Nr. 2 April Årgang

Transkript

1 Nr. 2 April Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Årsmøtereferat (utdrag)... side 3 Gjødslingsplan på mobil... side 4 50 Trøndere på Englandstur... side 5 Maskinførerkurs... side 6 Informasjon... side 16 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 8 Lokalsamfunnsutvikling... side 8 Grøftetilskudd... side 9 SMIL-midler... side 9 Kadaverhundkurs... side 9 Regionalt miljøprogram... side 11 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Melkemaskinkontroll på sæteranlegg... side 13 Hygienisk- og gjæringskvalitet i surfôr... side 13 Klauvskjæring... side 14

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Hjemmeside: Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver (permisjon til ) Ingrid Nerhoel (vikar fram til ) OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen Man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu Ikke tirsdager Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold Ikke torsdager Eirin Berge Onsdag Tor Sæther (permisjon) Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Meldal landbrukssenter, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Vibeke Mehlum, rådgiver Geir Arne Dombuhaug, rådgiver (permisjon) Jan Bjørn Heggem, rådgiver Berit Haarstad Foss, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisa-sjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Oppdal Landbruksrådgivning Utdrag fra årsmøteprotokollen i Oppdal Landbruksrådgivning Tid/sted: Torsdag 4. april 2013, kl på Skifer Hotell Oppdal. Frammøte: 14 personer, hvorav 10 med stemmerett. Sak 6. Medlemskontingent for Styret foreslo å øke kontingenten med 2 %. Medlemskontingenten må økes slik at budsjettet går i balanse. Vedtak: Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Sak 7. Budsjett Styrets forslag til budsjettet for 2013 ble gjennomgått av Torhild Svisdal Mjøen. Vedtak: Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Sak 8. Valg a) Styreleder for 1 år. Else-Britt Mjøen enstemmig valgt (ny). Valgt som styremedlem for to år i b) Styremedlemmer for 2 år. Arnstein Granlund - enstemmig valgt (var vararepresentant i 2012) Lise Renate Hæverstøl enstemmig valgt (ny) Øystein Riise - enstemmig valgt (ny) c) Tre varamedlemmer til styret, i nummerert rekkefølge. 1. Magne Hyttebakk - enstemmig valgt (møter fast på styremøtene, var 2. vara i 2012) 2. Inger Stensheim - enstemmig valgt (var 3. vara i 2012) 3. Birgitt Løkken - enstemmig valgt (ny) d) Valg av revisorer to revisorer med personlige varamedlemmer John Ola Bøe - enstemmig valgt (gjenvalg) Vara: Svein Henrik Risan - enstemmig valgt (gjenvalg) Inger Kristin Jære Gjersøyen - enstemmig valgt (gjenvalg) Vara: Olaug Gisnås - enstemmig valgt (ny) e) Valgnemda Valg av leder for neste år: Arne Egil Botnan - enstemmig valgt. (Vara: Frode Havdal) Valg av 1 nytt medlem med personlig varamedlem for 3 år etter forslag fra årsmøtet. Medlem: Arnt Vasli. Vara: Olaf Liabø. Begge enstemmig valgt. Grobladet nr

4 f) Godtgjørelse til styret Forslag fra valgnemda: Godtgjørelsen til styret foreslås uendra. I 2012 fikk lederen kr 2000,-. Møtegodtgjørelsen var satt til 200kr, pluss kjøregodtgjørelse etter statens satser. Forslag fra årsmøtet: Godtgjørelse til leder økes til 3000,- slik at styreleder vil godtgjøres på lik linje med styreleder i Oppdal Avløserlag. Møtegodtgjørelsen foreslås uendra. Vedtak: Forslaget fra årsmøtet ble enstemmig vedtatt. Styreleder godtgjøres med kr 3000,-. Møter godtgjøres med kr 200,- pr møte, pluss kjøregodtgjørelse etter statens satser. Årsmøtereferatet ligger i sin helhet ute på nettsida vår: Få gjødselplanen rett på din mobil Som vi har nevnt før er det nå mulig å få tilgang til gjødselplanen direkte på mobilen, forutsatt at du har en såkalt smarttelefon:) Kort fortalt er Skifteplan mobil en app som kan erstatte den lille grønne boka. Du får direkte innsyn i planlagte og utførte tiltak på din smarttelefon/ nettbrett/pc/mac. Det er ikke nødvendig med Skifteplan for PC for å bruke Skifteplan mobil. Skifteplan mobil kommer i to versjoner; en innsynsversjon (gratis) og en fullversjon (400 kr pr år). Begge versjonene gir deg mulighet til å få direkte tilgang på gjødselplanen fra mobilen du har dermed tilgang til planen til en hver tid. Med fullversjonen kan du i tillegg: Notere alle tiltak på samme måte som i den grønne boka (f.eks. såmengde, tidspunkt, utførte gjødslinger osv.) Føre sprøytejournal direkte på mobilen Sende skiftenoteringsskjema med faktisk utførte tiltak tilbake til oss elektronisk Alle endringer og oppdateringer blir tilgjengelig med en gang Hvis skiftene er koblet til et kart, vil mobilen vite hvilket skifte du er på Du trenger en kode fra oss for å få innsyn i Gjødselplanen din. Så ta kontakt, så hjelper vi deg i gang Har du gjødslingsplanen klar? Dersom du ikke har fått oppdatert gjødslingsplanen enda; stikk innom eller ring oss plutselig er sommeren her! Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: Grobladet nr

5 50 Trøndere på tur over kanalen! Det treårige prosjektet Best på grovfôr er inne i sitt siste år, og den 11. april var det endelig tid for Englandsturen. 45 bønder hadde meldt seg på innen fristen, inkludert noen rådgivere var bussen så godt som full. På programmet sto besøk til 4 ulike gårder i Yorkshire-regionen, både kyr, kjøttfe og sau skulle beskues. På bussturen fra Edinburgh til Yorkshire ble de fleste av oss fascinert av milelange og veldholdte steingjerder og hekker. Steingjerdene har vært fredet i mange år, og for å motta arealtilskudd forplikter de å holde både steingjerder og hekker vedlike. Vanligvis lammer de fleste søyene utendørs, men siden våren kom 2-4 uker senere enn normalt, måtte flere flytte søyene inn i lamminga. På bildet til høyre er ei søye av rasen Swaledale, som er en tradisjonell engelsk rase. Kort oppsummert: En veldig fin tur, med mange inntrykk, og ikke minst et over snittet trivelig turfølge! Og er det én ting vi skal lære av engelskmennene er det god utnyttelse av beitearealene Du kan lese mer om turen i neste nummer av Sau og Geit. På den første gården vi besøkte hadde de 120 Holsteinkyr, med en årsavdrått på kg melk i snitt. Melkinga tok 4 timer pr dag (utført av en person), og ble gjort i en melkestall fra 1979 med plass til 7+7 kyr. I tillegg hadde familien 900 vinterfora søyer. På bildet til venstre viser de stolt fram gromkviga si. Til tross for at gårdene er betraktelig større enn i Norge, preges det engelske landbruket av nedleggelser. Grobladet nr

6 6 Grobladet nr

7 Grobladet nr

8 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Lokalsamfunnsutvikling i Oppdal Med bakgrunn i Landbruksplan pluss for Oppdal vedtatt i 2006, delmål C: "Ta vare på gode bosteder og ei levende bygd ved å fokusere på de menneskelige ressursene, felles kulturarv og livsmiljø", har landbrukskontoret arrangert framtidsverksted rundt omkring i grendene i Oppdal: Januar 2006 Lønset, Mars 2009 Fagerhaug, Januar 2010 Drivdalen, Januar Midtbygda og Februar 2013 Vollan. I tillegg har vi deltatt i "Optimistbygd-prosjekt i regi av Fylksmannen ( ). Til sammen har 197 personer i alderen år deltatt, og kommet opp med totalt 359 ideer knyttet til næringsutvikling, bostedsutvikling og nettverksbygging m.m.! 25 konkrete prosjekt har blitt satt i gang. Mye godt arbeid legges ned i kretsene Vi i kommuneadministrasjonen føler ikke vi strekker til i oppfølging av tiltakene. Vi søkte derfor tilskudd til oppfølging og fikk følgende svar fra Blilyst: Det bevilges kr ,- for 2012 (arbeidsfrist ), til en samfunnsutvikler som skal følge opp fremtidsverkstedene i Oppdal. Det skal etableres felles møtepunkter og fremme erfaringsutveksling Dermed satte vi i gang: Jenny Kristin Heggvold er frikjøpt som prosjektleder i 40 % stilling, og en styringsgruppe med varaordføreren som leder, og representanter fra alle kretsene leder arbeidet: Varaordfører Heidi Pawlik Carlsson (leder) Vollan krets: Hans Bøe, Ann Kristin Bjerkaas Midtbygda krets: Sivert Wognild, Marit Lindås Aagaard, Øyvind Dørum, Kari Toftaker. Nerskogen krets: Ola Vik, Arve Krovolll Fagerhaug krets: Aud Ingrid Loe Bretten, Tove Havdal Drivdalen krets: Ola Arne Aune, Dagrun S. Forbregd Lønset krets: Aud Marie Bøe Holand, Jon Aalbu Landbrukskontoret v. Gro Aalbu Prioriterte arbeidsoppgaver er Kretsovergripende samarbeidsprosjekter i tillegg til veileding av aktive arbeidsgrupper i forhold til tilskuddsmuligheter og prosjektutforming. En gjenganger på mange av framtidsverkstedene har vært ønske om å etablere turstier i kretsen og å få flere innbyggere. Det første tiltaket er videreført gjennom kretskontaktene i næringsforeninga sitt prosjekt "Opplev mer av Oppdal", mens dette prosjektet forsøker å arbeide med tilflytting. 8 Grobladet nr

9 Hittil har vi fått i gang et nettverk av tilflytterverter som besøker alle tilflyttere og ønsker dem velkommen, og å få i stand en registrering og oppfølging av ungdom som flytter ut, med håp om å få dem til å flytte tilbake. Videre jobbes det med å sikre attraktive boligtomter/boliger for tilflyttere og tilbakeflyttere, legge til rette for å skaffe tilflyttere/tilbakeflyttere arbeid og god internett/mobil-dekning i hele kommunen. Grøftetilskudd Viser til informasjon i forrige Groblad. Vi har mottatt mange søknader om grøftetilskudd, men kan ikke begynne å behandle søknader før vi har fått tilsendt ny forskrift og retningslinjer fra Departementet. Siste informasjon er at forskriften skal sendes ut på høring i disse dager, og at vi kan forvente å få endelig forskrift fastsatt i juni. Tildeling av tilskudd her hos oss kan derfor ikke starte før tidligst i slutten av juni. SMIL Viser til informasjon i forrige Groblad. Landbruksrådet hadde møte i uke 16 og godkjente rammen for fordeling av SMIL-tilskudd. Landbrukskontoret kan derfor nå ta til å behandle søknader. Vi minner om at SMIL-søknader kan sendes inn hele året, vi har så langt i år ikke mottatt så mange søknader - det er plass til flere gode miljøtiltak innen forurensning, restaurering av beiter, restaurering av driftsbygninger mm. Kadaverhund-kurs For tredje år på rad arrangerer Oppdal beite- og rovviltutvalg sammen med Norsk Kadaverhunder, grunnkurs i bruk av hund til kadaversøk. Kurset har vært veldig godt mottatt, og i Oppdal er det 16 ekvipasjer som har tatt grunnkurs og det er 5 Oppdalsekvipasjer som har tatt godkjenningsprøve og er medlem i Norske Kadaverhunder. Les mer om foreningen på Nå blir det nytt grunnkurs i uke 22. Kurset går ut på et felles informasjonsmøte mandag kveld 27. mai - obligatorisk oppmøte for deltakerne. Samt en 4-timers-økt for hund og eier en av de påfølgende dagene. Har du hund med god nese, og trives ute i vær og vind i beitesesongen? Det stilles som forutsetningen for deltakelse at kursekvipasjene gjør aktiv bruk av sitt kurs i beiteområdene til sommeren, og leter kadaver og sjekker sau på tilsyn. Ta kontakt med landbrukskontoret for mer informasjon og påmelding. Grobladet nr

10 10 Grobladet nr

11 Informasjon fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Foran ny sesong med Regionalt miljøprogram (RMP) for jordbruket i Sør-Trøndelag Fra 2013 foreligger en revidert versjon av regionalt miljøprogram (RMP). Tilskuddsordningene er tilpassa en ny mal fastlagt av Statens landbruksforvaltning. I hovedsak er tidligere ordninger videreført, i enkelte tilfeller med nytt navn. For noen tilskuddsordninger er reglene endra, enkelte nye tilskuddsordninger er kommet til mens andre er blitt borte. Ny forskrift og retningslinjer for tilskudd er under utarbeiding i fylkene, og endelig regelverk vil være klart til sommeren og legges ut på Fylkesmannens hjemmeside. Det vil også i løpet av juli bli sendt til alle som mottar produksjonstilskudd. I år skal RMP-midlene søkes elektronisk over internett, på samme måte som ved søknad om produksjonstilskudd, men på eget skjema. De som har problemer med å søke elektronisk kan skrive ut papirskjema fra internett eller be kommunen om det. Søknadsfristen for tilskudd fra Regionalt miljøprogram er 20. august med unntak av tilskudd til organisert beitebruk som er 1. november. Landbrukskontoret i kommunen kan kontaktes for ytterligere informasjon. Totalpotten for Sør-Trøndelag er 24,6 mill. kr for 2013, noe den har vært de siste årene. Med bakgrunn i nytt hovedmål om klima går i år en noe større andel av midlene til forurensning- og klimatiltak og tilsvarende mindre til kulturlandskapstiltak enn tidligere år. Med dette blir satsene for ugrasharving, grasdekte vannveier/striper og grasdekte buffersoner, samt stubbåker med stor eller svært stor erosjonsgrad høyere. I tillegg til disse ordningene styrkes seterdrifta og slåttemarka i fylket gjennom økte tilskuddssatser. Midler til disse satsingene hentes først og fremst fra tilskuddsordningen «prioriterte beitelandskap», som er fjernet og fra hesje-ordningen som videreføres med ca. halve satsen. Ordningen «vedlikehold av turstier» fjernes fra og med Bakgrunnen for dette er at SMILordningen kan ivareta formålet på en bedre måte. For de andre tilskuddsordningene i Sør- Trøndelag blir det mindre eller ingen endringer. Nytt av året er at søknad om tilskudd til gammel kulturmark krever at kopi av Miljøplan trinn 2 legges ved søknaden. Dette gjelder mange søkere i Oppdal. Grobladet nr

12 12 Grobladet nr

13 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal TINE Melkemaskinkontroll på sæteranlegget Ofte ser vi at melkekvaliteten blir dårligere når kyrne kommer på seter eller fellesbeite, og noe av dette kan tilskrives melkeanlegget. Feil på ett melkeanlegg kan føre til jurhelseproblem, dårlig melkekvalitet og for høy belastning på spener og jur. En dokumentasjon på hvilken tilstand melkeanlegget er i. Melkemaskinen består av mange komponenter og tilbehør som melkerør og vakuumrør, luftutskiller, melkekraner, ventiler o.s.v., bare for å nevne noe. Dette er elementer som må fungere rett i forhold til hverandre og hver for seg. Det bør derfor jevnlig føres tilsyn og minst en melkemaskin-kontroll av melkeanlegget hvert år for å evt. avdekke feil. Det som kan oppnås er: Bedre melkekvalitet, bedre jurhelse og friskere dyr på grunn av mindre belastning på spener og jur. Godt grunnlag for eget vedlikehold og trygghet for funksjon/drift og riktig vedlikehold og oppgradering av melkeanlegget. I tillegg kan det gi bedre funksjon og lengre levetid på anlegget. Reduserte vedlikeholdskostnader, bedre økonomi og trygghet for funksjon/drift, kan gi raskere melking og friskere dyr. Ta kontakt med Ingmund Halgunset tlf eller medlemstelefonen på tlf Hygienisk og gjæringskvalitet i surfôr Snøen smelter fort og det går jammen fort til innhøsting av neste sesongs vinterfôr. I den forbindelse har Topp Team Fôring laget en brosjyre om ensilering av gras og hva som skal til for å få et mest mulig vellykket fôr med hensyn til gjærings- og hygienisk kvalitet. Deres anbefalinger er basert på mange års erfaringer og statististiske vurderinger av fôranalyser som er lagret i TINE-systemet (Norfor-FAS). På under fagprat og fôring finner dere utdrag fra brosjyren. Det kan kort nevnes at det anbefales at det alltid brukes ensileringsmiddel i plan,-og tårnsiloer. Det begrunnes med at en mislykka gjæring vil få store konsekvenser for et stort fôrparti. Det er avgjørende for et godt resultat at ph-senkinga i grasmassen går så raskt som mulig i startfasen. Grobladet nr

14 I rundballer står en friere ved valg av ensileringsmiddel enn i siloer. Både syremidler, andre kjemiske midler og biologiske midler kan brukes. Under gitte vilkår kan det være forsvarlig å kutte ut bruk av ensileringsmiddel i rundballer: Ved sterk fortørking og bruk av 8 lag plast istedetfor 6 lag plast. Når det er gode ensileringsforhold og fôret skal brukes i ekstensive produksjoner, f.eks. til sinkyr, drektige kviger og kastrater. Når graset er gammelt, næringsfattig og relativt tørt. Når det er knapphet på grovfôr, og maksimalt grovfôropptak derfor ikke er viktig. Generelt er ensileringsmiddel i «tørre» rundballer viktigst på gårder med rikelig arealgrunnlag, slik at et høyest mulig grovfôropptak betyr mye. Klauvskjæring Det nærmer seg også raskt beiteslipp, og med det følger klauvskjæring. På finnes det en oversikt over aktive klauvskjærere i vårt distrikt, og nedenfor er de i nærmeste omkrets gjengitt. Trond Løfaldli, Rindalsskogen Tlf / E-post: gro.lofaldli@svorka.net Bjørn Roar Tallerås, Svorkmo Tlf Odd Svinsås, Storås Tlf / Ragnhild Kulbrandstad, Rennebu Tlf E-post: ragnhild.kulbrandstad@loqal.no Vi anbefaler jevnlig klauvskjæring/kontroll på alle lakterende kyr og drektige kviger, minst en gang i året. Beskjær klauvene til riktig form i god tid før beiteslipp og/eller annet miljøskifte. 14 Grobladet nr

15 Grobladet nr

16 Stort og smått fra Oppdal Landbruksrådgivning: Avsender: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13, 7340 Oppdal Funksjonstest av åkersprøyter Vi utfører funksjonstest av åkersprøyter i løpet av våren, dato blir fastatt i samråd med deltakerne. Sprøyteutstyret skal funksjonstestes hvert 5. år, og må oppfylle gjeldende krav for å bli godkjent. Ta kontakt med oss dersom det er tid for å teste sprøyta! (Vi har allerede noen påmeldte.) Markdag tema grøfting Det blir en markdag med tema grøfting i Oppdal i midten av juni. Nærmere beskjed om tid og sted kommer i løpet av våren! Fôr til overs?? Vi har fått flere henvendelser fra folk som gjerne skulle hatt litt ekstra fôr utover våren. Og vi lurer derfor på om det er noen som får fôr til overs? Vil du selge noe av fôret, så gi oss gjerne beskjed! Vi vil være behjelpelig med å formidle kontakt. Alle monner drar Ta kontakt med Torhild eller Ingrid i Landbruksrådgivninga,enten pr telefon, e-post, eller personlig oppmøte:) 16 Grobladet nr