RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIET KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM ROLLAG OG TINN KOMMUNE PÅ VEGGLIFJELL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIET KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM ROLLAG OG TINN KOMMUNE PÅ VEGGLIFJELL"

Transkript

1 RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIET KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM ROLLAG OG TINN KOMMUNE PÅ VEGGLIFJELL 17. april 2008 Prosjektrapporten er utarbeidet på vegne av prosjektansvarlig Numedalsutvikling IKS for oppdragsgiverne Rollag kommune og Tinn kommune. Invida as v/ rådgiver Dag Åsmund Bilstad, 3622 Svene, tlf , epost

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Gjennomføring av mulighetsanalysen Vegglifjell som område for hytteliv og rekreasjon Vegforbindelsen over Vegglifjell pr i dag Sommeråpen, men vinterstengt vegforbindelse over Vegglifjell Viktige konsekvenser av vinterstengt veg Torsby-tunnelen som referanse Torsby-tunnelen Tilbakemeldinger fra enkelte brukere av Torsbytunnelen Økonomi og organisering i Torsby Rapport fra SINTEF Byggforsk vedr. etablering og drift av kombinert veg- og skitunnel Fjellets egnethet for tunnel Aktuelle påhugg til tunnelen Tunnelklasse Byggemåte Kostnadsbildet og tidsbehov i gjennomføring Helårlig skitunnel i egen grentunnel Grentunnel i tilknytning til hovedtunnel for helårlig langrennstilbud meter over havet gir en høydetreningseffekt Skiskytterarena som forlengelse av grentunnel Egen personinngang til grentunnelen og skiskytterarenaen Om konkurransesituasjonen Kostnadsbildet knyttet til en grentunnel og skiskytterarena og utstyr

3 9 Teknisk utrustning, snølegging mv Vegutrustning for hovedtunnel Ventilasjon og kjøling Snøproduksjon og snølegging Lys og sikkerhetsanretninger knyttet til en skiarena Mulighet for flerbrukshall i tilknytning til tunnelen og skiarenaen Vinn-vinn-situasjoner, næringsmessig effekt og viktige forutsetninger Forholdet til eksisterende næringsliv, eksisterende og planlagte hytteområder Forholdet til idrettsmiljøet, skoler og mosjonister Forholdet til planlagt turistanlegg på Killingdalsiden Forholdet til det eksisterende og planlagt utvidelse av alpinanlegg Forholdet til øvrige vegforbindelser øst og vest Investering, drift og merverdiavgift Merverdiavgift og veganlegg Merverdiavgift og idrettsanlegg Mulige effekter av en kombinert ski- og vegtunnel på Vegglifjell og aktuelle investorer Mulige effekter av en kombinert ski- og vegtunnel Ut fra de mulige effektene fremkommer aktuelle investorer Økonomiske rammer, finansiering og drift Sannsynlige investeringskostnader Scenarier for investeringsvilje fra grunneiere/utbyggere Investeringsvilje fra hytteeiere Investeringsvilje fra det offentlige Inndekningsmuligheter for investering og drift veganlegget Driftsmessige kostnader skianlegget som idrettarena Driftsmessige kalkyer Forhold knyttet til grunnvann, miljø, natur, dyreliv, kulturminner mv

4 15.1 Grunnvann, vann og bekker Villrein Øvrige forhold til natur, miljø, dyreliv, kulturminner mv Momenter for veien videre Plantype, konsekvensutredninger, plantyper, tillatelser og direktiver

5 1 Sammendrag Det er på vegne av kommunene Rollag og Tinn gjennomført en mulighetsanalyse for å belyse mulighetene for å etablere en kombinert ski- og vegtunnel over Vegglifjell. Fjellvegen over Vegglifjell er vinterstengt, og tanken er at tunnelen skal benyttes til ordinær trafikk om vinteren. Man får da etablert helårlig kommunikasjon mellom Rollag og Tinn. Om sommeren stenges tunnelen for trafikk, og benyttes som skitunnel. Eksisterende veg over Vegglifjell blir som i dag sommeråpen. I tillegg ser man for seg en grentunnel med helårlig skitunnel med egen skiskytterarena, som knyttes sammen med hovedtunnelen om sommeren. Dette vil da bli den lengste skitunnelen som finnes pr. i dag. Byggingen av en skitunnel, gir sammen med andre planlagte utbygginger på Vegglifjell, mulighet for å skape et unikt tilbud i området. Tanken om en kombinert tunnel vil, hvis det lar seg gjøre økonomisk, utløse en positiv utvikling i området. Det vil neppe være andre alternative investeringer som alene vil utløse så stor og positiv effekt for området. En helårlig kommunikasjon mellom Rollag og Tinn vil også medføre at man kan samarbeide øst/vest om næringsutvikling, utviking av lokalt service- og aktivitetstilbud, og effektive samfunnstjenester (akutthjelp, brannvesen osv). Investeringskostnadene bør være i samme størrelsesorden som ved sammenlignbare vegframføringer ellers, eller lavere, blant annet på grunn av egnethet på fjellet, trafikkbelastning. Skitunneldelen vil kunne driftes meget effektivt i samarbeid med eksisterende tilbud i området, samt andre aktivitetstilbud som er under planlegging. Samtidighet mellom bygging av tunnel og utbygging ellers i området er en utfordring. Tilgang på kapital og garantier vil stå sentralt for å kunne realisere. Viljen til å delta økonomisk fra grunneiere/utbyggere, vil være viktig forutsetning, og ser ut til å være god. En offentlig forpliktelse på minimum drift i framtiden vil redusere kostnadene i vegprosjektet vesentlig, siden man da unngår merverdiavgift på en vesentlig del av anleggskostnadene og driftskostnadene. En foreslått endring av merverdiavgiftsregelverket vedrørende idrettsarenaer vil medføre refusjonsrett for merverdiavgift knyttet til både investering og drift. Dette vil redusere kostnadene. Som en konsekvens av dette endringsforslaget, vil prisen på inngangsbilletter blir forhøyet med kun 8 %. Det er vurdert at en kombinert ski- og vegtunnel på 2000 meter, en grentunnel for helårs skiaktivitet på 200 meter og tilhørende skiskytterarena, bør kunne ha en totalramme på mellom ca 75 og 90 millioner kroner. Hvis merverdiavgift på tillegges fullt ut må de angitte rammene økes til mellom ca 94 og 114 millioner kroner. 5

6 I en eventuell kommende planfase må det gjøres en markedsundersøkelse, avklare ambisjonen for skiarenaen (helårlig forutsetter grentunnel, kun sommerskitunnel kan nyttiggjøre seg hovedtunnel alene) og valg på alternative løsningskonsept. Det må fremskaffes et deltaljplanleggingsgrunnlag og konkurransegrunnlag for gjennomføring, samt etablere sikrere økonomiske anslag. Reguleringsplan, organisering, finansiering og driftsløsninger knyttet til både veg- og skidelen må også utformes. Dette bør igangsettes i form av et koordinert planprogram og -prosess, hvor man allerede i innledende del vurderer behov for konsekvensanalyse knyttet til bl.a. villrein. Underjordisk publikumsarena setter også store krav til sikkerhet, og det må også gjøres vurderinger mht. dette i neste planfase. Forutsatt at man velger å gå videre i detaljplanleggingsfase i løpet av april mai 2008, bør det være realistisk at plangrunnlaget bør være på plass i løpet av 1. Halvår Dernest vil formell behandling og løp for fullfinansiering måtte fullføres, for eksempel 2. Halvår Forutsatt at dette lykkes, så bør en kombinert ski- og vegtunnel bør da kunne oppleves av Tinndøler, Rollinger og andre allerede i løpet av Innledning I regi av kommunene Rollag og Tinn ble det igangsatt en mulighetsanalyse for å belyse mulighetene for å etablere en kombinert ski- og vegtunnel over Vegglifjell. Bakgrunnen for mulighetsanalysen er i hovedsak basert på to behov: 1) Man har savnet vinteråpen veg mellom Rollag kommune i Buskerud og Tinn kommune i Telemark. 2) Sentrale deler av Østlandsområdet har pr i dag ikke noe nært sommertreningstilbud på snø. Erfaringer fra utlandet viser at skitunneler er et attraktivt tilbud for aktive skiløpere og skieliten, samt mange mosjonister. Vegglifjell som nær destinasjon og en mulig tunneltrasè her, beliggende hele 1000 meter over havet, vil kunne gi den aktive utøveren og mosjonisten noen ekstra kvaliteter. Og skitunnelanlegget kan knyttes opp mot og gi vinn-vinn-situasjon både overfor eksisterende og planlagt service- og overnattingstilbud i Vegglifjellområdet. Både kommunene Tinn og Rollag, samt flere sentrale utbygger- og grunneierinteresser, har ment at Vegglifjell bør kunne ha en meget god mulighet for å utvikle et unikt trenings- og opplevelsestilbud, samtidig som en etterlengtet helårsveg ønskes etablert mellom Telemark og Buskerud. Rapporten her er ment som et delgrunnlag for å beslutte om man bør gå videre med detaljplanlegging av en slik satsning. Mulighetsanalysen har hatt hovedfokus på de 6

7 fysiske og økonomiske forholdene, men belyser også en del andre forhold og forutsetninger. Siden dette ikke er en detaljplan, vil både tall og forhold måtte belyses og vurderes nærmere i en evt. neste planfase. Man vil gjennom rapporten se foreløpige anslag og konkretiserte momenter som vil kunne være viktige som grunnlag for en nærmere utredning og detaljplanlegging. 3 Gjennomføring av mulighetsanalysen Mulighetsanalysen er gjennomført fra slutten av oktober 2007 til ultimo mars Konsulentselskapet Invida as ved Dag Åsmund Bilstad har vært prosjektleder og plankonsulent i mulighetsstudien. Forskningsselskapet SINTEF Byggforsk ved rådgiver Anders Beitnes har vært engasjert for å belyse geologiske og økonomiske forhold knyttet til tunnelen, samt forhold knyttet til teknisk tilrettelegging i tunnelen. Utover dette har blant annet både utbyggerinteresser, grunneierlag, fagpersoner i kommunene, vegmyndighetene, idrettsmiljø og enkeltpersoner og leverandører bidratt og gitt sine innspill til arbeidet. Numedalsutvikling IKS ved daglig leder Magne Pedersen har vært prosjektansvarlig for mulighetsanalysen på vegne av kommunene Rollag og Tinn som initiativtakere. Vi vil takke alle som alle som har gitt sine innspill. En spesiell takk til Maria Karlsson, daglig leder i Fortum Ski Tunnel i Torsby, Sverige, som tok oss i mot og delte viktige erfaringer med oss fra etableringen der i 2006 og fram til i dag. 4 Vegglifjell som område for hytteliv og rekreasjon Reiseliv og hyttenæringer har blitt svært viktig på Vegglifjell, og dette er også et av hovedsatsningsområdene fremover for både Rollag kommune og Tinn kommune.. Hyttebebyggelsen på Vegglifjell ligger på vel 1000 m.o.h. og nedover, på både øst og vestsiden av fjellet. Området på vestsiden, Skjervedalen med nærliggende hytteområder, og Austbygdi som tettsted, hører til Tinn kommune i Telemark. Området på østsiden, Killingdalen med tilhørende hytteområder, ligger ovenfor tettstedet Veggli i Rollag kommune i Buskerud. Det er et betydelig antall eksisterende hytter i området. De siste årene har det også vært en positiv utvikling med nybygging av hytter, og det er godkjente planer for videre hytteutbygging på både vestsiden og østsiden av fjellet. 7

8 Tur og rekreasjon i sti- og løypenettet er nok det viktigste tilbudet for flertallet av både hytteeiere og dagsturister i området pr. i dag, men det finnes et skitrekk i området Killingdalen på østsiden av fjellet. Øvrige tilbud til turister er lite utbygd pr. i dag, men det foreligger planer for å utvikle Vegglifjell som reisemål med alpintilbud, naturbaserte opplevelser, et større antall varme senger og tilhørende servicetilbud i et konsentrert sentrumsområde i Killingdalen. Området ligger innen 2-3 timers reise for mer enn 1,5 millioner mennesker, og har derfor en god fysisk beliggenhet overfor sitt hovedmarked på Østlandsområdet. Kjøreavstand fra Oslo og Tønsberg er ca 150 kilometer og ca 2 timer og 15 minutters biltur til Killingdalen på Vegglifjellets østside. Tilsvarende reiseavstand og reisetid er det fra Grenlandsområdet til Skjervedalen på vestsiden av Vegglifjellet. Kartet er hentet fra Gulesider.no, og angir Vegglifjells plassering på Østlandet, rett vest for Start -punktet i kartet. Den blå streken angir korteste reiserute fra Oslo og til Killingdalen og østsiden av Vegglifjell. 8

9 Kartet er hentet fra Gulesider.no og angir korteste kjørerute fra Grenlandsområdet til Austbygdi, rett under Skjervedalen og Vegglifjellets sider. 5 Vegforbindelsen over Vegglifjell pr i dag 5.1 Sommeråpen, men vinterstengt vegforbindelse over Vegglifjell Sommerstid er det mulig å benytte bil på vegen gjennom Killingskardet for å komme seg øst/vest over Vegglifjell. Vegstrekningen benyttes av mange hytteeiere og den er også en flott naturopplevelse og reiseveg mellom Buskerud og Telemark. Høyeste sted på vegstrekningen ligger på ca 1080 m.o.h. og gir den reisende en panoramautsikt både østover og vestover. Vinterstid er det ikke mulig å holde tverrforbindelsen åpen. Hensynet til korridor for villrein mellom Blefjell og Hardangervidda er en grunn til å holde vegen vinterstengt. Det er heller ikke fysisk forsvarlig å holde vegen åpen fordi vegen er utsatt for snødriv. Deler av strekningen på vestsiden ligger dessuten i et område med fare for snøras. Erfaringene viser at vegen normalt vil være vinterstengt i perioden fra oktober/november til april/mai, altså 7-8 måneder i året. I denne perioden forlenges derfor reisen fra østsiden til vestsiden (og motsatt) av Vegglifjell fra noen få kilometer til mer enn 140 kilometer (ca 2 timers kjøretur). 9

10 Kart med vegangivelse hentet fra Gule Sider som viser aktuell veg å kjøre på vinterstid for strekningen mellom Veggli sentrum i Rollag kommune til Austbygdi i Tinn kommune. Dette er korteste kjørerute når vegen over Vegglifjell er stengt i vinterperioden. 5.2 Viktige konsekvenser av vinterstengt veg Vinterstengt veg over fjellet gjør det naturlig nok vanskelig og delvis helt umulig å kunne samarbeide øst/vest om utvikling av lokalt service- og aktivitetstilbud på Vegglifjell. Som eksempel har dette som konsekvens at det er ikke mulig å benytte alpinanlegget i Killingdalen for Skjervedalens hytteeiere, arbeidskraft kan ikke pendle på tvers av fjellet eller kommunene Tinn og Rollag gjennom året. Dette medfører begrensninger i muligheten for næringsutvikling i området, da særlig i reiselivssammenheng. Det er også et hinder for et mulig samarbeid om effektive samfunnstjenester (akutthjelp, brannvesen, dyrlege m.m.) i Vegglifjellområdet, evt. også overfor andre deler av kommunene Tinn og Rollag. 6 Torsby-tunnelen som referanse 6.1 Torsby-tunnelen Tunnelen i Torsby, Fortum Ski Tunnel i Sverige, er vår nærmeste referanse på skitunnel. Torsbytunnelen ligger 190 kilometer øst for Oslo. Det er en 1,3 kilometer lang tunnel, bygd på bakken ved bruk av betongelementer med utforming som tilsvarer vår planlagte T8,5-profil. Her er det også en stor hall hvor de opplyser p.t. verdens eneste innendørs 10

11 skiskytterarena finnes. De har etablert en kantine med mat tilpasset aktive utøvere. Her finnes også et VIP-rom med 15 sitteplasser og møterom. De planlegger også etablering av et skihotell i umiddelbar tilknytning til anlegget. Flyplass med daglige avganger til/fra Stockholm ligger i umiddelbar nærhet til anlegget. I tilknytning til skitunnelen er det en core-track ute på 800 meter med skytebane med godkjenning for world-cup-mesterskap, og asfalterte veger for trening med rulleski. 6.2 Tilbakemeldinger fra enkelte brukere av Torsbytunnelen Tilbakemeldinger fra utvalgte brukere av Torsby-tunnelen i Sverige bør få særlig oppmerksomhet i planleggingen av Vegglifjelltunnelen. I august 2007 publiserte erfaringene sine og fra testpanelet Thomas Alsgaard, Jørgen Brink og en talentfull 20-åring uten fullt navn. De påpeker fra testen at både Thomas Alsgaard og Jørgen Brink sliter med luftveiene. Disse mener at luftkvaliteten i tunnelen oppleves å kunne være et problem, mens den yngre personen uten slike problem er av en motsatt oppfatning. Denne personen skryter av både luftkvalitet og temperatur (0 til minus 3 grader). Karakter 6 er beste karakter og karakter 1 er laveste karakter. Karakterene for luftkvaliteten har et sprik mellom deltakerne fra 1 til 6. Skifølelsen og løypeprofilen (maks høyde opp/ned 25 meter) har fått karakterene 5-6 av deltakerne. Preparereningen gis en karakter fra 5 til 6 av deltakerne. Generelle treningsmuligheter gis karakter 5 av samtlige deltakere i testen. Testpanelet mener at tunnelen er egnet for trening på opptil 4 timer i strekk og at den er egnet for både langtur-trening og hurtighetstrening. 6.3 Økonomi og organisering i Torsby Ideen ble hentet fra Finland i 1995, prosjekteringen startet i 1998, finansieringen kom på plass i 2005 og ferdigstillingen ble et faktum i 2006, hele 11 år etter at ideen ble unnfanget. Det aktive skimiljøet og skigymnaset i området både hadde og har en sentral rolle som brukergruppe, premissgiver og pådriver for etablering og utvikling, og som selger av tilbudet nasjonalt og internasjonalt. Torsby kommune har tatt et særlig ansvar hele veien, men var avhengig av deler av næringslivet, foruten det frivillige arbeidet, før etableringen kunne skje. Torsby-tunnelen oppnådde i oppstartsåret ca besøkende og en omsetning på ca 7,5 millioner kroner (SEK). Det var forventet en vekst i 2007 til ca besøkende og en omsetning på ca 10 millioner kroner (SEK). Denne veksten er ikke verifisert, men det kan tyde på at veksten er oppnådd. De tilbyr både Prøve-på-paket for kr 100 til kr 290 (avhengig av alder) inkludert 45 minutters treningstid, 3-timerspass med priser fra kr 20 til kr 180 pr person (avhengig av 11

12 alder og dag/sesong), heldagspass med priser fra kr 20 til kr 230 pr person (avhengig av alder og ukedag), rabatterte flerdagerspass, samt 12-månederspass fra kr opptil kr Omsetning pr besøkende som et nøkkeltall ligger på ca kr 250 kroner (SEK) i snitt. Eierskapet til tunnelen er 51% kommunalt eiet (Torsby kommune) og 49% avprivate aktører. I startfase gis det et kommunalt tilskudd for å sikre driften. Tre personer er ansatt i heltid, og i tillegg kommer en rekke mindre stillinger for å drifte, selge, vertskapsfunksjon og vedlikehold av anlegget. Også matserveringstilbudet drives av eierne av tunnelen med ytterligere personell. Skiutleien (som tilbyr ferdig smurte ski) og salg av sportsutstyr drives av privat aktør som leier lokale i bygget inntil tunnelen. Omsetningen her kommer i tillegg til tallene ovenfor. Skihotellet som er under planlegging, skal utvikles og driftes av privat aktør, og vil bli bygd i umiddelbar nærhet til anlegget. 7 Rapport fra SINTEF Byggforsk vedr. etablering og drift av kombinert veg- og skitunnel SINTEF Byggforsk har befart og vurdert fysiske og økonomiske forhold knyttet til etableringen og driften av en kombinert ski- og vegtunnel over Vegglifjell. Befaring ble gjennomført senhøsten Det er utarbeidet egen rapport fra SINTEF, som ligger ved rapporten for mulighetsstudiet her. Et utdrag av hovedmomenter blir presentert nedenfor, men for øvrig henvises interesserte til SINTEFs vurderinger. 7.1 Fjellets egnethet for tunnel Viktigste hovedkonklusjon knyttet til de fysiske forutsetningene for å etablere en tunnel gjennom fjellryggen Vegglifjell er at den vil ha gode og meget gode bergforhold. Noen sprekksoner og partier med mer oppsprukket fjell vises tydelig oppe på fjellryggen som daldrag, kløfter og forsenkninger med vann. Det at disse strukturene er så tydelige, gjør det mulig for geologer å planlegge tunneltraseen slik at vesentlige problemer unngås eller at svake soner kan krysses på optimal måte. Totalt vil den planlagte tunneltraseen utgjøre ca meter i lengde og ligge opp mot 1000 meter over havet. Tunnelen vil passere omtrent under Tjønngrønnuten som når opp mot 1200 meter over havet. Høydeforskjellen vil være i størrelselsorden meter, avhengig av detaljert løsning og trase i hver ende. 7.2 Aktuelle påhugg til tunnelen Det er viktig at påhugget til tunnelen, tunnelåpningen, krever minst mulig avgravning til fast fjell slik at portalbygget kan bli minst mulig. Dalsidene er på begge sider dekket av til 12

13 dels tykk morene. Påhugg til tunnelen fra både øst- og vestsiden er vurdert, og det er funnet to aktuelle steder (med kort avstand mellom disse), som utmerker seg på begge sider. I øst vil det mest aktuelle innslaget ligge på ca kote 1000 m.o.h., i underkant av sommervegen. Det ligger for øvrig i nokså tett tilknytning til det planlagte turistanlegget/sentrumsområdet. Dette krever opparbeidelse av kun en mindre avkjøringsveg ut fra eksisterende sommerveg. Dette er en veg som grunneierne anser som aktuell å beholde etter samme trasè også etter utbyggingen av turistanlegget. Forholdene ligger derfor godt til rette for god og rimelig løsning på atkomst til tunnelen via Killingdalområdet. Imidlertid vil det påvirke eksisterende nedfart knyttet til skitrekket, slik at nedfarten på nordsiden av heisen må stenges. Det bør undersøkes gjennom nærmere grunnundersøkelser, hvorvidt forslaget fra SINTEF til det sørligste tunnelpåhugget likevel kan ligge noe lengre mot nord, slik at også den nordlige nedfarten fortsatt kan benyttes hvis tunnelen bygges. Kart med angivelse av aktuelle tunnelpåhugg og riss av aktuelt sentrumsområdet/turistanlegg på østsiden av fjellet. 13

14 På vestsiden er det antydet to mulige påhugg, begge på kote 940 m.o.h. hvorav den nordligste ansees som best egnet. Det er her god plass til å etablere vegfylling og kryss i kombinasjon med at den eksisterende sommervegen løftes noe. Det sørlige alternativet ansees å gi en mer ugunstig geometri for tilknytning til eksisterende veg, og det er mulig at det kan være en viss fare for snøskred på nordsiden. Begge muligheter bør holdes åpne og vurderes nærmere i en detaljplanlegging. Kart med angivelse av aktuelle tunnelpåhugg på vestsiden av fjellet. 7.3 Tunnelklasse En tunnel basert på at den skal være åpen for alminnelig trafikk, vil være underlagt et sett av nasjonale krav hjemlet i vegloven. Det er gjort et anslag på at den dimensjonerende trafikkmengden vil være på 500 ÅDT (gjennomsnitt om 20 år), det vil si innen intervallet 300 ÅDT og 4000 ÅDT som er avgjørende for kravet til tunnelen. Tunnelen vil få klasse B iht Statens Vegvesens Håndbok 021 Vegtunneler. Tverrsnittet vil være 8,5 meter (T 8,5). 14

15 Figur hentet fra Statens Vegvesens Håndbok 021 Vegtunneler som viser aktuell tunnelprofil T8,5. En slik profil gir mulighet for samtidig biltrafikk i begge retninger, også for tyngre kjøretøyer. Hvis man velger å benytte eksisterende sommerveg i sommersesongen, og å stenge tunnelen for trafikk, så kan hovedtunnelen benyttes til langrennsaktivitet i denne perioden, forutsatt tilrettelegging for dette. Tunnelprofilen gir i så måte tilstrekkelig bredde og høyde for ett klassisk spor og ett skøytespor i begge retninger. Den kan prepareres med ordinære løypemaskiner. 15

16 Fra Fortum Ski Tunnel, Torsby i Sverige, med liknende tunnelprofil som vil være aktuelt på Vegglifjell. T8,5-tunnelprofil vil gi mulighet for ett klassisk spor og ett skøytespor i hver retning. Det er laget forslag på lengdeprofil som tar hensyn til både tunnel som bilveg, men som også innfrir ønsket om ulike stigningsforhold i en ski-/skiskytterarena i både trenings- og konkurranseøyemed. Total høydeforskjell mellom inngangene er beregnet til ca 60 høydemeter, med et topp-punkt og delvis helling mot vest og øst av hensyn til å oppnå en selvdrenerende tunnel. Hovedtunnelen er foreslått med varierende lengdefall fra 0,5 til 7 %. 16

17 Østbakken: 7 %, 400 m Toppbakken, 15 % 200 m Vegens toppkt 1028 moh Langbakken, 5 %, 1200 m Skytehall, ca 1060 moh. Vestsletta, 1,5 %, 400 m Gj.snitt 3 % SINTEFs prinsippskisse for mulig arrangement av lengdefall og tilknytning til en skytehall på Killingdal-/Vegglisiden. 7.4 Byggemåte SINTEF vurderer denne typen tunnel som egnet for boring og sprengning, samt steinkjøring med hjulgående kjøretøyer (lastebiler eller leddstyrte dumpere). Boreriggen vil være elektrisk drevet og krever sammen med litt annet utstyr, verksted og kontor omkring 400 KVA. Om dette ikke kan dekkes av stedlig kraftlinje, kan det etableres dieseldrevet aggregat i byggeperioden. Hvis ikke andre forhold får dominerende betydning, velger man i utgangspunktet helst å drive en slik tunnel fra den enden som ligger lavest, slik at en mest mulig kan unngå pumping. Det kan også ligge fordeler i å drive tunnelen til dels fra begge sider i sommerhalvåret, bl.a. fordi det sannsynligvis vil være behov for stein til vegarbeid på begge sider. Samme utstyr beveger seg da mellom de to angrepspunktene for hver salve ved å kjøre langs eksisterende veg. Med mindre man allerede har aktuelle formål når arbeidet med stangingen starter, må overskuddet av steinmasser I umiddelbar tilknytning til grentunnelen kan man etablere en skiskytterarena, som vil utvide aktivitets- og treningstilbudet ytterligere. Da utvides samtidig målgruppene for anlegget. Å etablere en grentunnel og en skiskytterarena i fjellet samtidig som vegtunnelen stanges, vil innebære en langt rimeligere etablering av skiarenaen, enn om den skulle etableres separat og på et annet tidspunkt. deponeres på aktuelle steder. Et betydelig antall kubikkmeter masse vil uansett gå med til anlegget til 17

18 opparbeiding av innkjøring til tunnelen på både vest og østside, samt til bærelag på anlegget. 7.5 Kostnadsbildet og tidsbehov i gjennomføring SINTEF anslår at ca 2 km vegtunnel i gunstige bergforhold og vanlig standard kan bygges for i størrelsesorden kr mill. En redusert standard med frostporter og uten fortau og drenasje kan kanskje gi en besparelse på inntil 10 mill. kr. I tillegg kommer bærelag, topplag eller fast dekke, lysarmaturer, ventilasjon, sikkerhets- og andre tekniske anretninger. SINTEF vurderer videre at hele anlegget bør kunne sprenges ut og sikres på 10 mnd, og innredning til vegtunnel kan ta ytterligere 4 mnd. I tillegg kommer eventuell tid til å tilrettelegge for kombinert bruk som skiarena. Kostnadsanslag er uten eventuell merverdiavgift på hele eller deler av anlegget, som behandles i eget kapittel her i mulighetsanalysen. For nærmere informasjon om SINTEFs vurderinger knyttet til selve tunnelanlegget, så vises det til eget notat vedlagt rapporten her. 8 Helårlig skitunnel i egen grentunnel 8.1 Grentunnel i tilknytning til hovedtunnel for helårlig langrennstilbud Dersom en vegtunnel kan etableres, kan den også fungere som skitunnel i sommersesongen. Man står fritt til å bestemme lengden man vil snølegge, men dersom hele tunnelløpet benyttes vil dette bli den lengste skitunnelen som vi er kjent med pr i dag. For å sikre en forutsigbarhet for alle brukere og næringsliv, bør en skiarena være et helårlig tilbud. Ved å etablere en grentunnel på for eksempel 200 meter med samme profil som for hovedtunnelen, T8,5, dedikert til bruk som skiarena, sikres man et helårlig tilbud. Her foreslås det å anlegge en sterkere variasjon og stigningsgrad enn i hovedtunnelen, slik at treningsforholdene blir optimale på tross av relativt kort skitunnel. I enden av denne kan man anlegge en egen skiskytterarena (se eget kapittel). I sommersesongen kan i tillegg veganlegget stenges for trafikk og snølegges, slik at totaltilbudet som skiarena øker vesentlig i verdi og lengde. Med skissert tilbud vil skitunnelen da utgjøre ca 2200 meters lengde meter over havet gir en høydetreningseffekt Tunnelanlegget på Vegglifjell vil ligge på ca 1000 meter over havet. Dette vil også gi høydetreningseffekt. 18

19 Treningen i tunnelen vil kunne kombineres med turer i sti- og løypenettet og andre aktivitets- og treningstilbud i umiddelbar nærhet, avhengig av hvilken sesong man er i. Uansett om været skulle være dårlig, vil man sikres gode treningsmuligheter i en slik dedikert grentunnel tilrettelagt for ski- og skytetrening hele året. 8.3 Skiskytterarena som forlengelse av grentunnel For å tilfredsstille fysiske krav til en skiskytterarena basert på dagens vanlige konkurransevåpen for skiskyting, er det anbefalt av anleggsrådgiver i Norges Skiskytterforbund å minimum ha en 40 meter bred og 70 meter lang arena. Lengden på 70 meter fordeles på 15 meter langrennsområde/trenerområde, 10 standplasser à 3*3 meter, 50 meter skuddsone fra standplass og frem til skyteskivene og 2 meter område bak skivene. Dette vil tilfredsstille dagens krav til standplass for dagens eliteløpere som skyter med vanlig ammunisjon. Imidlertid er en slik hallstørrelse kostnadskrevende, og det er foreslått å heller tenke 5+5 standplasser over to plan. Dette bør tilfredsstille sikkerheten og det blir like vilkår når løperne bytter på å skyte fra øvre og nedre plan. Det er imidlertid en mulighet for å redusere lengden på skiskytterarenaen vesentlig, ned til under halvparten, ca 30 meter, hvis man tilrettelegger for elektroniske våpen og skiver. Dette er helelektronisk utstyr som benyttes til trening og som ikke har noen sikkerhetsspørsmål eller aldersbegrensninger for bruk. Et slikt konsept vil muligens øke tilfanget av potensielle brukere (mosjonister og andre typer grupper som bedrifter osv.) og forenkle vesentlig med hensyn til sikkerhet, opplæring/veiledning av brukerne og personalets skytterkompetanse som må knyttes til anlegget. Det gir mulighet for også å utvikle nye produkter overfor bedriftsmarkedet og andre grupper som besøker området og arenaen. Imidlertid kan en rendyrkning på dette konseptet på kort sikt redusere interessen blant dagens eliteløpere, slik ulike fagpersoner på området vurderer det per i dag. I en eventuell detaljplanlegging bør man vurdere pluss- og minusfaktorer ved begge konsept, og eventuelt også vurdere en fysisk tilrettelegging som kombinerer muligheten for skytetrening blant både eliteutøvere (tradisjonelle skarpe skudd) og andre grupper (elektronisk skyteutstyr). Kostnadsmessig vil skiver og skyteutstyr ikke variere mye mellom konseptene, men etableringen av skytearenaen vil kunne bli rimeligere med et helelektronisk konsept alene, da volum/arealbehovet på skytearenaen synker og slikt skyteutstyr har en vesentlig rimeligere drifts- og brukerkostnad. Begge konseptene kan suppleres med chipsteknologi. Hvis utøver utstyres med chips som ID-merke kan han/hun automatisk måles på tid, skyteresultater og verdiene kan lagres automatisk og hentes ut av utøveren selv i etterkant. Resultatene kan sammenstilles med et utvalg andre i gruppekonkurranse, utøverne kan følges av interesserte på skjerm osv. Med helelektronisk utstyr kan for eksempel strafferunde/tidsstraff byttes ut med at utøveren ved bom på skiva må vente et gitt 19

20 antall sekunder før man får lov å skyte neste skudd i serien, automatisk legge til tilleggstid - tiden på utøveren automatisk oppdatert i nåtid. Dette er eksempler på mulig anvendelse av tilgjengelig teknologi i markedet. 8.4 Egen personinngang til grentunnelen og skiskytterarenaen Grentunnelen bør få en egen personinngang. Dette forenkler bruk av tunnelen i både sommer- og vintersesongen. Også denne inngangen er vurdert og foreslått plassert i området og på kart. Første del av sommerveien fra øst mot vest over Killingskardet vil kunne benyttes som gangadkomst fram til denne inngangen. Parkering bør kunne skje i området hvor planlagt sentrumsområde Killingdalen skal utvikles. Inngangen vil da kunne fungere som hovedinngang til både skiskytterarenaen og skitunnelen gjennom hele året. Et annet alternativ kan være å bygge skiskytterarenaen som del av turistanlegget med direkte atkomst til en personinngang og grentunnel. Dette kan, ved tilrettelegging, gi en større publikumsattraksjon enn om skiskytterarenaen er i fjellet. Begge alternativer bør utredes. 8.5 Om konkurransesituasjonen Torsbytunnelen satser mye på å tiltrekke seg toppidrettsutøvere fra hele Europa, som også virker som kvalitetssikrere og trekkplaster til anlegget for mosjonister. Mosjonistene utgjør den største inntektsgrunnlaget for selskapet. Torsbyanlegget ligger ca 2-3 timers bilreise fra Oslo. Torsbytunnelen vil være en konkurrent for Vegglifjelltunnelen. Imidlertid vil man kunne målrette tilbudet på Vegglifjell i en retning som bygger på anleggets og områdets styrker i forhold til markedet for slikt tilbud. Det er også sannsynlig at markedet for skitunneler vil utvides, etter hvert som stadig flere blir kjent med slikt tilbud og får positive erfaringer. Mer enn 20 ulike anlegg er under planlegging i Norge i dag. Det gjenstår jo å se hvor og hvor mange som faktisk vil bli etablert i årene framover. Men uansett er det sannsynlig at hvis skitunneler blir et allment kjent og lett tilgjengelig tilbud for markedet generelt, inkludert for mosjonistene, vil markedet utvides. Da vil totaltilbudet og facilitetene i området Vegglifjell, utover en fysisk nærhet til markedet, bety kanskje vel så mye for konkurransekraften. For øvrig er Torsbytunnelen bygget på bakken med et rimelig flatt terreng (høydeforskjell maks 25 meter gjennom runden). Vegglifjelltunnelen vil kunne få en annen lengdeprofil, større høydeforskjeller, og høydetreningseffekten 1000 meter over havet vil også være et klart fortrinn. Faktorene luftkvalitet, skifølelse, løypeprofil, preparering og generelle treningsmuligheter i området er viktige faktorer. I tillegg må også overnattingsmuligheter i området, atkomst / reisevei, tilpasset matserveringstilbud, ski- og utstyrsutleie (samt 20

21 kjøpsmuligheter), tilgang på veiledning/trenere og andre attraktive tilbud (gjerne for også resterende familie/gruppe) vektlegges i planleggingen av Vegglifjell-tunnelen. 8.6 Kostnadsbildet knyttet til en grentunnel og skiskytterarena og utstyr Dersom man i tilknytning til hovedtunnelen etablerer en grentunnel på for eksempel 200 m og en 50 m lang skytebane med 10 standplasser (5+5 over to plan), vurderer SINTEF tilleggskostnaden til å utgjøre i størrelsesorden 10 mill. kr. eksklusiv merverdiavgift. Innkjøp av 10 sett med skytterutstyr med skiver, nødvendig tilleggsutstyr og montering vil utgjøre ca 0,5 mill kr. eksklusiv merverdiavgift. I tillegg kommer grunnarbeider i grentunnel og skiskytterarena, lyddemping for skiskytterarena (hvis tradisjonell skiskytterutstyr skal benyttes), el- og lysanlegg, kjøleanlegg og spesiell innredning for skitunnelen. Det vises til eget kapittel som omhandler dette spesielt. 9 Teknisk utrustning, snølegging mv 9.1 Vegutrustning for hovedtunnel Funksjonskrav vil måtte defineres endelig i samarbeid med vegmyndighetene, ut fra lover, forskrifter og offentlige planvedtak. Funksjonskrav til bruk som veg vil sannsynligvis kunne variere noe ut fra eierskapet til tunnelen, men uansett ligger minimumsføringer som må overholdes. Hovedtunnel har etter tunnelopparbeidelsen behov for egnet bærelag og topplag, og det anbefales helst fast dekke for å redusere støv. Fast belysning vil være nødvendig, og kravene øker jo høyere ÅDT og jo høyere hastighet tunnelen er beregnet for. I kostnadsanslaget er det vurdert ut fra ÅDT 500 og maksimalhastighet 60 km/t. Jf SINTEFs vurderinger bygges normalt vegtunneler i dag med slik vann- og frostsikring at det ikke kan dannes is (istapper og issvuller) som kan utgjøre trafikkfare. Bruk av frostisolert kledning er det normale. Men også frostporter som åpner og lukker automatisk ved bilpassering for å hindre konstant gjennomtrekk er et alternativ. Sannsynlig trafikk over Vegglifjell antas å tilfredsstille bruk av nettopp dette alternativet. Disse forholdene må vurderes nærmere i en detaljplanlegging. 9.2 Ventilasjon og kjøling Ventilasjonsinnretninger er nødvendig både med tanke på å tilfredsstille krav til brannsikkerhet, uavhengig av bruk, samt for å skape gode treningsforhold. 21

22 Kjøleinnretninger og kjøleprinsipp viste seg som en krevende oppgave å beregne, og det er flere forutsetninger som må settes før man kan gjøre en tilstrekkelig sikker beregning og deretter finne egnet kjøleløsning. Det kan være i form av kjølerør i vegbanen og tilførsel av kald luft som kjøler ned både lufta og omgivende berg og vegbane, eller en kombinasjon av dette. Før dette beregnes og løsning kan anbefales må det gjøres en vurdering av maksbelastning ved henholdsvis nedkjøling ved åpning av hovedtunnelen som skiarena (evt lengden på denne til bruk for snølegging) og ved maksimalt antall samtidige brukere i full aktivitet i skitunnelen. Dette må sees i sammenheng med behov for ventilasjon og kjøling i aktuell grentunnel for helårsbruk som skiarena. Et punkt å særlig undersøke i videre planlegging er å avklare om kombinert bruk av hovedtunnelen til bilbruk i vintersesong vil medføre problemer med lukt for treningsutøvelse i sommersesongen. 9.3 Snøproduksjon og snølegging I Torsbytunnelen har de byttet ut all snøen etter ca ett år og ca besøk. Det er særlig to aktuelle alternativer for å legge snø og sikre nødvendig utskifting av topplaget av snø i tunnel. Ett alternativ er å benytte snøen som brøytes vekk ved rydding av sommervegen. Dette vil innebære at man må stenge ned tunnelen for en kort periode på våren, mens vegen ryddes. Snøen kan inntransporteres direkte via tunnelåpningene eller deponeres på egnet sted og hentes igjen, når tunnelen skal snølegges med prepareringsmaskin med snøskjær. Det må vurderes nøye om dette praktisk kan la seg gjennomføre, og at kvaliteten på snøen vil oppfylle brukernes krav over hele året. Det andre alternativet er å produsere snø i en avgrenset del av den ene eller andre enden av tunnelen. Det forutsetter tilgang til tilstrekkelig vannkilde i snøleggingsperioden. Egnet kilde kan være elva Skjerva, elva i Skjervedalen, eventuelt i vannkilde som kan planlegges i forbindelse med samme behov for skitrekket på Rollagsiden. Flyttbare snøproduksjonanlegg bør kunne benyttes, sammen med utstyr for utlegging i form av prepareringsmaskin med snøskjær. Et tredje alternativ kunne vært permanente snøkanoner med kort avstand gjennom tunnelen, men det antas at en slik snøproduksjon vil være problematisk på grunn av blant annet fare for uønsket snø- og islegging av også himling og utstyr i tunnelen. 9.4 Lys og sikkerhetsanretninger knyttet til en skiarena Lyskravet øker ved bruk av tunnel som skiarena. Disse lyskildene vil måtte monteres i tillegg til det som er nødvendig for biltrafikken i hovedtunnelen. 22

23 I tillegg vil det være nødvendig med ekstra skjerming mot fjelloverflaten i sidene av tunnelen, med tanke på å unngå skader ved styrt/fall av personer. Dette kan gjøres på ulike måter, men for eksempel både tre og matter kan tilfredsstille sikkerheten. Valg av sikring bør også sees i sammenheng med aktuelle frostsikringstiltak i tunnelene. Den tenkte permanente skitunnelen og skiskytterarenaen vil ha krav til både lys og sikkerhet, på samme måte som den kombinerte tunnelen. I og med at anlegget vil være å betrakte som underjordisk, og som i tillegg et publikumsanlegg, utløser særlige krav. Detaljplanfasen må særskilt fokusere på dette området. Nødvendige sikkerhetsinnretninger, rutiner og tiltak må konkretiseres gjennom risiko- og sikkerhetsanalysen i kommende fase. Dette vil sannsynligvis få konsekvenser på kostnadsbildet knyttet til både investering og drift må da konkretiseres. 10 Mulighet for flerbrukshall i tilknytning til tunnelen og skiarenaen Det er også mulig å etablere flere rom inne i fjellet, gjerne i umiddelbar tilknytning til skiarenaen. Fjellet kan gi utmerkede rammer for ulike opplevelsestilbud. Et allrom kan utnyttes for aktiviteter som virtuell skytearena (jf eksempel fra Sveits, Brünig Indoor Schiess Sport Zentrum), konserter, serverings- og festlokale (jf eksempelvis Kongens gruve i Kongsberg). Etableringen av hall kan skje som en forlengelse av skiskytterarenaen og skitunnelen beregnet på helårsbruk. En skytehall eller flerbrukshall trenger ikke nødvendigvis ligge inne i fjellet, men kan alternativt ligge helt eller delvis utenfor, for eksempel mellom tunnelåpningen og sentrumsområdet i Killingdalen. Aktuell bruk og behov som skal dekkes må i tilfelle først konkretiseres, før alternative løsningskonsept kan konkluderes. Dette må sees i sammenheng med øvrige tilbud som ønskes utviklet i området. I mulighetsstudien her så peker vi kun på muligheten, men det er ikke gjort ytterligere vurderinger på hall-løsning i denne fasen. Energimessig vil det kunne etableres løsninger som medfører lave totale energi- og driftskostnader, da grentunnelen som helårlig skiarena har behov for nedkjøling og flerbrukshallen, eventuelt turistanlegget og tilbud der vil ha behov for oppvarming. 11 Vinn-vinn-situasjoner, næringsmessig effekt og viktige forutsetninger 23

24 11.1 Forholdet til eksisterende næringsliv, eksisterende og planlagte hytteområder En utvikling av en kombinert skitunnel og vegtunnel, med en helårlig ski- og skiskytterarena, vil både gi forutsigbarhet på kommunikasjonen øst/vest og et sannsynligvis attraktivt og unikt opplevelsestilbud i Vegglifjellområdet. Ringvirkningene vil kunne oppleves langt utover nærområdet og i kommunene Rollag og Tinn. Dette vil kunne bli et anlegg som vil kunne nyttiggjøres også av både Gaustaområdet og andre hytteområder i Tinn, hytteområdene i de øvrige Numedalskommunene og hele Kongsbergregionens reiseliv. Jf. Torsby som referanse gir det også mulighet for internasjonal satsning, som i utgangspunktet kan nyttiggjøres av service-, handels- og reiselivsnæring som befinner seg på aksen fra innfartspunktet helt til Vegglifjell. Grunneier- og utbyggerinteresser i nærområdet på Vegglifjell bør kunne forvente en økt verdi på salg av tomter og enheter, ved en slik utbygging. Effekten vil sannsynligvis kunne forventes sterkest i området Killingdalen, området nord for Killingdalen beliggende i Nore og Uvdal kommune, samt i Skjervedalsområdet. Dette fordi vegtunnelen og eksisterende vegforbindelser gir direkte tilgang til skitunnelen, samt tilbudet som bør kunne forventes i forbindelse med sentrumsutviklingen i Killingdalen, og øvrig utvikling av tilbud på både øst- og vestsiden av fjellet. Bildet viser del av hytteområdet i Killingdalen, heistraseen i nedkant av bildet, samt det potensielle området for turistanlegg i midten. 24

25 Utover en sannsynlig økt salgsverdi, bør området kunne forvente hyppigere bruk av området gjennom året, og av flere. Dette gir grunnlag for meromsetning, økt og varig verdiskapning og varige arbeidsplasser i området. Sesongene bør kunne viskes mer ut, og gi grunnlag for heltidsarbeidsplasser gjennom året. Helårskommunikasjonen vil gi grunnlag for pendling av arbeidskraft på tvers av fjellet og utvikling av tilbud som ikke kunne vært etablert uten et økt nærmarked ved helårskommunikasjonen. En skal heller ikke utelukke at en rekke eksisterende hytteeiere i området ønsker å bidra økonomisk i etableringen, foruten å bli aktivere brukere av skitunnelen. Et slikt tilbud vil med stor sannsynlighet bli et unikt tilbud, som sikrer og hever verdien av hytteeiendommen, både på vestsiden og østsiden av Vegglifjell. I en eventuell detaljplanlegging bør også hytteeierne involveres og kunne inviteres til å bidra i en eventuell etablering Forholdet til idrettsmiljøet, skoler og mosjonister Skiarenaen vil gi mulighet for forutsigbarhet og effektiv trening som forberedelse til sesongen og mellom konkurransene både for skiskyttere og langrennsmiljø. Lengdeprofilen kan tilpasses slik at man får en effektiv og spennende treningsarena. Høyden over havet på 1000 meter gir også en høydetreningseffekt. Beliggenheten med nærhet til tett befolkede områder på Østlandsområdet, gir mulighet for at idrettsmiljøet i flere fylker også utover Telemark og Buskerud vil kunne benytte Vegglifjelltunnelen som treningsarena. Utover de tilrettelagte tilbudene, gir naturen og fjellet i nærområdet varierende tilbud gjennom året for supplerende treningsopplegg fra samme sted og på samme tid. Spesielt må nevnes at området er meget snøsikkert, og at utviklingen av stiog løypetilbudet, samt sykkeltilbud i området har høy prioritet for grunneierne og utbyggerinteressene i Vegglifjellområdet også i årene fremover. Dette bør til sammen gi en helhetlig og god infrastruktur og et attraktivt og allsidig treningstilbud for så vel aktive utøvere som mosjonistene. For øvrig kan man fremheve et utvalg av fysiske tilrettelagte tilbud og miljø som er etablert i Rollag og Tinn, i form av Idrettskolen i Rollag (folkehøgskole), alpinmulighetene i Gaustaområdet og Rjukanbadet. Helårskommunikasjon skaper mulighet for å nytte tilbudene fra begge sider av Vegglifjell. Ut fra beliggenheten og plasseringen bør et slikt tilbud i form av skiarenaen og Vegglifjellets øvrige muligheter for trening kunne nyttiggjøres av idrettsmiljøet, på ulike nivå, så vel lokalt som i et stort geografisk område. Ut fra erfaringene fra Torsby bør det også kunne være internasjonal interesse. Høyden over havet på Vegglifjell, skiarenaens størrelse og mulighetene nærområdet gir, bør kunne gi en god posisjon i markedet, selv om konkurransen i framtiden nok vil hardne. Kommunikasjonsmulighetene via Larvik (ekspressbåt til Danmark), Torp (fly) og Gardermoen (fly) bør være aktuelle innfartsårer for internasjonalt markedet, alle tre stedene kun ca 2,5-3 timer fra Vegglifjell. 25

26 Anleggets og områdets attraksjon overfor toppidrettsutøvere og tilgangen på kompetente og drivende idrettsmiljø, over tid, vil være viktige forutsetninger for å lykkes. Dette jamfør erfaringer fra Torsbytunnelen som referanseanlegg. Dette vil nok også i framtiden være grunnlaget for å lykkes med å tiltrekke seg massemarkedet / mosjonistene Forholdet til planlagt turistanlegg på Killingdalsiden En tyngre utbygging på Killingdalsiden, jf. ovenfor under kapittel 4, vil kunne gi grunnlag for vesentlig mer og jevnere trafikk gjennom året, samtidig som skiarenaen i tunnelen øker områdets attraktivitet som igjen er grunnlaget for økt salg av varme senger, drift og utvikling av servicetilbud, forretningstilbud og opplevelsestilbud ellers i området. Sannsynligvis er det også en forutsetning for en etablering av skitunnelen at en tyngre utbygging skjer, slik at tilgangen til varme senger og tilknyttede tilbud i umiddelbar nærhet til anlegget blir tilgjengelig. Per i dag er det svært begrenset antall kommersielle senger tilgjengelig på både øst og vestsiden av fjellet, og altfor lite å basere seg på for et slikt anlegg. Det forutsetter derfor en tilpasset utbygging av dette tilbudet i nærområdet. Både på markedsføring, salg, vertskapsfunksjoner, mattilbud, sanitære tilrettelegginger (til bruk også for skiarenaen) og flere andre tilbud som likevel må utvikles, vil det være vinn-vinn-situasjoner på både investeringssiden og driftssiden gjennom et samarbeid om mellom skiarenaen og dette planlagte turistanlegget. Som ledd i neste planlegging bør det også særskilt vurderes om det kan ligge energimessige fordeler ved å se ski-/tunnelanlegget og turistanlegget i sammenheng (kjøling/oppvarming). 26

27 Bilde fra Killingdalen og aktuelt område for turistanlegg nede til høyre i bildet, eksisterende heistrase som krysser eksisterende sommerveg, vest mot Skjervedalssiden. Aktuelt tunnelpåhugg rett nedenfor krysning av veg/heistrase Forholdet til det eksisterende og planlagt utvidelse av alpinanlegg Et samarbeid med alpinanlegget/skitrekket på Rollagsiden bør være fordelaktig for begge parter. Samarbeidet kan skje i ulike former, enten innleie av ressurser eller å sette ut hele eller deler av driften til en slik organisasjon, hvis dette er ønskelig for partene. Vinnvinn-situasjonen er klar på en rekke områder, deriblant gjenbruk og utvidet bruk av kapitalkrevende utstyr som ellers har en kort brukssesong gjennom året, gjenbruk av kompetanse, mannskap og serviceapparat som kan benyttes i 12-måneder i stedet for kun alpinsesongen på 4-6 måneder i året. Det nevnes også vinn-vinn-situasjon knyttet til å utvikle et godt og forutsigbart tilbud knyttet til veiledning/opplæring, utleie og salg av ski- og utstyr mv Forholdet til øvrige vegforbindelser øst og vest Vegene på øst og vestsiden av den aktuelle tunnelen på Vegglifjell har ulikt eierskap og økonomisk fundament. Den aktuelle tilknytningen fra tunnelen på vestsiden av fjellet er kommunalt drevet over kommunalt budsjett. Det har tidligere vært vurdert å drifte øvre del som bomveg (dvs ikke kommunalt budsjett), men dette har ikke blitt satt i verk. 27

28 På østsiden er den privat drevet gjennom bompengeinntekter. Sommervegen har i tillegg egen bompengeordning. En helårs åpen vegkommunikasjon vil med rimelig stor sannsynlighet gi økt næringsbasert, pendlingsbasert og fritidsbasert trafikk over fjellet. Således vil det kunne skapes et fundament for en driftsøkonomi gjennom bompengefinansiering, men det er svært vanskelig uten nærmere analyser å vurdere om drift kan forsvares gjennom bompenger alene. Alternativet vil være offentlige budsjetter, enten kommunale, fylkeskommunale eller statlige budsjettposter. Det er blant annet et politisk spørsmål hvordan driften av tunnelen, sommervegen og de tilknyttede veger skal driftes i framtiden. En trafikkanalyse vil bedre kunne belyse og fastslå sikrere hvor stort trafikkgrunnlaget vil kunne være, hvilken økonomisk effekt (det har for hvem) av en helårlig kommunikasjon innebærer, når effektene kan forventes å komme, betalingsvilje/priselastisitet osv. Standard og aktuelle/nødvendige tiltak frem til og evt. inn på fylkesvegene som fjellvegene på både øst og vestsiden bør også være del av undersøkelsen. 12 Investering, drift og merverdiavgift 12.1 Merverdiavgift og veganlegg Forholdet til merverdiavgift (mva) er et sentralt punkt som må særlig vurderes i forbindelse med både etablering av tunnel og vedlikehold av tunnel. Om vegen skal driftes gjennom offentlige budsjetter, eller et bindende vedtak om at vedlikeholdet skal overtas av offentlig aktør i framtiden (av en eller begge kommunene, en eller begge fylkeskommunene, evt staten) gir dette en klart gunstigere økonomi i både investeringsfasen og driftsfasen. Spørsmålet om hvem som skal vedlikeholde må avklares før oppstart for å få forutsigbarhet. Et privat vegselskap kan gjennomføre investeringen og oppnå de samme mva-fordelene, men det betinger vedtaket om offentlig overtakelse av vegvedlikeholdet (umiddelbart eller i framtiden). Overtakelse av ansvaret for vegvedlikeholdet endrer i seg selv ikke selve eierskapet til tunnelen. Hvis det offentlige påtar seg vedlikeholdsansvar vil dette utløse mva-fritak på en stor del av tjenestene, men generelt ikke for varer/materiell, både knyttet til etableringen av tunnelen og senere vedlikehold. En rekke utdypende føringer finnes i Håndbok 244 Merverdiavgift i vegsektoren, utarbeidet av Statens vegvesen. Mva må innlemmes som del av detaljplanleggingen. Da må først kalkylegrunnlaget knyttet til etableringen og driften av vegtunnelen splittes på enkeltposter og beregnes 28

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

KORTVERSJON AV SLUTTRAPPORT FRA FORPROSJEKT

KORTVERSJON AV SLUTTRAPPORT FRA FORPROSJEKT KORTVERSJON AV SLUTTRAPPORT FRA FORPROSJEKT Kombinert ski- og vegtunnel mellom Tinn og Rollag kommuner på Vegglifjell 30. mars 2010 Sluttrapporten er utarbeidet av Invida prosjektledelse, rådgivning og

Detaljer

Fjellkontrollboringer

Fjellkontrollboringer Fjellkontrollboringer Utført i uke 40 Dybde til fjell varierte mellom 2,45 til 7,63 m SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 SINTEF Byggforsk 3 SINTEF Byggforsk 4 Risikovurdering Brann Nødvendig med en

Detaljer

Helårsveg Veggli Tinn Forprosjekt vegtunnel og skitunnel FORFATTER(E) Anders Beitnes GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Helårsveg Veggli Tinn Forprosjekt vegtunnel og skitunnel FORFATTER(E) Anders Beitnes GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Berg og geoteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Rich Birkelands vei 3 Telefon: 73 59 46 00 Telefaks: 73 59 71 36 Besøksadresse: Høgskoleringen 7a Telefon: 73

Detaljer

Presentasjon Pr esentasjon for fo r Nær Næ i r n i gs g rå r det 19. mars 2013

Presentasjon Pr esentasjon for fo r Nær Næ i r n i gs g rå r det 19. mars 2013 Presentasjon for Næringsrådet 19. mars 2013 Strategiske satsingsområder: Maritime fritidsaktiviteter Helårs ski og turaktiviteter Overordnet plandokument som styrer alle delprosjekter Markedspotensial

Detaljer

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013

Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Notat om løyper og løypekjøring i Søre Vegglifjell, revidert 30/1-2013 Myrefjell og omegn hytteforening (MOH) og Vegglifjell Utmarkslag (VU) har som formål med dette dokumentet å beskrive en felles forventning

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

1. Beskrivelse av prosjektet

1. Beskrivelse av prosjektet 1. Beskrivelse av prosjektet Tynset idrettsforening ønsker å bygge en sentrumsnær rulleskiløype i deler av dagens lysløype som ligger i Haverslia boligområde. Prosjektet har som mål å bygge løyper som

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 1/8 Notat Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 Innledning Etter initiativ fra Flendalen sameieskog ble representanter fra alle hytteområdene, representant fra de fastboende i

Detaljer

NORD-SALTEN ALPINANLEGG

NORD-SALTEN ALPINANLEGG SAGFJORD IL NORD-SALTEN ALPINANLEGG Illustrasjon: Kenn-Ole Moen PROSJEKTBESKRIVELSE Mars 2008 EKSISTERENDE ANLEGG: Eksisterende anlegg er et ca. 200 meter langt skitautrekk, i tilknytning til alpin/akebakke

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

Innhold. Kjerneinformasjon... Eiendom... Eier... ... 3

Innhold. Kjerneinformasjon... Eiendom... Eier... ... 3 Innhold Kjerneinformasjon... 3 Eiendom... 3 Eier...... 3 Selger... 3 Overtakelse av tomten... 3 Områdebeskrivelse... 3 Alternative turforslag... Veibeskrivelse... Tomta... Vei fram til tomta... Strøm og

Detaljer

Til: Arkitektene Astrup og Hellern AS Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 2. mai 2015 Emne: Ringerike skytterlag - Ombygging og støydemping

Til: Arkitektene Astrup og Hellern AS Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 2. mai 2015 Emne: Ringerike skytterlag - Ombygging og støydemping NOTAT Til: Arkitektene Astrup og Hellern AS Fra: Rieber Prosjekt AS, v/ Dag Rieber Dato: 2. mai 2015 Emne: Ringerike skytterlag - Ombygging og støydemping 1 Orientering I forbindelse med regulering av

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR.

LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. 1 LYNGEN KOMMUNE MØTEBOK BEHANDLINGSORGAN MØTE DATO SAKNR. formannskapet 16.09.08 125/08 kommunestyret 29.09.08 DATO: ARKIV NR. SAKSMAPPENR. SAKSBEHANDLER : 08.09.2008 223 08/01071 2 Birger Hellan OVERSKRIFT

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser.

Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser. Kunnskap som grunnlag til lønnsomme opplevelser. Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier. Komparative fortrinn v/ Mathias Neraasen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.

RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Høyt til fjells i vakker natur

Høyt til fjells i vakker natur Høyt til fjells i vakker natur Nylund Park II er perfekt for deg som ønsker et rolig hytteliv i nydelige omgivelser. Du slipper maset med å bo midt i bakken, samtidig som du kan sitte i heisen i løpet

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Resortdirektør Quality Spa & Resort Norefjell. Resortdirektør Quality Spa & Resort Trysil. På vegne av oppdragsgiver

Resortdirektør Quality Spa & Resort Norefjell. Resortdirektør Quality Spa & Resort Trysil. På vegne av oppdragsgiver På vegne av oppdragsgiver søkes følgende 2 stillinger besatt: Resortdirektør Quality Spa & Resort Norefjell og Resortdirektør Quality Spa & Resort Trysil Telefonnr. 913 90 269 Innhold Innledning Side 3

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL

PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL PLAN- OG BYGNINGSKONFERANSEN 2014 UTVIKLING FRITIDSBOLIGER TRYSIL TRYSILFJELL UTMARKSLAG SA HISTORIKK STIFTET 19.JAN 1971 13 medlemmer 1 andel = 100 dekar I DAG 26 medlemmer 3 store grunneiere = nesten

Detaljer

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning?

Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hvordan øke attraktivitet og verdiskapning? Hytteutvikling som varig næring/fremtidens fridtidsboliger/nye løsninger og konsepter. Utbyggers roller og strategier v/ Mathias Neraasen 1. Kort om Ringsaker

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet Byrådssak 92/15 Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet NIHO ESARK-03-201500990-16 Hva saken gjelder: Statens vegvesen har i samarbeid med Jernbaneverket lagt fram

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? E16 SANDVIKA - HØNEFOSS E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid 2013, planlagt oppstart 2014 og åpning 2018 I siste seksårsperiode

Detaljer

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT Oppdragsgiver: Randaberg Kommune Oppdrag: 517172 Reguleringsplan Randaberg Del: Dato: 2012-02-16 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Gjenbruk av tunnel til helårs skianlegg i Holmestrand

Gjenbruk av tunnel til helårs skianlegg i Holmestrand Gjenbruk av tunnel til helårs skianlegg i Holmestrand 1. Verdens største skinasjon har ikke helårs skianlegg 2. Finland har fire, Sverige har ett og får snart to til 3. Ny løypemaskin til 1,8 mill. kr

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold

Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan. Innhold Forslagsstillers planbeskrivelse Flerbrukshall Bjørnemyr skole Reguleringsplan Utarbeidet av: Sweco Norge AS for Nesodden kommune, November 2010 Revidert etter vedtak i Planutvalget 07.12.2010 - ("Nesodden

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

Vinterland Helgeland Prosjektskisse

Vinterland Helgeland Prosjektskisse Vefsn Kommune Plan og Utvikling Vinterland Helgeland Prosjektskisse Innledning: Området Kjemsåsen/Sjåmoen er et snøsikkert og populært utfartsområde spesielt på vinterstid. Her har vinteridretten i kommunen

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Status E39 og andre viktige prosjekter

Status E39 og andre viktige prosjekter Logistikkdagen 2015 Status E39 og andre viktige prosjekter Organisering av Region vest Helge Eidsnes regionvegsjef Region vest 10. 11. 2014 Logistikkdagen 2015 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region

Detaljer

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.

INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-

Detaljer

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424.

VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Dato: 2012-03-19, revidert 11.02.13 VURDERING AV ALTERNATIVE ADKOMSTVEGER TIL EKSISTERENDE EIENDOMMER, PLAN 0424. Det er i sammenheng med utarbeidelse av reguleringsplan 0424 for firefeltsveg på Rv509

Detaljer

Sentrumsnær lysløype, valg av løypetrase:

Sentrumsnær lysløype, valg av løypetrase: Sentrumsnær lysløype, valg av løypetrase: Bakgrunn for saken: Det har fra politisk hold kommet henstilling til administrasjonen om å utrede forslag til en mulig lysløype sentralt i Søgne. Ei sentral lysløype

Detaljer

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er:

Minimumskrav til koter for støyvoller, relativt NN1954, null-nivå er: Bestemmelser gitt til plankart for detaljreguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven 12-3. for Salto Motorsportbane, tegnet separat for over/på grunnen og under grunnen og gitt plan. id 50491, datert 09.12.14.

Detaljer

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel informasjon E39 Svegatjørn Rådal Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel august 2015 E39 Svegatjørn Rådal nærinfo nr. 1 Klar for byggestart Før byggestart er høyspentlinjen langs deler av Flyplassvegen lagt

Detaljer

SALGSOPPGAVE Persbuhaugen hyttefelt Vegglifjell

SALGSOPPGAVE Persbuhaugen hyttefelt Vegglifjell SALGSOPPGAVE Persbuhaugen hyttefelt Vegglifjell Ca 2 timers kjøring fra østlandsbyene til inngangen øst på Hardangervidda Geilo Vegglifjell Kongsberg Veggli ligger Ca 60 km fra Kongsberg mot Geilo Tomtenes

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/2002 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Storås skiarena - Detaljregulering - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 88/2014 Hovedutvalg

Detaljer

Fritid for hele familien

Fritid for hele familien Fritid for hele familien HYTTETOMTER TIL SALGS PÅ VEGGELI - HØGGERUD - Hyttetomter med fantastisk utsikt - Solrikt og rolig område med aktivt friluftsliv - Kort avstand til ski- og turområder Årset hyttefelt

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen

E18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

vegglifjell et godt sted å være www.vegglifjellutvikling.no

vegglifjell et godt sted å være www.vegglifjellutvikling.no vegglifjell et godt sted å være www.vegglifjellutvikling.no Fakta om Vegglifjell Beliggenhet: Rollag kommune, sørøst på Hardangervidda Høyde over havet: 830-1300 moh. Adkomst: Forbi Kongsberg og opp Numedal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1185-5 Arkiv: D11 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ALTA SKI- OG ALPINSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1185-5 Arkiv: D11 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ALTA SKI- OG ALPINSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1185-5 Arkiv: D11 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ALTA SKI- OG ALPINSENTER AS - FREMTIDIG DRIFT Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Bru over Trondheimsfjorden kunstnerens versjon

Bru over Trondheimsfjorden kunstnerens versjon Bru over Trondheimsfjorden kunstnerens versjon BAKGRUNN Ferja er tilgjengelig 44 ganger per dag Reisetid og venting tar 45 minutter for en strekning på 7,5 km 25 000 innbyggere på Fosen bør bli bedre integrert

Detaljer

Eksempel: Fv. 279; ny Gardervei i Fet kommune

Eksempel: Fv. 279; ny Gardervei i Fet kommune Fagseminar om raviner. Skedsmo kommune 27.10.2015 Utfordringer ved vegbygging i områder med raviner. Eksempel: Fv. 279; ny Gardervei i Fet kommune Edgar Sande, Statens vegvesen Region øst Agenda: Generelt

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse. NOTAT Oppdrag Reguleringsplan Sveberg Hommelvik Støyanalyse Dato 2010-09-24 Notat nr. 001 Til Malvik kommune Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Kopi T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Detaljer

Regional plan Rondane - Sølnkletten

Regional plan Rondane - Sølnkletten Regional plan Rondane - Sølnkletten Fra to til en Utgangspunkt: ulik planstatus (revidering av plan og ny plan) to planprogram (noe likt og noe ulikt) ulik organisering av og innhold i prosessene (tema,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040).

For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). Vedlegg 3.4: Analyse arealer Kongsberg 1 BEHOV IDENTIFISERT I FASE 2 For å imøtekomme tilbudsforbedringer foreslås ved Kongsberg 10 nye hensettingsplasser på lang sikt(innen 2040). 2 ALTERNATIVUTVIKLING

Detaljer

Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77

Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 Tunnel gjennom Tjernfjellet på Rv 77 Fjerning av flaskehals på viktig grenseforbindelse. Nødvendig for utvikling av næringsliv i Salten og økt samhandling mellom Norge og Sverige. Realisering av tunnel

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker

Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk. Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker Nore og Uvdal kommune Avd. næring, miljø og kommunalteknikk Att: Målfrid Toeneiet Saksbehandler plansaker malfrid.toeneiet@nore- og- uvdal.kommune.no Kommentarer til Kommunedelplan for Stier og Løyper

Detaljer

Fritid for hele familien

Fritid for hele familien Fritid for hele familien HYTTETOMTER TIL SALGS PÅ VEGGELI - HØGGERUD - Hyttetomter med fantastisk utsikt - Solrikt og rolig område med aktivt friluftsliv - Kort avstand til ski- og turområder Elhovda hyttefelt

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager

Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Hvem er vi? Medlem av SkiStar Gruppen - 4,2 millioner skidager Trysils beliggenhet - Oslo Airport Gardermoen 160 km - Oslo 210 km - Stockholm 470 km - Gøteborg 500 km - København 770 km Trysilfjellet 32

Detaljer