DEL 2 SØKNADSSKJEMA FOR DET ENKELTE PROSJEKT

Transkript

1 lja Helsedirektoratet DEL 2 SØKNADSSKJEMA FOR DET ENKELTE PROSJEKT NAVN PÅ PROSJEKT: LMS pårørendesenter FINANSIERINGSPLAN: Finansieringskilde Beløp Helsedirektoratet Kapittel 718 Post Andre statlige tilskudd (spesifiser) Andre finansieringskilder (spesifiser) Egne midler Totale inntekter: Hva dere skal gjøre, hvorfor og hvordan? 2 2. Hvilken kunnskap/erfaring bygger prosjektet på? 9 3. Hvordan samsvarer det planlagte prosjektet med formålet for ordningen? Hvilken faglige kompetanse skal benyttes i prosjektet? Hvilke resultater forventes av prosjektet? Tidsplan for gjennomføring Spesifisert budsjett Hvordan skal prosjektet videreføres etter endt prosjektperiode? 18 1

2 lja Helsedirektoratet t LMS fikk i mai 2009 støtte til å utrede og starte opp LMS pårørendesenter. Det ble søkt om å overføre tilskuddet til 2010, og da å utrede og starte opp tiltak skissert i første prosjektår i søknaden for Dette fikk vi bekreftet gjennom tildelingsbrev i april I januar 2010 begynte Michael Lindholm som prosjektutreder i tiltaket, og umiddelbart startet kartleggingen av ulike tiltak skissert i første søknad å Det ble snart klart for oss at enkelte av forslagene og målene i søknader for 2009 og 2010 ble vanskelige å gjennomføre. Overnattingstilbud og spørsmål- og svartjeneste på internett som opprinnelig var to "hjertebarn" i organisasjonen, måtte for eksempel nedprioriteres da LMS innså at man i prosjektperioden på tre år ikke ville kunne klare å knytte til seg nødvendige ressurser for å ivareta de personvernsog sikkerhetshensyn slike tiltak krever. Se rapport 2010 for mer informasjon. Utredningen avdekket også at det var behov for at LMS tok enkelte veivalg i forhold til alle tiltakene i organisasjonen da det er et mål å integrere all pårørendeaktivitet i LMS pårørendesenter. I 2010 ble det derfor gjennomført en intern prosessevaluering i LMS. Evalueringen avdekket et behov for å systematisere tiltakene og å stille strengere krav til dokumentasjon og kvalitet. Man så også behov for å styrke kunnskapen og kompetansen i organisasjonen om pårørendes rettigheter og muligheter. Dette først og fremst for å forhindre avmakt, men også for å styrke frivilligheten og den enkeltes mestringsevne i møte med ulike deler av hjelpeapparatet. I Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD 2007) satt man fokus på pårørende av rusmiddelavhengige for første gang og det ble blant annet skrevet; "helseforetakene og mange rusinstitusjoner har dag egne tilbud for pårørende, men mye gjenstår før bruker- og pårørendeperspektiv er fullt ut ivaretatt i tjenestene". Arbeidet mot pårørende har blitt styrket gradvis, og gjennom Lærings- og mestringssentrene tilbys i dag pårørende til rusmiddelavhengige i behandling, kurs og veiledning. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) samarbeider med Lærings- og mestringssenterne flere steder i landet, og bidrar med erfaringsbasert pårørendekompetanse i deres tiltak. LMS mener likevel at våre egne tiltak er unike sammenlignet med Lærings- og mestringssenterne tilbud. Dette fordi LMS baserer vårt arbeid på en likemannsideologi, samtidig som vi har over 30 års erfaring med problematikken og i så måte har en kompetansebank internt i organisasjonen som ikke kan erstattes av teoretisk kunnskap om pårørendeeller rusfeltet generelt. Sanitetskvinnenes veiledningssentre er også "nye" aktører på feltet, og gjør en fremragende jobb mange steder i landet. Tilbakemeldinger LMS får fra pårørende som kontakter oss, er likevel at tilbudet vi gir ikke kan sammenlignes med Veiledningssenternes tilbud. Dette har igjen sammenheng med vår likemannsideologi, at alle i LMS har erfaringer som gir trygghet, tillit og gjenkjennelse. Særlig nye pårørende setter svært stor pris på dette da deres liv er i stor forandring, og det knytter seg stor usikkerhet, frykt og fortvilelse til deres situasjon. Å ha noen å snakke med som har vært "der", gir dem håp og tro på at det kan skje en endring, at ting kan bli bedre eller iallfall forandre seg å bli til noe de kan lære seg å leve med. 2

3 Yul Helsedirektoratet 1. Oppstart av temakvelder for pårørende, med utvekslinger av erfaringer og informasjonsarbeid. Gjennomføres av LMS' lokallag. Sentralleddet bidrar med inspirasjon og kunnskap ifm. gjennomføringen. 2. Drive bred utadrettet virksomhet bestående av informasjon og nettverksbygging. Se mål 5 under. 3. Opplæring av ansatte i to stillinger. På grunn av finansiering ble kun &-] ansatt i Igangsetting av seminarrekke Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2. Gjennomført iht. kursplan. Se årsrapport Igangsetting av påbygningskurs for pårørendeguider, 1 kurs. På grunn av at kursdeltakerne må ha gjennomført Kunnskap og mestring del 1 og 2 og Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2 ble dette utsatt til Igangsetting av påbygningskurs for frivillig lokalpolitikk og lokalpolitisk arbeid, 1 kurs På grunn av at kursdeltakerne må ha gjennomført Kunnskap og mestring del 1 og 2 og Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2 ble dette utsatt til Tilpasning av hjemmeside, med nytt tiltak for pårørende, herunder spørsmål og svar. Ny hjemmeside ble lansert i april Se årsrapport Igangsette lavterskeltilbud: individuell veiledning for pårørende. Ansatte i pårørendesenteret gjennomfører individuell veiledning via e-post, telefon og besøk på kontoret. 9. Påbegynne arbeidet med dokumentasjon av pårørendes erfaringer og situasjon. Systematisering og analyse av pårørendes situasjon og behov er gjennomført i et prosjekt finansiert gjennom evalueringsmidler i Støttetelefonen Markedsføring, gjennom materiell og utadrettet informasjonsarbeid Utsatt til 2011 for først å sikre stabil drift og gode aktiviteter. 1. Etablere pårørendesenteret i nye og egnede lokaler. LMS vil flytte inn i nye og egnede lokaler innen utgangen av Videreføre temakvelder med erfaringsutvekslinger og informasjonsarbeid. Videreføres i samarbeid med LMS' lokallag. 3. Videreføre kursrekkene. Se kurskatalog for Videreføre individuell veiledning for pårørende. LMS mottar løpende henvendelser per e-post og telefon som fortløpende blir behandlet av sekretariatet. 5. Videreføre og intensivere arbeidet med dokumentasjon av pårørendes erfaringer og situasjon Elektroniske registeringsskjemaer for å dokumentere henvendelser er innført. Skjemaene gjør det lettere å hente ut statistikk om pårørende bakgrunn og situasjon enn tidligere. 6. Videreføre og intensivere arbeidet med informasjon og utadrettet virksomhet. 3

4 Helsedirektoratet Fra juni 2011 vil 70% av stillingshjemlene i pårørendesenteret ha dette som arbeidsfelt. 7. Igangsette årlige samlinger for pårørendeguider Utsettes til 2012 i henhold til oppsatt kursplan. 8. Opprettholde drift, og kvalitetssikre eksisterende tiltak. Driften opprettholdes og kvalitetssikres gjennom ordinære kvalitetssikringsrutiner i sekretariatet. 9. Videreføre omorganisering og integrering av eksisterende tiltak i pårørendesenteret. Evalueringer samles og vurderes fortløpende. Endringer skjer med utgangspunkt i tilbakemeldinger og tilgjengelige ressurser. LMS har forsøkt å videreutvikle og "rydde" i målene for pårørendesenteret for å sikre en bedre og mer resultatorientert rapportering og evaluering i Det er imidlertid ingen innholdsmessige endringer i forhold til målene i søknaden for Vi vil likevel under gjøre rede for våre målformuleringer og hva de innebærer. "LMS pårørendesenter er et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige og andre som søker informasjon og kunnskap om pårørende til rusmiddelavhengiges situasjon." LMS pårørendesenter skal være en lett tilgjengelig arena for pårørende hvor de kan henvende seg for råd, informasjon og videreformidling til LMS's tiltak så vel som henvisning eksternt. I løpet av 2011 vil vi derfor flytte inn i nye og mer egnede lokaler som vil bidra til at LMS i løpet av 2012 vil kunne nå målet om å bli et lett tilgjengelig tilbud hvor vi kan ta i mot pårørende til veiledningssamtaler, møter og opplæring m.m. Pårørendesenterets hovedkontor vil fortsatt være lokalisert sammen med til LMS' sekretariat sentralt i Oslo, men ha en utadrettet og koordinerende aktivitet overfor de lokallagene som gjennomfører aktiviteter som bidrar i prosjektet, samt eksterne samarbeidspartnere og andre aktører på feltet. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli offentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartner hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt. 1 VÆRE ET SENTER SOM TILBYR PARØRENDE TIL RUSMIDDELAVHENGIGE KURS RAD OG VEILEDNING Mange pårørende når oss via kurs, samlinger og støttetelefonen, like fullt er det mange som ikke får den veiledningen de har behov for i de gitte situasjonene. 1MS ønsker å tilrettelegge enda bedre for førstekontakt og videre oppfølging ved å differensiere annonseringen og aktivitetene våre bedre mot ulike segmenter. Dette innebærer målrettet annonsering av senteret for å nå nye pårørende og samarbeidspartnere. Annonsering vil skje parallelt med oppsøkende virksomhet. Bekjentgjøring og markedsføring av ny adresse øker kostnadene noe i I 2010 ble det nedlagt et betydelig arbeid i å strukturere alle kursene våre. Målet var å få en klar rød tråd i kurstilbudet og en naturlig progresjon i læringen. Kursene er i dag utviklet langs tre linjer: 4

5 Helsedirektoratet Pårørendes rettigheter og muligheter 1 og 2 Hvordan hjelpe barn som er pårørende Kurs i lokalpolitisk arbeid Itillegg vil det bli en fellessamling for alle skolerte frivillige en gang per år. Fellessamlingen vil ha fokus på likemannsskolering og erfaringsutveksling mellom ulike erfaringskonsulenter/likemenn i organisasjonen. Målgruppen for Selvutviklings- og mestringskursene er alle pårørende uansett alder, relasjon til misbruker, kjønn og situasjon. Kurs for frivillige er for de som ønsker å bli likemenn og engasjere seg frivillig i organisasjonen, mens Kompetansekursene er åpne for alle, både hjelpeapparatet og andre som interesserer seg for rus- og pårørendefeltet. Tilby individuelle veiledningssamtaler etter avtale. LMS får stadig flere henvendelser fra pårørende som trenger individuell veiledning. Disse er ikke "modne" for kurs, selvhjelpsgrupper og lignende, og har derfor per i dag kun tilbud om veiledning gjennom støttetelefonen. Mange ønsker imidlertid å møte oss ansikt til ansikt i tillegg.1 løpet av 2012 vil derfor LMS markedsføre tilbudet om individuelle veiledningssamtaler etter avtale gjennom våre nettsider m.m. Det er vår erfaring at pårørende, når de til slutt søker hjelp, befinner seg i et følelsesmessig kaos. Hensikten med tilbudet om samtale er å sette pårørende i stand til egen mestring. Det redegjøres for metodikk i søknaden. Gi råd om pårørendes rettigheter og muligheter. Pårørendesenteret vil fortsette å jobbe rettighetsorientert. Gjennom skolering og informasjon til pårørende generelt, våre medlemmer og skolerte pårørendeguider, vil vi styrke pårørendes rettighetskompetanse og handlekraft. økt kompetanse er dessverre blitt en forutsetning for å nå frem i det offentlige velferds og behandlingssystemet, da det er vår erfaring at lovpålagt veiledningsplikt nedprioriteres i møte med pårørende. Rådgivningen vil foregå både via telefon, kontakt- og informasjonsskjema på 44\N I iul5tott ne), mail og gjennom individuell veiledning. 5

6 Helsedirektoratet øke ansattes veiledningskompetanse. LMS' veiledernes nøkkeloppgave er å hjelpe pårørende i en første kartleggingsprosess. Veilederne i pårørendesenteret skal også henvise pårørende til riktig instans, enten det er internt mot egne tiltak, eller eksternt mot profesjonell hjelp. I løpet a v 2012 vil en ansatt i pårørendesenteret tilbys veiledning og kompetanseheving der empowerment og likemannsarbeid er det sentrale metodiske grunnlaget. 1 VÆRE ET SENTER SOM GIR ØKT KUNNSKAP PA PARØRENDEFELTET GJENNOM 4 NITIERE TIL FORSKNING OG SYSTEMATISK INNHENTING AV PARØRENDEERFARINGER GJENNOM EGNE KANALER a. Dokumentere resultater og drive fagutvikling. Når pårørende kontakter pårørendesenteret per telefon eller e-post, vil vi registrere generelle opplysninger om hvem de er og hva de søker hjelp til i det digitaliserte skjemaet som er utviklet for støttetelefonen. På denne måten vil vi kunne dokumentere våre henvendelser på en god måte og samtidig ha mulighet til å uthente og bearbeide data knyttet til pårørendes rolle og situasjon. Vi vil gjøre erfaringer med omfang og type anonymiserte henvendelser på nett grunnet strenge forskrifter for registrering av personopplysninger, jfr. rapport Kurslederne i Kunnskap og mestring skal også i løpet av våren 2012 få opplæring i å samle inn og dokumentere generelle opplysninger om de pårørende de møter på kurs. Vi vil ta utgangspunkt i det samme registreringsskjemaet vi bruker både i støttetelefonen og til generelle henvendelser i pårørendesenteret. På denne måten kan sammenstille opplysningene, og dermed få et bedre og større datagrunnlag enn ved å benytte ulike metoder for innhenting av data. 3 VÆRE ET SENTER SOM DRIVER SYSTEMATISK FAG OG ORGANISASJONSUTVIKLING MED FOKUS PA LIKEMANNSTANKEGANG HVOR TEORIER OM EMPOWERMENT STAR SENTRALT Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. Alle tillitsvalgte, selvhjelpsledere, kursledere, telefonvakter og pårørendeguider vil fra høsten 2011 få opplæring i LMS likemannsideologi. Etiske diskusjoner og rolleavklaringer vil dermed stå sentralt i all opplæring og skolering av frivillige i organisasjonen. Videreutvikle systemer for kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer. Det er et mål at vi etter 2011 skal uthente, bearbeide og analysere data innhentet gjennom ulike kilder (se mål 2. a.). Dataen skal presenteres i en rapport ca. annethvert år der det vil fremgå endringer, eller stabilitet, i pårørendegruppen avhengig av hvilke funn vi får. Rapportene vil kunne brukes både i politisk argumentasjon og som dokumentasjon i forhold til videreutvikling og endringer i organisasjonen og på feltet som helhet. 6

7 Helsedirektoratet Når vi nå har utbedret og forbedret datagrunnlaget om pårørende i Norge og satt det i system, vil spre kunnskapen både regionalt og kommunalt til helse og velferdsetatene. LMS vil med andre ord bidra sterkt til å nå målet i Opptrappingsplanen del 5.2, om å kunne gi innsikt i pårørendes situasjon. 4 VÆRE ET SENTER SOM BISTAR OG STIMULERER TIL LOALPOLITISK FRIVILIJG innsats LMS har i mange år konsentrert sin innsats mot å gi medlemmer og andre pårørende støtte og hjelp. Lokalpolitisk frivillig innsats har derfor kommet i annen rekke. I LMS' pårørendesenter ser vi at det å være en premissleverandør i lokal ruspolitikk m.m. gir oss et mer solid grunnlag til å drive og gjennomføre forebyggende støttetiltak i kombinasjon med frivillig lokalpolitisk engasjement. Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter. Våren 2010 igangsatte pårørendesenteret kurset Pårørendes rettigheter og muligheter. Kurset gir deltakerne en innføring i grunnleggende lovforståelse i møte med spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og offentlig forvaltning. I tillegg får deltakerne et godt grunnlag for å drive frivillig arbeid. Med innsikt og forståelse av pårørendes rettigheter og muligheter, samt økt politisk handlingskompetanse har LMS gitt deltakerne en solid plattform for videre engasjement i LMS frivillige arbeid. Skolere 15 pårørendeguider. Guiden skal være et medmenneske og likemann, men også med tilstrekkelig rolleforståelse og selvinnsikt til å sette grenser, kommunisere grenser og avklare gjensidige forventninger. Skoleringen vil også gi opplæring i sentrale lover og regler på feltet samt hvordan kommunisere med offentlige etater.. Etter å ha fått godkjent sin opplæring og fylt ut en taushetserklæring, vil deltakerne på kurs bli sertifiserte likemenn/pårørendeguider i LMS og fortsette sitt arbeide som frivillige i LMS. Pårørendeguidenes frivillige arbeid lokalt, består i å være likemannsveiledere for pårørende som søker hjelp eller støtte fra sitt lokallag utover det tilbudet lokallagene normalt tilbyr. Arbeidet kan i noen tilfeller føles ensomt, og det er LMS erfaring at personer som engasjerer seg i denne type arbeid trenger et nettverk og miljø rundt seg for å bevare engasjementet. LMS vil derfor tilrettelegge for et nettverk mellom og rundt pårørendeguidene. Dette vil stimulere frivilligheten, øke engasjementet og styrke mestringsopplevelsene blant de frivillige. Videreføre kurs i lokalpolitisk orbeid. Kurset i lokalpolitisk arbeid tar for seg lokalt engasjement, lokalpolitisk innsats, forståelse av den kommunale oppbygningen, lobbyisme og kommunikasjon rettet mot lokalpolitikken. VÆRE EN SENTRAL SAMARBEIDSPARTNER FOR RELEVANTE AKTØRER NASJONALT OG LOKALT a. Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene. 7

8 Helsedirektoratet Pårørendesenteret vil spre kunnskap og erfaringer gjennom personer som skoleres gjennom kurset lokalpolitisk arbeid. I tillegg vil pårørendeguidene bistå andre pårørende lokalt i forhold til systemutfordringer med mer, og på så måte bidra til økt kompetanse både blant fagansatte i for eksempel NAV og pårørende selv. Det er vårt mål at LMS pårørendesenter skal bli den naturlige henvisningsinstansen for velferdsetatene i møtet med pårørende i en vanskelig livssituasjon. b. Inngå samarbeidsavtaler med relevante aktører. Ansatte i sekretariatet, i Vilja pårørendesenter og i Pårørende i fokus vil i løpet av august 2011 få opplæring i avtalerett og forhandlingsteknikk. Vi ser dette som nødvendig da det er lite kunnskap om dette internt. Vi vil også forhindre løse avtaler, og heller sikre formelle, gode og bindende intensjons- og samarbeidavtaler både lokalt og nasjonalt der vi og andre ser det hensiktsmessig. Med denne tilnærmingen mener vi at LMS på sikt vil bli en mer aktuell samarbeidspartner for det offentlige og andre. VIDEREFØRE SAMTLIGE AV IGANGSATTE TILTAK I PROSJEKTET Se tidligere søknader og årsrapporter for mer informasjon om igangsatte tiltak m.m. AVSLUTTE INTEGRERINGEN AV STØTTETELEFONEN, SEIVHJELP, KUNNSKAP OG MESTRING, 1ILTAK FOR LANGTIDSPÅRØRENDE OG SAMLINGER I LMS PÅRØRENDESENTER Driften av tiltakene er langt på vei integrert i senteret, men de ulike prosjektene søkes og rapporteres på separat. LMS ønsker en dialog med Helsedirektoratet angående en mer fleksibel løsning som gjør det lettere å se alle frivillige forebyggingstiltak i LMS under ett, og hvordan vi best kan søke og rapportere på disse felles gjennom for eksempel pårørendesenteret. EVALUERE LMS PARØRENDESENTER OG PROSJEKTPERIODEN FRA 2010 TOM 2012 LMS ønsker en grundig evaluering av LMS pårørendesenter, og da særlig med tanke på prosess og resultat. I løpet av sommeren/tidlig høst 2011 forventes det å ha en kontrakt angående oppdraget klar. Antallet rusmiddelavhengige som injiserer er anslått per 2007, til et sted mellom og (SIRUS 2009). Indikasjoner på antall andre rusmiddelavhengige gjort av SIRUS (2003) kan tyde på at det var mellom og rusmiddelavhengige i Norge totalt. Vi vet at det finnes mange nære rundt disse, Nordlie (1993) anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Pårørendesenteret vil rette tiltakene mot alle i en pårørenderolle, og vil dermed gjøre LMS tiltak ytterligere tilgjengelig for ulike pårørendegrupper. Pårørende sitter ofte med evigvarende spørsmål rundt hvorfor akkurat deres nære har blitt avhengig av rusmidler. Dette er spørsmål vi må ta på alvor, og som i mange tilfeller preger de pårørendes liv i så stor grad at det går ut over både helse-, jobb- og livssituasjon. 8

9 131 Helsedirektoratet Mange pårørende har møtt store utfordringer i rollen som pårørende til en rusmiddelavhengige. Deres følelser preges ofte av frustrasjon, oppgitthet og avmakt, og fordi temaet i tillegg er svært tabubelagt, snakker ikke pårørende med andre om sine utfordringer. På denne måten kan følelser som skyld og skam bli internalisert, og det er LMS erfaring at internalisert skam- og skyldfølelse kan gjøre mennesker både fysisk- og psykisk syke. Pårørende blir for eksempel ofte utslitt og deprimerte, og de står dermed i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. IMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjenkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter derfor tuftet alle sine tiltak på empowerment, likemannsideologi og positiv forsterkningspedagogikk. LMS opplever mange fortvilte pårørende som henvender seg til oss fordi de har problemer med å nå frem i det offentlige velferdssystemet. De gir tilbakemeldinger som tyder på at de ikke får tilstrekkelig grad av hjelp, og etterspør informasjon, råd og veiledning om behandlingstilbud, lover og regler som regulerer rusfeltet, samt støttetiltak for egenmestring. Gjennom skolering av Pårørendeguider i blant annet i Pårørendes rettigheter og muligheter, vil vi øke pårørendes innsikt og kunnskap, og slik redusere avmakt og depresjon. Dette vil kunne hindre utstøtelse fra arbeid- og samfunnsliv og styrke pårørendes handlekraft, hvilket har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. LMS har lang erfaring i å drive støttetiltak for pårørende, og har på den måten blitt godt kjent med rusfeltet. Gjennom å ha drevet selvhjelpsgrupper og holdt selvutviklings- og mestringskurs i samarbeid med profesjonelle terapeuter siden begynnelsen av 1990-tallet, har LMS opparbeidet seg en solid erfaringskompetanse og innsikt i pårørendes situasjon. Samtidig som vi ser og møter pårørendes behov og tolker politiske signaler, bruker vi denne erfaringen fra praksisfeltet til å utvikle og forbedre tiltak. Noe som også var utgangspunktet for ideen og prosjektet LMS' pårørendesenter i 2008/2009. I tillegg til erfaringsbasert kompetanse i organisasjonen, har LMS fått fagteoretiske råd fra ulike samarbeidspartnere og andre. De siste årene har vi også ansatt flere personer med relevant fagutdanning og/eller erfaring fra psykiatri, kriminalomsorg, barnevern og rusforebyggende sektor. Dette har resultert i en mer målrettet og helhetlig tankegang i forhold til utviklingen og etableringen av nye og eksisterende tiltak. I 2010 ble alle opprinnelige mål, ønsker og aktiviteter foreslått i tidligere søknader utredet. Utredningen viste at LMS' ønsker for pårørendesenteret måtte begrenses både pågrunn av ressursmangel på personal- og økonomisiden og gjennomføringsmulighet ift. lover og regler knyttet til ulike aktiviteter som for eksempel spørsmål og svar-tjeneste på internett og overnattingstilbud. 9

10 Id Helsedirektoratet LMS erfarer at sosiale mekanismer er viktig for pårørende, og i våre interne evalueringer blir det ofte påpekt at det sosiale aspektet i møtet med andre i samme situasjon er viktig. Dette er i tråd med ulike perspektiver på samhandling og hvordan utvikling av sosial kompetanse forebygger og styrker enkeltindividers mestringsevne og handlingskompetanse. I LMS pårørendesenter er derfor sosiale mekanismer viktige for læring og utvikling, og man vil gjenkjenne følgende sosiale prosesser i tiltakets aktiviteter: Gjenkjennelse: Pårørende gjenkjenner sin situasjon hos andre. Dette skaper trygghet. Gjensidig tillit: Felles opplevelser skaper gjensidig tillit. Gjennsidig tillit danner grunnlaget for åpenhet og ærlighet. Støtte og oppfølging: Pårørende møter sine likemenn, andre som virkelig forstår i kraft av sine levde liv som pårørende til en rusmiddelavhengig. Nye perspektiver: Pårørende speiler seg i hverandre, og får nye perspektiver og lærer ved å se seg selv gjennom andres øyne. Modellæring: Pårørende lærer av andre som har "kommet lenger" enn dem selv. Utfordringer: Fordi pårørende har "like" erfaringer kan de utfordre hverandre ved å være tydeligere mot hverandre enn utenforstående kan. Situert læring: Noen ting kan bare læres i et spesifikt sosiokulturelt miljø, i situasjonens kontekst eller en kontekst som står nær den. Jo mer du deltar i det sosiokulturelle miljøet, jo mer plukker du opp koden for mestring. Likemannsideologien og empowerment er fundamentet i LMS pårørendesenter. Alle pårørende er forskjellige, men felles har de erfaring med å være nær en rusmiddelavhengig. LMS vil derfor bidra til å systematisere og benytte denne kompetansen. LMS utviklet i 2010 en likemannsmodell. Denne er først og fremst tuftet på egen erfaring gjennom mange års drift av selvhjelpsgrupper og Kunnskap og mestringskurs. Videre er likemannsideologien inspirert av andre som har gjort dette før, blant andre Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, Norsk Forbund for utviklingshemmede og Norges Blindeforbund. LMS likemannsmodell er også til en viss grad basert på rammeverket presentert i veilederen "Å være i samme båt" utgitt av Sosial- og Helsedepartementet. "Empowerment 2005). innebærer både å gi og overføre makt, å tillate og å gjøre noen i stand til" (NOU 1998 i Rønningen 10

11 Helsedirektoratet Empowerment brukes ofte i sammenheng med ulike grupper som anses å stå i en avmaktsposisjon, og man deler gjerne metoden inn i tre posisjoner; etablering av motmakt, markedsorientert tilnærming og terapeutisk posisjon. Alle posisjonene deler et positivt syn på mennesker som et aktivt og handlende subjekt som vil og kan sitt eget beste hvis det legges til rette for det (Askheim og Starrin 2007). EMPOWERMENT SOM ETABLERING AV MOTMAKT Utgangspunktet for denne posisjonen er å styrke enkeltindivider eller grupper slik at de kan få kraft til selv å endre sine betingelser (Askheim og Starrin 2007). Pårørendesenteres kurs Pårørendes rettigheter og muligheter og Lokalpolitisk arbeid tar utgangspunkt i denne tradisjonen, og gjør deltakerne bevisste slik at de kan kjempe for sin egen "frigjøring". TERAPEUTISK POSISJON Empowerment som terapeutisk posisjon handler om å styrke personers evne til å overskride sin mentale fastlåsthet fremfor å fristette dem fra de betingelsene de lever under. Det vil si at vi ved å appellere til personers fornuft og intellekt, gir de mulighet til å velge andre mestringsstrategier og metoder enn de normalt er vant med (Askheim og Starrin 2007). LMS benytter denne metodikken i alle selvutviklings- og mestringskurs. Kilder: Askheim, Ole Petter og Starrin, Bengt (2007): Empowerment i teori og praksis. Oslo; Gyldendal Norsk Forlag AS Luckmann, Thomas og Berger, Peter L. (1966): The Social Construction of Reality. USA, Anchor Books Martiniussen, Willy (1992): Sosiologisk analyse. Oslo; Universitetsforlaget Martiniussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Oslo; Universitetsforlaget Nordlie, Egil (1993): Tidsskrift for den norske legeforening, nr 1, Rønningen, Grete Eide (2005): Brukermedvirkning og brukerstyring, Skau, Grete Marie (2003): Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. Oslo; Universitetsforlaget. Sørensen m.fl. (2002): "Empowerment" i helsefremmende arbeid, Tidsskrift for den norske legeforening, nr Ved å samle alle LMS støttetiltak under en paraply og i et senter med felles mål, styring og drift, vil vi kunne kvalitetssikre tiltakene på en bedre måte enn i dag. Dette fordi evalueringer, erfaringer, fagkunnskap og rapporter samles ett sted, og danner grunnlaget for nytenkning og videreutvikling. LMS har i pårørendesenteret fått økte ressurser gjennom en ekstrabevilgning fra sentralstyret til å synliggjøre pårørendesenteret. Gjennom Facebook, Twitter, ny oppbygning av hjemmesiden ut annonsering 11

12 YklHelsedirektoratet og reklamefilm, har vi blitt mer tilgjengelig både for pårørende og andre som søker informasjon og kunnskap om rus, rusproblemer, lover og regler som regulerer feltet med mer. Vi vil også åpne våre kompetansekurs for personer uten pårørendeerfaring, spesielt ansatte i ulike velferdsetatene og institusjoner. Deltakere på kompetansekursene vil med andre ord representere ulike grupper, noe som skaper et grunnlag for å styrke de enkeltes kompetanse og innsikt i hverandres situasjon og rolle. LMS tror at dette vil skape økt samarbeid og forståelse, og har tro på at et slikt tverrfaglig miljø gir økt kvalitet i det rusforebyggende arbeidet både i egen organisasjon og i andre miljøer som driver slik aktivitet. De ulike tiltakene som legges inn under pårørendesenteret virker rusforebyggende på forskjellige måter. Det finnes likevel noen fellestrekk. Pårørende lider ofte av fysiske- og/eller psykiske plager. Det er rapportert om angst, muskelplager, skjellett og leddplager (Nordlie 1999) Videre er det gjort studier som kan indikere vold og trusler mot pårørende av rusmiddelavhengige (Grimstad 2009, Storbækken & Iversen 2009, Sjøblom & Wilzen 2009). Ved å styrke pårørendes kunnskap og bevissthet rundt egen situasjon, samt strategier for å mestre hverdagen, bidrar LMS' tiltak, sett gjennom et folkehelseperspektiv, til å redusere og begrense sykdomsfravær og hindre skjevutvikling. Pårørende av rusmiddelavhengige er mødre, fedre, søsken og andre med en nær relasjon til den avhengige. Gjennom denne rollen er hverdagen en utfordring for mange, både med tanke på de ovennevnte faktorene, men også gjennom møtet med det offentlige. Med LMS pårørendesenter sitt fokus på pårørendes rettigheter og det lokale engasjementet gjennom den utadrettede virksomheten, vil vi øke pårørendes mestringsevne i møtet med helse og velferdsetatene. Dette vil sette familier i stand til å takle utfordringene på en bedre måte og sørge for handlekraft i apparatet rundt den rusmiddelavhengige. Ved å øke pårørendes rettighetskompetanse vil dette også skape verdi for pårørende selv. De vil vite hvor de skal henvende seg, og vite hvilke rettigheter de og deres familie har, samt stille de rette spørsmålene. LMS ser at ressurssterke og handlekraftige pårørende, bidrar positivt også på den rusmiddelavhengiges rusatferd, og i så måte vil tiltakene i pårørendesenteret også virke tærtiærforebyggende. Når pårørende setter tydelige grenser, bidrar de med andre ord til å motivere den rusmiddelavhengige og begrenser dens rusatferd. En undersøkelse foretatt av Borgestadklinikken viser til en betydelig økning av medikamentbruk blant pårørendepasienter (Grimstad:2009). Også LMS kursledere melder om dette, og har de siste årene observert en økning i antall kursdeltakere som benytter beroligende og angstdempende medikamenter. LMS ønsker å redusere bruken av medikamenter blant pårørende gjennom sine tiltak, og tror at vi ved å gi pårørende bistand til å mestre egen hverdag, er i stand til å styrke pårørendes motstand i vanskelige og kritiske situasjoner. Søsken av rusmiddelavhengige har en større risiko for å stifte bekjentskap med rusmidler gjennom sin nære rolle til den rusmiddelavhengige (Svensson 2005), og omtaler det som "søskenveien" inn i en rusmiddelavhengighet. Gjennom tiltak for søsken, og spesielt unge søsken, er målet å øke beskyttelsesfaktorene for disse. LMS driver også sekundærforebyggende tiltak mot søsken og andre unge pårørende gjennom å gi voksne pårørende innsikt i og kunnskap om også andre familiemedlemmers situasjon og rolle. 12

13 Helsedirektoratet Prosjektet vil være basert på erfaringskompetanse og en videreutvikling og styrking av LMS likemannsideologi hvor teorier om empowerment står sentralt. Vi vil benytte tidligere skissert fagteori og relevant litteratur som grunnlag for strukturering av tiltak, samt forankre og styrke det fagteoretiske gjennom dokumentasjon fra egen organisasjon og virksomhet. LMS samarbeider tett med Pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne. Han er jurist, og ble vinteren 2011 engasjert som kursholder i Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2. Tilbakemeldingene og evalueringene fra kursene Thorne har holdt, er strålende, og LMS er stolte av å ha en slik ressurs i sitt nettverk. Thorne vil derfor være en sentral samarbeidspartner i det videre arbeidet med å øke kursdeltakernes, samt ansatte i pårørendesenterets kompetanse innen lover og rettigheter som regulerer vårt felt. LMS pårørendesenterets fagutvalg består av ansatte i sekretariatet i tillegg til kursledere. De som har ansvar for fagutvikling, kvalitetssikring og dokumentasjon er sosiologer, og har i tillegg erfaring fra rusforebyggende sektor, erfaringskompetanse og barnevern. Generalsekretær er også sentral i fagutvalget og har økonomi- og ledelseskompetanse, i tillegg til erfaring fra kriminalomsorgen, psykiatri, kontrollutvalg med mer. I tillegg består pårørendesenteret fagutvalg av en erfaringskonsulent ansatt i prosjektet med ansvar for å formidle pårørendekompetanse til aktuelle aktører, koordinere frivillighetsapparatet (pårørendeguider) og delta i videreutviklingen av ulike tiltak. LMS forventer at opprettelsen og aktivitetene i pårørendesenteret skal styrke alle våre tiltak, og øke tilgjengeligheten til disse for alle pårørende til rusmiddelavhengige. Årsaken er at vi innen slutten av 2012, vil ha etablert en felles administrasjonsplattform, og dermed forankret all aktivitet sentralt i LMS samtidig som lokallag bidrar i gjennomføringen av enkelt aktiviteter. LMS vil også etter endt prosjektperiode drive kontinuerlig fagutvikling og dokumentasjon, ha styrket vår utadrettede virksomhet og lokalpolitiske innsats, utvidet samarbeidet med relevante aktører, og skapt økt engasjement blant våre frivillige. Det er et mål at LMS gjennom pårørendesenteret vil videreføre fokuset på spredningen av kunnskap og erfaringer. Vi ønsker å spre våre resultater i form av dokumentasjon og informasjon knyttet til pårørendes livssituasjon primært til ulike helse- og velferdsetatene (kommunalt og regionalt) og vil videre legge vekt på at våre frivillige kan utnytte våre resultater når de deltar i utarbeidelsen av plandokumenter med mer. 13

14 Yk Helsedirektoratet Den allerede påbegynte kursrekken som sørger for kompetanseutvikling og økt frivillighet lokalt, vil videreutvikles og ytterligere struktureres. Det er forventet at dette blir en etablert kursrekke som vil bli kontinuerlig oppdatert med fagteori. Vi forventer at denne oppbyggingen av pårørendes kompetanse, bevissthet rundt rolle og innsikt i rettigheter, vil fremstå i en etablert og kvalitetssikret form ved endt prosjektperiode. Dette innbefatter også en videreutvikling og forankring av likemannsideologien, som allerede er underliggende i mye av arbeidet som gjøres i LMS. Det å være pårørende til en rusmiddelavhengig er i mange tilfeller forbundet med psykiske og fysiske plager. Som tidligere nevnt, har pårørende ofte en utfordrende hverdag. Pårørende er blant annet overrepresentert hos mennesker med angst i arbeidslivet (Andresen 2011). Gjennom et strukturert tilbud til pårørende, både gjennom egen mestring, og bevissthet rundt egen kompetanse, forventer vi å øke den lokale kompetansen gjennom blant annet pårørendeguidene som vil bli et landsdekkende tilbud. Vi forventer med dette at LMS styrkes over hele landet, og at dette skal skape bevissthet rundt blant annet pårørende i arbeidslivet, gjennom fokuset på pårørendes rettigheter og muligheter. LMS vil i pårørendesenteret primært benytte kvalitative metoder for kvalitetssikring av våre tiltak. Vi forventer gjennom pårørendesenteret å videreutvikle og i større grad etablere systematisering av den erfaringsbaserte kompetansen som befinner seg i LMS. Gjennom registrering av alle innkommende telefonsamtaler til pårørendesenteret i samme system som Støttetelefonen, sikrer vi gode og analyserbare data om pårørendes spørsmål og situasjon. Disse dataene vil vi benytte i videreutviklingen av eksisterende tiltak, samt i opprettelsen av eventuelle nye aktiviteter og tiltak i pårørendesenteret. Dataen som lagres er anonymisert og behandles konfidensielt før bearbeiding. Videre vil pårørendesenteret etablere et system for registrering av ulike oppdrag, møter og samtaler fremtidige pårørendeguider deltar i. Skjemaet for dette vil bli utviklet i løpet av 2012, og vil i likhet med registreringsskjemaet for Støttetelefonen knyttes til medlemssystemet og dermed foregå elektronisk. 14

15 Helsedirektoratet De ulike arbeidsoppgavene i LMS pårørendesenter vil være løpende oppgaver fordelt over det kommende året. Kurs blir gjennomført fortløpende og geografisk spredd. Tabellen vil derfor skissere tidspunkter for oppstart av de ulike oppgavene. I 2012 vil tidsplanen være som følger: Januar Oppstarts- og planleggingsmøter Innflytting i nye lokaler Februar Videreføre produksjon av nytt markedsføringsmateriell / kurs Mars Årsrapport/kursavvikling April Mai Kursavvikling Juni Søknad 2013 Juli August Rapportering 2012 September Kursavvikling Oktober Statusrapport 2012 ferdigstilles November Fellessamling Desember Evt. søknad om overføring av midler Statusmøter prosessrapport 15

16 Ykil Helsedirektoratet I For inneværende år har LMS Pårørendesenter fått finansiering dels fra kapittel 718, post 70 og dels i form av en ekstrabevilgning overført fra november 2010, øremerket til stilling. Det vises til tidligere korrespondanse samt saksnumre (10/7434 & ), og møte i direktoratet våren På bakgrunn av tilleggsbevilgningen er det ansatt en medarbeider i 70 % stilling. Budsjettet for 2012 er basert på total tildeling i fjor og i henhold til opprinnelig søknad. Dersom direktoratet ønsker at vi skal fremme søknad over annen post, ber vi om tilbakemelding på dette da vi er noe usikre på hvordan direktoratet ser for seg videreføringen av ekstrabevilgningen. Budsjetter er basert på opprinnelig søknad, men justert for pris og lønnsøkning. Budsjett 2012 i hele tusen: Inntekter 2165 Helsedirektoratet, prosjektstøtte 1815 Egenfinansiering 350 Utgifter Lønnskostnader, 2 stillinger 855 Avgifter/sosiale utgfter 305 Inventar/kontormøbler 60 (1) Leide tjenester 95(3) Datautstyr/support 10 Husleie / strøm 200(1) Fellesutgifter drift 105 Reiseutgifter 165(2) Markedsføring 150 Seminar kurs/hotell 295(3) Evaluering 20(4) 2165 Noter: Note 1)Sekretariatets nåværende lokaler er uegnet for et Pårørendesenter.. Det er behov for resepsjon og et samtalerom nåværende lokaler mangler. Derfor forhandles det pr søknadstidspunkt om nye hensiktsmessige lokaler. Dette medfører en kostnadsøkning som er tatt med i budsjettet både når det gjelder husleie og inventar. Note 2) Reiseutgifter er knyttet til utadrettet lokalpolitisk arbeid, samt dekning av kursdeltakeres reiseutgifter: virksomhet for ansatte for å markedsføre senteret og stimulere til 1 seminarrekke lover og rettigheter a to moduler: 55 Påbygningskurs for pårørendeguider 20 Påbygningskurs, lokalpolitikk/lokalpolitisk arbeid 20 Reiseutgifter utadrettet virksomhet 40 16

17 Årlig fellessamlig 30 YaHelsedirektoratet Sum reiseutgifter: 165 Note 3) Leide tjenester dekker kursledere til det beskrevne antall kurs nedenfor og veiledning/kompetanseheving til ansatte. Seminarrekke lover og rettigheter, 2 kurs : 20 deltakere 115 Påbygningskurs for pårørendeguider 1 kurs : 15 deltakere 45 Påbygningskurs for lokalpolitikk og lokalpolitisk arbeid. 1 kurs : 15 deltakere 45 Fellessamling 1 30 deltakere 55 Hotell/diett i forbindelse med utadrettet virksomhet 35 Sum hotell og diettutgifter: 295 Note 4) Utgiftene dekker veiledning og koordinering av løpende evaluering,se for øvrig pkt. 8 17

18 Helsedirektoratet Alle tiltak og aktiviteter i prosjektet blir løpende evaluert gjennom deltakerevalueringer og kurslederprotokoller. Videre holdes det kontinuerlige statusmøter i prosjektet i forhold til mål og økonomi. LMS ønsker derfor ikke å bruke ressurser og tid på å planlegge å gjennomføre en stor ekstern evaluering i prosjektperioden. LMS ser imidlertid for seg en sluttevaluering i samarbeid med relevant evaluator etter at siste prosjektår 2013 er gjennomført. Da vil senteret være godt etablert, og flere resultater og effekter vil kunne la seg analysere. LMS vil med andre ord i 2014 søke om penger til et evalueringsprosjekt, men er fortsatt usikre på form og innhold. Vi ser likevel for oss at evelueringen enten vil inngå som en del av søknaden om aktivitetsstøtte for 2014, eller som et eget prosjekt i organisasjonen. LMS har til nå hatt en god dialog med Helsedirektoratet rundt dette temaet, og vil videre i prosjektperioden holde dialogen varm angående muligheter og gode løsninger for begge parter. Ved endt prosjektperiode forventer LMS å ha et sterkt og operativt pårørendesenter. For å opprettholde driften av alle deltiltakene og aktivitetene som allerede i dag ligger i prosjektet eller er planlagt, vil LMS fortsette søket etter eksterne samarbeidspartnere der dette er naturlig. LMS har en høy grad av frivillighet i sine tiltak, det vil aldri bli en utfordring å vise til 25% egeninnsats. Som nevnt i tidligere søknad, vil vi i prosjektperioden se nærmere på muligheten for å "selge" den ervervede kompetansen og kunnskapen gjennom eventuelle konsulentroller for det offentlige, næringslivet og andre som jobber i pårørendefeltet. Ansatte vil derfor i løpet av høsten 2011 gå kurs i avtale- og forhandlingsrett med tanke på å knytte til seg samarbeidspartnere som også kan bidra økonomisk i videreutviklingen av LMS pårørendesenter. 18