ikke se at eieren av gnr 96 / bnr 55 kan pålegges å gjøre sikringstiltak mot nabogrense mot Lars Ruuds eiendom så lenge det ikke er påvist at terrengendringene ikke skyldes naturkreftenes spill. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

23 forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens 36 Side 23

24 Sammendrag: Lars Ruud har ved flere henvendelser til Lunner kommune påpekt at det på hans naboeiendom gnr 96 / bnr 55 er gjort gravearbeider som skulle vært behandlet i henhold til Plan- og bygningsloven. Lunner kommune har etter befaring og samtaler med flere parter konkludert med at terrengendringene kan skyldes naturkrefter, og at det vil være en privatrettslig sak dersom en part mener at det må foretas sikringer av skråningen. Det er ikke gjort noe formelt vedtak i saken, slik at Lars Ruud ikke har fått orientering om klagerett og klagefrist. Lars Ruud mener at saken må behandles av kommunens folkevalgte. Så lenge det ikke kan påvises at terrengendringene ikke skyldes naturkrefter, mener rådmannen at eier av 96/55 ikke kan pålegges sikringstiltak. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Saken omhandler en terrengskråning på eiendommen gnr 96 / bnr 55 tilhørende Stall Sandberg AS, som har gravd seg noe inn på naboeiendommen gnr 96 / bnr 1, eid av Lars Ruud. Skråningens plassering i kommunen er vist med pil på kommunekartet til høyre, og med pil på ortofoto under. Side 24

25 Kart med 1m koter utgitt etter at terrengendringene har skjedd. Kart med 1m koter utgitt i Side 25

26 Kommunikasjon i saken har vært som følger: o Sakens opprinnelse er en henvendelse fra Lars Ruud, 28.mai 2008, der han påpeker at det på hans naboeiendom er utført utgravinger inntil hans grense, uten at dette er nabovarslet. o sendte Lunner kommune en forespørsel til Stall Sandberg for å få en redegjørelse om gravearbeidene. o hadde kommunen ikke mottatt noen redegjørelse, og sendte en påminnelse til Stall Sandberg. o mottar kommunen en melding fra Oddvar Røysi som sier han har kjøpt eiendommen etter at gravearbeidene var gjort, og regnet med at graving var avklart. o sendte kommunen et brev til Oddvar Røysi og forklarer at kommunen forholder seg til den som til en hver tid er hjemmelshaver. Det påpekes at det er utført vesentlige terrenginngrep, på over 3m, på eiendommen 96/55, og at disse er søknadspliktige i følge plan- og bygningslovens 93. Det påpekes også at Plan- og bygningslovens 70-2 regulerer avstanden tiltak kan ha til nabogrensen, og at kommunen kan godkjenne at tiltak er nærmere nabogrense enn 4m når eier av nabotomten har gitt skriftlig samtykke. (Det siste punktet gjelder bygninger, ikke terrenginngrep.) Røysi bes om å sende inn søknadsskjemaer med tegninger til kommunen. o mottar kommunen er e-post fra Oddvar Røysi hvor han redegjør for tidligere eier, Sølvi Dahl Skrettings, versjon av saken. Hun mener ikke å ha gjort tiltak på eiendommen i sin tid som eier, men sier at det har falt noen trær fra naboeiendommen og inn på 96/55. Disse trærne ble fjernet etter tillatelse fra Lars Ruud. o oversendes svar fra nåværende og tidligere eiere av gnr 96 / bnr 55 til Lars Ruud for kommentarer. o skriver Lars Ruud et svarbrev hvor han gir uttrykk for at han til dels ikke skjønner Oddvar Røysis framstilling av hva som har skjedd på eiendommen, er uenig i Røysis framstilling og at han ber kommunen prioritere saken. o skriver kommunen brev til Lars Ruud, sier at saken vurderes å være av en privatrettslig karakter og at saken avsluttes fra kommunens side. o skriver Lars Ruud at han mener det er stor fare for utrasing av masse fra hans eiendom inn på eiendommen 96/55. Han sier det er foretatt inngrep i strid med Plan- og bygningsloven, og ber om at bygningsrådet behandler saken. o skriver kommunen brev til Oddvar Røysi hvor det redegjøres for at kommunen har fastsatt at det etter 2004 er gjort terrenginngrep som har gitt høydeendringer på opptil 6m. Dette er søknadspliktige tiltak i henhold til Plan- og bygningslovens 93. Det vises til praksis der tiltakshaver kan få søke om tiltak i etterkant av at ulovlig arbeide er utført. Hjemmelshaver bes om å sende inn byggesøknad for terrengendringen. o sender kommunen purring på innsending av byggesøknaden. o sender Oddvar Røysi en melding der han gjentar tidligere argumenter for at det ikke er gjort tiltak som er søknadspliktige. Han mener eierne bare har fjernet selvfalne trær. o Kommunen innkaller partene til befaring Referat er datert Kommunen konkluderer med at utgravingen vurderes å være et resultat av naturkreftenes herjinger, at man ikke vil kreve at skråningen sikres og at dersom de involverte partene mener at det må foretas sikringer, blir dette en privatrettslig sak. Side 26

27 o mottas en e-post fra Oddvar Røysi hvor han skriver sine meninger om saken. o mottar Lunner kommune kopi av brev fra Lars Ruud til Fylkesmannen i Oppland hvor han ber om at utgraver pålegges søknadsplikt. o Fylkesmannen i Oppland svarer Lars Ruud i brev datert De sier at det er kommunen som er plan- og bygningsmyndighet og som må ta stilling til om tiltaket er søknadspliktig. De sier også at dersom det er riktig at terrengendringen skyldes opprydding etter trefall, så er ikke dette et søknadspliktig tiltak. o ringer Rars Ruud til Lunner kommune og gir uttrykk for at han ikke er fornøyd med kommunens behandling av saken. Han ber om et møte. o har Lars Ruud og saksbehandler et møte hvor saksbehandlingen diskuteres. Lars Ruud ønsker å påklage saksbehandlingen slik at Utviklingsutvalget får vurdert de faktiske forholdene. Lars Ruud bes om å levere en skriftlig klage. o er klage, datert , fra Lars Ruud mottatt. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 96 / bnr 55 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Kommuneplanens formålsgrenser korresponderer ikke helt med matrikkelens tomtegrenser, slik at den nordvestlige delen av eiendommen er avsatt til framtidig senterområde, slik som den berørte naboeiendommen, gnr 96 / bnr 1. Kommuneplanens arealdel har ikke egne bestemmelser som går på terrengarbeider i disse formålstypene. Terrengendringene antas å ha funnet sted mens forrige utgave av plan- og bygningsloven var gjeldende: o I 93 framgår det at vesentlige terrenginngrep er søknadspliktige. Av saksbehandlingsforskriftens 5 punkt g) sies det at fylling eller planering av terreng kan unntas fra saksbehandling når tiltaket ikke fører til mer enn 3,0m avvik fra opprinnelige terrengnivå, i spredtbygd strøk. o 100 sier bl.a. at ingen må utføre graving eller fylling uten at de nødvendige tiltak på forhånd er truffet for å sikre mot at skade kan oppstå på eiendom. o 101 punkt 1 sier at dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen pålegge eier av nabogrunnen å foreta nødvendige forebyggende tiltak på sin grunn. o 70, om avstand til nabogrense, gjelder bebyggelse. o 84 sier at for vesentlige terrenginngrep gjelder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne bestemmelsen så langt de passer 1.3 Grunnlaget for klage. Lunner kommune har ikke behandlet Lars Ruuds henvendelse som et vedtak, bare avvist saken. Han har derfor ikke fått svarbrev med orientering om klagemuligheter. Lunner kommune mener at saken likevel bør behandles slik at han får klagemulighet, og at Utviklingsutvalget kan behandle saken. Side 27

28 1.3 Lars Ruuds begrunnelse for klage på behandlingen hans henvendelser har fått. Lars Ruuds brev, datert , gjengis i sin helhet Side 28

29 1.5 Tidligere eiers forklaring om hva som har skjedd. E-post fra Oddvar Røysi, datert , gjengis i sin helhet: Side 29

30 E-post fra Oddvar Røysi, datert , gjengis i sin helhet: Side 30

31 2 FAGLIG VURDERING: Når en sammenlikner dagens kart med kart fra 1977, ser man at det er gjort menneskeskapte terrengendringer på eiendommen gnr 96 bnr 55. Terrenget er flata ut ved at det er fylt opp noe i nordvest og gravd ut i sydøst. For å få den rektangulære flaten, er det også tatt ut masse i hele eiendomsgrensen mot Lars Ruuds eiendom. I følge kart i matrikkelen, er det på det bratteste en skråning på 1:1, noe som ikke vil gi en stabil skråning slik grunnforholdene ser ut til å være. Lunner kommune har ikke i sine arkiver dokumenter som viser at det er søkt om å gjøre terrengarbeider nær nabogrense mot Lars Ruuds eiendom. Vårt gamle kartverk fra 1977 viser terrenget den gang. Vårt nye digitale kart viser terrenget etter at Lars Ruud har anmeldt terrengendringene. Vi har ingen dokumentasjon som viser hva slags terrengendringer som er gjort før de omtalte treveltene. På befaringen på eiendommen ga tidligere eiere Sølvi og Kurt Skretting en framstilling av hva som var skjedd på eiendommen mens de eide den, : Terrenget hadde noe skjæring allerede før de overtok eiendommen. I skjæringen vokste store trær opp mot eiendomsgrensa. På sletta over skjæringstoppen, på naboens eiendom var det også skog. Året før den nedbørstunge høsten, hadde naboen snauhogd arealet på sin side av tomtegrensa. Ekteparet så ikke bort fra at denne hogsten kunne være en del av forklaringen på det som skjedde året etter. Det var flomhøst på Østlandet. Ekteparet Skretting var bekymret for grunnforholdene på sin vasstrukne eiendom. Stabburet ble midlertidig flyttet til en annen plassering på eiendommen, fordi de var redd for at terrenget skulle skli ut. Det var i denne ekstremsituasjonen at trærne i skråningen mot naboeiendommen blåste overende. Når røttene ble revet opp, avdekket de store kampesteiner, som lå truende i skråningen. Ekteparet Skretting ønsket å rydde opp etter naturens herjinger, og tok en beslutning om at de skulle fjerne både trær, røtter og kampesteiner. De var redd at steinene var en trussel for liv og helse. Steinene ble brukt til å fylle opp sletta nedenfor skråningen. Ekteparet Skretting mener at det er naturkreftene som er årsakene til at skråningen har blitt som den er. Lunner kommune ser det slik at det ikke er naturlig å gi pålegg om sikring av denne skråningen dersom den er et resultat av naturkrefter. Det kan være flere grunner til at trærne falt. En mulighet er at det på forhånd var gjort inngrep i skråningen, som var av en art som hadde svekket skråningen. Ekteparet Skretting har sagt at det var noe skjæring i terrenget den gang de overtok eiendommen. Lunner kommune har ikke tilgang på dokumentasjon for hvilke inngrep som var gjort før de omtalte trefallene. Kommunen gikk ut fra at de store trærne som falt sto i en skjæring, og derfor måtte ha fått stått og grodd over en viss tidsperiode. Dersom tidligere inngrep ikke har tatt nok hensyn til naboeiendommen, og dersom inngrepene ikke er så langt tilbake i tid at det må inntreffe en foreldelsesfrist, kan det gis pålegg om at nåværende eier av gnr 96 / bnr 55 må gjøre tiltak for å hindre utrasing fra naboeiendommen. Slik situasjonen er i dag, når Lars Ruuds eiendom drives som landbrukseiendom, synes ikke konsekvensene av terrengendringene å være store for noen av partene. Eierne av gnr 96 bnr Side 31

32 55 vet at dersom de ikke sikrer skråningen mot Lars Ruuds eiendom, må de være varsom med hvordan området mot eiendomsgrensen brukes. Skråningen vil i langt perspektiv stabilisere seg, og gro til. Lars Ruuds eiendom er imidlertid i kommuneplanens arealdel avsatt til framtidig senterområde. Dersom området blir utbygd, vil Lars Ruud ha større interesse av at eiendommen hans ikke har rast ut mot en annens eiendom. 3 TOTALVURDERING: Dette er en sak hvor 2 parter er uenige om hva som har skjedd, og Lunner kommune ikke ønsker å opptre som dommer. Terrengendringene kan skyldes naturkrefter, eller de kan skyldes at det tidligere er gjort inngrep for nær tomtegrensa. Det har vært flere eierskifter på 99/55 de siste årene, slik at det blir vanskelig for kommunen å finne ut hva som er skjedd når. Lunner kommune mener at avklaring av hva som har skjedd bør avgjøres privatrettslig. 4 FORSLAG TIL VEDTAK Det er gitt 2 forslag til vedtak: 1. Lunner kommune kan ikke se at eieren av gnr 96 / bnr 55 kan pålegges å gjøre sikringstiltak mot nabogrense mot Lars Ruuds Eiendom så lenge det ikke er påvist at terrengendringene ikke skyldes naturkreftenes spill. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker. Lunner kommune ønsker å opplyse om at tiltaket kan gis oppsettende virkning jf forvaltningslovens 42, og at eventuelle saksomkostninger kan bli tilkjent dekning jf forvaltningslovens Lunner kommune mener det er lite trolig at naturkreftene ville gi slike terrengendringer om det ikke var gjort inngrep som svekket skråningen. Nåværende eier av gnr 96 / bnr 55 må, i henhold til plan- og bygningslovens paragraf 100, gjøre nødvendige tiltak på eiendommen for å hindre at skade kan oppstå på Lars Ruuds eiendom, gnr 96 / bnr 1. I henhold til forvaltningsloven 16 varsles det om at kommunen i medhold av plan- og bygningsloven 113 (32-3 etter ny lov) vurderer å gi pålegg om sikring av ulovlig terrengarbeid nær nabogrense mot gnr 96 / bnr 1 innen Det gis rett til å komme med uttalelse til dette forhåndsvarslet innen Det varsles også, etter forvaltningsloven 16, at kommunen vil vurdere å ilegge tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 116 a (32-5 etter ny lov). Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt pålydende kr ,- pr. døgn. Side 32

33 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 96/55 - Bekreftelse på telefonsamtale. Forslag til møtetidspunkt 96/55 - Referat fra møte vedrørende avvising av sak om graving på eiendom 96/55 - Klage på vedtak 96/55 - Foreløpig svar på klage på avvisning av sak - Graving på eiendom 96/55 - Graving på eiendom Avslutting av sak 96/55 - Angående graving på eiendom Kommentar til brev av /55 - Angående graving på eiendom Retting av dato i brev av /55 - Graving på eiendom - ber om at det sendes inn søknad 96/55 - Purring på innsendelse av søknad vedrørende graving på eiendom 96/55 Vedrørende fordel for provakasjon på eiendommen 96/55 - Referat fra befaring på eiendommen 96/55 Vedrørende møte på Stenberg gården 96/55 - Vedrørende forespørsler om ridesenter på Stenberg gård 96/55 - Referat fra befaring Kopi av brev til Fylkemannen i Oppland 96/55 - Brev vedrørende graving på naboeiendom Kopi av brev til Lars Ruud 96/55 - Spørsmål vedrørende graving på eiendom 96/55 - Forespørsel vedrørende graving på eiendom 96/55 - Graving på eiendom. Påminnelse 96/55 Stall Sandberg AS 96/55 Graving på eiendom 96/55 Stall Sandberg AS 96/55 - Angående graving på eiendom 96/55 - Angående graving på eiendom Kommentar til brev av Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lars Ruud, Oppenvegen 44, 2730 LUNNER Oddvar Røysi, Stall Sandberg, Egge gård, 3514 HØNEFOSS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 33

34 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: GNR 50/2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 75/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 50/2 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK RAMMETILLATELSE FOR UTVIDET BRUKSENDRING FOR DEL AV DRIFTSBYGNING PÅ GNR 50 BNR 2 FOR BEBOELSE FOR SESONGARBEIDERE Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr Forvaltningslovens kap VI Klageadgang: Hvis utviklingsutvalget omgjør tidligere vedtak, kan vedtaket påklages. UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Lunner kommune kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket om rammetillatelse bør omgjøres. Utviklingsutvalget opprettholder delegert vedtak, DS UTV 168/10, Rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning til beboelse for sesongarbeidere, datert Klagen fra Hanne Lene Lien inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket om rammetillatelse bør omgjøres. Utviklingsutvalget opprettholder delegert vedtak, DS UTV 168/10, Rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning til beboelse for sesongarbeidere, datert Klagen fra Hanne Lene Lien inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

35 Sammendrag: På vegne av nabo har Hanne Lene Lien har påklager vedtaket om rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning. Det er søkt om bruksendring slik at eksisterende driftsbygning med boliger for sesongarbeidere kan brukes til boliger for sesongarbeidere i inntil 10 måneder av året. I denne forbindelse er det tidligere gitt utslippstillatelse for beboelse for 20 personer og dispensasjon fra formålet i kommuneplanens arealdel. Hanne Lene Lien har påklaget utslippstillatelse og tillatelse til dispensasjon. Fylkesmannen har stadfestet begge vedtakene. Rådmannen kan ikke se at siste mottatte klage på kommunens rammetillatelse inneholder nye momenter som gjør at vedtaket bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at Hanne Lene Lien på vegne av sin far, Lars Lien, eier av naboeiendommen gnr 50 bnr 1, har påklaget vedtak DS 168/10 datert om rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning på gnr 50 bnr 2 til beboelse for sesongarbeidere. Pilen på kartet til høyre viser bygningens lokalisering i Lunner kommune. Pilen på kartet til venstre viser bygningen som har fått tillatelse til bruksendring. Klager eier landbrukseiendommen med tun rett syd for bygningen. Side 35

36 Eksisterende plan- og snitt-tegning slik innsendt til søknad om bruksendring. Det er bedt om innsending av reviderte tegninger til søknad om igangsettingstillatelse. Side 36

37 1.2 Planstatus i området og rettlig grunnlag. Eiendommen gnr 50 bnr 2 er en landbrukseiendom som ligger i uregulert område. 50/2 er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Det er i Utviklingsutvalgets sak 46/09, , gitt dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Vedtaket ble påklaget av Hanne Lene Lien. Kommunens dispensasjonsvedtak ble stadfestet av Fylkesmannen Søknad om tillatelse til tiltak ble mottatt i Lunner kommune Det var da plan- og bygningsloven av 1985 med siste endringer før som gjaldt. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra Hanne Lene Lien, datert , registrert mottatt her samme dag. På rammetillatelsen er det angitt klagefrist til 3 uker fra den Hanne Lene Lien fikk utsatt klagefristen til Klagen anses å være sendt innen utgangen av klagefristen. Lars Lien, som eier en naboeiendom, har i brev av erklært at han overlater til sin datter, Hanne Lene Lien, å gi uttalelser til mottatt nabovarsel fra gnr 50 bnr 2. Hanne Lene Lien har innsendt nabomerknader i saken. Naboer som har innsendt merknader til nabovarsel, er part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven. 2.2 Innholdet i klagen fra Hanne Lene Lien Klagebrevet gjengis i sin helhet: Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 2.3 Vurdering av klagen. Klagen vurderes punktvis etter de punktene klager har oppført. Innhold i klagen er gjengitt med kursiv skrift. Bruken av bygget Klager reagerer på bruken av ordet bofellesskap på side 1 i tillatelsen. Det står i oversikten over tiltaket følgende: Gjelder: 93c. Bruksendring for del av bygg, til bofellesskap Hun mener denne betegnelsen gjør det uklart hva bygget godkjennes brukt som. Bofellesskap må være en riktig betegnelse på boliger, som deler viktige funksjoner som kjøkken og bad. Det er flere andre steder i tillatelsen presisert hva slags bofellesskap det her er snakk om. I overskriften står det beboelse for sesongarbeidere. Det samme uttrykket er brukt i vedtaket: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning på gnr /bnr 50/2 til beboelse for sesongarbeidere på følgende vilkår: Ny dokumentasjon Klager stiller seg uforstående til at saksbehandler har uttalt på telefon at søknaden fortsatt ikke er komplett, men komplett nok til å kunne behandles. Hun mener at søknaden fortsatt har så store mangler at innsendt dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til at kommunen egentlig kan ta stilling til søknaden. Tilleggsdokumentasjonen som ble mottatt fra ansvarlig søker , var ikke så omfattende som man ideelt sett kunne ønsket. For å vurdere om det skulle etterspørres ny dokumentasjon, dro saksbehandler på befaring for å vurdere situasjonen. Inntrykket fra Side 40

41 befaringen var at det så ut til å kunne finnes løsninger som skissert fra Roar Jørgensen. Det var ønskelig med framdrift i saken som hadde gått over flere år. Det ble vurdert at det var grunnlag for å gi rammetillatelse med vilkår. Nabovarselet Klager sier at det har gått så lang tid siden nabovarslingen at kommunen burde krevd ny varsling til naboer og gjenboere. Når konvolutten til nabovarslinga er poststemplet burde det være klart at datoen på selve varselet er feilskrevet. Kommunen har kvitteringen for rekommandert sending, som er datert Lunner kommune har vurdert det slik at i denne saken har det vært så mange nabovarsler (utslippssak, dispensasjonssak og bruksendring), og klagebehandlinger at naboene, spesielt klager, er fullt inneforstått med hva tiltakshaver ønsker. Bygger på ugyldig vedtak Klager mener at formuleringen utvidet bruksending bygger på feil faktum. Hun mener at det ikke tidligere har vært gitt tillatelse til bruksendring, og at det ikke tidligere er gitt tillatelse til beboelse i bygget. Den gang driftsbygningen skulle bygges, ble det innsendt melding om tiltak. Meldingen ble nabovarslet til Lunner kommune med beskrivelsen: Nytt uthus til jordbærproduksjon m/ overnattingsmulighet for arbeidskraft. Innsendte tegninger viser beboelsesrom i øverste etasje. Saken ble omgjort til søknad som er behandlet i samme skriv som utslippstillatelsen, datert I tillatelsen er det sagt at anlegget er dimensjonert for å tåle belastningen med inntil 20 personenheter i inntil 2 måneder av året, og det er sagt at det gis tillatelse til oppføring av driftsbygning i landbruket, med flere vilkår, bl.a. at driftsbygningen eller del av den ikke må tas i bruk til annet formål enn det som er knyttet mot landbruksdriften. Et annet vilkår er at det er viktig å påse at rømningsveier og brannkrav er i henhold til byggeforskriftene. Lunner kommune kan ikke se at klager har rett i sin påstand om at det ikke er gitt tillatelse til at bygget kan brukes til overnatting 2 måneder av året. Mangler i vedtaket. Klager sier at det i vedtaket ikke er angitt tydelig hvor stor del av 1. etasje som skal brukes til beboelse. Vedtaket er en rammetillatelse hvor det er satt som vilkår at det skal innsendes nye tegninger som redegjør for hvordan innredningen av bygget blir. I en eventuell igangsettingstillatelse vil det bli henvisninger til gjeldende tegninger. Klager sier videre at det ikke er presisert i vedtaket at beboerne skal være ansatt hos tiltakshaver, selv om dette er nevnt i kommunens vurdering som en forutsetning. Hun kan ikke se at det er dokumentert behov for innlosjering av 20 personer i 10 måneder av året. Det stemmer at det ikke er presisert at beboerne skal være ansatt hos tiltakshaver. Det ble ikke satt slike vilkår i dispensasjonsvedtaket. I dispensasjonsvedtaket ble det åpnet for at 20 personer kan bo i bygget i inntil 10 måneder av året. Dispensasjonssaken er ferdigbehandlet og stadfestet av fylkesmannen Side 41

42 Forholdet til avkjørselsutbedring. Klager mener at Statens vegvesen har gitt vilkår som innebærer inngrep på eiendommen gnr 51 / bnr 48 og bnr 51 / bnr 2. Hun stiller seg tvilende til at vilkåret kan oppfylles i praksis, og kjenner ikke til at det er foretatt noe for å oppfylle vegvesenets krav. I rammetillatelsen er det satt som krav at vilkår i avkjøringstillatelsen, , må være oppfylt. En rammetillatelse gis for å avklare at det vil gis tillatelse dersom vilkårene blir oppfylt. Tiltakshaver har nå mulighet til å vurdere om vilkårene kan oppfylles. Statens vegvesen har også et ansvar for å følge opp vilkår satt i egne vedtak etter veglovgivningen. Ansvarlig søkers kompetanse. Klager har ikke tillit til ansvarlig søkers kompetanse i saken. Roar Jørgensen AS har sentral godkjenning som ansvarlig søker i tiltaksklasse 2, ansvarlig prosjekterende i tiltaksklasse 3 og ansvarlig kontrollerende av prosjektering og utførelse i tiltaksklasse 3. De går for å være spesielt gode på brannprosjektering. Dette har Lunner kommune vektlagt i denne saken hvor det er blandet formål i bygget. Lunner kommunen har valgt å ha tillit til foretaket. Dersom Roar Jørgensen videre i detaljprosjekteringen finner ut at det må gjøres endringer for å tilfredsstille krav i lov og forskrift, vil de innsende søknad om endring. Dersom de finner ut at de i tiltaket må knytte til seg andre faggrupper, så er det naturlig at disse leverer søknader om ansvarsrett vedlagt søknad om igangsettingstillatelse. Det er vanlig praksis at det er i søknad om igangsettingstillatelse innleverer kontrollerklæringer for at prosjektering er utført i henhold til plan- og bygningsloven. Tiltaket er ikke ferdig godkjent hos kommunen før det er gitt ferdigattest. Lunner kommune mener at det vil bli best utbytte av et evt. tilsyn om dette foregår på et tidspunkt etter at det er innlevert kontrollerklæringer, når foretaket har sagt at de er ferdig med et stykke arbeid. Forholdet til TEK Klager mener at tiltaket ikke tilfredsstiller tekniske forskrifter på en del punkter. Hun henviser til teknisk forskrift som ble gjeldende fra før Denne bruksendringssaken ble innsendt før dette, og skal derfor rette seg etter en annen forskrift. Klager peker på følgende punkter: o TEK Krav til rømningsveier. Ansvarlig søker har i brev av redegjort for at rømningsveier fra 2. etasje er til hver ende av bygget til henholdsvis hovedtrapp og rømningsstige med ryggbøyle som er i henhold til forskriftskrav og preakseptert løsning. Lunner kommune har tiltro til at ansvarlig for brannteknisk prosjektering kontrollerer bygget før de signerer sin kontrollerklæring. Alternativt har vi tiltro til at de finner nye løsninger og søker endring av tillatelse dersom dette er nødvendig. o TEK Hun mener kravene til fri bredde i kommunikasjonsvei er 1.5m. Lunner kommune kan ikke finne dette kravet i teknisk forskrift revidert i o TEK Planløsningen for kjøkken/oppholdsrom viser at det er planlagt kjøkkenbenk på arealer hvor snittegningen viser takhøyde 1,5m. Side 42

43 Takhøyden skrår fra 1,5m. Med 28 graders takvinkel vil himlingen være ca 1,9m, ståhøyde, i forkant av kjøkkenbenk. Kjøkkenbenker er ca 90 cm høye. Da har man 60cm høyde i bakkant til å jobbe på benken. Det blir ikke plass til overskap, men det er vist skap eller benk også på motsatt vegg i rommet. Kjøkkenet er ikke stort, men det gir muligheter for å lage mat. o TEK kap IV. Klager stiller seg tvilende til om det er mulig å oppnå tilstrekkelig lyddemping av soverommene for vifte og aggregat i forbindelse med kjølelageret. Dette gjelder særlig for rommene som ligger i 1. etasje i tilknytning til lagrene. Hun sier at de som naboer plages av støyen, særlig om natta. Ansvarlig søker har i brev av redegjort for hvilke lydkrav som gjelder for skillekonstruksjon mellom bolig og næring. Det er ikke søkt dispensasjon fra kravene. Vi forstår det slik at tiltak vil gjøres om nødvendig. o Klager kan ikke se at det er grunnlag for å forskuttere midlertidig brukstillatelse for de rommene som har tilstrekkelig lysåpning. Rammetillatelsen sier ikke at bygget uten videre kan tas i bruk til beboelse slik det er. Det er satt flere vilkår, bl.a. at ansvarlige foretak gjennom kontrollerklæringer viser at boforholdene blir forskriftsmessige. Bygget kan ikke tas i bruk til beboelse utover 2 måneder i jordbærsesongen, før det er mottatt brukstillatelse eller ferdigattest for bruksendingen. Tiltakshaver har nå brukt bygget til boliger i ca 10 år. Han har basert driften sin på å ha boliger til sine ansatte. Lunner kommune mente det var greit å vise at han kunne få mulighet til å bruke noe av bygget til beboelse før han hadde fått ordnet større vindusåpninger. Nabomerknader Klager anfører at de ulempene som en slik virksomhet påfører henne som nabo ikke er drøftet i tilstrekkelig grad i saksutredningen. Lunner kommune har ment å ta opp de punkter som ikke tidligere var behandlet i dispensasjonssaken. De punktene hun nå ramser opp: sjenanse som følge av innsyn, støy fra beboere/arbeidere, bilkjøring, skarpt lys fra lagerrommet, byggets plassering, høyde og nærhet og innhold i forhold til kårboligen, kan vi ikke se at under normale forhold ville være problematiske, når det er over 60 meter mellom bebyggelsen, og når tunet til klager er over 70m fra veien. Det er tross alt bare snakk om at det toppen kan bo 20 personer i bygget, et antall mennesker som i 4-5 eneboliger. Konklusjon Klager mener at kommunen ikke kan finne på å gi tillatelse til noe som helst på gnr 50 bnr 2 før fullstendig søknad etter plan- og bygningsloven er innsendt og undergitt nødvendig kontroll. Lunner kommune har ikke tenkt å gi tillatelse til bruksendring før det er mottatt søknad som viser at nødvendig kontroll er utført. Side 43

44 Klager mener at dersom tiltakshaver kan dokumentere behov for fortsatt innlosjering av gjestearbeidere, så må det oppføres en ny bygning et annet sted på eiendommen. Lunner kommune mener at behovet for innlosjering av gjestearbeidere ble avklart i dispensasjonssaken som fylkesmannen stadfestet KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE: Lunner kommune kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som er av en slik art at vedtaket om rammetillatelse bør omgjøres. Utviklingsutvalget opprettholder delegert vedtak, DS UTV 168/10, Rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning til beboelse for sesongarbeidere, datert Klagen fra Hanne Lene Lien inneholder ikke nye momenter som er av en slik karakter at vedtaket bør omgjøres. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling, jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 50/2 Klage over dispensasjon fra kommuneplan for bruksendring fra driftsbygning til beboelse i LNF-området 50/2 Foreløpig svar på søknad utvidet bruksendring for del av driftsbygning - beboelse for sesongarbeidere Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /2 Bruksendring 50/2 Varsel om pålegg om stans av ulovlig bruk Beboelse i driftsbygning 50/2 Oversendelse redegjøresle til byggesak 50/2 Svar på forespersel vedrørende Utviklingsutvalgets sak 46/09 50/2 Søknad om utsettelse av forhold til varsel om stengning av driftsbygning for beboelse 50/2 Utsettelse av tidspunkt for eventuell stengning av driftsbygning for beboelse Utgår - erstattet av journalpost 58 50/2 Rammetillatelse for utvidet bruksendring for del av driftsbygning til beboelse for sesongarbeidere 50/2 Utvidet klagefrist på rammetillatelse delegert sak UTV 168/10 bruksendring til beboelse for sesongarbeidere. 50/2 - Oversender klage på kommunens vedtak 50/2 - Foreløpig svar på klage på delegert vedtak, saksnr DS UTV 168/10 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /2 Søknad om dispensasjon 50/2 Merknad til nabovarsel 50/2 Foreløpig svar på søknad om dispensasjon 50/2 Søknad om dispensasjon fra bestemmelser i LNF-område for kommuneplanens arealdel /2 Vedrørende merknad til nabovarsel 50/2 Vedrørende merknad til nabovarsel 50/2 - Vedrørende dispesasjonssøknad Side 44

45 50/2 Liavegen 40 - oversendelse redegjørelse 50/2 Varsel om befaring 50/2 Søknad om bruksendring Dispensasjonshøring 50/2 Utvidet bruksendring for del av driftsbygning fra landbruk til beboelse for sesongarbeider Uttalelse til dispensasjons fra kommuneplanen 50/2 Søknad om bruksendring Uttalelse til dispensasjonshøring 50/2 Søknad om bruksendring Uttalelse 50/2 Klage på vedtak 50/2 Vedr. klage på vedtak Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /2 Foreløpig svar på klage Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /2 - Oversendelse kommentar til klage 50/2 Oversending av klagesak Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /2 Retur av dokument 50/2 Oversendelse av klagesak - revidert oversendelsesbrev Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel /2 Utviklingsutvalgets vedtak av sak 46/49 - Uttalelse 50/2 Foreløpig melding i forvaltningssak 50/2 Viser til samtale og befaring av eiendommen den /2 Kravene på eiendommen er oppfylt 50/2 Oversendelse av søknad om ansvarsrett 50/2 Foreløpig svar 50/2 Viser til Brev av og samtidig varsle om følgende 50/2 Gjenpart av nabovarsel 50/2 Ulovlig tiltak på eiendommen - Venter på tilbakemelding 50/2 Svar vedr. søknad om bruksendring 50/2 Forespørsel om innsending av søknad om bruksendring 50/2 Søknad om bruksendring 50/2 Klage på søknad om bruksendring 50/2 Søknad om bruksendring fra gårdsdrift til overnatting i deler av plan 1. etasje og hele plan 2. etasje 50/2 Uttalelse vedr. utvidet bruk av arbeiderbolig på Lien 50/2 Kommentar til brannteknisk rapport 50/2 Bruksendring Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen region øst, postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Hanne Lene Lien, Liavegen 20, 2740 ROA Reidun Lien Hæhre, Liavegen, 2740 ROA Lars Lien, Liavegen 22, 2740 ROA Roar Jørgensen AS, V/Roy Korneliussen, 3511 HØNEFOSS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 45

46 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: L32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 76/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Thor Einar Olsen, Geodatakonsulent TILDELING AV VEGNAVN FOR VEG 2022, 3061,3064,3065,3066,3067,3068,3070 OG 3071 Lovhjemmel: Matrikkeloven 21, Lov om stadnamn UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Følgende vegnavn i Lunner kommune godkjennes: Veg nr. 2022: Veg nr. 3064: Veg nr. 3065: Veg nr. 3066: Veg nr. 3067: Veg nr. 3068: Veg nr. 3069: Veg nr. 3070: Veg nr. 3071: Muttavegen Pankavegen Belternvegen Kalrastvegen Tangentråkket Vikavegen Sagbruksvegen Skjervagutua Skardbrennvegen Behandling og avstemming: Veg 2022: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3064: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3065: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3066: Repr. Torill Klevmark fremmet følgende forslag til vedtak: Side 46

47 Kalrastvegen Torill Klevmarks vedtaksforslag satt opp mot rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Veg 3067: Fungerende rådmann Anne Grønvold fremmet forslag om ny rådmannens innstilling: Tangentråkket. Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3068: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3069: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3070: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Veg 3071: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Følgende vegnavn i Lunner kommune godkjennes: Veg nr. 2022: Veg nr. 3064: Veg nr. 3065: Veg nr. 3066: Veg nr. 3067: Veg nr. 3068: Veg nr. 3069: Veg nr. 3070: Veg nr. 3071: Muttavegen Pankavegen Belternvegen Smaugbekkvegen Tangenvegen Vikavegen Sagbruksvegen Skjervagutua Skardbrennvegen Saksutredning: Side 47

48 Fylkeskartkontoret i Oppland/Hedmark har satt i gang et prosjekt for at kommunene skal tildele offisielle adresser til alle boliger og hytter i kommunen. Prosjektet startet i 2010 og skal fullføres i I den forbindelse ønsker Lunner kommune å tildele vegnavn til ni veger i kommunen. Etter at prosjektet er gjennomført vil Lunner kommune ha nesten full dekning med offisielle adresser. Det ble sendt ut en orientering til alle grunneierne i området. De ble oppfordret til å komme med forslag til vegnavn og sjekke at deres eiendomsdata var i orden. Vi fikk mange tilbakemeldinger fordelt på post, og telefon. Saken er sendt historielaget til uttalelse. Historielaget har meldt tilbake at de ikke har noen merknader til tilsendte brev. Alle innkomne forslag til vegnavn er sendt over til Seksjon for navnegransking Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitet i Oslo til uttalelse. Dokumentene ligger som vedlegg i saken. Veg nr fra Sveavegen langs Muttatjernet Vårt forslag: Andre forslag: Merknad: Muttavegen Muttabråten, Muttabråtengutua, Muttatjern, Muttatjernvegen, Muttaslyngen, Muttagrenda, Muttalia, Muttastien, Muttatråkket På økonomisk kart er navn som Muttatjern og Muttabråten brukt i området. Navnkonsulenten skriver i sitt brev at i sentralt stedsnavnregister (SSR) for Lunner har 22 av vegene vegen som sisteledd. Det er da rimelig at vegen fortsatt blir det vanlige veiindikerende navneleddet i adressenavn i kommunen. Veg nr fra Oppenvegen til Panka Side 48

49 Vårt forslag: Andre forslag: Merknad: Pankavegen Pankabakken, Pankaveien, Pankavegen På økonomisk kart er navnet Panka brukt som navn området i enden av vegen. Navnekonsulenten mener i sitt svar at Pankvegen vil være mer i samsvar med dialekten, i alle fall hos den eldre generasjon Veg nr fra Myllavegen opp til Beltern Vårt forslag: Andre forslag: Belternvegen Belternvegen, Belternlinna, Fagerlia Side 49

50 Merknad: På økonomisk kart er navnet Beltern brukt både som navn på gard og vann i området. Navnkonsulenten mener vegnavnet bør være Beltervegen. Veg nr fra Myllavegen over Smaugbekken mot Kalrasen Vårt forslag: Andre forslag: Merknad: Smaugbekkvegen Belternveien, Granstubben, Kallerastveien, Kalrastveien, Kalrastvegen, Kalrastvika, Kalrastlia, Kalrasttråkket, Kalrastodden, Smaugbekken, Smaugbekkveien, Smaugbekkvegen, Belternvegen, Smaugbekken På økonomisk kart er Smaugbekken brukt som navn i området. Navnkonsulenten har ikke kommentert Smaugbekken som navn. Smaugbekkvegen kan være tungt å uttale. Veg nr fra Oppdalslinna mot Grøa Vårt forslag: Tangenvegen Side 50

51 Andre forslag: Merknad: Sognsveien, Tangentråkket, Skjervetangen, Tangen, Nordretangenvei På økonomisk kart er navn som Tangen søndre og Tangen nordre brukt i området. Hovedeiendommene heter Tangen nordre og Sørtangen. Navnkonsulenten tilrår at Tang(e)tråkket brukes som vegnavn, men hvis en lokalt finner seg bedre til rette med en form som Tagenvegen, kan dette ikke forbys. Veg nr fra Oppdalslinna på vestsiden av Skjerva Vårt forslag: Andre forslag: Merknad: Vikavegen Vika Vegen ble bygget i 1974 av grunneiere som sogner til vegen. Vegnavnet ble den gangen satt til Vikavegen. Dette navnet er tinglyst og godt innarbeidet. Opprinnelsen til navnet var en husmannsplass i sydenden av vegen som het Vika. Navnkonsulenten tilrår at det brukes Vik(s)vegen, men at det ikke er ulovelig å bruke Vikavegen. Side 51

52 Veg nr fra Oppdalslinna Vårt forslag: Andre forslag: Merknad: Sagbruksvegen Ingen På økonomisk kart er navnet Skjervasag brukt i området. Vi har i Lunner fra tidligere vegnavn som: Sagvegen og Sagbråtan Veg nr fra Oppdalslinna opp mot Skjerva gård Side 52

53 Vårt forslag: Andre forslag: Skjervagutua Skjervagutua, Stien Merknad: Eiendommen som vegen skjærer gjennom heter i eiendomsregistret Skjerven. Navnkonsulenten tilrår at vegen skal hete Skjervegutua, fordi man bør sjekke om det finnes andre sammensetninger som kan brukes som mønster. På økonomisk kart er navnet som Skjervedal, Skjervehagen og Skjervenga brukt i området. Veg nr fra Oppdalslinna (Skjerva) mot Gran grense Vårt forslag: Andre forslag: Skardbrennvegen Skarbrenna vegen, Skarbrennvegen, Skjervengsbratta, Skjervengbakken, Skalbrennvegen Merknad: Navnkonsulenten skriver i sin kommentar: Hvis førsteleddet her er skar, sted der et lite stykke er skåret ut, skal navnet skrives Skarbrennvegen eller Skardsbrennvegen etter norsk rettskriving. Navnkonsulenten tilrår at navnet skrives Skardbrennvegen. Navnene Skarbrenna og Skalbrennhøgda er brukt i området på økonomisk kart. Side 53

54 VURDERING/DRØFTING: Offisiell adresse skal brukes for å stedfeste hytte eller bolig, slik at besøkende, post, tele, utrykkningskjøretøyer o.s.v. skal finne frem dit en person bor. Adressen består av et vegnavn og et husnummer. I noen tilfeller kan det bli brukt bokstaver i tillegg til husnummer. Det er slått fast at det er kommunens ansvar å tildele og forvalte offisielle adresser. Tildeling av adresse er hjemlet i Matrikkeloven 21og Lov om stadnamn Myndigheten er delegert og ligger hos Arealforvaltningen. Kommunestyret har vedtatt egen adressevedtekt for Lunner Kommune. Ved fastsetting av vegnavn bør en legge vekt på: Navnet bør følge den lokale navneskikk. Navnet bør være lett å oppfatte, skrive og uttale. Navnet bør være lett å lokalisere, dvs inneholde ord som lokaliserer terrenget. Ofte vil det være ord som bro/bru, - tunnel, gata, -vegen, -far, -gutu, -tråkk. Andre endelser kan også brukes, som for eks bakken, -lia, -stien, -svingen. En bør helst unngå å bruke personnavn. Navnet bør ikke virke støtende. Navnene legges inn på nye kart og inn i det offisielle registeret for grunneiendom, adresser og boliger(matrikkelen). Eier og fester og andre som avgjørelsen kan få betydning for, kan klage på vedtaket, jfr. Matrikkellovens 46. Det kan bare klages over tildeling av adresse til den enkelte enhet. Klagen skal rettes til den avdeling som har behandlet saken. Klagefristen er normalt 3 uker etter Forvaltningslovens KONKLUSJON: Vi har ut fra innkomne forslag lagt vekt på hva de fleste av eierne ønsker at vegen skal hete, og navnet på området som vegen går gjennom eller garden der vegparsellen ender. Skrivemåten av navnet er i størst mulig grad i samsvar med tilråding fra språkkonsulent. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Arealenheten sender vedtak om vegnavn sammen med nytt husnummer til alle beboerne i vegen. Det vil være mulig å påklage tildeling av husnummer eller hvilke veg adressen tilhører. Side 54

55 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Adressering av veg 2022, 3064,3065,3066,3067,3068, 3069, 3070 og 3071 Vegnavn Adressering av 9 veger i Lunner kommune Oversender tilråding om skrivemåte av de foreslåtte vegnavna Kommentarer til liste over foreslåtte veinavn i Lunner Kommune Adressering av veg 2022, 3061,3064,3065,3066,3067,3068,3070 og 3071 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 55

56 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: PLAN 06/1451 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 77/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Miljøvernkonsulent REGULERINGSPLAN FOR VOLDSTADSLETTA (B39). MERKNADSBEHANDLING ETTER 1. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN. PLAN-ID 06/1451 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Ikke klagerett før kommunestyret fatter reguleringsvedtak. UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: Det gjøres følgende endringer i planmaterialet: Til bestemmelsene: Sti/løype (offentlig): Skiløypetrase betegnes løype. Her fjernes ordet sti og offentlig. 3 : Her tilføyes et avsnitt om radon under 3.1 som sier følgende: Nye bygg skal sikres mot radon i henhold til kravene i TEK10. 4: Her tilføyes: Eierne av L1 (privat fellesareal) plikter å holde og vedlikeholde gjerde mot 67/3 og mot Sveavegen. 5.3: p_v3 endres til: f_v3 er felles privat veg for 67/207, 67/221 og 67/456. 6: SL1 fjernes. Betegnelsen sti fjernes. 8: f_l1 skal være ferdig planert, opparbeidet og inngjerdet jfr. bestemmelsene i : SL1 fjernes. Til planbeskrivelsen: 1. Bakgrunn: Kartet og ortofoto viser kun del av planområdet. Dette må endres. 2. Beskrivelse: Føy til gnr/bnr. 67/729 som også omfattes av planområdet. 3. Planforslaget: Fjern sti under grønnstruktur. Rydd opp under trafikk og infrastruktur i forhold til stengning av eksisterende veg/adkomst. Planen viser løype og ikke løyper i flertall. Rydd opp under tekniske anlegg: Boligeiendommene skal tilkoples kommunalt ledningsnett for vann og avløp. V1 bygges i henhold til krav for kommunale veger. Føy til 67/729 under eiendomsforhold. Under friområder fjernes all tekst og erstattes med følgende: Det er tilrettelagt for adkomst til løypenettet med utfartsparkeringsplass og løypetrase innen planområdet. Under friområder tilføyes: Gjerdeplikt mot landbrukseiendom i vest tilligger eiere av boligeiendommene i B1. Kvalitet og høyde på gjerder må stå i forhold til den til enhver tid gjeldende driftsformen på 67/3. Under barn- og unges interesser fjernes siste setning slik at teksten blir som følger: Et areal på 1,9 dekar er avsatt til lekeplass. Denne skal opparbeides med fotballøkke. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

57 Til plankartet: Krysset V1/V3 justeres ved å legge vegen lenger øst slik at kurven blir slakere og sving inn på V3 blir oversiktlig. Ta ut SL1. Dette arealet kan benyttes til vegareal ved at V1 legges ut slik at krysset med V3 blir best mulig. Evt. restarealer etter vegomlegging tillegges B3. Evt. restareal mot eiendommene 67/207 og 67/225 som følge av ovennevnte, reguleres til boligformål og tillegges disse. V1 avsluttes med snuplass/vendehammer ved vestre eiendomsgrense 67/183. Resten av V1 fram mot regulert gs-veg langs Sveavegen, reguleres til boligformål og tillegges eiendommen 67/183. Avkjørselssymbol må vises i plankartet for B3 mot vest og for eksisterende boligeiendommer i B4. Planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart rettes opp i henhold til ovennevnte endringer slik at de harmonerer seg i mellom. Som følge av endringene, legges planen ut til nytt offentlig ettersyn i hht. reglene i plan- og bygningsloven og Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Det gjøres følgende endringer i planmaterialet: Til bestemmelsene: Sti/løype (offentlig): Skiløypetrase betegnes løype. Her fjernes ordet sti og offentlig. 3 : Her tilføyes et avsnitt om radon under 3.1 som sier følgende: Nye bygg skal sikres mot radon i henhold til kravene i TEK10. 4: Her tilføyes: Eierne av L1 (privat fellesareal) plikter å holde og vedlikeholde gjerde mot 67/3 og mot Sveavegen. 5.3: p_v3 endres til: f_v3 er felles privat veg for 67/207, 67/221 og 67/456. 6: SL1 fjernes. Betegnelsen sti fjernes. 8: f_l1 skal være ferdig planert, opparbeidet og inngjerdet jfr. bestemmelsene i : SL1 fjernes. Til planbeskrivelsen: 1. Bakgrunn: Kartet og ortofoto viser kun del av planområdet. Dette må endres. 2. Beskrivelse: Føy til gnr/bnr. 67/729 som også omfattes av planområdet. 3. Planforslaget: Fjern sti under grønnstruktur. Rydd opp under trafikk og infrastruktur i forhold til stengning av eksisterende veg/adkomst. Planen viser løype og ikke løyper i flertall. Rydd opp under tekniske anlegg: Boligeiendommene skal tilkoples kommunalt ledningsnett for vann og avløp. V1 bygges i henhold til krav for kommunale veger. Føy til 67/729 under eiendomsforhold. Under friområder fjernes all tekst og erstattes med følgende: Det er tilrettelagt for adkomst til løypenettet med utfartsparkeringsplass og løypetrase innen planområdet. Under friområder tilføyes: Gjerdeplikt mot landbrukseiendom i vest tilligger eiere av boligeiendommene i B1. Side 57

58 Kvalitet og høyde på gjerder må stå i forhold til den til enhver tid gjeldende driftsformen på 67/3. Under barn- og unges interesser fjernes siste setning slik at teksten blir som følger: Et areal på 1,9 dekar er avsatt til lekeplass. Denne skal opparbeides med fotballøkke. Til plankartet: Krysset V1/V3 justeres ved å legge vegen lenger øst slik at kurven blir slakere og sving inn på V3 blir oversiktlig. Ta ut SL1. Dette arealet kan benyttes til vegareal ved at V1 legges ut slik at krysset med V3 blir best mulig. Evt. restarealer etter vegomlegging tillegges B3. Evt. restareal mot eiendommene 67/207 og 67/225 som følge av ovennevnte, reguleres til boligformål og tillegges disse. V1 avsluttes med snuplass/vendehammer ved vestre eiendomsgrense 67/183. Resten av V1 fram mot regulert gs-veg langs Sveavegen, reguleres til boligformål og tillegges eiendommen 67/183. Avkjørselssymbol må vises i plankartet for B3 mot vest og for eksisterende boligeiendommer i B4. Planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart rettes opp i henhold til ovennevnte endringer slik at de harmonerer seg i mellom. Som følge av endringene, legges planen ut til nytt offentlig ettersyn i hht. reglene i plan- og bygningsloven og Side 58

59 Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for Voldstadsletta har vært ute til offentlig ettersyn og innkomne merknader skal behandles. Dersom det vedtas vesentlige endringer skal planforslaget ut til nytt offentlig ettersyn. Forslaget omfatter tomter til eneboliger og tomannsboliger (frittliggende småhusbebyggelse) og konsentrert småhusbebyggelse. I sør er planforslaget underveis i planprosessen utvidet med eksisterende boligbebyggelse som følge av behov for stengning av avkjørsel i sør og kobling av eksisterende boliger til ny avkjørsel ca. 100 m lenger nord på Sveavegen. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Hensikten med planen er å legge til rette for ny boligbebyggelse i samsvar med kommuneplanen. Cowi AS fremmer planen på vegne av tiltakshaver Grua Bygg AS. Det ble varslet planoppstart i oktober Utvidelse av planforslag i sør ble varslet i august 2010, og offentlig ettersyn gjennomført i oktober Det er kommet inn 6 merknader til planforslaget ved offentlig ettersyn. Uttalelsene skal nå merknadsbehandles. Kartet til høyre viser lokaliseringen av planområdet med skravur. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det ble avholdt forhåndskonferanse med kommunen våren Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet ved brev i oktober 2007 og annonsert i avisene Hadeland og Oppland arbeiderblad. I forbindelse med oppstartsvarsel kom det innspill fra Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune regional utvikling og kulturvern, Olaf Godli, Ronny Nilsen m.fl. og Lunner kommune. Grunnet vegvesenets innspill, ble det varslet utvidelse av planforslaget i sør med formål å stenge dagens avkjørsel til fylkesvegen for eiendommene i Sveavegen 18,20,22,24 og 26 og kople de til ny avkjørsel til fylkesvegen ca. 100 meter lenger nord. Det kom innspill til utvidelsen fra fylkeskommunen, regionalenheten og kulturvern, fylkesmannen og Statens vegvesen. Alle uttalte seg positive til den varslede utvidelsen av planområdet. Side 59

60 Nedenfor vises planområdets nåværende status i kommuneplanen ( ) og et oversiktsbilde på ortofoto. Utviklingsutvalget i Lunner kommune vedtok å legge forslag til reguleringsplan for Voldstadsletta ut til offentlig ettersyn i møte den (sak 20/10) forutsatt at utvidelse av planområdet i sør ble tatt inn i planforslaget. Offentlig ettersyn ble annonsert i avisa Hadeland med høringsfrist 27. oktober Det er kommet inn 6 merknader til planforslaget: Kåre Godli, 67/221, frykter adkomstproblemer som følge av stengning av eksisterende adkomst til sin eiendom. Skarp sving inn i bratt bakke gir uheldig vegløsning, spesielt vinterstid. Opplever seg forskjellsbehandlet da stikkvegen inn til han blir privat mens stikkvegen østover (den stengte avkjørsel fra Sveavegen) fortsatt blir kommunal. Naboer v/ronny Nilsen frykter mønehøyde på B2 og B3 i forhold til utsikt for eksisterende boliger i nord og øst, ber om at dette hensyntas og at maks. mønehøyde blir 7 meter. Olaf Godli: Henviser til sine merknader ved oppstartsvarselet om lukt- og støyulemper for boligområder av landbruksdrift og beklager boliger (B1) helt inntil jordekant. Ber om at kjøpere av disse må gjøres oppmerksomme på ulemper ved landbruksdrift. Ønsker avklart hvem som har gjerdeplikt/vedlikeholdsansvar for gjerdet mellom hans eiendom og planområdet. Tilbyr å ta ansvar for gjerdevedlikehold mot godtgjørelse. Ber om at hans areal ikke omtales som friareal for planområdet da her er aktiv landbruksdrift med husdyr. Understreker at drenering av området ikke må kanaliseres ut på hans eiendom. Fylkesmannen i Oppland: Radon må omtales med tilhørende tiltak i bestemmelsene. NVE: Konstaterer at deres interesser ikke blir berørt. Oppland fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturvern Side 60

61 Anbefaler at P1 flyttes til tomt 5 for å unngå økt trafikk gjennom området og for å unngå at skiløypa krysser veg. Om det vedtas vesentlige endringer skal planen ut på nytt offentlig ettersyn. I motsatt fall er det snakk om sluttbehandling av planen. 1.3 Forholdet til overordnede planer og retningslinjer Området der det planlegges nye boliger i reguleringsplanen er avsatt til framtidig boligområde i gjeldende kommuneplan. Eksisterende bebyggelse som inngår i reguleringsplanen, har i planforslaget samme formål som i gjeldende kommuneplan. 2. INNKOMNE MERKNADER Det er kommet inn 6 merknader. Disse er gjengitt i sin helhet nedenfor. 2.1 Fra Kåre Godli, eier av eiendommen 67/221: Jeg ser av planen at innkjøringen til min eiendom fra Sveavegen blir stengt og at det blir ny innkjøring som vil gå langs den planlagte utfartsparkeringen. Dette resulterer i at innkjøringen til min eiendom 67/221 og eiendommen 67/207 tilhørende Marit Ekeberg får en skarp sving rett inn i en forholdsvis bratt bakke. Dette medfører at eiendommene antagelig ikke blir tilgjengelig med bil på vinterstid. Vegen inn til nevnte eiendommer vil nå ifølge planen bli privat selv om vegen tilhører kommunen og at tomt 67/207 ble solgt av kommunen. Dette er ikke akseptabelt da eiendommen 67/183 langs samme veg fortsatt forblir kommunal. Dette medfører at denne ene husstanden langs samme veg får kommunal brøyting og vedlikehold mens 67/221 og 67/207 må bekoste dette selv, dette er en forskjellbehandling av kommunens innbyggere som ikke kan aksepteres. Kommunens kommentar: T-krysset i sør må justeres slik at adkomsten blir god for 67/221 og 67/456. Her må en ta noe areal fra utfartsparkeringen, SL1 og evt. B3 for å legge vegen ut slik at svingen blir slakere. Det er ikke aktuelt å omklassifisere p_v3 fra krysset og inn til 67/221 til offentlig veg da den er privat også i dag. Det kan være greitt å avslutte V1 ved eiendommen 67/183 og regulere resten av vegen langs 67/183 fram mot gs-veg langs Sveavegen til boligformål (tilleggsareal til 67/183). Slik avsluttes kommunal veg ved kryss og utfartsparkeringsplass. 2.2 Fra Ronny Nilsen og Bente Løkken Voldstadbakken 14b, Rolf Kanten Voldstadbakken 12, Harald Sandin Voldstadbakken 10, Inger Bjørg Dahl Sveavegen 18, Roar Fjeldvang Sveavegen 26, Kari Askersrud Sveavegen 20, Svenn Tore Eng Voldstadbakken 14a, Trine Øversveen Voldstadbakken 16. Vedrørende reguleringsplanen for Voldstadslette på Grua! Side 61

62 Som berørte parter/gjenboere til det planlagte området Voldstadsletta på Grua har vi følgende kommentarer til den siste reguleringsplanen. For det første vil vi si at noen av oss sendte inn en kommentar tidligere i prossessen. Brev datert deres nr. 06/ Hvor vi kommenterte følgende: Hva slags bebyggelse er planlagt, høyde på bebyggelse, og plassering av bebyggelse. Sender med kopi av dette brevet. Dette er fortsatt det vi tenker på. Det vi ser konkret er jo ikke antall boliger, direkte plassering eller boligtyper i reguleringsplanen. Men det står noe om høyder der, og det viser seg at på området B2 og B3 er planlagt/tiltenkt bebyggelse på inntil 9 meter mønehøyde. Men ellers på hele området er den satt til inntil 7,5 meters mønehøyde på bebyggelsen. Vi synes dette området som da ligger på ett nokså flatt terreng, kunne sett bedre ut med en jevn mønehøyde på hele området. Samt tanken på at det blir bygget for høye hus, som skjermer for de eksisterende eiendommenes utsikt pr. i dag ikke er å foretrekke. Dette generelt da de fleste har 1-2 etasjers bygninger rundt hele dette området. De berørte gjenboere er noen boliger som tilhører Sveavegen, som da vil bli nærmeste naboer til området B3 samt boliger i Voldstadbakken som blir nærmeste til området B2. Boligene tilhørende Sveavegen ligger nesten på samme bakkenivå som de planlagte boligene, og noen av disse har bare ett plan over bakkenivå. Så her vil maksgrensen på 9 meter mønehøyde bli meget høy og vil da fjerne en stor del av utsikten etc. rundt boligene. Sett ifra de nedre boligene i Volstadbakken langs fv 13, som ligger med utsikt mot det aktuelle området, vil de også miste mye av sin nåværende utsikt. De vil også føle at denne bebyggelsen vil være til sjenanse, spesielt med 9 meters mønehøyde. Har sett på terrenget, og målt ifra eksisterende terreng/boliger, og vil her også kunne se rett inn i disse fremtidige nye boligene med den planlagte mønehøyden. Dette er ikke akseptabelt for noen av oss, og gi en negativ bofølelse og en verdiforringelse av våre eiendommer. Synes derfor at en mønehøyde på maks. 7,5 meter/2 etasjer bebyggelse på eksisterende terreng, er tilstrekkelig nok for dette området. Det blir da mer luftig, og de nye boligene vil ikke virke så store i terrenget og dems omgivelser. Vil at dette taes med som et konkret forlangende av oss naboer til dette området i den videre saksgangen/planarbeidet. Kommunens kommentar: Høgest mulig utnytting er utgangspunktet i sentrumsnære områder. Med et bebygd areal på 35 % i B2 og B3, er det tenkt konsentrert småhusbebyggelse dvs. rekkehus og annen type flermannsboliger. Beboerne i Voldstadbakken vil få bebyggelsen på Voldstadsletta mot sør, sør-vest. Sol/skyggeforhold vil ikke endres i forhold til i dag fordi boligområdet i Voldstadbakken ligger høyere enn planlagte boliger. Nærutsikten derimot, vil endres fra skogsmark til boliger. Side 62

63 Skogen i store deler av planområdet ble hogget for 3 år siden. Før den tid stod det hogstmoden granskog på meter på arealet. For beboerne i Sveavegen, vil ny bebyggelse komme nord-nordøst for disse. Disse har i dag lite utsikt da de ligger omtrent på samme nivå som planlagte boliger i Voldstadsletta-planen. Sol/skyggeforhold vil ikke endres for disse. Del av Sveafeltet, B9, ligger fortsatt ubebygget. Dette arealet ligger rett øst for Voldstadsletta. Her er maks mønehøyde 9 meter og BYA=35% dvs. tilsvarende som for B2 og B3 i Voldstadsletta-planen. 2.3 Fra Olaf Godli: Side 63

64 Kommunens kommentar: Vi er enig i at landbruksområder med aktiv husdyrdrift ikke bør betegnes som friområder. Planbeskrivelsen endres fra friluftsområde til landbruksområde og at SL2 betegnes løype og ikke sti. Det skal framgå av reguleringsbestemmelsene at eiere av boliger i felt B1 har gjerdeplikt mot 67/3. Drenering av planområdet skal ikke berøre 67/ Fra Fylkesmannen i Oppland: Side 64

65 Kommunens kommentar: Krav om sikring mot radon i nye bygg i henhold til TEK10 tas inn i bestemmelsenes Fra NVE: NVE skal fremme en samfunnsmessig forsvarlig utnytting av vassdragene og grunnvannet. Videre skal vi ivareta miljøkvalitetene i og langs vassdragene, og formidle kunnskap om vann, vassdrag, snø, is og breer. NVE har også et ansvar for å sikre samfunnet mot tap og skader som skyldes flom, erosjon og skred, og sørge for en god flomberedskap. I tillegg er energiøkonomisering og ivaretakelse av interesser knyttet til energianlegg viktige sider av vårt forvaltningsansvar. Ut fra vedlagte plandokument kan ikke NVE se at saken omfatter noen av våre ansvarsområder. Administrasjonens kommentar: Ingen. 2.6 Fra Oppland fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturvern: Side 65

66 Fagenhet for kulturvern viser til tidligere uttalelse ved varsel om oppstart i brev datert og har ingen ytterligere merknader. Kommunens kommentar: Grunnet rørsystem for vann- og kloakk som ligger på P1, er det ikke aktuelt å flytte utfartsparkeringen til tomt 5 i B1 og benytte P1 til boligformål. Detter er tidligere avklart i Utviklingsutvalget SL1 fjernes. Dette arealet benyttes til vegformål i forbindelse med flytting av vegen for å bedre adkomsten for 67/ VURDERING/DRØFTING 3.1.Reguleringsplanen generelt Planområdet er utvidet til å inkludere eksisterende bebyggelse og veg i sør. Mye av planområdet har høg grunnvannsstand. Drenering av planområdet skal ikke skje ut på landbrukseiendommen i vest (67/3). Utnyttelsesgraden er satt til 25% i B1 og 35% i B2 og B3. Maksimal mønehøyde er satt til 7,5 meter i B1 og 9 meter i B2 og B3. Med dette får man en tilfredsstillende utnyttelsesgrad av et sentrumsnært boligområde samtidig som konsekvensene for eksisterende naboeiendommer i forhold til sol og utsikt ikke blir vesentlig endret i forhold til dagens situasjon (avstander, høydeforskjeller og orientering). Sveafeltet ligger høgere i terrenget og det er god avstand mellom de nærmeste deler av Sveafeltet og Voldstadsletta da fylkesvegen og regulert gang- og sykkelveg ligger i mellom. Også byggegrenser til fylkesvegen bidrar til at avstanden mellom bebyggelsen i Sveafeltet og Voldstadsletta vil være ca. 30meter. Området B9 innen reguleringsplan for Sveafeltet er dessuten regulert med mønehøyde 9m. En mener at beboere i tettbygde strøk må forvente fortetting av denne type. Vi viser også til at området nylig er hogget og at hogstmoden skog har en høyde på 20-30m. 3.2 Veger Ny og eneste adkomst til feltet må bygges slik at tilgjengeligheten blir god for alle deler av planområdet. Det betyr at krysset o_v1 x p_v3 må justeres slik at adkomsten til 67/207, 221 og 456 blir tilfredsstillende. Frigjort vegareal reguleres til boligformål og tillegges eiendommene 67/225 og 67/207. Vegen rundt B3 dvs. fra innkjøring fra Sveavegen og til utfartsparkeringsplass blir kommunal mens stikkvegen nordover langs B2 og stikkvegen inn til 67/207,221 og 456 blir privat. Avkjørselssymbol må vises i plankartet for B3 og for eiendommene i B Skiløype og parkering Parkeringsplassen er offentlig. Løype SL2 skal ivareta adkomst til eksisterende løypenett. SL1 fjernes fordi det synes unødvendig å anlegge en kort skiløypestubb fra parkeringsplass og langs vegen for deretter å bli brutt av vegen. SL1 benyttes til vegformål i forbindelse justering av kryss V1/V3 og evt. restarealer legges inn i B3. Det er uheldig at utfartsparkeringsplass legges innerst i en boligveg, og ikke på friområde i tråd med gjeldende kommuneplan. På grunn av ledningsnett for vann og avløp i grunnen under Side 66

67 arealet foreslått som parkeringsplass, er det ikke mulig å se annen fornuftig bruk av dette arealet. 3.4 Lekeareal Lekearealet (L1) omtales i forhold til hva det er planlagt å inneholde. Henvisning til bruk av landbruksområdet i vest, fjernes. 4. Administrasjonens forslag til endringer i planforslaget Til bestemmelsene: Sti/løype (offentlig): Skiløypetrase betegnes løype. Her fjernes ordet sti og offentlig. 3 : Her tilføyes et avsnitt om radon under 3.1 som sier følgende: Nye bygg skal sikres mot radon i henhold til kravene i TEK10. 4: Her tilføyes: Eierne av L1 (privat fellesareal) plikter å holde og vedlikeholde gjerde mot 67/3 og mot Sveavegen. 5.3: p_v3 endres til: f_v3 er felles privat veg for 67/207, 67/221 og 67/456. 6: SL1 fjernes. Betegnelsen sti fjernes. 8: f_l1 skal være ferdig planert, opparbeidet og inngjerdet jfr. bestemmelsene i : SL1 fjernes. Til planbeskrivelsen: 1. Bakgrunn: Kartet og ortofoto viser kun del av planområdet. Dette må endres. 2. Beskrivelse: Føy til gnr/bnr. 67/729 som også omfattes av planområdet. 3. Planforslaget: Fjern sti under grønnstruktur. Rydd opp under trafikk og infrastruktur i forhold til stengning av eksisterende veg/adkomst. Planen viser løype og ikke løyper i flertall. Rydd opp under tekniske anlegg: Boligeiendommene skal tilkoples kommunalt ledningsnett for vann og avløp. V1 bygges i henhold til krav for kommunale veger. Føy til 67/729 under eiendomsforhold. Under friområder fjernes all tekst og erstattes med følgende: Det er tilrettelagt for adkomst til løypenettet med utfartsparkeringsplass og løypetrase innen planområdet. Under friområder tilføyes: Gjerdeplikt mot landbrukseiendom i vest tilligger eiere av boligeiendommene i B1. Kvalitet og høyde på gjerder må stå i forhold til den til enhver tid gjeldende driftsformen på 67/3. Under barn- og unges interesser fjernes siste setning slik at teksten blir som følger: Et areal på 1,9 dekar er avsatt til lekeplass. Denne skal opparbeides med fotballøkke. Til plankartet: Krysset V1/V3 justeres ved å legge vegen lenger øst slik at kurven blir slakere og sving inn på V3 blir oversiktlig. Ta ut SL1. Dette arealet kan benyttes til vegareal ved at V1 legges ut slik at krysset med V3 blir best mulig. Evt. restarealer etter vegomlegging tillegges B3. Evt. restareal mot eiendommene 67/207 og 67/225 som følge av ovennevnte, reguleres til boligformål og tillegges disse. V1 avsluttes med snuplass/vendehammer ved vestre eiendomsgrense 67/183. Resten av V1 fram mot regulert gs-veg langs Sveavegen, reguleres til boligformål og tillegges eiendommen 67/183. Avkjørselssymbol må vises i plankartet for B3 mot vest og for eksisterende boligeiendommer i B4. Side 67

68 Planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart rettes opp i henhold til ovennevnte endringer slik at de harmonerer seg i mellom. Som følge av de foreslåtte endringene, legges planen ut til nytt offentlig ettersyn i hht. reglene i plan- og bygningsloven og DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Øvrige dokument: Dok.1 Reguleringsplan for B 39 - Grua Forhåndskonferanse Dok.2 Reguleringsplan for B 39 - Grua. Naboliste Dok.3 Reguleringsplan for Sveavegen (B39) Annonse oppstart Oppland arbeiderblad og Hadeland Dok.4 Reguleringsplan for Sveavegen (B39) Varsel om oppstart av planarbeid Dok.5 Varsel om regulering for B 39 - Grua. Kopi av brev til Cowi AS Dok.6 Vedr. varsel om oppstart av reguleringsplan for Sveavegen (B39) Dok.7 Varsel om regulering for B39 på Grua i Lunner kommune Kopi av brev til Cowi AS Status for Reguleringsplan for Voldstadsletta ( ) Dok.22 Revidert planforslag for felt B39 til høring Dok.23 Reguleringsplan for Voldstadsletta Varsel om oppstart for utvidelse av planområde Dok.24 Utvidelse av planområde Annonsebestilling ved oppstart Dok.26 Vedr. varsel om utvidelse av planområdet, Voldstadsletta i Lunner kommune Dok.27 Lunner kommune - reguleringsplan for Voldstadsletta - varsel om oppstart Dok.30 Reguleringsplan for Voldstadsletta i Lunner kommune - varsel om oppstart for utvidelse av planområde Dok.34 Reguleringsplan for Voldstadsletta Varsel om offentlig ettersyn Dok.35 Reguleringsplan for Voldstadsletta Varsel om offentlig ettersyn Dok.36 ROS-skjema Voldstadsletta Dok.37 Ettersendelse av risiko- og sårbarhetsanalyse Offentlig ettersyn av reguleringsplan for Voldstadsletta Dok.39 Vedørerende reguleringsplan for Voldstadsletta Dok.13 Varsel om regulering for B 39 - Grua. Merknad Dok.17 Regulering - Tomtefelt B39, Grua Dok.9 Reguleringsplanforslag for B39 på Grua Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Elisabeth og Terje Haakenstad, Sveavgen 16, 2742 GRUA Eva Godli, Sveavegen 14, 2742 GRUA Johnny Godli, Sveavegen 12, 2742 GRUA Kenneth Christiansen, Sveavegen, 2742 GRUA Anne Grethe og Unni Katharina Bækkelund, Sveavegen 21, 2742 GRUA Rolf Øyvind Karlsen, Voldstadbakken 12, 2742 GRUA Trine Skoglund Øversveen og Kai Aaserud, Voldstadbakken 16, 2742 GRUA Normann Ragnar Didriksen, Sveavegen 37, 2742 GRUA Side 68

69 Hans Mutta,, Hanne Sørlie, Muttastien 1, 2742 GRUA Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Sandsvegen 1, 2740 ROA Cowi AS, Hvervenmoveien 45, 3511 HØNEFOSS Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2615 LILLEHAMMER Statens vegvesen, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15-17, 2770 JAREN NVE Region øst, Postboks 4223, 2307 HAMAR Grua Bygg AS v/egil Waaia, Voldstadbakken 59, 2742 GRUA Olaf Godli, Myllavegen 47, 2740 ROA Inger Bjørg Dahl, Sveavegen 18, 2742 GRUA Oddvar Hansveen, Sveavegen 19, 2742 GRUA Marit Ekeberg Gander, Rud krets, 2436 VÅLER I SOLØR Bjørg Reidun og Thor Olav Watterud, Sveavegen 45, 2742 GRUA Kari Sofie Askersrud, Sveavegen 20, 2742 GRUA Kåre Godli, Sveavegen 22, 2742 GRUA Roar Fjeldvang, Sveavegen 26, 2742 GRUA Ståle og Tove Guddal, Skoleberget 1, 2742 GRUA Ann Kathrin og Terje Malmo, Muttastien 7, 2742 GRUA Tore Lynnebakken, Muttastien 11, 2742 GRUA Harald Sandin, Voldstadbakken 10, 2742 GRUA Rolf Øyvind Karlsen, Voldstadbakken 12, 2742 GRUA Laila Klevengen Nilsen og Rolf Nilsen, Voldstadbakken 14A, 2742 GRUA Ronny Nilsen, Postboks 109, 2717 GRUA Jan Erik Thorvaldsen, Postboks 58, 2717 GRUA Geir Arne Mælum og Heidi Ness Mælum, Voldstadenga 8, 2742 GRUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 69

70 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: PLAN 95-1E Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 78/10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Miljøvernkonsulent REGULERINGSPLAN OHREN-SNÅLEN 2 MINDRE ENDRING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-14, jfr UTVIKLINGSUTVALGETS VEDTAK: I medhold av plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Utviklingsutvalget mindre endring av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2, noe som innebærer flytting av tomt 1/10 og tilrettelegging for anlegg av intern adkomstveg for eiendommene 1/10 og 1/20. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap.vi. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3- tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til Dem. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Utviklingsutvalget mindre endring av reguleringsplan for Ohren-Snålen 2, noe som innebærer flytting av tomt 1/10 og tilrettelegging for anlegg av intern adkomstveg for eiendommene 1/10 og 1/20. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap.vi. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3- tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram til Dem. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

71 Sammendrag: Reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 ble vedtatt i kommunestyret Forslag til mindre endring av reguleringsplan har vært ute til høring hos grunneiere og naboer uten at det er innkommet merknader til forslaget. Rådmannen foreslår at endringen vedtas. Saksutredning: 1. FAKTA: Reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 ble vedtatt Hyttefeltet ligger i vestenden av yllavannet på grensa til Jevnaker kommune. På oversiktskartet til venstre vises tiltakets beliggenhet i Lunner kommune. Kartet under viser hyttefeltets plassering i vestenden av Mylla. Tilsvarende vises et ortofoto over området. Grunnet arealbegrensninger på hyttetomt som følge av strømframføring og terrengmessige forhold, ønsker hytteeier flytting av tomt (1/20) nordøstover inntil tomtene 1/10 og 1/18. Samtidig ønskes det anlagt felles privat adkomstveg for 1/20 og 1/10. Eier av 1/20 er eier også av tomtene 1/10 og 1/15. Reguleringsplan for Ohren-Snålen 2 inneholder totalt 16 hyttetomter hvorav 3 er bebygd. På neste side vises reguleringsplankartet med ortofoto i bakgrunn samt omsøkte forslag til endring av reguleringsplan. Pila på kartene viser omsøkt tomt henholdsvis før, og etter flytting. Ny adkomstveg for tomtene 1/10 og 1/20 vises også i endringsforslaget. Side 71