DEL 2 SØKNADSSKJEMA FOR DET ENKELTE PROSJEKT. årørendesenter. Finansierin skilde Ka 718 Post 70

Transkript

1 Helsedirektoratet Avdelin rusmidler DEL 2 SØKNADSSKJEMA FOR DET ENKELTE PROSJEKT NAVN PA PROSJEKT: LMS årørendesenter FINANSIERINGSPLAN: Helsedirektoratet Andre statli e tilskudd spesifiser) Andre finansieringskilder Egenfinansierin Finansierin skilde Ka 718 Post 70 Belø Egne midler Totale inntekter: Beløpet angir kostnadsrammen for det første året. Dette er et treårig prosjekt. Viser til vedlagt budsjett for detaljer. KORT OM PROSJEKTET (Besvares på eget ark og markeres med nummer) 1. Skriv et kort sammendrag av prosjektet Hva dere skal 'øre, hvorfor og hvordan? 2. Hvilken kunnskap og/eller erfaring bygger prosjektet på? 3. Hvordan samsvarer det planlagte prosjekt med formålet for ordningen? Rede "ør for hvordan pros'ektet kan virke rusforeb ende 4. Hviiken faglige kompetanse skal benyttes i prosjektet? 5. Hvilke resultater forventes av prosjektet? 6. Legg ved/beskriv tidsplan for gjennomføring (gjerne i tabell). 7. Legg ved/beskriv et spesifisert budsjett for prosjektet 8. Hvordan skal prosjektet videreføres etter endt prosjektperiode? 2

2 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk LMS pårørendesenter Søknad om prosjekttilskudd til utvikling av frivillig rusforebyggende tiltak 2011 Tiltaket er finansiert i samarbeid med:

3 1-61 Helsedirektoratet 1. Skriv et kort sammendrag av prosjektet. Hva skal dere gjøre og hvorfor? Bakgrunn/sammendrag LMS fikk i mai 2009 støtte tit å utrede og starte opp LMS pårørendesenter. Vi søkte om overføring av midlene til påfølgende år, og fikk bekreftelse på godkjenning til dette per Utredningen ble påbegynt og vil fremholde ut året. Iverksatte tiltak vil fremgå av rapporteringen. Målgruppe for tiltaket: Pårørende til rusmiddelavhengige, men også andre med interesse for rusfeltet. Dette innbefatter også det offentlige, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, studenter og lignende. Videre om målgruppen: Antallet rusmiddelavhengige som injiserer er anslått per 2007, til et sted mellom og (SIRUS 2009). Indikasjoner på antall andre rusmiddelavhengige gjort av SIRUS (2003) kan tyde på at det var mellom og rusmiddelavhengige i Norge totalt. Vi vet at det finnes mange nære rundt disse, Nordlie (1993) anslår tallet til tre pårørende per rusmiddelavhengig. Pårørendesenteret vil rette tiltakene mot alle med en pårørenderolle og med LMS pårørendesenter vil vi gjøre LMS tiltak ytterligere tilgjengelig for pårørende av rusmiddelavhengige samt skape en tydeligere og sentralt forankret modell for våre støttetiltak for pårørende. Visjon: LMS vil skape et pårørendesenter som blir et godt tilbud til pårørende, og det er et mål at senteret skal være et tilbud til det offentlige og næringsliv som ønsker kunnskap relatert til pårørendes situasjon og innsikt i pårørendes kompetanse. Målsettinger: Delmål: 1. Pårørendesenteret skal være et lett tilgjengelig tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige, med muligheter for individuell rådgivning. 2. Et senter som bidrar til økt kunnskap på pårørendefeltet gjennom initiering til forskning og systematisk innhenting av pårørendeerfaringer gjennom egne kanaler. 3. Drive systematisk fag og organisasjonsutvikling med fokus på likemannstankegang hvor teorier om empowerment står sentralt. 4. Være et senter som bistår og stimulerer til lokalpolitisk frivillig innsats. 5. Informere om pårørendesenteret hos politi, NAV, allmennleger, kommunalt, fylkesmannskontorer og hos velferds og helseetatene. 6. Fremholde og videreutvikle fokuset på rettigheter og muligheter, samt igangsette skolering av pårørendeguider. 7. Videreutvikle og kvalitetssikre likemannsideologen i tiltakene. 3

4 - isa Helsedirektoratet 8. Videreutvikle systemer for kvalitetssikring, systematisering og spredning av pårørendeerfaringer. 9. Dokumentere resultater og drive fagutvikling. Målsettinger: Aktivitetsmål: F rste året i ros'ektet: Oppstart av temakvelder for pårørende, med utvekslinger av erfaringer og informasjonsarbeid. Drive bred utadrettet virksomhet bestående av informasjon og nettverksbygging. Opplæring av ansatte i to stillinger Videreføre seminarrekke lover og rettigheter, 2 kurs - Igangsetting av påbygningskurs for pårørendeguider, 1 kurs - Igangsetting av påbygningskurs for frivillig lokalpolitikk og lokalpolitisk arbeid, 1 kurs - Tilpasning av hjemmeside, med nytt tiltak for pårørende, herunder spørsmål og svar. - Igangsette lavterskeltilbud: individuell veiledning for pårørende Påbegynne arbeidet med dokumentasjon av pårørendes erfaringer og situasjon Markedsføring, gjennom materiell og utadrettet informasjonsarbeid Andre året i ros'ektet: Etablere pårørendesenteret i nye og egnede lokaler Videreføre temakvelder med erfaringsutvekslinger og informasjonsarbeid Videreføre kursrekkene Videreføre individuell veiledning for pårørende Videreføre og intensivere arbeidet med dokumentasjon av pårørendes erfaringer og situasjon Videreføre og intensivere arbeidet med informasjon og utadrettet vrksomhet Igangsette årlige samlinger for pårørendeguider Opprettholde drift, og kvalitetssikre eksisterende tiltak Videreføre omorganisering og integrering av eksisterende tiltak i pårørendesenteret Tred'e året i ros'ektet: Videreføre samtlige av igangsatte tiltak i prosjektet Videreføre satsningen på dokumentasjon Utføre evaluering av prosjektet Opprettholde drift, og kvalitetssikre eksisterende tiltak 4

5 - Avslutte integreringen av eksisterende tiltak - Arbeide for samarbeidsavtaler tj Helsedirektaratet Hva vi skal gjøre: Vi søker om midler til et treårig prosjekt, for å videreutvikle, markedsføre og etablere et lavterskeltilbud i form av LMS pårørendesenter. LMS driver i dag en rekke rusforebyggende tiltak rettet mot pårørende. Gjennom pårørendesenteret vil vi samle disse og nye forespeilede tiltak i et landsdekkende senter, j.f dialog med Direktoratet angående dette. Senteret vil være samlokalisert med sekretariatet og administrativt være under ledelse av generalsekretær og styret. Gjennom pårørendesenteret vil LMS legge vekt på en styrking av pårørendes rettighetskompetanse og handlekraft. Nye planlagte tiltak i pårørendesenteret er: dokumentasjon, utadrettet virksomhet, individuell veiledning av pårørende, og skolering av pårørendeguider. Vi ser behov for en ny stilling til dette i tillegg til den allerede innvilgede stillingen. LMS vil senke terskelen for pårørende som søker kontakt. Vi vil tilby pårørende veiledning i pårørendesenteret, og har behov for økt kompetanse på dette området. LMS pårørendesenter vil ikke drive behandling eller terapi, men vil senke terskelen for kontakt, slik at man kan veilede pårørende på et tidligere tidspunkt. Veiledningen vil blant annet kunne formidle pårørende til riktig instans, enten det er internt mot egne tiltak, eller eksternt mot profesjonell hjelp, Videre vil vi gjennom stillingene øke fagutviklingen og drive dokumentasjon, samt drive aktiv, utadrettet virksomhet og markedsføring mot offentlige institusjoner og kanaler der pårørende befinner seg, LMS pårørendesenter vil spre informasjon og kunnskap. Disse stillingene vil også jobbe med skolering av pårørendeguider: Pårørendeguidene vil med sin kompetanse bistå pårørende rundt i Norge, gjennom engasjement og lokal innsats. Dette vil øke frivilligheten. Vi vil skape et miljø og oppfølging for pårørendeguidene, gjennom koordinator og gjennom årlig samling for pårørendeguidene, slik at vi ivaretar deres engasjement på lang sikt. Stillingene skal være engasjert i arbeidet med skolering, opplæring, koordinering og veiledning. Dette skal også bidra til å styrke LMS tilbudsside. Vi vil at pårørendesenteret skal være en lett tilgjengelig arena, der pårørende kan henvende seg for råd, informasjon, besøke temakvelder og for videreformidling mot LMS's tiltak så vel som henvisning eksternt. Videre vil vi utvide muligheten for førstegangskontakt med spørsmål og svartjeneste på internett, hvor pårørende kan ta kontakt for informasjon. Pårørendesenteret vil ha som fokus å jobbe rettighetsorientert, vi vil bygge kompetanse på dette området, gjennom skolering og informasjon til pårørende generelt, våre medlemmer, både imot lokallagene og i form av pårørendeguider. Økt kompetanse vil styrke frivilligheten lokalt. Gjennom å etablere LMS pårørendesenter som et prosjekt der dokumentasjon av pårørendes hverdag og erfaringer vil stå sentralt, vil vi ha som mål å jobbe tettere mot velferds og helseetatene. Vi vil bedre 5

6 Helsedirektoratet datagrunnlaget om pårørende i Norge, og vil spre denne kunnskapen både regionalt og kommunalt til helse og velferdsetatene som har behov for å kvalitetssikre og utvide sine tilbud til pårørende. Vi vil med dette bidra til Opptrappingsplanen del 5.2, om å kunne gi innsikt i pårørendes situasjon gjennom LMS pårørendesenter. Pårørendesenteret vil være lokalisert sentralt i Oslo, som et landsdekkende tilbud. Vi vil kunne tilby pårørende et sted der man kan henvende seg, altså et senter med en resepsjon og med åpningstider i kontortid. Vi ser behovet for å utvide lokalene i denne sammenheng. Ved å legge senteret til Oslo vil LMS være i nærhet til rusmiljøene, der pårørende også befinner seg. Med dette vil vi også være tilgjengelig for pårørende som besøker Oslo, og som har spørsmål om sine rusmiddelavhengige i rusmiljøene i Oslo. Pårørende har ofte et sterkt sorteringsbehov i situasjonen de befinner seg i. Dette vil være en nøkkeloppgave i veiledningen. Det første året i prosjektperioden er det planlagt å legge fokus på en utadrettet virksomhet. LMS ser på dette som en viktig del av etableringen av pårørendesenteret. Vi vil prioritere førstekontakten med institusjoner, helse og velferdsetaten, politi, allmennleger, kommunalt og lignende. Den ene nye stillingen vil i stor grad gå til dette, samt oppfølging av pårørendeguidene rundt om i Norge. Vi vil gjennom denne utadrettede virksomheten gjøre en innsats for brobygging på et lokalt nivå, gjennom å gjøre senteret og senterets tilbud kjent. Gjennom pårørendeguidene ser vi for oss et landsdekkende nettverk der vi kan bistå pårørende som søker veiledning, med andre ord: gjennom senteret vil vi være i stand til å tilby bistand lokalt. Det er vårt mål at LMS pårørendesenter skal bli den naturlige henvisningsinstansen for velferdsetatene i møtet med pårørende i en vanskelig livssituasjon. Hvorfor? Mange pårørende er preget av frustrasjon og oppgitthet, da de altfor ofte har møtt store utfordringer i sin rolle knyttet til den rusmiddelavhengige. Pårørende sitter med evigvarende spørsmål rundt hvorfor akkurat deres nære har blitt avhengig av rusmidler. Dette er spørsmål man må ta på alvor, og som i mange tilfeller preger de pårørendes liv i så stor grad at det går ut over helse og jobbsituasjon. Pårørende lever i et felt der man gjerne ikke prater om sine utfordringer, temaet er i stor grad tabubelagt. Dette bidrar til økt skyldfølelse og skam, og som i flere tilfeller gjør pårørende fysisk og psykisk syke. Familien kan ofte være en ressurs for den rusmiddelavhengige dersom pårørende mestrer den påkjenningen det er å leve nær den rusmiddelavhengige. Mange pårørende blir imidlertid utslitt og deprimerte. De står derfor ofte også i fare for å støtes ut av arbeidslivet med de samfunnsøkonomiske og personlige omkostningene dette får. LMS har gjennom mange års arbeid erfart at likemannsarbeid, selvhjelpstiltak og informasjon er et nødvendig supplement til det offentliges tilbud. Pårørende har behov for økt kunnskap for å mestre sin livssituasjon. De har behov for nettverk der de blir kjent med andre i samme situasjon og hvor de kan dele og gjenkjenne seg selv i andres erfaringer. LMS pårørendesenter vil være tuftet på empowerment, både som verdi og som metode. LMS ser et stort behov for å bidra med veiledning for pårørende. Vi opplever mange fortvilte pårørende som henvender seg til LMS fordi de har problemer med å nå frem i det offentlige 6

7 lja Helsedirektoratet velferdssystemet, og gir tilbakemeldinger som tyder på at man ikke får tilstrekkelig grad av hjelp i det offentlige. Vi vil gjennom det økte fokuset på rettighetskompetanse, styrke pårørendes handlekraft, både i eget liv og i møte med det offentlige. Ved å engasjere pårørende i roller som pårørendeguider for andre pårørende rundt om i landet, vil dette øke det lokalpolitiske arbeidet, samt øke frivilligheten og redusere avmakt. Gjennom skolering av pårørendeguider i pårørendes rettigheter og muligheter, vil vi kunne øke innsikten for den enkelte pårørende, og slik redusere avmakt, depresjon og bidra til redusert utstøtelse fra arbeid og samfunnsliv, hvilket har en tydelig samfunnsøkonomisk gevinst. Vår kontakt med pårørende avdekker et behov for kunnskap om dette i det offentlige, pårørendesenteret vil bidra til kunnskap og kompetansespredning på dette feltet. Hvordan? LMS vil være mer tilgjengelig for de pårørende som trenger hjelp i hverdagen, samt styrke kvaliteten på tilbudet. Mange når oss via kurs, samlinger og støttetelefonen, like fullt er det mange som ikke får den veiledningen de har behov for i de gitte situasjonene. LMS vil øke tilgjengeligheten og kvaliteten ovenfor disse. Vi vil her gå nærmere inn på tema sett i forhold til tiltak. Disse vil vurderes i tråd med Direktoratets anbefalinger, politiske føringer og 1MS egne vedtak og satsningsområder. - Informasjon og rådgivning Det vil bli en rekke nye tiltak innen informasjon og rådgivning gjennom LMS pårørendesenter. Det første er tilbud om individuell veiledning for pårørende i senteret. Som nevnt, vil pårørende få mulighet til fysisk å besøke LMS pårørendesenter for råd og informasjon. Vi vil imøtekomme pårørende som i sin situasjon er fortvilet og ikke som ikke vet hvor de skal henvende seg. Med LMS pårørendesenter og et lavterskeltilbud i form av individuell rådgivning, vil vi imøtekomme dette. Videre vil vi videreføre påbegynt arbeid med å tilby en utvidet kanal for førstekontakt med LMS. Ved å utvide støttetelefonen med og i tillegg ha et alternativ på nett, vil pårørende ha en alternativ mulighet for førstekontakt, med dette er det også et mål å nå ut til flere unge pårørende, som gjerne benytter seg av denne kanalen for kontakt. Man vil her kunne få tilbud om våre andre tiltak i tillegg til svar på det henvendelsen gjelder. Med et økt fokus på informasjon og rådgivning, er LMS's mål å skape en rød tråd mellom tiltakene. Vi vil i denne sammenheng pånevne at en fullverdig rådgivningstjeneste på nett vil være et mulig tiltak på lengre sikt, og da basert på en totalvurdering av ressurser. Et tredje og nytt tiltak i pårørendesenteret vil være temakvelder for pårørende, der det holdes foredrag og innlegg om relevante temaer på pårørendefeltet. Dette vil være et tilbud åpent for alle med interesse for utfordringer på feltet, en arena for nettverksbygging, kunnskap og felles plattform for informasjon. - Kurs til pårørende 7

8 Helsedirektoratet LMS har et variert tilbud på kurssiden, kursene er Kunnskap og mestring 1 & 2, Kunsten å holde fokus, Sett deg selv i førersetet, Hvordan hjelpe barn som pårørende, Søskenkurs, Søskensamling og Sommersamling, i tillegg har LMS kursing mot selvhjelp, lederroller og støttetelefon. Det allerede påbegynte arbeidet med å strukturere kursrekkene vil fremholde, slik at vi i enda større grad får en rød tråd i kurstilbudet. Vi vil strukturere kursene langs to linjer: mestringskursene, som går på mestring av egen situasjon, samt nye tiltak i den nye rekken kompetansekursene, som går på LMS nye fokus mot pårørendes rettigheter og muligheter.mer om disse kursene følger under skissen. I tilegg har vi en linje som går langs lederverv til tiltakene. Vi ser på denne linjen som et mulig punkt for videreføring av likemannsstruktureringen. Mestringskursene og kompetansekursende vil være påbyggende, først og fremst slik at man sørger for en videreutvikling og kontinuitet i kursrekkene, men også i forhold til de pårørende som vil engasjere seg. For informasjon om de mestringskursene og lederkursene, henvises det til LMS andre søknader. En skisse av kursrekkene vil kunne se slik ut: Mestrin skursene: 1. Kunnskap og mestring 1 & 2 2. Kunsten å holde fokus 1, 2 & 3 3. Sett deg selv i førersetet (Nytt kurs) Oversikt over lederkursene: - Selvhjelpslederkurs - Kurslederkurs - Telefonkurs Kom etansekursene: 1. Pårørendes rettigheter og muligheter 1 2. Pårørendes rettigheter og muligheter 2 3. Påbygningskurs for pårørendeguider Eller: 4. Påbygningskurs for frivillig lokalpolitisk arbeid Kom etansekursene Våren 2010 igangsatte pårørendesenteret kurset pårørendes rettigheter og muligheter. Kurset, som går over to moduler gir LMS's medlemmer en innføring i grunnleggende lovforståelse i møte med spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og offentlig forvaltning. Dette kurset har foreløpig to funksjoner: Kurset vil gi deltakerne en god orientering for å kunne drive frivillig arbeid lokalt. Kurset, som går over to moduler vil også være utgangspunktet for bedret skolering 8

9 Helsedirektoratet mot likemannsarbeid i LMS og da pårørendeguide. Med innsikt og forståelse av pårørendes rettigheter og muligheter, samt økt politisk handlingskompetanse har man dannet en solid plattform for videre engasjement i likemannsopplæring og arbeid. Både modul 1 og 2 tar for seg en bred innføring innen helse og velferdsordningen, samt kommunikasjon med det offentlige. Pårørende som har fullført disse to modulene vil få tilbud om å gå videre i skolering av rettighetskompetanse. Alternativene videre vil bli: Påbyggingskurs for pårørendeguider, eller påbyggingskurs for lokalpolitisk arbeid. Påbyggingskurset for pårørendeguider vil ta for seg aspekter ved en rolle som likemann, dette som medmenneske i en bestemt rolle. Temaer for dette kurset vil være i retning av likemann som medmenneske, rolleavklaringer og forventninger, likemannsarbeid og grenser, kommunikasjon og orientering, samt praktiske forhold ved et fremtidig engasjement som pårørendeguide i LMS. Etter endt kurs vil man kunne begynne et engasjement som pårørendeguide i LMS, man vil da bli en sertifisert likemann, og vil fylle ut taushetserklæring, samt skrive avtale på engasjementet. Det andre alternativet som er lokalpolitisk arbeid, vil ta for seg lokalt engasjement, lokalpolitisk innsats, forståelse av den kommunale oppbygningen, lobbyisme og kommunikasjon rettet mot lokalpolitikken. Samtlige av disse nye kursene vil generere økt frivillighet og lokalt samfunnsengasjement. Vi kan grovt sett dele kursene inn i to deler: der de to første modulene tar for seg faktaorientert kunnskap, vil de to påbyggingskursene ta en mer praktisk retning, der LMS medlemmer skoleres med tanke på å skape lokalt samfunnsengasjement og lokal innsats. 2. Hvilken kunnskap og eller erfaring bygger prosjektet på? LMS har lang erfaring fra støttetilbud for pårørende. Man har på denne måten blitt godt kjent med feltet, sett behovet og tolket signalene fra de pårørende rundt om i landet. LMS har drevet selvhjelpsgrupper i en lengre periode, samt drevet ulike kurs i samarbeid med profesjonelle rundt ulike temaer vedrørende mestring av egen hverdag. Organisasjonen har med dette opparbeidet seg en solid plattform for innsikt i pårørendes situasjon. I tillegg til denne erfaringsbaserte kompetansen har man supplert med fagteoretiske råd underveis i utviklingen av kursene. LMS har fått gode tilbakemeldinger på kursene, og er blitt en base for utveksling av erfaringer blant pårørende så vel som LMS internt. LMS erfarer at sosiale mekanismer er viktig for pårørende, i våre interne evalueringer blir det ofte påpekt at det sosiale aspektet er svært viktig. Dette er i tråd med ulike perspektiver på samhandling, da sosiale prosesser i mange tilfeller kan være med på å heve den enkeltes livskvalitet, samt fremmer utvikling og læring. I LMS pårørendesenter vil sosiale mekanismer være viktige for læring og utvikling. - Gjenkjennelse: pårørende gjenkjenner sin situasjon hos andre - Nye perspektiver: pårørende speiler seg i hverandre og får nye perspektiv 9

10 - Helsedirektoratet Utfordringer: Ved å ha like erfaringer kan pårørende utfordre hverandre på en annen måte enn utenforstående Støtte og oppfølging: pårørende møter andre som virkelig forstår, i kraft av sine levde liv med erfaring fra temaene Gjensidig tillit: Åpenhet og tillit fra andre som har opplevd det samme Modellæring: Pårørende kan lære av andre som har "kommet lenger" enn dem selv. Situert læring: Noen ting kan bare læres der og da, i et spesifikt sosiokulturelt miljø, i situasjonens kontekst eller en kontekst som står nær den. Jo mer du deltar i det sosiokulturelle miljøet, jo mer plukker du opp koden for mestring. Noe av litteraturen som vil bli ben ttet: Martiniussen, Willy (1992): Sosiologisk analyse. Oslo, Universitetsforlaget Martiniussen, Willy (2008): Samfunnsliv. Oslo, Universitetsforlaget Luckmann, Thomas og Berger, Peter L. (1966): The Social Construction of Reality. USA, Anchor Books Nordlie, Egil (1993): Tidsskrift for den norske legeforening, nr 1, Likemannsideologien og empowerment er fundamentet i LMS pårørendesenter, vi vil basere utviklingen på erfaringene med de innledende forsøkene på strukturering. Alle pårørende er forskjellige, men felles har de erfaringen med det å være en nær til en rusmiddelavhengig. Pårørende har erfaring og levde liv med denne utfordringen som en sentral del av sin hverdag. Denne kompetansen som pårørende sitter med, vil vi forsøke å systematisere og benytte. "Empowerment innebærer både å gi eller overføre makt, å tillate og å gjøre noen i stand til" (NOU 1998 i Rønningen 2005). Gjennom fokus på pårørendes rettigheter og muligheter, er det et mål å heve pårørendes bevissthet rundt eget kunnskapsnivå, og gjennom tiltak vil vi mobilisere gruppen til å øke nivået på medvirkningen. LMS vil gjennom dette å involvere de pårørende i prosesser på individnivå og som samfunnsaktører, der en med utgangspunkt i egen kunnskap kan komme frem til løsninger som øker nivået av tilfredshet og samfunnsengasjement. Eksempel på dette kan være kursing av pårørendeguider som vil bistå andre pårørende rundt utfordringer ved deres hverdag i kraft av å være nær til en rusmiddelavhengig. I kursingen vil man legge vekt på temaer som grensesetting, etikk, refleksjon om egen rolle, men også om rollen som likemann som jo nettopp er et medmenneske fremfor profesjonell. LMS er godt i gang med å utvikle en likemannsmodell. Denne er først og fremst tuftet på egen erfaring. I selvhjelpsgruppene er man i stor grad inne på essensen av likemannsarbeidet gjennom andre som har gått veien før. Dette har gitt oss en innsikt i prosessene som foregår mellom pårørende gjennom en slik arena. Videre er likemannsideologien inspirert av andre som har gjort dette før, blant andre Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, Norsk Forbund 10

11 Helsedirektoratet for utviklingshemmede og Norges Blindeforbund. LMS likemannsmodell er til en viss grad basert på rammeverket presentert i veilederen "Å være i samme båt" utgitt av Sosial og Helsedepartementet, da denne gir et bredt utgangspunkt for etablering av en slik tankegang. Videre vil tankegangen være basert på foreliggende teori på feltet, bl.a.: Rønningen, Grete Eide (2005): Brukermedvirkning og brukerstyring, http jjwww turebygging no/ffip/d unne5idekt/happ 101/FIPKey 9189/hP ent 1/hDKey 1 (Lesedato 24/6-2010) Skau, Grete Marie (2003): Mellom makt og hjelp: om det flertydige forholdet mellom klient og hjelper. Universitetsforlaget, Oslo. Sørensen m.fl. (2002): "Empowerment" i helsefremmende arbeid, Tidsskrift for den norske legeforening, nr Hvordan samsvarer det planlagte prosjektet med formålet for ordningen? LMS vil øke aktiviteten og tilgjengeligheten ovenfor pårørende gjennom å være synlig i enda større grad. Ved å samle tiltakene vil vi også kunne kvalitetssikre tiltakene på en bedre måte, samt sørge for en bredere plattform for nytenkning gjennom å bli en tydeligere aktør på feltet. Vi vil i pårørendesenteret lettere kunne videreformidle innad i organisasjonen og utad til de ulike hjelpetilbudene. Underveis i utredningen av senteret har vi startet opp to nye kurs, hvorpå det ene tar for seg pårørendes rettigheter, og det andre går på bevissthet rundt eget liv som pårørende,det sistnevnte er utviklet i tett dialog med ny fagansvarlig. De ulike tiltakene som legges inn under pårørendesenteret virker rusforebyggende på forskjellige måter. Det finnes likevel fellestrekk på et overordnet plan. Pårørende lider ofte av fysiske og psykiske plager. Det er rapportert om angst, muskelplager, skjellett og leddplager (Nordlie 1999) Videre er det gjort studier som kan indikere vold og trusler mot pårørende av rusmiddelavhengige (Grimstad 2009, Storbækken & Iversen 2009, Sjøblom & Wilzen 2009). Ved å styrke pårørendes kunnskap og bevissthet rundt egen situasjon, samt strategier for å mestre hverdagen, bidrar LMS' tiltak, sett gjennom et folkehelseperspektiv, til å redusere og begrense sykdomsfraværet. Pårørende av rusmiddelavhengige er mødre, fedre, søsken og andre med en nær rolle til den avhengige. Gjennom denne rollen er hverdagen en utfordring for mange, både med tanke på de ovennevnte faktorene, men også gjennom møtet med det offentlige. Med LMS pårørendesenter sitt fokus på pårørendes rettigheter og det lokale engasjementet gjennom den utadrettede virksomheten, vil vi øke pårørendes mestringsevne i møtet med helse og velferdsetatene. Dette vil sette familier i stand til å takle utfordringene på en bedre måte og sørge for handlekraft i apparatet rundt den rusmiddelavhengige. Ved å øke pårørendes rettighetskompetanse vil dette også skape verdi for pårørende selv. En vil kunne vite hvor man skal henvende seg, og vite hvilke rettigheter en har, samt stille de rette spørsmålene. 11

12 Helsedirektoratet Søsken av rusmiddelavhengige har en større risiko for å stifte bekjentskap med rusmidler gjennom sin nære rolle til den rusmiddelavhengige, Svensson (2005) har gjort funn som kan tyde på dette og omtaler det som "søskenveien" inn i en rusmiddelavhengighet. Gjennom våre tiltak for søsken, som tar for seg ulike temaer ved rollen, har man som mål å øke beskyttelsesfaktorene mot disse gruppene. Videre er det meldt om et økende antall pårørende fra våre kurs som benytter medikamenter for å mestre hverdagen. En undersøkelse foretatt av Borgestadklinikken peker mot det samme, de viser til en betydelig økning av medikamentbruk i sin rapport om pårørendepasienter (Grimstad:2009). LMS vil at pårørende skal få bistand til å mestre egen hverdag via innsikt og forståelse av egen situasjon, uten å måtte ty til medikamenter for å mestre livet. Ved å gi pårørende støtte, innsikt og bevissthet rundt egen situasjon er det grunn til å tro at noen disse kan sette tydelige grenser, bidra og motivere den rusmiddelavhengige mot rusfrihet og eventuelle tilbakefall. 4. Hvilken faglige kompetanse skal benyttes i prosjektet? Prosjektet vil være basert på erfaringskompetanse og en videreutvikling og styrking av likemannsideologi, hvor teorier om empowerment står sentralt. Vi vil benytte tidligere skissert fagteori og relevant litteratur som grunnlag for strukturering av tiltak. Det vil i prosjektet bli et økt teorigrunnlag som del av dette. Vi vil samtidig innhente kunnskap fra andre aktører på feltet, som grunnlag for egen videreutvikling. Vi forventer gjennom prosjektperioden å benytte en balansegang mellom fagteori og erfaringskompetanse. For benyttet fagkompetanse i de ulike tiltakene som vil inngå i pårørendesenteret, vises det til de søknader det gjelder. 5. Hvilke resultater forventes av prosjektet? LMS forventer etter endt prosjektperiode å ha styrket våre tiltak. Dette gjennom forventninger om en felles sterk administrasjonsplattform administrert av styret, kontinuerlig fagutvikling og dokumentasjon, økt utadrettet virksomhet, utvidet samarbeidsplattform med relevante aktører, økt lokalpolitisk innsats og engasjement, og ikke minst økt tilgjengelighet for pårørende gjennom pårørendesenteret. Det er et mål at LMS gjennom pårørendesenteret vil videreføre fokuset på spredningen av kunnskap og erfaringer. Vi forventer en spredning av våre resultater knyttet til pårørendes livssituasjon, og vil med andre ord legge vekt på utnyttelse av våre resultater ved å tilby dokumentasjon og informasjon primært mot de ulike helse og velferdsetatene både kommunalt og regionalt, men også til andre aktører som er i kontakt med pårørende. Den allerede påbegynte kursrekken som sørger for kompetanseutvikling og økt frivillighet lokalt, vil videreutvikles og ytterligere struktureres. Det er forventet at dette blir en etablert kursrekke som vil bli kontinuerlig oppdatert med fagteori. Vi forventer at denne oppbyggingen av pårørendes kompetanse, bevissthet rundt rolle og innsikt i rettigheter, vil fremstå i en etablert 12

13 Yul Helsedirektoratet og kvalitetssikret form ved endt prosjektperiode. Dette innbefatter også en videreutvikling og forankring av likemannsideologien, som allerede er underliggende i mye av arbeidet som gjøres i LMS. Det å være pårørende til en rusmiddelavhengig er i mange tilfeller forbundet med psykiske og fysiske plager. Som tidligere nevnt, har pårørende ofte en utfordrende hverdag. Pårørende er blant annet overrepresentert hos mennesker med angst i arbeidslivet. Gjennom et strukturert tilbud til pårørende, både gjennom egen mestring, og bevissthet rundt egen kompetanse, forventer vi å øke den lokale kompetansen gjennom blant annet pårørendeguidene som vil bli et landsdekkende tilbud. Vi forventer med dette at LMS styrkes over hele landet, og at dette skal skape bevissthet rundt blant annet pårørende i arbeidslivet, gjennom fokuset på pårørendes rettigheter og muligheter. Vi vil i pårørendesenteret primært benytte kvalitative metoder for kvalitetssikring av våre tiltak. Vi forventer gjennom pårørendesenteret å videreutvikle og i større grad etablere systematisering av den erfaringsbaserte kompetansen som befinner seg i LMS. LMS ser for seg å foreta en ekstern evaluering basert på egne ressurser ved endt prosjektperiode. De ulike tiltakene vil kontinuerlig evalueres internt. Vi vil føre statistikk og henvendelser over alle kurs og tiltak. 6. Tidsplan for gjennomforing De ulike arbeidsoppgavene i LMS pårørendesenter vil være løpende oppgaver fordelt over det kommende året. Tabellen vil derfor skissere tidspunkter for oppstart av de ulike oppgavene. Det første året i prosjektperioden er tenkt slik: Mnd: Oppgave: Januar Utlyse en stilling i LMS pårørendesenter Planlegge utadrettet virksomhet Planlegge oppstart av kursing - pårørendeguider Planiegge videreføring av fokus på lover og rettigheter Dokumentasjon og fagutvikling (løpende oppgave) Februar Opplæring av nyansatt Kurs: Pårørendes rettigheter og muligheter 1 Påbegynne rapportering Planlegge temakvelder Igangsette individuell rådgivning Mars Rapportering Reisevirksomhet: Spre informasjon om pårørendesenteret (løpende oppgave) April Påbegynne arbeidet med systematisk innhenting av pårørendes erfaringer Mai Kurs: Pårørendes rettigheter og muligheter 2 Juni Planlegging 13

14 Juli Prosjektsøknader August Prosjektsøknader Kurs: Påbyggingskurs September Kurs: Påbyggingskurs Påbegynne rapportering Oktober Rapportering November Planlegge 2012 Påbegynne rapportering Planlegging av nye lokaler Desember Rapportering Planlegging av nye lokaler for lokalpolitisk arbeid for pårørendeguider 111Helsedirektoratet Avdelin rusmidler I det andre året av prosjektperioden vil det legges videre vekt på utadrettet virksomhet, slik at vi øker kjennskapen til LMS pårørendesenter. Det vil også dette året legges vekt på skolering og oppdatering av kunnskap basert på teori og erfaringsbasert kompetanse for å styrke organisasjonen i de ulike ledd. Videre vil det legges vekt på det individuelle veiledningstilbudet sett i tråd med nye lokaler som er bedre tilpasset formålet. Det tredje året vil det legges vekt på dokumentasjon, og legges en større tyngde på fagutvikling, samt systematisering av pårørendes erfaringer, samt evaluering av prosjektet. 14

15 7. Spesifisert budsjett Helsedirektoratet 15

16 8. Hvordan skal prosjektet videreføres etter endt prosjektperiode? Ved endt prosjektperiode forventer LMS å ha et sterkt og operativt pårørendesenter. For å opprettholde driften av alle deltiltakene og aktivitetene som allerede i dag ligger i prosjektet eller er planlagt, vil LMS fortsette søket etter eksterne samarbeidspartnere der dette er naturlig. LMS har en høy grad av frivillighet i sine tiltak, det vil aldri bli en utfordring å vise til 25% egeninnsats. Som nevnt i tidligere søknad, vil vi i prosjektperioden se nærmere på muligheten for å "selge" den ervervede kompetansen og kunnskapen gjennom eventuelle konsulentroller for det offentlige, næringslivet og andre som jobber i pårørendefeltet. 16