NOTAT. Til: Arbeidsminister Robert Eriksson Fra: Abelia Dato: 28. januar 2014

Transkript

1 NOTAT Til: Arbeidsminister Robert Eriksson Fra: Abelia Dato: 28. januar 2014 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er å være en drivkraft for kunnskapssamfunnet. Abelia har ca medlemmer med til sammen ca årsverk. De fleste av arbeidstakerne har funksjonærstillinger som kjennetegnes ved høy kompetanse og stor grad av selvstendighet i arbeidet. De ansatte jobber stort sett dagtid og det er lite bruk av turnus. Sammenfatning I Regjeringserklæringen står det at regjeringen vil "Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid." Vi er svært glad for regjeringens ambisjoner på dette feltet, og vil gjerne utdype hvorfor vi synes disse tiltakene er viktig. Vi mener også at flere av tiltakene kan igangsettes allerede nå. Vi deler regjeringen mål om at flest mulig gis anledning til arbeid. For å oppnå dette må vi spesielt opprettholde den høye kvinnedeltakelse i arbeidslivet. En utvikling i retning av økt fleksibilitet når det gjelder arbeidstid er god familiepolitikk og gir bl.a. småbarnsfamilier større mulighet til å kombinere jobb og familie. Dette gjelder både to-inntektsfamilier som kan ha behov for hjemmekontor og varierte økter. Aleneforeldre kan ha behov for å jobbe mer konsentrert når de ikke har barna. Det er samtidig viktig at en revisjon av arbeidsmiljøloven ivaretar alle grupper i arbeidslivet. Det er ingen tvil om at arbeidslivet må reguleres av et lovverk. Samtidig må lovverket være hensiktsmessig for det arbeidslivet det skal regulere. Med mennesker som viktigste ressurs, møter kunnskapsnæringene en hverdag som vanskelig lar seg forene med dagens industribaserte lovverk som ble laget for snart 40 år siden. Dersom loven oppfattes som for lite fleksibel av arbeidsgivere og arbeidstakere og dette resulterer i gjentatte brudd, kan dette bidra til å undergrave lovens regler og svekke rettsbevisstheten i befolkningen. Et fremtidsrettet arbeidsliv med fleksible rammer Kunnskapsbedriftene er kjennetegnet ved kompetente og motiverte ansatte som utgjør bedriftens viktigste ressurs. For å være konkurransedyktig i en stadig sterkere global konkurranse er det avgjørende for bedriftene å fremstå som attraktive arbeidsgivere slik at

2 de kan tiltrekke seg og beholde de beste hodene. Bedriftene legger derfor til rette for fleksible ordninger tilpasset ulike grupper av ansatte. Det kan være ansatte med små barn som må hente i barnehagen eller ansatte som ønsker å jobbe mer intensivt mandag til torsdag for å kunne ta fri fredag enten fordi de har lang reisevei til jobb eller kommer fra utlandet og vil hjem til familien i helgen. Undersøkelser viser at opplevelsen av fleksibilitet og mulighet til å bestemme over egen arbeidstid øker trivselen med jobben. I Abelias medlemsbedrifter har det legemeldte sykefraværet over flere år ligget på under 3 prosent. Både bedriften og de ansatte er klar over hvor viktig de ansattes arbeidsinnsats er for bedriftens verdiskaping. Det er altså ikke lenger slik at de ansatte står med lua i hånden verken for å snakke med sjefen eller ved lønnsforhandlinger. De ansatte gis tvert i mot ofte stor grad av medbestemmelse og medvirkning og har relativt høy lønn. Stadig flere norske bedrifter opererer i et internasjonalt marked med høye krav til tidsfrister, pris og kvalitet. Mange bedrifter jobber prosjektbasert og er avhengig av å kunne levere til avtalt tid. For å kunne hevde seg i dette markedet kan det av og til være nødvendig å jobbe mer konsentrert i noen perioder, for så å jobbe mindre når det er færre oppdrag. Dagens arbeidstidsregler gjør dette unødig vanskelig og i noen tilfeller ulovlig. Bedriften og de ansatte har altså ofte sammenfallende interesser for mer fleksible rammer for arbeidstid. Bruk av nye mobil- og ikt-plattformer og hjemmekontor gjør at det finnes nye og bedre løsninger som ikke var mulige for noen år siden. I 2014 kan vi ikke ha en arbeidstidslovgivning som bygger på slik samfunnet så ut på 1970-tallet. Det kan være noen dilemmaer knyttet til mer frihet og fleksibilitet, men dette bør løses gjennom ledelse og lokal medvirkning, ikke gjennom detaljregulering og strenge rammer. Abelia får stadig tilbakemeldinger fra medlemsbedriftene at dagens regelverk om arbeidstid er i utakt med den virkeligheten bedriftene opererer i. Både bedriftene og de ansatte har på en enkel måte behov for å finne løsninger som passer lokalt. Slik reglene er i dag er det vanskelig å overholde loven, og dette oppleves som ukomfortabelt. Abelia mener Den til enhver tid gjeldende årsverksramme ivaretas Abelias målsetting er å myke opp bestemmelsene i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel, ikke for at folk skal jobbe mer, men for at de skal kunne jobbe mer fleksibelt. Vi ønsker derfor å opprettholde de til en hver tid gjeldende grensene for et årsverk. Lokale parter skal i større grad enn i dag kunne avtale avvik fra arbeidstidskapittelet, også i bedrifter uten tariffavtale Vi ønsker at bedriftene og de ansatte i den enkelte bedrift i større grad enn i dag skal kunne finne løsninger som passer hos seg, uten å måtte gå igjennom en tidkrevende prosess med å søke unntak fra loven. De gode løsningene finner man der man kjenner forholdene best. Ca. 50% av våre medlemsbedrifter har ikke tariffavtale, og kan da heller ikke benytte seg av de få mulighetene som finnes i loven for å avtale videre rammer. 2

3 Rammene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid skal utvides slik at daglig arbeidstid kan variere i større grad enn i gjeldende regelverk Abelia mener at dagens rammer for gjennomsnittsberegning av arbeidstid er for snevre og gir for lite rom for fleksibilitet. Det må være adgang til å jobbe mer konsentrert i noen perioder for så å ta fri i andre perioder. Ved innimellom å kunne arbeide til tider som passer arbeidstakeren selv, for så å "bytte" innsatsen mot kortere arbeidstid andre dager, oppleves som et viktig gode for veldig mange arbeidstakere. Bedriften kan også i perioder ha behov for en mer konsentrert arbeidsinnsats for å ferdigstille et prosjekt. Rammene for gjennomsnittsberegning bør derfor utvides slik at daglig arbeidstid kan variere i større grad enn i gjeldende regelverk. Kveldsarbeid etter kl og arbeid på søndager må være tillatt, ikke bare der arbeidets art gjør det nødvendig I dag er det slik at kveldsarbeid etter kl og arbeid på søndager som hovedregel er forbudt. Abelia mener at dette er regler som hører til en annen tid, der de ansatte faktisk måtte være på arbeidsplassen for å utføre arbeid. Med dagens teknologiske løsninger er det f.eks. liten grunn til at en småbarnsforelder, som ikke rakk å gjøre ferdig alt på jobb før henting i barnehagen, ikke skal kunne logge seg på hjemmefra etter kl Mang en kunnskapsmedarbeider har kjent behov for å kunne forberede mandagens møte eller presentasjon på en søndag, istedenfor å komme på jobb grytidlig mandag morgen. Bestemmelsen om særlig uavhengig stilling må mykes opp og bli enklere å praktisere I arbeidsmiljøloven er det et unntak fra de fleste reglene i arbeidstidskapittelet for arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger. Arbeidsgiver må foreta en nokså komplisert skjønnsmessig vurdering av hver enkelt ansatt om vedkommende faller innenfor dette unntaket eller ikke. Bestemmelsen skal tolkes snevert, men i praksis defineres nok mange kunnskapsmedarbeidere som særlig uavhengig, nettopp fordi både arbeidsgiver og arbeidstaker opplever at den ansatte har stor grad av selvstendighet i jobben og den ansatte får en lønn som tar høyde for at det innimellom jobbes utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Når stadig flere av de ansatte har høy kompetanse, stor grad av selvstendighet og mulighet til å styre egen arbeidsdag, blir det vanskeligere å vurdere om kriteriene for særlig uavhengig stilling er oppfylt. Abelia mener derfor at bestemmelsen om særlig uavhengig stilling må mykes opp og bli enklere å praktisere. Vi bør heller se hen til EUs arbeidstidsdirektiv hvor unntaket gjelder "for de personale med ledelsesfunktioner eller andet personale, der har beføjelse til at træffe selvstændige beslutninger". Det kan være lettere å konstatere at arbeidstakere tar selvstendige beslutninger, enn å praktisere gjeldende bestemmelse. Alternativt bør arbeidstidskapittelet forenkles, slik at kunnskapsmedarbeidere i større grad finner seg til rette innenfor dette. 3

4 Strategi for å tiltrekke internasjonal arbeidskraft til Norge 99% av all forskning og kunnskapsproduksjon skjer utenfor landets grenser. For å opprettholde produktivitet og verdiskaping i kunnskapsnasjonen Norge må vi tiltrekke og beholde de beste utenfra, gjennom å gjøre Norge til et attraktivt sted hvor flinke folk fra hele verden ønsker å ta utdanning, forske og jobbe. Gjennom en rekke undersøkelser og aktiviteter er det dokumentert at Norge mangler en helhetlig tilnærming for å tiltrekke seg kompetanse til Norge. Arbeidsinnvandringspolitikken må gi mulighet for opphold på grunnlag av arbeid, også fra land utenfor EØS-området. I dag er det komplisert og uoversiktlige både for bedrifter som skal ansette utenlandsk arbeidskraft og for den enkelte utenlandske arbeidstaker. Ansvaret for kompetanseinnvandring er fordelt på fem ulike departementer og en rekke underliggende etater. En rekke andre land har utarbeidet tydelige strategier for å tiltrekke kompetanse. Det gjelder bl.a. Danmark og Canada. Det synes opplagt at dette feltet trenger en tydelig næringspolitisk innramming. I regjeringserklæringen står følgende tiltak: Enklere regler for arbeidsinnvandring for høykvalifiserte arbeidsinnvandrere med arbeid, inkludert utrede en modell for forhåndsgodkjenning av større virksomheter." Legge til rette for internasjonale skoler og IB (International Baccalaureate) i Norge for å gjøre det lettere for familier å bo periodevis i utlandet. I et globalt arbeidsmarked har det stor verdi at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet, og at utenlandske studenter kommer til norske utdanningsinstitusjoner Vi støtter disse, og mener det er nødvendig å lage en målrettet strategi for å tiltrekke oss arbeidskraft med høy kompetanse fra utlandet (se til bl.a. Danmark). Vi må styrke Norges omdømme som kunnskapsnasjon. I tillegg til å legge til rette for internasjonale skoler for norske familier som er i utlandet, må disse også økes for å tiltrekke oss utenlandsk kompetanse arbeidskraft. Viktige tiltak er også på kulturfeltet. I tillegg mener Abelia at: Køene ved innvandring bør differensieres, basert på kompetanse og at det sørges for å gjøre saksbehandlingstiden mer forutsigbar Det etableres en modell for forhåndsgodkjenning av større virksomheter, eller konsernvisum etter dansk modell Det etableres flere servicekontor for politi, UDI, NAV og Skatteetaten for å lette tid og byråkrati ved arbeidsinnvandring. NOKUT må trekkes inn i disse kontorene. Utenlandske studenter i Norge får tilbud om 3 års oppholds- og arbeidstillatelse etter fullført master- og doktorgradsutdanning (jfr. Canada/Australia). 4

5 Kontinuerlig læring i arbeids- og næringsliv For å overleve i en stadig tøffere global konkurranse må norske bedrifter ha kontinuerlig tilgang på den beste kompetansen. Hyppige teknologiskift og kontinuerlig omstilling gjør at evnen til å ta opp i seg ny kunnskap er kritisk. Mange bedrifter kan bli enda flinkere til å utvikle og investere i sine ansatte, men vi kan ikke skyte på bedriftene alene. Vi står overfor en samfunnsutfordring som må adresseres politisk. Norge har et godt utdanningsnivå, men i en verden i rask endring utdateres kunnskaper raskt. Fremover vil læring måtte skje over alt og hele tiden, og på nye måter. Det blir en utfordring å holde seg oppdatert fra ung arbeidstaker til senior. Til nå har vi satset på de 17 årene vi tilbringer i utdanningssystemet. Fremover må vi satse minst like mye på de 40 årene vi står i arbeidslivet. Det må bli mer lønnsomt, både for næringslivet og for den enkelte, å videreutvikle og investere i kompetanse. Kompetanseinvesteringene i mange næringer er skremmende lave. Bedriftene underinvesterer i kompetanseutvikling fordi det skjer en kompetanselekkasje til andre bedrifter ved at ansatte bytter jobb. Det er i dette perspektivet at vi trenger ny nasjonal strategi rettet mot bedriftene. Det er i bedriftene forutsetningene for læring er best, og veien fra kunnskap til verdiskaping er kortest. Det vil gi oss styrket innovasjons- og omstillingsevne og ny vekstkraft. Abelia har sammen med NIFU dokumentert at nåværende politikken har stor hull. Enten har vi satset på voksenopplæring i form av basisferdigheter som lesing, skriving, regning, eller på den motsatte enden av skalaen på virkemidler rettet mot forskning og utvikling. Det store mellomsjiktet, kompetanseutvikling i næringslivet og sentrale forutsetninger for innovasjon er overhodet ikke adressert. Ansvarsdelingen er uklar og spredt mellom departementer. Temaet faller mellom stoler. I regjeringserklæringen står det: "Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse blant arbeidstakerne. Det gir mennesker i alle aldre behov for påfyll av kunnskap underveis i yrkeskarrieren." Abelia mener at: Eksisterende forsknings- og innovasjonsvirkemidler må utvides, slik at de også bidrar til kompetanseheving. Det bør innføres en ordning med KompetanseFUNN etter mønster av SkatteFUNN, slik professor Torger Reve foreslo i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge». Det vil stimulere bedriftene til mer læring. Man forsterker regionale klyngeprogrammer som Arena og NCE med krav til kompetanse- og videreutdanning. Det må etableres flere nye bedriftsmasterprogrammer og at det satses mer på nærings-ph.d- ordningen, der bedriftsansatte tar en ordinær doktorgrad med utgangspunkt i bedriftenes behov. Det legges til rette for utprøving av nye læringsformer, som MOOC og digital læring i arbeidslivet 5

6 Tiltak for innovasjonsledelse i norsk arbeidsliv iverksettes Regjeringen legger fram en stortingsmelding om læringsøkonomien 6