Tiltaksbasen for forebygging Side 1

Transkript

1 Tiltaksbasen for forebygging Side Administrative opplysninger Tiltakets navn: LMS Pårørendesenter Status for tiltak I drift Adresse: Grønland 12 Postnr. / Poststed: 0188 OSLO Kommune: Oslo Kontaktperson: Kari Sundby Telefon / telefax: / Epost: posttl2niotstotf no Internett: http ivvvvw motstotf no Eier: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Region / Fylke tiltaker er underlagt: Er tiltaket underlagt eller knyttet til et annet tiltak/prosjket, og i så fall hvilket?: Nasjonale tiltak / Nasjonale Støttetelefonen Ansvarlig organisasjon: frivillig organisasjon 1.3 Tiltakstype: selektiv, indikativ 1.4 Arena: hjem/familie, fritidsarena, hjelpetelefon/nettjeneste, nærmiljø 1.5 Varighet/tidsramme: ikke tidsavgrenset (kontinuerlig) Annet: Tema/ problemområde: psykisk helse, illegale rusmidler 1.7 Er tiltaket forankret i en plan?:. ja, virksomhetens årsplan 1.8 Samarbeidspartnere (internt/eksternt): kommune, frivillige, statlig organer 1.9 Budsjett Totalbudsjett: Budsjett for i år/siste prosjektår: Evalueringsbudsjett: B Kostnader for brukerne (kostnader Kostnadene for brukerene av kurstilbudene vil variere fra kroner avhengig av engasjement. med å bruke tiltaket):

2 Tiltaksbasen for forebygging Side Hvem finansierer/ finansierte aktiviteten (oppgi %) Intern: Ekstern: 15% 85% 1.11 Ekstern finansiering: statlige midler 1.12 Antall prosjektansatte Lønnede: 2 Ulønnede: Publikasjoner/ aktuelle lenker: 1.14 Evalueringsstatus: erfaringer fra ikke-evaluerte tiltak, planlagt prosessevaluering, ikke evaluert, planlagt resultatevaluering 1.15 Hvilke(n) LMS vil gjøre en evaluering ved endt prosjektperiode i samarbeid med ekstern evaluator. Vi ser da for evalueringsmetoder har oss en kombinert prosess og resultatevaluering, som vil gi svar på målene om tilgjengelighet og blitt brukt/vil bli brukt: omorganisering. I prosjektperioden vil vi videreføre kontinuerlige evalueringer i de ulike tiltakene, samt etablere deltagerevalueringer i de nye tiltakene. 2.1 Beskriv bakgrunnen LMS pårørendesenter er et tilbud til pårørende av rusmiddelavhenige og andre som søker for tiltaket (og evt annen informasjon og kunnskap om pårørende til rusmiddelavhengiges situasjon. LMS ønsker å være et utdyping om tiltaket senter som tilbyr pårørende til rusmiddelavhenige kurs, råd og veiledning. I løpet av 2011 flytter vi inn som ikke fanges opp av i nye og mer egnede lokaler som vil bidra til at LMS i løpet av 2012 vil kunne nå målet om å bli et lett andre spørsmål): tilgjengelig tilbud hvor vi kan ta i mot pårørende til veiledningssamtaler, møter og opplæring m.m. Pårørendesenterets hovedkontor vil fortsatt være lokalisert sammen med LMS'sekretariat sentalt i Oslo, men ha en utadrettet og koordinerende aktivitet overfor de lokallagene som gjennomfører aktiviter som bidrar i prosjektet, samt eksterne samarbeidspartnere og andre aktører på feltet. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli oppentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartnere hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt. 2.2 Beskriv problemet som tiltaket skal forebygge: Pårørende til rusmiddelavhengige befinner seg i en særdeles vanskelig livssituasjon over tid. Rusmisbruk er fortsatt stigmatisert og forbundet med opplevelse av skyld og skam. Dette gjør at familien ofte isolerer seg med problemene og dermed påfører egen psykisk og fysisk helse belastninger. Erfaringsmessig ender uforholdsmessig mange pårørende til rusmiddelavhengige i langtidssykemeldinger og uførhet som følge av angst, depresjoner, muskel og leddsmerter med mer. Disse tilstandene er overrepresentert blant pårørende (Nordlie 1993). I tillegg har pårørende av rusmiddelavhengige utfordringer i møtet med det offentlige, mange opplever at de ikke blir hørt i helse og velferdssytemet, eller får den bistanden de trenger. 2.3 Hvor utbredt er problemet og hvem angår det særlig: Statens institutt for rusmiddelforskning anslår at det finnes mellom 8200 og sprøytemisbrukere i Norge (2005). SIRUS har ingen sikre beregninger over hvor mange som misbruker narkotika på andre måter, men anslår, med bakgrunn i spørreundersøkelser om narkotikasituasjonen i kommunene, at det i 2003 var mellom og narkotikamisbrukere i Norge totalt. Med bakgrunn i disse tallene er det åpenbart at mange pårørende rammes selv om forskningen sier lite om hvor mange og på hvilken måte. Både foreldre, søsken, barn, samboere/ektefeller og andre i nær relasjon til den rusmiddelavhengige rammes. LMS pårørendesenter ønsker å rette sine tiltak mot de pårørende uavhengig av hvilken relasjon de har til brukeren :12:12

3 Tiltaksbasen for forebygging Side Hvorfor velger dere å gjøre noe med dette problemet (gjerne teoretisk forankring): Se spørsmål 2.1. Pårørende opplever ofte at de ikke blir sett og hørt. De får ikke tilstrekkelig råd og veiledning i det offentlige systemet, og de har problemer med å finne fram til rett hjelpeinstans. Mange opplever dette som en ekstra belastning i en ellers vanskelig situasjon. Pårørende føler seg også i mange tilfeller anklaget for å ha forårsaket rusavhengighet og sykdom, de sliter med skyldfølelse og skam og selv om det nå er økende faglig forståelse for at rusmiddelavhengighet ikke skylles dysfunksjonelle familiemønstre, er dette feltet fortsatt svært tabubelastet. Familien kan ofte være en ressurs for den rusmiddelavhengige dersom pårørende mestrer den påkjenningen det er å leve nær den rusmiddelavhengige. Mange pårørende blir imidlertid utslitt og deprimerte. De står derfor ofte også i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. LMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig og viktig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjennkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter vil være tuftet på empowerment, både som verdi og metode (se andre søknader). 3.1 Hvem er målgruppen(e) Hvem er den endelige målgruppen: voksne, ungdom, barn Angi aldersgruppe Barn: Ungdom: Voksne: 7-15 år år 24 år og oppover Hvem er formidlermålgruppen: voksne 3.2 Antall personer Endelig målgruppe: Formidlermålgruppe: Begrunnelse for valg ENDELIG MALGRUPPE: Pårørende til rusmiddelavhengige, men også andre med interesse for av målgruppen(e): rusfeltet. Dette innbefatter også det offentlige, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, studenter og lignende. Videre om målgruppen: Antallet rusmiddelavhengige som injiserer er anslått per 2007, til et sted mellom og (SIRUS 2009). Indikasjoner på antall andre rusmiddelavhengige gjort av SIRUS (2003) kan tyde på at det var mellom og rusmiddelavhengige i Norge totalt. Vi vet at det finnes mange nære rundt disse, Nordlie (1993) anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Vår målgruppe er alle med en pårørenderolle i dette. Målgruppen er med andre ord søsken, barn av, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og andre som står rusmiddelavhengige nær. LMS sin virksomhet er imidlertid i første rekke knyttet til illegalt rusmisbruk. Dette fordi vi av erfaring vet at det er mye skam og skyld forbundet med denne type misbruk, og at mange pårørende kjemper for å "redde" sin kjære uten særlig støtte fra samfunnet. I tillegg er det rundt denne målgruppen LMS virksomhet og kunnskap er bygget opp over mer enn 30 år. FORMIDLERMALGRUPPEN består av ca. 90 frivillige som arbeider for å bedre pårørendes levekår gjennom politisk påvirkningsarbeid og støtte- og hjelpetiltak. Alle i formidlermålgruppen er godt skolerte likemenn gjennom kursing i kompetanserekken. Likemannsideologien og empowerment tankegangen er det bærende element i LMS pårørendesenter, og er det bærende elementet i alle aktivitetene. Likemannsmodellen til LMS tar utgangspunkt i at man som pårørende til rusmiddelavhengige deler noen av de samme erfaringene og følelsene. Ved å ta i bruk iboende ressurser vil man som likemenn kunne synliggjøre deltakernes egne ressurser og gjøre dem bevissthet sin egen kompetanse. Fagfolk kan mye om diagnoser og årsakssammenhenger, regelverk og saksbehandling, tiltak og behandling. Likemannen vet noe om hverdagen og den følelsemessige belastningen det er å være pårørende. Vi kan kalle dette for en form for hverdagskompetanse, likemannen innehar den praktiske kompetansen som er nyttig i det virkelige liv der den rusmiddelavhengiges problemer ofte dominerer hverdagen. Med andre ord kan likemannsarbeid

4 Tiltaksbasen for forebygging Side 4 defineres som "organisert kontakt mellom to personer som er i sammenlignbar livssituasjon, der samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning. Den som overfører erfaringer har en mer bearbeidet erfaring enn mottaker". 3.4 Visjoner: LMS vil skape et pårørendesenter som blir et godt tilbud til pårørende, men det er også et mål at senteret skal være et tilbud til det offentlige og næringsliv som ønsker kunnskap relatert til pårørendes situasjon og innsikt i pårørendes kompetanse. 3.5 Hovedmål (konkrete, evaluerbare målformuleringer): LMS pårørendesenter skal være et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige og andre som søker informasjon og kunnskap om pårørende til rusmiddelavhengiges situasjon. 3.6 Delmål (konkrete, 1.Være et senter som tilbyr pårørende til rusmiddelavhengige kurs, råd og veiledning.a)tilby evaluerbare individuelle veiledningssamtaler etter avtale. B)Gi råd om pårørendes rettigheter og muligheter. C) målformuleringer): Øke ansattes veiledningskompetanse. 2.Være et senter som gir økt kunnskap på pårørendefeltet gjennom å initiere til forskning og systematisk innhenting av pårørendeerfaringer gjennom egne kanaler. A)Dokumentere resultateter og fagutvikling. 3.Være et senter som driver systematisk fag-og organisasjonsutviklings med fokus på likemannstankegang hvor teorier om empowerment står sentralt. A)Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. B)Videreutvikle systemer for kvalitetssikring,systematisering og spredning av pårørendeerfaringer. 4.Være et senter som bistår og stimulerer til lokalpolitisk frivillig innsats. A)Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter. B)Skolere 15 pårørendeguider (medmenneske og likemann). C)Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid. 5.Være en sentral samarbeidspartner for relevante aktører nasjonalt og lokalt. A) Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV,allmennleger,kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferd- og helseetatene. B)Inngå samarbeidsavtaler med relevante aktører. 4.1 Arena hvor tiltaket hjem/familie, fritid iverksettes: Annet: det offentlige hjelpeapparatet 4.2 Begrunnelse for valg LMS Pårørendesenter skal arbeide for at enkeltpersoner skal få økt livskvalitet slik at de bedre av arena: mestrer hjem, familie, skole, arbeid, fritid. LMS pårørendesenter ska arbeide lokalpolitisk for å styrke pårørendes rettigheter og mulighet til pårvirkning. Videre vil LMS pårørendesenter fokusere på rettighetskompetanse, slik at pårørendes handlingskraft er styrket, og dermed gjennom pårørenderollen mestrer møtet med det offentlige på en sterkere måte. 4.3 Beskriv de konkrete Tiltak og aktiviteter i LMS pårørendesenter: 1 Individuell veiledning. 2. Utadrettet virksomhet. 3. aktivitetene og Temakvelder 4. Kompetansekurs (ny rekke): Pårørendes rettigheter og muligheter modul 1 & 2, virkemidlene i tiltaket.: Påbyggingskurs for pårørendeguider, Påbyggingskurs for frivillig lokalpolitisk arbeid. 5. Mestringskurs: Kunnskap og mestring 1 & 2, Kunsten å holde fokus 1,2 & 3, Sett deg selv i førersetet 1 & Videreutvikling av LMS likemannsmodell. 7. Rekruttering og skolering av pårørendeguider I 2010 ble det lagt ned et betydelig arbeid i å strukturere alle kursene våre. Målet var en klar rød tråd i kurstilbudet og en naturlig progresjon i læringen. Kursene er i dag utviklet langs tre linjer:selvutvikling og mestringskurs, Kompetansekurs og Kurs for frivillige. Selvutviklings- og mestringskursene er alle pårørende uansett alder, relasjon til misbruker. Kurs for frivillige er for de som ønsker å bli likemenn og engasjerer seg frivillig i organisasjonen. Kompetansekursene er åpne for alle, både hjelpeapparatet og andre som interesserer seg for rus-og pårørendefeltet. 4.4 Begrunnelse for valg Ved å samle nye og eksisterende tiltak i pårørendesenteret vil LMS kunne videreformidle og ivareta av aktiviteter og pårørende i større grad, enten det dreier seg om å hjelpe pårørende i en sorteringsprosess der og da, virkemidler: videreformidling mot interne tiltak, eller henvisning og bistand til rett instans eksternt. Gjennom pårørendeguider og fokus på utadrettet virksomhet, vil man også ivareta disse oppgavene på et lokalt nivå. Vi vil gjennom pårørendesenteret skape en rød tråd i tiltakene. Fra den individuelle veiledningen, til engasjementet lokalt. Overordnet mål er å øke tilgjengeligheten for pårørende og senke terskelen for kontakt. Med utspring fra likemannsideologien vil vi systematisere og engasjere frivillige til dette arbeidet, både gjennom skolering av pårørendeguider og gjennom frivillig lokalpolitisk skolering. Gjennom spredning av kunnskap og kompetanse vil vi bidra til økt kunnskap om pårørendes situasjon i det offentlige.

5 Tiltaksbasen for forebygging Side Er tiltaket evaluert: nei, men skal evalueres Ekstern: Intern: Kontinuerlige vurderinger i de ulike tiltakene 5.2 Når ble tiltaket evaluert/skal evalueres: Ved endt prosjektperiode. 5.3 Hvilken type evaluering er foretatt/ skal foretas: begge deler 5.4 Hvordan samles data til evalueringen inn: observasjon, gruppeintervju 5.5 Hvem er informantene/ respondentene: LMS sentralstyre, administrasjonen, kursledere, likemenn og andre engasjerte i prosjektet. 5.6 Hva er de viktigste funnene i evalueringen: 5.7 Tilgjengelig evalueringsrapport: 5.8 Andre kommentarer/ erfaringer fra gjenomførte tiltak: Evt andre dokumenter i forhold til erfaringene/kommentarene: 5.9 Anbefalt av: Ingen kategorier er krysset av :12:12