DEL 3 REGISTRERING AV DET ENKELTE TILTAK/PROSJEKT

Transkript

1 111 Helsedirektoratet Avdeling rusmidler DEL 3 REGISTRERING AV DET ENKELTE TILTAK/PROSJEKT Denne delen fylles ut ved å registrere prosjektet på nettsiden: I tr I u For allerede registrerte prosjekter, oppdater i Tiltaksbasen for forebygging Ta utskrift av det som registreres (del 3) og legg den ved søknaden! 17

2 filtaksbasen for forchygginiz. 'w.forebyggingstinak.no/presentasjon_print.asp?sid=627 i. Identifikasjon 1.1 Administrative opplysninger Tiltakets navn: Status for tiltak Adresse: Postnr. / Poststed: Kommune: Kontaktperson: Telefon / telefax: Epost: Internett: Eier: Region / Fylke tiltaker er underlagt: Er tiltaket underlagt eller knyttet til et annet tiltak/prosjket, og i så fall hvilket?: LMS Pårørendesenter I drift Grønland OSLO Oslo Kari Sundby / ost motstoff.no htt :// Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Nasionale tiltak / Nasjonale Støttetelefonen Ansvarlig organisasjon: frivillig organisasjon 1.3 Tiltakstype: selektiv, indikativ 1.4 Arena: hjem/familie, fritidsarena, hjelpetelefon/nettjeneste, nærmiljø 1.5 Varighet/tidsramme: ikke tidsavgrenset (kontinuerlig) Annet: Tema/problemområde: psykisk helse, illegale rusmidler 1.7 Er tiltaket forankret i en plan?: ja, i virksomhetens årsplan I av :50

3 Tiltaksbasen for Ibreby2ging print.asp?sid Samarbeidspartnere (internt/eksternt): kommune, frivillige, statlig organer 1.9 Budsjett Totalbudsjett: Budsjett for i år/siste prosjektår: Evalueringsbudsjett: B Kostnader for brukerne (kostnader med å bruke tiltaket): Kostnadene for brukerene av kurstilbudene vil variere fra kroner avhengig av engasjement Hvem finansierer/finansierte aktiviteten (oppgi 0/4 Intern: 11% Ekstern: 89% 1.11 Ekstern finansiering: statlige midler 1.12 Antall prosjektansatte Lønnede: 2 Ulønnede: Publikasjoner/aktuelle lenker: 1.14 Evalueringsstatus: erfaringer fra ikke-evaluerte tiltak, planlagt prosessevaluering, ikke evaluert, planlagt resultatevaluering 1.15 Hvilke(n) evalueringsmetoder har blitt brukt/vil bli brukt: LMS vil gjøre en evaluering ved endt prosjektperiode i samarbeid med ekstern evaluator. Vi ser da for oss en kombinert prosess og resultatevaluering, som vil gi svar på målene om tilgjengelighet og omorganisering. I prosjektperioden vil vi videreføre kontinuerlige evalueringer i de ulike tiltakene, samt etablere deltagerevalueringer i de nye tiltakene. 7 av :50

4 Tiltaksbasen for forebygging http.forebygginasti 1 tak. no/presentast on_pr int.asp?s i d-627 Bakgrunn 2.1 Beskriv bakgrunnen for tiltaket (og evt annen utdyping om tiltaket som ikke fanges opp av andre spørsmål): LMS driver i dag en rekke rusforebyggende tiltak rettet mot pårørende. Gjennom pårørendesenteret vil vi samle disse og nye forespeilede tiltak i et landsdekkende senter. Senteret vil være samlokalisert med sekretariatet og administrativt være under ledelse av generalsekretær og styret. Gjennom pårørendesenteret vil LMS legge vekt på en styrking av pårørendes rettighetskompetanse og handlekraft. Pårørendesenteret har bred erfaring på mestringskurs og likemannsarbeid, i tillegg vil LMS gjennom pårørendesenteret igangsette en rekke nye tiltak: dokumentasjon, utadrettet virksomhet, individuell veiledning av pårørende, og skolering av pårørendeguider. Pårørendesenteret skal være et lavterskeltilbud, med individuell veiledning og videreformidling til tiltak internt, og henvisning eksternt. Videre vil vi utvide muligheten for førstegangskontakt med spørsmål og svartjeneste på internett, hvor pårørende kan ta kontakt for informasjon. Pårørendesenteret vil ha som fokus å jobbe rettighetsorientert, vi vil bygge kompetanse på dette området, gjennom skolering og informasjon til pårørende generelt, våre medlemmer, både imot lokallagene og i form av pårørendeguider. Økt kompetanse vil styrke frivilligheten lokalt. Gjennom å etablere LMS pårørendesenter som et prosjekt der dokumentasjon av pårørendes hverdag og erfaringer vil stå sentralt, vil vi ha som mål å jobbe tettere mot velferds og helseetatene. Vi vil bedre datagrunnlaget om pårørende i Norge, og vil spre denne kunnskapen både regionalt og kommunalt til helse og velferdsetatene som har behov for å kvalitetssikre og utvide sine tilbud til pårørende. Vi vil med dette bidra til Opptrappingsplanen del 5.2, om å kunne gi innsikt i pårørendes situasjon gjennom LMS pårørendesenter. 2.2 Beskriv problemet som tiltaket skal forebygge: Pårørende til rusmiddelavhengige befinner seg i en særdeles vanskelig livssituasjon over tid. Rusmisbruk er fortsatt stigmatisert og forbundet med opplevelse av skyld og skam. Dette gjør at familien ofte isolerer seg med problemene og dermed påfører egen psykisk og fysisk helse belastninger. Erfaringsmessig ender uforholdsmessig mange pårørende til rusmiddelavhengige i langtidssykemeldinger og uførhet som følge av angst, depresjoner, muskel og leddsmerter med mer. Disse tilstandene er overrepresentert blant pårørende (Nordlie 1993). I tillegg har pårørende av rusmiddelavhengige utfordringer i møtet med det offentlige, mange opplever at de ikke blir hørt i helse og velferdssytemet, eller får den bistanden de trenger. 3 av :50

5 Tiltaksbasen for forebygging Hvor utbredt er problemet Statens institutt for rusmiddelforskning anslår at det og hvem angår det særlig: finnes mellom 8200 og sprøytemisbrukere i Norge (2005). SIRUS har ingen sikre beregninger over hvor mange som misbruker narkotika på andre måter, men anslår, med bakgrunn i spørreundersøkelser om narkotikasituasjonen i kommunene, at det i 2003 var mellom og narkotikamisbrukere i Norge totalt. Med bakgrunn i disse tallene er det åpenbart at mange pårørende rammes selv om forskningen sier lite om hvor mange og på hvilken måte. Både foreldre, søsken, barn, samboere/ektefeller og andre i nær relasjon til den rusmiddelavhengige rammes. LMS pårørendesenter ønsker å rette sine tiltak mot de pårørende uavhengig av hvilken relasjon de har til brukeren. 2.4 Hvorfor velger dere å gjøre Se spørsmål 2.1. Pårørende opplever ofte at de ikke blir noe med dette problemet sett og hørt. De får ikke tilstrekkelig råd og veiledning i (gjerne teoretisk forankring): det offentlige systemet, og de har problemer med å finne fram til rett hjelpeinstans. Mange opplever dette som en ekstra belastning i en ellers vanskelig situasjon. Pårørende føler seg også i mange tilfeller anklaget for å ha forårsaket rusavhengighet og sykdom, de sliter med skyldfølelse og skam og selv om det nå er økende faglig forståelse for at rusmiddelavhengighet ikke skylles dysfunksjonelle familiemønstre, er dette feltet fortsatt svært tabubelastet. Familien kan ofte være en ressurs for den rusmiddelavhengige dersom pårørende mestrer den påkjenningen det er å leve nær den rusmiddelavhengige. Mange pårørende blir imidlertid utslitt og deprimerte. De står derfor ofte også i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. LMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig og viktig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjennkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter vil være tuftet på empowerment, både som verdi og metode (se andre søknader). 3. Mal og malgrupper 3.1 Hvem er målgruppen(e) 4 as, :50

6 Tiltaksbasen for foreby<ming w.forebyggingstiltak.no/presernasjon_print.asp?sid- 627 Hvem er den endelige målgruppen: voksne, ungdom, barn Angi aldersgruppe Barn: 7-15 år Ungdom: år Voksne: 24 år og oppover Hvem er formidlermålgruppen: voksne 3.2 Antall personer Endelig målgruppe: Formidlermålgruppe: Begrunnelse for valg av målgruppen(e): ENDELIG MALGRUPPE: Pårørende til rusmiddelavhengige, men også andre med interesse for rusfeltet. Dette innbefatter også det offentlige, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, studenter og lignende. Videre om målgruppen: Antallet rusmiddelavhengige som injiserer er anslått per 2007, til et sted mellom og (SIRUS 2009). Indikasjoner på antall andre rusmiddelavhengige gjort av SIRUS (2003) kan tyde på at det var mellom og rusmiddelavhengige i Norge totalt. VI vet at det finnes mange nære rundt disse, Nordlie (1993) anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Vår målgruppe er alle med en pårørenderolle i dette. Målgruppen er med andre ord søsken, barn av, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og andre som står rusmiddelavhengige nær. LMS sin virksomhet er imidlertid i første rekke knyttet til illegalt rusmisbruk. Dette fordi vi av erfaring vet at det er mye skam og skyld forbundet med denne type misbruk, og at mange pårørende kjemper for å "redde" sin kjære uten særlig støtte fra samfunnet. I tillegg er det rundt denne målgruppen LMS' virksomhet og kunnskap er bygget opp over mer enn 30 år. FORMIDLERMALGRUPPEN består av ca. 90 frivillige som arbeider for å bedre pårørendes levekår gjennom politisk påvirkningsarbeid og støtte- og hjelpetiltak. Alle i formidlermålgruppen er godt skolerte likemenn gjennom kursing i kompetanserekken. Likemannsideologien og empowerment tankegangen er det bærende element i LMS pårørendesenter, og er det bærende elementet i alle aktivitetene. Likemannsmodellen til LMS tar 5 av :50

7 Tiltaksbasen tbr forebygging http: brebyogingstiltak.no/presentasjon printasp?sid-627 utgangspunkt i at man som pårørende til rusmiddelavhengige deler noen av de samme erfaringene og følelsene. Ved å ta i bruk iboende ressurser vil man som likemenn kunne synliggjøre deltakernes egne ressurser og gjøre dem bevissthet sin egen kompetanse. Fagfolk kan mye om diagnoser og årsakssammenhenger, regelverk og saksbehandling, tiltak og behandling. Likemannen vet noe om hverdagen og den følelsemessige belastningen det er å være pårørende. Vi kan kalle dette for en form for hverdagskompetanse, likemannen innehar den praktiske kompetansen som er nyttig i det virkelige liv der den rusmiddelavhengiges problemer ofte dominerer hverdagen. Med andre ord kan likemannsarbeid defineres som "organisert kontakt mellom to personer som er i sammenlignbar livssituasjon, der samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning. Den som overfører erfaringer har en mer bearbeidet erfaring enn mottaker". 3.4 Visjoner: LMS vil skape et pårørendesenter som blir et godt tilbud til pårørende, men det er også et mål at senteret skal være et tilbud til det offentlige og næringsliv som ønsker kunnskap relatert til pårørendes situasjon og innsikt i pårørendes kompetanse. 3.5 Hovedmål (konkrete, evaluerbare målformuleringer): 1. Være et tilbud til pårørende en arena for lett tilgjengelig informasjon og individuell rådgivning og kurstilbud. 2. Være et tilbud til fagfelt og næringsliv/arbeidslivets parter gjennom dokumentasjon formidle pårørendekunnskap og bygge samarbeid med blant annet behandlingsinstitusjoner innen rusfeltet. 3. Være lokalpolitiske aktører skolere og stimulere lokalforeningene til å drive lokalpolitisk aktivitet 4. Drive systematisk fag- og organisasjonsutvikling med fokus på mestring hvor teorier om empowerment og nettverksbygging står sentralt. 5. Drive utadrettet virksomhet mot helse og velferdsetatene, iform av fokus på pårørendes rettigheter, gjennom pårørendeguider. 6. Initiere til forskning på pårørendes livssituasjon og behov, samt systematisere erfaringer gjennom egne kanaler. 3.6 Delmål (konkrete, evaluerbare målformuleringer): 1.Være et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige, med muligheter for individuell rådgivning. 2.Et senter som bidrar til økt kunnskap på pårørendefeltet gjennom initiering til forskning og systematisk innhenting av pårørendeerfaringer gjennom egne kanaler. 3.Drive systematisk fag og organisasjonsutvikling med fokus på 6 av :50

8 .1.iltaksbasen for forebycoing likemannstankegang hvor teorier om empowerment står sentralt. 4.Være et senter som bistår og stimulerer til lokalpolitisk frivillig innsats. 5.lnformere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene. 6.Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter, samt igangsette skolering av pårørendeguider. 7.Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. 8.Videreutvikle systemer for kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer 9.Dokumentere resultater og drive fagutvikling For mål tilknyttet de ulike tiltak lagt inn under pårørendesenteret henviser vi til egne søknader for Gjennomføring 4.1 Arena hvor tiltaket hjem/familie, fritid iverksettes: Annet: det offentlige hjelpeapparatet 4.2 Begrunnelse for valg av arena: LMS Pårørendesenter skal arbeide for at enkeltpersoner skal få økt livskvalitet slik at de bedre mestrer hjem, familie, skole, arbeid, fritid. LMS pårørendesenter ska arbeide lokalpolitisk for å styrke pårørendes rettigheter og mulighet til pårvirkning. Videre vil LMS pårørendesenter fokusere på rettighetskompetanse, slik at pårørendes handlingskraft er styrket, og dermed gjennom pårørenderollen mestrer møtet med det offentlige på en sterkere måte. 4.3 Beskriv de konkrete aktivitetene og virkemidlene i tiltaket.: Tiltak og aktiviteter i LMS pårørendesenter: 1 Individuell veiledning. 2. Utadrettet virksomhet. 3. Temakvelder i pårørendesenteret 4. Kompetansekurs (ny rekke): Pårørendes rettigheter og muligheter modul 1 & 2, Påbyggingskurs for pårørendeguider, Påbyggingskurs for frivillig lokalpolitisk arbeid. 5. Mestringskurs: Kunnskap og mestring 1 & 2, Kunsten å holde fokus 1,2 & 3, Sett deg selv i førersetet 1 & Videreutvikling av LMS likemannsmodell. 7. Rekruttering og skolering av pårørendeguider 4.4 Begrunnelse for valg av aktiviteter og virkemidler: Ved å samle nye og eksisterende tiltak i pårørendesenteret vil LMS kunne videreformidle og ivareta pårørende i større grad, enten det dreier seg om å hjelpe pårørende i en sorteringsprosess der og da, videreformidling mot interne tiltak, eller henvisning og bistand til rett instans eksternt. Gjennom pårørendeguider og fokus på utadrettet virksomhet, vil 7 av :50

9 Ti Itakshasen for forebygging http w.foreb ingstiltak.n&presentasjon print.asp?sid-627 man også ivareta disse oppgavene på et lokalt nivå. Vi vil gjennom pårørendesenteret skape en rød tråd i tiltakene. Fra den individuelle veiledningen, til engasjementet lokalt. Overordnet mål er å øke tilgjengeligheten for pårørende og senke terskelen for kontakt. Med utspring fra likemannsideologien vil vi systematisere og engasjere frivillige til dette arbeidet, både gjennom skolering av pårørendeguider og gjennom frivillig lokalpolitisk skolering. Gjennom spredning av kunnskap og kompetanse vil vi bidra til økt kunnskap om pårørendes situasjon i det offentlige. 5. Evaluenngsstatus 5.1 Er tiltaket evaluert: Ekstern: Intern: nei, men skal evalueres Kontinuerlige vurderinger i de ulike tiltakene 5.2 Når ble tiltaket evaluert/skal evalueres: Ved endt prosjektperiode. 5.3 Hvilken type evaluering er foretatt/skal foretas: begge deler 5.4 Hvordan samles data til evalueringen inn: observasjon, gruppeintervju 5.5 Hvem er LMS' sentralstyre, administrasjonen, kursledere, informantene/respondentene: likemenn og andre engasjerte i prosjektet. 5.6 Hva er de viktigste funnene i evalueringen: 5.7 Tilgjengelig evalueringsrapport: 5.8 Andre kommentarer/erfaringer fra gjenomførte tiltak: Evt andre dokumenter i forhold til erfaringene/kommentarene: 8 av :50

10 Tiltaksbasen for forebruing hétp:l' 5.9 Anbefalt av: Ingen kategoner er krysset av 9 av :50