Årsrapport LMS Pårørendesenter. LandsforbundetMot Stoffmisbruk. Pårørendeorganisasjonen for verdighet og håp

Transkript

1 Årsrapport 2012 LMS Pårørendesenter LandsforbundetMot Stoffmisbruk Pårørendeorganisasjonen for verdighet og håp

2 Innholdsfortegnelse Generelle opplysninger 3 Målgruppe 4 Delmål og aktivitetsmål 4 Regnskap 13 2

3 1.0 Generelle opplysninger Deres referanse: & 10/7434 Tilskuddsmottaker: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Rapportår: 2012 Prosjektnavn: LMS Pårørendesenter Utbetalt tilskuddsbeløp til prosjektet fra Helsedirektoratet: Finansieringskilde: Kapittel 718 post 70, Ekstrabevilgning Prosjektbeskrivelsesammendrag: LMS fikk i mai 2009 støtte til å utrede og etablere LMS pårørendesenter. Vi søkte om overføring av midlene til påfølgende år, og fikk bekreftelse på godkjenning til dette per Utredningen ble påbegynt og ble avsluttet den LMS Pårørendesenter er et treårig prosjekt, med 2012 som andre prosjektår. LMS Pårørendesenter skal være et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige, et naturlig sted for henvisning, der man kan få informasjon om pårørendes rettigheter og muligheter. Senteret skal spre og formidle kunnskap og informasjon om pårørendes situasjon og utfordringer til det offentlige, det private og andre relevante aktører og personer. 3

4 2.0 Hovedmål for 2012 "LMS pårørendesenter skal være en lett tilgjengelig arena for pårørende hvor de kan henvende seg for råd, informasjon og videreformidling til LMS's tiltak så vel som henvisning eksternt. I løpet av 2011 vil vi detfor flytte inn i nye og mer egnede lokaler som vil bidra til at LMS i løpet av 2012 vil kunne nå målet om å bli et lett tilgjengelig tilbud hvor vi kan ta i mot pårørende til veiledningssamtaler, møter og opplæring m.m. Pårørendesenterets hovedkontor vil fortsatt være lokalisert sammen med til LMS' sekretoriat sentralt i Oslo, men ha en utadrettet og koordinerende aktivitet ovetfor de lokallagene som gjennomfører aktiviteter som bidrar i prosjektet, samt eksterne samarbeidspartnere og andre aktører på feltet. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli offentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartner hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt." Hovedmålet for 2012 er på mange måter nådd, og videreføringen for 2013 er i gang. LMS Pårørendesenter stod klart for besøkende ved årsskiftet 2011/2012. Fra januar 2012 var senteret fullt ut operativt, med tilbud om veiledning på e-post, inngående telefonlinje og muligheter for samtaler i senteret. Pårørendesenteret har blitt mer tilgjengelig gjennom disse kanalene, og gjennom et mer åpent senter hvor vi i mange tilfeller videreformidler våre mange tilbud til pårørende, som lokalforeninger og eget kurstilbud. Det lokale aspektet og den lokale frivilligheten er en unik styrke i LMS Pårørendesenter. Mange pårørende kontakter oss fra hele landet. Gjennom kunnskap og erfaring i mange lokalforeninger rundt om i landet, har vi i mange tilfeller ressurser til å følge opp dette lokalt, gjennom videreformidling. Som denne rapporten vil vise, har vi også hatt utstrakt kontakt med offentlige etater, som grunnlag for samarbeid, nettverksbygging og økt kjennskap til feltet. I LMS Pårørendesenter, dokumenterer vi henvendelser gjennom anonyme registreringer. Vi stifter stadig et økt bekjentskap med pårørendeutfordringer gjennom kontakt med pårørende. Denne kunnskapen har vi i 2012 videreformidlet til relevante deler av det offentlige hjelpeapparatet, og gjennom rapportering til Helsedirektoratet. Rapporten vil følge søknadens oppbygning. Målsettingene som det rapporteres på er knyttet til delmål og aktivitetsmål. 4

5 2.1 Målsettinger knyttet til delmål og aktivitetsmål: 1. VÆRE ET SENTER SOM TILBYR PÅRØRENDE TIL RUSMIDDELAVHENGIGE KURS, RÅD OG VEILEDNING. LMS Pårørendesenter er etablert i nye lokaler sentralt på Tøyen, med kort avstand til T-bane og sentrum. Vi flyttet inn i lokalene ved årsskiftet. LMS Pårørendesenter er åpent for pårørende som har behov for støtte i sin situasjon. I lokalene har vi lagt til rette for samtaler med et samtalerom og et møterom. Ansatte i senteret foretar disse samtalene, og utgangspunktet her er organisasjonens erfaring gjennom likemannsarbeid. Gjennom markedsføring via offentlige etater hvor pårørende henvender seg, samt Facebook og internett, kan det synes som at vi har nådd ut til andre deler av pårørendefeltet enn tidligere. Fortsatt er de fleste som kontakter oss mødre, men vi ser en økning i antall fedre og søsken som kontakter oss, med sine utfordringer. Vi ser at vi også når ut til personer med minoritetsetnisk bakgrunn, samt pårørende til nyere brukergrupper, forbundet med blant annet bruk av steroider. a. Tilby individuelle veiledningssamtaler etter avtale. LMS åpnet i 2011 for individuelle samtaler i senteret. Dette tilbudet er tilgjengelig og er markedsført både internt og eksternt. Vi vil fortsette informasjonsarbeidet knyttet til dette tilbudet. Vi vet at det er utfordrende for mange med førstegangskontakt i sin situasjon. Derfor kan det være godt å ha noen å snakke med på telefon først, for siden å komme inn til Pårørendesenteret for å snakke om sine utfordringer, ansikt til ansikt. Pårørendesenteret er tilgjengelig, også via telefon og e-post, samt internett. Gjennom egne telefonnumre til ansatte i pårørendesenteret kan henvendelser rettes direkte dit de skal. E- post systemet er lagt opp slik at pårørende lettere kan stille spørsmål, enten det er generell informasjon om eksterne tiltak, eller konkret informasjon i sin situasjon, eller i forhold til informasjon og henvisning internt til kurs. I prosjektåret 2012 har vi mottatt 130 henvendelser gjennom pårørendesenterets kanaler. Telefon er det mest brukte alternativet, men vi registrerer en økning i antall spørsmål på e-post. Viser til punkt 2 a. 1 b. Gi råd om pårørendes rettigheter og muligheter En sentral del av veiledningen er pårørendes rettigheter og muligheter. Vi har erfart gjennom kontakt med pårørende, både medlemmer og ikke medlemmer, at pasient, og 5

6 pårørendes rettigheter er et felt hvor det er mange spørsmål blant pårørende. Som nevnt i søknaden for 2012, registrerer vi at veiledningsplikten er et område som pårørende med sine nære, møter utfordringer. Dette gjør det desto mer aktuelt for oss som pårørendesenter å fokusere på dette i møtet med pårørende. Samtalene bærer ofte preg av en blanding av følelser og system. I mange tilfeller, kan vi bidra med støtte i sorteringsarbeidet, slik at pårørende kan se klarere hva de og deres rusavhengige nære, har krav på. Vi har kommunisert denne tematikken i vårt informasjonsarbeicl, og dette er et sentralt område, både i kurs, samlinger og gjennom samtaler, enten det er på e-post, telefon eller i senteret. 1 c. øke ansattes veiledningskompetanse Ansatte i pårørendesenteret som til daglig møter pårørende med spørsmål og behov for støtte, får selv behov for veiledning og støtte i sin situasjon. Enkelte henvendelser er utfordrende. Vår rolle i senteret er bygget på likemannsarbeid, ikke ut ifra profesjon. Vi henviser i en rekke tilfeller til det profesjonelle apparatet hvor vi ser at den som kontakter oss har behov for det, i andre tilfeller ser vi at en kombinasjon av våre tiltak og sortering hen imot det offentlige kan være et alternativ. I noen situasjoner er det mye som er prøvet, og kanskje kan det være nettopp et kurs for den pårørende som er det viktigste Mange samtaler kan være utfordrende, og man får innsikt i hverdagen til personer som kan ha det meget vanskelig. Derfor er det viktig at man som ansatt i senteret får veiledning og tilbakemelding på jobben man gjør. I oktober 2012 ble det avholdt et veiledningsseminar med Gestaltterapeut Ellen Stensland. På dette seminaret gikk man gjennom temaer som ofte er sentrale i samtaler med pårørende. Likemannsarbeidet lå til grunn som perspektiv på henvendelsene. Det ble tatt utgangspunkt i noen anonymiserte henvendelser for caseoppgaver. Videre ble det tatt opp noen samtaler som har vært utfordrende, som utgangspunkt for læring. Seminaret var konstruktivt, og er noe vi har etablert på regelmessig basis. Viser til punkt om dette i søknad for LMS Pårørendesenter. 2. VÆRE ET SENTER SOM GIR ØKT KUNNSKAP PÅ PÅRØRENDEFELTET GJENNOM Å INITIERE TIL FORSKNING OG SYSTEMATISK INNHENTING AV PÅRØRENDEERFARINGER GJENNOM EGNE KANALER. 2a. Dokumentere resultater og drive fagutvikling. Rapporten "Hvem er de og hvorfor ringer de" er en kartlegging av støttetelefonsamtalenes innhold. Rapporten gir verdifull informasjon om pårørende av rusmiddelavhengige, et felt som det for øvrig er gjort svært lite forskning på. Rapporten ble vedlagt til Støttetelefonens rapport i Organisasjonen besitter mye kunnskap og erfaringer om og av pårørende av 6

7 rusmiddelavhengige. Vi ønsker å bedre informasjonsgrunnlaget om pårørende ytterligere, og vil se på muligheter for å gjøre flere slike undersøkelser. Henvendelsene til pårørendesenteret blir registrert på lik linje med registreringen av henvendelser i LMS Støttetelefon. Gjennom dette kan vi si mer om hvem som kontakter oss, og hva de lurer på. Registreringen er anonym, og er ikke formålet med samtalen. Derfor registrerer vi samtalene etter vi har avsluttet samtalen, slik at dette ikke er hovedformålet, men snarere registrering av informasjonen vi har mottatt i samtalen. Vi ønsker å vite mer om pårørende, og deres situasjon og behov, dette for å bedre informasjonsgrunnlaget om, men også for å gi vårt tilbud enda større kvalitet, i møtet med pårørende som trenger støtte og veiledning i sin situasjon. Rapporten det ble vist til, tar opp nettopp disse problemstillingene. Vi ønsker som anvist i søknaden, å fortsette dette arbeidet. Kurslederne i kunnskap og mestring har fått opplæring i å innhente anonymiserte data fra kursene, dette som grunnlag for å få mer kunnskap om pårørende situasjon. 3. VÆRE ET SENTER SOM DRIVER SYSTEMATISK FAG- OG ORGANISASJONSUTVIKLING MED FOKUS PÅ LIKEMANNSTANKEGANG HVOR TEORIER OM EMPOWERMENT STÅR SENTRALT. Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. likemannsveilederen ble ferdigstilt på våren 2012, denne deles ut til alle som har et likemannsverv i LMS. Veilederen er grunnleggende for alle tiltakene i LMS Pårørendesenter, men også for likemannsarbeidet som gjøres i andre tiltak og som implementeres i sentret, disse er blant annet: Støttetelefonen, kurslederkurs og ikke minst selvhjelpslederutdanningen. Intranettet vil være en viktig nøkkel her, for å nå ut til engasjerte i de ulike tiltakene. LMS har drevet likemannsarbeid siden starten i 1981, gjennom selvhjelp for og av pårørende av rusavhengige. Likemannsarbeidet er kjernen i alt det frivillige arbeidet som gjøres i LMS, fra selvhjelp til Pårørendeguide, hvor brukermedvirkning også er sentralt. Videreutvikle systemerfor kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer. Arbeidet med kvalitetssikring, systematisering og spredning av informasjon er en kontinuerlig prosess i prosjektperioden. Som tidligere nevnt har man i pårørendesenteret lagt til rette for innhenting av pårørendes erfaringer og opplevelser i registrering av henvendelser etter en velutviklet mal fra et annet tiltak, støttetelefonen. Se aktivitetsmål 2a. I 2012 har vi benyttet noen av disse erfaringene til å kunne formidle om pårørendes situasjon, både til relevante deler av sosialtjenesten, til myndighetene, samt til 7

8 pårørendefeltet generelt. Viser til oversikt under punkt 5a. Registreringsskjemaet som fylles inn i etterkant av samtalene, sier noe om hva, hvordan og hvilken type spørsmål som pårørende sitter med. Grunnleggende og uavhengige variabler som alder, kjønn og lignende blir registrert dersom dette kommer opp i samtalen. Hva pårørende trenger hjelp til og hva de har forsøkt er noen av punktene på dette skjemaet. Den tidligere omtalte rapporten "Hvem er de og hvorfor ringer de?" kom til stand med bakgrunn i skjemaene for støttetelefonen. På sikt har pårørendesenteret et mål om å kunne gjøre noe lignende basert på henvendelser gjort til senteret gjennom telefon, e-post og individuelle samtaler. Det jobbes med å sikre en digital registrering av henvendelser gjort til pårørendesenteret, på lik linje som det gjøres til støttetelefonen. Det har tidligere vært gjort få undersøkelser, og er generelt et lite grunnlag for å kunne si noe om pårørende av rusmiddelavhengiges situasjon og behov for støtte. Her har vi et verdifullt grunnlag, som vi i prosjektperioden ønsker å videreformidle. Vi ønsker å vise til disse registreringene i det siste prosjektåret, gjennom rapporteringen for 2013, og på denne måten kunne si noe mer om hva pårørende til rusavhengige har behov for, og hva som etterspørres i våre samtaler. På dette grunnlaget ønsker vi å kunne formidle kunnskap, og initiere til forskning på feltet. 4. VÆRE ET SENTER SOM BISTÅR OG STIMULERER TIL LOKALPOLITISK FRIVILLIG INNSATS. LMS har i mange år konsentrert sin innsats mot å gi medlemmer og andre pårørende støtte og hjelp. lokalpolitisk frivillig innsats har derfor kommet i annen rekke. I LMS' pårørendesenter ser vi at det å være en premissleverandør i lokal ruspolitikk og i lokal media gir oss et mer solid grunnlag til å drive og gjennomføre forebyggende støttetiltak i kombinasjon med frivillig lokalpolitisk engasjement. a. Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter. Kursrekken i Pårørendes rettigheter og muligheter er gjennomført som planlagt i 2012, med gode tilbakemeldinger. Det ble avholdt to kurs på våren og to på høsten, som er en utvidelse av tilbudet fra forrige år. Vi ser likevel på muligheten for å kombinere kurset igjen, slik at vi legger opp til større deltagergrupper på kursene vi holder. Dette for å legge til rette for diskusjon og utveksling av erfaringer og relevante eksempler. Kurset består av to moduler, hvor den første delen går på å bli kjent med lovverk, grunnleggende lovforståelse, samt enkelte temaer, som NAV og sosialhjelp. Del 2 går nærmere inn på temaer som Tvang, Klagesaker og Barnevern. Deltagerne får på dette kurset en innsikt i grunnleggende lovforståelse på pasient og pårørendefeltet. Det er tredje året vi holder disse kursene, og interessen og engasjementet er stort. Dette året har vi som nevnt hatt to rekker med dette kurset, det ene med Pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne som kursleder, det andre med Generalsekretær Kari Sundby som kursleder. Deltagerne selv kom også med 8

9 problemstillinger i begge kursrekker, disse ble tatt opp plenum, med påfølgende diskusjon og drøfting av alternative løsningsforslag. Alt i alt kan man si at deltagere, pårørendesenteret og kursholder var meget fornøyd med gjennomføringen. Vi vil bygge videre på disse erfaringene med tanke på Skolere 15 pårørendeguider. Vi har i 2012 måttet gå andre veier knyttet til dette tiltaket. Kurset som var satt opp høsten 2012 måtte avlyses grunnet for få påmeldte. Grunnen til dette er uvisst da både markedsføring og etterspørsel tilsynelatende var stor nok til å holde kurs. Vi har likevel ikke tenkt å gå vekk fra dette tiltaket, som jo er likemannsarbeid i ren form. Vi har registrert etterspørsel etter kurset fra lokale initiativ i LMS, som ønsker å ta til seg denne type kunnskap for å jobbe i sitt lokalmiljø. Dette var da også den opprinnelige tanken, om enn i en annen innpakning. Derfor ønsker vi å skreddersy pårørendeguidekurs det kommende året, for å imøtekomme denne etterspørselen, men også for å bidra til å styrke engasjementet på et lokalt plan, hvor det er initiativ for dette. Vi utdannet 7 pårørendeguider i Disse blir benyttet både sentralt og lokalt. Om man i pårørendesenteret mottar en henvendelse fra et bestemt område der vi har en pårørendeguide, setter vi pårørende i kontakt med guiden, som kan bidra med sin lokalkunnskap, kombinert med kursing i LMS (Kunnskap og mestring 1&2, samt Rettigheter og muligheter 1&2). Vi ønsker dermed å legge til rette for og ta vare på de pårørendeguidene vi har, samtidig som vi legger til rette for kursing lokalt, etter bestilling fra lokale initiativ. Med dette som utgangspunkt ble det tidlig i november 2012 ble det avholdt et pårørendeguidekurs for et lokalt initiativ i Trondheim. Dette var en givende samling, hvor programmet fra forrige års kurs ble komprimert i henhold til antall deltagere. Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid Kurset i lokalt engasjement ble avholdt som planlagt. Kurset fikk gode tilbakemeldinger, og vi vil bygge videre på erfaringene gjort i Kurset tar for seg en tematikk som er relevant for lokalforeningsarbeidet. Kurset hadde i 2012 et variert men sammensatt kursprogram. Slik som i 2011, var en lokalforening til stede, for å fortelle om sitt arbeid, til inspirasjon for medlemmer i andre foreninger. I tillegg til dette, var påvirkning mot lokale media, kommunikasjon, samt erfaringsutveksling punkter på programmet. 9

10 5. VÆRE EN SENTRAL SAMARBEIDSPARTNER FOR RELEVANTE AKTØRER NASJONALT OG LOKALT. Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene. Inngå samarbeidsavtaler med relevante aktører. LMS Pårørendesenter har i 2012 fokusert på informasjonsarbeid og samarbeid med deler av det offentlige apparatet som vi vet er i møte med pårørende. Det er vår erfaring at flere pårørende støter på utfordringer i møtet med det offentlige, og det er et mål for LMS pårørendesenter å bli et naturlig sted for henvisning. LMS Pårørendesenter signaliserte gjennom søknad for 2012 at vi ønsket å drive utstrakt informasjonsarbeid rettet mot NAV, alimennieger, kommunalt rusarbeide, fylkesmannskontorene, samt helse og velferdsetatene. Ansatte i Pårørendesenteret har i 2012 invitert alle ruskonsulenter i Oslo til samarbeidsmøte. Dette har vært en erfaring, både positivt og negativt. Med bakgrunn i samhandlingsreformen og samarbeidsplikten nedfelt i den nye kommunale helse og omsorgsloven, registrerer vi at enkelte NAVkontorer har takket nei til dette initiativet. Når det er sagt har de fleste initiativene blitt svært godt mottatt, og vi har i 2012 hatt møter med ulike deler av feltet som vi vet er i kontakt med pårørendeutfordringer, blant disse, fem ruskonsulenter, hvorav de resterende er avtalt i 2013: Februar Foredrag/Møte, Ruspoliklinikken ved Søndre Vestfold DPS i Larvik. April - Foredrag/Møte, April - Foredrag/Møte, Fossumkollektivet Folloklinikken Mai Foredrag/Samarbeidsmøte, Eidsvoll Kommune ved ruskonsulent Anna Smøraas Mai Foredrag/Møte, Retretten, Oslo Juni NAV Gamle Oslo, ved ruskonsulent Gudmund Brede August- NAV Bjerke, ved ruskonsulent Heidi Anita Jacobsen September- NAV Stovner, ved Christina Berger og Hege Ellefsen September- NAV Nordstrand, ved Nathalie Torvund September- Kriminalitetsforebyggende Råd. ved fagrådgiver SLT, Knut Skedsmo 10

11 September - NAV Nordre Aker, ved Aili Spjøtvoll November- Rusteamet Ullensaker. (Utekontakt, LAR, Forebyggende) November Utekontakten, Oslo Sentrum Totalt fem avholdte møter med NAV-kontorer så langt. Alle femten bydelskontorer er kontaktet, både per brev og per telefon, og dette er noe vi vil jobbe videre med i prosjektperioden for LMS Pårørendesenter. Vi erfarer at dette arbeidet er svært tidkrevende, og det å komme i kontakt med ønsket person, i dette tilfellet ruskonsulent i NAV har vært utfordrende. Vi har også erfart en rekke utsettelser av møter, samt avlysninger og lite tilgjengelighet. Disse erfaringene tar vi med oss videre, for vi kjenner til hvor viktig det er å komme i kontakt med NAV, både bydelsarbeid og kommuner i nærhet til senteret. For 2013 vil vi i tillegg fokusere på storbyer på tvers av landet. I tillegg til møter med ruskonsulenter i NAV, har ansvarlig i pårørendesenteret hatt møte med Kriminalitetsforebyggende Råd. Dette ble avholdt i september, og var et svært interessant møte med utveksling av ideer og tanker om pårørendefeltet, samt tanker om samarbeid og muligheter for henvisning. Dette samarbeidet ønsker vi å videreutvikle, gjennom å kontakte SLT-koordinatorer rundt om i landet, for å informere om vårt tilbud, og muligheter for henvisning. Det er vårt mål å etablere samarbeidsrelasjoner med relevante aktører som er i kontakt med pårørende. Gjennom informasjonsarbeidet og møtevirksomheten får vi god kjennskap til arbeidet som utføres i det offentlige og blant institusjoner. En positiv effekt av dette er invitasjoner til temakvelder, foredrag og møtepunkter, hvor LMS Pårørendesenter kan være med å bidra med kunnskap og erfaring om pårørendefeltet. Oslo, den 21/ \ILL Kari undby Generalsekretær LMS Vedlegg: Årsregnskap, revisors beretning 11

12 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Regnskap pr Avdeling: 25 Pårørende senter Noter Regnskap pr Inntekter Helsedirektoratet ,00 Egenandeler Egenfinansiering ,08 Sum Inntekter ,08 Utgifter Lønnskostnader ,98 Avgifter og sosiale kostnader ,85 Sum lønnskostnader ,84 Kursledere ,00 Overnatting/diett ,00 Reiseutgifter ,10 Opplæring ansatte 7 022,00 Programvare mm ,75 Kontorkostnader/inventar ,79 Husleie/strøm/renhold ,60 Fremmede tjenester ,68 Trykksaker/markedsføring ,72 Fellesutgifter ,61 Sum andre kostnader ,25 Resultat pr ,01 Oslo 20. mars 2012 Generalsekretær Noter: 1: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet. Formålet med prosjektregnskapet er å gi informasjon til Helsedirektoratet om bruken av tilskuddet. Prosjektregnskapet inngår som en del av av regnskapet for perioden til for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

13 som er avlagt etter regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Underskuddet er planlagt på bakgrunn av fremtidig krav om egenfinansiering knyttet til søknad om aktivitetsmidler Deler av lønnskostnader er kjørt på fremmede tjenester grunnet bruk av konsulent deler av året knyttet til ekstraordinær aktivitet Det er gjennomført totalt 6 kurs 5:Reiseutgifter er dekket da kursene er opplæring knyttet til frivillige verv Kostnadsnivået skyldes avskrivning kursmodul Felieskostnader er delt etter fordelingsnøkkel i forhold til prosjektets størrelse 8 :Se note 3, innleid konsulent 9 : Kostnadene er sammensatt av kurskatalog, brosyremateriell

14 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Regnskap pr Avdeling: 25 Pårørende senter - Stilling Noter Regnskap pr Inntekter Helsedirektoratet ,00 Egenfinansiering ,76 Sum Inntekter ,76 Utgifter Lønnskostnader ,09 Avgifter og sosiale kostnader ,38 Sum lønnskostnader ,47 Kontorkostnader/inventar ,29 Sum andre kostnader ,29 Resultat pr ,00 Oslo 20. mars 2012 Kari Sundby Generalsekretær Noter: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet. Formålet med prosjektregnskapet er å gi informasjon til Helsedirektoratet om bruken av tilskuddet.prosjektregnskaper inngår som en del av regnskapet for perioden til for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk som er avlagt etter regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Regnskap for pårørendesenter er splittet da tilskuddene er gitt over to poster i statsbudsjettet Kostnader skyldes flytting og tilrettelegging for senterdrift

15 REV,.S101".: 5,mch.t Chat:Tte ktoratet Sr.!b REVISORS BERETNING TIL PROSJEKTREGNSKAP har revidert prosjektregnskapet for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter per 3 L desember Prosjektregoskapet består av en oppstilling over inntekter og utgifter, og noteopplysninger. Prosjekrregnskapet er utarbeidet av ledelsen med utgangspunkt i bestemmelsene om regnskapsrapportering i tildelingsbrevet, med referanse til opplysningene i note 1. Ledelsens ansvar for prosjektregnskapet Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av prosjektregnskapet, for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med bestemmelsene i tildelingsbrevet, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et prosjektregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette prosjektregnskaper på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder. Disse standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at prosjektregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for belopene og opplysningene i prosjektregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at prosjektregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for enhetens utarbeidelse av et prosjektregnskap som gir en dekkende fremstilling, med det formål å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroil. Fn revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendre regnskapsprinsippene cr hensiktsmessige og om regnskapsestimatene som er utarbeidet in ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den generelle presentasjonen av prosjektregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Soic 1 av li INPACT Den 110rSkC

16 :CKMAN LUK DEVb REVNION &z. RÅDGIVNINC Konktion Etter rår mening gir prosjektregnskaper for Landsferbundet Mot Stoffraisbruk for Pårørendesenter per 3 L desember 2012, i det alt vesentlige et uurykk for prosjekters okonomiske resultat i samsvar med rapporteringsbestemmelsene i 6Idelingsbrevet. Grunntag f oi regnskapsa,,eggele Dren 5 modifisere vår konklusjon gjor vi oppmerksom på note 1 ril pros ektregnskapet, som beskriver grunnlaget for regnskapsavleggelse. Regnskaper er utarbeidet for å njelpe Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Kkrorendesenter med å oppfylle kravene til Ilelsedirektoratet. Som et resultat av dette anses ikke prosjektregnskaper å være egnet for and re formål. Andre forhold Landsforbundet Mot StoffmisbrA har utarbeidet et ordinært årsregnskap tor regnskapsåret som ble avslutter 31. desember 2012 i sa msva r med internasjonale standarder tor finansiell rapportering, som vi nar avgitt en revisjonsberetning om til landsmøtet i Landsforbundet Mot Stoff, daterr 26. februar Oslo, 20. mars 2013 BEC1QvIAN LUNDEVALL REVISJON AS Sandair Chattree registrert revisor Side2 v 2

17 RE & RÀ: Sanckt b:: 27-br,!nge se.en Til Helsedirektoratet,-.;nge Sen REVISORS BERETNING TIL PROSJEKTREGNSKAP Vi har revidert prosjektregnskapet for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter - Stilling per 31. desember Prosjektregnskapet består av en oppstilling over inntekter og utgifter, og noteopplysninger. Prosjektregnskapet er utarbeidet av ledelsen med utgangspunkt i bestemmelsene om regnskapsrapportering i tildelingsbrevet, med referanse til opplysningene i note 1. Ledelsensansvar for prosjektregnskaper Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av prosjektregnskapet, for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med bestemmelsene i tildelingsbrevet, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et prosjektregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette prosjektregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder. Disse standardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at prosjektregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i prosjektregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at prosjektregnskapet inneholder vesentlig feilinforrnasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for enhetens utarbeidelse av et prosjektregnskap som gir en dekkende fremstilling, med det formål å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige ut fra omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av enhetens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene som er utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den generelle presentasjonen av prosjektregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Side 1 av 2 INPACT Medlern avdc nors!,:c

18 BECF REV1SJON & RÅDGt\NING Konklusjon Etter vår mening gir prosjektregnskapet for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter - Stilling per 31. desember 2012, i det alt vesent1ige et uttrykk for prosjektets økonomiske resultat i samsvar med rapporteringsbestemmelsene i tildelingsbrevet. Grunniag for regnskapsavleggelse Uten å modifisere vår konklusjon gjør vi oppmerksom på note 1 til prosjektregnskapet, som beskriver grunnlaget for regnskapsavleggelse. Regnskapet er utarbeidet for å hjelpe Landsforbundet Mot Stoffmisbruk for Pårørendesenter med å oppmle kravene til Helsedirektoratet. Som et resultat av dette anses ikke prosjektregnskaper å være egnet for andre formål. Andre forhold Landsforbundet Mot Stoffmisbruk har utarbeidet et ordinært årsregnskap for regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2012 i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, som vi har avgitt en revisjonsberetning om til landsmotet i Landsforbundet Mot Stoff, datert 26. februar Oslo, 20. mars 2013 BECKMAN LUNDEVALL REVISJON AS Sanchit Chattree registrert revisor Side 2 av 2