Desember Årgang

Transkript

1 Nr. 4 Innhold Desember Årgang UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Fôring av sau i paringa... side 3 Grovfôrprøver- hvorfor ta ut fôrprøve?... side 4 Få gjødslingsplanen på mobil... side 5 Grovfôrkampen Revolverintervju med pallvinnerne... side 6 Stå i OLR og diverse informasjon... side 8 NYTT TELFONNUMMER og juleferie... side 20 OPPDAL KOMMUNE Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 9 Avløserkurs... side 9 Søknad om Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning... side 10 Miljøtilskudd- bratt areal... side 10 Nytt kontonummer?, SMIL, Drenering, Landbruksrådet... side 11 Praktikantordning i landbruket... side 12 Praktisk HMS kurs... side 12 Ny rekord i antall sau på beite... side 12 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM Eletroniske perioderapporter fra kukontrollen... side 15 Analyse av sporer i kumelk frå gårdstank... side 15 Nytt analyseregime fra 1.januar side 16 Øvrig endringer i kvalitetsregelverk i side 16 Nye rutiner for eventuelle seminokseemner... side 18

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Hjemmeside: E-post: Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen Man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu Ikke tirsdager Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold Ikke onsdager Eirin Berge Onsdag Tor Sæther (permisjon) Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Meldal landbrukssenter, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Vibeke Mehlum, rådgiver Geir Arne Dombuhaug, rådgiver (permisjon) Jan Bjørn Heggem, rådgiver Berit Haarstad Foss, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 8 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Fôring av sau i paringa Tekst: Torhild Svisdal Mjøen Oppdal Landbruksrådgivning Vi har no gjennomført grupperådgivning for saubrukarar i «Best på grovfôrprosjektet». I tillegg til gjennomgang av grovfôr og grovfôrkvalitet, har vi hatt litt om fôring og fôrplanlegging. Her er ei lita oppsummering av dei viktigaste punkta ein må tenke på i fôringa i paringsperioden. Dyra skal grupperast etter alder; livlam, gimrer (2-åringar) og vaksne. Livlam og gimrer vil tape i konkurransen om maten om dei vert ståande saman med vaksne søyer. Gimrene kan fysisk vere store nok, men dei er i tannfellinga og brukar svært lang tid på å ete. Står dei saman med vaksne er krybba tom lenge før gimrene har ete nok. Nokre av dei vaksne (ofte eldre søyer) kan vere i dårleg hold, og bør stå i ein binge for seg sjølv eller saman med gimrene. Vi ser at det å vurdere hold på dyra kan vere vanskeleg, og at de har svært ulike meiningar om korleis sauen skal vere. Vårt tips er at de med fordel kan invitere naboane til å vere med på dette. (På Animalia sine sider ligg det ei beskrivelse av holdklasse på sau, og tilråing på korleis dyra bør vere: ) Når vi pratar om fôring i paringsperioden, reknar vi den frå innsett til 3 veker etter siste paring. Dei fleste startar paringa rundt 1.desember og held på ut året. Dei befrukta egga brukar noko tid på å feste seg i livmora, og for at dei som er para siste også skal få fleire lam, skal vi ha same fôringa fram til tre veker etter siste paringsdato. Paringsperioden er dermed ikkje berre i «paringa», og skifte av fôr skal difor ikkje skje før etter ca 21.janauar. Om ein til dømes vil redusere bruken av kraftfôr til dei vaksne midtvinters, skal ein vente med det til paringsperioden er over. Også endring i fôringa med grovfôr skal ein vente med til da, og hugs at alle overgangar i fôringa skal skje over minst 10 dagar Det er vombakteriar vi fôrar, og desse treng tid til å oppformere seg til å bli effektive til å bryte ned nytt fôr. Alle årsklassane har eit behov som ligg om lag på 1 fôreining (FEm) per dag i vinterfôringa. Dei vaksne treng meir til vedlikehald, medan både gimrer og livlam treng meir til vekst, derfor har dei det same behovet per dag. Med fôrprøver og registrering av mengde fôr, vil ein kunne planlegge fôringa som høver til behovet deira. Vi ser at mange fôrar meir enn behovet til dyra, spesielt i år der vi har godt grovfôr. Haldvurdering utover vinteren vert derfor svert viktig, for å sjå om fôringa er høveleg. Grobladet nr

4 Så til slutt: Sau som får mindre enn 300 gram kraftfôr per dag, skal ha minerealnæring i tillegg. Alle dyra skal ha kvit saltstein og reint vatn. Ønsker de hjelp med fôrplanlegginga er vi berre ein telefon unna Lykke til med paringa og fôringa! Grovfôranalyser hvorfor ta fôrprøve? Tekst: Anne Karin E.Botnan og Ingrid Nerhoel Alle har vel en formening om kvaliteten på grovfôret sitt, men grovfôrkvaliteten varierer mye fra år til år og fra gård til gård. Verken under- eller overfôring er lønnsomt, og det er bare en fôranalyse som kan gi oss svar på hvordan kvaliteten på fôret faktisk er. En grovfôrprøve gir grunnlag for en økonomisk og ernæringsmessig fôring, med det grovfôret du har til rådighet: Bedre dyrehelse og fruktbarhet Bedre mulighet for økt protein og fettinnhold i mjølka En grovfôrprøve gir grunnlag for evaluering av høstetid, grasarter, konserveringsmetode, bruk av ensileringsmiddel og gjødsling, Kanskje skal praksisen endres litt til neste sesong, for å få et enda mer optimalt grovfôr? Grovfôrprøver er grunnlaget for en god fôrplan Hvor mye, og hvilken type kraftfôr trengs? Blir det nok grovfôr gjennom vinteren? Ønsker du å ta ut fôrprøver i høst/vinter? Både vi, TINE og Felleskjøpet har fôrbor og prøveposer til utlån. Ellers er vi i landbruksrådgivninga behjelpelige med å ta ut fôrprøver og/eller tolke analysen av fôrprøven sammen med deg. Fôrplan? Trenger du hjelp til å sette opp fôrplan til sau eller hest, så gjør vi det også. Ta kontakt! Ønsker du fôringsplan til mjølkeku, så er fôringsrådgiveren din i TINE behjelpelig med det. 4 Grobladet nr

5 Formidling av fôr På nettsidene våre har vi en egen fane som heter; Kjøp og salg av grovfôr (øverst til høyre på Her har vi allerede begynt å legge ut informasjon om fôr til salgs/ønskes kjøpt. Ta kontakt med oss dersom du har fôr til salgs eller ønsker å kjøpe, så setter vi deg på lista. Få gjødselplanen rett på din mobil Som vi har nevnt før er det nå mulig å få tilgang til gjødselplanen direkte på mobilen, forutsatt at du har en såkalt smarttelefon:) Kort fortalt er Skifteplan mobil en app som kan erstatte den lille grønne boka. Du får direkte innsyn i planlagte og utførte tiltak på din smarttelefon/nettbrett/pc/mac. Det er ikke nødvendig med Skifteplan for PC for å bruke Skifteplan mobil. Skifteplan mobil kommer i to versjoner; en innsynsversjon (gratis) og en fullversjon (ca 400 kr pr år). Begge versjonene gir deg mulighet til å få direkte tilgang på gjødselplanen fra mobilen du har dermed tilgang til planen til en hver tid. Med fullversjonen kan du i tillegg: Notere alle tiltak på samme måte som i den grønne boka (f.eks. såmengde, tidspunkt, utførte gjødslinger osv.) Føre sprøytejournal direkte på mobilen Sende skiftenoteringsskjema med faktisk utførte tiltak tilbake til oss elektronisk Alle endringer og oppdateringer blir tilgjengelig med en gang Hvis skiftene er koblet til et kart, vil mobilen vite hvilket skifte du er på Du trenger en kode fra oss for å få innsyn i Gjødselplanen din. Så ta kontakt, så hjelper vi deg i gang Ny sesong og ny gjødslingsplan står for tur! Ta kontakt når du har bestemt deg for hvor du skal pløye og hva du skal så. Bestiller du gjødsla i god tid, så får du de gjødselslagene du faktisk bør ha Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: Grobladet nr

6 Grovfôrkampen 2012: Revolverintervju med pallvinnerne Tekst: Anne Karin E. Botnan Grovfôrkampen 2012 ble vunnet av Narve Hårstad (mjølkeprouksjon), tett etterfulgt av Arnt Tilset (ammekuproduksjon) og Inger Charite Lien (mjølkeproduksjon) på tredjeplass. Vi har nå tatt et lite intervju med pallvinnerne. Bakgrunn: Som en del av prosjektet Best på grovfôr, dro vi i gang Grovfôrkampen i fjor sommer. Målet med konkurransen er å produsere det beste grovfôret tilpasset gårdens produksjon, og seks gårdbrukere tok opp kampen. Sigmund Næss, fôringsrådgiver i TINE, og Anne Karin E. Botnan, rådgiver i Oppdal Landbruksrådgivning, var dommere. Det er relativt stor forskjell på et grovfôr som er optimalt til de ulike produksjonsformene; sau, ammeku og melkeku. Videre varierer dyras fôrbehov gjennom laktasjonen, noe det ble tatt mindre hensyn til i vurderingen her. Fôrkvalitet, proteininnhold, struktur og gjæringskvalitet var faktorene som ble mest vektlagt og alle faktorene skulle være tilpasset behovet til dyra på den enkelte gård. 1- Hva er din oppskrift for å få til ett godt grovfôr? Narve Hårstad: Gjør jorarbeidinga ordentlig, lag en god plognad og lag et bra såbedd. Arnt Tilset: En ugrasfri eng, start høstingen til rett tid og fortørk graset. Inger Charite Lien: 2012 var det første året med pickupvong, så vi støttet oss til hjelp fra ulike fagfolk som Atle Haugnes (maskinteknisk ansvarlig NLR Sør- Trøndelag), Harald Volden (TINE) og OLR. Ellers så gjelder det å være flink å følge med på utviklingstrinnet på graset, å sette teori ut i praksis. 2-Hvilket fokus har du på valg av ensileringsmiddel? Narve Hårstad: Har siden 1977 brukt maursyre, og har god erfaring med dette. Arnt Tilset: Bruker konsekvent Kofasil LP. Men pga ammekuproduksjon så må en være påpasselig, slik at ikke alt fôr blir av for god kvalitet. Må ha en del godt fôr og en del av dårligere kvalitet. Bruker derfor en del halm i fôringa. Ensileringsmiddlet blir innkjøpt om våren, i god til før slåtten. Inger Charite Lien: Bruker Ensil 1 konsekvent, ettersom dette ensileringsmidlet er beste egnet til bruk i silo ved litt varierende tørrstoffinnhold. Samt at dette er et renere ensileringsmiddel, enn flere andre typer. 3- Hvor mye ensileringsmiddel bruker du? Narve Hårstad: Sparer ikke på ensileringsmidlet, så bruker ca 4 liter per tonn gras. I tillegg så brukes det godt med toppdressing i plansiloen. 6 Grobladet nr

7 Arnt Tilset: Bruker ca 1000 liter per slått, totalt ca 3000 liter per år, på slåtter. Har et mål om å bruke 2,5-3 liter ensileringsmiddel per tonn gras, og med finsnitteren er det enklere å dosere rett. Ser at det skal brukes en del mer syre på toppdressingen på siloene, til neste år. Inger Charite Lien: Det er en viktig del av kriteriet, for å få ett godt grovfôr. Må ha fokus på vær og føreforhold, for å få et godt grovfôr. 4-Hvilken såfrøblanding bruker du? Omløp på enga? Narve Hårstad: Bruker Spire Surfôr normal, og i tilegg blandes det inn en god del timotei. Omløpet på enga er 4-5 år. Arnt Tilset: Bruker Spire Surfôr/beite vintersterk, men blander også en del såfrø selv. Omløpet på enga er ca 5 år. Når det gjelder omløpet på enga, så ser man det ved andreslåtten, er det dårlig avling og lite timotei, så blir det gjenlegg der. Inger Charite Lien: Bruker Spire Surfôr Vintersterk, Spire Surfôr/beite vintersterk og Spire Oppdal ku samt blander inn en del ekstra timotei. Omløpet på enga varierer litt mtp produksjon. Men stort sett så er det mellom 4-6 år. 5- Hvilken slåttestrategi har du? Narve Hårstad:Det er vanskelig å treffe rett høsttidspunkt når det er drivende vær, mye kan ha skjedd i løpet av tre dager på utviklingstrinnet på timotei, selv om starter ved begynnende skyting. Sørger alltid for at den ferskeste enga blir lagt i plansiloen som fôr til mjølkekyrne, mens resten blir lagt i rundballer som ungdyrene får. Arnt Tilset: Været bestemmer mer enn utviklingstrinnet. Vil ha minst mulig kjøreskader på jorda, men har et kvalitetsmål på grovfôret på 0,90 Fem og ca 30% tørrstoff. Siloen blir slått, og finsnittet dagen etterpå, mens rundballene gjerne blir liggende å fortørke i tre dager. Inger Charite Lien: Følger med på utviklingstrinnet til timoteien samt værmeldingene. Stort sett så klaffer det godt med oppholdsvær i slåtten og begynnende skyting hos timoteien. Viktig at høsteutstyret er klart før slåtten starter. Grovfôrmodellen og lokale klimadata er til god hjelp. Til sist, ditt beste tips for å få et godt grovfôr? Narve Hårstad: Vær nøyaktig. Bruk nok ensileringsmiddel på alt grovfôret. Gjør et godt jordarbeid og sprøyt regelmessig mot ugras. Arnt Tilset: Slå til rett tid mtp utviklingstrinn og sørg for litt fortørking. Inger Charite Lien: Følg med på utviklingstrinnet på timoteien, aktivt. Bruk gjerne mikrobølgeovnen til hjelp for å teste tørrstoffprosenten mtp dosering av ensileringsmiddel. Viktig med god hygiene dvs ingen jordinnblanding. Pakk godt, og bruk nok plastikk! Grobladet nr

8 Ståa i Oppdal Landbruksrådgivning Anne Karin E. Botnan startet på arbeid igjen 25.september, etter ett års svangerskapspermisjon, og er nå tilbake i 100% stilling. Vi ønsker Anne Karin velkommen tilbake! Ingrid Nerhoel som vikarierte for Anne Karin, hadde sin siste arbeidsdag her hos oss i landbruksrådgivninga 15.november. Hun er nå å treffe som rådgiverer på Villreinssenteret på Hjerkinn. Vi takker Ingrid for en flott innsats og ønsker henne lykke til i nytt arbeid!! Knut Sundset har vikariert for Anne Karin i potetrådgivninga i året som har vært. Til tross for pensjonsittilværelsen, så vil han nok bli å treffe når potet står på programmet også i tiden framover. Autorisasjonskurs i plantevern Autorisasjonsbeviset i plantevern må fornyast kvart tiande år. I februar/mars neste år arrangerer vi eit nytt autorisasjonskurs både for dei som skal fornye beviset, og for dei som skal ta det for første gongen. Er du ein av desse? Ta da kontakt med oss. Funksjonstest av åkersprøyter Alle åkersprøyter skal no vere funksjonstesta for å kunne brukast på lovleg vis. Våre kollegaer i Norsk landbruksrådgiving Sør-Trøndelag har utstyr for funksjonstesting, og kjem til Oppdal når mange nok har meldt si interesse for testing. Vi har no nokre på lista og det er bestemt at det blir testing i Oppdal til VÅREN. Derfor vonar vi no at de som er interessert i test av sprøyta si tar kontakt med oss i god tid før våren. E-postadresser E-postlista vår er desverre ikke helt oppdatert, og i en del tilfeller får vi beskjed om ukjent mottaker eller lignende når vi sender ut e-post. Er du medlem i Oppdal landbruksrådgivning, og IKKE har mottatt e-post fra oss i høst så har vi ikke den riktige e-postadressa di. Gi oss da beskjed (gjerne pr e-post: oppdal@lr.no) slik at du får informasjon om det som skjer! 8 Grobladet nr

9 Grobladet nr

10 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid; neste dato er Du kan søke mellom og Alle må også denne gangen søke elektronisk gjennom Altinn. Det går an å bruke Bank-Id for å logge seg inn, det gjør dette lettere og de fleste av dere har søkt elektronisk tidligere. Om det er helt umulig å søke elektronisk, ta da kontakt med landbrukskontoret. Tilskuddsbrevet for produksjons -og avløsertilskudd får alle tilsendt i posten, det kan også skrives ut fra Altinn. Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag- bratt areal Ved behandling av søknader om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag ser vi at mange søkere som tidligere har fått tilskudd til bratt areal i oppdal enten får avslag for ordningen, eller får redusert tilskudd i forhold til tidligere år. Dette skyldes at det nå må tegnes elektronisk kart for alt areal det søkes på, og det tilskuddsberettigede arealet blir automatisk klipt mot høydekurvene (Kravet er at det skal være brattere enn 1:5). I enkelte tilfeller ser vi at avviket fra tidligere år skyldes at det har vært innvilget tilskudd ut i fra historiske tall som ikke nødvendigvis er oppdatert med endringer i leiejord med mer (det stilles krav om at minst 25 % av all fulldyrka eller overflatedyrka jord foretaket disponerer skal være brattere enn 1:5) I andre tilfeller kan avviket skyldes at hellingskartene fra skog og landskap ikke er tilfredsstillende, det er derfor viktig at dere som har søkt tilskudd til bratt areal ser på dette når tilskuddsbrevet kommer, og tar kontakt dersom noe er uklart! OBS! Det er viktig å merke seg at dersom du søkte om Miljøtilskudd elektronisk via Altinn vil du få tilskuddsbrevet i Altinn under Min meldingsboks samme dag som utbetalingsdato, 5. mars. Du får derfor ikke tilskuddsbrevet tilsendt i posten dersom du søkte elektronisk. Du kan få beskjed via e-post eller SMS om at tilskuddsbrevet er tilgjengelig i Altinn. Slik gjør du: 1) Gå til "Min profil" i den øverste menyen i Altinn 2) Trykk på "Mine instillinger" i venstre marg 3) Skriv inn e-post og/eller mobilnummer Vedtak om tilskudd (tilskuddsbrevet) er å regne som et enkeltvedtak med 3 ukers klagefrist etter forvaltningsloven, det er derfor viktig at dere sjekker 10 Grobladet nr

11 tilskuddsbrevene i innboksen i Altinn, slik at en eventuell klage blir innsendt før klagefristens utløp! Utbetalingsdato For søknadsomgangen for produksjonstilskudd som var i august kommer utbetalingen 5. februar Miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag forventes utbetalt 5.mars Nytt kontonummer? Om du har nytt kontonummer må du melde inn dette på skjema SLF-056 som du finner på og sende dette til landbrukskontoret. Du kan også komme på landbrukskontoret for å få skjema. Kommunen må ha mottatt skjemaet innen SMIL - spesielle miljømidler i jordbruket Også i 2013 er det innvilget mange tilskuddspenger til Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) i Oppdal. Det er hittil i år gitt tilskudd til 22 ulike prosjekter med et kostnadsoverslag på kroner og det er hittil innvilget nesten 1 million kroner. I tillegg har Oppdalslandbruket i november fått en ekstratildeling fra Fylkesmannen på kroner. Disse ekstra midlene er i hovedsak øremerket fra Fylkesmannen til hydrotekniske tiltak som vil bedre vannmiljø og tap av næringsstoffer (hydrotekniske tiltak). Kommunen får nye SMIL-midler våren Drenering Det er hittil innvilget 21 søknader om tilskudd til drenering, med en samlet tilskuddssum på kroner. I tillegg har vi i november fått tildelt en ekstrapott på kroner; dvs at landbruket i Oppdal får i tilskudd til drenering i 2013 og det er mest i fylket! Landbruksrådet I snart 10 år har lederne av faglaga i Oppdal møttes noen ganger i året sammen med landbrukskontoret, til gjensidig informasjon og drøfting av aktuelle saker. Landbruksrådet er ikke formelt oppnevnt som kommunalt utvalg, men kommunen er pålagt å vedta retningslinjer og prioriteringer i forbindelse med SMIL-saker og NMSKsaker, i samråd med faglaga. På lik linje som jordbruksforhandlingene sentralt foregår mellom departement og faglaga sentralt. Landbruksrådet i Oppdal består av: Oppdal Bonde- og Småbrukerlag v. leder Ola Krokann Oppdal Bondelag v. leder Kari Toftaker Lønset Bondelag v. leder Ola O. Vindal Oppdal Skogeierlag v. Øystein Riise Grobladet nr

12 Praktikantordning i landbruket - fortsatt aktuell! Det primære målet med praktikantordninga er å bidra til å sikre rekruttering til landbruket og landbruksrelaterte næringer. Målgruppa er personer i alderen år som ønsker praksis og utdanning innen landbruket. Praktikantordninga er finansiert med bygdeutviklingsmiddel (BU-midler) og blir forvalta av Fylkesmannen og SLF. "I regionalt utviklingsprogram og handlingsplan for landbruksmeldinga for Trøndelagsfylkene " er kompetanseutvikling og rekruttering ett av tre hovedsatsingsområder. For søknadsskjema og mer informasjon se: Praktisk HMS-Kurs - Du som bonde har ansvar for sikkerheten på egen gård! Dette er høyaktuelt for nye gardbrukere som ikke har kurset enda! Kurset er delt i 3 deler: 3 timer med lærer - Torsdag 9. januar eller torsdag 16.januar kl (Dersom det er ønske om det er det mulig å ta et av kursene på dagtid) 6 timer egenstudie på internett 3 timer gårdsbesøk i gruppe. Les mer på Påmelding til landbrukskontoret innen 7.januar, tlf eller post@oppdal.kommune.no Ny rekord i antall sau på beite i Oppdal i sommer - Gardbrukerne i Oppdal jobber stadig for å nå Stortingets mål om 20 % økt matproduksjon. Det har aldri vært så mye sau på beite i Oppdals fjell og lier siden organisert beitebruk som ordning tok til først på 1970-tallet sau og lam på beite er ny rekord og når da tapene heldigvis også går ned, da ligger det an til mye god julemiddag rundt om i de tusen hjem. Her er oversikten over sau/lam på utmarksbeite i I tillegg har 274 storfe/kalv vært på utmarksbeite, her er det så mange som 5 som mangler etter sanking. 12 Grobladet nr

13 BEITEDYR OG TAP AV SAU/LAM i Oppdal 2013: Sluppet: Total Tapt: % Tapt: Tot. Taps%: Beitelag: V L sleppt V L V L V/L 1a Innsetmerket - Ålma ,79 % 6,73 % 4,93 % 1b Ålma - Gissingerbekk ,15 % 7,73 % 6,03 % 1c Driva ,05 % 8,60 % 6,29 % III Trollheimen Søndre ,66 % 11,65 % 8,20 % VI a Gjevilvassdalen ,94 % 5,85 % 4,10 % VI b Skaret ,74 % 5,34 % 4,09 % VI c Skardalen - Skugglia ,91 % 2,61 % 2,35 % VII a Vekveselva - Lia ,95 % 4,84 % 3,76 % VII b Nordskogen ,31 % 7,63 % 5,63 % II Soløyfjellet ,05 % 10,17 % 7,18 % VIII Dindalen ,91 % 10,37 % 7,72 % IX Åmotsdalen ,29 % 10,08 % 6,75 % 7102 Totalt/ gj.snitt: ,18 % 7,93 % 5,83 % Samla tall, 2013: sleppt på beite 2628 tapt på beite Landbrukskontoret ønsker alle lesere EI RIKTIG GOD JUL OG ALT GODT FOR DET NYE ÅRET Grobladet nr

14 14 Grobladet nr

15 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Elektroniske perioderapporter fra kukontrollen Rundt årsskiftet blir det lansert en ny elektronisk perioderapport på tine.medlem.no i Mine data i Kukontrollen. Den elektroniske rapporten vil erstatte dagens helseutskrift og periodeutskrift, og fra april 2014 er det planlagt at papirutskriftene av disse ikke blir sendt ut i posten som nå. Det vil imidlertid bli mulig å bestille papirutgavene i posten, men da blir det en fakturerbar tjeneste. Årsaken til dette er for å spare utskrifts,-og portoutgifter, i tillegg vil produsentene få tilgang til periodeutskriftene mye tidligere enn ved utsending via post. Analyse av sporer i kumelk fra gårdstank I august 2013 innførte TINE endringer i analyse- og oppfølgingsrutinene for sporer i kumelk. De nye rutinene er: Melkeprøve fra tankbillass analyseres 11 ganger i året for anaerobe og aerobe sporer, etter 3-rørs metoden. Alle tankbillassprøver med vekst i 3 rør følges opp med sporeanalyser på melk fra alle gårdstankene som inngikk i lasset, ved neste prøveuttak. Det tas oppfølgingsprøver måneden etter, hos alle produsenter som har hatt vekst i 2 eller 3 rør. Oppfølgingen stopper når analyseresultatet viser vekst i mindre enn 2 rør. Produsentene informeres om resultatet av alle sporeanalyser på melk fra egen gårdstank. Analyseresultatene opplyses slik: Ingen vekst = Vekst i 0 rør. Lavt = Vekst i 1 rør. Middels = Vekst i 2 rør. Høyt = Vekst i 3 rør. Anbefalte og kjente hygienetiltak har effekt på sporeinnholdet i melka. Jo flere tiltak som gjennomføres i en besetning, jo større reduksjon i sporeinnholdet. Kontakt gjerne hygienerådgiver May Britt Størset for rådgiving om du har problemer med sporer i kumelk. Grobladet nr

16 Nytt analyseregime trer i kraft fra 1. januar 2014 Den første gjeldende screeningen blir i januar. Analyser av prøver tatt før denne datoen er ikke med i grunnlaget for avregning. Prinsippene for ny avregning: Avregningen baseres på de 4 siste analysene i løpet av de siste 6 månedene. Følgende kombinasjoner gir nedklassing av melka 3 eller 4 av de 4 siste analysene innenfor siste 6 måneder er høy 2 av de 4 siste analysene innenfor siste 6 måneder er høy, og de andre to middels Når siste analyseresultat er «Lav» eller «Ingen» beholdes elitemelkstillegget Produsenten beholder elitemelkstillegget fordi det lave resultatet kan bety at sporeinnholdet i melka er redusert. Er ikke sporeinnholdet redusert, vil produsenten bli fanget opp i neste tankbilscreening og ny oppfølging starter. Dersom sporeinnholdet i gårdstanken igjen blir høyt i løpet av de neste 3 månedene, mister produsenten elitemelkstillegget. Første måned med nedklassing starter med 1. klasse (bortfall av elitemelk). Er Analysen neste måned «høy» eller «middels», gir det 2. klasse, neste måned 3.klasse. Øvrig endringer i kvalitetsregelverket i 2014 Formålet med TINEs kvalitetsbetalingsregelverk er: Stimulere til produksjon av melk med en kvalitet i samsvar med industriens behov. Gi riktige styringssignaler og forutsigbarhet for melkeprodusentene. Det er etablert en arbeidsgruppe som løpende skal vurdere behov for små og store endringer i TINEs kvalitetsbetalingsregelverk Gruppa skal overvåke og foreslå endringer i Kvalitetsbetalingsregelverket slik at dette til enhver tid er i tråd med industriens behov. Innføring av 4 analyser per måned: I august 2013 behandlet Ledergruppe Drift rapporten fra prosjektet som skulle vurdere fremtidig struktur for distriktslaboratoriene i TINE. Prosjektet foreslo, etter initiativ fra TINE Råvare, en økning fra to til fire uttak av leverandørprøver per måned (både bakteriologisk og kjemisk). Hyppigere analyser vil føre til at det ikke blir samme behov for ekstraprøver mellom de ordinære prøvetakingene som det har vært til nå. Kostnadene til merarbeid og transport til ekstraprøver og manglende prøver har vært betydelige. Etter endringen vil TINEs frekvens for uttak av leverandørprøver være i bedre samsvare med nivået hos meierieselskapene i de andre nordiske land.fra 1. januar 16 Grobladet nr

17 2014 er alle månedlige kvalitetsbetalingsavregninger tilpasset fire analyser. Leveringskontroll: Det er vedtatt en standardisering av rutinen for kontroll av leverandørmelk og overvåking av tankbil m/utstyr, det vil si en leveringskontroll. Lassprøvekontroll før innpumping på silotank Tankbillassene skal kontrolleres for lukt, smak og utseende før melka leveres til silotank hos industriaktør. Tankbillass med kumelk kan også stikkprøve-analyseres for bakterier (Bactocount M). I tillegg omfatter leveringskontrollen analyse for medisinrester. Tankbillass kan bli omdisponert eller kassert når: -Det er sterk lukt/smaksfeil, eller feil med utseende. -«Bactocount M»-verdier er over i kumelk. -Det er Fremmedlegemer i melka Lassprøvekontroll på D-lab I tillegg vil lassprøver minimum 1 gang pr. måned også bli analysert på D-lab. Disse lassprøvene vil bli analysert for lukt/smak i tillegg til bakterier, sporer og kjemisk innhold. Oppfølging Dersom lassprøven bedømmes til sterk lukt/smaksfeil eller høyt bakterietall, skal melkeprøve fra alle gårdstankene som inngikk i lasset, sammen med lassprøven, analyseres for samme årsak innen 48 timer. Melk fra gårdstank som er årsak til avvikende analyse på lassprøven, skal avregnes som «Unormal melk». Det skal tas oppfølgingsprøve hver uke fra gårdstanker bedømt til «Unormal melk». Oppfølgingen stopper når melken bedømmes som normal (1.klasse). Ved «Unormal melk» blir det ikke utbetalt elitemelk-tillegg for månedsleveransen, og det trekkes et beløp tilsvarende 1000 ganger Prisgrunnlaget pr. tilfelle. Endring av betaling for fett Når satsen for fett per 0,1 % over 4,0 % i melken de siste gangene er økt, har dette vært ut fra økt behov for melkefett til industrien. Dette har gitt et meget positivt resultat for å dekke opp fettbehovet. Totalt sett er det ønskelig at fettinnholdet i melka fortsatt bør holdes høyt, men siden industriens behov for fett nå er noe lavere, reduseres tillegget for fett fra 8 til 7 øre/liter per 0,1 % i forhold til 4,0 %. Satsen for trekk beholdes uendret på 5 øre per 0,1 %. Grobladet nr

18 Nye rutiner for eventuelle seminokseemner Slik det er nå så er det avlsrådgivere fra TINE som tar kontakt ved et eventuelt seminokseemne for videre vurdering. Planen er at det fra skal være oppdretterne selv som tar DNA-prøve av seminokseemnene. Så snart en aktuell oksekalv blir meldt inn til Kukontrollen vil det bli sendt prøveutstyr til produsenten. DNA-prøven skal tas fra nesen ved bruk av svaber på samme måte som avlsrådgiverne gjør i dag. Hensikten med at produsentene tar prøvene er å få inn DNA fra kalven tidligere enn i dag. Da har vi muligheten til å ta ut rekegenbærere og selektere på grunnlag av genomiske avlsverdier før avlsrådgiverne vurderer oksemor. Dette vil også på sikt gi færre oksemødre å vurdere og på den måten vil samvirket spare en del kostnader på dette. DNA-analysene og de ulike vurderingene er tidkrevende. Det er derfor viktig at vi får inn DNA-prøven av kalven så raskt som mulig og kortes mulig tid etter at den er født. Dette bidraget fra produsentene forventer å gi enda sikrere seleksjon av de avlsmessig beste oksekalvene. 18 Grobladet nr

19 Grobladet nr

20 Avsender: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13, 7340 Oppdal Stort og smått fra Oppdal Landbruksrådgivning: OBS!! OBS!! Nytt telefonnummer Fra 1 januar 2014 har vi nytt telefonnummer: Juleferie i Oppdal Landbruksrådgivning Grunnet juleferie er kontoret stengt i tidsrommet fra 21. desember til 5. januar Mandag 6. januar er vi imidlertid tilbake på kontoret som normalt. 20 Grobladet nr