Nr. 3 August Årgang

Transkript

1 Nr. 3 August Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Håndtering og flytting av rundballer... side 3 Lagring av rundballer... side 5 Informasjon fra Best på Grovfôrprosjektet... side 6 Få gjødselplanen rett på din mobil... side 8 Funksjonstest av åkersprøyter... side 10 Jordprøver side 11 Markdager høsten side 12 Ferieavvikling og stengt kontor... side 16 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 14 Produksjonstilskudd... side 14 Brukerundersøkelse landbruk... side 15 Store rovdyr... side 15 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Fax: Hjemmeside: Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. E-post: Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu man, tors, fre Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold Tor Sæther (permisjon) Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Meldal landbrukssenter, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Vibeke Mehlum, rådgiver Geir Arne Dombuhaug, rådgiver Jan Bjørn Heggem, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisa-sjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Håndtering og flytting av rundballer Tekst: Anne Karin E. Botnan Rundballene er ferdig pakket på jordet, og må fraktes derifra for å plasseres på lagringsplassen. Og det er denne håndteringen, som gjør at rundballene lett kan bli utette. Faren for å få mekanisk skade på plasten er stor. En avgjørende faktor her er hvordan rundballen håndteres med balleklypa (bløt eller tørr rundballe), og hvordan tettheten i plastfilmen påvirkes av denne håndteringen. Det svakeste punktet, er kantene på overlappingen mellom de ulike plastlagene, og når rundballen håndteres er det alltid en risiko for at lamineringen mellom disse lagene brytes. Formstabile rundballer Hvor tett rundballene blir, er helt avgjørende for å få et godt grovfôr med god gjæring. Foruten rett høstetid og nok og rett ensileringsmiddel, er det viktig at rundballeplasten er av god kvalitet og at påføringsteknikken av plasten er god. Skal pakkingen fungere optimalt, er det dessuten viktig at rundballene er hardt presset slik at de beholder formen og forblir formstabile. Bløte rundballer med lavt tørrstoffinnhold, inneholder mindre kilo fôr enn tørre rundballer. Disse er også mindre formstabile dvs mykere. Ved håndteringen av disse rundballene, er det derfor lett at det oppstår skader i plastfilmen. Dette skyldes at bløte rundballer veier mer enn tørre rundballer, og krever derav en større kraft for å flyttes, og utettheter kan dermed lett oppstå under håndteringen. Rundballer som har et høyere tørrstoffinnhold, gir hardere rundballer som er formstabile, men som samtidig gir mer rom for gassutvikling i rundballen. Dette betyr at ved små utettheter, er det lett for at det kan bli gjær- og muggsopp lengre inne i rundballen. Det er derfor viktig å bruke nok lag plast (12-14 lag) på tørre rundballer for å hindre dette. Forsøksresultater Det er gjort flere forsøk opp gjennom årene, for å teste tidspunktet for når rundballene bør flyttes fra jordet og til lagringsplassen. Disse forsøkene viser de samme tendensene, og jeg vil her ta for meg et av de nyeste forsøksresultatene innen denne forskningen. I Sverige, ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har de gjennomført ett forsøk over tre vekstsesonger, der de testet håndtering av rundballer og tettheten av plasten i etterkant av håndteringen. Forsøket ble gjennomført på rundballer fra førsteslåtten. I de to første årene lå tørrstoffprosenten i rundballene på 50-60%, noe som var høyere enn ønskelig. Men det siste forsøksåret lå tørrstoffprosenten på 30-35%, noe som i svenskenes øyne er bløte rundballer. Rundballene ble pakket med 6 lag plast med 50 prosent overlapping og ca 70 prosent forstrekning. Grobladet nr

4 Tidspunkt for håndtering av rundballene: Ingen håndtering av rundballene etter pakking Håndtering innen 1 time etter pakking Håndtering 3-5 timer etter pakking Håndtering timer etter pakking Håndtering 3 dager etter pakking Håndtering 10 dager etter pakking Rundballene ble håndtert med rundballeklype, med en trykkraft på 100 bar, slik at alle ble likt behandlet uker etter høsting ble rundballene sjekket for skader, andelen gjær- og muggsopp ble registrert, samt at gassinnholdet i rundballene ble målt, for å sjekke hvor tett plasten var. Resultater Resultatene fra dette forsøket viste at: Håndtering etter 10 dager, gir dårlig kvalitet. Ventet man i 10 dager før rundballene ble håndtert, så var rundballene mest utette og tålte minst håndtering. Og det var også i disse rundballene at andelen muggsopp var størst. Bløte rundballer bør håndteres umiddelbart etter pakking. Bløte rundballer med en tørrstoffprosent på under 45 %, bør håndteres umiddelbart etter pressing. Alternativt må de ligge urørt i tre dager før de håndteres. Håndtering ved andre tidspunkter enn dette, gav rundballer med utett plastfilm og større sjanse for feilgjæring. Tørre rundballer kan håndteres når som helst. Tørre rundballer med en tørrstoffprosent på over 45%, kan håndteres når som helst, uten at plastfilmen blir mer utett eller at kvaliteten på rundballene blir dårligere av den grunn. Vår konklusjon Rundballene som blir produsert her i området vårt, har sjelden en tørrstoffprosent på over 45 %. Av den grunn bør rundballene håndteres umiddelbart etter pakking, og flyttes til lagringsplassen. Kilder: Hörndahl, T., Spörndly, R, Nylund, R. og Algerbo, P.A. Slutrapport Projektnr V Täthet i rundbalar för ensilage-ii. Lantbrukets Byggnadsteknik, SLU Alnarp, inst. för Husdjurens utfodring och vård, SLU Uppsla og Hushållningssällskapet Malmöhus. Spörndly, R. Artikkel: När ska man hantera balarna efter inplastning. Randby, Å. og Fyhri, T : Transport av plastpakkede rundballer. Institutt for husdyr og aquakulturvitenskap, UMB og Norges Vel. 4 Grobladet nr

5 Lagring av rundballer Tekst: Anne Karin E. Botnan Graset er høstet, og rundballene pakket. Men hvor skal rundballene lagres? Dette er ofte et spørsmål som dukker opp, og ofte blir rundballene lagret i kanten av jorde i påvente av transport hjem i løpet av høsten og vinteren. Men hva skjer med enga her? En ting er helt sikkert, rundballene skal ikke lagres ute på jordet! Rundballer som blir liggende for lenge ute på jordet, er rene ugrasmagneten! Under rundballene er det begrenset med tilgang på både luft og lys, slik at grasplantene dør. Det eneste som overlever under slike smale kår er høymola, tunrappen og vassarven. I tillegg blir enga ødelagt når rundballene blir hentet hjem utover høsten og vinteren på grunn av kjøreskader. For å sitere vår kollega i Norsk Landbruksrådgiving Namdal, Asbjørn Bjerkan, så kan dette betegnes som: Den siste voldtekt på Moder Jord. Ikke på jordet- hvor da? En lagringsplass som er mye brukt, er i kanten av jordet. Denne lagringsmetoden er heller ikke å anbefale, ettersom dette fører til at man får en randsone rundt enga, uten grasavling men med ugrasavling. Og man minsker engarealet tilsvarende. Dersom rundballene i tillegg plasseres slik at man må kjøre inn på enga for å få tak i rundballene, så kan dette i føre til at 10-15m av enga langs kanten mot der rundballene er lagret, blir ødelagt på grunn av kjøreskader. Er det gammel eng som skal pløyes opp til neste vår, er det ikke så farlig. Ergo; er det en del rundballer, så bør disse lagres på permanente opplagringsplasser for rundballer som gjerne er oppgruset mtp avrenning. Ett eksempel på hvor rundballene ikke bør lagres, i kanten av jordet. Foto: A.K.E.Botnan Grobladet nr

6 Informasjon om Best på Grovfôrprosjektet Tekst: Anne Karin E. Botnan Studietur Storfe til Jæren 23. og 24.mai 17 deltagere i prosjektet, var med rådgiverne Ragnhild Borchsenius, Atle Horn og undertegnede på studieturen til Jæren i slutten av mai. Og med Ragnvald Gramstad (rådgiver i NLR Agder) som guide, ble det en informativ tur med mange inntrykk. Vi var innom flere ulike fjøs, alt fra nybygde fjøs med mjølkerobot til ombygd fjøs fra 1978 med mjølkestall. Raigrasenga er dominerende på Jæren, med fire høstinger gjennom vekstsesongen. Mot normalt, så var slåtten dessverre ikke kommet i gang enda når vi var der, noe som skyldes en dårlig og sen vår. Så da spørs det da, hvor mange slåtter de klarer å høste i år? Til Jæren for å oppleve god vær på Jærstranda. Fra v, Atle Horn (rådgiver NLR Sør- Trøndelag), Knut Berntsen, Ole Kristian Skaslien og Magne Ivar Lien. Foto: A.K.E.Botnan Inspeksjon av 18 år gammel, frodig og 98% ugrasren(!) raigraseng hos mjølkeprodusent Sindre Årsvoll i Sandnes. Foto: A.K.E.Botnan 6 Grobladet nr

7 Agrisjå feltdager 29. juni Årets markdager i prosjektet, ble lagt til Agrisjå feltdager på Stjørdalen, fredag 29.juni. 30 deltagere i prosjektet var samlet her sammen med en hel del andre skuelystne, samt de ulike maskinfirmaene fra Nord- og Sør- Trøndelag. Her var det stortstilt maskindemonstrasjon av ulikt grashøstingsutstyr; fra hest med slåmaskin til JCB med frontmontert samlerive og stor pickupvogn bak, GPS styrte traktorer mm. Fellesnevneren var mange hestekrefter og blank lakk. Atle Haugnes, maskinteknisk ansvarlig i NLR Sør- Trøndelag, satte i foredraget sitt fokus på Hvilken høstelinje er lønnsom for meg? Med fokus på kapasitet, økonomi, driftssikkerhet og fôrkvalitet. Agrisjå feltdager: En omfattende maskinpark ble demonstrert. Foto: A.K.E.Botnan Storskala demonstrasjonsfelt Ettersom fjorårets etablering av demonstrasjonsfeltet ikke ble vellykket, ble det 16.mai i år sådd et nytt demonstrasjonsfelt. Denne gangen ble det lagt til Losgjerdet, rett ved E6, på oversiden av veien, ved gårdsveien opp til Ann-Magritt Loe og Stein Outzen. Formålet med dette feltet er å se på hvordan ulike høsteregimer, såfrøblandinger og gjødsling virker inn på avlingen og varigheten av enga. Vi har tatt utgangspunkt i de mest brukte såfrøblandingene, gjødselstrategiene og høsteregimene som er vanlige her i vårt område. Såing av demofeltet16.mai. Stein Outzen og Torhild S.Mjøen. Foto: A.K.E.Botnan Grobladet nr

8 Få gjødselplanen rett på din mobil Tekst: Anne Karin E. Botnan Det er nå mulig å få tilgang på gjødselplanen direkte til din mobil. Du kan lese planen, gjøre endringer og notere alle tiltak som gjøres på skiftet. Skifteplan mobil er en app som kan erstatte den lille grønne boka. Du får direkte innsyn i planlagte og utførte tiltak på din smarttelefon/nettbrett/pc/mac. Det er ikke nødvendig med Skifteplan på PC for å bruke Skifteplan mobil. Få gjødselplanen direkte på mobilen Ha planen tilgjengelig til en hver tid Noter alle tiltak på samme måte som i den grønne boka Før sprøytejournal direkte på mobilen Send skiftenoteringsskjema med faktisk utførte tiltak tilbake til oss elektronisk Alle endringer og oppdateringer blir tilgjengelig med en gang Hvis skiftene er koblet til et kart, vil mobilen vite hvilket skifte du er på Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg i gang 8 Grobladet nr

9 Grobladet nr

10 Funksjonstest av åkersprøyter Tekst: Atle Haugnes og Anne Karin E. Botnan Har det gått fem år siden åkersprøyta ble testet sist? Ja, da er det på tide med en ny sjekk for å få den godkjent for nye fem år. Atle Haugnes, maskinteknisk rådgiver NLR Sør- Trøndelag, tar turen oppover for å ta en dag med sjekking av åkersprøyter i løpet av september. Nærmere informasjon om tid og sted kommer senere. Huskeliste Funksjonstest: Vask sprøyta grundig, både inn- og utvendig. Reingjør filter og siler, inkludert dysesiler. Sprøyta må være fri for lekkasjer. Dysene må ha dryppvern. Det må være påfesta rentvannstank med kran, minst 15 liter. Med kreativitet, ei eller anna kanne og et sveiseapparat så kan de fleste lage dette selv. Vi har også med oss rentvannstanker som gårdbrukerne kan få kjøpt. Deksel på kraftoverføringsaksling må være i orden. Bom og bomoppheng må være i orden Sprøyta skal være påmontert sprøytetraktoren. Tanken skal være halvfull med vann (eller minst 300 liter). Brukeren skal være med under hele testen. Dette blir testet: pumpe, manometer, dyser, slanger, filter, fritt for lekkasjer, bom, og det blir oppsatt diagram for kjørehastighet i forhold til væskemengde/daa. Atle Haugnes fra Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag foretar funksjonstestingen. De har med seg en del dyser av normal størrelse, diverse pakninger, manometer m.m. for salg. Dersom noen har mistanke om at alle dysene må skiftes, så er det fint om vi får beskjed om det. Det er unødvendig å skifte dysene før testen, la oss teste dysene først (gamle dyser kan være like gode som nye). Husk å rengjøre dysene før test, og tette lekkasjer dersom dere får det til. Dersom det blir mye ekstra arbeid for oss med rengjøring under testen, går det mye ekstra tid unødvendig, og det har styret i landbruksrådgivingen sagt at vi i så fall må ta oss ekstra betalt for. Spørsmål/påmelding innen 24.august kan rettes til: Torhild/Anne Karin Tlf /anne.karin.botnan@lr.no eller til Atle Haugnes Tlf / atle.haugnes@lr.no) 10 Grobladet nr

11 Jordprøver 2012 Følgende skal ha nye jordprøver i løpet av høsten 2012, enten av egen jord og/eller leiejord: Oppdal Anna Bakk og Ingar Hindseth Anna Marit og Hans Snøve Anne Line Killingtveit og Jan Erik Havdal Ann-Magritt Loe og Stein Richard Outzen Arnstein Granlund Arvid Røhjell Birgit Løkken Bjørn Engelsjord Bjørn og Mari Randi Heggvoll Camilla Haavimb Dagfinn Gunnar Stølan Dordi Ekrann/Roger Øyamo Ekrann Eivind Såstad Mjøen Eli Skarsheim Elisabeth og Hans Ole Uv Geir Klevstuen Halvar og Anne Marie Myran Harald Bjørndal Harald Fossum Heidi og Øyvind Aalbu Bøe Håvard Stensheim Ingebrigt Bjerke Inger Stensheim Ivar Håker John Bjørndal Volden John Idar Klevstuen John O og Tone Torve Kjell Jostein Loe Kjell Olav Håker og Inger Hanne Nyseter Kjell Stensheim Knut Gaute Jansson Knut L Dørum Lars Erik Megarden Liv og Sigbjørn Flå Ola K Gorseth og Gerd Dullum Ottar Furunes Paul Loe Per Hindseth Ragnhild Hoel og Tor Olav Naalsund Reidun S Stølen og Asbjørn Sletten Rogstad, Harald Rolf Morten Dørum Solvor og Ola Forbregd Stein Magne og Åshild Lauritzen Stein Stensheim Steingrim Horvli Steingrim Viken Sveinung Donali Tore Ottar og Grete Vognild Torill Fløystad Dørum Torstein Gjersøyen og Inger Kristin Jære Vik Samdrift Øystein Gorsetseter Åse og Odd Jostein Fagerhaug Rennebu Arne Egil Botnan Bjørg og Einar Engdal Erik og Åse Tilset Hallgeir Haugan Hallgeir Stokke Ivar Næverdal John Olav Halgunset Grobladet nr

12 MARKDAGER høsten 2012 Tid Tema Sted September Markdag i hydroteknikk Tema: drenering, jordpakking, grøftespyling, nydyrking. Med rådgiver Mange Hårstad og/eller Atle Haugnes, NLR Sør- Trøndelag. Markdag i pløying Tema: Grunnprinsipper for innstilling av plog; foredrag. Gjennomgang og kontroll av traktor og plog før pløying Innstilling av plog på jordet, praktisk gjennomgang og innstilling av de plogene som er på stedet Ta gjerne med traktor og plog, verktøy, tommestokk og arbeidsklær Instruktør: Atle Haugnes, maskinteknisk rådgiver Norsk Landbruksrådgiving, Sør-Trøndelag Ikke fastsatt. Ikke fastsatt. Mer informasjon og detaljer om markdagene, blir utsendt pr e-post og lagt ut på nettsidene våre ( Så følge med utover i vekstsesongen! Mangler du gjødslingsplan for 2012? Planen skal oppdateres hvert år. Ta kontakt med oss for å få en plan: Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: E-post: oppdal@lr.no 12 Grobladet nr

13 Grobladet nr

14 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Produksjonstilskudd Det er ny søknadsrunde på produksjonstilskudd pr. 20. august. Alle oppfordres til å søke gjennom nettportalen Altinn. For oss på landbrukskontoret er det til stor hjelp om så mange som mulig sender søknaden på nettet. Representant fra Landbrukskontoret blir å finne i servicetorget torsdag 17., fredag 18. august og mandag 20.august. Uansett om du leverer på papir eller nettet er det fint om alle som har e-postadresse skriver denne på søknaden. Det hadde vært kjekt for oss på landbrukskontoret og hatt ei oppdatert e- postliste til gardbrukerne i Oppdal. Søknadene om miljøtilskudd til jordbruket må fremdeles sendes inn på eget skjema. Husk at veiledningsheftet sendes ut bare en gang i året, og tilsendte hefte må gjemmes til over jul og ny søknadsomgang i januar. Merk at dette er siste gang dere får tilsendt søknadsskjema på papir, fra januar 2013 er skjema og informasjon kun tilgjengelig via nettet. Kulturlandskapsbeite i Vinstradalen. Foto: A.K.E.Botnan 14 Grobladet nr

15 Brukerundersøkelse landbruk I forbindelse med søknad om Produksjonstilskudd og miljøtilskudd vil dere som leverer skjema i servicetorget/på landbrukskontoret få et spørreskjema utlevert, med oppfordring om å krysse av for spørsmål om hvordan dere opplever kontakt med landbrukskontoret. Dere får spørsmål om tilgjengelighet, service, hjelp mm. Vi håper dere kan ta dere tid til å svare på dette, slik at vi ut fra svarene kan evaluere vår gjerning til beste for dere brukere. Store rovdyr At Oppdal er en kommune med stort biologisk mangfold, får vi stadig bekreftet. Dette gjelder også våre store rovdyr, der noen er bofaste og andre etter tur og orden gjester Oppdal. Som en oppfølging av rovviltforliket er det tatt ut mye enkeltjerv i vinter/vår, og også en yngling av jerv i mai. Tipseren som førte til funn av nytt ynglehi fikk kr i finnerlønn fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det er ikke dokumentert et eneste tap av husdyr til jerv så langt i sommer (pr. 26.juli) og det er sjelden i vårt område. Det er dokumentert 4 lam tatt av kongeørn. I juni hadde vi besøk av ulv, den ble observert uti Gjevilvassdalen og oppi Bakkgrenda. Og så dro den kanskje til Agdenes og Orkdal? Den forsynte seg heldigvis ikke av sau mens den var her i bygda. I slutten av juni ble det funnet ei søye tatt av bjørn ved Morka, og Oppdal fikk tildelt fellingstillatelse på bjørn fra To kadaver til ble dokumentert tatt av bjørn i dette tidsrommet, men de var gamle og det ble ikke mulig å iverksette felling. Bjørnen gikk seg kanskje en tur uti Grøvudalen? Her ble det dokumentert ei søye 3.juli og det ble tildelt fellingstillatelse i Sunndal kommune. Den 19. juli ble det funnet ett levende kadaver og to døde ved Morka, mulig det er den samme bjørnen som var tilbake igjen? Det er gitt felles fellingstillatelse for Oppdal og Sunndal kommuner for perioden 19.juli - 5. august, og fellingslag i de to kommunene samarbeider om skadefellingen. Det er tildelt midler for å gå ekstraordinært tilsyn i Soløyfjellet og Dindal beitelag i forbindelse med bjørneangrepene, for om mulig å oppdage ferske kadaver fort og få oversikt over skadesituasjonen. Meld fra om alt funn av døde husdyr du finner i utmark. Er du usikker på hvem du skal kontakte, kan du ringe kommunen og vi formidler videre til rette beitelag og til Statens Naturoppsyn. Grobladet nr

16 Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn Oppdal Ha en fortsatt fin sommer! Ferieavvikling i Oppdal Landbruksrådgivning Grunnet ferieavviking, er dessverre kontoret stengt i tidsrommet Torsdag 2.august- Fredag 17.august Mandag 20.august er vi imidlertid tilbake på kontoret som normalt. 16 Grobladet nr