ÅRSMELDING. SSF Bustadkreditt AS

Transkript

1 ÅRSMELDING SSF Bustadkreditt AS 2009

2 3 Nøkkeltal INNHALD 4 Årsmelding frå styret 8 Resultat 9 Balanse 10 Kontantstraumoppstilling 11 Eigenkapitaloppstilling 12 Notar 30 Revisjonsmelding 31 Årsmelding frå Kontrollkomiteen 32 Erklæring frå styret og dagleg leiar 33 Opplysningar om selskapet FOTO Marion Nødset (framside, s. 5, 10) Arvid Fimreite (s. 2, 7, 28, 33) 2 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009 GRAFISK UTFORMING Sparebanken Sogn og Fjordane

3 Nøkkeltal RESULTATREKNESKAP Netto renteinntekter i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital 1,07% 5,68% Resultat etter skatt i % av gjennomsnittleg forvaltningskapital 0,53% 5,44% HOVUDTAL FRÅ BALANSEN Brutto utlån til kundar Eigenkapital Forvaltningskapital Gjennomsnittleg forvaltningskapital ANDRE NØKKELTAL Andre inntekter i % av totale inntekter 0,02% 0,00% Kostnader i % av driftsinntekter 23,62% 4,21% Tap i % av brutto utlån 0,15% 0,00% Tap i % av brutto misleghaldne engasjement 0,00% 0,00% Eigenkapitalavkastning etter skatt (*) 5,39% 5,61% Kapitaldekningsprosent 19,61% - * EK avkastning for 2009 er rekna av inngåande EK med tillegg av ny aksjekapital på 99,6 mill. kr. innbetalt i februar SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

4 ÅRSMELDING 2009 HOVUDTREKK SSF Bustadkreditt AS er eit heileigd dotterselskap av Sparebanken Sogn og Fjordane. Selskapet er etablert ved banken sitt hovudkontor i Førde. Sparebanken Sogn og Fjordane fekk i januar 2009 konsesjon frå Kredittilsynet til etablering av bustadkredittføretak og utsteding av obligasjonar med fortrinnsrett. Selskapet vart etablert ved omdanning av dotterselskapet SSF Eigedom AS. I mars 2009 starta selskapet normal drift med kjøp av norske bustadlån frå Sparebanken Sogn og Fjordane og utlegging av det første obligasjonslånet med fortrinnsrett i bustadlånporteføljen. Både i mai og juni vart obligasjonslånet utvida. Selskapet har selt alle obligasjonane til Sparebanken Sogn og Fjordane som har nytta dei i staten si ordning med bytte av statspapir mot obligasjonar med fortrinnsrett for å skaffe banken langsiktig funding. Etableringa av SSF Bustadkreditt AS har vore ein viktig del av Sparebanken Sogn og Fjordane sitt arbeid for å sikre langsiktig finansiering. Ved utgangen av 2009 hadde kredittføretaket 1534 bustadlån på til saman millionar kroner. Det er utsteda obligasjonar med fortrinnsrett på til saman millionar kroner med løpetid til Kvaliteten på porteføljen er god og det er ingen lån i misleghald ved årsskiftet. Gjennomsnittleg belåningsgrad (vekta etter volum) er 52%. RESULTATREKNESKAPEN Selskapet har i 2009 oppnådd eit driftsresultat før nedskriving på utlån med 9,0 millionar kroner. Netto kostnadsføring ved nedskriving på utlån er på 2,2 millionar kroner og er knytt til gruppenedskrivingar. Årsresultatet etter skatt er på 5,7 millionar kroner. Netto renteinntekter utgjer 11,5 millionar kroner i 2009, som tilsvarar 1,07 % av gjennomsnittleg forvaltningskapital. Selskapet starta opp som kredittføretak i mars 2009 og har deretter kjøpt lån frå Sparebanken Sogn og Fjordane i bolkar. Veksten i utlån gjennom året påverkar av den grunn utviklinga i rekneskapstal og nøkkeltal slik at desse ikkje er representative for heilårsdrift. Andre driftsinntekter utgjer omlag 0,1 millionar kroner. Driftskostnadene for 2009 er på 2,8 millionar kroner og tilsvarar 23,6 % av samla driftsinntekter. Selskapet har ingen tilsette, og kjøper tenester frå Sparebanken Sogn og Fjordane og Edb AS. Kjøpte tenester er basert på marknadsmessige vilkår. UTVIKLING I MISLEGHALDNE ENGASJEMENT Selskapet har ikkje misleghald over 90 dagar per I tredje kvartal 2009 hadde selskapet 1 engasjement i misleghald over 90 dagar. Utviklinga i misleghald blir følgd nøye. BALANSE OG KAPITALFORHOLD Selskapet sin forvaltningskapital har auka i takt med utlånsporteføljen og var på millionar kroner per Selskapet baserer sine innlån på utsteding av obligasjonar med fortrinnsrett. I tillegg har selskapet ein rammekreditt på 300 millionar kroner i Sparebanken Sogn og Fjordane. Ved utgangen av året var unytta andel på denne rammekreditten 11 millionar kroner. Eigenkapitalen er ved utgangen av året på 110,8 millionar kroner etter årsoppgjersdisposisjonar. Det er i 2009 tilført 99,6 millionar kroner frå Sparebanken Sogn og Fjordane i form av aksjekapital for å sikre at kredittføretaket har ein forsvarleg eigenkapital og kapitaldekning. Per har selskapet ein netto ansvarleg kapital på 110 millionar kroner og ein kapitaldekning på 19,6%. Styret vurderer selskapet sin eigenkapital som tilfredsstillande og forsvarleg sett i høve til bustadkredittføretaket si verksemd og drift, også med omsyn til venta komande vekst. GARANTIAR OG PANTESIKRING Selskapet har ikkje gitt nokon form for garantiar. RISIKO SSF Bustadkreditt AS sine risikoar er knytt til kreditt-, likviditets-, rente- og valutarisiko der kredittrisikoen er størst. Styret legg vekt på at selskapet skal ha låg risiko. Bustadkredittføretaket nyttar standardmetoden for kredittrisiko i kapitaldekningskrav, standardmetoden for marknadsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Kredittrisiko SSF Bustadkreditt AS er eksponert for kredittrisiko i tilknyting til utlån og motpartsrisiko i samband med andre finansielle instrument. Lån til privatkundar blir ytt på bakgrunn av kredittscoring kombinert med individuell vurdering av tilbakebetalingsevne. Det blir berre gitt lån mot tilfredsstillande trygd i bustad. Den første bolken av lån frå Sparebanken Sogn og Fjordane vart kjøpt i mars Sidan den tid har marknadsprisen på bustadar vore aukande. Sparebanken Sogn og Fjordane administrerer låna i SSF Bustadkreditt AS og kan vise til god misleghaldsutvikling og oppfølging av personkundeporteføljen. Om lag 63 % av utlånsporteføljen er innanfor 60 % av panteverdien. Risikoen i utlånsporteføljen blir vurdert som låg. Utviklinga i utlånsporteføljen blir følgt månadleg gjennom misleghaldsrapportering og risikorapportar. I tillegg til misleghaldsutvikling blir også utvikling i panteverdi vurdert med utgangspunkt i faktisk prisutvikling og ulike scenarioar for utvikling av bustadprisar. 4 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

5 Bustadkredittføretaket sin motpartsrisiko er knytt til plasseringar eller eksponering mot andre finansinstitusjonar. Bustadkredittføretaket har solide motpartar og avgrensar eksponeringa til kvar enkelt motpart med omsyn til å unngå tap og å sikre god likviditet i verdipapirinstrumenta. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at bustadkredittføretaket ikkje maktar å innfri finansielle plikter ved forfall. Likviditetsreserven i selskapet skal til ei kvar tid vere tilstrekkeleg til å dekke balansevekst, innfri lån, innskot og andre finansielle plikter ved forfall. Selskapet styrer likviditetsposisjonen basert på styrefastsette krav til minimum likviditetsreserve medrekna netto forfall på innlån innanfor 6 månader. Renterisiko Selskapet skal styre renteeksponeringa slik at selskapet er minst mogeleg utsett for rentesvingningar. Eksponering mot rentespreadrisiko er avgrensa gjennom risikorammer for kredittrisiko. Det er i tillegg fastsett rammer for rentenivårisiko som bli overvaka og rapportert månadleg. Valutarisiko Bustadkredittføretaket har ikkje valutalån eller andre plasseringar i utanlandsk valuta. PERSONAL, ORGANISASJON OG STYRANDE ORGAN SSF Bustadkreditt AS har gjort avtale med Sparebanken Sogn og Fjordane om vilkår for kjøp, overføring og forvaltning av lån. Andre arbeidsoppgåver blir utført av tilsette i Sparebanken Sogn og Fjordane. Tenestene som blir utført er regulert gjennom avtalar som omfattar kva for tenester som skal leverast og til fastsett pris. Avtalane blir oppdatert ved behov. Representantskapet består av 6 medlemmer der alle er eller har vore forstandarar i Sparebanken Sogn og Fjordane. Styret er samansett av 3 interne og eitt eksternt styremedlem. Sparebanken Sogn og Fjordane sin kontrollkomite er også vald som kontrollkomite for bustadkredittselskapet. Dagleg leiar er formelt tilsett i Sparebanken Sogn og Fjordane. TILSETTE OG ARBEIDSMILJØ Det er ingen tilsette i selskapet. Det er av den grunn ikkje sett i verk særskilte arbeidsmiljøtiltak. LIKESTILLING OG DISKRIMINERING Styret består av 3 menn og ei kvinne. Dagleg leiar er mann. Styret og leiing har, saman med banken elles eit bevisst forhold til å fremme likestilling og til å motarbeide diskriminering i verksemda. SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

6 FORUREINING AV DET YTRE MILJØ Sparebanken Sogn og Fjordane arbeider målretta for å redusere belastning på miljøet i høve til eiga drift, investeringar, innkjøp og eigedomsforvaltning. Dette skjer mellom anna ved måling av forbruk av energi, papirbruk, sortering av avfall og gjenvinning av elektronisk utstyr. VURDERING AV ÅRSREKNESKAPEN Resultatrekneskap, balanse og notar gir etter styret si vurdering tilstrekkeleg informasjon om selskapet si drift og stilling per 31. desember Styret vurderer at selskapet sine føresetnader for vidare drift er til stades. Styret stadfestar at føresetnaden om vidare drift er lagt til grunn ved utarbeiding av årsrekneskapen for HENDINGAR ETTER BALANSEDAGEN Styret kjenner ikkje til hendingar etter som har vesentleg betydning for årsrekneskapen eller selskapet si stilling. STRATEGI OG UTSIKTER FOR 2010 Bustadkredittselskapet vart etablert for å sikre Sparebanken Sogn og Fjordane tilgang til staten sin bytteordning for særskilt sikre obligasjonar mot statskassevekslar for å sikre banken prisgunstig og langsiktig funding gjennom finanskrisa. SSF Bustadkreditt AS vil halde fram med å kjøpe bustadlån frå Sparebanken Sogn og Fjordane i Vi forventar at staten si bytteordning vil bli avvikla. Det vil likevel vere aktuelt å få overført lån både for å sikre at selskapet har tilfredsstillande sikrings-masse, men også med tanke på å legge ut nye obligasjonar med fortrinnsrett i marknaden. Med tanke på at dei økonomiske framtidsutsiktene er usikre vil bustadmarknaden og misleghaldsutviklinga bli følgd nøye i Det er gjort eit omfattande arbeid for å sikre gode rutinar og høg datakvalitet på eigedomsverdiane som ligg til grunn for sikringsmassen. Arbeidet vil bli vidareført for å sikre at myndigheitskrav blir oppfylt. Avvikling av bytteordninga med staten vil medføre at bustadkredittføretaket sine obligasjonar med fortrinnsrett må plasserast i finansmarknaden. I denne samanheng vil selskapet delta i arbeidet med etablering av Forum for obligasjonar med fortrinnsrett som mellom anna har som formål å koordinere felles marknadstiltak. RESULTATDISPONERING SSF Bustadkreditt AS har eit resultat på 5,7 millionar kroner. Styret tilrår at resultatet blir lagt til selskapet sin eigenkapital. Førde, 5. februar 2010 Styret i SSF Bustadkreditt AS Hallvard Klakegg Styreleiar Kjetil Joar Bjørset Gro Skrede Mardal Vegard Tore Strand 6 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

7

8 Resultat NOTE Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter Netto provisjonsinntekter Netto vinst frå finansielle instrument til verkeleg verdi Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Administrasjonskostnader Andre driftskostnader 5, Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Nedskriving på utlån Resultat av ordinær drift Skatt Årsresultat OVERSIKT OVER INNREKNA INNTEKTER OG KOSTNADER: Resultat for perioden Andre innrekna inntekter og kostnader for perioden etter skatt 0 0 Summ innrekna inntekter og kostnader for perioden SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

9 Balanse NOTE EIGENDELAR Kontantar og krav på sentralbankar 0 Utlån til og krav på kredittinstitusjonar Brutto utlån til kundar 13, Nedskriving på grupper av utlån Netto utlån til kundar Finansielle eigendelar til verkeleg verdi over resultat: Sertifikat og obligasjonar med fast avkastning 12,14,22, Utsett skatt Opptente ikkje mottekne inntekter Sum eigendelar GJELD OG EIGENDELAR Gjeld til kredittinstitusjonar Anna finansiell gjeld: Utsteda sertifikat og obligasjonar Betalbar skatt Påløpte andre kostnader/ renter Påkomne kostnadar Sum gjeld Innskoten eigenkapital : Aksjekapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital: Anna eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Sum gjeld og eigenkapital Førde, , Styret i SSF Bustadkreditt AS Hallvard Klakegg Styreleiar Kjetil Joar Bjørset Gro Skrede Mardal Vegard Tore Strand Trond Teigene Dagleg leiar SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

10 Kontantstraumoppstilling Resultat før skatt Av- og nedskrivning 0 0 Tap på utlån/garantiar Tap/vinst avgang varige driftsmidler 0 0 Betalt skatt 0 0 Andre ikkje kontanttransaksjonar Justering for andre postar utanom kontantstraumen 0 0 A) Netto likviditetsendring frå operasjonelle driftsaktivitetar Reduksjon/auke i utlån til og krav på kundar Reduksjon/auke i aksjar og andelar i andre foretak 0 0 Reduksjon/auke i plassering i sertifikat og obligasjonar Investering i varige driftsmidlar, immaterielle eigendelar og goodwill 0 0 Sal av varige driftsmidlar 0 0 B) Netto likviditetsendring frå investeringsaktivitetar Auke/reduksjon i lån frå kredittinstitusjonar Auke/reduksjon i innskot frå og gjeld til kundar 0 0 Auke/reduksjon i verdipapirgjeld Auke/reduksjon i innbetalt aksjekapital Utbytte og gåveutbetalingar, utgang minoritet 0 0 C) Netto likviditetsendring i finansieringsaktivitetar D) Netto endring likvidar i året (A+B+C) Likviditetsbehaldning inngåande behaldning Likviditetsbehaldning utgåande behaldning Spesifikasjon av likviditetsbehaldning Kontantar og krav på sentralbankar 0 0 Innskot i andre finansinstitusjonar Sum SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

11 Eigenkapitaloppstilling INNSKOTEN EIGENKAPITAL OPPTENT EIGENKAPITAL SUM INNSKOTEN ANNAN SUM ANNAN TOTAL AKSJEKAPITAL EIGENKAPITAL EIGENKAPITAL EIGENKAPITAL EIGENKAPITAL Inngåande eigenkapital Perioden sitt resultat Eigenkapitaltransaksjonar: Innbetalt ny aksjekapital Utgåande eigenkapital SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

12 Notar til rekneskapen Note 1 Note 2 Note 3 Note 4 Note 5 Note 6 Note 7 Note 8 Note 9 Note 10 Note 11 Note 12 Note 13 Note 14 Note 15 Note 16 Note 17 Note 18 Note 19 Note 20 Note 21 Note 22 Note 23 Note 24 Note 25 Note 26 Note 27 Rekneskapsprinsipp m.v. Viktige rekneskapsestimat og skjønnsmessige vurderingar Godtgjersle og nærståande parter Segment Godtgjersle esktern revisor Netto inntekter frå finansielle instrument Tap på utlån og garantiar Driftskostnader Skatt Klassifisering av finansielle instrument Utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar Obligasjonar og andre verdipapir bestemt bokført til verkeleg verdi med verdiendring over resultatet Spesifikasjon av utlån og garantiar Belåningsgrad og sikkerheitsmasse Nedskriving på utlån og garantiar Andre kortsiktige eigendelar Gjeld til kredittinstitusjonar Gjeld stifta ved utferding av verdipapir Anna gjeld Forpliktingar utanom balansen Kapitaldekning Verdsetting Kredittrisiko Likviditetsrisiko Risiko Sensitivitetsanalysar Tvistemål 12 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

13 NOTE 1 - REKNESKAPSPRINSIPP M.V. GENERELT Årsrekneskap for 2009 for SSF Bustadkreditt AS er handsama og vedtatt i styremøte den 5. februar Alle beløp i rekneskap og notar er oppgitt i tusen NOK, dersom ikkje anna er oppgitt spesifikt. GRUNNLAG FOR UTARBEIDING AV REKNESKAPEN Rekneskapen er utarbeidd i samsvar med rekneskapslova 3-9 og Forskrift om forenkla IFRS fastsett av Finansedepartementet 21. januar Dette inneber i hovudsak at innrekning og måling følgjer internasjonale rekneskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysningar er i samsvar med norsk rekneskapslov og god rekneskapsskikk. ENDRING I REKNESKAPSPRINSIPP SSF Bustadkreditt AS er ei vidareføring av selskapet SSF Eigedom AS. Pr vart rekneskapen utarbeidd etter NGAAP. Frå er rekneskapen utarbeidd i samsvar med forenkla IFRS. Ved grunnleggande rekneskapsreformar/endring av rekneskapsprinsipp skal tal for tidlegare år omarbeidast slik at dei kan samanliknast. Dersom postar i rekneskapen vert reklassifisert, skal samanlikningstal utarbeidast for tidlegare periodar og visast i rekneskapsoppstillinga. IFRS stiller krav om at det skal utarbeidast avstemmingar som viser skilnaden mellom NGAAP og IFRS mellom resultatrekneskapen for 2008, balanse pr og eigenkapitaloppstilling pr Det er ingen skilnader mellom resultatrekneskapen, balansen eller eigenkapitaloppstillinga etter NGAAP og forenkla IFRS. Selskapet har derfor valt å ikkje vise slike avstemmingar. Nye og endra standardar tatt i bruk av konsernet Konsernet har i 2009 tatt i bruk følgjande nye standardar og endringar: IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endra). Endringa krev ytterlegare opplysningar vedkommande måling av verkeleg verdi og likviditetsrisiko, under dette opplysningar om kva verdsettingsmetodar som vert nytta ved måling av verkeleg verdi. Endringa påverkar berre presentasjonen og ikkje resultat. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krev at inntekts- og kostnadspostar som tidligare vart ført direkte i eigenkapitalen no skal presenterast i utvida resultatregnskap. I eigenkapitaloppstillinga blir inntekts- og kostnadsposter vist for seg, begge fordelt per eigenkapitalkategori som tidligare. Samanlikningstala er endra slik at dei er i samsvar med revidert standard. Endringa påverkar berre presentasjonen og ikkje resultat per aksje. Standardar, endringar og tolkingar til eksisterande standardar som ikkje er trådd i kraft og der konsernet ikkje har valt tidleg bruk: IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert). Etter revidert standard skal verknadane av alle transaksjonar med ikkje-kontrollerande interesser førast i eigenkapitalen når det ikkje er endring i kontroll. Slike transaksjonar vil ikkje lenger resultere i goodwill eller vinstar eller tap. Når kontroll opphøyrer skal einkvar attverande interesse i eininga målast til verkelig verdi, og vinst eller tap resultatførast. IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for verksemdsamanslutningar har blitt vesentleg endra. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av verksemd rekneskapsførast til verkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Vilkårlege vederlag vert normalt klassifisert som gjeld og etterfølgjande verdiendringar vert resultatført. Konsernet kan for kvart enkelt oppkjøp velje om eventuelle ikkje-kontrollerande interesser i det oppkjøpte selskapet skal målast til verkeleg verdi eller berre til del av nettoeigendelane sin eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal resultatførast. Standarden nyttast for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar IAS 38 Intangible Assets (endra). Standarden er endra for å presisere rekneskapsføringa av immaterielle eigendelar tilkome ved verksemdssamanslutningar som er tett knytt til andre eigendelar eller som gjeld fleire immaterielle eigendelar som er nært knytt saman. Endringa har ikkje vesentlig påverknad på rekneskapen. ESTIMAT Utarbeiding av konsernrekneskap fører til at leiinga gjer vurdering og estimat og tek føresetnadar som påverkar effekten av bruken av rekneskapsprinsipp og dermed rekneskapsførte beløp for eigendelar og forpliktingar, inntekter og kostnader. I note 2 er det gjort nærare greie for vesentlege estimat og føresetnader. VALUTA Transaksjonar i valuta blir omrekna til kursen på transaksjonstidspunktet. Verdiendringar som oppstår som følgje av endringar i valutakursen mellom transaksjonstidspunktet og betalingstidspunktet er resultatført. BALANSEFØRING Eigendelar og forpliktingar vert balanseført på det tidspunkt selskapet oppnår reell kontroll over rettar til eigendelane og tek på seg reelle forpliktingar. Eigendelar vert ført ut av balansen på det tidspunkt reell risiko vedrørande eigendelane er overført og kontroll over rettar til eigendelane er falle bort eller utløpt. FINANSIELLE INSTRUMENT Klassifisering av finansielle instrument Eit finansielt instrument er alle kontraktar som fører til både ein finansiell eigendel for eit føretak og ei finansiell plikt eller eit eigenkapitalinstrument for eit anna føretak. Ved første gongs innrekning er alle finansielle instrument som er omfatta av standarden identifisert og klassifisert i ein av dei følgjande kategoriane avhengig av formålet med investeringa: Finansielle eigendelar og gjeld til verkeleg verdi SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

14 halde for handelsformål med verdiendring over resultat Finansielle eigendelar og plikter vurdert til verkeleg verdi med verdiendring over resultat i samsvar med Verkelig Verdi Opsjon Utlån og fordringar, balanseført til amortisert kost Finansielle eigendelar og gjeld til verkeleg verdi halde for handelsformål med verdiendring over resultat Handelsporteføljen er kjenneteikna ved at instrumenta i porteføljen i hovudsak er skaffa til veie eller fått med det formål å selje den eller kjøpe den tilbake på kort sikt, eller ved at instrumentet er ein del av ei portefølje av identifiserte instrument som blir styrt saman og der det føreligg eit faktisk mønster for kortsiktig realisering av overskot. Finansielle derivat, som rentebytteavtalar og valutaterminkontrakter, vert alltid kategorisert til verkeleg verdi over resultat. Finansielle eigendelar og plikter vurdert til verkeleg verdi med verdiendring over resultat i samsvar med Verkelig Verdi Opsjon, omtala som VVO. Porteføljen omfattar sertifikatog obligasjonsplasseringar. Utlån og fordringar, balanseført til amortisert kost. Kategorien omfattar alle utlån og fordringar som ikkje er definert til verkeleg verdi over resultat, eller som finansiell eigendel tilgjengeleg for sal. Verdipapirgjeld inngår i denne kategorien. VERDIVURDERING Første gongs rekneskapsføring av finansielle instrument Finansielle instrument skal balanseførast til verkeleg verdi på handelsdagen. Etterfølgjande verdimåling Verdimåling til verkeleg verdi. Verkeleg verdi er definert som det beløpet ein eigardel kan bytast i, eller ei plikt kan gjerast opp i, ved ein transaksjon mellom uavhengige partar. I vurderinga legg ein til grunn føresetnad om framhaldande drift, og at avsetning for kredittrisiko er tatt omsyn til i verdsettinga. Instrument som blir omsett i ein aktiv marknad Ein marknad er aktiv dersom det er mogleg å framskaffe eksterne, observerbare prisar, kursar eller volatilitetar og desse prisane representerar faktiske og hyppige marknadstransaksjonar. For instrument som blir handla i ein aktiv marknad nyttar vi den noterte prisen innhenta frå børs, meklar eller eit prissettingsbyrå. I den grad det ikkje er notert ein pris for instrumentet dekomponerar vi instrumentet og verdset det på bakgrunn av noterte prisar på dei enkelte komponentane. Instrument omsett i aktiv marknad gjeld mellom anna finansielle instrument som er børsnoterte eller på annan måte kvotert som t.d. aksjar, obligasjonar og sertifikat. I tillegg gjeld det finansielle derivat som er basert på underliggande kvoterte eller børsnoterte prisar/indeksar/instrument. Instrument som ikkje blir omsett i ein aktiv marknad. Finansielle instrument som er klassifisert i nemnde kategori blir verdsett etter ulike evalueringsteknikkar. Til dømes blir vanlege og enkle finansielle instrument verdsett etter godkjende modellar basert på observerbare data i marknaden. Verdimåling til amortisert kost Finansielle instrument som ikkje blir målt til verkeleg verdi, blir verdsett til amortisert kost, og inntektene etter internrentemetoden. Ved internrentemetoden blir internrente på engasjementet utrekna. Internrenta blir fastsett ved diskontering av kontraktfesta kontantstraumar innafor forventa løpetid. Kontantstraumane inkluderer etableringsgebyr og direkte transaksjonskostnader som ikkje blir dekka av kunden, samt eventuell restverdi ved utgangen av forventa levetid. Amortisert kost er noverdien av slike kontantstraumar neddiskontert med internrenta. Nedskriving av finansielle eigendelar Individuelle nedskrivingar. Dersom objektive bevis for verdifall kan identifiserast, blir nedskriving på utlån utrekna som forskjellen mellom rekneskapsført verdi i balansen og noverdien av estimerte framtidige kontantstraumar neddiskontert med internrenta på lånet. Internrenta som blir nytta er internrenta på lånet før objektive bevis for verdifall vart identifisert, justert for endring i marknadsrente fram til målingstidspunktet. Endring i rente som følgje av endring i kredittrisiko på lånet, blir ikkje tatt omsyn til ved justering av internrenta som blir nytta for neddiskontering. Objektive bevis for verdifall på eit utlån eller gruppe av utlån omfattar vesentlege finansielle problem hos debitor, betalingsmisleghald eller andre vesentlege kontraktbrot, i tilfelle der ein reknar det som sannsynleg at debitor vil innleie gjeldsforhandling eller andre konkrete forhold som har skjedd. Individuelle nedskrivingar reduserer rekneskapsført verdi på engasjementet i balansen, og endringar i vurdert verdi i perioden blir resultatført under Nedskrivingar på utlån og garantiar. Det vert rekna rente på utlån som tidlegare er nedskrive ved hjelp av den diskonteringsrenta som vart nytta for å rekne ut nedskrivingsbeløpet. Utrekna renter på noverdien av utlånet inngår i Netto renteinntekter. Gruppenedskrivingar Utlån som ikkje har vore gjenstand for individuelle vurderingar for verdifall, vurderast samla i grupper. Utlån som er vurdert individuelt, men der nedskriving ikkje er føretatt, blir også vurdert i grupper. Vurderinga blir basert på objektive bevis for verdifall som har inntreft på balansedagen og som kan knytast til gruppa. Gruppene er definert som utlån med like risikoog verdieigenskapar basert på inndeling av kundane 14 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

15 etter risikoklasse. Utrekning av nedskrivingsbehov skal gjerast per kundegruppe med utgangspunkt i estimat for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for dei respektive kundegruppene. Gruppenedskrivingar reduserer rekneskapsført verdi på engasjementa i balansen og endringar i perioden vert resultatført under Nedskrivingar på utlån og garantiar. Gruppenedskrivingane er, på same måte som individuelle nedskrivingar, basert på neddiskonterte kontantstraumar. Kontantstraumane er neddiskontert med marknadsrente. Presentasjon i balanse og resultatrekneskap Utlån Utlån vert balanseført, avhengig av motpart, enten som utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar eller utlån til kundar, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Renteinntekter på finansielle instrument klassifisert som utlån vert inkludert på linja for netto renteinntekter ved bruk av internrentemetode, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Internrentemetode er forklart under Verdimåling til amortisert kost. Verdiendringar som knytast til identifiserte objektive bevis for verdifall på balansedagen for utlån som vert balanseført til amortisert kost og for portefølje av fastrenteutlån som vert verdsett til verkeleg verdi, inngår i Nedskriving på utlån og garantiar. Sertifikat og obligasjonar I denne kategorien inngår sertifikat og obligasjonar som konsernet ikkje har til hensikt å halde til forfall. Porteføljen omfattar sertifikat og obligasjonar definert som eigendelar balanseført til verkeleg verdi med verdiendring over resultat (VVO). Renteinntekter og kostnader på sertifikat og obligasjonar inngår i Netto renteinntekt basert på internrentemetoden. Metoden er beskrive i avsnitt for amortisert kost. Andre verdiendringar er inngår i Netto vinst/tap på finansielle instrument til verkeleg verdi opsjon. Gjeld til kredittinstitusjonar Forpliktingar til kredittinstitusjonar er rekneskapsført som gjeld til kredittinstitusjonar uavhengig av verdimålingsprinsipp. Rentekostnader på instrumenta inngår i Netto renteinntekter og er basert på internrente metoden. Andre verdiendringar inngår i Netto vinst/ tap på finansielle instrument til verkeleg verdi opsjon. Verdipapirgjeld Verdipapirgjeld omfattar utsteda sertifikat, obligasjonar og ansvarleg lånekapital uavhengig av verdimålings-prinsipp. Rentekostnader på instrumenta inngår i Netto renteinntekter basert på internrente metoden. Andre verdiendringar inngår i Netto vinst/tap på finansielle instrument vurdert til verkeleg verdi opsjon. SKATT Utsett skatt og utsett skattefordel blir balanseført i samsvar med IAS 12 Utsett skatt. Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både betalbar skatt på inntekt og formue, samt endring i utsett skatt for perioden. Utsett skatt /utsett skattefordel er utrekna med 28% på grunnlag av midlertidige forskjellar som eksisterer mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar ved utgangen av året. Utsett skatt blir rekna ut ved bruk av skattesatsar og skattereglar som gjeld på balansedagen eller som med stor sannsynligheit blir vedtekne, og som ein legg til grunn vil gjelde når den utsette skattefordelen vert realisert eller forpliktinga blir gjort opp. Utsett skattefordel er balanseført ut i frå forventningar om skattepliktig inntekt gjennom inntening i framtidige år. Utsett skatt og utsett skattefordel blir nettoført i balansen. Betalbar skatt og utsett skatt blir ført mot eigenkapitalen dersom skatten gjeld postar som i same eller tidlegare periodar er ført mot eigenkapitalen. PERIODISERING AV RENTER OG GEBYR Renter og provisjon blir resultatført etter kvart som dei vert opptente eller påløpt som kostnad. Gebyr for etablering av låneavtalar inngår i kontantstraumane ved utrekning av amortisert kost, og inntektsført under Netto renteinntekter etter internrentemetoden. INNTEKTSFØRING AV RENTER Renteinntekter vert inntektsført ved bruk av internrentemetoden. Dette medfører løpande inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyr. Inntektsføring av renter etter internrentemetoden nyttast både for balansepostar som vert vurdert til amortisert kost og balansepostar som vert vurdert til verkeleg verdi over resultat. Renteinntekter på nedskrivne engasjement vert rekna etter internrentemetode av nedskriven verdi. KONTANTSTRAUMOPPSTILLING Kontantstraumoppstillinga viser kontantstraumane gruppert etter kjelde og bruksområde. Kontantar er definert som kontantar og fordring på sentralbankar, og fordring på kredittinstitusjonar utan oppseiingsfrist. HENDINGAR ETTER BALANSEDAGEN Det skal opplysast om hendingar etter balansedagen i samsvar med IAS 10. Opplysningane omfattar hendingar som ikkje er innrekna i finansrekneskapen, men som er av slik art at det er vesentleg for vurdering av drifta. SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

16 NOTE 2 - VIKTIGE REKNESKAPSESTIMAT OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGAR Estimat og vurderingar basert på skjøn blir vurdert løpande og er basert på historisk erfaring og andre faktorar, inklusiv forventningar om framtidige hendingar som blir sett på som sannsynlege under noverande høve. Selskapet utarbeider estimat og og gjer antakingar og føresetnader knytt til framtida. Dei rekneskapsestimat som følgjer av dette vil sjeldan fullt ut vere i samsvar med endeleg utfall. Estimat, antakingar og føresetnader som representerer ein vesentlig risiko for vesentlege endringar i balanseført verdi på eigendelar og gjeld i løpet av neste rekneskapsår, drøftast nedanfor. Verkeleg verdi på finansielle instrument For verdipapir som ikkje er børsnoterte og der det ikkje er ein aktivt marknad nyttar selskapet verdsettingsteknikkar for å fastsette verkeleg verdi. Selskapet vurderer og vel metodar og føresetnader som så langt som mogleg er basert på markedsforholda på balansedagen. Verdivurderingane byggjer på siste emisjonskurs, omsetningsverdiar vi har kunnskap om og neddiskonterte kontantstraumar. Vi hentar også inn verdivurderingar og spreadvurderingar frå eksterne meklarforetak. Nedskrivingar på utlån Nedskriving skal skje når objektive bevis for verdifall kan identifiserast. Objektive bevis for verdifall på eit utlån omfattar vesentlege finansielle problem hos debitor, betalingsmisleghald eller andre vesentlege kontaktsbrot, tilfelle der det blir vurdert som sannsyleg at debitor vil innleie gjeldsforhandling eller andre konkrete forhold som har inntruffe. Som kriterie på objektive bevis for gruppenedskrivingar, nyttast modellverk som er utvikla for å rekne ut kredittrisiko, samt eigne data for låna si statistiske restløpetid. Alle nedskrivingar er basert på neddiskonterte verdiar, med låna si internrente før verdifall som diskonteringsrente. I prinsippet skal alle kontantstraumar på engasjement og gruppene identifiserast, og det må gjerast ei vurdering av kva kontantstraumar som er utsette. Med det store talet engasjement som er gjenstand for vurdering på individuelt nivå, må slike utrekningar skje med utgangspunkt i tilnærmingar og erfaringsmateriale. Modellverket som bereknar kredittrisiko vert vurdert og validert jamnleg. Slik vert også modellen for nedskriving på grupper av utlån vurdert. Endringar vert gjort for å gje forventningsrette estimat ut frå erfaringsdata og kunnskap om banken si portefølje og dei makroøkonomiske framtidsutsiktene. For ytterlegare omtale av metode for individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar, sjå note 1 Rekneskapsprinsipp. Betinga utfall SSF Bustadkreditt AS vil i blant vere part i rettstvistar. Moglege rekneskapsmessige effektar blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. NOTE 3 - GODTGJERSLE TIL LEIANDE TILSETTE OG STYRET Det er ikkje utbetalt godgjersle til leiande tilsette eller styret. Selskapet kjøper alle tenester inkludert funksjonen dagleg leiing frå Sparebanken Sogn og Fjordane. Selskapet har ikkje gitt lån til personar i styret eller dagleg leiar. Kontrollkomiteen: Lån pr Advokat Andreas Rønnekleiv: TAL I HEILE KR Transaksjonar med konsernselskap Sparebanken Sogn og Fjordane Renteinntekter Rentekostnader Kjøpte tenester Innskot Gjeld Transaksjonane er basert på prinsippet om armlegdes avstand SSF Bustadkreditt har ingen tilsette og kjøper merkantile tenester hos Sparebanken Sogn og Fjordane. Alle lån som selskapet har er overført frå Sparebanken Sogn og Fjordane og det er inngått avtale med banken om forvaltning av denne utlånsporteføljen. 16 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

17 NOTE 4 - SEGMENT Selskapet har eitt segment og det er privatkundar. Segmentet består av utlån til privatkundar og alle utlån er kjøpt frå Sparebanken Sogn og Fjordane. Selskapet driv ikkje verksemd utanfor Norge. Kundar med adresse i utlandet blir klassifisert som ein del av den norske verksemda. Alle driftsinntekter og resultat gjeld verksemda i Norge. NOTE 5 - GODTGJERSLE EKSTERN REVISOR Lovpålagd revisjon 74 - Godtgjersle til Deloitte som uavhengig granskar Skatterådgjeving 1 - Andre tenester Sum NOTE 6 - NETTO INNTEKTER FRÅ FINANSIELLE INSTRUMENT Netto renteinntekter Renter og liknande inntekter av utlån til og fordringar på kundar vurdert til amortisert kost Renter og liknande inntekter av sertifikat og andre renteberande papir bestemt reknskapsført til verkeleg verdi Andre renteinntekter og liknande inntekter til verkeleg verdi Sum renteinntekter Renter og liknande kostnader på utsteda verdipapir til amortisert kost Andre rentekostnader og liknande kostnader til amortisert kost Sum rentekostnader Sum netto renteinntekter Netto inntekter og vinst frå finansielle instrument bestemt rekneskapsført til verkeleg verdi: Obligasjonar, sertifikat og andre renteberande verdipapir Sertifikat og obligasjonar utstedt av det offentlege 48 - Sertifikat og obligasjonar utstedt av andre Netto inntekter og vinst frå finansielle instrument bestemt rekneskapsført til verkeleg verdi: NOTE 7 - TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR Nedskrivingar/inntektsføringar på utlån og garantiar i perioden Individuelle nedskrivingar i perioden - - Endring i gruppenedskrivingar i perioden Andre korreksjonar i nedskrivingane - - Konstaterte tap som det tidlegare er avsett for - - Konstaterte tap som det tidlegare ikkje er avsett for - - Inngått på tidlegare konstaterte tap - - Nedskrivingar/inntektsføringar på utlån og garantiar i perioden SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

18 NOTE 8 - DRIFTSKOSTNADER IT-kostnader Rekvisita 4 - Sum generelle administrasjonskostnader Husleige 0 - Kjøp av tenester frå konsernet Revisjonshonorar Utgifter for eigne obligasjonar 55 - Eksterne konsulentar 69 - Andre driftskostnader 3 13 Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader NOTE 9 - SKATT AVSTEMMING AV FORVENTA SKATTEKOSTNAD TIL FAKTISK SKATTEKOSTNAD Ordinært resultat før skatt Betalbar skatt denne perioden Sum betalbar skatt Endring utseatt skatt/skattefordel Utsett skatt som skuldast opparbeiding/reversering av midlertidige forskjellar Sum endring utsett skatt/skattefordel Sum skattekostnad Avstemming av forventa skattekostnad til faktisk skattekostnad Ordinært resultat før skatt Forventa inntektsskatt med nominell skattesats Andre forskjellar Skattekostnad Betalbar skatt Betalbar skatt i balansen SPESIFIKASJON AV SKATTEEFFEKTEN AV MIDLERTIDIGE FORSKJELLAR OG UNDERSKOT TIL FRAMFØRING Skatteaukande midlertidige forskjellar Finansielle eigedeler Sum skatteaukande midlertidige forskjellar Skattereduserande midlertidige forskjellar Negativ vinst og tapskonto Sum skattereduserende midlertidige forskjellar Fremførbart underskot/godtgjersle Netto grunnlag utsett skatt/skattefordel Ikkje balanseført utsett skattefordel Netto utsett skattefordel/-gjeld i balansen 227 Utsett skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynleg at den vil kunne nyttast mot framtidig skattepliktig inntekt 18 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

19 NOTE 10 - KLASSIFISERING AV FINANSIELLE INSTRUMENT EIGENDELAR Netto utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar Utlån til og fordringar på kredittinst. til amortisert kost. BALANSEFØRT VERKELEG BALNSEFØRT VERKELEG VERDI VERDI VERDI VERDI lån og fordringar Sum utlån til og fordringar på kredittinstitusjonar Obligasjonar og sertifikat Sertifikat og obligasjonar bestemt bokført til verkeleg verdi *) Sum obligasjonar og andre verdipapir med fast avkastning Netto utlån til kundar Utlån til kundar til amortisert kost, lån og fordringar Sum utlån før individuelle nedskrivingar og gruppenedskrivingar Nedskrivingar på individuelle utlån Gruppenedskrivingar Sum netto utlån til kundar Andre eigendelar Andre eigendelar, amortisert kost Sum andre eigendelar Sum finansielle eigendelar Finansielle eigendelar summert etter klassifisering Finansielle eigendelar bestemt bokført til verkeleg verdi, FVO *) Finansielle eigendelar til amortisert kost, lån og fordringar Sum finansielle eigendelar GJELD Gjeld til kredittinstitusjonar Lån og innskot frå kredittinstitusjonar til amortisert kost Sum gjeld til kredittinstitusjonar Verdipapirgjeld Utferda sertifikat og obligasjonar til amortisert kost Sum verdipapirgjeld Andre finansielle plikter Anna gjeld, amortisert kost Sum andre finansielle plikter Sum finansielle plikter Finansielle plikter summert etter klassifisering Finansiell gjeld til amortisert kost Sum finansielle plikter *) FVO: Fair Value Option (Verkeleg verdi opsjon) SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

20 NOTE 11 - UTLÅN TIL OG FORDRINGAR PÅ KREDITTINSTITUSJONAR Sum utlån og fordringar på kredittinst. utan avtalt løpetid til amortisert kost *) Sum utlån og fordringar på kredittinst. med avtalt løpetid til amortisert kost 0 - Sum utlån og fordringar på kredittinstitusjonar til amortisert kost *) Gjeld driftskonto som SSF Bustadkreditt har i Sparebanken Sogn og Fjordane. NOTE 12 - OBLIGASJONAR OG ANDRE VERDIPAPIR BESTEMT BOKFØRT TIL VERKELEG VERDI MED VERDIENDRING OVER RESULTATET SERTIFIKAT OBLIGASJONAR SUM SUM Sertifikat og obligasjonar, bokført verdi Av dette børsnotert Pålydande verdi Sektorfordeling: Finans, bank og forsikring Stat og statsgarantert Sum Modifisert durasjon 0,20 0,16 0,19 - Gjennomsnittleg effektiv rente pr ,02% 2,42% 2,13% - Forfallsstruktur på obligasjons- og sertifikatplasseringar (marknadsverdi) Alle verdipapir er i norske kroner. Samanvektinga til gjennomsnittleg effektiv rente for totalbehaldninga er gjort med det enkelte papir sin del av total rentefølsomheit som vekt. 20 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

21 NOTE 13 - SPESIFIKASJON AV UTLÅN OG GARANTIAR Utlån til kundar til amortisert kost Sum brutto utlån til kundar Individuelle nedskrivingar - - Gruppenedskrivingar (sjå note 15) Netto utlån til kundar Sektor og næringsfordeling: UTLÅN TIL KUNDAR Lønnstakarar o.a Utlandet Sum GEOGRAFISK FORDELING UTLÅN PROSENT UTLÅN PROSENT Oslo ,85 % 0 0,00 % Akershus ,04 % 0 0,00 % Austlandet ,61 % 0 0,00 % Sørlandet ,64 % 0 0,00 % Vestlandet ,61 % 0 0,00 % Midt-Norge ,72 % 0 0,00 % Nord-Norge, Svalbard ,45 % 0 0,00 % Utlandet ,08 % 0 0,00 % Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder ,00 % 0 0,00 % SSF Bustadkreditt AS har ingen garantiar mot kundar NOTE 14 - BELÅNINGSGRAD OG SIKKERHEITSMASSE Brutto utlån til kundar Snitt utlån pr kunde Tal lån Totalt verdigrunnlag for utlån Vekta snitt sidan løyving av lånet (månader) 33 - Vekta snitt attståande nedbetalingstid (månader) Vekta belåningsgrad 52 % - Samansetning av sikkerheitsmassen: Bustadlån 1) Fyllingssikkerheit 2) Sum ) Jamfør forskrift for Kredittføretak som utferda obligasjonar med fortrinnsrett kan ikkje utlåna utgjere meir enn 75% av verdigrunnlaget (dvs. verditakst på bustad). Pr har selskapet 0,68 millionar kroner som går over grensa for verdigrunnlaget. Dette vert difor ikkje teke med i utrekninga av sikkerheitsmassen. Selskapet har pr ingen misleghaldne lån. Lån som er mislighalde tel ikkje med i sikkerheitsmassen. 2) Fyllingssikkerheit består av plasseringar i statskassevekslar og obligasjonar med fortrinnsrett. Alle plasseringar har AAA-rating frå Standard & Poor. SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

22 NOTE 15 - NEDSKRIVING AV UTLÅN OG GARANTIAR Nedskriving på individuelle utlån Konstaterte tap i perioden der det tidlegare har vore føretatt individuell nedskriving 0 0 Nedskriving på individuelle utlån i perioden 0 0 Reversering av nedskriving på individuelle utlån i perioden 0 0 Andre korreksjonar i nedskrivingane 0 0 Nedskrivningar på individuelle utlån pr Gruppenedskriving utlån, garantiar mv Gruppenedskriving i perioden Gruppenedskriving utlån, garantiar mv Sum nedskrivingar NOTE 16 - ANDRE KORTSIKTIGE EIGENDELAR Opptente ikkje mottatte renter utlån Sum andre kortsiktige eigendelar NOTE 17 - GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONAR Sum gjeld til kredittinst. utan avtalt løpetid til amortisert kost Sum gjeld til kredittinst. med avtalt løpetid til amortisert kost 0 - Sum gjeld til kredittinstitusjonar til amortisert kost Selskapet har inngått avtale med Sparebanken Sogn og Fjordane om ein trekkfasilitet på NOK 300 mill., som i hovudsak skal brukast til oppgjer for kjøpte lån og tilbakebetaling av obligasjonar med fortrinnsrett. Avtalen er inngått etter prinsippet om armlengdes avstand. NOTE 18 - GJELD STIFTA VED UTFERDING AV VERDIPAPIR BOKFØRT VERDI ISIN NUMMER PÅLYDANDE VALUTA RENTE OPPTAK FORFALL 2009 NO NOK Flytande NO NOK Flytande NO NOK Flytande Periodiserte renter Sum gjeld stifta ved utferding av verdipapir Til inngåtte låneavtaler er det knytt standard covenantskrav. SSF Bustadkreditt AS har i 2009 innfridd alle vilkår i tråd med det som er avtalt. 22 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

23 NOTE 19 - ANNA GJELD Påløpte kostnader og ikkje opptente inntekter Påløpte andre kostnader Sum anna gjeld NOTE 20 -FORPLIKTINGAR UTANOM BALANSEN Unytta kredittrammer Sum betinget forpliktelser Unytta kredittrammer gjeld innvilga og unytta ramme på bustadkreditt. Selskapet har ingen andre plikter utanom balansen. NOTE 21 - KAPITALDEKNING Ansvarleg kapital 2009 Aksjekapital Anna eigenkapital Eigenkapital Frådrag: Utsett skattefordel -228 Kjernekapital Frådrag 0 Netto ansvarleg kapital Minimumskrav ansvarleg kapital 2009 Kredittrisiko Herav: Institusjonar 313 Massemarknadsengasjement Engasjement med pant i bustad Obligasjonar med fortrinnsrett 401 Andre engasjement 21 Sum minimuskrav kredittrisiko Operasjonell risiko 850 Frådrag: Gruppenedskrivning -177 Minimumskrav ansvarleg kapital Kapitaldekning 2009 Kapitaldekningsprosent 19,61 % Kjernekapitaldekning 19,61 % Kapitaldekning er utrekna i samsvar med nye kapitalkravsforskrifter (Basel II). Standardmetoden er nytta for kredittrisiko og marknadsriskio og basismetoden for operasjonell risiko. Minstekrav til kapitaldekning er 8,00%, Basel II er inndelt i tre pilarar (områder). Pilar 1 omhandlar minstekravet til kapitaldekning og er ei vidareutvikling av tidligare regelverk etter Basel I. Pilar 2 omhandlar institusjonen si vurdering av samla kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (ICAAP), medan Pilar 3 omhandlar krav om offentliggjering av finansiell informasjon. SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

24 NOTE 22 - VERDSETTING Spesifikasjon av finansielle eigendelar til verkeleg verdi Obligasjonar og andre verdipapir med fast avkastning KVOTERTE PRISAR OG IKKJE OBSERVERBARE BOKFØRT VERDI OBSERVERBARE FØRESETNADER FØRESETNADER Finans, bank og forsikring Stat og statsgaranti Sum Obligasjonar og andre verdipapir med fast avkastning Norske statskassevekslar blir verdsett til siste omsetningskurs på børs. Andre norske obligasjonar og sertifikat blir målt til verkelig verdi basert på verdsettingsteknikkar. I verdsettingsteknikkane nyttar vi rentekurver og kredittspreader frå eksterne leverandørar og kvalitetssikrar gjennom priskontrollar ved årsslutt, hovudsakleg gjennom samanlikning av prisar mot andre prisleverandørar. NOTE 23 - KREDITTRISIKO KREDITTRISIKO FORDELT PÅ KLASSER AV FINANSIELLE INSTRUMENTER Max kreditteksponering Obligasjonar og sertifikat Netto utlån til og fordringar på kundar Sum KREDITTRISIKO FOR OBLIGASJONAR OG SERTIFIKAT Kredittrisiko fordelt på motpart RENTEBERANDE NON-INVESTMENT VERDIPAPIR DEBITORKATEGORI AAA AA A BBB GRADE TOTALT 2009 TOTALT 2009 ETTER GARANTIST VERK. VERDI VERK. VERDI VERK. VERDI VERK. VERDI VERK. VERDI VERK. VERDI VERK. VERDI Finans, bank og forsikring Stat og statsgaranterte Sum Ratingklassar basert på Standard & Poors. Verdiendring: Sum verdiendring balanse Resultatført verdiendring i perioden Kreditteksponering utlån Kundar med bustadlån blir vurdert i forhold til vilje og evne til å betale lånet. Betjeningsevne vert utrekna og kundane risikovurdert på søknadstidspunktet. Belåningsgrad for kundar i SSF Bustadkreditt er mindre enn 75 % ved overføringstidspunktet frå Sparebanken Sogn og Fjordane. Kredittkvaliteteten til lån som ikkje er forfalne er god. Trygda i SSF Bustadkreditt er pant i bustadeigedom. Trygda vert vurdert som svært god for porteføljen. Det er ingen lån som er 30 dagar over forfall. Trygda vert vurdert som god også for dei forfalne låna. Porteføljen har låg kredittrisiko. 24 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

25 ENGASJEMENT FORDELT PÅ KUNDEGRUPPER UTLÅN TIL OG UTNYTTA GJ.SNITT BRUTTO NETTO FORDRINGAR KREDITT- SUM STØRRELSE MISL.HALDNE INDIVIDUELLE MISL.HALDNE PÅ KUNDAR GARANTIAR RAMMER ENGASJEM. UTLÅN ENGASJEM. NEDSKR. ENGASJEM. Lønnstakarar o.a Utlandet Sum Gruppenedskrivingar andre verdiendringar Sum utlån til og fordringar på kundar ENGASJEMENT FORDELT PÅ GEOGRAFISK OMRÅDE UTLÅN TIL OG UTNYTTA BRUTTO NETTO FORDRINGAR KREDITT- SUM MISL.HALDNE INDIVIDUELLE MISL.HALDNE PÅ KUNDAR GARANTIAR RAMMER ENGASJEM. ENGASJEM. NEDSKR. ENGASJEM. Østlandet Vestlandet Sørlandet Midt-Norge Nord-Norge Utlandet Sum SAMLA ENGASJEMENTSBELØP FORDELT ETTER GJENSTÅANDE LØPETID UTLÅN TIL OG UTNYTTA SUM FORDRINGAR PÅ KUNDAR GARANTIAR KREDITTRAMMER ENGASJEMENT Inntil 1 mnd mnd mnd - 1 år år over 5 år Sum ALDERSFORDELING PÅ FORFALNE ENGASJEMENT UTAN NEDSKRIVING UTLÅN TIL OG UTNYTTA SUM FORDRINGAR PÅ KUNDAR GARANTIAR KREDITTRAMMER ENGASJEMENT Forfalt 1-30 dager Forfalt dager Forfalt dager Forfalt over 90 dager Sum SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

26 FORFALNE ENGASJEMENT OVER 90 DAGAR FORDELT PÅ GEOGRAFISK OMRÅDE UTLÅN TIL OG UTNYTTA SUM FORDRINGAR PÅ KUNDAR GARANTIAR KREDITTRAMMER ENGASJEMENT Øst-Norge Vest-Norge Midt-Norge Nord-Norge Sum Berre misleghaldne engasjement blir fordelt pr. geografiske område i denne oversikta. Engasjementa vert vurdert som misleghaldne når ein kreditt er i overtrekk meir enn 90 dagar og når eit nedbetalingslån har restanse meir enn 90 dagar og beløpet er minst kr. KREDITTRISIKO OPPDELT ETTER KUNDEGRUPPE SUM RES.FØRTE SUM ENGASJEMENT SUM SUM SUM VERDIENDRINGAR MED VERDIFALL ENGASJEMENT VERDIENDRINGAR NEDSKRIVINGAR I PERIODEN Lønnstakarar o.a Sum FINANSIELLE EIGENDELAR TIL VERKELEG VERDI OVER RESULTATET (FVO) OBLIGASJONAR OG SERTIFIKAT Bokført verdi Maksimal eksponering for kredittrisiko Bokført verdi av tilknytning kredittderivater som reduserer kredittrisikoen 0 0 Endring i verkeleg verdi på eigendelar som skuldast endringar i kredittrisiko Akkumulert endring i verkeleg verdi på eigendelar som skyldast endringar i kredittrisiko Endring i verkeleg verdi på tilknytta kredittderivat 0 0 Akkumulert endring i verkeleg verdi på tilknytta kredittderivat 0 0 Verkeleg verdi vert fastsett på bakgrunn av ein teoretisk utrekning der avtalt cash flow vert neddiskontert med den renta som vert tilbydd på nye lån med tilsvarande rentedurasjon og kredittrisiko. Finansielle eigendelar vert øyremerka til verkeleg verdi over resultatet (FVO) ved førstegangsinnrekning i dei tilfella ei anna måling ville medført inkonsistens i resultatrekneskapet. NOTE 24 - LIKVIDITETSRISIKO UDISKONTERTE KONTANTSTRAUMAR FINANSIELLE PLIKTER UTAN 0-1 MND 1-3 MND 3-12 MND 1-5 ÅR >5 ÅR RESTLØPETID TOTALT Gjeld til kredittinstitusjonar Gjeld stifta ved utferding av verdipapir Anna gjeld Unytta kredittrammer utlån Sum Forfallsoversikten er inkludert renter. For å rekne ut rentekostnadene for innlån med FRN vilkår vert det nytta implisitte forward renter basert på yieldkurva den Forfallsoversikten er sett opp via risikostyringssystemet. 26 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

27 NOTE 25 - RISIKO RISIKO SSF Bustadkreditt AS sine risikoar er knytt til kreditt-, likviditets-, rente- og operasjonell risiko, der kredittrisikoen er størst. Styret legg vekt på at selskapet skal ha moderat risiko. Bustadkredittføretaket nyttar standardmetoden for kredittrisiko i kapitaldekningskrav, standardmetoden for marknadsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Kredittrisiko SSF Bustadkreditt AS er eksponert for kredittrisiko i tilknyting til utlån og motpartsrisiko i samband med andre finansielle instrument. Lån til privatkundar blir ytt på bakgrunn av kredittscoring kombinert med individuell vurdering av tilbakebetalingsevne. Det blir berre gitt lån mot tilfredsstillande trygd i bustad. Den første bolken av lån frå Sparebanken Sogn og Fjordane vart kjøpt i mars Sidan den tid har marknadsprisen på bustadar vore aukande. Sparebanken Sogn og Fjordane administrerer låna i SSF Bustadkreditt AS og kan vise til god misleghaldsutvikling og oppfølging av personkundeporteføljen. Om lag 63 % av utlånsporteføljen er innanfor 60 % av panteverdien. Risikoen i utlånsporteføljen blir vurdert som låg. Utviklinga i utlånsporteføljen blir følgt månadleg gjennom misleghaldsrapportering og risikorapportar. I tillegg til misleghaldsutvikling blir også utvikling i panteverdi vurdert med utgangspunkt i faktisk prisutvikling og ulike scenario for utvikling av bustadprisar. Bustadkredittføretaket sin motpartsrisiko er knytt til plasseringar eller eksponering mot andre finansinstitusjonar og blir bestemt utifrå rating av kvart enkelt selskap. Bustadkredittføretaket har solide motpartar og avgrensar eksponeringa til kvar enkelt motpart med omsyn til å unngå tap og å sikre god likviditet i verdipapirinstrumenta. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at bustadkredittføretaket ikkje maktar å innfri gjelda si ved forfall. Likviditetsreserven i selskapet skal til ei kvar tid vere tilstrekkeleg til å dekke balansevekst, og å innfri lån og innskot ved forfall. Selskapet styrer likviditetsposisjonen basert på styrefastsette krav til minimum likviditetsreserve og netto forfall innanfor 6 månader. Renterisiko Selskapet skal styre renteeksponeringa slik at selskapet er minst mogeleg utsett for rentesvingningar. Eksponering mot rentespreadrisiko er avgrensa gjennom risikorammer for kredittrisiko. Det er i tillegg fastsett rammer for rentenivårisiko som bli overvaka og rapportert månadleg. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som faren for tap som skuldast menneskelege feil, eksterne hendingar eller svikt og manglar i føretaket sine system, rutinar og prosessar. Lov- og forskriftsverket set konkrete krav til føretaket over ulike register som skal på plass. Dette er mellom anna gjort for å kunne kontrollere at låna som blir overførte til kredittføretaket verkeleg tilfredsstiller alle krava som må vere oppfylte. Blant anna krev forskrifta sin 11 at det for kvar sikkerheitsmasse skal vere eit register over utlån, rente- og valutakontrakter, fyllingssikkerheit, samt obligasjonar med fortrinnsrett. Banken har oppretta register som tilfredsstiller forskrifta sine krav. Gjennom oppretting av desse registera vil banken lettare kunne avdekke feil eller manglar som skulle oppstå ved lånemassen i kredittføretaket. For å sikre at bustadkredittføretaket til ei kvar tid har nok trygd for innlåna sine, er det mellom anna etablert daglege kontrollar og stresstestar. Stresstestane er bygde opp i to delar: Ein del som stressar at behovet for balansemessig dekning er tilfredsstilt. Med denne stresstesten som grunnlag blir det så utført ein stresstest for likviditetsmessig overskot. SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

28 NOTE 26 - SENSITIVITETSANALYSAR Ved endringar av marknadsrisiko som inntreff i løpet av 1 år vil innverknad for resultat og eigenkapital bli som vist nedanfor basert på balansen pr INNVERKNAD PÅ RESULTAT/EIGENKAPITAL RENTE VALUTA -1,5% 1,50% -12% 12% Utlån til og krav på kredittinstitusjonar Obligasjonar og sertifikat Utlån til kundar Gjeld stifta ved utferding av verdipapir Gjeld til kredittinstitusjonar Sum Noten viser den rekneskapsmessige effekten over ein periode på 12 månader av ei umiddelbar parallell renteendring på + 1,5%-poeng og - 1,5%-poeng. Det er tatt omsyn til endring i løpande renteinntekter og kostnader, samt eingangseffekt ein slik umiddelbar renteendring har på dei postar som blir ført til verkeleg verdi og på den effekten renteendringa har på resultat for gjenverande rentedurasjonsperiode før renteendringa får inntekts-/og kostnadsmessig effekt. NOTE 27 - TVISTEMÅL SSF Bustadkreditt AS er per ikkje part i noko søksmål eller tvist, som er av vesentleg betydning for foretaket si verksemd. Det er sett av til tap der det er funne grunnlag for det. 28 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

29 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

30 Revisjonsmelding 30 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

31 Årsmelding frå kontrollkomiteen SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING

32 Erklæring frå styret og dagleg leiar Vi erklærer etter beste overtyding at årsrekneskapen for 2009 er utarbeidd i samsvar med gjeldande rekneskapsstandardar og at opplysningane i rekneskapen gir eit rettvisande bilde av selskapet sine eigendelar, gjeld, finansielle stilling og resultat. Styret meinar at årsmeldinga gir rettvisande oversikt over utviklinga, resultat og stillinga til selskapet og ei vurdering av dei mest sentrale usikre forhold og risikofaktorar selskapet står ovanfor i Førde, , Styret i SSF Bustadkreditt AS Hallvard Klakegg Styreleiar Kjetil Joar Bjørset Gro Skrede Mardal Vegard Tore Strand Trond Teigene Dagleg leiar 32 SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING 2009

33 Opplysningar om selskapet Adresse: SSF Bustadkreditt AS Langebruveien Førde Telefon: Føretaksnummer: Leiing: Trond Teigene Styre: Hallvard Klakegg Kjetil Joar Bjørset Kristin Svardal Vegard Tore Strand Gro Skrede Mardal Dagleg leiar Styreleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Kontaktperson: Trond Teigene, dagleg leiar, tlf SSF Bustadkreditt AS ÅRSMELDING