Derfor er vi glade for strategiarbeidet som nå er satt i gang, med nettopp dette for øye.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Derfor er vi glade for strategiarbeidet som nå er satt i gang, med nettopp dette for øye."

Erna Dale
6 år siden
Visninger:

1 Næringslivets Hovedorganisasjon 10. november 2015 Adm. direktør Kristin Skogen Lund NHOs innspill til en ny nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementets konferanse "Mot en nasjonal strategi for kompetansepolitikk Hva vil vi med kompetansepolitikken? For NHO er svaret åpenbart vi trenger en kompetansepolitikk som fremmer verdiskapingen i samfunnet; som sørger for at kvalifisert arbeidskraft finner veien inn i arbeidslivet, og som legger til rette for læring i arbeidslivet. Derfor er vi glade for strategiarbeidet som nå er satt i gang, med nettopp dette for øye. Utdanningsinstitusjonene, myndighetene og representanter for arbeids- og næringsliv må samarbeide på en rekke områder som vil ha betydning for fremtidig verdiskaping. Noen eksempler er: Frafall og lav progresjon; Dimensjonering av utdanningstilbud i tråd med arbeidslivets behov; Godkjenning av utenlandsk utdanning; Og stimulering av kompetanseutvikling i arbeidslivet. Og selv om det ikke skal være mitt hovedfokus i dag, er det åpenbart at flyktningsituasjonen aktualiserer strategiarbeidet ytterligere. Flyktningsituasjonen vil påvirke alle områder i norsk politikk. Og arbeidsrelevant kompetanse vil være et kjernespørsmål i alt integreringsarbeid. Skal vi lykkes, er det helt nødvendig at vi jobber sammen myndigheter og parter. Og arbeidet med en ny nasjonal kompetansestrategi er en viktig anledning til å finne gode løsninger. I dag er jeg altså bedt om å trekke fram noen områder som bør vektlegges i den nasjonale

2 strategien, og jeg velger å konsentrere meg om tre: Kvalitet i karriereveiledningen Læring på arbeidsplassen Godkjenning av utenlandsk kompetanse Jeg begynner med den første; kvalitet i karriereveiledningen I dag er ikke utdanningstilbud og utdanningsvalg godt nok tilpasset arbeidslivets behov. Ifølge NHOs kompetansebarometer 2015 har 6 av 10 medlemsbedrifter et udekket kompetansebehov. Vi kjenner ennå ikke de fulle virkningene av oljebremsen på Sør- og Vestlandet men både tregheter i arbeidsmarkedet og den underliggende mismatchen i kompetansemarkedet tilsier at det udekkede kompetansebehovet i næringslivet fortsatt kan være høyt fremover. En viktig årsak til denne mismatchen ligger i manglende og mangelfull karriereveiledning. Derfor er vi glade for at Kvam-utvalget har startet sitt arbeid for en nasjonal, helhetlig, profesjonell og livslang karriereveiledning. 1 God karriereveieldning kan gi færre feilvalg og styrke gjennomføringen i videregående og høyere utdanning. Da må det stilles klare kompetansekrav til karriereveiledere. Det må være en profesjon, ikke en funksjon. Og i det livslange perspektivet er det viktig at det utvikles en tjeneste som kan bidra når voksne har behov for omstilling i form av ny utdanning og eller jobb. I lys av disse momentene og landets spredte bosetting blir en velfungerende digital 1 Kvam-utvalget, ledet av tidligere regiondirektør for NHO Innlandet, Christl Kvam.

3 karriereveiledning avgjørende for det totale tilbudets kvalitet slik det også skisseres i Kvam -utvalgets foreløpige forslag. Punkt to: læring på arbeidsplassen NHOs Kompetansebarometer viser at våre medlemmer foretrekker at kompetansehevingen av de ansatte skjer i tilknytning til arbeidet i bedriftene. Språkopplæring på arbeidsplassen, den tredje vei i fagopplæringen og Basiskompetanse i arbeidslivet, BKA, er alle eksempler på kompetanseutvikling som er integrert i det daglige arbeidet. NHO mener også at BKA-midlene i større grad bør kanaliseres inn mot små og mellomstore bedrifter, og at grunnleggende norskopplæring bør være en del av programmet. Kompetansebarometeret viser dessuten at nettbasert undervisning kan øke sannsynligheten for formell kompetanseheving blant bedriftsansatte. I tillegg er det behov for tiltak rettet mot ansatte med kompetanse på fagskole-, høyskole- og universitetsnivå, særlig i små og mellomstore bedrifter. I denne sammenheng har vi stor tro på programmet Kompetanseutvikling i regionale kompetansemiljøer. I dag administreres ordningen som en del av Innovasjon Norges klyngeprogram. Vi mener programmet bør styrkes; med større midler og bredere nedslagsfelt og at det derfor bør omgjøres fra et distriktspolitisk til et kompetansepolitisk virkemiddel. Punkt tre: godkjenning av utenlandske utdanninger

4 Norsk næringsliv bør få raskere tilgang til personer med kompetanse fra utlandet, og arbeidsgivere må være trygge på at søkernes kvalifikasjoner er reelle. Derfor er det avgjørende med gode mekanismer for godkjenning av utenlandske utdanninger. NOKUT spiller i dag en viktig rolle i dette arbeidet særlig gjennom godkjenning av høyere utdanning fra utlandet. Det må de fortsette med. Men NOKUT må også få nye oppgaver som å godkjenne utenlandske fagutdanninger og utdanning tilsvarende norske fagskoleutdanninger. 2 NOKUT har dessuten gjort en god jobb med å få ned saksbehandlingstiden, med en halvering i 2014 til tross for høyere antall saker. Denne trenden må videreføres, også i tider med større innvandring og høyere søkertall. I situasjoner med uvanlig stor innvandring bør det iverksettes ekstraordinære tiltak for å vurdere kompetansen blant flyktninger og jobbsøkere med høyere utdanning, slik at disse kan komme raskt i jobb. Det kan innebære ekstrabevilgninger for økt administrativ kapasitet og/eller implementering av en ny ordning for hurtigvurdering av kompetanse og kvalifikasjoner. Slike vurderinger vil ikke utgjøre et juridisk bindende vedtak, men gi en rådgivende uttalelse til hjelp for arbeidsgivere og jobbsøkere med utenlandsk kompetanse. Det kan for eksempel være en kort vurdering: Om utdanningen er godkjent i utdanningslandet; Hvilken grad den utenlandske utdanningen tilsvarer i det norske utdanningssystemet Eller hvilket fagområde utdanningen er tatt innenfor. 2 Nivå 5 i EQF, European Qualification Framework.

5 Til slutt: NHO mener at en styrket satsing på disse tre områdene er avgjørende for vår evne til å sikre fremtidig verdiskaping og til å videreutvikle våre velferdstjenester. Vi håper disse områdene blir sentrale deler av den nasjonale kompetansepolitiske strategien, og at vi alle kan bidra til å gi dem et innhold som fremmer verdiskapingen i norsk arbeidsliv. Takk for oppmerksomheten.

Like dokumenter

Nasjonal kompetansepolitisk strategi. NHOs rapportering om oppfølging

Nasjonal kompetansepolitisk strategi NHOs rapportering om oppfølging Per 1. juli 2017 1 Bransjespesifikt mulighetscase om realkompetanse innen varehandelen Hvilket tiltak i strategien gjelder oppfølgingen?