Nr. 2 Mai Årgang

Transkript

1 Nr. 2 Mai Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Høstsåing av gjenlegg... side 3 Hva innholder husdyrgjødsla?... side 4 God utnytting av husdyrgjødsla... side 5 Grøftespyling... side 7 Grovfôrkampen side 10 Hugs kalkinga... side 11 Informasjon om Best på Grovfôrprosjektet... side 12 Traktorkurs for kvinner... side 20 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 14 Åpent møte: TILSYN av husdyr i utmark... side 14 Avløserkurs... side 14 Søknadsfrist SMIL- midler... side 14 Produksjonstilskudd... side 14 Grøfing/nydyrking... side 15 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Oppdatert profil på TINEsidene?... side 17 Kurs: Fruktbart samarbeid... side 18

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Fax: Hjemmeside: Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu man, tors, fre Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold (permisjon) Tor Sæther (permisjon) Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Meldal landbrukssenter, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Vibeke Mehlum, rådgiver Geir Arne Dombuhaug, rådgiver Jan Bjørn Heggem, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisa-sjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Høstsåing av gjenlegg Tekst: Leif Martin Svisdal, Norsk Landbruksrådgiving Gudbransdalen og Torhild S. Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Å så på høsten har noen fordeler framfor vårsåing, men det er noen forutsetninger som må være til stede for at en kan være sikker på at det går bra. Såtid Med høstsåing kommer gjenlegget raskere i gang på våren, avlinga blir dermed større og en unngår kjøring på blaut jord om våren. Tidlig høstsåing kan minske vinderosjonen, plantene binder jorda. Dette gjenlegget vil også begynne å vokse fort om våren, og dermed ta opp konkurransen med ugraset bedre. En har alternativ mellom tidlig høstsåing, det vil si at en sår før 10. august eller en sen høstsåing, da en venter til rett før telen/snøen kommer. Med tidlig høstsåing vil en miste andreslåtten det året en sår, men en kan regne med to slåtter året etter. Med sein høstsåing får en ta andreslåtten som normalt eller ei avbeiting, men det blir bare en slått året etter. Å så mellom midten av august og først på oktober kan føre til at frøet spirer og bruker opp næringa si, og overvintringa blir dårlig. Spirene bør være minst 10 cm før telen/snøen kommer, eller så bør det ikke spire i hele tatt. Har en tørt vær, vil det å pløye og for så å så i slutten av oktober være et godt alternativ til det å vente til våren. Såinga bør skje så sent som mulig. Valg av frø Grasartene tåler godt den sene høstsåinga, men en fraråder å så kløver eller andre belgvekster sent om høsten, fordi frøa har en tendens å rotne opp. Skal en så gjenlegg med kløver må en så om våren eller sommeren før 1.august. Skal en så tidlig høstsåing bør det skje helst i slutten av juli. Forsøk har vist at noen grasarter tåler bedre tidlig høstsåing enn andre arter. Timotei etablerer seg raskt men engsvingel, engrapp, engkvein og hundegras må ha tiden fra 1.august til å vokse, skal de greie seg over vinteren. Ikke beite gjenlegget I gjenlegget er jorda løs og en får lett tråkkskader, i tillegg til at dyra river opp plantene med rota. Timoteien er svært smaklig og vil lett bli avbeitet flere ganger. Denne avbeitinga går hardt ut over opplagsnæringa som plantene skal ha til vinteren. En kan få relativt store avlingstap over mange år, om en ikke tar vare på gjenlegget. Grobladet nr

4 Problemugras som kveke Har en mye ugras og spesielt kveke, må en brakke før pløying. Det er svært viktig at kveka har 4-5 blad og er i god vekst. Høymole og løvetann må på same måte ha en rosett for at brakkinga med Glyfosat skal bli effektivt. Er det mye kveke der du skal pløye, blir rådet å vente med pløyinga til våren for å ha tid til ei glyfosatsprøyting, når plantene er kommet godt i gang med vekst igjen. Mye kveke tar mye plass og næring i enga, gjenleggsåkeren bør ikke være lodden som dette. Hva innholder husdyrgjødsla? Tekst: Anne Karin E. Botnan Næringsinnholdet i husdyrgjødsla varierer mye fra gård til gård, avhengig av lagring og vanntilsetning. Dette kan ha stort innvirkning på mengden og sorten fullgjødsel til gjødslinga. Er du interesert i å vite hva husdyrgjødsla på din gård innholder? Vi har utstyr for å måle tørrstoffprosenten, den totale mengden nitrogen samt innholdet av fosfor i husdyrgjødsel, her på kontoret. Så er du interesert, kan vi måle næringsinnholdet i møkka når du holder på å røre. Alternativt kan du sende inn en prøve av husdyrgjødsla til Eurofins i Moss. Da får du analysert for tørrstoff, det totale nitrogeninnholdet, andelen ammonium, fosfor og kalium i tillegg. 4 Grobladet nr

5 God utnytting av husdyrgjødsla Tekst: Torhild S. Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Ein enkel og god regel Best utnytting av husdyrgjødsla får du ved å fordele den jamt utover alt arealet på garden. Ikkje alltid rett å fylje denne regelen: Økonomi, langt å kjøre? Unngå kjørebelastning på 1.års eng Prioritere husdyrgjødsel til skifter med lite fosfor/kalium i jorda. Bruk av husdyrgjødsel til ulike vekstar Husdyrgjødsla skal brukast fyrst og fremst i åpen åker, der ho skal moldast ned så snart som råd etter spreiing. Slik bruk sikrar oss mot store tap av næringsstoffar. Fast husdyrgjødsel frå ku og sau, samt gjødsel frå gris, høner og pelsdyr bør normalt moldast ned. Forsøk har vist at nedpløyd møkk seint på hausten, der ein får godt med tele om vinteren, ikkje har stor reduksjon i næringsverdien i høve til å pløye det ned om våren. Å harve ned møkka om våren vil gje best utnytting, men nedpløyd møkk er ikkje tapt! Resten av gjødsla spreier ein på eng om våren eller rett etter 1. slåtten: Sprei så snart det er køyrbart om våren, MEN unngå kjøreskader. Fuktig jord er lett å øydelegge både med direkte kjøreskade og med pakkeskader pga tungt utstyr. Spei fyrst i vekstsesongen, når graset er 5-10 cm høgt. Dette for å få utnytta fosfor- og kalium-innhaldet mest mogleg, samt unngå at møkka vert hengande fast på blada. På fuktige planter, og i låg temperatur. Har ein moglegheit for å vatne bør dette gjerast rett etter, for at plantane skal bli vaska reine og for å redusere ammoniakkfordampinga (sviskade- skorpe). Etter 1.slåtten, sprei husdyrgjødsla så snart ein kan, og helst ikkje seinare enn 1.august, for å få nytta næringa i denne vekstsesongen. En slik bruk gjev svert god utnytting av husdyrgjødsla og minskar samstundes faren for sporer i foret. Husdyrgjødsla får (alt for) ofte skulda for problem med sporer i surfôr. Men for at husdyrgjødsla skal verte ein viktig spreiingsmåte for sporar, må vi sjølv ha gjort det til eit sporemedium ved å ha drege sporer inn i fjøset via f.eks. fôr og strø. Ein rett bruk av husdyrgjødsla, gjev god utnytting og reduserer faren for sporespreiing. Poenget er å sørgje for at gjødsla ikkje vert sitjande på plantane, men trenger ned og bind seg til jorda. Tilhøve i jorda For at husdyrgjødsla skal bli til næring for plantane, må jorda ha god drenering og god jordstruktur, slik at gjødsla kan sige ned. Det må vere nok luft i jorda til at nitrogenet vert omdanna frå ammonium til nitrat. Nok luft og god temp gjer at mange jordorganismar trives og desse er viktige for å omdanne gjødsla til plantenæring. Med nok luft og rett ph, får ein ei god rotutvikling som gjer at næringa vert teke raskt opp, og ein får eit godt plantedekke. Grobladet nr

6 Type og mengde Aktuell mengde husdyrgjødsel avheng fyrst og fremst av trongen til den aktuelle veksten, og tørrstoffet i gjødsla samt næringsinnhald. Store mengder gjev både dårleg utnytting av næringa og aukar faren for belegg på plantane. Vi bør spreie så små mengder som mogleg/ønskeleg, noko som i praksis vil seie maks 3 tonn/daa pr. spreiingstidspunkt av blaut storfegjødsel med normalt tørrstoffinnhald (7-9 %). Innblanding av vatn (evt. til gylle) gjer at gjødsla vert betre å spreie, og ein får ei betre utnytting av nitrogenet. Ei gjødsel som er utblanda til gylle (vatn/møkk 1:1), har same mengde nyttbart nitrogen per tonn som gjødsel som ikkje er utvatna, av di nitrogen bind seg til vatn og ein reduserer tapet. Bruk av storfegjødsel, vil på kort sikt auke talet sporer både på avlinga og i jorda. Innhaldet av sporar på avlinga vil vere sterkt avhengig av vassinnblandinga og spreiemetoden. De meir gjødsla er utblanda, di lettare trengjer den ned i jorda. Regn vil vaske gjødselpartiklane ned på bakken, og auken i avlinga vil føre til at talet sporer pr. vekteining fôr vil bli redusert. Etter omlag 5 6 veker vil ein vanlegvis ikkje finne noko skilnad der ein har nytta husdyrgjødsel. I ein spore-situasjon bør husdyrgjødsla spreiast på minst mogleg plantemasse, dvs. tidleg vår eller rett etter slått, viss ein brukar utstyr som breispreier. Stripespreder. Foto: Anne Karin E. Botnan. Spreiemetode Ny teknikk gjev oss moglegheit til å utnytte husdyrgjødsla betre. Spesielt vil stripespreiing vere aktuelt, utan alt for store kostnadar. DGI- maskiner er svert dyre og har ikkje gjeve dei resultata ein hadde håpa på, men er framleis under utprøving. Breispreiing kan gje eit godt resultat, dvs. jamn spreiing, om ein har god pumpe og spreieplate, og nyttar små husdyrgjødselmengder. Forsøk syner at alle spreiarane, og spesielt bladspreiaren, gjev best resultat ved tidleg spreiing. Slangespreiaren legger gjødsla rett på bakken, og gjev svert lite forureining av bladmassen, derfor kan ein spreie på større planter enn med breispreiing. Rett bruk av slangespreiar er derfor eit bra tiltak mot sporespreiing. 6 Grobladet nr

7 Kjelder: Sporefri mjølk (2010): Fagmøte i samarbeid mellom TINE Rådgiving og Landbrukets Forsøksringer, av Magne Mo-Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB, Ingve Dubland- Tine Meieriet Sør, Ivar Bakken Indre Romsdal og Nordmøre Forsøksring, Sverre Heggset- Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring og Oddbjørn Kval-Engstad- Landbrukets Forsøksringer. Husdyrgjødsel på en:, fagforedrag av Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Forsøks og Driftsplanring Miljøvennlig husdyrgjødselspredning på eng (2001), av Asbjørn Bjerkan, Namdal forsøksring Grøftespyling Tekst: Torhild S. Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning I 2011 fekk vi sjå korleis tilstanden i jorda var i høve til vatn. Med dei store nedbørsmengdene blei det mykje blauthøl å sjå rundt omkring. Ein del av dette er oppkommer, som hadde meir vatn enn normalt og derfor kom opp på overflata, og ein del er grøfter som er tette. Ofte oppstår dreneringsproblem på grunn av rustutfelling og slam i rørsystemet, vatnet vert stoppa og ein får vassjuk jord. Ein kan og få tette grøfter på grunn av vånd. Fleire har opplevd at ved grøftespyling kjem det ut store mengder vånd Det som tettar røra kan effektivt fjernast ved grøftespyling. Ein bør prøve på grøftespyling før ein sett i gang med store gravearbeider. Grøftespylinga vil vise eventuelle skader på rør, for eksempel samanklemte rør, og kor langt inn skaden er. Skader på rør må reparerast så snart ein kan, med å grave opp og ordne feilen. Her i Oppdal driv Erik Olav Bjørndalsæter med grøftespyling. Tar med nokre viktige råd som kjem frå Gustav A Karlsen i tidlegare Lofoten Forsøksring: Viktige råd ved grøftespyling: o Hold alltid grøftemunninga rein for gras og kratt. Siste rørlengde må være heilt (uten slisser) slik at en unngår at røtter vokser inn i røret. o o Samlegrøfter må spyles regelmessig. Da får en spyla koplingene som svært ofte er tilstoppa med slam. Ved nygrøfting bruker en ikke lenger samlegrøfter, men sugegrøftene legges direkte ut i kanal eller bekk. Forholdene ligger da til rette for seinere spyling av rørsystemet. Det er viktig å foreta grøftespyling året etter nygrøfting. Da vil grøftesystemet bli renset for finstoff som lett kommer inn i rørsystemet under grøftinga. Dreneringssystemet blir på den måten i stand til å virke effektivt og opphoping av slam/finsand forhindres. Dersom det påvises Grobladet nr

8 brekkasje/sammenklemming av rør under grøftespyling, er det viktig å utbedre skadene straks. o Dreneringsproblemene oppdages oftes under pløying og fornying av eng. Grøftespyling bør derfor være en fast del av fornyingsarbeidet med eng, da det på dette tidspunkt er enklet å foreta utbedringer av grøftesystemet. Kjørespor, ikke ett uvanlig syn høsten Foto: Anne Karin E. Botnan Mangler du gjødslingsplan for 2012? Planen skal oppdateres hvert år. Ta kontakt med oss for å få en plan: Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: E-post: oppdal@lr.no 8 Grobladet nr

9 Grobladet nr

10 Grovfôrkampen 2012 Tekst: Anne Karin E. Botnan Bladet Norsk Landbruk har i flere år kjørt grovfôrkampen på landsbasis, for å se hvem som produserer det beste grovfôret tilpasset sin produksjon. Vi synes derfor tiden nå er inne for å ha en liten konkurranse her i område hos oss, og vi inviterer derfor deg/dere til å delta på Grovfôrkampen 2012! Kriterier for deltagelse: - Medlem av Oppdal Landbruksrådgivning - Deltagere av Best på Grovfôrprosjektet - Grovfôr med surfôrkvalitet: rundballer og/eller silo - Det må foreligge en grovfôrprøve av fôret med gjæringskvalitet og mineralanalyse innen 1.desember Grovfôrprøve må være fra første- eller andreslått, dvs ingen blandet prøve av første og andreslått sammen. Påmeldingsfrist: 10.juni til: Oppdal Landbruksrådgivning Konkurransen avsluttes 1.desember 2012, og vinneren kåres. Dommere: Sigmund Næss, Fôringsrådgiver TINE Midt- Norge Anne Karin E. Botnan, Rådgiver Oppdal Landbruksrådgivning Konkurransen er sponset av: Felleskjøpet Agri avd Oppdal EIK senteret Oppdal AK Røstad Ett godt grovfôr er ikke nødvendigvis ett fôr med høy fôrenhetskonsentrasjon. Ett godt grovfôr er tilpasset din produksjon og med en god gjæringskvalitet. 10 Grobladet nr

11 Hugs kalkinga Tekst: Torhild S. Mjøen og Anne Karin E. Botnan Sidan 2006, har bruken av kalk sunke. Berre i Sør- Trøndelag er mengda halvert i løpe av dei siste fem åra. Vi undrast. Om ph i jorda er låg, er det nødvendig med kalking for å få god vekst og eit godt grovfôr til dyra. Jordprøver fortel oss kor sur jorda er. Kulturplantene våre som timotei, engrapp og bladfaks har eit minimumskrav til ph på omlag 5,6. Engsvingel og hundegras toler ph ned mot 5,3, medan kløver må ha ph over 6,0. Ein del næringsstoff blant anna fosfor, magnesium, kalsium og molybden vert lettare tilgjengeleg ved kalking. I sur jord kan desse næringsstoffa vere så fast bunde, at plantene har vanskeleg for å gjere seg nytte av dei. Kalking fører òg til betre jordstruktur og større omsetning av næringsstoff som til dømes nitrogen, slik at dei vert meir tilgjengeleg for plantene. Best tilhøve i jorda er det når ph er rundt 6,0. Mange «gløymer» denne viktige biten i planteproduksjonen, noko som fører til at ein ikkje får full nytte av den gjødsla ein tilfører, når jorda er for sur. I gjødslingsplanlegginga ser vi alltid på trongen til kalking, og sett opp eit forslag der det trengst. Dette er like viktig som gjødsel for å få ei god avling. Sjekk gjødslingsplana og hugs kalkinga! Spredning av kalk. Bilde hentet fra: Grobladet nr

12 Informasjon om Best på Grovfôrprosjektet Tekst: Anne Karin E. Botnan Når kunne du/dere tenke dere besøk i Best på Grovfôrprosjektet i 2012? Noen ønsker besøk i løpet av vekstsesongen, mens andre venter til høsten mtp fôrprøver. Det er bare å si ifra til oss, hva du/dere ønsker, så avtaler vi ett møte. Studietur Sau 10 deltagere i prosjektet ble med Torhild S. Mjøen og Ragnhild Borchsenius på studieturen til Jæren, med sau som tema i mars. Inntrykkene var mange, og det var litt greit å se at det er flere som har litt stein Selv med tidlig vår (og lamming), kort innfôringssesong og lang vekstsesong, har også Jærbuene sine utfordringer i saueholdet. Så kanskje er det ikke så verst å kåmmå hemmat? En liten pause på Jærstrendene. Fra v. Eivind S. Mjøen, Arnt Nerhoel, John Havdal (bak), Torhild S. Mjøen, Mogens J. Rassmusen (bak), Svein Henrik Risan, Jon Vårhus, Jon Kvam, Per Håkon Bremnes (bak), Frank Røym, Stein Svedahl (bak) og Ragnhild Borchsenius. Foto: R. Gramstad. Mer informasjon om aktiviteten for 2012, sendes ut i disse dager, så følg med! 12 Grobladet nr

13 Grobladet nr

14 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Invitasjon til åpent møte med tema TILSYN av husdyr i utmark Oppdal kommune har vært så heldig å få kursleder i Norske Kadaverhunder, Kjell Smestad fra Gausdal hit til Oppdal også i år. Smestad er aktiv i å gå tilsyn selv og holder kurs i bruk av hund til å gå tilsyn. Mandag 28. mai kl på kommunestyresalen i Oppdal rådhus inviteres til åpent møte om tilsyn i utmark. Hvordan gå tilsyn, hvordan bruke hund på tilsyn, erfaringer fra hele landet. Litt om GPS-bruk, om merking av kadaver ved funn og informasjon til SNO. Møtet er åpent for alle som har husdyr i utmark, for aktive turfolk, brukshundeiere m.fl. Velkommen. Arrangør: Oppdal kommune og Oppdal beite- og rovviltutvalg. Avløserkurs Som dere har sett i lokalavisene i det siste, er det nylig avsluttet et avløserkurs med 27 deltakere fra Oppdal og Rennebu. Kurset er et samarbeid mellom avløserlagene og landbrukskontora i de to kommunene. Vår oppfordring går nå til dere gardbrukere: Ta vel i mot unge avløsere og gi dem praksisen de trenger for å kunne jobbe sjølstendig neste gang du drar på ferietur. Avløserlaget har listen over avløsere som er ledig for oppdrag. Søknadsfrist SMIL-midler Viser til omtale og 'riv-ut'-bilag i siste Groblad om tilskuddsordningen SMIL. Minner om søknadsfristen 10. mai. Produksjonstilskudd I august er det igjen søknadsfrist for produksjonstilskudd. Det søkes da spesielt for areal i bruk, og beitetilskudd. Vi ber om at dere spesielt merker dere følgende: For leid areal bør dere inn å se på gardskart for å være sikker på at dere fører opp riktig areal for jordstykkene dere leier. Se forrige Groblad og oppskrift for å komme inn på gardskartene. Spesielt er dette viktig om du vet at dere er flere som leier jord av samme eier; da har det vært en tendens til at det til sammen blir ført opp mer jord enn eiendommen faktisk har. 14 Grobladet nr

15 Dyr på beite: Husk at når du har dyr på utmarksbeite, skal de føres opp to plasser- både dyr på beite og dyr på utmarksbeite. For dere som er medlemmer i beitelag, så skal dyr på utmarksbeite også være lik dyretallet oppgitt i søknad om organisert beitebruk. Noter dere tallene på sau, lam og ungdyr/storfe når dere slipper dem på beite, ta dem frem igjen ved PTsøknad i august og ved søknad om organisert beitebruk i oktober, så blir det samsvar mellom søknadene. Grøfting/nydyrking Det har tidligere år vært mulig å søke Næringsfondet i Oppdal kommune om tilskudd til drenering og annet arbeid i forb m. nydyrking. For tre år framover er Næringsfond-potten bundet opp, det er derfor ingen midler tilgjengelig å søke på. Vi håper på bedre vilkår fra Grobladet nr

16 16 Grobladet nr

17 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Har du oppdatert profilen din på TINEsidene? TINE Rådgiving og Medlem anbefaler sine medlemmer å gå inn på sin egen profil på TINEsidene, og oppdatere e-postadresse og telefonnumre til fasttelefon, mobiltelefon og telefaks. Disse opplysningene benyttes av TINE for å kunne drive effektiv rådgiving og service for sine medlemmer. Tilgang til din profil finnes til venstre for logg ut-knappen når du er innlogget på sidene til TINE Rådgiving og Medlem. Grobladet nr

18 18 Grobladet nr

19 Grobladet nr

20 Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn Oppdal Traktorkurs for kvinner Vi vurderer å sette i gang traktorkurs for kvinner, og ønsker derfor å komme i kontakt med dere som ønsker et slikt kurs. Det blir lagt vekt på: Kobling og betjening av ulike typer redskaper Sikkerhet Lett vedlikehold NB! Dette er ikke et førerkortkurs, men et øvingskurs. Er du interesert? Ta kontakt med oss i landbruksrådgivninga God våronn og godt nytt grovfôr! 20 Grobladet nr