DEL 2 SØKNADSSKJEMA FOR DET ENKELTE PROSJEKT. LMS pårørendesenter. Finansieringskilde. Kapittel 763 Post Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Transkript

1 Helsedirektoratet DEL 2 SØKNADSSKJEMA FOR DET ENKELTE PROSJEKT NAVN PÅ PROSJEKT: LMS pårørendesenter FINANSIERINGSPLAN: Finansieringskilde Beløp Helsedirektoratet Kapittel 718 Post Andre statlige tilskudd (spesifiser) Kapittel 763 Post 71 Helsedirektoratet, ekstrabevilgning Andre finansieringskilder (spesifiser) Totale inntekter: Hva dere skal gjøre, hvorfor og hvordan? 2 2. Hvi Iken kunnskap/erfaring bygger prosjektet på? Hvordan samsvarer det planlagte prosjektet med formålet for ordningen? Hvilken faglige kompetanse skal benyttes i prosjektet? Hvilke resultater forventes av prosjektet? Tidsplan for gjennomføring Spesifisert budsjett Hvordan skal prosjektet videreføres etter endt prosjektperiode? 18 1

2 Y I Helsedirektoratet LMS fikk i mai 2009 støtte til å utrede og starte opp LMS pårørendesenter. Det ble søkt om å overføre tilskuddet til 2010, for utredning av prosjektet. Dette fikk vi bekreftet gjennom tildelingsbrev i april I januar 2010 startet Michael Lindholm som prosjektutreder i tiltaket, og umiddelbart startet kartleggingen av ulike tiltak skissert i første søknad å Underveis i prosjektet har enkelte opprinnelige tiltak falt bort, og andre har blitt lagt til. Se rapport 2010, 2011 og 2012 for mer informasjon om prosjektets gang og redegjørelse for veivalg. Utredningen i 2010 avdekket at det var behov for at LMS tok enkelte veivalg i forhold til alle tiltakene i organisasjonen da det er et mål å integrere all pårørendeaktivitet i LMS pårørendesenter. I 2010 ble det derfor gjennomført en intern prosessevaluering i LMS. Evalueringen avdekket et behov for å systematisere tiltakene og å stille strengere krav til dokumentasjon og kvalitet. Man så også behov for å styrke kunnskapen og kompetansen i organisasjonen om pårørendes rettigheter og muligheter. Dette først og fremst for å forhindre avmakt, men også for å styrke frivilligheten og den enkeltes mestringsevne i møte med ulike deler av hjelpeapparatet. LMS har i prosjektperioden I Opptrappingsplanen for rusfeltet (HOD 2007) satt man fokus på pårørende av rusmiddelavhengige for første gang og det ble blant annet skrevet; "helseforetakene og mange rusinstitusjoner har i dag egne tilbud for pårørende, men mye gjenstår før bruker- og pårørendeperspektiv er fullt ut ivaretatt i tjenestene". Arbeidet mot pårørende har blitt styrket gradvis, også gjennom det sterke fokuset på Pårørende av rusavhengige gjennom Stortingsmelding 30, "Se meg". Gjennom Lærings- og mestringssentrene tilbys i dag pårørende til rusmiddelavhengige i behandling, kurs og veiledning. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) samarbeider med Lærings- og mestringssenterne flere steder i landet, og bidrar med erfaringsbasert pårørendekompetanse i deres tiltak. LMS mener likevel at våre egne tiltak er unike sammenlignet med Lærings- og mestringssenterne tilbud. Dette fordi LMS baserer vårt arbeid på en likemannsideologi, samtidig som vi har over 30 års erfaring med problematikken og i så måte har en kompetansebank internt i organisasjonen som ikke kan erstattes av teoretisk kunnskap om pårørende- eller rusfeltet generelt. Sanitetskvinnenes veiledningssentre er også "nye" aktører på feltet, og gjør en fremragende jobb mange steder i landet. Tilbakemeldinger LMS får fra pårørende som kontakter oss, er likevel at tilbudet vi gir ikke kan sammenlignes med Veiledningssenternes tilbud. Dette har igjen sammenheng med vår likemannsideologi, at alle i LMS har erfaringer som gir trygghet, tillit og gjenkjennelse. Særlig nye pårørende setter svært stor pris på dette da deres liv er i stor forandring, og det knytter seg stor usikkerhet, frykt og fortvilelse til deres situasjon. Å ha noen å snakke med som har vært "der", gir dem håp og tro på at det kan skje en endring, at ting kan bli bedre eller iallfall forandre seg å bli til noe de kan lære seg å leve med. 1. Oppstart av temakvelder for pårørende, med utvekslinger av erfaringer og informasjonsarbeid. 2

3 Y1,3Helsedirektoratet Gjennomføres av LMS' lokallag. Sentralleddet bidrar med inspirasjon og kunnskap ifm. gjennomføringen. 2. Drive bred utadrettet virksomhet bestående av informasjon og nettverksbygging. Se mål 5 under. 3. Opplæring av ansatte i to stillinger. På grunn av finansiering ble kun en ansatt i Igangsetting av seminarrekke Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2. Gjennomført iht. kursplan. Se årsrapport Igangsetting av påbygningskurs for pårørendeguider, 1 kurs. På grunn av at kursdeltakerne må ha gjennomført Kunnskap og mestring del 1 og 2 og Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2 ble dette utsatt til Igangsetting av påbygningskurs for frivillig lokalpolitikk og lokalpolitisk arbeid, 1 kurs På grunn av at kursdeltakerne må ha gjennomført Kunnskap og mestring del 1 og 2 og Pårørendes rettigheter og muligheter del 1 og 2 ble dette utsatt til Tilpasning av hjemmeside, med nytt tiltak for pårørende, herunder spørsmål og svar. Ny hjemmeside ble lansert i april Se årsrapport Igangsette lavterskeltilbud: individuell veiledning for pårørende. Ansatte i pårørendesenteret gjennomfører individuell veiledning via e-post, telefon og besøk på kontoret. 9. Påbegynne arbeidet med dokumentasjon av pårørendes erfaringer og situasjon. Systematisering og analyse av pårørendes situasjon og behov er gjennomført i et prosjekt finansiert gjennom evalueringsmidler i Støttetelefonen Markedsføring, gjennom materiell og utadrettet informasjonsarbeid Utsatt til 2011 for først å sikre stabil drift og gode aktiviteter. 1. Etablere pårørendesenteret i nye og egnede lokaler. LMS vil flytte inn i nye og egnede lokaler innen utgangen av Videreføre temakvelder med erfaringsutvekslinger og informasjonsarbeid. Videreføres i samarbeid med LMS' lokallag. 3. Videreføre kursrekkene. Se kurskatalog for Videreføre individuell veiledning for pårørende. LMS mottar løpende henvendelser per e-post og telefon som fortløpende blir behandlet av sekretariatet. 5. Videreføre og intensivere arbeidet med dokumentasjon av pårørendes erfaringer og situasjon Elektroniske registeringsskjemaer for å dokumentere henvendelser er innført. Skjemaene gjør det lettere å hente ut statistikk om pårørende bakgrunn og situasjon enn tidligere. 6. Videreføre og intensivere arbeidet med informasjon og utadrettet virksomhet. Fra juni 2011 vil 70% av stillingshjemlene i pårørendesenteret ha dette som arbeidsfelt. 7. Igangsette årlige samlinger for pårørendeguider Utsettes til 2012 i henhold til oppsatt kursplan. 8. Opprettholde drift, og kvalitetssikre eksisterende tiltak. c Driften opprettholdes og kvalitetssikres gjennom ordinære kvalitetssikringsrutiner i sekretariatet. 3

4 Helsedirektoratet 9. Videreføre omorganisering og integrering av eksisterende tiltak i pårørendesenteret. o Evalueringer samles og vurderes fortløpende. Endringer skjer med utgangspunkt i tilbakemeldinger og tilgjengelige ressurser. LMS har forsøkt å videreutvikle og "rydde" i målene for pårørendesenteret for å sikre en bedre og mer resultatorientert rapportering og evaluering i Det er imidlertid ingen innholdsmessige endringer i forhold til målene i søknaden for Vi vil likevel under gjøre rede for våre målformuleringer og hva de innebærer. 1. Være et senter som tilbyr pårørende til rusmiddelavhengige kurs, råd og veiledning Tilby veiledningssamtaler etter avtale Gi råd om pårørendes rettigheter og muligheter øke ansattes veiledningskompetanse Utføres og videreføres, kontinuerlig i prosjektperioden 2. Være et senter som gir økt kunnskap på pårørendefeltet gjennom å initiere til forskning og systematisk innhenting av pårørendeerfaringer gjennom egne kanaler. a. Dokumentere resultater og drive fagutvikling Videreføres i prosjektperioden, viser til rapportering 3. Være et senter som driver systematisk fag og organisasjonsutvikling med fokus på likemannstankegang hvor teorier om empowerment står sentralt Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologien i tiltakene Videreutvikle systemer for kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer c likemannsveileder ferdigstilt vår 2012, kontinuerlig arbeid med å informere, samt spre kunnskap om pårørendes situasjon og behov. 4. Være et senter som bistår og stimulerer til lokalpolitisk frivillig innsats Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter Skolere 15 pårørendeguider Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid Et viktig fokus for pårørendesenteret, se Statusrapport Være en sentral samarbeidspartner for relevante aktører nasjonalt og lokalt Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene Inngå samarbeidsavtaler med relevante aktører. Et viktig punkt, som videreføres i større skala med tanke på

5 YlåHelsedirektoratet "LMS pårørendesenter et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige og andre som søker informasjon og kunnskap om pårørende til rusmiddelavhengiges situasjon." LMS pårørendesenter skal være en lett tilgjengelig arena for pårørende hvor de kan henvende seg for råd, informasjon og videreformidling til LMS's tiltak så vel som henvisning eksternt. LMS Pårørendesenter ønsker å nå ut til flere pårørende som har det utfordrende, og som trenger informasjon, støtte og veiledning i sin situasjon. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli offentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartner hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt. 1. Gjennom pårørendesenteret har tre kurs blitt etablert ved prosjektstart i Disse har blitt videreført i 2012, og videreføres for Se punkt 4. i denne søknad. Pårørendes rettigheter og muligheter, Lokalt engasjement og pårørendeguide. I tillegg ble det igangsatt veiledning til pårørende i senteret, veiledning på telefon, samt mulighet for å kontakte oss per e-post. Dette i tillegg til LMS andre aktiviteter og tiltak gjør at vi nå har et bredt tilbud til pårørende, samlet under ett tak, med mulighet for henvisning mellom tiltak, og eksternt. Mange pårørende når oss via kurs, samlinger og støttetelefonen, like fullt er det mange som ikke får den veiledningen de har behov for i de gitte situasjonene. LMS ønsker å videreføre det påbegynte arbeidet med differensiert annonsering i Vi registrerer at vi når frem til flere grupper enn før. Se statusrapport for I tillegg til å nå ut til flere og nye pårørende direkte, ønsker vi også å nå ut til flere som er i kontakt med pårørende, som NAV og utekontakt. Både med tanke på samarbeid, men også for å nå ut til pårørende, der vi vet de befinner seg. I 2010 ble det nedlagt et betydelig arbeid i å strukturere alle kursene våre. Målet var å få en klar rød tråd i kurstilbudet og en naturlig progresjon i læringen. Kursene er i dag utviklet langs tre linjer: 5

6 11 Helsedirektoratet I tillegg vil vi videreføre fellessamlingen for alle skolerte frivillige en gang per år. I prosjektåret 2012, avholdes denne samlingen i november. Se kommende årsrapport for innhold. Fellessamlingen vil ha fokus på likemannsskolering og erfaringsutveksling mellom ulike erfaringskonsulenter/likemenn i organisasjonen. Målgruppen for Selvutviklings- og mestringskursene er alle pårørende uansett alder, relasjon til misbruker, kjønn og situasjon. Kurs for frivillige er for de som ønsker å bli likemenn og engasjere seg frivillig i organisasjonen, mens Kompetansekursene er åpne for alle, både hjelpeapparatet og andre som interesserer seg for rus- og pårørendefeltet. Videreføre tilbudet om individuelle veiledningssamtaler LMS får stadig flere henvendelser fra pårørende som trenger individuell veiledning. Dette er et et tilbud det er behov for. Mange ønsker å sette seg ned for en samtale ansikt til ansikt, slik at man får lagt frem utfordringene på en annen måte. I løpet av 2013 vil LMS derfor videreføre markedsføringen av tilbudet om individuelle veiledningssamtaler etter avtale gjennom våre nettsider m.m. Det er vår erfaring at pårørende, når de til slutt søker hjelp, befinner seg i et følelsesmessig kaos. Hensikten med tilbudet om samtale er å sette pårørende i stand til egen mestring. Det redegjøres for metodikk i søknaden. Gi råd om pårørendes rettigheter og muligheter. Pårørendesenteret vil videreføre arbeidet med å jobbe rettighetsorientert. Gjennom skolering og informasjon til pårørende generelt, våre medlemmer og skolerte pårørendeguider, vil vi styrke pårørendes rettighetskompetanse og handlekraft. Økt kompetanse er dessverre blitt en forutsetning for å nå frem i det offentlige velferds og behandlingssystemet, da det er vår erfaring at lovpålagt veiledningsplikt nedprioriteres i møte med pårørende. Rådgivningen vil foregå både via telefon, kontakt- og informasjonsskjema på www rnotstoff.no, mail og gjennom individuell veiledning. 6

7 Helsedirektoratet c. øke ansattes veiledningskompetanse LMS' veiledernes nøkkeloppgave er å hjelpe pårørende i en første kartleggingsprosess. Veilederne i pårørendesenteret skal også henvise pårørende til riktig instans, enten det er internt mot egne tiltak, eller eksternt mot profesjonell hjelp. Vi ønsker at vi for 2013 skal fortsette videreutviklingen, gjennom seminar med veiledning og samtaleteknikk. Se statusrapport for NNE a. Dokumentere resultater og drive fagutvikling. Når pårørende kontakter pårørendesenteret per telefon eller e-post, vil vi fortsette å registrere generelle opplysninger om hvem de er og hva de søker hjelp til i det digitaliserte skjemaet som er utviklet for støttetelefonen. På denne måten vil vi kunne dokumentere våre henvendelser på en god måte og samtidig ha mulighet til å uthente og bearbeide data knyttet til pårørendes rolle og situasjon. Vi vil gjøre erfaringer med omfang og type anonymiserte henvendelser på nett grunnet strenge forskrifter for registrering av personopplysninger, jfr. rapport Kurslederne i Kunnskap og mestring har også i løpet av våren 2012 fått opplæring i å samle inn og dokumentere generelle opplysninger om de pårørende de møter på kurs. Vi vil ta utgangspunkt i det samme registreringsskjemaet vi bruker både i støttetelefonen og til generelle henvendelser i pårørendesenteret. På denne måten kan sarnmenstille opplysningene, og dermed få et bedre og større datagrunnlag enn ved å benytte ulike metoder for innhenting av data. Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. Alle tillitsvalgte, selvhjelpsledere, kursledere, telefonvakter og pårørendeguider vil få tilbud om opplæring i LMS likemannsideologi, både gjennom lokalt engasjement og fellessamling for likemenn. Etiske diskusjoner og rolleavklaringer vil dermed stå sentralt i all opplæring og skolering av frivillige i organisasjonen. Videreføre kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer. Vi har i tidligere søknad angitt et mål om å bedre kunnskapsgrunnlaget om pårørende gjennom selvprodusert og informativt materiale. Dette er noe vi vil fokusere på i 2013, ettersom vår erfaring med henvendelser øker. LMS Pårørendesenter vil benytte systematisert og anonymisert informasjon om Pårørendes situasjon, for å bedre grunnlaget, og forståelsen for denne gruppen. Når vi nå har utbedret og forbedret datagrunnlaget om pårørende i Norge og satt det i system, vil spre kunnskapen både regionalt og kommunalt til helse og velferdsetatene. LMS vil med andre ord bidra sterkt til å nå målet i Opptrappingsplanen del 5.2, om å kunne gi innsikt i pårørendes situasjon. 7

8 Helsedirektoratet. - LMS har i mange år konsentrert sin innsats mot å gi medlemmer og andre pårørende støtte og hjelp. Lokalpolitisk frivillig innsats har derfor kommet i annen rekke. I LMS' pårørendesenter ser vi at det å være en premissleverandør i lokal ruspolitikk m.m. gir oss et mer solid grunnlag til å drive og gjennomføre forebyggende støttetiltak i kombinasjon med frivillig lokalpolitisk engasjement. Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter. LMS har avholdt kurset i Pårørendes rettigheter og muligheter alle årene i prosjektperioden, Tilbakemeldingen har vært meget gode. Kurset gir deltakerne en innføring i grunnleggende lovforståelse i møte med spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og offentlig forvaltning. I tillegg får deltakerne et godt grunnlag for å drive frivillig arbeid. Vi vil videreføre dette, og se på muligheten for å rette invitasjoner også eksternt. Med innsikt og forståelse av pårørendes rettigheter og muligheter, samt økt politisk handlingskompetanse har LMS gitt deltakerne en solid plattform for videre engasjement i LMS frivillige arbeid. Skolere pårørendeguider LMS har dessverre måttet avlyse kurs for pårørendeguider i Se statusrapport. Vi ønsker likevel å videreføre dette arbeidet, i en noe annen form. Basert på lokale initiativ og engasjement, ønsker vi å skreddersy pårørendeguidekurs for lokal innsats. I praksis mener vi med dette å tilby kurs lokalt til engasjerte, fra en eller flere nærliggende lokale foreninger. Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid. Kurset i lokalpolitisk arbeid tar for seg lokalt engasjement, lokalpolitisk innsats, forståelse av den kommunale oppbygningen, lobbyisme og kommunikasjon rettet mot lokalpolitikken. Dette videreføres. Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene. Pårørendesenteret vil spre kunnskap og erfaringer gjennom personer som skoleres gjennom kurset lokalpolitisk arbeid. I tillegg vil pårørendeguidene bistå andre pårørende lokalt i forhold til systemutfordringer med mer, og på så måte bidra til økt kompetanse både blant fagansatte i for eksempel NAV og pårørende selv. Det er vårt mål at LMS pårørendesenter skal bli den naturlige henvisningsinstansen for velferdsetatene i møtet med pårørende i en vanskelig livssituasjon. Gjøre fremstøt gjennom avtaleforslag til Nav og andre relevante aktører Vi vil i 2013 se nærmere på muligheten til å få i stand formelle avtaler med NAV. Dette gjelder også andre deler av det offentlige som er i kontakt med pårørende, og hvor vi vet at det er behov for LMS kunnskap og kompetanse. 8

9 Helsedirektoratet Se tidligere søknader og årsrapporter for mer informasjon om igangsatte tiltak m.m. Driften av tiltakene er langt på vei integrert i senteret, støttetelefonen i særlig grad, men de ulike prosjektene søkes fortsatt og rapporteres på separat. LMS ønsker en videre dialog med Helsedirektoratet angående en mer fleksibel løsning som gjør det lettere å se alle frivillige forebyggingstiltak i LMS under ett, og hvordan vi best kan søke og rapportere på disse felles gjennom for eksempel pårørendesenteret. Pårørende av rusmiddelavhengige er nok en gang satt tydelig på agendaen av regjeringen, gjennom stortingsmeldingen "Se meg!", St. Meld. 30. Fra opptrappingsplanen og frem til i dag er det blitt et tydeligere fokus på denne gruppen. Dette gjør at flere blir bevisst sin egen situasjon, og egne behov for hjelp og støtte. Rusmiddelavhengige som injiserer er anslått per 2007, til et sted mellom og (SIRUS2009). Indikasjoner på antall andre rusmiddelavhengige gjort av SIRUS(2003) kan tyde på at det var mellom og rusmiddelavhengige i Norge totalt. Vi vet at det finnes mange nære rundt disse, Nordlie (1993) anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Pårørendesenteret vil rette tiltakene mot alle i en pårørenderolle, og vil dermed gjøre LMS tiltak ytterligere tilgjengelig for ulike pårørendegrupper. Pårørende sitter ofte med evigvarende spørsmål rundt hvorfor akkurat deres nære har blitt avhengig av rusmidler. Dette er spørsmål vi må ta på alvor, og som i mange tilfeller preger de pårørendes liv i så stor grad at det går ut over både helse-, jobb- og livssituasjon. Mange pårørende har møtt store utfordringer i rollen som pårørende til en rusmiddelavhengige. Deres følelser preges ofte av frustrasjon, oppgitthet og avmakt, og fordi temaet i tillegg er svært tabubelagt, snakker ikke pårørende med andre om sine utfordringer. På denne måten kan følelser som skyld og skam bli internalisert, og det er LMS erfaring at internalisert skam- og skyldfølelse kan gjøre mennesker både fysisk- og psykisk syke. Pårørende blir for eksempel ofte utslitt og deprimerte, og de står dermed i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. LMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjenkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter derfor tuftet alle sine tiltak på empowerment, likemannsideologi og positiv forsterkningspedagogikk. LMS opplever mange fortvilte pårørende som henvender seg til oss fordi de har problemer med å nå frem i det offentlige velferdssystemet. De gir tilbakemeldinger som tyder på at de ikke får tilstrekkelig grad av hjelp, og etterspør informasjon, råd og veiledning om behandlingstilbud, lover og regler som regulerer rusfeltet, samt støttetiltak for egenmestring. Gjennom skolering av Pårørendeguider i blant annet i Pårørendes rettigheter og muligheter, vil vi øke pårørendes innsikt og kunnskap, og slik redusere avmakt og depresjon. Dette vil kunne hindre 9

10 utstøtelse fra arbeid- og samfunnsliv og styrke pårørendes handlekraft, hvilket har en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Helsedirektoratet LMS har lang erfaring i å drive støttetiltak for pårørende, og har på den måten blitt godt kjent med rusfeltet. Gjennom å ha drevet selvhjelpsgrupper og holdt selvutviklings- og mestringskurs i samarbeid med profesjonelle terapeuter siden begynnelsen av 1990-tallet, har LMS opparbeidet seg en solid erfaringskompetanse og innsikt i pårørendes situasjon. Samtidig som vi ser og møter pårørendes behov og tolker politiske signaler, bruker vi denne erfaringen fra praksisfeltet til å utvikle og forbedre tiltak. Noe som også var utgangspunktet for ideen og prosjektet LMS' pårørendesenter i 2008/2009. I tillegg til erfaringsbasert kompetanse i organisasjonen, har LMS fått fagteoretiske råd fra ulike samarbeidspartnere og andre. De siste årene har vi også ansatt flere personer med relevant fagutdanning og/eller erfaring fra psykiatri, kriminalomsorg, barnevern og rusforebyggende sektor. Dette har resultert i en mer målrettet og helhetlig tankegang i forhold til utviklingen og etableringen av nye og eksisterende tiltak. I 2010 ble alle opprinnelige mål, ønsker og aktiviteter foreslått i tidligere søknader utredet. Utredningen viste at LMS' ønsker for pårørendesenteret måtte begrenses både pågrunn av ressursmangel på personal- og økonomisiden og gjennomføringsmulighet ift. lover og regler knyttet til ulike aktiviteter som for eksempel spørsmål og svartjeneste på internett og overnattingstilbud. LMS erfarer at sosiale mekanismer er viktig for pårørende, og i våre interne evalueringer blir det ofte påpekt at det sosiale aspektet i møtet med andre i samme situasjon er viktig. Dette er i tråd med ulike perspektiver på samhandling og hvordan utvikling av sosial kompetanse forebygger og styrker enkeltindividers mestringsevne og handlingskompetanse. I LMS pårørendesenter er derfor sosiale mekanismer viktige for læring og utvikling, og man vil gjenkjenne følgende sosiale prosesser i tiltakets aktiviteter: Gjenkjennelse: Pårørende gjenkjenner sin situasjon hos andre. Dette skaper trygghet. Gjensidig tillit: Felles opplevelser skaper gjensidig tillit. Gjennsidig tillit danner grunnlaget for åpenhet og ærlighet. Støtte og oppfølging: Pårørende møter sine likemenn, andre som virkelig forstår i kraft av sine levde liv som pårørende til en rusmiddelavhengig. Nye perspektiver: Pårørende speiler seg i hverandre, og får nye perspektiver og lærer ved å se seg selv gjennom andres øyne. Modellæring: Pårørende lærer av andre som har "kommet lenger" enn dem selv. Utfordringer: Fordi pårørende har "like" erfaringer kan de utfordre hverandre ved å være tydeligere mot hverandre enn utenforstående kan. Situert læring: Noen ting kan bare læres i et spesifikt sosiokulturelt miljø, i situasjonens kontekst eller en kontekst som står nær den. Jo mer du deltar i det sosiokulturelle miljøet, jo mer plukker du opp koden for mestring. 10

11 Helsedirektoratet Likemannsideologien og empowerment er fundamentet i LMS pårørendesenter. Alle pårørende er forskjellige, men felles har de erfaring med å være nær en rusmiddelavhengig. LMS vil derfor bidra til å systematisere og benytte denne kompetansen. LMS utviklet i 2010 en likemannsmodell. Denne er først og fremst tuftet på egen erfaring gjennom mange års drift av selvhjelpsgrupper og Kunnskap og mestringskurs. Videre er likemannsideologien inspirert av andre som har gjort dette før, blant andre Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, Norsk Forbund for utviklingshemmede og Norges Blindeforbund. LMS likemannsmodell er også til en viss grad basert på rammeverket presentert i veilederen "Å være i samme båt" utgitt av Sosial- og Helsedepartementet. Likemannsveilederen ble gjort tilgjengelig fra våren Se statusrapport 2012 for mer om denne. "Empowerment innebærer både å gi og overføre makt, å tillate og å gjøre noen i stand til" (NOU 1998 i Rønningen 2005). Empowerment brukes ofte i sammenheng med ulike grupper som anses å stå i en avmaktsposisjon, og man deler gjerne metoden inn i tre posisjoner; etablering av motmakt, markedsorientert tilnærming og terapeutisk posisjon. Alle posisjonene deler et positivt syn på mennesker som et aktivt og handlende subjekt som vil og kan sitt eget beste hvis det legges til rette for det (Askheim og Starrin 2007). Utgangspunktet for denne posisjonen er å styrke enkeltindivider eller grupper slik at de kan få kraft til selv å endre sine betingelser (Askheim og Starrin 2007). Pårørendesenteres kurs Pårørendes rettigheter og muligheter og Lokalpolitisk arbeid tar utgangspunkt i denne tradisjonen, og gjør deltakerne bevisste slik at de kan kjempe for sin egen "frigjøring". Empowerment som terapeutisk posisjon handler om å styrke personers evne til å overskride sin mentale fastlåsthet fremfor å fristette dem fra de betingelsene de lever under. Det vil si at vi ved å appellere til personers fornuft og intellekt, gir de mulighet til å velge andre mestringsstrategier og metoder enn de normalt er vant med (Askheim og Starrin 2007). LMS benytter denne metodikken i alle selvutviklings- og mestringskurs. Kilder: Askheim, Ole Petter og Starrin, Bengt (2007): Empowerment i teori og praksis. Oslo; Gyldendal Norsk Forlag AS Luckmann, Thomas og Berger, Peter L. (1966): The Social Construction of Reality. USA, Anchor Books Martiniussen, Willy (1992): Sosiologisk analyse. Oslo; Universitetsforlaget Martiniussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Oslo; Universitetsforlaget Nordlie, Egil (1993): Tidsskrift for den norske legeforening, nr 1,

12 YulHelsedirektoratet Rønningen, Grete Eide (2005): Brukermedvirkning og brukerstyring, http // h d emnes/de c ha 101 hpke 9189 hparent 1 hdke 1. Skau, Grete Marie (2003): Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. Oslo; Universitetsforlaget. Sørensen m.fl. (2002): "Empowerment" i helsefremmende arbeid, Tidsskrift for den norske legeforening, nr Ved å samle alle LMS støttetiltak under en paraply og i et senter med felles mål, styring og drift, vil vi kunne kvalitetssikre tiltakene på en bedre måte enn i dag. Dette fordi evalueringer, erfaringer, fagkunnskap og rapporter samles ett sted, og danner grunnlaget for nytenkning og videreutvikling. Gjennom Facebook, Twitter, ny oppbygning av hjemmesiden www motstoff.no, annonsering og reklamefilm, har vi blitt mer tilgjengelig både for pårørende og andre som søker informasjon og kunnskap om rus, rusproblemer, lover og regler som regulerer feltet med mer. Vi vil også åpne våre kompetansekurs for personer uten pårørendeerfaring, spesielt ansatte i ulike velferdsetatene og institusjoner. Deltakere på kompetansekursene vil med andre ord representere ulike grupper, noe som skaper et grunnlag for å styrke de enkeltes kompetanse og innsikt i hverandres situasjon og rolle. LMS tror at dette vil skape økt samarbeid og forståelse, og har tro på at et slikt tverrfaglig miljø gir økt kvalitet i det rusforebyggende arbeidet både i egen organisasjon og i andre miljøer som driver slik aktivitet. De ulike tiltakene som legges inn under pårørendesenteret virker rusforebyggende på forskjellige måter. Det finnes likevel noen fellestrekk. Pårørende lider ofte av fysiske- og/eller psykiske plager. Det er rapportert om angst, muskelplager, skjellett og leddplager (Nordlie 1999) Videre er det gjort studier som kan indikere vold og trusler mot pårørende av rusmiddelavhengige (Grimstad 2009, Storbækken & Iversen 2009, Sjøblom & Wilzen 2009). Ved å styrke pårørendes kunnskap og bevissthet rundt egen situasjon, samt strategier for å mestre hverdagen, bidrar LMS' tiltak, sett gjennom et folkehelseperspektiv, til å redusere og begrense sykdomsfravær og hindre skjevutvikling. Pårørende av rusmiddelavhengige er mødre, fedre, søsken og andre med en nær relasjon til den avhengige. Gjennom denne rollen er hverdagen en utfordring for mange, både med tanke på de ovennevnte faktorene, men også gjennom møtet med det offentlige. Med LMS pårørendesenter sitt fokus på pårørendes rettigheter og det lokale engasjementet gjennom den utadrettede virksomheten, vil vi øke pårørendes mestringsevne i møtet med helse og velferdsetatene. Dette vil sette familier i stand til å takle utfordringene på en bedre måte og sørge for handlekraft i apparatet rundt den rusmiddelavhengige. Ved å øke pårørendes rettighetskompetanse vil dette også skape verdi for pårørende selv. De vil vite hvor de skal henvende seg, og vite hvilke rettigheter de og deres familie har, samt stille de rette spørsmålene. LMS ser at ressurssterke og handlekraftige pårørende, bidrar positivt også på den rusmiddelavhengiges rusatferd, og i så måte vil tiltakene i pårørendesenteret også virke tærtiærforebyggende. 12

13 Yki Helsedirektoratet Når pårørende setter tydelige grenser, bidrar de med andre ord til å motivere den rusmiddelavhengige og begrenser dens rusatferd. En undersøkelse foretatt av Borgestadklinikken viser til en betydelig økning av medikamentbruk blant pårørendepasienter (Grimstad:2009). Også LMS kursledere melder om dette, og har de siste årene observert en økning i antall kursdeltakere som benytter beroligende og angstdempende medikamenter. LMS ønsker å redusere bruken av medikamenter blant pårørende gjennom sine tiltak, og tror at vi ved å gi pårørende bistand til å mestre egen hverdag, er i stand til å styrke pårørendes motstand i vanskelige og kritiske situasjoner. Søsken av rusmiddelavhengige har en større risiko for å stifte bekjentskap med rusmidler gjennom sin nære rolle til den rusmiddelavhengige (Svensson 2005), og omtaler det som "søskenveien" inn i en rusmiddelavhengighet. Gjennom tiltak for søsken, og spesielt unge søsken, er målet å øke beskyttelsesfaktorene for disse. LMS driver også sekundærforebyggende tiltak mot søsken og andre unge pårørende gjennom å gi voksne pårørende innsikt i og kunnskap om også andre familiemedlemmers situasjon og rolle. Prosjektet vil være basert på erfaringskompetanse og en videreutvikling og styrking av LMS likemannsideologi hvor teorier om empowerment står sentralt. Vi vil benytte tidligere skissert fagteori og relevant litteratur som grunnlag for strukturering av tiltak, samt forankre og styrke det fagteoretiske gjennom dokumentasjon fra egen organisasjon og virksom het. LMS har i 2012 samarbeidet med Pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne. Han er jurist, og ble vinteren 2011 engasjert som kursholder i Pårørendes rettigheter og muligheter de/i og 2. Dette holdt han også i 2012 Tilbakemeldingene og evalueringene fra kursene Thorne har holdt, har vært meget gode. Gjennom kurs i lokalt engasjement, har kursdeltagerne fått stifte bekjentskap med en rekke fagområder, som grunnlag for sitt lokale arbeid. Ellen Stensland, med mange års erfaring som gestaltterapeut og sosionom, holdt et innlegg i hvordan møte pårørende i sin forening. Inga Lill Sandal holdt innlegg om hvordan man kan nå frem i pressen, med et lokalt initiativ. I tillegg til dette var egne krefter til stede, gjennom lokalforeninger som holdt innlegg om hvordan de jobber med både presse, lokalpolitikk og synliggjøring av deres frivillige arbeid. LMS pårørendesenterets fagutvalg består av ansatte i sekretariatet i tillegg til kursledere. De som har ansvar for fagutvikling, kvalitetssikring og dokumentasjon er sosiologer, og har i tillegg erfaring fra rusforebyggende sektor, erfaringskompetanse og barnevern. Generalsekretær er også sentral i fagutvalget og har økonomi- og ledelseskompetanse, i tillegg til erfaring fra kriminalomsorgen, psykiatri, kontrollutvalg med mer. I tillegg består pårørendesenteret fagutvalg av en erfaringskonsulent ansatt i prosjektet med ansvar for å formidle pårørendekompetanse til aktuelle aktører, koordinere frivillighetsapparatet (pårørendeguider) og delta i videreutviklingen av ulike tiltak. 13

14 Helsedirektoratet LMS forventer at opprettelsen og aktivitetene i pårørendesenteret skal styrke alle våre tiltak, og øke tilgjengeligheten til disse for alle pårørende til rusmiddelavhengige. Årsaken er at vi innen slutten av 2012, vil ha etablert en felles administrasjonsplattform, og dermed forankret all aktivitet sentralt i LMS samtidig som lokallag bidrar i gjennomføringen av enkelt aktiviteter. LMS vil også etter endt prosjektperiode drive kontinuerlig fagutvikling og dokumentasjon, ha styrket vår utadrettede virksomhet og lokalpolitiske innsats, utvidet samarbeidet med relevante aktører, og skapt økt engasjement blant våre frivillige. Det er et mål at LMS gjennom pårørendesenteret vil videreføre fokuset på spredningen av kunnskap og erfaringer. Vi ønsker å spre våre resultater i form av dokumentasjon og informasjon knyttet til pårørendes livssituasjon primært til ulike helse- og velferdsetatene (kommunalt og regionalt) og vil videre legge vekt på at våre frivillige kan utnytte våre resultater når de deltar i utarbeidelsen av plandokumenter med mer. Den allerede påbegynte kursrekken som sørger for kompetanseutvikling og økt frivillighet lokalt, vil videreutvikles og ytterligere struktureres. Det er forventet at dette blir en etablert kursrekke som vil bli kontinuerlig oppdatert med fagteori. Vi forventer at denne oppbyggingen av pårørendes kompetanse, bevissthet rundt rolle og innsikt i rettigheter, vil fremstå i en etablert og kvalitetssikret form ved endt prosjektperiode. Dette innbefatter også en videreutvikling og forankring av likemannsideologien, som allerede er underliggende i mye av arbeidet som gjøres i LMS. Det å være pårørende til en rusmiddelavhengig er i mange tilfeller forbundet med psykiske og fysiske plager. Som tidligere nevnt, har pårørende ofte en utfordrende hverdag. Pårørende er blant annet overrepresentert hos mennesker med angst i arbeidslivet (Andresen 2011). Gjennom et strukturert tilbud til pårørende, både gjennom egen mestring, og bevissthet rundt egen kompetanse, forventer vi å øke den lokale kompetansen gjennom blant annet pårørendeguidene som vil bli et landsdekkende tilbud. Vi forventer med dette at LMS styrkes over hele landet, og at dette skal skape bevissthet rundt blant annet pårørende i arbeidslivet, gjennom fokuset på pårørendes rettigheter og muligheter. LMS vil i pårørendesenteret primært benytte kvalitative metoder for kvalitetssikring av våre tiltak. Vi forventer gjennom pårørendesenteret å videreutvikle og i større grad etablere systematisering av den erfaringsbaserte kompetansen som befinner seg i LMS. Gjennom registrering av alle innkommende telefonsamtaler til pårørendesenteret i samme system som Støttetelefonen, sikrer vi gode og analyserbare data om pårørendes spørsmål og situasjon. Disse dataene vil vi benytte i videreutviklingen av eksisterende tiltak, samt i opprettelsen av eventuelle nye aktiviteter og tiltak i pårørendesenteret. Dataen som lagres er anonymisert og behandles konfidensielt før bearbeiding. 14

15 Helsedirektoratet De ulike arbeidsoppgavene i LMS pårørendesenter vil være løpende oppgaver fordelt over det kommende året. Kurs blir gjennomført fortløpende og geografisk spredd. Tabellen vil derfor skissere tidspunkter for oppstart av de ulike oppgavene. I 2013 vil tidsplanen være som følger: Januar Møtevirksomhet og informasjonsarbeid i forbindelse med utadrettet virksomhet Februar Videreføre produksjon av nytt markedsføringsmateriell / kurs Mars Årsrapport/kursavvikling April Møtevirksomhet og informasjonsarbeid i forbindelse med utadrettet virksomhet Mai Møtevirksomhet og informasjonsarbeid i forbindelse med utadrettet virksomhet Juni Kursavvikling Juli August Rapportering 2013 September Kursavvikling, Søknad Oktober Statusrapportering og Søknad, kursavvikling November Fellessamling Desember Evt. søknad om overføring av midler Statusmøter prosessrapport 15

16 Helsedirektoratet For inneværende år har LMS Pårørendesenter fått finansiering dels fra kapittel 718, post 70 og dels i form av en ekstrabevilgning overført fra november 2011, øremerket til stilling. Det vises til tidligere korrespondanse samt saksnumre (10/7434 & ). På bakgrunn av tilleggsbevilgningen er det ansatt en medarbeider i 40 % stilling. Budsjettet for 2013 er basert på total tildeling i fjor og i henhold til opprinnelig søknad. Dersom direktoratet ønsker at vi skal fremme søknad over annen post, ber vi om tilbakemelding på dette da vi er noe usikre på hvordan direktoratet ser for seg videreføringen av ekstrabevilgningen. Budsjetter er basert på opprinnelig søknad, men justert for pris og lønnsøkning. Budsjett 2013 i hele tusen: Inntekter Helsedirektoratet Kap. 718 post Ekstrabevilgning 630 Totalt (1) Kostnader Lønnskostnader Kjøpte tjenester 95 Husleie / strøm 80 Fellesutgifter 180 (2) Reiseutgifter 100 Regnskap/Revisjon 55 Markedsføring og annonsering 150 Konferanser, kurs 350 Evaluering 30 Kontingenter Noter: (1)Vi har i budsjettet tatt med ekstrabevilgningen, for å synliggjøre begge stillinger som er knyttet til pårørendesenteret. (2) Viser til søknad på kapittel 763 Post 71, og vi legger til en kopi av budsjettet satt opp i søknad på Kapitel 763 Post 71, Drift og informasjon, med frist 15/ (Se egen søknad) Dette for å synliggjøre tenkt fordeling. 16

17 Helsedirektoratet Total Budsjett kap Merknad budsjett 763 post Inntekter Helsedirktoratet, kap. 718 post Helsedirektoratet, kap. 763 post Helsedirektoratet, ekstrabevilgning Totale inntekter Utgifter Lønnskostnader, 2 stillinger 3 Avgifter/sosiale utgifter 4 Inventar / kontorøbler Leide tjenester Datautstyr/support Husleie / strøm Fellesutgifter drift Reiseutgifter Ekstern og intern støttefunksjoner Markedsføring, kurskatalog Informasjon Seminar kurs/hotell Evaluering og dokumentasjon Totale utgifter Merknad 1: LMS søker om kr ,- til drift og informasjon i LMS pårørendesenter. Søknadssummen må ses i sammenheng med totalbudsjettet. Merknad 2: Budsjettert prosjekttilskudd er redusert i tråd med tidligere tildelinger, men avhenger av tildelingen over kap 763 post 71. LMS ber Helsedirektoratet vurdere pårørendesenteret totale budsjett i tilskuddsberegningen. 17

18 Y ; hhelsedirektoratet Alle tiltak og aktiviteter i prosjektet blir løpende evaluert gjennom deltakerevalueringer og kurslederprotokoller. Videre holdes det kontinuerlige statusmøter i prosjektet i forhold til mål og økonomi. LMS ønsker derfor ikke å bruke ressurser og tid på å planlegge å gjennomføre en stor ekstern evaluering i prosjektperioden. LMS ser imidlertid for seg en sluttevaluering i samarbeid med relevant evaluator etter at siste prosjektår 2013 er gjennomført. Da vil senteret være godt etablert, og flere resultater og effekter vil kunne la seg analysere. LMS har til nå hatt en god dialog med Helsedirektoratet rundt dette temaet, og vil videre i prosjektperioden holde dialogen varm angående muligheter og gode løsninger for begge parter. Ved endt prosjektperiode forventer LMS å ha et sterkt og operativt pårørendesenter. For å opprettholde driften av alle deltiltakene og aktivitetene som allerede i dag ligger i prosjektet eller er planlagt, vil LMS fortsette søket etter eksterne samarbeidspartnere der dette er naturlig. LMS har en høy grad av frivillighet i sine tiltak, det vil aldri bli en utfordring å vise til 25% egeninnsats. Som nevnt i tidligere søknad, vil vi i prosjektperioden se nærmere på muligheten for å "selge" den ervervede kompetansen og kunnskapen gjennom eventuelle konsulentroller for det offentlige, næringslivet og andre som jobber i pårørendefeltet. Ansatte vil derfor i løpet av høsten 2011 gå kurs i avtale- og forhandlingsrett med tanke på å knytte til seg samarbeidspartnere som også kan bidra økonomisk i videreutviklingen av LMS pårørendesenter. 18

19 iltaksbasen for forebygging 1. Identifikasjon 1.1 Administrative opplysninger Tiltakets navn: LMS Pårørendesenter Status for tiltak I drift Adresse: Hagegata 27 Postnr. / Poststed: 0653 OSLO Kommune: Oslo Kontaktperson: Kari Sundby Telefon / telefax: / Epost: ost motstoff.no Internett: htt :// Eier: Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Region / Fylke tiltaker er underlagt: Er tiltaket underlagt eller knyttet til et annet tiltak/prosjket, og i så fall hvilket?: Nasjonale tiltak / Nasjonale Støttetelefonen Ansvarlig organisasjon: frivillig organisasjon 1.3 Tiltakstype: selektiv, indikativ 1.4 Arena: hjem/familie, fritidsarena, hjelpetelefon/nettjeneste, nærmiljø 1.5 Varighet/tidsramme: ikke tidsavgrenset (kontinuerlig) Annet: Tema/problemområde: psykisk helse, illegale rusmidler 1.7 Er tiltaket forankret i en plan?: ja, i virksomhetens årsplan 1 av :07

20 iltaksbasen for forebygging Samarbeidspartnere (internt/eksternt): kommune, frivillige, statlig organer 1.9 Budsjett Totalbudsjett: Budsjett for i år/siste prosjektår: Evalueringsbudsjett: 1.9.B Kostnader for brukerne (kostnader med å bruke tiltaket): Kostnadene for brukerene av kurstilbudene vil variere fra kroner avhengig av engasjement Hvem finansierer/finansierte aktiviteten (oppgi %) Intern: 0% Ekstern: 100% 1.11 Ekstern finansiering: statlige midler 1.12 Antall prosjektansatte Lønnede: 2 Ulønnede: Publikasjoner/aktuelle lenker: erfaringer fra ikke-evaluerte tiltak, planlagt 1.14 Evalueringsstatus: prosessevaluering, ikke evaluert, planlagt resultatevaluering 1.15 Hvilke(n) evalueringsmetoder har blitt brukt/vil bli brukt: LMS vurderer en evaluering ved endt prosjektperiode i samarbeid med ekstern evaluator. Vi ser da for oss en kombinert prosess og resultatevaluering, som vil gi svar på målene om tilgjengelighet og omorganisering. I prosjektperioden vil vi videreføre kontinuerlige evalueringer i de ulike tiltakene, samt etablere deltagerevalueringer i de nye tiltakene. 2 av :0"

21 'iltaksbasen for forebygging 2. Bakgrunn 2.1 Beskriv bakgrunnen for tiltaket (og evt annen utdyping om tiltaket som ikke fanges opp av andre spørsmål): LMS pårørendesenter er et tilbud til pårørende av rusmiddelavhenige og andre som søker informasjon og kunnskap om pårørende til rusmiddelavhengiges situasjon. LMS ønsker å være et senter som tilbyr pårørende til rusmiddelavhenige kurs, råd og veiledning. LMS flyttet i 2012 inn i mer egnede lokaler som bidrar til at LMS i løpet av prosjektperioden vil kunne nå målet om å bli et lett tilgjengelig tilbud hvor vi kan ta i mot pårørende til veiledningssamtaler, møter og opplæring m.m. Pårørendesenterets hovedkontor vil fortsatt være lokalisert sammen med LMS'sekretariat sentalt i Oslo, men ha en utadrettet og koordinerende aktivitet overfor de lokallagene som gjennomfører aktiviter som bidrar i prosjektet, samt eksterne samarbeidspartnere og andre aktører på feltet. Med økt tilgjengelighet, informasjon, dokumentasjon, rådgivning som hovedfokus i pårørendesenteret, håper LMS å bli oppentlige myndigheters og andres fremste samarbeidspartnere hva gjelder pårørendeproblematikk på sikt. 2.2 Beskriv problemet som tiltaket skal forebygge: Pårørende til rusmiddelavhengige befinner seg i en særdeles vanskelig livssituasjon over tid. Rusmisbruk er fortsatt stigmatisert og forbundet med opplevelse av skyld og skam. Dette gjør at familien ofte isolerer seg med problemene og dermed påfører egen psykisk og fysisk helse belastninger. Erfaringsmessig ender uforholdsmessig mange pårørende til rusmiddelavhengige i langtidssykemeldinger og uførhet som følge av angst, depresjoner, muskel og leddsmerter med mer. Disse tilstandene er overrepresentert blant pårørende (Nordlie 1993). I tillegg har pårørende av rusmiddelavhengige utfordringer i møtet med det offentlige, mange opplever at de ikke blir hørt i helse og velferdssytemet, eller får den bistanden de trenger. 2.3 Hvor utbredt er problemet og hvem angår det særlig: Statens institutt for rusmiddelforskning anslår at det finnes mellom 8200 og sprøytemisbrukere i Norge (2005). SIRUS har ingen sikre beregninger over hvor mange som misbruker narkotika på andre måter, men anslår, med bakgrunn i spørreundersøkelser om narkotikasituasjonen i kommunene, at det i 2003 var mellom og narkotikamisbrukere i Norge totalt. Med bakgrunn i disse tallene er det åpenbart at mange pårørende rammes selv om forskningen sier lite om hvor mange og på hvilken måte. Både foreldre, søsken, barn, samboere/ektefeller og andre i nær relasjon til den rusmiddelavhengige rammes. LMS pårørendesenter ønsker å rette sine tiltak mot de pårørende uavhengig av hvilken relasjon de har til 3 av :0"

22 Iltaksbasen for forebygging on_print.asp?sid=1078 brukeren. 2.4 Hvorfor velger dere å gjøre noe med dette problemet (gjerne teoretisk forankring): Se spørsmål 2.1. Pårørende opplever ofte at de ikke blir sett og hørt. De får ikke tilstrekkelig råd og veiledning i det offentlige systemet, og de har problemer med å finne fram til rett hjelpeinstans. Mange opplever dette som en ekstra belastning i en ellers vanskelig situasjon. Pårørende føler seg også i mange tilfeller anklaget for å ha forårsaket rusavhengighet og sykdom, de sliter med skyldfølelse og skam og selv om det nå er økende faglig forståelse for at rusmiddelavhengighet ikke skylles dysfunksjonelle familiemønstre, er dette feltet fortsatt svært tabubelastet. Familien kan ofte være en ressurs for den rusmiddelavhengige dersom pårørende mestrer den påkjenningen det er å leve nær den rusmiddelavhengige. Mange pårørende blir imidlertid utslitt og deprimerte. De står derfor ofte også i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. LMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig og viktig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjennkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter vil være tuftet på empowerment, både som verdi og metode (se andre søknader). 3. Mål og målgrupper 3.1 Hvem er målgruppen(e) Hvem er den endelige målgruppen: voksne, ungdom, barn Angi aldersgruppe Barn: Ungdom: Voksne: 7-15 år år 24 år og oppover Hvem er formidlermålgruppen: voksne 3.2 Antall personer 4 av :0"

23 iltaksbasen for forebygging Endelig målgruppe: Formidlermålgruppe: Begrunnelse for valg av målgruppen(e): ENDELIG MÅLGRUPPE: Pårørende til rusmiddelavhengige, men også andre med interesse for rusfeltet. Dette innbefatter også det offentlige, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, studenter og lignende. Videre om målgruppen: Antallet rusmiddelavhengige som injiserer er anslått per 2007, til et sted mellom og (SIRUS 2009). Indikasjoner på antall andre rusmiddelavhengige gjort av SIRUS (2003) kan tyde på at det var mellom og rusmiddelavhengige i Norge totalt. Vi vet at det finnes mange nære rundt disse, Nordlie (1993) anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Vår målgruppe er alle med en pårørenderolle i dette. Målgruppen er med andre ord søsken, barn av, foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og andre som står rusmiddelavhengige nær. LMS sin virksomhet er imidlertid i første rekke knyttet til illegalt rusmisbruk. Dette fordi vi av erfaring vet at det er mye skam og skyld forbundet med denne type misbruk, og at mange pårørende kjemper for å "redde" sin kjære uten særlig støtte fra samfunnet. I tillegg er det rundt denne målgruppen LMS virksomhet og kunnskap er bygget opp over mer enn 30 år. FORMIDLERMALGRUPPEN består av ca. 90 frivillige som arbeider for å bedre pårørendes levekår gjennom politisk påvirkningsarbeid og støtte- og hjelpetiltak. Alle i formidlermålgruppen er godt skolerte likemenn gjennom kursing i kompetanserekken. Likemannsideologien og empowerment tankegangen er det bærende element i LMS pårørendesenter, og er det bærende elementet i alle aktivitetene. Likemannsmodellen til LMS tar utgangspunkt i at man som pårørende til rusmiddelavhengige deler noen av de samme erfaringene og følelsene. Ved å ta i bruk iboende ressurser vil man som likemenn kunne synliggjøre deltakernes egne ressurser og gjøre dem bevissthet sin egen kompetanse. Fagfolk kan mye om diagnoser og årsakssammenhenger, regelverk og saksbehandling, tiltak og behandling. Likemannen vet noe om hverdagen og den følelsemessige belastningen det er å være pårørende. Vi kan kalle dette for en form for hverdagskompetanse, likemannen innehar den praktiske kompetansen som er nyttig i det virkelige liv der den rusmiddelavhengiges problemer ofte dominerer hverdagen. Med andre ord kan likemannsarbeid defineres som "organisert kontakt mellom to personer som er i sammenlignbar livssituasjon, der samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning. Den som overfører erfaringer har en mer bearbeidet erfaring enn mottaker". 5 av :0i