Listetoppundersøkelse 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Listetoppundersøkelse 2011"

Transkript

1 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011

2 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog fylkestingsvalget, på vegne av Norges Bondelag. Bakgrunnen for rapporten og spørreundersøkelsen var årets valgkamp, hvor oppdragsgiver ønsket å kartlegge listetoppenes standpunkter på noen utvalgte spørsmål. Landbrukets Utredningskontor AS har stått for innsamling og bearbeiding av data, samt utarbeiding av rapporten, og er ansvarlig for alle analyser, kommentarer og konklusjoner trukket i rapporten. Arbeidet er utført av Eivinn Fjellhammer. Vi ønsker å takke vår oppdragsgiver, Norges Bondelag, for et interessant oppdrag. Oslo, august 2011 Hanne Eldby

3 Side I Innhold 1 INNLEDNING LISTETOPPENE I KOMMUNEVALGET LISTETOPPENE I FYLKESTINGSVALGET EN VIKTIG NÆRING MED POTENSIAL FOR VEKST? : ER LANDBRUK EN VIKTIG NÆRING? : POTENSIAL FOR VEKST I LANDBRUKET? NASJONAL LANDBRUKSPOLITIKK, INNTEKT OG STRUKTUR : OM Å BIDRA TIL SELVFORSYNINGSGRADEN : OM Å SIKRE AT FÆRREST MULIG BRUK GÅR UT AV DRIFT : INNTEKTSUTVIKLING PÅ LINJE MED ANDRE GRUPPER? : JORDBRUK MED MINST SAMME OMFANG SOM I DAG? : VIKTIGSTE GRUNN TIL Å OPPRETTHOLDE JORDBRUK PÅ DAGENS NIVÅ? : AMBISJONSNIVÅ FOR STRUKTUREN PÅ NORSK LANDBRUK? : AMBISJONSNIVÅ FOR STØTTENIVÅET TIL LANDBRUKET? JORDVERN : ER VERNET AV MATJORD GODT NOK I DAG? : HVILKE SAMFUNNSMÅL ER VIKTIGERE ENN VERN AV MATJORD? ROVDYR : HVA MENER DU OM ANTALL ROVDYR I DITT FYLKE? : OM ROVDYRFORLIKET NÆRINGSUTVIKLING OG NÆRINGSPOLITIKK : BRUK AV KOMMUNALE RESSURSER TIL LANDBRUK : NÆRINGSUTVIKLING I VERNEOMRÅDENE : VIKTIG MED EN OFFENSIV NÆRINGSPOLITIKK FOR Å VIDEREUTVIKLE LANDBRUKET? MATPRISER OG LOKAL MAT : HVA MENER DU OM PRISNIVÅET PÅ MAT? : VIKTIG Å FÅ LOKALPRODUSERT MAT I DAGLIGVAREBUTIKKEN? : STØRSTE FLASKEHALSER FOR Å FÅ MER LOKAL MAT I BUTIKKHYLLENE? : LEGGE TIL RETTE FOR BRUK AV LOKAL MAT I KOMMUNAL REGI? FORNYBAR ENERGI : LEGGE TIL RETTE FOR MER PRODUKSJON AV FORNYBAR ENERGI? : BRUKE MER FORNYBAR ENERGI I KOMMUNALE BYGG? ANDRE FORHOLD : OM IVERKSETTING AV KONFLIKTDEMPENDE TILTAK : HVA ØNSKER DU Å GJØRE MED LANDBRUKSUTDANNINGEN I DITT FYLKE? : STYRKE KOMMUNEADMINISTRASJONENS KOMPETANSE PÅ LANDBRUKSSPØRSMÅL? : OM FORVALTNINGEN AV BO- OG DRIVEPLIKTEN... 48

4 Side II : SMIL-MIDLENE NYTTIGE I DIN KOMMUNE?... 49

5 1 Innledning 1.1 Listetoppene i kommunevalget Totalt antall responser i undersøkelsen er 1447 av 2250 e-postinvitasjoner på kommunenivå, hvilket representerer en svarprosent på 64,3 prosent. 9 inviterte har benyttet avmeldingslink i e-postinvitasjon. Det er 2884 faktiske listetopper i kommunevalget, slik at selv om svarprosenten for undersøkelsen er 64,3 prosent, så har vi kun fått svar fra 50,2 prosent av listetoppene. Det er et avvik på 634 e-postadresser, som ikke er med i undersøkelsen. Figur 1-1 Figuren viser svarprosent per fylke blant respondentene i kommunevalget.

6 Side 2 Listetoppundersøkelse 2011 Figur 1-2 Figuren viser svarprosent målt mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. Figur 1-3 Figuren viser fordelingen blant respondentene mellom partiene. Alle partier er ikke representert i alle kommuner, som innebærer at det, ikke er overraskende, ikke er like mange respondenter fra alle partiene. I tillegg er det en del forskjeller i mellom partiene mht. hvor lett det var å få tak i riktig kontaktinformasjon. Dette gjelder spesielt Andre partier.

7 Listetoppundersøkelse 2011 Side 3 Figur 1-4Denne figuren viser svarprosent kontrollert mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. Vi ser at det er best svarprosent fra Senterpartiet, og lavest fra Andre partier. Vi fikk noen svar på e-post fra listetopper som var omfattet av denne gruppen, hvor det ble gitt uttrykk for at det ikke var meningsbærende for dem å være med på en nasjonal undersøkelse. Dette sammen med at disse partiene i mindre grad hadde konsoliderte lister over e-postadresser til sine listetopper kan til en viss grad forklare den lave svarprosenten. Respondenter fra Høyre og Fremskrittspartiet har også respondert i form av e-post, hvor de ar ytret at de ikke føler seg truffet av undersøkelsen, og derfor ikke ønsker å svare. For Venstre og de andre partiene finnes det ingen slike forklarende faktorer. I forhold til arbeid inn mot politikere så er det flere nyttige svar i undersøkelsen, som kan si noe om hva slags argumentasjon man kan legge vekt på ovenfor de forskjellige partiene. 1.2 Listetoppene i fylkestingsvalget Blant listetoppene vi sendte ut invitasjon til undersøkelsen fikk vi 106 svar av 171 e-post invitasjoner. Dette utgjør en svarprosent på 62. I forbindelse med figurene som viser fordelingen av svar mellom partiene, så er det viktig å huske at én respondent kan utgjøre mellom 4 til 20 prosent. Det var bare 5 respondenter fra FrP, som innebærer at hver av deres svar utgjør 20 prosent. I motsatt ende har vi samlegruppen Andre partier er hver respondent bare 4 prosent.

8 2 En viktig næring med potensial for vekst? 2.1 1: Er landbruk en viktig næring? Figur 2-1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361) Det er et høyt antall respondenter som svarer bekreftende på at landbruk er en viktig næring i deres kommune. Ved gjennomgang av bakgrunnsinformasjon om fylke og partitilhørighet, så avdekkes det ikke overraskende at det er forskjeller mellom fylkene, hvor svarene gjenspeiler omfanget av landbruket i fylkene. For eksempel svarer alle respondentene fra Hedmark og Oppland bekreftende på spørsmålet. Finnmark skiller seg ut ved at bare 62 prosent av listetoppene svarer bekreftende på spørsmålet. Figur 2-2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361)

9 Listetoppundersøkelse 2011 Side 5 Det er en klar sammenheng mellom partitilhørighet og i hvorvidt respondentene svarer at landbruk er en viktig næring i deres kommune. Respondenter fra Fremskrittspartiet skiller seg ut ved at de i mindre grad mener landbruk er en viktig næring i deres kommune, mens Senterpartiet skiller seg ut med motsatt oppfatning. Blant respondentene fra Fremskrittspartiet svarer likevel over 74 prosent bekreftende på spørsmålet. Fylkestinget: På spørsmål om hvorvidt landbruk er en viktig næring i deres fylke, svarte fylkestingsrepresentantene som følger: Figur 2-3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres fylke. (n=98) Det er enda færre av fylkestingstoppene enn kommunetoppene som svarer negativt på dette spørsmålet.

10 2.2 2: potensial for vekst i landbruket? Figur 2-4 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361) Respondentene fra Akershus og Finnmark skiller seg ut med at færrest har tro på vekst i landbruket i deres kommuner, mens Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms skiller seg ut med å ha mest tro på vekst i landbruket i deres kommuner. Listetoppene fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet skiller seg fra de andre listetoppene. 86 prosent av listetoppene fra Senterpartiet mener det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. Bare 55 prosent av listetoppene fra Fremskrittspartiet mener det samme. Figur 2-5 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361)

11 Listetoppundersøkelse 2011 Side 7 Fylkestingstinget: Da vi rettet et tilsvarende spørsmål til fylkestingskandidatene om potensialet for vekst i landbruket i deres fylke fikk vi følgende svarfordeling. Figur 2-6 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres fylke. (n=98) Resultatene viser, analogt som i spørsmål 1, at færre av fylkestingstoppene svarer negativt eller ikke sikker på dette spørsmålet. 3 Nasjonal landbrukspolitikk, inntekt og struktur 3.1 3: Om å bidra til selvforsyningsgraden Figur 3-1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346)

12 Svarene på dette spørsmålet varierer mellom fylkene, hvor blant andre respondentene fra Akershus skiller seg ut ved at nær 18 prosent av listetoppene mener det er uviktig at deres fylke bidrar til å opprettholde selvforsyningsgraden. Hedmark, Oppland, Nordland og Troms skiller seg ut i motsatt retning ved at mer enn 95 prosent av listetoppene mener det er viktig at deres fylke bidrar til å opprettholde selvforsyningsgraden. Listetopper fra Fremskrittspartiet og Høyre svarer i størst grad at de er uenig i at det er viktig at deres fylke klarer å øke landbruksproduksjonen, med henholdsvis 29 og 13 prosent som mener det er uviktig at deres fylke bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. Figur 3-2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346)

13 Listetoppundersøkelse 2011 Side 9 Fylkestinget: Figur 3-3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres fylke klarer å øke landbruksproduksjonen slik at fylket bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=98) Blant fylkestingstoppene var det ingen som svarte at det var helt uviktig at deres fylke bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. Også blant respondentene fra FrP er det en overvekt som svarer at det er viktig å opprettholde selvforsyningsgraden : Om å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. Figur 3-4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) Vestlandsfylkene og Trøndelag er med på å trekke opp andelen som mener det er svært viktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift, med Nord-Trøndelag på over 70 prosent, mens resten av landet er med på å trekke andelen ned, med bl.a. Troms på nær 50 prosent som mener det er svært viktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. Troms og Vestfold

14 skiller seg ut vet å i størst grad mene at det er uviktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift. På dette spørsmålet skiller Venstre, Høyre og Fremskrittspartiets listetopper seg vesentlig ut fra de andre partiene, hvor mindre enn 50 prosent mener det er svært viktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift prosent av respondentene fra Venstre og Høyre mener det er uviktig å sikre at færrest mulig bruk går ut av drift, mens 32 prosent av respondentene fra Fremskrittspartiet mener det samme. Figur 3-5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) Fylkestinget: Figur 3-6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres fylke går ut av drift. (n=98)

15 Listetoppundersøkelse 2011 Side : inntektsutvikling på linje med andre grupper? Figur 3-7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313) Med unntak av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er mindre enn 3 prosent av listetoppene uenige i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. 4 prosent av listetoppene fra Venstre er uenige i dette, 8 prosent av Høyre sine listetopper er uenige i dette, mens 31 prosent av Fremskrittspartiet sine listetopper er uenige i dette. Figur 3-8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313)

16 Fylkestinget: Figur 3-9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=98) 3.4 6: Jordbruk med minst samme omfang som i dag? Figur 3-10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) Listetopper fra Fremskrittspartiet er de eneste som skiller seg ut på dette spørsmålet. 15 prosent av listetoppene fra Fremskrittspartiet er i mot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag.

17 Listetoppundersøkelse 2011 Side 13 Figur 3-11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) Nyheten i denne figuren er at så mange som 84 prosent av listetoppene til FrP på kommunenivå er for å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Dette utgjør et avvik fra fylkestingskandidatene og rikspolitikerne i FrP Fylkestinget: Figur 3-12 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=98)

18 3.5 7: viktigste grunn til å opprettholde jordbruk på dagens nivå? Figur 3-13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228) Fordelingen av svarene på dette spørsmålet viser seg å være godt egnet til å skille partiene fra hverandre mht. hva slags argumentasjon de bruker for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. Figur 3-14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228)

19 Listetoppundersøkelse 2011 Side 15 I forhold til gjennomsnittet svarer listetoppene fra Sosialistisk venstreparti i mindre grad at det viktigste er å bevare kulturlandskapet og produsere mat med norsk kvalitet. Listetoppene fra SV svarer i større grad at den viktigste grunnen til å opprettholde jordbruket på dagens nivå er av beredskapshensyn og at det gir bosetting og levende bygder. Listetoppene fra Arbeiderpartiet svarer i minst grad at beredskap er viktig, 7 prosent, og i størst grad at bosetting og levende bygder er viktigst, med 50 prosent. Respondentene fra Arbeiderpartiet svarer i mindre grad enn gjennomsnittet at gjengroing og norsk kvalitet er viktigst. Listetoppene fra Senterpartiet svarer i minst grad at gjengroing er viktig, 6 prosent, og i størst grad at norsk kvalitet er viktig, 48 prosent. Listetoppene fra Venstre fordeler seg nære gjennomsnittet, men flere svarer at beredskap er viktig, 18 prosent. Det er flere av respondentene fra Høyre som svarer at gjengroing er viktig, med 24 prosent, mens færre av listetoppene fra dette partiet svarer at norsk kvalitet er viktig. I likhet med listetoppene fra Høyre svarer flere av listetoppene fra Fremskrittspartiet at gjengroing er det viktigste argumentet for å opprettholde jordbruket på dagens nivå, 22 prosent. Listetoppene fra Fremskrittspartiet skiller seg fra respondentene fra Høyre ved at de er på gjennomsnittet med antall som svarer at norsk kvalitet er viktigst. Derimot er det færre av listetoppene fra Fremskrittspartiet som svarer at levende bygder og bosetting er viktigst, 29 prosent.

20 Fylkestinget: Figur 3-15 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=98) Respondentene fra FrP har valgt ikke å svare på dette spørsmålet : ambisjonsnivå for strukturen på norsk landbruk? Figur 3.16 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk.

21 Listetoppundersøkelse 2011 Side 17 Svarene på dette spørsmålet skiller partiene i svært stor grad. Under følger en tabell for hvordan listetoppene svarte. Figur 3.17 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. Sosialistisk Venstreparti er det eneste partiet hvor et overveldende flertall ønsker å snu trenden. Det er bare i Høyre og Fremskrittspartiet at det er et flertall av listetoppene som er for ytterligere strukturrasjonalisering. Fylkestinget: Figur 3.18 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk.

22 3.7 27: ambisjonsnivå for støttenivået til landbruket? Figur 3.19 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. Det er overraskende mange som mener at man bør øke støttenivået til landbruket. Også blant Arbeiderpartiets listetopper er det 49 prosent som mener støtten bør økes. FrP og Høyre sine listetopper skiller seg ut ved at flere svarer at støttenivået bør reduseres. Figur 3.20 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket.

23 Listetoppundersøkelse 2011 Side 19 Fylkestinget: Figur 3.21 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. Trendene fra kommunekandidatene fremgår også blant fylkestoppene, men i en mer markert form, hvor flere av listetoppene fra FrP og Høyre klart ønsker redusert støttenivå til landbruket. 4 Jordvern 4.1 8: Er vernet av matjord godt nok i dag? Figur 4-1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) Listetoppene fra de ulike partiene skiller seg ut på dette spørsmålet. Listetopper fra SV og SP svarer relativt likt, hvor mer enn 70 prosent svarer at jordvernet må bli strengere enn i dag.

24 Mer enn 75 prosent av listetoppene fra AP og H svarer at jordvernet er godt nok i dag, men listetoppene fra de to partiene skiller seg fra hverandre ved at flere av listetoppene fra AP svarer at jordvernet må bli strengere enn i dag, 19 prosent, mens bare 7 prosent av listetoppene fra H mener det samme. Figur 4-2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) Listetoppene fra FrP, og til en viss grad Høyre, er de eneste som skiller seg ut ved at de ønsker mindre strengt vern av matjord enn i dag. Listetoppene fra SV og SP skiller seg ut ved at klart flere svarer at det må bli strengere vern av matjord enn i dag. Fylkestinget: Figur 4-3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=98)

25 Listetoppundersøkelse 2011 Side : Hvilke samfunnsmål er viktigere enn vern av matjord? Figur 4-4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Vel så interessant som hva de forskjellige listetoppene krysser av for hva som viktigere enn vern av matjord er antall avkryssinger i seg selv. Av følgende tabell ser vi at FrP, H og AP i langt større grad enn de andre partiene mener at andre samfunnsmål er viktigere enn vern av matjord. Tabell 4.1 Tabellen gir en oversikt over antall avkryssinger fordelt på partiene. Parti Avkryssinger* Ingen av disse (%) SV (23) AP (12) SP (32) V (16) KrF (21) H (8) FrP (11) Andre (35) * Totalt 1367 respondenter svarte på dette spørsmålet.

26 Figur 4-5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette. Fylkestinget: Figur 4-6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette.

27 Listetoppundersøkelse 2011 Side 23 Veibygging: Figur 4-8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt veibygging er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) I forholdet til gjennomsnittet på 43,2 prosent, så ser vi at det er store avvik i mellom partiene. Listetopper fra Høyre og Fremskrittspartiet svarer i stor grad at veibygging er viktigere enn vern av matjord. Blant listetopper fra SV, V og KrF er det færre som svarer at vei er viktigere enn vern av matjord. Industriutvikling: Figur 4.9 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt industriutvikling er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 17,8 prosent.

28 Boligbygging: Figur 4.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt boligbygging er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 17,9 prosent. Kollektivtransport: Figur 4.12 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt kollektivtransport er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 30,7 prosent.

29 Listetoppundersøkelse 2011 Side 25 Sykkel og gangvei: Figur 4.13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt Sykkel og gangvei er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 41,3 prosent. Det er tilsynelatende relativt jevnt i mellom partiene når det gjelder behovet for sykkel og gangveier. Andre formål: Figur 4.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt andre formål er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 8,2 prosent.

30 Ingen av disse: Figur 4.15 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt ingen andre samfunnsmål er så viktig at jordvernet må vike. (n=1367) Gjennomsnittet er 19,8 prosent. Selv om det ikke er noen overraskelse at det er mange listetopper i Senterpartiet som mener at ingen andre samfunnsmål er viktigere enn vern av matjord, så er det faktisk gruppen med andre partier, dvs. lokale lister og lignende, hvor flest svarer at ingen av disse samfunnsmålene er viktigere enn jordvern. 5 Rovdyr : Hva mener du om antall rovdyr i ditt fylke? Figur 5.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke.

31 Listetoppundersøkelse 2011 Side 27 Det er ikke overraskende vesentlige forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet. SV og V skiller seg ut ved at det er en gruppe av listetoppene som mener det er for få rovdyr, begge med 17 prosent av listetoppene. Senterpartiet er det eneste partiet som skiller seg ut fra gjennomsnittet med at 73 prosent svarer at det er for mange rovdyr. Figur 5.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. Det er også store forskjeller mellom fylkene i dette spørsmålet. Det er få fylker som ligger på gjennomsnittet. Akershus, Vestfold og Telemark skiller seg ut ved at det er flere som svarer at det er for få rovdyr, med henholdsvis 13 prosent, 13 prosent og 9 prosent. Nord-Trøndelag, Hedmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Finnmark og Oppland har en sterk overvekt av listetopper som svarer at det er for mange rovdyr. Antallet som svarer at det er for mange rovdyr varierer fra over 90 prosent i Nord-Trøndelag til 60 prosent i Oppland. Det er også en gruppe fylker hvor et flertall av listetoppene mener det er passe med rovdyr. Dette er vestlandsfylkene og Møre og Romsdal, unntatt Sogn og Fjordane, agderfylkene, Vestfold og Akershus.

32 Fylkestinget: Figur 5.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke : Om rovdyrforliket. Figur 5.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. Det er store forskjeller mellom fylkene også på dette spørsmålet. Det er sterk korrelasjon mellom svarene på dette spørsmålet og spørsmål 11. Det kan indikere at man i de fylkene man opplever at det er for mange rovdyr synes at forliket ikke utgjør noen forbedring.

33 Listetoppundersøkelse 2011 Side 29 Figur 5.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. Fylkestinget: Figur 5.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr.

34 6 Næringsutvikling og næringspolitikk : Bruk av kommunale ressurser til landbruk Figur 6.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. Det er forskjeller i hvordan listetoppene fra de forskjellige partiene svarer på dette spørsmålet. Listetoppene i fra SP skiller seg ut med at de i større grad ønsker å legge til rette for næringsutvikling i landbruket, 80 prosent innenfor 3 og 4. Listetoppene fra FrP skiller seg ut ved at de i svarer at de i mindre grad vil legge til rette for næringsutvikling i landbruket i sin kommune, 52 prosent innenfor 1 og 2. Figur 6.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune.

35 Listetoppundersøkelse 2011 Side 31 Fylkestinget: Figur 6.9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. Ingen av respondentene fra fylkestingsvalget svarer at de i liten grad vil bruke regionale midler til næringsutvikling i landbruket i deres fylke : Næringsutvikling i verneområdene Figur 6.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. Listetoppene deler seg i to blokker på dette spørsmålet. Listetopper fra SV, V og KrF er i mindre grad ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene, mens listetoppene fra AP, SP, H og FrP i større grad ønsker å legge til rette for slik næringsutvikling.

36 Figur 6.11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. Det er vesentlige forskjeller mellom fylkene på dette spørsmålet. Figur 6.12 Figuren viser hvordan respondentene svarer, etter fylke, på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene.

37 Listetoppundersøkelse 2011 Side 33 Fylkestinget: Figur 6.13 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene : viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket? Figur 6.14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. Listetoppene fra Fremskrittspartiet er de eneste som skiller seg vesentlig ut, hvor 12 prosent svarer nei på dette spørsmålet. Listetoppene fra AP er den eneste gruppen hvor mindre enn 1 prosent svarer nei på dette spørsmålet.

38 Figur 6.15 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. Fylkestinget: Figur 6.16 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket.

39 Listetoppundersøkelse 2011 Side 35 7 Matpriser og lokal mat : Hva mener du om prisnivået på mat? Figur 7.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. Det er store forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet. Ikke overraskende skiller SV, SP og FrP seg mest ut. Blant listetoppene fra FrP mener mer enn 60 prosent at maten er for dyr i Norge, mens bare 5 prosent mener den er for billig. Listetoppene fra SV og SP skiller seg ut i andre retningen i andre retningen. Ingen av listetoppene fra SV mener at maten er for dyr, mens 2 prosent av listetoppene fra SP mener det samme. 35 prosent av listetoppene fra SV svarer at mat er for billig i Norge, mens 50 prosent av listetoppene fra SP svarer det samme. Figur 7.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge.

40 Fylkestinget: Figur 7.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge : Viktig å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken? Figur 7.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. Det er kun et parti som skiller seg vesentlig ut fra de andre på dette spørsmålet. 53 prosent av listetoppene fra FrP svarer at det i mindre grad er viktig med lokalprodusert mat i butikken.

41 Listetoppundersøkelse 2011 Side 37 Figur 7.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. Fylkestinget: Figur 7.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken.

42 7.3 18: Største flaskehalser for å få mer lokal mat i butikkhyllene? Figur 7.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. Listetoppene fra H og FrP skiller seg ut fra de andre partiene på dette spørsmålet. 40 prosent av listetoppene fra Høyre og 51 prosent av listetoppene fra Fremskrittspartiet svare at produsentene må bli flinkere til å markedsføre og distribuere, samtidig som de i mindre grad mener myndighetene må ta mer ansvar, med litt færre enn 5 prosent fra hvert av partiene. Figur 7.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene.

43 Listetoppundersøkelse 2011 Side 39 Fylkestinget: Figur 7.9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene : legge til rette for bruk av lokal mat i kommunal regi? Figur 7.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner. Listetoppene fra Fremskrittspartiet, og til en viss grad Høyre skiller seg ut ved at de i mindre grad ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner. Listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti og til en viss grad Venstre skiller seg ut i motsatt retning, hvor de i større grad svarer at de i stor grad ønsker å legge til rette.

44 Figur 7.11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner. Fylkestinget: Figur 7.12 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å legge til rette for bruk av lokal mat på kommunale arrangementer og i kommunale institusjoner.

45 Listetoppundersøkelse 2011 Side 41 8 Fornybar energi : legge til rette for mer produksjon av fornybar energi? Figur 8.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi i sin kommune. Det er forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet, men forskjellene er hvorvidt listetoppene svarer 3 eller 4. Listetoppene fra SV, V og H er mest positive, mens de andre partiene i større grad svarer 3. Figur 8.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi i sin kommune. Det er ikke signifikante forskjeller mellom fylkene.

46 Fylkestinget: Figur 8.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalg, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil legge til rette for mer produksjon av fornybar energi i sitt fylke : bruke mer fornybar energi i kommunale bygg? Figur 8.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i kommunale bygg. Listetoppene fra Fremskrittspartiet er den eneste gruppen som i mindre grad ønsker å gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i kommunale bygg. Listetopper fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre skiller seg ut med at de i større grad svarer at de ønsker å gå inn for slike tiltak.

47 Listetoppundersøkelse 2011 Side 43 Figur 8.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i kommunale bygg. Fylkestinget: Figur 8.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de vil gå inn for å bruke mer fornybar energi, basert på lokale ressurser, i fylkeskommunale bygg.

48 9 Andre forhold : Om iverksetting av konfliktdempende tiltak. Figur 9.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener kommunen bør iverksette konfliktdempende tiltak der konflikt oppstår mellom beitebruk og andre formål. Listetoppene fra Fremskrittspartiet skiller seg ut ved at de i mindre grad ønsker å iverksette slike konfliktdempende tiltak, 80 prosent, mens for de andre partiene er det mindre forskjeller. Blant listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti er det flere som svarer at man i stor grad ønsker å iverksette slike tiltak, mer enn 13 prosent. Figur 9.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener kommunen bør iverksette konfliktdempende tiltak der konflikt oppstår mellom beitebruk og andre formål.

49 Listetoppundersøkelse 2011 Side 45 Fylkestinget: Figur 9.3 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener kommunen bør iverksette konfliktdempende tiltak der konflikt oppstår mellom beitebruk og andre formål : Hva ønsker du å gjøre med landbruksutdanningen i ditt fylke? Figur 9.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de ønsket å gjøre med landbruksutdanningen i deres fylke. (n=1278) Det er kun mindre forskjeller mellom partiene på dette spørsmålet. Senterpartiet, Andre og Fremskrittspartiet utgjør likevel ytterpunktene, hvor 38 prosent av listetoppene fra SP og 35 prosent fra Andre vil utvide tilbudet, mens bare 16 prosent av listetoppene fra FrP mener det samme.

50 Figur 9.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de ønsker å gjøre med landbruksutdanningen i deres fylke. Det er store forskjeller mellom fylkene på hvordan listetoppene svarer på dette spørsmålet. I Oppland og Hedmark er det klart flest som ønsker et utvidet tilbud, men også i Buskerud, Trøndelag og Finnmark er det nær 40 prosent som ønsker å utvide tilbudet av landbruksutdanning i fylket. Fylkestinget: Figur 9.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de ønsker å gjøre med landbruksutdanningen i deres fylke.

51 Listetoppundersøkelse 2011 Side : styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål? Figur 9.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål. Listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet skiller seg ut ved at flere svarer at de i større grad ønsker å styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål. Fremskrittspartiets listetopper skiller seg ut i motsatt retning ved å at flere svarer at de i mindre grad ønsker å styre kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål, 37 prosent svarer 1 Liten grad. Også blant Listetoppene i fra Høyre er det flere som svarer at de i liten grad ønsker en slik styrking, 22 prosent svarer 1 Liten grad. Figur 9.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad de ønsker å styrke kommuneadministrasjonens kompetanse på landbruksspørsmål.

52 9.4 24: Om forvaltningen av bo- og driveplikten Figur 9.9 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener bo- og driveplikten bør forvaltes som i dag. Listetopper fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet svarer i større grad at de ønsker en strengere forvaltning enn i dag, 31 og 37 prosent. Listetoppene fra Høyre og Fremskrittspartiet skiller seg klart ut med at flest svarer at de ønsker en mindre streng forvaltning enn i dag, 72 og 87 prosent, men også listetoppene fra Venstre svarer i større grad at de ønsker en mindre streng forvaltning enn i dag. Figur 9.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener bo- og driveplikten bør forvaltes som i dag.

53 Listetoppundersøkelse 2011 Side 49 Fylkestinget: Figur 9.11 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener bo- og driveplikten bør forvaltes som i dag : SMIL-midlene nyttige i din kommune? Figur 9.12 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de oppfatter SMILmidlene som nyttige i sin kommune. Listetoppene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarer i størst grad ja på dette spørsmålet, med 64 og 74 prosent. Listetoppene fra Fremskrittspartiet er de eneste som skiller seg ut med å svare nei, med 29 prosent. Listetoppene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet svarer i størst grad ikke sikker på dette spørsmålet, med 52 og 48 prosent.

54 Figur 9.13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de oppfatter SMIL-midlene som nyttige i sin kommune.

55 Listetoppundersøkelse 2011 Side 51 Figurtekst Figur 1 1 Figuren viser svarprosent per fylke blant respondentene i kommunevalget. 1 Figur 1 2 Figuren viser svarprosent målt mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. 2 Figur 1 3 Figuren viser fordelingen blant respondentene mellom partiene. 2 Figur 1 4Denne figuren viser svarprosent kontrollert mot faktisk antall listetopper i kommunevalget. 3 Figur 2 1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361) 4 Figur 2 2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres kommune. (n=1361) 4 Figur 2 3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om landbruk er en viktig næring i deres fylke. (n=98) 5 Figur 2 4 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361) 6 Figur 2 5 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres kommune. (n=1361) 6 Figur 2 6 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de tror det er potensial for vekst i landbruket i deres fylke. (n=98) 7 Figur 3 1 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346) 7 Figur 3 2 Figuren viser hvordan listetoppene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres kommune klarer å øke landbruksproduksjonen slik at kommunen bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=1346) 8 Figur 3 3 Figuren viser hvordan listetoppene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvor viktig de mener det er at deres fylke klarer å øke landbruksproduksjonen slik at fylket bidrar til at selvforsyningsgraden opprettholdes. (n=98) 9 Figur 3 4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) 9 Figur 3 5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres kommune går ut av drift. (n=1337) 10 Figur 3 6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på hvor viktig det er at den nasjonale landbrukspolitikken sikrer at færrest mulig av de gjenværende brukene i deres fylke går ut av drift. (n=98) 10 Figur 3 7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313) 11 Figur 3 8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=1313) 11 Figur 3 9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvor enig de er i at bøndene bør sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. (n=98) 12 Figur 3 10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) 12

56 Figur 3 11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=1278) 13 Figur 3 12 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget svarte på spørsmål om de var for eller imot å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. (n=98) 13 Figur 3 13 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228) 14 Figur 3 14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte, fordelt på parti, på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=1228) 14 Figur 3 15 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilken grunner de mener er de viktigste for å opprettholde jordbruket på dagens nivå. (n=98) 16 Figur 3.16 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. 16 Figur 3.17 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. 17 Figur 3.18 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå de mener vi bør legge oss på for norsk landbruk. 17 Figur 3.19 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. 18 Figur 3.20 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. 18 Figur 3.21 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva slags ambisjonsnivå vi bør strekke oss etter for støttenivået til landbruket. 19 Figur 4 1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) 19 Figur 4 2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=1316) 20 Figur 4 3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de mener vernet av matjord er godt nok i dag. (n=98) 20 Figur 4 4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) 21 Figur 4 5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette. 22 Figur 4 6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvilke av samfunnsmålene oppgitt, som er så viktige at vern a matjord må vike. (n=1367) Antall avkrysninger summerer seg opp til mer enn hundre, og figuren gjenspeiler dette. 22 Figur 4.9 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt industriutvikling er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) 23 Figur Figur 4 8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt veibygging er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) 23 Figur 4.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt andre formål er et så viktig samfunnsmål at jordvernet må vike. (n=1367) 25 Figur 5.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 26 Figur 5.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 27

57 Listetoppundersøkelse 2011 Side 53 Figur 5.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om antall rovdyr i deres fylke. 28 Figur 5.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. 28 Figur 5.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. 29 Figur 5.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt det nye rovviltforliket vil bedre sameksistensen mellom rovdyr og beitedyr. 29 Figur 6.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. _ 30 Figur 6.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. 30 Figur 6.9 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hvorvidt de ønsker å bruke kommunale midler og ressurser til å legge til rette for næringsutvikling i landbruket i deres kommune. 31 Figur 6.10 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 31 Figur 6.11 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 32 Figur 6.12 Figuren viser hvordan respondentene svarer, etter fylke, på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 32 Figur 6.13 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilke grad de ønsker å legge til rette for næringsutvikling i og ved verneområdene. 33 Figur 6.14 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. 33 Figur 6.15 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. 34 Figur 6.16 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om de mener det er viktig med en offensiv næringspolitikk for å videreutvikle landbruket. 34 Figur 7.1 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 35 Figur 7.2 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 35 Figur 7.3 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener om prisnivået på mat i Norge. 36 Figur 7.4 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. 36 Figur 7.5 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. 37 Figur 7.6 Figuren viser hvordan respondentene fra fylkestingsvalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om i hvilken grad det er viktig for dem å få lokalprodusert mat i dagligvarebutikken. 37 Figur 7.7 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. 38 Figur 7.8 Figuren viser hvordan respondentene fra kommunevalget, fordelt på parti, svarte på spørsmål om hva de mener er den største flaskehalsen for å få mer lokal mat i butikkhyllene. 38

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer ISSN 1503-2388 LU RAPPORT 3-2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse rettet til listetopper

Detaljer

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av Questback. Norges Bondelag sørget for innsamling av e-postadresser til den øverste kandidaten på de ulike partienes

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer

Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 1 August 2011 (uke 34) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Scanstat Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011

NorgesBarometeret. Undersøkelse fra. NorgesBarometeret. utført på oppdrag for. KommuneBarometeret juni 2011 Undersøkelse fra utført på oppdrag for KommuneBarometeret juni 2011 Om er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. har siden 2005 gjennomført regelmessige undersøkelser blant Norges ordførere

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune- Norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg OMNIBUS UKE 34 2006 - WWF - Delrapport B Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone F. Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 18.08.2006 Avsluttet 22.08.2006

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Undersøkelse gjennomført for

Undersøkelse gjennomført for Undersøkelse gjennomført for FolkevalgtBarometeret Juni 2011 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på Kommune-Norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyrerepresentanter på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret

Detaljer

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra

Folkevalgtbarometeret. Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Folkevalgtbarometeret Undersøkelse blant norske kommunestyremedlemmer på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 2 November 2011 (uke 47) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Nasjonal meningsmåling 1995

Nasjonal meningsmåling 1995 Nasjonal meningsmåling 1995 "Skolevalget 1995, landsomfattende undersøkelse" er en nasjonal meningsmåling (telefonintervju) gjennomført 28-31 august 1995 av NORSK GALLUP INSTITUTT A/S på oppdrag fra Norsk

Detaljer

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar

Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Holdninger til NATO Landrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Opinion Perduco, oktober 20 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgstrekking

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

NorgesBarometeret Nr

NorgesBarometeret Nr NorgesBarometeret Nr 4 2009 Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Utdanningsforbundet September 2009 NorgesBarometeret AS Telefon 22 42 29 00 www.norgesbarometeret.no Bakgrunn Om

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget Lokallagsarbeid i Bondelaget Publisert fra 09.12.2011 til 12.01.2012 58 respondenter (58 unike) Filter: Nordland "I hvilket fylke bor du?" = "Nordland" 1. Er du Vi vil først stille noen spørsmål om deg

Detaljer

Holdninger til jordvern i befolkningen

Holdninger til jordvern i befolkningen L a n d b r u k e t s Utredningskontor Holdninger til jordvern i befolkningen Anne Bunger ISSN 1503-2388 Notat 1 2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid

Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid Meningsmåling Holdninger til internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, desember 2014 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003

Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Brukerundersøkelse blant kandidatene 2003 Kvinnebasen er et redskap for bedrifter, institusjoner og organisasjoner på jakt etter de «beste hodene». Både offentlig og privat sektor kan tjene på å bruke

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Kommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunebarometeret Februar Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Kommunebarometeret Februar 2013 Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge.

Detaljer

Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013

Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Undersøkelse blant partienes kandidater til stortingsvalget 2013 Om undersøkelsen 500 av de 1320 kandidatene som sto på de ti øverste plassene til de sju partiene som er representert på Stortinget i dag

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer. 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KSregionene fram mot 2026. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAIregister,

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers ** Spm:Nor1 ** N det gjelder maten til deg / din husstand, hvor viktige er hvert av følgende forhold for deg? Celleinnhold: Kjønn Alder Landsdel Utdanning Husstandsinntekt Mann Kvinne 18-29 30-39 40-59

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra

Kommunebarometeret. Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Kommunebarometeret Undersøkelse blant norske ordførere og rådmenn på oppdrag fra Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Arbeiderpartiet 1406 47,89. Fremskrittspartiet 339 11,55. Høyre 640 21,80. Kristelig Folkeparti 117 3,99. Miljøpartiet De Grønne 129 4,39

Arbeiderpartiet 1406 47,89. Fremskrittspartiet 339 11,55. Høyre 640 21,80. Kristelig Folkeparti 117 3,99. Miljøpartiet De Grønne 129 4,39 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 215 Kretsrapport valglokale - Kommunestyrevalget 215 1 Østfold fylke 15 Sarpsborg kommune Gamle Sarpsborg Arbeiderpartiet 146 47,89 Fremskrittspartiet 339 11,55 Høyre

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet ** Spm:man1 ** Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern? Chi nivå(w):% Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning Mann Kvinne + Oslo Østlandet

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG

Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger Status pr. mars 2009 BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-notat nr. 19/2009 TF-notat Tittel: Utarbeidelse av kommunale eierskapsmeldinger. Status mars 2009 TF-notat nr:

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Arbeiderpartiet 476 39,18. Senterpartiet 110 9,05. Sosialistisk Venstreparti 58 4,77. Fremskrittspartiet 85 7,00. Høyre 167 13,74.

Arbeiderpartiet 476 39,18. Senterpartiet 110 9,05. Sosialistisk Venstreparti 58 4,77. Fremskrittspartiet 85 7,00. Høyre 167 13,74. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 15 Kretsrapport valglokale - Kommunestyrevalget 15 4 Hedmark fylke 417 Stange kommune Arstad Arbeiderpartiet 476 39,18 Senterpartiet 11 9,5 Sosialistisk Venstreparti

Detaljer

Rapport for Kunnskapsdepartementet

Rapport for Kunnskapsdepartementet Rapport for Kunnskapsdepartementet Bruk av støtteordninger i barnehager for familier med lavest betalingsevne - rapport fra en undersøkelse blant kommuner. TNS Gallup 11.08.06 Politikk & samfunn, offentlig

Detaljer

EU-prøvevalget 1994, landsomfattende meningsmåling

EU-prøvevalget 1994, landsomfattende meningsmåling Norge Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen EU-prøvevalget 1994, landsomfattende meningsmåling Study Documentation

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport I: Alkohol og meg selv Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Eget drikkemønster Egenevaluering av egne alkoholvaner Evaluering av omgangskretsens alkoholvaner

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet

Blå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VII: Pengespill og spilleavhengighet Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke typer pengespill spiller nordmenn på Mener vi Norsk Tipping bidrar

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 21.01.10. Gjennomført 13.11.09 06.01.2010. TNS Gallup, 21.01.10 Politikk, samfunn, offentlig Innhold

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Arbeiderpartiet 732 29,34. Sosialistisk Venstreparti 46 1,84. Rødt 19 0,76. Fremskrittspartiet 742 29,74. Høyre 334 13,39

Arbeiderpartiet 732 29,34. Sosialistisk Venstreparti 46 1,84. Rødt 19 0,76. Fremskrittspartiet 742 29,74. Høyre 334 13,39 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 205 Kretsrapport valglokale - Kommunestyrevalget 205 Rogaland fylke 02 Sandnes kommune Riska Arbeiderpartiet 732 29,34 Sosialistisk Venstreparti 46,84 Rødt 9 0,76 Fremskrittspartiet

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Evaluering LandeveisBirken 2012

Evaluering LandeveisBirken 2012 Evaluering LandeveisBirken 2012 Ada Rolsdorph Braaten Evaluering LandeveisBirken Denne rapporten er utarbeidet av Birkebeinerrittet AS på bakgrunn av en markedsundersøkelse gjennomført i Questback. Undersøkelsen

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer