1.0 Generelle opplysninger

Transkript

1 1.0 Generelle opplysninger Deres referanse: 10/ Tilskuddsmottaker: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Rapportår: 2013 Prosjektnavn: LMS Pårørendesenter Utbetalt tilskuddsbeløp til prosjektet fra Helsedirektoratet: Finansieringskilde: Kapittel 718 post 70 Viser til separat og overlappende rapport på Pårørendesenteret kapittel 763 post 71. (Ref: 08/894-65) Prosjektbeskrivelse sammendrag: LMS fikk i mai 2009 støtte til å utrede og etablere LMS pårørendesenter. Vi søkte om overføring av midlene til påfølgende år, og fikk bekreftelse på godkjenning til dette per Utredningen ble påbegynt og ble avsluttet den LMS Pårørendesenter er et treårig prosjekt, med prosjektperiode fra 2011 til og med LMS søker i år på aktivitetsmidler over Kapittel , og viser til søknad, samt korrespondanse gjennom søknad og tildelingsbrev. (Ref: 10/5686) LMS pårørendesenter skal være en lett tilgjengelig arena for pårørende hvor de kan henvende seg for råd, informasjon og videreformidling til LMS's tiltak så vel som henvisning eksternt. LMS Pårørendesenter ønsker å nå ut til flere pårørende som har det utfordrende, og som trenger informasjon, støtte og veiledning i sin situasjon. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli offentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartner hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt.

2 Arsrapport LMS Parorenclesenter Kap. 718 Post Hovedmål for 2013 "LMS pårørendesenter et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige og andre som søker informasjon og kunnskap om pårørende til rusmiddelavhengiges situosjon." LMS pårørendesenter skal være en lett tilgjengelig arena for pårørende hvor de kan henvende seg for råd, informasjon og videreformidling til LMS's tiltak så vel som henvisning eksternt. LMS Pårørendesenter ønsker å nå ut til flere pårørende som har det utfordrende, og som trenger informasjon, støtte og veiledning i sin situasjon. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli offentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartner hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt. Rapporten vil følge søknadens oppbygning. Målsettingene som det rapporteres på er knyttet til delmål og aktivitetsmål. 2.1 Målsettinger knyttet til delmål og aktivitetsmål: [ OG 1:\L 20) 1. VIDEREFØRE TILBUD OM KURS, RÅD OG VEILEDNING TIL PÅRØRENDE AV RUSAVHENGIGE LMS Pårørendesenter ble etablert i nye lokaler sentralt på Tøyen i årsskiftet 2011/12, med kort avstand til T-bane og sentrum. I lokalene har vi lagt til rette for samtaler med et samtalerom, og et møterom. LMS har drevet likemannsarbeid i mange år. Dette er noe som ligger til grunn for LMS møte med pårørende av rusavhengige, ikke minst i samtalene med pårørende som søker råd og veiledning. Gjennom markedsføring via offentlige etater hvor pårørende henvender seg, samt facebook og nett, kan det synes som at vi har nådd ut til andre deler av pårørendefeltet enn tidligere. Fortsatt er de fleste som kontakter oss mødre, men vi ser en økning i antall fedre og søsken som kontakter oss, med sine utfordringer. a. Videreføre tilbudet om individuelle veiledningssamtaler I tråd med innlytting til nye lokaler med fasiliteter som samtalerom og møterom, igangsatte vi muligheten for å henvende seg til LMS Pårørendesenter med formål om individuell veiledning og samtale. For mange er det en fordel å kunne sette av en time og snakke 1

3 Arsrappo t LMS Pårerendesenter Kap. 718 Post 70 nærmere rundt sin livssituasjon og sine utfordringer. Samtalene i senteret er gjerne andregangskontakt, med mulighet for å kunne sortere følelsesmessig kaos, enten det går på brukeren eller en selv. I mange tilfeller er nettopp dette kjernen. Det å kunne flytte fokuset fra noe man i mange tilfeller ikke kan gjøre noe med, til det å skulle fokusere på det å ta vare på seg selv og egne utfordringer og behov. Samtalene i senteret har også en praktisk funksjon. De som henvender seg ønsker kanskje å få konkrete råd rundt temaer som alt fra begjæring av tvang til benyttelse av besøksforbud. I slike tilfeller er en individuell samtale en egnet form. Ved samtale en til en er informasjon er lettere å gi og ansatte i senteret har større mulighet for å sette seg inn i dokumentasjon eller utkast til henvendelser til det offentlige. LMS Pårørendesenter er basert på likemannsarbeid. Vi har et stort fokus på at dette er vår kunnskap, og at vi ikke skal overta oppgaver som det offentlige innehar. Vi jobber som likemenn i møtet med pårørende, og gjerne opp mot det offentlige, men som et supplement, med utfyllende oppgaver. Vårt veiledningstilbud benyttes i stadig større grad og vi ser at det er behov for dette. Det skal også nevnes at Veiledningssenterets tilbud i region Øst er lagt ned, LMS pårørendesenter har bistått flere av de pårørende som tidligere har henvendt seg der. Pårørendesenteret er tilgjengelig, også via telefon, e-post og Chat. Gjennom egne telefonnumre til ansatte i pårørendesenteret kan henvendelser rettes direkte dit de skal. Vi har i LMS Pårørendesenter en jevn pågang av henvendelser. LMS støttetelefon er som tidligere angitt lagt inn i LMS Pårørendesenter. Senteret står for henvendelser i kontortid, samt administrasjon og back up for de frivillige telefonvaktene. Støttetelefonens statistikk foreligger i støttetelefonens rapportering, vi viser til den for fullstendig tallmateriale for året Et av hovedformålene med å legge inn støttetelefonen i LMS pårørendesenteret var nettopp å samle tiltak og dokumentasjon. For 2014 vil vi dermed kunne rapportere statistikken under felles fane. (ref. 08/893-54). LMS mottar også henvendelser via e-post og Chat. Det ble åpnet for henvendelser via e-post i 2011, og etableringen av chattefunksjon kom i stand i Chatten er foreløpig åpen fire timer i uken, fordelt på mandag og torsdag. Vi vurderer dette fortløpende sett i sammenheng med ressurser og pågang. Vi håper at vi med denne løsningen kan nå bredere ut. Vi ønsker å bygge videre på tilbudet gjennom disse kanalene som et supplement til telefon og samtaleveiledning. Chatten og e-post er anonyme kanaler, i likhet med LMS støttetelefon, vi beholder dermed et tilbud med lav terskel. Mange har ventet lenge med samtalen inn til oss. Henvendelsen inn til oss er ofte det første pårørende gjør når de har bestemt seg for å snakke med noen om dette. Det ansvarligjør LMS, samtidig som det er svært nødvendig å ivareta diss tilbudene til personer i en vanskelig livssituasjon. Pårørendesenteret har i 2013 mottatt en rekke henvendelser inn til senteret. I 2013 mottok LMS Pårørendesenteret 136 henvendelser og antallet har ligget stabilt de årene vi har hatt dette tilbudet. Om man ser dette sammen med pågangen fra støttetelefonen, så har vi totalt sett hatt en økning i antall henvendelser til LMS Pårørendesenter. Viser til rapport, 2

4 Årsrapport LMS Pårerendesenter Kap. 718 Post 70 LMS Støttetelefon (ref. 08/893-54). Om vi ser nærmere på henvendelsene, så ser vi at det er flest mødre som kontakter oss. Over halvparten av henvendelsene er fra mødre til en rusavhengig. Resten er fordelt på fedre, søsken, ektefeller, barn av, med mer. I de fleste tilfeller dreier samtalene seg om rusavhengige med et blandingsmisbruk. Hasj er også et rusmiddel som er hyppig representert i våre registreringer. Når det gjelder samtalens innhold, er fordelingen ganske jevn knyttet til NAV, manglende ettervern eller behandlingstilbud. Egen livssituasjon kommer også høyt ut i registreringene, mange har behov for å snakke om egen livssituasjon og problemer i fam ilien som følge av den rusavhengiges livssituasjon. Videre har mange behov for å ringe for å snakke med noen, fortelle om sin frustrasjon og dele sin vanskelige historie med noen som kan sette seg inn i hvordan det er og har vært. Vi vil i årsrapporten se nærmere på tallene under ett, for å gi et godt bilde av henvendelser, i antall og form. Mange av henvendelsene kommer nettopp før juletider, i tråd med markedsføring og at det er en vanskelig tid for veldig mange. b. Gi råd om pårørendes rettigheter og muligheter Det har vært et fokus på pårørendes rettigheter og muligheter i hele prosjektperioden. Gjennom LMS Pårørendesenter ønsket LMS å løfte frem en viktig del av pårørendes behovdet å orientere seg om brukers og sine rettigheter som pårørende. LMS arrangerte kurset Pårørendes rettigheter og muligheter for første gang i 2011, samlingen var vellykket. Basert på erfaringene fra årene i prosjektperioden, har vi spisset kurset kontinuerlig. Inneværende år så vi oss nødt til å slå sammen del 1 og del 2 til en helg på grunn av manglende oppslutning. Vi antar at kurstidspunktet, (juni) må tilskrives mye av skylden for det lave antallet, ettersom vi registrerer en interesse og øvrig pågang rundt dette kurset. For 2014 har vi satt opp en mer tematisk inndeling enn før. Viser til LMS Pårørendesenters søknad for Et behov for kunnskap om rettigheter og muligheter gjelder ikke bare etablerte pårørende i LMS engasjement, det gjelder i høyeste grad blant pårørende som akkurat har satt ord på sine utfordringer. Temaet er tilstede i svært mange samtaler. Gjennom alt fra taushetsplikt, klagesaker, pasientrettigheter, helse og omsorgslov og ikke minst veiledningsplikten, har vi vært i dialog med pårørende som er fortvilet i sin og sin nære rusavhengiges situasjon. Spørsmålet som oftest gjør seg gjeldene er " Hvilke rettigheter har han, og hva kan jeg gjøre?" Vår oppgave er derfor i mange tilfeller å bidra til en sortering, og trekke ut det man kan gjøre noe med. LMS bruker sosiale medier svært aktivt i markedsføringen av tiltak, organisasjon og politikk. Vi har i dag godt over likere på Facebook. Rekkevidden er med andre ord enorm sammenlignet med fjoråret, og det betyr at Facebook har blitt en svært sentral og helt avgjørende markedsføringskanal for LMS. 3

5 Arsrapport LMS Pårorendesenter Kap. 718 Post 70 LMS har fått laget en reklamefilm som synliggjør vårt formål og våre tiltak. Filmen ble laget i samarbeid med Involve Oslo og Trøbbel Film, og ble vist første gang i pinsen LMS er svært stolte av filmen, og retter en stor takk til våre samarbeidspartnere som tok på seg oppdraget for et lavkostbudsjett som en del av sitt samfunnsengasjement. Filmen ble vist på reklamefrie dager i påsken og julen c. Øke ansattes veiledningskompetanse Ansatte i pårørendesenteret som til daglig møter pårørende med spørsmål og behov for støtte, får selv behov for veiledning, støtte og perspektiver. Enkelte henvendelser er utfordrende. Vår rolle i senteret skal ikke være lik som ansatte i det offentlige hjelpeapparatet, men derimot være bygget på likemannsarbeid. Vi henviser selvfølgelig til det profesjonelle apparatet i tilfeller hvor vi ser at den som kontakter oss har behov for det. Grensene skal være tydelige på dette. Mange samtaler være utfordrende, og man får innsikt i hverdagen til personer som kan ha det meget vanskelig. Derfor er det viktig at man som ansatt i senteret får veiledning og tilbakemelding på jobben man gjør. Vi har i 2013, som i 2012 hatt veiledning med gestaltterapeut Ellen Stensland. På disse seminarene gikk man gjennom temaer som ofte er sentrale i samtaler med pårørende. Likemannsarbeidet lå til grunn som perspektiv på henvendelsene. Det ble tatt utgangspunkt i noen anonymiserte henvendelser for caseoppgaver. Videre ble det tatt opp noen samtaler som har vært utfordrende, som utgangspunkt for læring. Seminarene var konstruktive, og er noe vi vurderer å få til på regelmessig basis gitt finansiering, derfor vil dette også være et punkt i årets søknad for LMS Pårørendesenter. 2. VÆRE ET SENTER SOM GIR ØKT KUNNSKAP PÅ PÅRØRENDEFELTET GJENNOM SYSTEMATISK INNHENTING AV PÅRØRENDEERFARINGER GJENNOM EGNE KANALER, SAMT SPREDNING AV DENNE KUNNSKSKAPEN TIL RELEVANT SAMARBEIDSAKTØRER a. Dokumentere resultater og drive fagutvikling. LMS er i kontakt med mange pårørende hvert år gjennom et bredt spekter av kommunikasjonskanaler. LMS kjenner derfor svært godt til hva pårørende etterspør, hvilke problemer de har, og hva som kan bidra til å bedre situasjonen. LMS har tidligere vist til en rapport i forbindelse med støttetelefonen. Dette er noe vi kunne tenke oss å få i stand igjen. Vi ønsker å bedre informasjonsgrunnlaget om pårørende ytterligere, og vil se på muligheter for å gjøre flere slike undersøkelser. Henvendelsene til pårørendesenteret blir registrert på lik linje med registreringen av henvendelser i LMS Støttetelefon. Gjennom dette kan vi si mer om hvem som kontakter oss, og hva de lurer på. Vi foretar anonyme registreringer av samtalene på papir. Ingen innringere vil kjenne seg igjen i materialet som registreres. Vi 4

6 Arsrapport LMS Pårørendesenter Kap. 718 Post 70 ønsker å vite mer om pårørende, og deres situasjon og behov, dette for å bedre informasjonsgrunnlaget om, men også for å gi vårt tilbud enda større kvalitet, i møtet med pårørende som trenger støtte og veiledning i sin situasjon. Rapporten det ble vist til, tar opp nettopp disse problemstillingene. Vi ønsker som anvist i søknaden, å fortsette dette arbeidet. I tråd med LMS Pårørendesenters fokus på utadrettet virksomhet er det strengt tatt nødvendig å være oppdatert, samt inneha en oversikt over pårørendefeltet, slik at bildet formidles på en rett måte ovenfor aktører og samarbeidspartnere vi er i kontakt med. 3. VÆRE ET SENTER SOM DRIVER SYSTEMATISK FAG- OG ORGANISASJONSUTVIKLING MED FOKUS PÅ LIKEMANNSTANKEGANG HVOR TEORIER OM EMPOWERMENT STÅR SENTRALT. a. Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. LMS Pårørendesenter bygger aktiviteten på likemannsperspektivet. Det ble forfattet en likemannsveileder som gikk i trykken ved årsskiftet 2011/2012. Veilederen er grunnleggende for alle tiltakene i LMS Pårørendesenter, men også for likemannsarbeidet som gjøres i andre tiltak og som implementeres i sentret, disse er blant annet: Støttetelefonen, kurslederkurs og ikke minst selvhjelpslederutdanningen. LMS har drevet likemannsarbeid siden starten i 1981, gjennom selvhjelp for og av pårørende av rusavhengige. Det er ikke før de siste årene at man har satt likemannsbegrepet på dette, men selvhjelpsarbeidet som har tatt sted mellom pårørende av rusavhengige i LMS har i høyeste grad vært likemannsbasert, og dette i over tretti år. Likemannsarbeidet er kjernen i alt det frivillige arbeidet som gjøres i LMS i dag, fra selvhjelp til støttetelefonvaktene. Fellessamlingen for likemenn er en viktig del av LMS Pårørendesenter. I 2013 ble det som året før arrangert en fellessamling for frivillige i verv hos LMS. Støttetelefonvakter, kursledere, selvhjelpsledere og pårørendeguider møttes til faglig påfyll og erfaringsutveksling. I 2012 lå fokuset på etikk, og i 2013 var fokuset erfaring og kunnskap på tvers av verv. Mange interessante caseoppgaver ble lagt frem med påfølgende oppgaveløsning og plenumsdiskusjon. LMS opplever at denne samlingen har stor verdi, både for alle frivillige, men også for LMS sentralt. b. Videreutvikle systemer for kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer. Arbeidet med kvalitetssikring, systematisering og spredning av informasjon har vært en kontinuerlig prosess i prosjektperioden. Som tidligere nevnt har man i pårørendesenteret lagt til rette for innhenting av pårørendes erfaringer og opplevelser i registrering av henvendelser etter en velutviklet mal fra et annet tiltak, støttetelefonen. I 2013 har vi 5

7 Arsrapport LMS Pårorendesenter Kap. 718 Post 70 benyttet noen av disse erfaringene til å kunne formidle om pårørendes situasjon, både til relevante deler av sosialtjenesten, til myndighetene, samt til pårørendefeltet generelt. Viser til oversikt under punkt 5a. Registreringsskjemaet som fylles inn i etterkant av samtalene, sier noe om hva, hvordan og hvilken type spørsmål som pårørende sitter med. Grunnleggende og uavhengige variabler som alder, kjønn og lignende blir registrert dersom dette kommer opp i samtalen. Hva pårørende trenger hjelp til og hva de har forsøkt er noen av punktene på dette skjemaet, som tidligere er vedlagt. Som det tidligere i denne rapporten er referert til. Kom rapporten" Hvem er de, og hvorfor ringer de" i stand på bakgrunn av støttetelefonens registreringsskjemaer. På sikt har pårørendesenteret et mål om å kunne gjøre noe lignende basert på henvendelser gjort til senteret gjennom telefon, epost og individuelle samtaler. Det jobbes med å sikre en digital registrering av henvendelser gjort til pårørendesenteret, på lik linje som det gjøres til støttetelefonen. Det har tidligere vært gjort få undersøkelser, og er generelt et lite grunnlag for å kunne si noe om pårørende av rusmiddelavhengiges situasjon og behov for støtte. Her har vi et verdifullt grunnlag, som vi ønsker å videreformidle til relevante aktører. 4. VÆRE ET SENTER SOM BISTÅR OG STIMULERER TIL LOKALPOLITISK FRIVILLIG INNSATS. LMS har i mange år konsentrert sin innsats mot å gi medlemmer og andre pårørende støtte og hjelp. Vi har de siste årene satt et sterkere fokus på lokalpolitisk kunnskap. I LMS' pårørendesenter ser vi at det å være en premissleverandør i lokal ruspolitikk, samt synlighet i lokale råd og utvalg gir oss et mer solid grunnlag til å drive og gjennomføre forebyggende støttetiltak i kombinasjon med frivillig lokalpolitisk engasjement. a. Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter. LMS signaliserte i søknaden at vi ville slå sammen to separate kursrekker til en kursrekke for kurset i Pårørendes Rettigheter og Muligheter i Kurset består av to moduler, hvor den første delen går på å bli kjent med lovverk, grunnleggende lovforståelse, samt enkelte temaer, som NAV og sosialhjelp. Del 2 går nærmere inn på temaer som tvang, klagesaker og barnevern. Denne delen tar dermed familieperspektivet i nærmere betraktning. Deltagerne får på dette kurset en innsikt i grunnleggende lovforståelse på pasient og pårørendefeltet. Det er tredje året vi holder disse kursene, og interessen og engasjementet er stort. I 2013 ble vi nødt til å slå sammen kurs 1 og 2. Grunnen til dette var liten pågang og vi anser hovedgrunnen til dette basert på tilbakemeldinger, at kurset var lagt til juni. Mange har påbegynt ferie eller har andre gjøremål på denne tiden. Vi ser i ettertid at slike kurs må legges på vår eller høst. Kurset som ble avholdt ble et godt kurs med sterkt engasjement og gode diskusjoner. Generalsekretær Kari Sundby var kursleder gjennom helgen. 6

8 Arsrapport LMS Parorendesenter Kap. 718 Post 70 Skolere pårørendeguider. For 2013 har vi måttet avvikle pårørendeguidekursingen. Vi gjorde et forsøk med lokal kursing på forespørsel, men suksessen har uteblitt. Vi utdannet 7 pårørendeguider i Disse blir benyttet både sentralt og lokalt. Om man i pårørendesenteret mottar en henvendelse fra et bestemt område der vi har en pårørendeguide, setter vi pårørende i kontakt med guiden, som kan bidra med sin likemannskompetanse. De skolerte pårørendeguidene deltar på likemanssamlingen, på linje med støttetelefonvaktene, kurslederne og selvhjelpslederne. Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid Kurset i lokalt engasjement ble avholdt som planlagt. Kurset fikk gode tilbakemeldinger, og vi vil bygge videre på erfaringene gjort i Kursets innhold er bygget opp rundt hva lokal frivillighet i organisasjonen etterspør, og med dette kurset ønsker vi å legge til rette for frivillighet og lokale initiativ i enda større grad. Årets kurs bestod av en ekstern foredragsholder, samt bidrag og gjennomføring fra ansatte i LMS Pårørendesenter. I tillegg bidro en lokalforening med et innlegg, knyttet til deres lokalpolitiske arbeid. Vi har med hell hatt det sistnevnte innslaget på alle kursene i Lokalt engasjement. Kurset skaper et stort engasjement, og er en flott nettverksbyggende arena på tvers av lokal tilhørighet, 5. VÆRE EN SENTRAL SAMARBEIDSPARTNER FOR RELEVANTE AKTØRER NASJONALT OG LOKALT. Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene. Gjørefremstøt gjennom avtaleforslag til NAV og andre relevante aktører LMS Pårørendesenter har i prosjektperioden fokusert på informasjonsarbeid og samarbeid med deler av det offentlige apparatet som vi vet er i møte med pårørende. Det er vår erfaring at flere pårørende støter på utfordringer i møtet med det offentlige, og det er et mål for LMS pårørendesenter å bli et naturlig sted for henvisning for disse delene, som har behov for kunnskap og kompetanse. LMS Pårørendesenter skisserte i søknaden et utstrakt informasjonsarbeid rettet mot NAV, allmennleger, kommunalt rusarbeid, fylkesmannskontorene, samt helse og velferdsetatene. 7

9 Årsrapport LMS Pårørendesenter Kap. 718 Post 70 LMS Pårørendesenter har i prosjektperioden, og spesielt 2013, styrket arbeidet med informasjons og samarbeidsvirksomhet ovenfor det offentlige. Med utgangspunkt i Samhandlingsreform, kommunal helse og omsorgslov (delvis gjengitt nedenfor), samt viten om at store deler av tjenesteapparatet er i kontakt med pårørende ønsket vi å nå ut til flere med informasjon om vårt tilbud, og våre muligheter Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Vi har i dette arbeidet erfart stor variasjon i både imøtekommenhet og tilgjengelighet. I flere tilfeller var det svært vanskelig å etablere kontakt for lovpålagt samarbeid. Dette har vært en erfaring vi har tatt med oss fra 2012, og derfor startet vi med å avtale møter i begynnelsen av året, og forsøkte i enkelte tilfeller gjentatte ganger å nå frem med forespørselen om et samarbeidsmøte. De fleste var positive til initiativet, hvor vi la vekt på at vi er en ressurs som kan benyttes i en hektisk hverdag. Erfaringene fra møter ved NAV var svært varierende, men LMS inntrykk er at mange av ruskonsulentene ikke var klar over det nye lovgrunnlaget om samarbeid med organisasjoner. Pårørende er en gruppe som nødvendigvis ikke blir prioritert, og slik sett ser LMS en mulighet til åpning for samarbeid og henvisning. Når det er sagt, har vi gjennom samarbeidsmøtene også stiftet bekjentskap med meget engasjerte ansatte i tjenesten, samt god kompetanse og interesse for rusfeltet, inkludert pårørendefeltet. Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter og samarbeid i De fleste var imøtekommende, men eksempelvis NAV Vestre Aker hadde ingen interesse i å møte oss, NAV Østensjø utsatte en rekke invitasjoner og nedprioriterte. Koordinator for familievoldskoordinatorer ved Politistasjonene i Oslo så med interesse på initiativet, men hadde ikke tid til å prioritere dette. Oversikt over aktiviteter i årørendesenteret Februar Samarbeidsmøte med NAV Ullern Deltagelse på Rusforum Søndre Nordstrand DPS Brukerråd OUS, Senter for rus og avhengighet Samarbeidsmøte med ruskonsulenter, NAV St. Hanshaugen Mars Samarbeidsmøte med Rusteam, Lar-konsulent og NAV Søndre Nordstrand Samarbeidsmøte med Salto og utekontakt Grunerløkka 8

10 Årsrapport LMS Pårørendesenter Kap. 718 Post 70 Samarbeidsmøte med ruskonsulenter NAV Alna Samarbeidsmøte med NAV Frogner April Brukerråd OUS, Senter for rus og avhengighet Samarbeidsmøte med NAV Sagene Samarbeidsmøte med Utekontakten Oppegård Foredrag nettverkssamling fylkesmannen i Møre og Romsdal Innspillskonferanse: Familie og kulturkomiteen Bidrag til utform ing av ruspolitisk handlingsplan, Moss kommune Mai Brukerråd OUS, Senter for rus og avhengighet Innspill til ny veileder om bruk av tvang, Gardermoen Samarbeidsmøte med NAV Grorud Samarbeidsmøte med utekontakten Asker Samarbeidsmøte med utekontakten Nes Samarbeidsmøte med utekontakten Ullensaker Referansegruppe Rop: Helsedirektoratet Referansegruppe avdeling for psykosebehandling Møte med Avd. Rus og psykisk helse Nes Kommune Juni Brukerråd OUS, Senter for rus og avhengighet Samarbeidsmøte med Utekontakten Bærum Samarbeidsmøte med utekontakten Hurdal Samarbeidsmøte med utekontakten Sørum Samarbeidsmøte med utekontakten Eidsvoll Foredrag Inspirasjonskonferanse Overdosestrategi Innlegg og møte med LMS Bergen Fellesmøte med ruskonsulenter (NAV/Avd. Rus og psykisk helse) Øvre Romerike

11 Arsrapport LMS Parorendesenter Kap. 718 Post 70 August Brukerråd OUS, Senter for rus og avhengighet Referansegruppe Nasjonal overdosestrategi September Foredrag og samarbeidsmøte ved Minhaj-ul-Quran, Minhaj Konfliktråd Halvdags foredrag om Rus i familieperspektiv, Bydelssamarbeid i regi av NAV Nordstrand Referansegruppe Helsedirektoratet Foredrag Pårørendekveld Eidsvoll kommune Oktober Foredrag om pårørendeproblematikk NAV Sande og NAV Svelvik Brukerråd OUS, Senter for rus og avhengighet Innlegg og møte med LMS Mo i Rana Innlegg og møte med LMS Bodø Helsedirektoratet, innspillskriterier for utskrivningsklare pasienter Brukerop Helsedirektoratet November Foredrag stiftelsen Kraft Regionalt samarbeidsmøte om frivillighet i LMS, Stavanger Desember Foredrag OUS, Adventsseminar for ansette ved avd. rus og avhengighet Forebyggingsseminar i regi Actis Brukerop Helsedirektoratet 10

12 Landsforbundet Regnskap pr Mot Stoffmisbruk Avdeling: 500, Pårørendesenter (718) LMS, 2013 Noter Resultat Pår. 718 Driftsinntekter Prosjekttilskudd Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og honorar Sosiale avgifter, m.m Pensjon, kantine m.m Kontordrift Konsulentvirksomhet Rekvisita, trykksaker og aviser Kurs og opplæring Dokumentbehandling og kommunikasjon Reise- og møtevirksomhet Andre kostnader Sum driftskostnader Resultat pr Noter: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet. Formålet med prosjektregnskapet er å gi informasjon til Helsedirektoratet om bruken av tilskuddet. Prosjektregnskaper inngår som en del av regnskapet for perioden til for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk som er avlagt etter regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Dekker utgifter til 0,6 stilling. Personellressurser er lavere enn budsjettert fordi mottatt tilskudd var vesentlig lavere enn søknadsbeløpet. Kostnadene inkluderer siste del av avskriving kursmodul og påmeldingsmodul i medlemssystemet. Felleskostnader er delt etter fordelingsnøkkel i forhold til prosjekts størrelse og ressursbruk. Inkluderer kostnader til regnskapsførsel og konsulentbistand. Kostnadene dekker kurskatalog og pårørendebrosjyre. Det er avholdt totalt 6 kurs. Kursene holdes spredt geografisk og kostnadene dekker reiseutgifter for kursledere og frivillige. Reiseutgifter er dekket da kursene er opplæring knyttet til frivillige verv. Oslo, _ \ f \ C Kari Sundby Genralsekretær

13 Til Helsedirektoratet BECKMAN LUNDEVALL REVISJON & RÅDGIVNING Oppdragsansvarlige revisorer: Ellen Amdal Rolf Arentz-Hansen Sanchit Chattree Barbro Hanekamhaug Jorn Hovland Finn H. Klæboe Jo-Inge Knursen Øyvind Solberg REVISORS BERETNING TIL PROSJEKTREGNSKAP Vi har revidert prosjektregnskapet for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter (kapittel og post ) per 31. desember Prosjektregnskapet består av en oppstilling over inntekter og utgifter, og noteopplysninger. Prosjektregnskapet er utarbeidet av ledelsen med utgangspunkt i bestemmelsene om regnskapsrapportering i tildelingsbrevet, med referanse til opplysningene i note 1. Ledelsens ansvar for prosjektregnskapet Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av prosjektregnskapet, for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med bestemmelsene i tildelingsbrevet, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et prosjektregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette prosjektregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder. Disse standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at prosjektregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i prosjektregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at prosjektregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for enhetens utarbeidelse av et prosjektregnskap som gir en dekkende fremstilling, med det formål å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene som er utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den generelle presentasjonen av prosjektregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Side I av 2 j aksandstuveien 70 G, Boks 199 Manglerud, 0612 Oslo Tlf: Faks: xxxxxxxxx@xxxxxxxxxx.xx w blrev sjon.no Orgirevisornr INPAC.1-, Medlem av Den norske Revisorforening

14 BECKMAN LUNDEVALL REVISJON & RÅDGIVNING Konklusjon Etter vår mening gir prosjektregnskapet for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter per 31. desember 2013, i det alt vesent1igeet uttrykk for prosjektets økonomiske resultat i samsvar med rapporteringsbestemmelsene i tildelingsbrevet. Grunnlag for regnskapsavleggelse Uten å modifiserevår konklusjon gjør vi oppmerksom på note 1 til prosjektregnskapet,som beskriver grunnlaget for regnskapsavleggelse.regnskapet er utarbeidet for å hjelpe Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter med å oppfyllekravene til Helsedirektoratet. Som et resultat av dette anses ikke prosjektregnskapet å være egnet for andre formål. Andre forhold Landsforbundet Mot Stoffmisbruk har utarbeidet et ordinært årsregnskapfor regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2013 i samsvarmed internasjonale standarder for finansiell rapportering, som vi har avgitt en revisjonsberetning om til landsmøtet i Landsforbundet Mot Stoff, datert 1. februar Os1o, 17. mars 2014 BECKMAN LUNDEVALLREVISJONAS Sanchit Chattree registrert revisor Side 2 av 2