Afrikabarometeret. En kartlegging av kunnskap og holdninger til Afrika blant stortingspolitikere, journalister og Fellesrådet for Afrikas medlemmer
|
|
- Inger Nordli
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fellesrådet for Afrika Afrikabarometeret En kartlegging av kunnskap og holdninger til Afrika blant stortingspolitikere, journalister og Fellesrådet for Afrikas medlemmer Av: Catharina Bu 2012 w w w. a f r i k a. n o
2 Innhold Innledning 2 Slik gikk vi frem 3 Resultater 4 Medlemmer 4 Journalister 22 Stortingspolitikere 38 1
3 Innledning I desember 2011 utførte Opinion på vegne av Fellesrådet for Afrika en undersøkelse kalt «Afrikabarometeret». Denne ble besvart av et representativt utvalg av den norske befolkningen (534 stk.) og tok sikte på å kartlegge folks kunnskap om - og holdninger til - Afrika. Resultatene fra undersøkelsen har siden blitt brukt i Fellesrådets medie- og informasjonsarbeid for å belyse tema som for eksempel: hva folk mener er riktige virkemidler for utvikling, mediers dekning av Afrika og forbrukeres holdning til afrikanske varer. Det er ønskelig at undersøkelsen skal brukes som en baseline-undersøkelse og dermed gjennomføres igjen om noen år for å registrere eventuell endring. Fordi det ble lagt ned mye ressurser for å utvikle undersøkelsen og det konkrete spørreskjemaet, bestemt Fellesrådets arbeidsutvalg at det var ønskelig å gjennomføre undersøkelsen blant noen mindre undergrupper. Dette for å kunne sammenligne data med den generelle undersøkelsen og kartlegge eventuelle forskjeller/likheter. Fellesrådets medlemmer, journalister, stortingspolitikere og diaspora ble valgt ut som relevante grupper. Sistnevnte gruppe er ikke inkludert i denne rapporten da det innenfor de tilgjengelige ressurser ikke var mulig å innhente tilstrekkelig antall respondenter. Første del av rapporten forklarer hvordan vi gikk frem for å finne et utvalg fra hver gruppe og hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Deretter følger resultatene fra undersøkelsen beskrevet i grafer og tabeller. 2
4 Slik gikk vi frem Som en del av arbeidet med Afrikabarometer-undersøkelsen høsten 2011 ble en arbeidsgruppe bestående av sekretariatet og aktive frivillige i Fellesrådet satt ned. Denne gruppa har deltatt gjennom hele prosessen og har også vært aktive i arbeidet med å utføre undersøkelsen blant de ulike utvalgene. Rapportforfatteren har, i samarbeid med daglig leder, innhentet kontaktinformasjon til de ulike utvalgene, gjennomført undersøkelsen ved bruk av nettverktøyet «SurveyMonkey» og analysert dataene. Spørsmålene som er besvart av de ulike utvalgene er tilnærmet like de Opinion stilte det representative utvalget av den norske befolkningen. Dette for at sammenligningsgrunnlaget skal være best mulig. Samtidig valgte arbeidsgruppa å ta bort enkelte spørsmål som ble ansett som mindre relevante, spesielt for journalister og stortingspolitikere. Det ble også lagt til ett eller flere spørsmål til hvert utvalg. Da det er minst ressurskrevende å gjennomføre undersøkelsen elektronisk valgte arbeidsgruppa å benytte nettverktøyet SurveyMonkey. Ved å betale 2499,- pr år fikk vi dermed mulighet til å utforme og gjennomføre undersøkelsen på en forholdsvis enkel måte. SurveyMonkey analyserer også dataene i grafiske fremstillinger slik at det ikke var behov for å gjøre dette manuelt i etterkant. Det eneste som er gjort manuelt er ordskyene, da SurveyMonkey ikke hadde et godt nok verktøy for dette. En introduksjonstekst ble sendt ut til alle respondentene på e-post, sammen med en link respondenten måtte klikke på for å komme til undersøkelsen. Dette ble gjort Etter ca. to uker ble det sendt ut en påminnelse til alle stortingsrepresentantene, i tillegg ringte rapportforfatteren alle partikontorene. Journalistene fikk også en påminnelse pr e-post, mens medlemmene ble minnet på undersøkelsen gjennom «Medlemsnytt». Undersøkelsen ble avsluttet Gjennom hele prosessen har arbeidsgruppa og rapportforfatteren tatt metodiske valg som man ikke kan unngå at har hatt innvirkning på de endelige resultatene. Valg av respondenter er et eksempel. Respondentene er ikke tilfeldig utvalgt og de ulike utvalgene er såpass små at de ikke er representative. Unntaket er «Medlemmer» hvor 112 av 403 har besvart undersøkelsen. Her kan vi dermed anta med stor grad av sannsynlighet at svarene gir et riktig bilde av populasjonen (alle Fellesrådet for Afrikas medlemmer) som helhet. Undersøkelsens form og innhold kan også ha påvirket respondentenes valg. Dersom respondenten misforstår spørsmålet, ikke finner et alternativ som passer og dermed må svare noe annet, eller lyver vil dette påvirke undersøkelsens reliabilitet. Etter at undersøkelsen var sendt ut var det noen få i hvert utvalg som fremmet sin misnøye med undersøkelsen på e-post. Av dette har vi erfart viktigheten av å evaluere spørsmålene, de ulike alternativene og formen på undersøkelsen før den sendes ut. I tillegg vil det i fremtidige lignende prosjekter være viktig å utføre en pilotundersøkelse i forkant av den virkelige undersøkelsen. 3
5 Resultater Medlemmer Undersøkelsen ble sendt på e-post til Fellesrådet for Afrikas medlemsliste, i alt 403 personer. 135 stk. påbegynte undersøkelsen mens 112 fullførte. De fleste (12 stk.) falt fra allerede etter første spørsmål, mens resten falt fra underveis i undersøkelsen. Noen av spørsmålene har altså et høyere antall svar enn andre. I noen av de grafiske fremstillingene er svaralternativene med svært få eller ingen svar utelatt. Hovedfunn: 63.7 % av Fellesrådet for Afrikas medlemmer har vært på reise i Afrika (ikke charter), 6 av 10 har jevnlig kontakt med mennesker av afrikansk opprinnelse, mens 3 % av medlemmene er av afrikansk opprinnelse. Generell kunnskap om Afrika Ord som mangfold, varme, natur og fattigdom knyttes flest ganger til Afrika. Dårlig styresett/korrupsjon og utnytting av rike land/selskaper topper listen med årsaker til fattigdom/manglende utvikling i afrikanske land. 5 av 10 mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn har størst potensial til å få til utvikling i afrikanske land, mens ingen tror at bistandsorganisasjoner eller rike enkeltpersoner gjennom veldedighet kan gjøre det samme. Mer rettferdige handelssystemer og bekjempelse av utnytting av fattige land fra storselskaper er viktigst for å løse utfordringer knyttet til fattigdom og manglende utvikling i afrikanske land. Inngåelse av rettferdige handelsavtaler og arbeid for et rettferdig internasjonalt handelsregelverk nevnes oftest på spørsmålet om hva som bør være det norske bidraget til å fremme utvikling i afrikanske land % av de spurte tror at det er mindre krig og konflikt i Afrika nå enn for 15 år siden. 6 av 10 tror det er mindre fattigdom, mens 7 av 10 tror det er mer demokrati i Afrika i dag sammenlignet med for 15 år siden. 9 av 10 tror det har vært positiv økonomisk vekst i Afrika de siste 15 årene. 8 av 10 tror afrikanere flest vil ha det bedre om 15 år. Medlemmenes holdninger til afrikanske varer 93 % mener Norge bør handle mer med afrikanske land. Rike lands handelshindringer er viktigste årsak til at det er få afrikanske matvarer tilgjengelig i norske butikker % ville kjøpt storfekjøtt i butikken dersom det kom fra Afrika. Av de 15.8 % som ikke ville gjort dette nevner de fleste «vegetarianer» som årsak. 4
6 Halvparten av de spurte mener vi må øke handelen med afrikanske land i stedet for å beskytte norsk landbruk fra konkurranse med afrikanske landbruksvarer (handel er viktigere enn bistand) Dekning av Afrika i media 65.8 % av medlemmene oppgir at de er mer interessert i saker om samfunnsutvikling i Afrika enn i andre internasjonale saker. Nyheter om krig/konflikt trekkes fram oftest på spørsmålet om hva man hørte om sist det var nyheter fra Afrika. Halvparten av de spurte oppfattet nyhetene fra Afrika som negative. 3 av 4 mener de delvis eller at de faktisk fikk nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet i sammenheng. Dekning av politisk debatt og utvikling i Afrika er mest etterspurt. Om Fellesrådet for Afrika Fellesrådet for Afrika knyttes oftest til «informasjon», «kunnskap», «Afrika» og «engasjement» % kjenner til nettsiden og den beskrives som «bra», «informativ» og «nyttig» Nær 9 av 10 kjenner til Fellesrådet for Afrikas årbok, og 71.6 % syns disse er bra % av medlemmene kjenner til African News Update, og betegner tjenesten som «bra», «informativ» og «nyttig», mens flere påpeker at det er mye fokus på Øst- og Sørlige Afrika og lite på Vest-Afrika og mindre stater. 5
7 Spørsmål 1 Spørsmål 2 Hva er de tre første ordene du tenker på når du hører ordet «Afrika»? 6
8 Spørsmål 3 Spørsmål 4 7
9 Spørsmål 5 Spørsmål 6 8
10 Spørsmål 7 Spørsmål 8 9
11 Spørsmål 9 Spørsmål 10 10
12 Spørsmål 11 Spørsmål 12 11
13 Spørsmål 13 Andre årsaker: - Økologisk: Mat inneholder bakterier som kan komme steder hvor de ikke har naturlige fiender. Mat bør produseres mest mulig lokalt. - Jeg spiser ikke storfekjøtt - Pga det antageligvis er frossent - Jeg er i tvil. Det er umulig å svare ja eller nei. Afrika er ikke ett land, og det er store forskjeller. Noen land ville det være umoralsk å kjøpe fra pga intern knapphet, mens andre land - f.eks Botswana trolig ville vært positivt å kjøpe fra. - Sannsynligvis ville det være bedre å satse på andre næringer enn strorfeprod, for de dyra spiser så mye. arealene som dyra trenger kunne ha vært brukt til prod av matvarer til eget forbruk. - Spiser ikke storfekjøtt - Kjøper ikke kjøtt. (Ville kjøpt mango fra Afrika, selv om det er betenkelig med lang transport) - Spiser ikke kjøtt - Kjøttforbruket i den rike verden MÅ NED. - Me bør kjøpa det som er naturlege jordbruksprodukt frå kvart land, og storfeproduksjon krev for mykje landressursar, men eg saknar t.d. sjokolade frå Zimbabwe :-) 12
14 - Afrika bør ikke satse på kjøttproduksjon for eksport. Slik produksjon vil kreve for store ressurser i forhold til annen matproduksjon, samt at det i mange tilfeller fører til erosjon på i utgangspunktet sårbare områder. - Holder det for utelukket å importere kjøtt fra Afrika - Jeg er vegetarianer Spørsmål 14 13
15 Spørsmål 15 Spørsmål 16 14
16 Spørsmål 17 Spørsmål 18 15
17 Spørsmål 19 Spørsmål 20 Hva forbinder du med Fellesrådet for Afrika? 16
18 Spørsmål 21 Spørsmål 22 Hva syns du om nettsiden? Her svarte de fleste kjempebra, bra, informativ nyttig. Her er et utdrag av andre kommentarer: - Husket den som bra, ikke besøkt den på en stund - Oversiktlig, fin, litt utdatert - De er gode. Kanskje medlemmene kunne brukes til å produsere enda mer stoff på siden! - Tempoet må opp - Veldig flott i den (relativt) nye drakt - En bra nettside, men ønsker mer fokus på helse - Oversiktlig og innholdsrik - Jeg synes den gir god informasjon om arrangementer og ulike land, men nyhetsfeeden blir sjelden oppdatert, og det er ikke et sted jeg er ofte innom for å oppdatere meg på noe annet enn Afrika-arrangement i Oslo. - Ikke brukt den nok men skal begynne straks :-) - Bra, men litt for lite vekt på næringslivsutvikling og sambeid melleom Norge og afrikanske land. - Gir fin og rask oversikt. 17
19 - Litt uoversiktlig, vet ikke helt hva dere vil med den - Har ikke brukt den aktivt - Ok, men for mye fokus paa den engelsktalende delen og for lite om den - fransktalande delen av Afrika. - Bra, men for lite stoff om Vest-Afrika - Mye finere enn før - Den bør promoteres mer! :) Evt. ta opp dagsaktuelle debatter relatert til - Fellesrådets arbeid (både norske og internasjonale/afrikanske) - Veldig bra - Leser den jevnlig, ønsker mer langsiktige, selvkritiske analyser - Kjenner til at ho finst, men har ikkje brukt ho endå - Noe rotete, men mye nyttig informasjon - Den er helt grei. fint med artiklene fra årboka, men kan bli enda bedre på - oppdatert stoff. - Meget god - oppdatert informasjon - Bra design, men litt for lite aktuelt innhold - Jeg har ikke brukt den på lenge, men jeg brukte den mye tidligere og likte den. Spørsmål 23 18
20 Spørsmål 24 Her kunne også respondentene fylle inn eventuell kommentar om årbøkene. 33 stk. gjorde dette: - Bøkene er sikkert bra, har ikke rukket å lese så mye - Har ingen kjennskap - Ikke lest noen av de - Jeg har bare lest urbaniseringsboka, og den var knall! - Blandet kvalitet, jeg personlig får den infoen jeg trenger fra andre kilder - Har vært med å lage dem. Synes de er bra! - Bra variasjon i tematikk. Strengere kvalitetskontroll av bidrag, både faglig og språklig, ville vært en fordel. - Varierer fra år til år - Skulle gjerne lest flere av dem - informative - Når kommer årboken om helsetjenester/-system i Afrika? - Gir meg kompakt informasjon - Meget systematiske og innholedr gode reflekterte kapitler Har ikke lest noen av dem, men initativet er bra. - Gir oversikt, lett å slå opp, finne fakta en trenger - Ja jeg vil si de er meget gode. All ære til dere. 19
21 - Ujevn kvalitet - Hva er dette? - Har ikke lest de. - De fleste artiklene synes jeg er bra i de siste årbøkene, noen få middels. - Kjenner ikke til den - Ikke lest - Har ikke lest dem - Jeg oensker mer dyptgaaende vurderinger av hvordan utenlandske oekonomiske interesser faar operere fritt i veldig mange land. Dette gjelder bl. a. multinasjonale selskaper, tidligere kolonimakter, libanesere og naa i stoerre og stoerre grad kinesere. - Ofte litt tunglest - Har ikke lest dem - Jeg er mulig litt inhabil ettersom jeg har vært med i informasjonsutvalget - Bør bli enda mer selvkritisk, analyserende for å kunne bidra til en langsiktig - politisk forklaring - Godt tiltak, men vanskelig å rekke å lese dem - Kjenner ikke til dem ennå - Har ingen mening. Har ikke lest dem, vet bare om dem. - nyansert informasjon om de aktuelle temaene - Vet ikke Spørsmål 25 20
22 Spørsmål 26 Hva syns du om African News Update? Her svarte de fleste bra, veldig bra eller ingen formening. Under følger et utdrag av andre kommentarer: - Trenger mer redigering, savner nytt fra små stater - Lenge siden jeg har abonnert, men tidligere var det litt usexy design på eposten. ellers ok - Bra at man kan klikke for å lese mer utfyllende, eller bare skumme headlines. - Veldig fint nyhetsbrev. Leser ellers primært Afrikanyheter på BBC, Jeune Afrique og Reuters, bra å få tilskudd fra flere afrikanske medier også. Fin balanse i dekningen, men savner ofte mer på Vest-Afrika (antar det er fordi nyhetsbrevet kun er på engelsk) - En strålende tjeneste! - Til tider for mye stoff å forholde seg til - Har ikkje vore inne på lenge - Bra, gode saker som velges ut - veldig, veldig, veldig bra!! men mange land glemmes. hva skjer i Chad? Jeg aner ikke. - Skumleser. Har ingen spesielle synspunkter - Enkelt å få en oppdatering i ulike afrikanske land på hva som rører seg. 27 Det er god informasjon, der noe er nytt og noe er "gammelt nytt". - Jeg synes ofte det er en hovedvekt av nyheter fra øst- og Sør-Afrika, så der er det sikkert et forbedringspotensial. - God, men får mye av det samme frå internasjonale kjelder. - Det blir litt dårlige oversettelser til norsk. - For mye saker og tekst, blir ikke lest. - OK - med indeksering og bedre søkemuligheter ville det vært veldig nyttig. - Dekker en nisje ingen andre server - Også her for mye fokus på tidligere engelske kolonier. - Bra, men litt ensidig - Veldig nyttig, skulle gjerne hatt mer fra sørlige Afrika - Veldig bra! peker på de viktigste sakene og kildene - Informerende. Fint alternativ til norske og internasjonale medier når man ønsker å lese om Afrika. - Bra, men det kunne kanskje vært mer bakgrunnstoff i enkelte tilfeller. Mar 2, :16 - Bra. Fint å få nyheter man ikke leser så mange andre steder rett på eposten. - Kjempebra og veldig aktuelt! - Den er en kjempefin måte å få oppdateringer på. En velkommen oppdatering som man ikke får gjennom norske medier. 21
23 Journalister Her valgte arbeidsgruppa at det var mest relevant å sende undersøkelsen til journalister med en eller annen tilknytning til utenrikssaker. Aktuelle respondenter ble valgt ut ved å gå igjennom de siste måneders utenrikssaker i alle de største mediene. I tillegg ble undersøkelsen sendt til journalister på Fellesrådets presseliste. Til sammen 310 journalister mottok undersøkelsen. I alt 65 respondenter påbegynte undersøkelsen, mens 49 fullførte. De mediehusene med flere ansatte journalister har også mottatt flere henvendelser, hvilket betyr at det for eksempel er et høyere antall respondenter fra NRK enn fra for eksempel Morgenbladet. Videre er det viktig å påpeke at utvalget som helhet er et såpass lite utvalg at man ikke kan generalisere ut i fra de tilgjengelige dataene. Likevel kan man med noen grad av sannsynlighet anta at svarene gir en pekepinn på hvilke perspektiver, holdninger og meninger populasjonen (journalister) som helhet innehar. Hovedfunn: Generell kunnskap om Afrika Ord som «fattigdom», «krig», «natur» og «musikk» knyttes flest ganger til Afrika. Dårlig styresett/korrupsjon og krig/konflikt topper listen med års aker til fattigdom/manglende utvikling i afrikanske land. Nær 5 av 10 mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn har størst potensial til å få til utvikling i afrikanske land. Bekjempelse av korrupsjon viktigst for å løse utfordringer knyttet til fattigdom og manglende utvikling i afrikanske land. Inngåelse av rettferdige handelsavtaler og arbeid for et rettferdig internasjonalt handelsregelverk nevnes oftest på spørsmålet om hva som bør være det norske bidraget til å fremme utvikling i afrikanske land. 70 % av de spurte tror at det er mindre krig og konflikt i Afrika nå enn for 15 år siden, og like mange tror det er mindre fattigdom. 2 av 3 tror det er mer demokrati i Afrika i dag sammenlignet med for 15 år siden. 94 % av de spurte journalistene tror det har vært positiv økonomisk vekst i Afrika de siste 15 årene % tror at afrikanere flest har det bedre om 15 år. Journalisters holdninger til afrikanske varer 91.8 % mener at Norge bør handle mer med afrikanske land. Rike lands handelshindringer er viktigste årsak til at det er få afrikanske matvarer tilgjengelig i norske butikker. 8 av 10 ville kjøpt storfekjøtt dersom det kom fra Afrika. Av de som ikke ville gjort dette sier 50 % (4 respondenter) at de foretrekker norsk kjøtt pga. kontroll/kvalitet 22
24 3 av 4 mener vi må øke handelen med afrikanske land i stedet for å beskytte norsk landbruk fra konkurranse med afrikanske landbruksvarer (handel er viktigere enn bistand) Dekning av Afrika i media 63.3 % av respondentene oppgir at de er mer interessert i saker om samfunnsutvikling i Afrika enn i andre internasjonale saker. Nyheter om krig/konflikt trekkes oftest fram på spørsmålet om hva man hørte sist det var nyheter fra Afrika. Under halvparten (40,8 %) oppfattet nyhetene fra Afrika som negative. 7 av 10 mener de delvis eller at de faktisk fikk nok bakgrunnsinformasjon til å sette temaet i sammenheng. Journalistene lager flest saker om krig/konflikt eller politisk administrasjon/valg. 46, 9 % mener deres redaksjon i liten grad prioriterer saker om Afrika. Grundig bakgrunnsstoff er mest etterspurt. Nær 8 av 10 ønsker å lage flere saker om Afrika enn i dag. Om Fellesrådet for Afrika 8 av 10 har hørt om Fellesrådet for Afrika. Fellesrådet for Afrika forbindes med blant annet informasjon og kunnskap. 2 av 3 kjenner til 23
25 Spørsmål 1 Spørsmål 2 Hva er de tre første ordene du tenker på når du hører ordet "Afrika"? 24
26 Spørsmål 3 Spørsmål 4 25
27 Spørsmål 5 Spørsmål 6 26
28 Spørsmål 7 Spørsmål 8 27
29 Spørsmål 9 Spørsmål 10 28
30 Spørsmål 11 Spørsmål 12 29
31 Spørsmål 13 Spørsmål 14 30
32 Spørsmål 15 Spørsmål 16 31
33 Spørsmål 17 Spørsmål 18 32
34 Spørsmål 19 Spørsmål 20 33
35 Spørsmål 21 Spørsmål 22 34
36 Her kunne respondentene skrive inn eventuell kommentar: - Er leder - Har en jobb som begrenser mitt område til Nord-Afrika, stort sett. oppfatter at dette i første rekke gjelder Afrika sør for Sahara. - Jeg skriver litt uriks, men det er først og fremst Asia (India og Kina) som er mitt "felt". - Jobber med lokalt stoff, derfor er det uaktuelt - Jeg er innenriksjournalist. Det jeg har skrevet om Afrika er knyttet til afrikanske asylsøkere i Norge. - "Ønsker" - det er ikke slik en utenriksredaksjon fungerer Spørsmål 23 35
37 Spørsmål 24 Hva forbinder du med Fellesrådet for Afrika? Da det er for få svar til å danne en ordsky følger hver enkelt kommentar under: - Seriøst, men konfliktorientert - Positiv aktør som kjemper for å nyansere det negative nyhetsbildet av afrika - Jobber for å fremme afrikanske interesser - Solidaritetsorganisasjon - Informasjon, aktivisme - NGO - Afrika - Solidaritetsarbeid (økonomi, demokrati, sosial rettferdighet) - Flinke engasjerte folk - I dagens situasjon den grundige og opplysende klipptjenesten som kommer regelmessig. - Org som jobber med å spre kunneskap/ info om Afrika - Opplysningsvirksomhet om afrikanske forhold og utvikling - Kjenner en som jobbet der - Årboka. - En interesseorg. - Ikke noe spesielt - Idealister, venstreorientert - Aksjonisme, anti-apartheid - Lite - Organisasjon som jobber for økonomisk, politisk og sosial rettferdighet i og for Afrika. - Jeg tenker mest på det å fremme Afrika og det som skjer der på en positiv, men saklig måte. Jeg tenker at det er en interesseorganisasjon, men at dere tufter dere på fakta. - Nyhetsbrev og årlig magasin - Korrekt, men anonym organisasjon - Jobber for å fremme afrikanske kultur, næringsliv og kunnskap om - God kunnskap om Afrika - Kampen mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. - Arbeider for å skape interesse for afrikanske saker av forskjellig karakter i Norge - Afrikainteresserte og -dedikerte nordmenn - Informasjon om Afrika og afrikanske forhold - At dere gir ut en årbok hvert år - vet ikke så mye - solidaritet - Epost 36
38 - En solidaritetsorganisasjon En politisk korrekt pressgruppe uten press - aktivisme, informasjon - Denne undersøkelsen - Formidling - Interesseorganisasjon for afrikanske spørsmål - Opplysning om Afrika, nyttig bakgrunnsinformasjon Spørsmål 25 Spørsmål 26 Hva syns du om nettsiden? Her svarte de fleste bra, informativ. Under følger noen andre kommentarer - God kilde til informasjon - God, men bruker den lite - Bruker den lite, ikke spesielt relevant. - Jeg synes den er fin. Det jeg savnet da jeg var inne der, var en "Dette er oss" eller "Om oss". 37
39 Stortingsrepresentanter E-postadresser ble samlet inn fra Stortingets nettsider og undersøkelsen ble sendt til de 169 stortingsrepresentantene. I tilfeller hvor representanten var i permisjon eller sykmeldt, var mottaker av e-posten deres vararepresentant. Det samme gjelder for stortingsrepresentanter som besitter en ministerpost og som dermed ikke møter fast i stortinget. 38 stk. påbegynte undersøkelsen, mens 29 fullførte hele. Dette er et lite utvalg og vi kan dermed ikke generalisere ut i fra de tilgjengelige dataene. Hovedfunn: Flest respondenter fra AP og FRP som besvarte undersøkelsen. Generell kunnskap om Afrika: Fattigdom, Naturressurser og Nelson Mandela knyttes flest ganger til Afrika. Dårlig styresett/korrupsjon og krig/konflikt topper listen med årsaker til fattigdom/manglende utvikling i afrikanske land. 4 av 10 mener folkelige bevegelser og sivilt samfunn har størst potensial til å få til utvikling i afrikanske land. Bekjempelse av korrupsjon viktigst for å løse utfordringer knyttet til fattigdom og manglende utvikling i afrikanske land. Bekjempelse av korrupsjon og økt varehandel nevnes oftest på spørsmålet om hva som bør være det norske bidraget til å fremme utvikling i afrikanske land % av de spurte tror at det er mindre krig og konflikt i Afrika nå enn for 15 år siden % tror det er mindre fattigdom, mens 3 av 4 tror det er mer demokrati i Afrika i dag sammenlignet med for 15 år siden % tror det har vært positiv økonomisk vekst i Afrika de siste 15 årene. 9 av 10 tror afrikanere flest vil ha det bedre om 15 år. Stortingsrepresentantenes holdninger til afrikanske varer Flest har svart handelsavtaler som det området i norsk politikk hvor norske interesser er i strid med afrikanske. Rike lands handelshindringer er viktigste årsak til at det er få afrikanske matvarer tilgjengelig i norske butikker. 100 % mener Norge bør handle mer med afrikanske land % ville kjøpt storfekjøtt i butikken dersom det kom fra Afrika. 8 av 10 mener vi må øke handelen med afrikanske land i stedet for å beskytte norsk landbruk fra konkurranse med afrikanske landbruksvarer (handel er viktigere enn bistand). 38
40 Dekning av Afrika i media Nyheter om krig/konflikt trekkes fram oftest på spørsmålet om hva man hørte om sist det var nyheter fra Afrika % av de spurte oppfattet nyhetene fra Afrika som negative. Om Fellesrådet for Afrika 2 av 3 kjenner til Fellesrådet for Afrika. Fellesrådet for Afrika knyttes blant annet til «informasjon», «solidaritet» og «venstrevridd» % kjenner til nettsiden 39
41 Spørsmål 1 Spørsmål 2 Hva er de tre første ordene du tenker på når du hører ordet "Afrika"? 40
42 Spørsmål 3 Spørsmål 4 41
43 Spørsmål 5 Spørsmål 6 42
44 Spørsmål 7 Spørsmål 8 43
45 Spørsmål 9 Spørsmål 10 44
46 På dette spørsmålet hadde respondentene mulighet til å skrive inn en eventuell kommentar: - Norges beskyttelse av eget landbruk må bygges ned dersom vi skal slippe til afrikanske land på våre markeder. Det strider mot bøndenes interesser, men er i både det norske og de afrikanske samfunns interesse. - Jordbrukspolitikken - Generelt synes jeg det er veldig upresist å bruke Afrikanske, da det omfatter mange forskjellige land, det blir spesielt vanskelig i dette spørsmålet - Vanskelig å besvare. Tror egentlig vi har mer felles interesser enn vi ofte tenker over. Isolert sett, her og nå, kan det kanskje være mulig å si at vi har noen motstridende interesser. Det avhenger vel av hvordan en definerer afrikanske interesser? Hvis vi mener generell velferd og utvikling til beste for befolkningen, mener jeg det ikke er motstrid. - Landbrukspolitikk - Tollmurer mht landbruk skaper problemer - Norge bør ta mer hensyn til afrikanske interesser i jordbrukspolitikken og i jordbruksforhandlingene. Spørsmål 11 45
47 Spørsmål 12 Spørsmål 13 46
48 Spørsmål 14 Spørsmål 15 47
49 Spørsmål 16 Spørsmål 17 48
50 Spørsmål 18 Spørsmål 19 Hva forbinder du med Fellesrådet for Afrika? Da det er for få svar til å danne en ordsky følger hver enkelt kommentar under: - Smått venstrevridd (noe som gjenspeiles i deler av svaralternativene) - Arbeidet mot Apartheid på 80 tallet - Formidle kunnskap om afrika - Bidrar til kunnskap om afrika i norge - Lite - Solidaritet med og bekjempelse mot handelshindringer i Afrika - Opplysningsarbeid - Engasjement - Solidaritet og rettferdighet - Interesseorganisasjon som jobber med spørsmål og prosjekter på det afrikanske kontinent - Opinionspåvirkere på ytterste venstre fløy. - Mye prat, men mye tyder på at de også er i ferd med å få orden på samhandling. Jeg tenker på engasjementet i Somalia. - Konfliktforebygging - Først og fremst kampen mot apartheid, etter hvert videre virkeområder - Kamp mot apartheid 49
51 - Kritikk mot KrFU fordi de valgte som eneste parti å satse på utviklingspolitikk i valgkampen i Lite - Arbeid mot Apartheid og generelt for innsikt i Afrika - Informasjon og analyse - Informasjon om Afrika. Positiv sådan. Spørsmål 20 Spørsmål 21 Hva syns du om nettsiden? - Ok - Mye nyttig informasjon - Ok. Savner av og til mer informasjon om kultur og folk 50
Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS Oslo, desember 2011
Afrikabarometer 2011 Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika Opinion AS Oslo, desember 2011 Innhold Prosjektbeskrivelse s. 3 Nettklipp fra uke 48, 2011 s. 4 Hovedfunn/overskrifter i rapporten
DetaljerAfrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS August-september 2014
Afrikabarometer 2014 Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika Opinion AS August-september 2014 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Utvalgsområde/univers
DetaljerMarkedsundersøkelse studentmedier
Markedsundersøkelse studentmedier Dekning og holdninger blant studenter April/mai 00 Fakta om undersøkelsen Den foreliggende medieundersøkelsen er gjennomført blant norske heltidsstudenter på NTNU, HiST
DetaljerIpsos MMI Erik Griffin 2. november 2012
Erik Griffin 2. november 202 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og til det norske OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv blant norske bedrifter med flernasjonal
DetaljerBrukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011
Brukerundersøkelse for konkurransetilsynet.no 2011 Rapport fra brukerundersøkelse på konkurransetilsynet.no 2011 1. Bakgrunn Informasjonsstaben ønsker å vite mer om hvordan befolkningen bruker og vurderer
DetaljerIpsos MMI Erik Griffin 1. november 2012
Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant ungdom 14. 30. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 30. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerArbeidsplan Attac Norge
Arbeidsplan Attac Norge 2019-2020 Introduksjon Arbeidsplanen inneholder Attac Norges prioriteringer og mål for året 2019-2020. Arbeidsplanen er delt inn i fire hovedtemaer, som vi skal prioritere; skatterettferdighet,
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 16. 31. januar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 16. 31. januar 2014 Datainnsamlingsmetode:
DetaljerIpsos MMI Erik Griffin 2. november 2012
Erik Griffin 2. november 2012 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant fagforeninger og frivillige organisasjoner 1. Om undersøkelsen
DetaljerFredskorpset Kjennskapsmåling
Fredskorpset Kjennskapsmåling Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Undersøkelsens formål er å måle kjennskap og holdning til Fredskorpset. Lignende målinger er gjennomført i 2011-2013. Intervjuperiode
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMedievaner blant publikum
Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerVeiledning for. nettansvarlig
Veiledning for nettansvarlig CP-skolen 2017 Innhold Valg av nettansvarlig... 2 Nettansvarligs oppgaver... 2 Fylkesavdelingens nettside... 3 Fylkesavdelingens Facebook-side... 4 1 Veiledning for nettansvarlig
DetaljerMediestrategi for Fagforbundet
Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerBrukerundersøkelse ssb.no 2014
Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og
DetaljerInnbyggerundersøkelse
Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Oppdal kommune Opinion AS Juni-juli 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppdal kommune Kontaktperson Leidulf Skarbø, Leidulf.Skarbo@oppdal.kommune.no,
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:
DetaljerMidtveisevaluering SPED4400
Midtveisevaluering SPED4400 Høst 2018/vår 2019 Evalueringen er foretatt med Nettskjema, 21ble invitert, 10 har svart. Evalueringen ble gjennomført januar 2019. Fritekstkommentarer er noen steder sammenfattet,
DetaljerFagforbundets informasjonsrutiner under tariffoppgjøret. omtanke solidaritet samhold
Fagforbundets informasjonsrutiner under tariffoppgjøret omtanke solidaritet samhold Innhold Del 1: Forhandling og mekling.......................... 4 Del 2: Konfliktsituasjoner...............................
DetaljerMedievaner blant redaktører
Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerMediestrategi for Fagforbundet
Mediestrategi for Fagforbundet omtanke solidaritet samhold 2 omtanke solidaritet samhold Hovedmål Fagforbundet har satt seg ambisiøse overordnede politiske mål, har sterke meninger på mange samfunnsområder.
DetaljerMedievaner og holdninger blant journalister
Medievaner og holdninger blant journalister Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Journalistlag 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 2. 23.
DetaljerEvaluering av Aorg210 våren 2010
Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til
DetaljerSpråkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring
Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerNordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune
Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...
DetaljerBrukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010
Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4
DetaljerArbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer
Arbeidsplan 2019 Innledning Debatten om handelsavtaler fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og MAI-avtalen på 90- tallet til debatten om TTIP og TISA de seneste årene har lært oss at handelsavtaler dreier
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerREFLEKSJONSNOTAT FOR WEBPERIODEN
9. 11. 2010 HEIDI BJELLAND 2MKA REFLEKSJONSNOTAT FOR WEBPERIODEN HØSTEN 2010 Webdesign www.omfoto.net23.net Heidi Bjelland Jeg valgte prosjektoppgave C som var å lage en informativ side om foto. Målgruppen
DetaljerYtringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018
Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken
DetaljerFrivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid
Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid
DetaljerStyrets innstilling til arbeidsplan for Attac Norge
Styrets innstilling til arbeidsplan for Attac Norge 2018-2019 Attac Norges arbeidsplan 2018-2019 Side 2 av 7 Introduksjon Arbeidsplanen inneholder Attac Norges prioriteringer og mål for året 2018-2019.
DetaljerRapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016:
Rapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016: Gjennomføring av spørreundersøkelse av arbeidstakere på vta: Vi har i uke 49, år 2016, gjennomført en spørreundersøkelse blant våre arbeidstakere på
DetaljerVestfold fylkesbibliotek
Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Undersøkelse blant lektorer 8. 23. februar Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 23. februar Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 705 Utvalg: Måle medievaner
DetaljerBrukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014
Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerFolkevalgtundersøkelsen En undersøkelse om det å være folkevalgt i Lillehammer kommune
En undersøkelse om det å være folkevalgt i Lillehammer kommune Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 26.09 15.10 2007 Undersøkelsen var nettbasert Folkevalgte der sekretariatet hadde
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE 2016
BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerRapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016
Rapport brukerundersøkelse for Fylkesmannen i Finnmark 2016 Om undersøkelsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt fylkesmennene oppdrag om å gjennomføre brukerundersøkelser. Mellom 28. november
DetaljerUlike metoder for bruketesting
Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting
DetaljerUndersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren
Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper
DetaljerEvaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både
DetaljerMedievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager
DetaljerRapport Gjemnes kommune 2018:
Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere
DetaljerUndersøkelse gjennomført for
Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført
DetaljerHyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet
Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerSAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 SAK 8 BESTEMMELSER OM PARTIBIDRAG I OSLO MDG Vedlegg i denne saken: 1.
DetaljerSpørreundersøkelse. Mai 2017-Juni 2017
Spørreundersøkelse Mai 2017-Juni 2017 Formål Formålet med denne undersøkelsen var først og fremst å kartlegge hvorvidt publikum er fornøyd med vår veiledning og om de oppfatter oss som lett tilgjengelige.
DetaljerMarnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes
Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.
DetaljerOppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting
DetaljerMedievaner og holdninger
Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 26. januar 28. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 26. januar 28. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerDekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011
Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerKonfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.
NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse
DetaljerMedievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon
DetaljerUndersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune
Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen Bergen omnibus 17. 19. desember 2012 Bergen Kommune FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge bergensernes kjennskap
DetaljerDe samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.
SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa
DetaljerVeileder for kommunikasjon i Nmf
Veileder for kommunikasjon i Nmf Vedtatt: 20.03.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Fire oppsummerende punkter 1) Når det er aktivitet som er innenfor ditt verv har du ansvar for å få
DetaljerFrivillighetsbarometeret Frivillighet Norge
Frivillighetsbarometeret 2018 Frivillighet Norge Om Frivillighetsbarometeret Om Frivillighetsbarometeret Et barometer for å kartlegge atferd og holdninger i frivillighets-norge Frivillighet Norge er et
DetaljerALBATRASS RAPPORT 2008 Hilde Madsø Jacobsen 2. desember 2015
ALBATRASS RAPPORT 2008 Hilde Madsø Jacobsen 2. desember 2015 Å jobbe med kulturminner en kartlegging av kompetansebehov blant ansatte innen kulturminnesektoren, toll- og politimyndigheter Skrevet på oppdrag
DetaljerTrenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013
Formnøyd Sportkvikkende Medlemsundersøkelse Trenergi Trimspirert Hoppstemt Formnøyd Fabelaktiv Velfortrent Formnøyd Sportkvikkende Trenergi Trimspirert Avdeling Drøbak Hoppstemt Formnøyd Høsten 2013 Fabelaktiv
DetaljerElevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål
Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever
DetaljerEksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015
Eksempel på langsvarsoppgavesvar på eksamen 2015 Denne sammensatte teksten er de tre første sidene av et kampanjemagasin fra bistandsorganisasjonen Plan Norge. Magasinet ble sendt i posten til medlemmene
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I REISELIV OG SPRÅK 1 OG 2 PRIVATISTER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SPR3019, SPR3021 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfrie programfag
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerBergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT
Bergen kommune Brukerundersøkelse i barnehagene 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 06 SAMMENDRAG
DetaljerLedig engasjement (to måneder) som rapportforfatter
Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerPlanstrategi - spørreundersøkelse om erfaringer med planer og planlegging
Planstrategi - spørreundersøkelse om erfaringer med planer og planlegging Utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: Hanne Mari Nyhus, tlf61 05 05 26 482 45 683 Om undersøkelsen
DetaljerSiste frist for besvarelse er lørdag 02. desember 2017, kl 00:00 (det vil i praksis si: fredag kveld, 01. desember).
Nettskjema for Spørreundersøkelse - barn og alternativ behandling Introduksjon Våren 2017 var det stor oppmerksomhet i media rundt temaet alternativ behandling av barn. I etterkant fikk vi ved NAFKAM mange
DetaljerNordmenns byttevaner finansielle tjenester
Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg
DetaljerHoldninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant klassinger.
Holdninger til og kunnskap om barns rettigheter. En spørreundersøkelse blant 7. 10. klassinger. Gjennomført i perioden 25.04 20.05. 2019 Rapport: 18. juni 2019 Oppsummering av hovedfunn 2 Oppsummering
DetaljerOppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene
Saksnr: 200906699-1 Saksbehandler: LLEN Delarkiv: BYDE-0239 Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene I forbindelse med oppsummeringen av bydelsstyrenes første år ble det sendt ut spørreskjema
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerInnledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!
Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal
DetaljerFIAN Norges Handlingsplan 2015
s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerMedialab: Vær journalist for en dag!
Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk
DetaljerUndersøkelse om Skolefrukt
Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.
DetaljerKS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016
KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerListetoppundersøkelse 2011
Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog
DetaljerHva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?
Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.
Detaljer