MØTEINNKALLING. Møtested: Nortura Møtedato: Tid: 18.00

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk MØTEINNKALLING /TOA Møtested: Nortura Møtedato: Tid: Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag kl tlf Virksomhetsleder Kjell Olausen vil orientere om utvikling av Mørstadsenteret. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Side 73/12 12/1017 GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKKS MØTE /12 12/1013 TERTIALRAPPORT PR /12 12/1010 OVERSIKT OVER REGULERILNGSPLANER/REGULSERINGSBESTEMMELSER FOR BOLIGOMRÅDER I EIDSBERG KOMMUNE 76/12 07/1400 MYSEN CEMENTSTØPERI - 59/17 - DISPENSASJON VEDRØRENDE BRUK AV EIENDOMMEN - KLAGE EIENDOMMEN - DRIFT 77/12 12/680 VARDEVEIEN /143 - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSENE OG PLAN OG BYGNINGSLOVEN 78/12 11/632 PROSJEKT MYSENELVA- SØKNAD OM ETABLERING AV STI LANGS DELER AV MYSENELVA OG SØKNAD OM DISPENSASJON FRA AREALPLANER PÅ STREKNINGEN KLOPPA - PUMPESTASJON VED ELVEVEIEN 79/12 09/421 UTEANLEGG - EDWIN RUUDS OMSORGSSENTER

2 80/12 09/543 OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE I EIDSBERG KOMMUNE ENDRING AV KRAV TIL HYGIENISERING I SONE 1 81/12 12/961 SLORAVEIEN /15 - OPPFØRING AV NYTT RENSEANLEGG 82/12 11/210 KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Anne Borger Mysen Leder

3 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 73/ GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKKS MØTE Saknr. Politisk behandling Møtedato 73/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:033 L Arkivsaknr.:12/1017 L.nr.: 8886/12 Saksb.: Tone Åsrud Reime Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra hovedutvalg for miljø og teknikks møte Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Protokoll. Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner utvalgesleder protokollen på vegne av hovedutvalg for miljø og teknikk når denne er ferdigskrevet.

4 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 74/ TERTIALRAPPORT PR Saknr. Politisk behandling Møtedato 15/12 Ungdomsrådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Eldrerådet / Administrasjonsutvalget /12 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /12 Hovedutvalg for helse- og velferd /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Arkivkode:212 &14 Arkivsaknr.:12/1013 L.nr.: 8949/12 Saksb.: Ståle Ruud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Andre tertialrapport pr tas til etterretning. 2. Hovedutvalgene henstilles om å iverksette korrigerende tiltak for sine virksomheter med den oppgave å redusere merforbruket. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Hovedutvalg for helse og velferds innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: Råd for funksjonshemmedes innstilling: Eldrerådets innstilling: Ungdomsrådets innstilling:

5 Sak 74/12 SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Andre tertialrapport pr som trykt vedlegg. I tertialrapporten pr gis en kort oppsummering av aktiviteten innenfor organisasjonen med spesielt vekt på den økonomiske statusen. Eidsberg kommune er fra 1. mai organisert etter en ren to-nivåmodell og rapporteringen har endret noe innretning fra en overordnet etatsrapportering til en rapportering på virksomhetsnivå. Etter hvert som den nye organiseringen får satt seg og nødvendige systemer innarbeidet, vil rapporteringen utvikles til i sterke grad også inneholde kvalifiserte tall utover økonomiske tall. RÅDMANNENS MERKNADER: Den økonomiske utviklingen for virksomhetenes aktivitet pr. 2. tertial 2012 trekker i negativ retning i forhold til 1. tertial. Spesielt virksomhetene Familiesenteret og da fortrinnsvis på rus- og psykiatri og barnevern, samt innenfor skole fremkommer et betydelig merforbruk i forhold til tildelte rammer. Innenfor pleie- og omsorgsområdet er det spesielt på områdene Edwin Ruuds omsorgssenter og Bo- og dagtilbud for voksne utviklingshemmede hvor der fremkommer et merforbruk. Både ved omsorgstjenestene og tjenester rettet mot barn og unge har enkeltsaker og systemutfordringer gjort at kostnadene drives i været. Ut fra tilbakemelding fra virksomhetene indikeres det driftsutfordringer i størrelsesorden mill kroner samlet for virksomhetene, hvilket er en økning på om lag 5 mill kroner fra 1. tertialrapport. Erfaringsmessig er virksomhetene mer nøkterne på å varsle inntektsøkninger framfor kostnadsøkninger, men med bakgrunn i de samlede varslede driftsutfordringene vil rådmannen signalisere at situasjonen er krevende men at det jobbes for å minimalisere merforbruket. Det ble ikke gjennomført en budsjettkorreksjon etter 1. tertial, men med utgangspunkt i det opprinnelige budsjettet vil rådmannen innenfor de frie inntektene tilrå å øke skatt/rammetilskudd med samlet 2,5 mill kroner, nedjustere renteutgiftene med 0,75 mill kroner, redusere hhv. utbytte og integreringstilskudd med 1,55 mill kroner og 1,3 mill kroner. KONKLUSJON: Kommunens driftssituasjon er mer krevende enn etter første tertial. Det gjenstår 2,5 måned av årets drift og effekten av ytterligere korrigerende tiltak vil være begrenset, men at det jobbes for å minimalisere merforbruket. Et merforbruk i 2012 vil skape større utfordringer i en allerede krevende budsjettprosess for 2013 og Et merforbruk i 2012 vil måtte dekkes inn gjennom lavere driftsnivå i 2013 og 2014.

6 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 75/ OVERSIKT OVER REGULERILNGSPLANER/REGULSERINGSBESTEMMELSER FOR BOLIGOMRÅDER I EIDSBERG KOMMUNE Saknr. Politisk behandling Møtedato 75/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:L12 Arkivsaknr.:12/1010 L.nr.: 8861/12 Saksb.: Kjell Olausen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg for miljø og teknikk tar nedenfornevnte informasjon og vedlagt oversikt over reguleringsplaner med tilhørende reguleringsbestemmelser for boligområder i Eidsberg kommune til orientering. 2. Det legges til rette for et eget temamøte om utvikling og utforming av boområder. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Oversikt over reguleringsplaner/reguleringsbestemmelser for boligområder i Eidsberg kommune Hovedutvalget for miljø og teknikk har bedt om en oversikt over reguleringsplaner med tilhørende reguleringsbestemmelser for boligområder i Eidsberg kommune. Det vises til vedlagt oversikt over reguleringsplaner med tilhørende reguleringsbestemmelser. Videre er det fremsatt ønske om en faglig kommentar knyttet til arkitektur og estetikk generelt, samt forhold knyttet til eksisterende planverk. RÅDMANNENS MERKNADER: I reguleringsplanene for boligområdene er det et gjennomgående prinsipp å gi føringer for utnyttelsesgrad, mønehøyde og/eller gesimshøyde, type tak (saltak, valmet tak m.v.) og takvinkel, avstandskrav til vei og bygninger i form av byggegrenser i reguleringsplankartene eller i reguleringsbestemmelsene.

7 Sak 75/12 De nevnte forhold vil ha ulik størrelse alt etter omgivelsene til den enkelte plan og hensikten med planen. Det er et viktig prinsipp å tilpasse seg byggeskikken i området og hva som synes mest hensiktsmessig ved utforming av bestemmelsene i hvert enkelt tilfelle. Utnyttelsesgraden i reguleringsplanene for boligområdene varierer mellom 0,2 0,35. I boligområder for eneboliger er det gjennomgående lagt opp til å tillate å bygge en etasje med underetasje der dette er naturlig ut fra arronderingen i området, samt tillate en loftetasje. Avstandsbestemmelsene fra vei er gjennomgående bestemt i form av byggegrenser inntegnet på reguleringsplankart. Byggegrenser er imidlertid ikke alltid avsatt på de eldste reguleringsplankartene. I de tilfeller det ikke foreligger byggegrenser på reguleringsplankartet, vil føringer i kommuneplan, kommunedelplan for Mysen og plan og bygningsloven være gjeldende. Krav til avstand mellom bygg på og mellom ulike tomter er enten regulert i plankartet gjennom byggegrense, reguleringsbestemmelser og/eller plan- og bygningsloven. Årsaken til at folk søker om dispensasjon, er som regel at føringene i gjeldende bestemmelser er lite hensiktsmessig sett fra søkers behov. Administrasjonen vil imidlertid understreke at dispensasjoner blir kun gitt i de tilfeller der fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. For de eldste planene i Mysen er ofte kravet til utnyttelsesgrad og størrelse på garasje lite egnet ut fra dagens krav, og i slike tilfeller er det gitt dispensasjon. For nyere planer er det generelt vanskeligere å få dispensasjon enn for eldre planer. Adgangen til å gi dispensasjon er generelt strammet inn i forhold til nyere vedtatte reguleringsplaner. Det er bygd forholdsvis få boliger med flatt tak i Eidsberg kommune. I slike tilfeller er enten området regulert med flatt tak, eks. felt C på Østreng, eller det er gitt dispensasjon fra bestemmelser. I enkelte eldre reguleringsplaner foreligger det ikke føringer vedrørende takutforming. De aller fleste reguleringsplanene har imidlertid føringer vedrørende takutforming. Det foreligger generelt sett ikke bestemmelser om flatt tak i reguleringsplaner for boligområder. I samband med forhold knyttet til utnyttelsesgrad, er gamle planer romslige med hensyn til dette da utnyttelsesgraden i gamle planer ofte ligger på 0,2. Det vanlige i dag er at denne ligger på min 0,25, men ofte opp mot 0,35. Dette er i samsvar med Fylkesplanens intensjoner om fortetting, noe kommunen har fulgt opp med generell dispensasjon som førende i byggesaker. Fylkesmannen har også tidligere påpekt behov for oppdatering av gamle planer med hensyn til at man skal være oppdatert på dagens byggeskikk og estetikk. Fortetting utføres, og er blitt tillatt generelt der dette ikke forringer bokvaliteter, dvs der det er lett tilgang til friområder og at bebyggelsen ikke får ugunstig innvirkninger på nabobebyggelse.

8 Sak 75/12 Når det gjelder arkitektur og byggeskikk så ser vi at utviklingen i byggestilarter ofte ligger i forkant av planverkets intensjoner. I den senere tid er funksjonalismen kommet inn for fullt, det vises her til Mysen skole og funkisboliger i Østrengfeltet. Vi ser også at denne type bygg brer om seg også i andre kommuner. Det er her viktig å se en helhetsbetraktning med hensyn til denne type byggeskikks plassering i forhold til andre omliggende boliger. Fra vår side er det spennende at gamle byggestiler kommer tilbake, og nyfunksjonalismen er i denne sammenheng spennende da dette er en byggestil fra 30- tallet. Vi har tidligere godkjent enkelt bygg i denne stilarten der disse etter en områdevurdering ikke virker forstyrrende på allerede oppførte bygg, bl.a. i Opsahlåsen. Det vil si at disse ligger i enden av boligrekker, eller i ytterkant mot friområder. Det kan også tenkes at denne stilarten kan passe inn i grupper i boligområder. KONKLUSJON: Administrasjonen tilrår at hovedutvalg for plansaker tar orienteringen ovenfor, samt vedlagt liste over reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser for boligområder i Eidsberg kommune, til orientering. Det er også på sin plass med en prinsipiell diskusjon knyttet til dette tema. Det er også viktig her å tenke på endret byggeskikk over tid da de fleste av våre planer ikke er helt oppdatert med sikte på å gi byggherrer en viss grad av frihet til å velge sin bolig. Far vår side er det spennende med variert bebyggelse innenfor de rammer og føringer som må settes for områdeutbygging.

9 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 76/ MYSEN CEMENTSTØPERI - 59/17 - DISPENSASJON VEDRØRENDE BRUK AV EIENDOMMEN - KLAGE EIENDOMMEN - DRIFT Saknr. Politisk behandling Møtedato / Det faste utvalg for plansaker 49/08 Det faste utvalg for plansaker /09 Det faste utvalg for plansaker /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 59/17 Arkivsaknr.:07/1400 L.nr.: 9071/12 Saksb.: Kjell Olausen Rådmannens forslag til vedtak: Den innkomne søknaden avslås og kommunens vedtak i sakene 06/08 og 23/08. jfr. Fylkesmannens stadfesting av vedtakene i brev datert opprettholdes da man ikke kan se at det i den innkomne søknaden fremkommer nye momenter som ikke tidligere er vurdert. Vedtaket begrunnes i at det her ikke er gjenoppstarting av tidligere mekanisk virksomhet slik det fremkommer i søknaden da angjeldende område tidligere har vært benyttet til betongvareproduksjon. Det vises her også til de klare konklusjoner som fremkommer i høringen fra Fylkesmannen i Østfold hvor det heter at Fylkesmannen ikke kan gi aksept til at det gis dispensasjon. Østfold fylkeskommune tilrår at det ikke gis dispensasjon av ny næring i LNF-området før dette er vurdert og fremgår i en helhetlig plan for området. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens 28. I medhold av samme lovs 29 settes klagefristen til 3 uker fra mottatt varsel om vedtak. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Klage fra Janne og Lars Langbråten datert Klage fra Jan Karlsen datert Klage fra Kjell Espen Jahr datert med vedlegg Klage fra Østfold museene datert

10 Sak 76/12 Kommentar fra Bjørn Aksel Bjerke datert Klage fra adv. Orwall & Co datert Klage fra Fylkesmannen i Østfold datert Kommentar fra Norges Jeger- og fiskeforbund datert Kommentar fra adv. Toril Løken Sandvik datert Kommentar fra adv. Torill Løken Sandvik datert vedlagt brev fra Magne Stensrud datert Saken var siste gang opp til behandling i hovedutvalg for miljø og teknikk den , sak 28/12. Hovedutvalgets vedtak med 6 mot 3 stemmer var å gi dispensasjon for bruk av området til mekanisk verkstedsdrift frem til rullering av kommuneplanen. Hovedutvalgets vedtak ble oversendt Fylkesmannen, Østfold fylkeskommune samt berørte parter i medhold av forvaltningslovens bestemmelser i 28. Etter denne tid er det mottatt klager fra flere parter, jfr. vedleggsliste. Innkomne merknader er oversendt Magne Stensrud og berørte parter til orientering og eventuell uttalelse i vårt brev datert Magne Stensrud sin advokat her kommentert innkomne klager i sitt brev datert vedlagt Stensrud sitt brev datert RÅDMANNENS MERKNADER: Når det gjelder sakens realiteter så fremkommer dette i saksfremlegget under sak 28/12, og vi kan ikke se at det fremkommer noe nytt i disse som ikke tidligere er omtalt og vurdert. Noe vil likevel kommenteres i denne saken. Som det fremgår av protester fra naboene, så fremkommer det har at man er sterkt plaget at trafikk og ulemper knyttet til nåværende virksomhet på eiendommen, noe som klart fremkommer i klagene fra Janne og Lars Langbråten, Kjell Espen Jahr og Jan Karlsen. Klagen fra Kjell Espen Jahr er vedlagt bilder knyttet til trafikk til/fra eiendommen. Østfoldmuseene påklager også vedtaket med henvisning til argumenter fremsatt tidligere fra Fylkeskonservatoren om at man bør få en samlet vurdering av områdets fremtidige status gjennom rullering av kommuneplanen. Klagen fra Bjørn Aksel Bjerke fremsetter bekymring knyttet til utslipp og skadevirkninger dette kan medføre fugleliv og biologisk mangfold. Advokat Kåre Fjetland/ Orwall & Co har på vegne av Bjørn Liseter fremsatt en omfattende og begrunnet klage som omhandler bl.a. områdets tidligere status knyttet til betongvareproduksjon og tilbakeviser som sådan påstand om at søknaden nå gjelder en videreføring av mekanisk industri og at kommunens siste vedtak således er tuftet på feil grunnlag. Fylkesmannen i Østfold har i sitt brev opprettholdt tidligere standpunkt om at en endring av områdets driftsområde må vurderes gjennom rullering av kommuneplanen og at man derved ikke kan gi midlertidig dispensasjon.

11 Sak 76/12 Fylkesmannen påklager derfor vedtaket. Advokat Torill Løken Sandvik har i sitt brev datert fremhevet at Bjørn Liseter og Kjell Espen Jahr er i familie, noe som er helt uten betydning da alle er i sin rett til å fremsette klage. Videre vises det til tinglyst veirett over Liseter sin eiendom, noe som ikke er vektlagt i denne saken da dette er av privatrettslig art. Det vises også til at det er en mekanisk virksomhet i gang i samme område tilhørende Tom Larsen. Dette punktet er omtalt i alle tidligere saksutredninger, og det presiseres igjen at dette er en virksomhet som har vært drevet kontinuerlig i alle år og er derfor en lovlig virksomhet i medhold av dette. Man kommer også inn på at en omlegging av veitrase burde være alternativ. Dette er et forhold som også tidligere er omtalt og vil i så fall være et privatrettslig forhold som må avtales mellom de respektive grunneiere. Til slutt har vi mottatt et brev datert fra adv. Torill Løken Sandvik, bilagt et brev fra Magne Stensrud hvor de innkomne klagene kommenteres. Flere av de forhold som her kommenteres er kommentert tidligere, og flere av punktene bør/må vurderes i forbindelse med en fremtidig rullering av kommuneplanen, eventuelt etterfulgt av en reguleringsplanprosess for området. KONKLUSJON: Det vises her spesielt til tidligere kommunale vedtak om at denne saken må avslås og at en vurdering av områdets fremtidige status må vurderes i en kommuneplanprosess. Det vises også spesielt til Fylkesmannens klare anbefaling og at Fylkesmannen i dette tilfellet nå har valgt å påklage kommunens vedtak. Sett ut fra et slikt signal fra overordnet myndighet vil vi anbefale at kommunen fatter vedtak om å avslå den fremlagte søknaden og vedtar rådmannens forslag til vedtak i sak 28/12.

12 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 77/ VARDEVEIEN /143 - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSENE OG PLAN OG BYGNINGSLOVEN Saknr. Politisk behandling Møtedato 67/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 55/143 Arkivsaknr.:12/680 L.nr.: 8697/12 Saksb.: Inger Lise L. Løken Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 godkjennes søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig med sokkelleilighet og garasje i Vardeveien 119, gnr. 55, bnr. 143, på følgende betingelser: 1. Arbeidene må utføres i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. 2. Bygningene må ikke oppføres i strid med avstandsbestemmelsene til elektriske kabler eller luftstrekk. 3. Bygningene må ikke plasseres over eller i umiddelbar nærhet av offentlig/privat vann- og avløpsledning. 4. Det forutsettes at standard abonnementsvilkår for vann og avløp tekniske- og administrative bestemmelser, blir fulgt. 5. Ved arbeid på det kommunale ledningsnettet skal Eidsberg kommunes VAnorm legges til grunn. 6. TEK 10 legges til grunn for arbeidene. 7. Det forutsettes at krav til universell utforming jf TEK 10 tilfredsstilles. Tegninger med påskrevet romareal og redegjørelse for universell utforming skal innsendes sammen med søknad om igangsettingstillatelse. 8. Gjeldende brannkrav må tilfredsstilles. 9. Det forutsettes at byggesaksgebyr pålydende kr ,- blir betalt. Regning ettersendes. For ansvarsretter som tilkommer sendes regning separat. 10. Ferdigattest, eventuelt midlertidig brukstillatelse må foreligge før tiltaket tas i bruk. 11. Søknad om igangsetting med tilhørende søknader om ansvarsretter må innsendes og godkjennes før arbeidene kan igangsettes. Det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om saltak jf. pkt 3.4, for oppføring av flatt tak med takterrasse. Det gis også dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om grad av utnytting jf. Pkt 3.3, for grad av utnytting på 0,22.

13 Sak 77/12 Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser om avstand fra byggverk til nabogrense jf 29-4 b). Garasjen kan legges inntil en meter fra nabogrense mot Vardeveien 117 gnr. 55, bnr. 144 dersom garasjens bebygde areal blir mindre enn 50 m 2. Dersom garasjen skal oppføres som omsøkt må den plasseres to meter fra nabogrense slik hjemmelshaver for naboeiendommen godkjenner i sin nabomerknad. Søknad om igangsettingstillatelse kan behandles delegert. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket kommer søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Dispensasjonssøknad datert Situasjonskart for omsøkte eiendom, Vardeveien 119, gnr. 55, bnr Nabomerknad fra Geir Kristensen, Vardeveien 117, datert Nabomerknad fra Irene Teigen Paulsen, Vardeveien 123, datert Svar på nabomerknader fra ansvarlig søker, Stein Halvorsen AS, datert Tilleggsinformasjon fra ansvarlig søker, Stein Halvorsen AS, datert En arkitektmodell av prosjektet vises frem på møtet i hovedutvalget. Utrykte vedlegg: Tegninger I søknad om rammetillatelse søkes det om oppføring av enebolig med sokkelleilighet og garasje i Vardeveien 119 i Skofterudåsen, Mysen. Tiltaket ligger i regulert område benevnt Skofterudåsen 1, stadfestet Eneboligen er et funkishus og skal oppføres i teglstein med flatt tak og veranda på taket. Det søkes derfor om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser kap 3, pkt 3.4 «Boliger skal ha saltak med vinkel 22 til 45 grader». Bolighuset og garasjen får et totalt bebygd areal på 281 m 2. Bolighuset skal i plan førsteetasje romme stue, kjøkken, spisestue, tre soverom, to bad/wc, vaskerom, garderobe og gangareal. Plan underetasje skal inneholde oppholdsrom, soverom, bad, bod og teknisk rom. I tillegg skal det i underetasjen etableres en leilighet med egen inngang. Denne delen rommer kjøkken, stue, soverom, bad og bod.

14 Sak 77/12 Garasjen skal oppføres med flatt tak, lavtliggende i terrenget. Det søkes om dispensasjon fra Plan- og bygningslovens bestemmelser om oppføring av garasje nærmere nabogrense enn fire meter. Garasjen skal i henhold til saksopplysningene ikke oppføres nærmere enn 0,5 meter. Garasjen får et bebygd areal på 55 m 2. Garasjen rommer to biler. Det søkes også om dispensasjon fra grad av utnytting i området som i følge reguleringsplanen er på 0,2. Tiltaket som omsøkt vil gi en grad av utnytting på 0,22. Det er innkommet to nabomerknader i saken. RÅDMANNENS MERKNADER: Det søkes om oppføring av enebolig med sokkelleilighet og garasje i funkisstil i Vardeveien 119. Bolighuset skal oppføres med flatt tak og veranda på taket. Dette er i samsvar med den arkitektoniske byggestilen som har visualisert seg de siste årene. Garasjen får også flatt tak. Eneboligen får en tilbaketrukket beliggenhet med naturtomt. Det er innkommet nabomerknader i byggesaken. Nabo mot vest, Geir Kristiansen, Vardeveien 117 gnr. 55, bnr. 144 bemerker at hans garasje ligger 2,2 meter fra grensen mot tiltakshaver. Han ønsker at tiltakshavers garasje legges i samme avstand til grensen mot hans eiendom. Dette for å bevare stedegen vegetasjon i området. I tillegg bemerker han at i Skofterudåsen er alle hus oppført med saltak, og at det blir et for stort brudd med eksisterende miljø å oppføre bygg med flatt tak. Takterrasser vil oppleves som negativt, med innsyn til naboene. Nabo mot sør, Irene Teigen Paulsen, Vardeveien 123 gnr. 55, bnr. 141, grenser mot tiltakshaver i nordre hjørne av tomten sin. Hun bemerker at hennes eiendom ikke vil bli berørt i stor grad, men at det berører miljøet i nabolaget. Hun mener at tomtens beskaffenhet ikke oppfattes å være av en slik karakter at det er nødvendig å overstige utnyttelsesgraden. Hun påpeker at det dreier seg om en stor tomt på 1,3 mål. Klager påpeker også at det søkes om en garasje på over 50 m2, og at den derfor i følge kommunens regler skal ligge fire meter fra nabogrense. Hun tillater likevel i likhet med nabo Geir Kristiansen at garasjen kan legges i samme avstand fra nabogrense som hennes egen garasje. Når det gjelder dispensasjon fra saltak bemerker hun at dispensasjoner som tidligere er gitt fra saltak i Skofterudåsen er for oppføring av valmet tak. Hun anser dette som et mindre avvik fra reguleringsbestemmelsene enn flatt tak. Paulsen påpeker til slutt at det er divergens mellom gesimshøydene som oppgis i byggesaken. Ansvarlig søker har i notat datert og notat datert , besvart nabomerknadene. Planlagt plassering av garasje er prosjektert nettopp for å ivareta trærne og den stedegne vegetasjonen. I tillegg er garasjen senket ned i terrenget for å ivareta hensynet til naboer og omgivelser. Overkant av garasjen vil bli ca. 1,5 meter over terrenget. Dersom man skulle ha saltak i tillegg ville garasjens møne ruvet tre meter over terreng, og hensikten med å senke garasjen i terrenget ville bli borte. Mønehøyden vil da bli 5,5 meter over terreng.

15 Sak 77/12 Som svar på bemerkninger til dispensasjon fra saltak henvises det til en fragmentert bebyggelse i området, bestående av saltak med ulike vinkler og takoppbygg, samt valmede tak med ulike takvinkler. Det er heller ingen regler i forhold til møneretning. De går både på langs og tvers av landskapet. Ved å benytte flatt tak reduseres høydevirkningen på den omkringliggende bebyggelsen i forhold til ved bruk av saltak. Dette medfører at områdets grønne karakter på nedsiden av åsen kan sees over byggets flate tak i motsetning til ved bruk av saltak. Til bemerkningene om at takverandaer vil gi innsyn til naboene svarer søker at det ikke er noen av nabohusene som har sine oppholdsarealer eksponert fra takterrassen. De omkringliggende husene har i tillegg redusert utsyn mot tomten. Eneboligen er designet og prosjektert nettopp med tanke på innsyn/utsyn. Huset er lagt lengst mot øst, på østsiden av høydedraget. Ansvarlig søker tilbakeviser påstanden om divergerende høydesetting på gesims, og forklarer at de divergerende målene gjelder pipehøyde og høyde til tak på loftsetasje over gesims. Ansvarlig søker viser til at det i Skofterudåsen tidligere er gitt dispensasjon fra alle bestemmelser det i omsøkte byggesak er søkt dispensasjon fra. Han mener at reguleringen har vært uklar med hensyn til å etablere et enhetlig område. Området fremstår derfor i dag både fragmentert og uensartet, og tidvis noe kaotisk. Det omsøkte tiltaket tar opp i seg sin omkringliggende struktur, og bebyggelsen passer inn i den ellers så fragmenterte boligstrukturen. Tiltaket ligger i ytterkant av boligfeltet, og får en naturlig arrondering på tomten. Tiltaket synes ikke å få negative konsekvenser i forhold til innsyn/utsyn fra takterrasse. Arkitekturen på eneboligen og garasjen er i samsvar med dagens moderne uttrykk. Garasjen omsøkes med en beliggenhet inntil 0,5 meter fra nabogrense, og bebygd areal på 55 m 2. Det er vanlig i Eidsberg kommune å godkjenne oppføring av garasjer inntil en meter fra nabogrense, dersom garasjen er under 50 m 2. Det skal settes av plass for vedlikehold av garasjen på egen eiendom. Garasjen bør derfor ha en avstand på minst en meter fra nabogrense. For tiltak som er større enn 50 m 2 gjelder krav i plan og bygningsloven 29-4, om at tiltaket skal plasseres fire meter fra nabogrense. Eventuelt må hjemmelshaver for naboeiendommen underskrive erklæring om at han godkjenner plassering nærmere enn fire meter. Dersom garasjen skal oppføres som omsøkt må den plasseres to meter fra nabogrense slik hjemmelshaver for naboeiendommen skriver i sin nabomerknad, eller det må oppføres en garasje med bebygd areal på mindre enn 50 m 2.

16 Sak 77/12 KONKLUSJON: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 godkjennes søknad om rammetillatelse for oppføring av enebolig med sokkelleilighet og garasje i Vardeveien 119, gnr. 55, bnr Takterrassen synes ikke å få negative konsekvenser for omgivelsene rundt. Arkitektur og estetikk på huset er i samsvar med dagens moderne byggekultur. Det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om saltak jf. pkt 3.4, for oppføring av flatt tak med takterrasse. Det gis også dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes krav om grad av utnytting jf. Pkt 3.3, for grad av utnytting på 0,22. Det er flere ganger dispensert fra dette kravet i området. Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser om avstand fra byggverk til nabogrense jf 29-4 b). Garasjen kan legges inntil en meter fra nabogrense mot Vardeveien 117 gnr. 55, bnr. 144 dersom garasjens bebygde areal blir mindre enn 50 m 2. Dersom garasjen skal oppføres som omsøkt må den plasseres to meter fra nabogrense slik hjemmelshaver for naboeiendommen godkjenner i sin nabomerknad. Det forutsettes at krav til universell utforming jf TEK 10 tilfredsstilles. Tegninger med påskrevet romareal og tilstrekkelig svingradius for rullestol innsendes sammen med søknad om igangsettingstillatelse.