Ipsos MMI Erik Griffin 2. november 2012

Transkript

1 Erik Griffin 2. november 202 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og til det norske OECD kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv blant norske bedrifter med flernasjonal virksomhet

2 . Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (heretter kun omtalt som kontaktpunktet). Undersøkelsen er utviklet i samarbeid med og gjennomført via Norstats næringslivsomnibus i september 202. Undersøkelsen omfatter 00 næringslivsledere, hvorav 23 er ansatt i selskap som har flernasjonal virksomhet i form av: - Egenproduksjon utenfor Norge - Eierskap i virksomheter utenfor Norge - Import via agenter eller direkte fra leverandører utenfor Norge - Har morselskap utenfor Norge - Gir lån eller kreditt til andre selskapers investeringer utenfor Norge - Forvalter penger som investeres utenfor Norge Ansvarlig for design, analyse og rapportering: Erik Griffin Ansvarlig for undersøkelsen hos kontaktpunktet: Mari Bangstad For spørsmål om undersøkelsen, vennligst ta kontakt med: Hege Røttingen hege.rottingen@mfa.no 2

3 2. Oppsummering Kjennskapen til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap blant selskaper med internasjonal virksomhet har økt siden 20 da en av ti selskaper i en tilsvarende undersøkelse svarte at de kjente til retningslinjene. I årets undersøkelse har tre av fem hørt om retningslinjene (2 %). Halvparten (5 %) har kun hørt om retningslinjene, mens en av ti har satt seg noe inn i retningslinjene og en av hundre kjenner retningslinjene meget godt. Flere har satt seg inn i retningslinjene i større selskaper og i selskaper med mer omfattende flernasjonal virksomhet enn import. Færre har hørt om retningslinjenes klageordning, OECDs kontaktpunkt. En av fire har kun hørt om det (2 %), mens kun en av hundre oppgir at de kjenner kontaktpunktet ganske godt. Det er derfor ikke overraskende at de aller fleste, nesten fire av fem, ikke har noen formening om hva kontaktpunktet tilbyr. Fordi kontaktpunktet er relativt lite kjent, tolkes forventningene som næringslivslederne har til kontaktpunktets klagesaksbehandling som generelle forventninger som i liten grad kan settes i sammenheng med erfaring eller innsikt i kontaktpunktets virksomhet. Det vil sannsynligvis ta lang tid eller flere høyt profilerte saker for at mange næringslivsledere skal få mulighet til å mene noe spesielt om hvordan klagesaksbehandlingen blir utført av kontaktpunktet. Når det gjelder bruk av OECDs retningslinjer, viser undersøkelsen at selskapenes interne retningslinjer i stor grad dekker arbeidsforhold og HMS ( %) og miljøkrav (8 %), mens det på de fleste andre områder (som menneskerettigheter, forbrukerrettigheter, korrupsjon m.m.) er langt færre som med sikkerhet kan si at forholdene er dekket. Undersøkelsen viser tydelig at arbeidet med interne retningslinjer har kommet lengst i de større virksomhetene, spesielt på områdene utover arbeidsforhold og miljø. Det tegner seg et bilde av betydelig potensial for informasjonsarbeid om OECDs retningslinjer når vi ser at - Over halvparten av selskapene oppgir at det stemmer meget eller ganske godt at de har skriftlige retningslinjer på hvordan samfunnsansvar skal utøves. Nesten en av tre synes det stemmer meget eller ganske godt at OECDs retningslinjer er innarbeidet i deres bedrift. - Under halvparten har kartlagt risiko for brudd på menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i egen virksomhet og drøyt en tredel har kartlagt risiko på de samme områdene i sin leverandørkjede. - To av fem av selskapene med flernasjonal virksomhet mener at retningslinjene ikke er relevante for deres virksomhet. - En av fem synes det stemmer meget eller ganske godt at de ønsker råd og veiledning fra kontaktpunktet om bruk av OECDs retningslinjer. 3

4 3. Flernasjonal virksomhet For å skille ut selskapene som omfattes av retningslinjene ble følgende spørsmål stilt: Q Jeg skal nå lese opp noen ulike forhold og ønsker å høre om ditt selskap er engasjert i noen av disse: Egenproduksjon utenfor Norge Eierskap i virksomheter utenfor Norge Import via agenter eller direkte fra leverandører utenfor Norge Har morselskap utenfor Norge Gir lån eller kreditt til andre selskapers investeringer utenfor Norge Forvalter penger som investeres utenfor Norge Hvis ikke svart JA på noen av alternativene over: UT av undersøkelsen 23 av selskapene i undersøkelsen har flernasjonal virksomhet, hvor import er den mest utbredte. Når det gjelder de øvrige kategoriene er det i større grad selskap med mer enn 20 ansatte som har denne type flernasjonal virksomhet. Egenproduksjon utenfor Norge Eierskap i virksomheter utenfor Norge 4 2 Import via agenter eller direkte fra leverandører utenfor Norge 40 Har morselskap utenfor Norge 5 Gir lån eller kreditt til andre selskapers investeringer utenfor Norge 4 Forvalter penger som investeres utenfor Norge IKKE les: Ingen av disse 7 5 N=00 4

5 3. Kjennskap til OECDs retningslinjer Blant selskaper med flernasjonal virksomhet kjenner over fire av fem (84 %) til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap er langt fra like kjent. Kun en av hundre kjenner retningslinjene godt, en av ti (0 %) har satt seg litt inn i dem, litt over halvparten (5 %) har kun hørt om dem, mens 38 % ikke har hørt om retningslinjene. Kjennskapen er lav i selskaper med inntil 50 ansatte, mens blant selskapene med mer enn 50 ansatte har hele 8 % satt seg litt inn i retningslinjene. I 20 kjente kun en av ti av selskapene med flernasjonal virksomhet til retningslinjene. Da ble det ikke spurt om grad av kjennskap. Vi kan uansett konkludere med at retningslinjene er mer kjent i 202 enn i 20. I hvilken grad kjenner du til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, også kalt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv? Vil du si at du (LES OPP) Kjenner dem godt Har satt meg litt inn i dem 0 Har kun hørt om dem 5 Har ikke hørt om dem 38 Vet ikke N=23 Kjennskapen til kontaktpunktet er vesentlig lavere, men kan også antas å ha steget noe. Til sammen oppgir overkant av en av fire (27 %) å ha kjennskap til kontaktpunktet. Av disse har i 2% kun hørt om det, mens en av hundre kjenner kontaktpunktet ganske godt. Det er ingen betydelige forskjeller i graden av kjennskap ut fra selskapenes størrelse. I 20 oppga kun drøyt en av ti at de kjente til klageordningen. 5

6 I hvilken grad kjenner du til det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vil du si at du (LES OPP) Kjenner det godt 0 Kjenner det ganske godt Har kun hørt om det 2 Har ikke hørt om det 70 Vet ikke 2 N=23 Av de som har hørt om kontaktpunktet har kun et fåtall en formening om hva kontaktpunktet tilbyr og kun 2 % av dem som har hørt om kontaktpunktet har kjennskap til en eller flere saker som kontaktpunktet har behandlet. Hva tilbyr dette Kontaktpunktet? Behandler klager/saker om påståtte brudd på retningslinjene Dialog/mekling Seminarer og konferanser 5 N=8 Annet: Noteres Ingen av disse 5 Vet ikke 77

7 Forventning til kontaktpunktets klagesaksbehandling: I undersøkelsen blir de som har kjennskap til kontaktpunktet stilt følgende spørsmål: Kontaktpunktet behandler blant annet saker om påståtte brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. I hvilken grad vil du vurdere at denne klagesaksbehandlingen er helt, delvis eller ikke Upartisk Forutsigbar Rettferdig I tråd med OECDs retningslinjer Effektiv i å fremme ansvarlig næringsliv Når respondentene har såpass lav kjennskap til Kontaktpunktets virksomhet kombinert med begrenset kjennskap til retningslinjene, må vi tolke svarene her som generelle forventninger. Vurdering av Kontaktpunktets klagesaksbehandling Upartisk Forutsigbar Rettferdig I tråd med OECDs retningslinjer Effektiv i å fremme ansvarlig næringsliv Helt Delvis Ikke 7

8 4. Bruk av retningslinjer for samfunnsansvar De fleste bedriftene har en eller annen form for interne retningslinjer og i undersøkelsen stiller vi direkte spørsmål om hvilke områder disse retningslinjene dekker. Bedriftens interne retningslinjer Menneskerettigheter Arbeidsforhold og HMS 0 Miljø/klima Forebygging og bekjempelse av korrupsjon Forbrukerinteresser Konkurransevridning Skatteunndragelse 4 2 Oppfølging av ansvarlig drift hos leverandører Åpenhet og rapportering om samfunnsansvarsspørsmål som berører selskapet ER dekket antar at det IKKE er dekket IKKE VET om det er dekket antar at det er dekket vet sikkert at det IKKE er dekket Oversikten antyder at retningslinjene for de fleste starter med pålagt HMS og utvides gradvis. For de fleste områdene utover arbeidsforhold og HMS er det en betydelig større andel av selskapene med mer enn 50 ansatte som oppgir at områdene er dekket. 8

9 Oversikten over hva som er dekket av bedriftenes interne retningslinjer kan synes imponerende, men det er, som alltid, grunn til å anta en viss avstand mellom teori og praksis. Spørsmålet som ble stilt: Jeg skal nå lese opp noen påstander og ønsker å vite hvor godt eller dårlig disse passer for ditt selskap. Du kan svare at de passer meget godt, ganske godt, verken godt eller dårlig, litt dårlig eller ikke i det hele tatt. (LES OPP) Påstander om bedriftens forhold til ansvarlig næringsliv Mitt selskap har skriftlige retningslinjer på hvordan samfunnsansvar skal utøves for hele selskapet, hvis relevant hele konsernet OECDs retningslinjer er innarbeidet i vår daglige drift Mitt selskap har kartlagt risiko for brudd på menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i egen virksomhet Mitt selskap har kartlagt risiko for brudd på menneskerettigheter, miljø og korrupsjon i leverandørkjeden Mitt selskap har anbefalt bruk av OECDs retningslinjer til leverandører, distributører eller andre forretningsforbindelser Mitt selskap ønsker veiledning i bruk av OECDs retningslinjer OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er ikke relevante for mitt selskap meget godt ganske godt verken godt eller dårlig litt dårlig ikke i det hele tatt

10 5. Foretrukne komunikasjonskanaler Når vi spør næringslivslederne om hvilke kilder de anser som viktige for informasjon fra kontaktpunktet er det tydelig at kontaktpunktets nettsider og nyhetsbrev fremstår som de viktigste informasjonskanalene, men det er også betydelig interesse for formidling via seminarer og konferanser, nyhetsoppslag og e-læring på nett. Sosiale medier faller noe igjennom og det stemmer godt med andre undersøkelser har gjennomført som viser at de aller fleste benytter Facebook og Twitter til andre formål en de jobbrelaterte. Prefererte kommunikasjonskanaler Nettsider og nyhetsbrev 82 7 Facebook 2 78 Twitter 2 Brosjyrer 4 4 Seminarer og konferanser 2 37 Nyhetsoppslag om klagesaker i mediene 37 2 e-læringsverktøy på nett Viktig kilde Mindre viktig kilde Vet ikke 0