Mette Torp Christensen Avd. STU (til sak 6/2015) Anne Berit Faaberg (ref.)

Transkript

1 Referat Møte i HiOAs doktorgradsutvalg (DGU) Mandag 4. mai 2015 kl møterom PA 659, P46. Til stede: Forfall: Fra adm.: Frode Eika Sandnes (leder) Dag Jenssen Olav Eikeland Ingunn Sandaker Astrid Bergland Ragnar Audunson Joron Pihl Lars Inge Terum Randi Wærdahl Oddgeir Osland Thea Bertnes Strømme møtte for Tanja H. Nordberg Peter Maassen Trine B. Haugen (vara kunne ikke møte), Tanja H. Nordberg. Morten Irgens Mette Torp Christensen Avd. STU (til sak 6/2015) Anne Berit Faaberg (ref.) Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden DGU 5/2015 Orienteringssaker: a) Kort orientering om Meld St.18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet (Strukturmeldingen) b) NIFUs rapport om forskergrupper i UH-sektoren (Arbeidsnotat 2/2015) c) Kort oppsummering fra prorektor og forskningsdirektørens runde til HiOAs forskningsgrupper d) Framdrift i det pågående arbeidet med NAV-prosjektet: Etablering av Senter for arbeidsinkludering SFAI e) Eventuell virksomhetsoverdragelse av NIBR-SIFO f) Spørsmål om innføring av graden æresdoktor ved HiOA a) Orientering om Meld St.18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet (Strukturmeldingen) DGUs leder gjorde kort rede for noen signaler fra meldingen som påvirker akkrediteringskravene i forhold til HiOAs universitetssatsing, og rammevilkårene for ph.d.-programmene. For ph.d.- programmene gis det signaler om at en del programmer er for små og smale i forhold til hva som bør være ønsket størrelse og faglig bredde. Regjeringen ønsker å skjerpe kravene på disse områdene, og ikke bare for nye programmer, men også for eksisterende programmer etter en

2 2 overgangsperiode med tilpassing til de nye kravene. DGUs leder viste til at det nå startes et arbeid med å se nærmere på dette, hva det betyr for HiOA. b) NIFUs rapport om forskergrupper i UH-sektoren Det var gitt henvisning til NIFUs nye rapport om forskergrupper i UH-sektoren (Arbeidsnotat 2/2015). Et viktig funn er bekreftelsen på at forskergruppene er viktige for ph.d.-kandidatene. c) Besøksrunden til HiOAs forskergrupper Prorektor for forskning og forskningsdirektøren gjennomførte i januar og februar en besøksrunde til langt de fleste av HiOAs nær 70 forskergrupper. Forskningdsdirektøren ga en oppsummering til DGU av noen viktige funn fra runden: Alt i alt var dette en svært positiv opplevelse. Gruppene er en viktig arena, men noen grupper er i største laget. Finansieringen for gruppene og for stipendiater er særlig viktig dette må det ses nærmere på. Et annet meget viktig område er å styrke gruppenes kompetanse til å hente inn ekstern finansiering og til å utvikle søknader som holder mål og kan gi uttelling i søknadsrundene. Potensialet er stort og store endringer er på gang i HiOA, men det er også utfordringer å løse. Blant annet må HiOA rustes mer og bedre for forskning, også på administrativ side, siden HiOA fortsatt er svært preget av og rustet for utdanningsvirksomhet. Det vil om kort tid bli iverksatt en spørreundersøkelse til gruppene for å kartlegge mer systematisk hvilke behov og utfordringer de ser for sitt arbeid, inkludert hvilke behov de ser for støtte fra administrativ side. d) NAV-prosjektet: Etablering av Senter for arbeidsinkludering SFAI Forskningsdirektøren orienterte om det pågående arbeidet med å etablere en enhet/senter for arbeidsinkludering et samarbeid mellom NAV og HiOA, men der også andre interessenter kan komme med som partnere i senteret. Både NAV og HiOA har satt av midler til arbeidet, etter en utredning i regi av en arbeidsgruppe, som leverte rapport i september Det er dessuten flere UH-institusjoner som er involvert i kommende arbeid mot NAV, men HiOAs initiativ er av de som er kommet lengst. En faggruppe/ressursgruppe har arbeidet med å tydeliggjøre innholdet i prosjektet. Utlysning av en stilling som leder for enheten forberedes nå. Modellen for etablering og drift av senteret diskuteres i refereransegruppa og ressursgruppa. Det er intensjonen at senteret skal åpnes offisielt i slutten av august. DGUs medlemmer etterlyste skriftlig informasjon om initiativet: Forskningsdirektøren lovet at bl.a. arbeidsgruppas rapport fra sist høst skal bli sendt til utvalget. e) Eventuell virksomhetsoverdragelse av NIBR-SIFO Etter initiativ fra instituttene sist høst, arbeides det med å avklare om det er grunnlag for en evt. virksomhetsoverdragelse av forskningsinstituttene NIBR og SIFO til HiOA, jf utredningen som er ute til høring i høgskolen med frist 18. mai. Vedtakssak legges fram for styret til møtet 16. juni. En evt. innlemmelse i HiOA vil bygge på SVA-modellen, med instituttene (ett eller begge) som nye deler av SVA. Modellen utfordrer bl.a. Forskningsrådets sektortenkning for UH- og instituttsektoren. Instituttene og SVA skal fortsatt ha sitt fokus på oppdragsforskning, også som evt. del av HiOA. Mulighetene er imidlertid til stede for at instituttene og deres virksomhet skal kunne styrke seg mer langsiktig som del av et større oppdragsforskningsmiljø i HiOA. Størrelsen på dette miljøet vil ellers påvirke hva HiOA er, og skal være framover, En egen ekstern evaluering pågår for SVA. Denne rapporten kommer om kort tid. Det er tidlig å trekke konklusjoner, men det er flere positive indikasjoner for SVA som del av HiOA, også mht. konkrete resultater. Imidertid må det skje mer på tvers innen SVA, og i forhold til resten av HiOA, men det er allerede mye aktivitet på gang på tvers bl.a. i forskningsgruppene.

3 3 f) Spørsmål om innføring av graden æresdoktor ved HiOA Det var lagt fram et kort notat til saken fra administrasjonen. Notatet konkluderte med at spørsmål om innføring av graden æresdoktor, som det er adgang til å opprette i henhold til uh-loven, kommer noe tidlig i forhold til HiOA som en institusjon med stabil produksjon av kandidater på ph.d.-nivå. Medlemmer i DGU etterlyste en mer konkret tilnærming til hva som bør gjøres videre med dette, hva det kan bety for HiOA, og hvordan HiOA kan bruke en slik ordning. Praksis er ulik, og HiOA må også gjøre noen valg for sin tilnærming. I stedet for å la saken bero, bør man se nærmere på både begrensninger og muligheter, og utrede hva ordningen faktisk kan innebære for HiOA. DGUS leder konkluderte med at ordningen bør utredes nærmere. Forskningsdirektøren meldte at saken vil komme tilbake utvalget, når muligheter og begrensninger ved en slik innføring er nærmere utredet. DGU 4/2015 Diskusjonssak - Studiepoeng for deltakelse på ph.d.-kurs uten paper. Utsatt sak Det var sendt ut et notat til saken fra Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering (Avd. STU). Notat viser til at Studieutvalget allerede har uttalt seg om et lignende spørsmål knyttet til en programplan. Det ble da anbefalt at det bør være studentaktive og målbare kriterier i emneplanen, kriterier som bør kunne vurderes til godkjent, før det gis uttelling i studiepoeng. Notatet henviser også til at det i UH-lovens 3-5 (2) allerede er bestemmelser om ikke-studiepoenggivende aktiviteter. Denne bestemmelsen kan det henvises til for å utdype eller spesifisere mulighetene for den enkelte student/ph.d.-kandidat for å få uttelling enten i form av fritak, ut fra realkompetanse el.l. Dette kan f.eks. gjøres gjennom programplanene. Fak. HF har allerede gjort dette i sin programplan for helsevitenskap. Fra DGU meldes det om noe ulik praksis i de forskjellige programmene og fagtradisjonene, og noe skepsis til å gi studiepoeng der dette uansett kan/bør oppnås ved å fullføre ordinære arbeidskrav. Kurs, seminarer eller konferanser kan også medføre ulike krav til aktiviteter/medvirkning, uten at det er knyttet til essay/paper. Dette blir da en individuell vurdering i det enkelte tilfelle, for programmene og lokalt DGU. Det er derfor vanskelig å gi presise eller uttømmende regler for dette. DGU konkluderte med at det enkelte program må ta stilling til enkeltkurs/enkeltaktivitet og det konkrete innholdet, med godkjenning lokalt. Konkret aktivitet er forventet for at det skal kunne gis noen form for uttelling. DGU 6/2015 Diskusjonssak - Igangsetting av ekstern evaluering av forskerutdanningene Notat fra Avd. STU Det var utarbeidet et notat i saken fra Avd. STU. Mette Torp Christensen, Avd. STU, utdypet saken der DGU er bedt om å gi sine innspill, siden evalueringen som skal starte for SPS program nå i 2015, blir første evaluering av et ph.d.-program ved HiOA. De eksisterende retningslinjene for eksterne evalueringer er mest tilpasset bachleor- og masterprogrammer, men det er tatt delvis utgangspunkt i disse. Ellers arbeider også NOKUT med revisjon av sitt regelverk, men dette vil ikke foreligge før tidligst i Signalene tyder på at institusjonene vil få et tydeligere ansvar selv for å følge opp egne progarmmer og ha et systematisk blikk på hvordan disse utvikler seg. Sentrale spørsmål er sammensetning av evalueringskomité, mandat og metode. Det forutsettes at komitéen skal ha nordisk og/eller internasjonal kompetanse for det aktuelle fagområdet. Programledelse ved HiOA vil normalt ikke inngå i en slik evalueringskomité.

4 4 Program og fakultet/senter bør fremme forslag til sammensetning av komité, samt forslag til mandat og metode. Det bør kunne benyttes en metode der man bygger på det eksisterende materialet og data ved programmet. Dette kan skje enten i form av en selvevaluering fra programmet som grunnlag og/eller at eksisterende rapporter og materiale blir stilt til rådighet for komitéen, som deretter kan be om supplering der dette er ønskelig eller nødvendig. Det er også viktig at programmet selv og senter/fakultet tenker nøye over hva man selv ønsker å få belyst for å ha god nytte av en evaluering med eksternt blikk, inkludert evt. spesialbestilling og endelig forslag til tiltak. På metodeområdet er det nødvendig å bruke intervju i tillegg til annen dokumentasjon. Intervju med de berørte partene bør uansett inngå. Forhåndsarbeidet kan bli en krevende jobb, så noen felles retningslinjer rundt dette kan være verdt å tenke gjennom. Basisinformasjon om programmet må legges fram og dokumenteres som tydelig grunnlag. Det kan være fornuftig å starte arbeidet med selve mandatet, deretter bør selve sammensetningen følge ut fra mandatet. Rammer for sammensetningen bør ellers ikke blir for rigide «ønsket kompetanse» kan gi en noe bredere innfallsvinkel. Det var enighet om at et konkret forslag til retningslinjer for evaluering av ph.d.-program ved HiOA legges fram til neste DGU-møte 4. juni. DGU 7/2015 Diskusjonssak - Tilstandsrapport - Framdrift for ph.d.-kandidatene i HiOAs programmer. Orientering i møtet Forskningsdirektøren viste til de konkrete signalene i strukturmeldingen (se meldingssak a), som varsler innskjerping av kravene til mer stabil kandidatproduksjon i ph.d.-programmene, for å kunne søke akkreditering som universitet. Det varsles et skjerpet krav om at minst 5 kandidater må ha disputert i minst to av programmene, som snitt over de tre siste årene. HiOA er ikke der ennå, men vi må etablere bedre prognoser og oversikt over dette, for bl.a. å se på tiltak for hvordan gjennomstrømmingen i ph.d.-programmene kan bli mer stabil og forutsigbar, Programmene leverer ulike oversikter allerede, jf bl.a. tertialrapporteringen som er innført for kandidatoversikt fra Framskriving er likevel ikke så enkelt, jf. permisjoner, sykefravær mv. Oversiktene må uansett utvikles mer, og bli tydeligere mht. hva som er realistisk å forvente. Studierett/bortfall av studierett er andre stikkord. Dette handler også om ressursene som avsettes til veiledning og oppfølging av den enkelte kandidat, og som er en begrensende faktor i forhold til tid. Alle parter vil ha nytte av at dette er klarggjort på en god og ryddig måte. HiOAs ledelse etterspør bedre oversikter, og vi må derfor gå dypere inn i dette. Programmene kan dermed forvente flere og hyppigere henvendelser om data på området. Eventuelt: Det ble meldt to konkrete innspill: 1. Infrastruktur, og anskaffelse/distribusjon av lisenser og programvare på IT-området Det ble reist spørsmål knyttet til HiOAs praksis for infrastruktur, og anskaffelse/distribusjon av lisenser og programvare på IT-området. Dette spørsmålet har vært tatt opp tidligere. Det er store kostnader knyttet til dette, både for programmer og stipendiater. Det er behov for en helhetlig vurdering av dette.

5 5 Forskningsdirektøren kommenterte innspillet og mente dette går inn i rekken av konkrete forhold som avdekker HiOAs fortsatt mangelfulle struktur for å bygge og drive forskning. De konkrete spørsmålene må man komme tilbake til. 2. Behov for justering/revisjon av opptakskrav til ph.d.-program ved HiOA Det ble reist spørsmål fra ett av programmene om behovet for å justere opptakskravene til ph.d.- programmene, bl.a. ut fra utviklingen internasjonalt eller i land man samarbeider med og/eller får søkere fra. Problemer oppstår både iht. opptaksgrunnlagets omfang (master på 90 eller 120 stp.), eller i forhold til vurderingsuttrykk, der bestått/ikke bestått skaper problemer. Problemene oppstår først og fremst på programmer med mange utenlandske søkere. For disse er det ikke alltid lett å beregne karakteren, men det har blitt håndtert ut fra unntaksbestemmelse om individuell vurdering. Men når flere og flere kommer inn under unntaksbestemmelsen, så blir dét et problem i seg selv. Det blir stadig flere søkere, og disse har med seg flere avvik i forhold til normalbestemmelsene. Dette er viktige spørsmål, som må drøftes nærmere bl.a. i lys av hvilken standardisering man ser behov for, ut fra de endringene som er registrert blant søkerne. Man må vurdere om man skal ha felles retningslinjer for alle programmene, eller om hvert program skal ha egne bestemmelser for dette. Oslo 21. mai 2015 Frode Eika Sandnes Morten Irgens