Postboks 2821 Tøyen 0608 OSLO FLI.

Transkript

1 Søknad om tilskudd Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISB Adresse Postboks 2821 Tøyen Postnr./ sted 0608 OSLO Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. E postadresse post@motstoff.no Postmottak/offisiell e postadresse til søker. Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. LMS Pårørendesenter Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Kari Etternavn Sundby Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E postadresse kari.sundby@motstoff.no 1

2 Fornavn Michael Etternavn Lindholm Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E postadresse michael.lindholm@motstoff.no Organisasjonsstruktur Moder, søster eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder, søster eller datterorganisasjoner Vi har moder, søster eller datterorganisasjon(er) Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Organisasjonsnavn Kommunenummer (kun for kommuner). Hva består samarbeidet av? 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Bruker og pårørende Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak aktivitetstilskudd År dere søker om å motta tilskudd 2014 Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 10/

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet maks 100 tegn. LMS Pårørendesenter Et senter for pårørende til rusavhengige Kort beskrivelse Skriv en kort beskrivelse av prosjektet/tiltaket maks 300 tegn. Kjernen i LMS Pårørendesenter er veiledning til pårørende. Senteret skal gi et bedre tilbud til pårørende, samt en mer effektiv organisering av LMS aktiviteter. Dette er første året LMS Pårørendesenter søker aktivitetsmidler. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Bakgrunn for prosjektet: Bakgrunnen for årets aktivitetssøknad er et ønske om å samle LMS tiltak under en administrasjon. LMS startet utredningen av LMS Pårørendesenter i 2010 og den treårige prosjektperioden løp fra 2011 til og med Det er besluttet gjennom LMS Pårørendesenter å legge alle LMS tiltak under en overbygning (Viser til vedlagt modell). LMS har historisk sett hatt en bred tilnærming til feltet gjennom en rekke samlinger, kurs og andre tilbud til pårørende. Etter den treårige prosjektperioden i LMS Pårørendesenter (se årets rapport), vil vi nå legge LMS andre tiltak på 718, 70 inn i aktivitetssøknaden. Vi viser til kommunikasjon gjennom søknader og tildelingsbrev med Helsedirektoratet. (Ref: 10/ , 08/ og 08/893 55). Pårørende av rusmiddelavhengige er satt på agendaen av regjeringen, gjennom stortingsmeldingen Se meg!, (St. Meld. 30, (2012)). Fra opptrappingsplanen og frem til i dag er det gradvis blitt et sterkere fokus på denne gruppen. Dette gjør at flere blir bevisst sin egen situasjon, og eget behov for hjelp og støtte. Mellom og menn og kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av det siste året, mens mellom og har brukt heroin. (SIRUS 2010). Vi vet at det finnes mange nære rundt disse. Stortingsmeldingen Se meg! anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Pårørendesenteret vil rette tiltakene mot alle i en pårørenderolle, og vil dermed gjøre LMS tiltak ytterligere tilgjengelig for ulike pårørendegrupper. Pårørende sitter ofte med evigvarende spørsmål rundt hvorfor akkurat deres nære har blitt avhengig av rusmidler. Mange pårørende har møtt store utfordringer i rollen som pårørende til en rusmiddelavhengig. Deres følelser preges ofte av frustrasjon, oppgitthet og avmakt, og fordi temaet i tillegg er svært tabubelagt, snakker ikke pårørende med andre om sine utfordringer. På denne måten kan følelser som skyld og skam bli internalisert, og det er LMS erfaring at internalisert skam og skyldfølelse kan gjøre mennesker både fysisk og psykisk syke. Pårørende blir for eksempel ofte utslitt og deprimerte, og de står dermed i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. LMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjenkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter tufter derfor alle sine tiltak på empowerment, likemannsideologi og positiv forsterkningspedagogikk. 4

5 LMS opplever mange fortvilte pårørende som henvender seg til oss fordi de har problemer med å nå frem i det offentlige velferdssystemet. De gir tilbakemeldinger som tyder på at de ikke får tilstrekkelig grad av hjelp, og etterspør informasjon, råd og veiledning om behandlingstilbud, lover og regler som regulerer rusfeltet, samt støttetiltak for egenmestring. Gjennom LMS kursing vil vi redusere avmakt og depresjon. Dette vil kunne hindre utstøtelse fra arbeid og samfunn. LMS anser dette som god forebygging og styrking av familier, da vi kjenner til at mange pårørende får utfordringer med arbeidssituasjon ved å leve i en vedvarende krise. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 1. Tilbud om råd, veiledning og kurs til pårørende av rusavhengige Kjernen i LMS Pårørendesenter er møtet med pårørende. Mange som henvender seg til oss har aldri snakket med noen om sine problemer før. Gjennom vårt tilbud om råd og veiledning over telefon, på e post, eller samtale i senteret imøtekommer vi de som har spørsmål og behov for hjelp og støtte i sin situasjon, og kan i mange tillfeller bidra til avklaringer og sortering av problemene. 1.1Videreføre tilbudet om individuelle veiledningssamtaler, e post, chat og støttetelefon for pårørende. LMS mottar daglige henvendelser fra pårørende som trenger individuell veiledning og råd i sin livssituasjon. Med LMS Pårørendesenter ble individuell veiledning i regi av LMS satt i system gjennom e post, telefon og samtale i senteret. I 2013 innførte vi i tillegg en chat, spesielt med tanke på de yngre pårørende som vi ønsker å nå gjennom denne kanalen. LMS ønsker å nå ut til flere vi vet har behov for dette og ønsker å videreføre markedsføringen av tilbudet om individuelle veiledningssamtaler i Det er vår erfaring at pårørende, når de til slutt søker hjelp, befinner seg i et følelsesmessig kaos. Hensikten med tilbudet om samtale er å sette pårørende i stand til egen mestring, samt forebygge skjevutvikling i familier. Det redegjøres for metodikk i søknaden. Pårørendesenteret vil videreføre arbeidet med å jobbe rettighetsorientert. Gjennom skolering og informasjon til pårørende generelt og til våre medlemmer, vil vi styrke pårørendes rettighetskompetanse og handlekraft. Økt kompetanse er dessverre blitt en forutsetning for å nå frem i det offentlige velferds og behandlingssystemet, da det er vår erfaring at lovpålagt veiledningsplikt nedprioriteres i møte med pårørende av rusavhengige Kurstilbud til pårørende av rusavhengige. (Vi viser til årets rapportering på Selvhjelp, Kunnskap og mestring, samt Støttetelefon og LMS Pårørendesenter for utfyllende informasjon om struktur og innhold. Ref 10/ , 08/ og 08/893 55). Det første kurset man som pårørende får tilbud om i LMS er kurset Kunnskap og Mestring. I dette kurset er hovedmålet å styrke pårørendes mestringsevne i en vanskelig livssituasjon, i tillegg fremmer dette kurset likemannsarbeid lokalt gjennom bearbeidelse av erfaringsbasert kunnskap. Kurset er i så måte både et kurs for pårørende i en vanskelig livssituasjon, men også et utgangspunkt for lokalt engasjement og likemannsabeid. Kurset er ledet av skolerte og erfarne likemenn, som har tatt kurslederkurset. Det er satt opp 5 kursrekker a 2 kurs for Antallet er basert på erfaring med pågang fra foregående år. Kurslederkurset er et kurs som tilbys etter deltagelse på Kunnskap og mestring del 1 og 2. Målet er at de ved å prøve seg som kursledere sammen med erfarne ledere, vil finne ut om de egner seg i rollen som kursleder og bli inspirert til å ta videre kursskolering. Kurslederkurset er sentralt for å opprettholde kontinuiteten i kunnskap og mestring, men også sentralt for å tilrettelegge for et utviklende miljø. Rekreutteringsmetoden i seg selv bidrar til god oppfølging og kvalitetssikring av nye kursledere. 5

6 Sett deg selv i førersetet er et kurs om LMS har satt opp siden Dette kurset er for pårørende som har gjennomført kunnskap og mestring, og er på mange måter et mer praktisk kurs i hvordan leve med rusavhengighet nært på og over tid. Andre problemstillinger, som sorg, glede, håp, samt kommunikasjon med øvrig familie er tematikk som tas opp og jobbes med på dette kurset. For 2014 har vi satt opp 2 kursrekker a 2 kurs i Sett deg selv i førersetet for For 2014 vil LMS videreføre arbeidet med selvhjelpslederutdanningen. LMS har en lang tradisjon for selvhjelp, enten det er i organiserte grupper, eller gjennom lokalforeningsmøter. Det er vanskelig å skille for mye på dette. Ettersom fellesskapet er bygget opp rundt en felles utfordring. LMS har for 2014 skissert at vi ønsker å rendyrke gruppene i større grad for å heve kvaliteten i pårørendearbeidet. Det er satt opp et selvhjelpslederkurs for nye og gamle selvhjelpsledere i nettverket, våren Gjennom pårørendesenteret ble fire kurs etablert ved prosjektstart i Disse har blitt videreført i alle prosjektårene. Vi ønsker å videreføre tre av disse i Se årets rapportering for redegjørelse (Ref: 10/ ). Kursene vi ønsker å videreføre i 2014 er: Pårørendes rettigheter og muligheter, Lokalt engasjement og Fellessamling for likemenn Mange pårørende når oss via kurs, samlinger og støttetelefonen, like fullt vet vi at det er mange som ikke mottar den støtten de trenger. Vi ønsker gjennom videre markedsføring å nå ut til flere av disse. I tillegg til å nå ut til flere og nye pårørende direkte, ønsker vi også å nå ut til flere som er i kontakt med pårørende i sitt arbeid. NAV og Utekontakt er noe vi har prioritert i prosjektperioden. Dette ønsker vi også å legge vekt på i Formålet med å kontakte NAV spesielt er møtepunktet hvor pårørende ofte finner det utfordrende å nå frem. Vi har prioritert NAV og ønsker å fortsette dette arbeide, både for å informere og for å knytte samarbeidsrelasjoner. (Se mer under punkt 4 om samarbeid). Allerede i utredningsåret av LMS Pårørendesenter ble det nedlagt et betydelig arbeid i å strukturere alle kursene våre. Målet var å få en klar rød tråd i kurstilbudet og en naturlig progresjon i læring og mestring. Se vedlagte kursmodell og modell av pårørendesenteret. Vi ønsker i 2014 å sette opp en rekke med Pårørendes rettigheter og muligheter. Etter fortløpende vurderinger i prosjektperioden har vi besluttet at en rekke med kvalitet og en fyldigere kursdeltagelse er å foretrekke fremfor flere rekker, med tanke på resultat og utbytte for kursdeltagerne. Lokalt engasjement vil bli satt opp som i prosjektperioden. Ett kurs på høsten, tilgjengelig for alle som ønsker å engasjere seg i lokalpolitisk arbeid og mediepåvirkningsarbeid lokalt. Formålet er å styrke de lokale kreftene i LMS. Fellessamling for likemenn vil i likhet med Lokalt engasjement avholdes på høsten. Fellessamlingen vil ha fokus på likemannsskolering og erfaringsutveksling mellom ulike erfaringskonsulenter/likemenn i organisasjonen. Det siste kurset i LMS for 2014 er kurs for støttetelefonvakter. Telefonen er nå integrert i LMS Pårørendesenter. Kurset tar for seg et bredt spekter av tematikk for telefonvaktene som betjener støttetelefonen. Kursing i alt fra etikk til erfaringsutveksling, samt faglig påfyll blir vaktene skolert for å behandle henvendelser på en god måte, i møtepunktet mellom egen pårørendeerfaring og skolering fra LMS. Det er satt opp ett kurs for Videreutvikle ansattes veiledningskompetanse Ansattes nøkkeloppgave er å hjelpe pårørende i en første kartleggingsprosess. Veilederne i pårørendesenteret skal også henvise pårørende til riktig instans, enten det er internt mot egne tiltak, eller eksternt mot profesjonell hjelp. Vi ønsker at vi for 2014 skal fortsette videreutviklingen, gjennom seminar med veiledning og samtaleteknikk. Dette er også viktig med tanke på et stabilt og oppdatert fagmiljø i LMS Pårørendesenter, som står for en del av det faglige, samt etiske betraktninger rundt rolle og virke i flere av våre kurs for frivillige. Viser for øvrig til til årets rapportering (Ref: 10/ ). Vi legger ved en oversikt over LMS kursmodell som vedlegg. 6

7 Mål 2 2. LMS Pårørendesenter skal bidra til kunnskapsutvikling om pårørendes situasjon Dokumentere resultater og drive fagutvikling Vi ønsker å videreføre registreringen av henvendelser. Først og fremst for å kunne videreformidle hvem som kontakter oss, hvor mange de er, og hva de trenger støtte til. Et av de overordnede målene for prosjektet LMS Pårørendesenter, var å sørge for en mer effektiv administrasjon av alle våre tiltak. Ved at vi i prosjektet har lagt Støttetelefonen inn i LMS Pårørendesenter, vil også dette gjøre registreringen mer oversiktlig, ettersom vi når får alle henvendelser inn gjennom den samme linjen. (Viser til ref: 08/893 54). Dokumentasjon av hva pårørende etterspør og hva de har behov for er viktig på en rekke måter. For det første er pårørendefeltet i mangel på forskning. Her vil vår oppgave, også i 2014 være å tilby kunnskap og danne et bilde av pårørendes situasjon ovenfor myndigheter og hjelpeapparatet. For det andre er registrering viktig som referansepunkt og kvalitetssikring ovenfor eget tilbud og egne tiltak. Gjennom registreringen kan vi se hva pårørende etterspør, og hva de har behov for. For det tredje er dokumentasjonen viktig med tanke på å kunne gi pårørende selv et godt veiledningstilbud. Vår erfaring skal gi pårørende svar og perspektiver på deres situasjon. Viser til for øvrig til mål 5 samt rapportering for

8 Mål 3 3. En ressurs og pådriver for det frivillige engasjementet i LMS LMS har i mange år konsentrert sin innsats mot å gi medlemmer og andre pårørende støtte og hjelp. Lokalpolitisk frivillig innsats har derfor kommet i annen rekke. I LMS pårørendesenter ser vi at det å være en premissleverandør i lokal ruspolitikk og synlighet i råd og utvalg gir oss et mer solid grunnlag til å drive og gjennomføre forebyggende støttetiltak i kombinasjon med frivillig lokalpolitisk engasjement. Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter. LMS har avholdt kurset i Pårørendes rettigheter og muligheter alle årene i prosjektperioden, Tilbakemeldingen har vært meget gode. Kurset gir deltakerne en innføring i grunnleggende lovforståelse i møte med spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og offentlig forvaltning. I tillegg får deltakerne et godt grunnlag for å drive frivillig arbeid. Vi vil videreføre dette, og se på muligheten for å rette invitasjoner også eksternt til relevante aktører. Med innsikt og forståelse av pårørendes rettigheter og muligheter, samt økt politisk handlingskompetanse har LMS gitt deltakerne en solid plattform for videre engasjement i LMS frivillige arbeid. Nytt av året på dette kurset er at vi stykkker opp de to delene og gjør de uavhengige av hverandre. Der første del vil ta for seg familiejuss og blant annet arvespørsmål, vil del nummer to ta for seg NAV, klagesaker, barnevern og system. Gjennom kursing i kunnskap og mestring, samt pårørendes rettigheter og muligheter, har vi lagt egenmestring i hverdagen til grunn. Det å få hodet over vannet, kombinert med kunnskap og faglig påfyll i det sistnevnte kurset. Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid. Kurset i lokalpolitisk arbeid tar for seg lokalt engasjement og frivillig arbeid, lokalpolitisk innsats, forståelse av den kommunale oppbygningen, påvirkningsarbeid og kommunikasjon rettet mot lokalpolitikken. Kurset er planlagt videreført i Fellessamlingen er også et målrettet grep med tanke på LMS frivillige engasjement. En kanal for erfaringsutveksling, faglig påfyll og toveiskommunikasjon med ansatte i LMS Pårørendesenter og de frivillige i pågående verv. Kurset tar med seg viktige erfaringer fra blant annet støttetelefonkurset, hvor man har bygget en solid plattform for erfaringsutveksling og faglig tematikk. LMS har også søkt gjennom Kapittel 763. Post 61 om et prosjekt om brukermedvirkning for pårørende av rusavhengige. Dette er et ledd i å bygge, men også ivareta kunnskap og kompetanse lokalt. 8

9 Mål 4 4. Samarbeidsaktør for det offentlige, institusjoner og organisasjoner Informasjonsvirksomhet ovenfor relevante samarbeidsaktører LMS Pårørendesenter har i prosjektperioden lagt stor vekt på å informere om vårt tilbud til det offentlige. Vi har hatt utstrakt kontakt med helse og velferdsetatene i Oslo og Akershus. Vi vet at deler av hjelpeapparatet er i kontakt med pårørende, men ikke har mulighet til å ivareta deres behov og ønsker. Noe har sine åpenbare grunner, som taushetsplikt og ikke ønsket involvering fra brukers side. Like fullt har mye utspring i mangel på kapasitet og prioritering. Derfor mener vi at vårt tilbud er en god ressurs for det offentlige. Et senter som har mulighet til å ivareta pårørendes interesser og behov. Som har mulighet til å forvalte pårørendes samlede erfaringer og fremsette disse i møte med myndigheter og behandlingsapparat som grunnlag for samarbeid. Dette er noe vi vil bygge videre på og ikke minst styrke fokuset på dette i Prioriterte områder er: NAV, Utekontakt, Politi og DPS. Samarbeid med relevante aktører LMS Pårørendesenter ønsker å etablere samarbeid med relevante aktører på feltet. I prosjektperioden har ansatte og frivillige i senteret holdt innlegg og deltatt i samarbeidsfora på tvers av organisasjon, offentlige myndigheter både statlige og kommunale, samt institusjoner og behandlingssteder. Se årets og tidligere års rapportering på Prosjektet LMS Pårørendesenter. (Ref: 10/ , & 10/7434) Vi ønsker å styrke dette arbeidet i 2014 da vi ser at bred kontakt med feltet genererer henvendelser, samt forespørsler om temaforedrag, samarbeidsinvitasjoner og innlegg om LMS Pårørendesenters tilbud. 9

10 Mål 5 5. Integrering og kvalitetssikring LMS Pårørendesenter, ett telefonnummer LMS har i prosjektperioden lagt støttetelefonen inn under LMS Pårørendesenter og dermed under felles administrasjon.(ref: 10/ , 08/893 54) Vi vil ved årsskiftet erstatte dette tidligere nummeret med et telefonnummer som er rimeligere for innringer å benytte. Vi ser at det er store omkostninger for innringer å benytte dagens 815 telefonnummer. Vi mener at vi ved å redusere kostnadene for innringer ved å benytte et 800 nummer, vil være ytterligere tilgjengelig for pårørende. Også for de som ikke har ressurser til å benytte dagens samtale via dagens telefonnummer. Telefonnummeret har vært dyrt å benytte, og vi ser nødvendigheten av å følge med i en den generelle prisutviklingen på området. Ved omlegging til nytt telefonnummer ser vi at det er behov for informasjon og markedsføring med tanke på det nye nummeret. Dette er planlagt i første kvartal av I tillegg vil vi viderekoble nåværende telefonnummer i en periode, slik at anrop når frem, også i omleggingsperioden. LMS Pårørendesenter, kursadministrasjon. LMS har de siste årene styrket informasjonsvirksomheten knyttet til vår store kursportefølje. Gjennom kontakter som er knyttet de foregående årene, vil vi ha et betydelig større nedslagsfelt med tanke på kurskatalog. Vi registrerer en snøballeffekt ved å informere om vårt kurstilbud i møtepunkter med det offentlige tjeneste og behandlingsapparat. Vi setter pris på at mange forhører seg om kursene våre, og vil for 2014 styrke dette arbeidet, samtidig som vi ønsker å ivareta verdifulle relasjoner som er bygget opp de siste årene. Med LMS Pårørendesenter har LMS nå etablert en effektiv og oversiktelig kursadministrasjon, tydelige mål for kursingen, og en langsiktig strategi for både mestringskurs og kompetansekurs. LMS tilbyr rimelige kurs for en utsatt gruppe, prisnivået gjør at kursdeltakerne kan ta seg råd til å dra på et helgekurs i LMS regi. Det er vårt mål at vi skal fortsette å være en bidragsyter til det offentlige, gjennom å tilby rimelige kurs av god kvalitet, til pårørende av rusavhengige. Evaluering LMS viser til dialog rundt evaluering av prosjektet LMS Pårørendesenter. (Ref: 10/ , & 10/7434). LMS drøftet i søknad for 2012 og 2013 alternative innfallsvinkler på dette området. Vi ser for oss at vi med skisserte ressurser kan ivareta et evalueringsopplegg basert på kvalitative metoder gjennom intervjuer med intervjupersoner i LMS, på tvers av tiltak. Ansatte i LMS Pårørendesenter har metodekunnskaper til å kunne gjennomføre et slikt opplegg, som vi foreslår kan resultere i et eget produkt. Vi kan ikke se for oss at en effektevaluering av LMS Pårørendesenters tiltak vil være hensiktsmessig. Både med tanke på ressurser det vil kreve, og med tanke på utfordringer ved tilgang på feltet grunnet anonymisert kontakt med brukere av tiltakene. Vi imøteser direktoratets syn på dette før vi iverksetter konkrete tiltak. Dersom det øsnkes en ekstern evaluering er vi avhengige av øremerkede tilskudd til dette. Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. LIKEMANNSIDEOLOGI OG EMPOWERMENT Likemannsideologien og empowerment er fundamentet i LMS pårørendesenter. Alle pårørende er forskjellige, men felles har de erfaring med å være nær en rusmiddelavhengig. LMS vil derfor bidra til å systematisere og benytte denne kompetansen. LMS LIKEMANNSMODELL 10

11 LMS utviklet i 2010 en likemannsmodell. Denne er først og fremst tuftet på egen erfaring gjennom mange års drift av selvhjelpsgrupper og Kunnskap og mestringskurs. Videre er likemannsideologien inspirert av andre som har gjort dette før, blant andre Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, Norsk Forbund for utviklingshemmede og Norges Blindeforbund. LMS likemannsmodell er også til en viss grad basert på rammeverket presentert i veilederen Å være i samme båt utgitt av Sosial og Helsedepartementet. Likemannsveilederen ble gjort tilgjengelig fra våren Se statusrapport 2012 for mer om denne (Ref: og 10/7434). EMPOWERMENT Empowerment innebærer både å gi og overføre makt, å tillate og å gjøre noen i stand til (NOU 1998 i Rønningen 2005). Empowerment brukes ofte i sammenheng med ulike grupper som anses å stå i en avmaktsposisjon, og man deler gjerne metoden inn i tre posisjoner; etablering av motmakt, markedsorientert tilnærming og terapeutisk posisjon. Alle posisjonene deler et positivt syn på mennesker som et aktivt og handlende subjekt som vil og kan sitt eget beste hvis det legges til rette for det (Askheim og Starrin 2007). EMPOWERMENT SOM ETABLERING AV MOTMAKT Utgangspunktet for denne posisjonen er å styrke enkeltindivider eller grupper slik at de kan få kraft til selv å endre sine betingelser (Askheim og Starrin 2007). Pårørendesenteres kurs Pårørendes rettigheter og muligheter og Lokalpolitisk arbeid tar utgangspunkt i denne tradisjonen, og gjør deltakerne bevisste slik at de kan kjempe for sin egen frigjøring. TERAPEUTISK POSISJON Empowerment som terapeutisk posisjon handler om å styrke personers evne til å overskride sin mentale fastlåsthet fremfor å fristette dem fra de betingelsene de lever under. Det vil si at vi ved å appellere til personers fornuft og intellekt, gir de mulighet til å velge andre mestringsstrategier og metoder enn de normalt er vant med (Askheim og Starrin 2007). LMS benytter denne metodikken i alle selvutviklings og mestringskurs. Kilder: Askheim, Ole Petter og Starrin, Bengt (2007): Empowerment i teori og praksis. Oslo; Gyldendal Norsk Forlag AS Luckmann, Thomas og Berger, Peter L. (1966): The Social Construction of Reality. USA, Anchor Books Martiniussen, Willy (1992): Sosiologisk analyse. Oslo; Universitetsforlaget Martiniussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Oslo; Universitetsforlaget Nordlie, Egil (1993): Tidsskrift for den norske legeforening, nr 1, Rønningen, Grete Eide (2005): Brukermedvirkning og brukerstyring, Skau, Grete Marie (2003): Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. Oslo; Universitetsforlaget. Sørensen m.fl. (2002): Empowerment i helsefremmende arbeid, Tidsskrift for den norske legeforening, nr s og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 1 Januar Møtevirksomhet og informasjonsarbeid i forbindelse med samarbeid 11

12 2 Januar 3 Februar 4 Mars Planlegge kursvirksomhet og markedsføringsstrategi. Videreføre produksjon, opptrykk av materiell. Kurs. Årsrapportering. Kurs. 5 Mai Møtevirksomhet og samarbeid. Kurs. 6 Mai Kurs. 7 August Møtevirksomhet og samarbeid. Kurs. 8 September 9 Oktober Samarbeid. Planlegging og kurs. Samarbeid, dokumentasjonsarbeid, søknad og rapport. Kurs. 12

13 10 November Samarbeid. Kurs. Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Målene i søknaden er vurdert utifra skisserte stillingsressurser. Dersom dette reduseres, øker risikoen for at målene ikke nås innen tidsfristen. Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. LMS har en løpende internkontroll med avstemning, gjennomgang av regnskap og budsjett hver måned. Vi har også etablert en ordning med interimrevisjon hver høst i tillegg til ordinær revisjon. Vi har knyttet til oss en ekstern regnskapsressurs for å kvalitetssikre internkontrollrutinene våre. Dette er iverksatte og løpende rutiner. Merknader til søknaden Vi ber om at årets søknad, med bakgrunn i at LMS aktiviteter er lagt inn under LMS Pårørendesenter, og at innsendingen foregår via Altinn sees i sammenheng med rapportering, for et utfyllende bilde av LMS tilbud og aktiviteter til pårørende av rusavhengige. Viser til tidligere angitte referanser: (Ref: 10/ , 08/ og 08/893 55). 13

14 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd. Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. 0 Utgifter Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger se kunngjøringen. Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter Spesifiser Beløp Diverse utgifter Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. LMS har en sponsoravtale, beskrevet i driftssøknaden. Årlig inntekt er beregnet til kr Inntekt husleie 2014: kr Inntekt sponsoravtale: kr Inntekt telefonsalg: kr Inntekt Extrastiftelsen: kr (øremerket utvikling av brosjyre). Egenfinansiering 14

15 Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Vi viser til vedlagte budsjetter for hvert av de tidligere tiltakene over Kapittel 718, Post 70. Den totale frivillige innsatsen i budsjettene for Selvhjelp Kunnskap og Mestring, samt Støttetelefonen resulterer i en frivillig innsats tilsvarende kr. Dette dekker egenfinansieringen i det totale budsjettet.lms Pårørendesenters delbudsjett må sees mot denne bakgrunnen. Det vises til korrespondanse med direktoratet med hensyn på dokumentasjon av den frivillige innsatsen. Vi har fått opplyst at frivillig innsats kan omregnes til egenfinansiering. Vi har også fått beskjed om å ikke omregne dette til kronebeløp, men redegjøre for det i vedlegg og noter i årsregnskapet. Dette blir beskrevet i noter. Grunnen til at posteringene i hovedbudsjettet ikke stemmer med totalen i delbudsjettene, er forårsaket av at hovedbudsjettet ikke inkluderer den totale egenfinansieringen. 15

16 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt Elektronisk Post Tilleggsinformasjon til søknad Elektronisk Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 16

17 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd 17

18 Filvedlegg: LMS Kursmodell.pdf PS modell.pdf Delbudsjett 2014 Pårørendesenteret.xlsx Delbudsjett 2014 Selvhjelp kunnskap og mestring.xlsx Delbudsjett 2014 Støttetelefonen.xlsx