Nr. 3 August Årgang I Innhold

Transkript

1 Nr. 3 August Årgang I Innhold UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Fôrsituasjon og fôrplanlegging... side 3 Høstsåing av gjenlegg... side 4 Jordprøvetaking i side 5 Maskinførerkurs... side 6 Diverse informasjon... side 16 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 7 Produksjonstilskudd og RMP-midler, søknadsfrist 20. august... side 7 Organisert beitebruk... side 8 SMIL-midler... side 9 Dreneringstilskudd... side 9 TINE RÅDGIVNING OG MEDLEM TINE ventilasjon... side 11 Avl i buskapen... side 12 Nye kontorlokaler i Meldal... side 13 Grovfôrsituasjonen... side 13 Kukontorllen... side 14

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: / Hjemmeside: E-post: Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. Ansatte E-post Telefon Torhild Svisdal Mjøen, daglig leder Anne Karin E. Botnan, rådgiver (permisjon til ) Ingrid Nerhoel (vikar fram til ) OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefon: Fax: E-post: Ansatte Telefon Kontordager E-post Arild Hagen Man, ons, hver 2.tors Gro Aalbu Ikke tirsdager Eli Grete Nisja Alle dager Ragnhild Eklid Alle dager Jenny Kr. Heggvold Ikke torsdager Eirin Berge Onsdag Tor Sæther (permisjon) Per Odd Volden (permisjon) TINE MIDT-NORGE Rådgiving og Medlem, Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal. Kontor: Meldal landbrukssenter, 7336 Meldal Ansatte Telefon E-post Heine Bakke, distriktssjef May Britt Størset, rådgiver mjølkekvalitet og teknikk Vibeke Mehlum, rådgiver Geir Arne Dombuhaug, rådgiver (permisjon) Jan Bjørn Heggem, rådgiver Berit Haarstad Foss, rådgiver UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 8 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Oppdal Landbruksrådgivning Fôrsituasjon og fôrplanlegging Førsteslåtten kom velberga i hus omtrent 1 uke senere enn normalt. Tynn eng på grunn av dårlig overvintring har gjort at avlinga er rundt 70% av normal avling. Vi håper derfor på god vekst fram til andreslåtten, og foreløpig ser det bra ut. Vi regner med at flere får mindre fôr enn ønsket. Og det blir derfor svært viktig å planlegge fôringsstrategi allerede fra høsten av, ut i fra hvor mye grovfôr en har sjøl. For å lage en god foringsstrategi bør man vite kvaliteten på grovfôret. Dersom man tar fôrprøve(r), og får satt opp en fôrplan, ser man om det er behov for å kjøpe inn mer grovfôr. TINE lager fôrplaner for storfe og vi lager fôrplaner for sau og ev. ammeku. Se også avnsitt om grovfôrsituasjonen i TINE sitt bidrag, side 13. Forprøvetaking Ønsker du å ta fôrprøve? Vi har utstyr (fôrprøvebor) til utlån, og prøvetakinga er en kurant jobb! Vi er behjelpelig med innsending av prøvene. Formidling av fôr På nettsidene våre har vi en egen fane som heter; kjøp og salg av grovfôr (øverst til høyre på Her har vi allerede begynt å legge ut informasjon om fôr til salgs/ønskes kjøpt. Ta kontakt med oss dersom du har fôr til salgs eller ønsker å kjøpe, så setter vi deg på lista. Ny sesong og ny gjødslingsplan står for tur! Ta kontakt når du har bestemt deg for hvor du skal pløye og hva du skal så. Bestiller du gjødsla i god tid, så får du de gjødselslagene du faktisk bør ha Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: Grobladet nr

4 Høstsåing av gjenlegg Av Torhild Svisdal Mjøen Pløying og såing om hausten har dei fordelane at ein har gjort unna «vår-onna», og ein unngår kjøring på blaut jord om våren. Gjenlegget kjem raskare i gang på våren, og avlinga vert større. Høstsåing har òg fordel i høve til ugraset, da graset byrjar å vekse tidlegare om våren og konkurrerer betre med frøplanter av ugras. Utfordring med gjenlegg er viss det er mykje ugras med lange røter og jordstenglar som krypsoleie (smørblomst), høymole, brennesle, løvetann, sølvbunke og ikkje minst kveke. Nye planter kjem opp av rotstenglar og konkurrerer ut frøet vi sår. Kveke i grasmark kan ein berre bekjempe med Roundup (glyfosat-produkt). Ein har alternativ mellom tidleg høstsåing, det vil seie at ein sår før midten av august eller sein høstsåing da ein ventar til rett før telen/snøen kjem. Med tidleg høstsåing vil ein miste andreslåtten, det året ein sår, men ein kan rekne med to slåttar året etter. Med sein høstsåing får ein ta andreslåtten som normalt eller ei avbeiting, men det blir berre ein slått året etter. Å så etter 10.august og før først på oktober kan føre til at frøet spirer og brukar opp næringa si, og overvintringa blir dårleg. Spirene bør vere minst 10 cm før telen/snøen kjem, eller så bør det ikke spire i hele tatt! Sprøyting mot rotugras Ved sprøyting i håa og pløying/såing må ein vente med Roundup sprøytinga til graset er cm høgt. Ein må da vente 5-7 dagar før ein pløyer. Ved sein høstsåing må ein vente til graset er cm høgt sist i september. Kveka må ikkje vere nedvisna. Ein må vente ca 14 dagar før ein pløyer og sår. (dårlegare vekst gjer at virkninga er seinare om høsten). Nattfrost før eller etter sprøyting har ikkje noko betydning. Gløym ikkje frøugraset Sjølv om ein har brakka om hausten, og sådd, vil nytt ugras spire om våren (Rounduoen drep ikkje frøet). Med høstsåing kjem graset fortare i gang med veksten om våren, og konkurrerer betre med ugraset, men som regel må ein sprøyte bort ugraset lell. Dette skal gjerast når frøugraset har 2-4 varige blad, ikkje når ein kjenner at ugraset frå stoveglaset! Har du mykje rotugras, skal du vente med sprøytinga til dei har fått danna bladrosettar. 4 Grobladet nr

5 Jordprøver 2013 Følgende skal ha nye jordprøver i løpet av høsten 2013, enten av egen jord og/eller leiejord: Oppdal Alf Breen Anne Karin og Håkon Wognild Ann-Magritt Loe og Stein Richard Outzen Arnstein Granlund Arnt Tilset Arve Krovoll Arvid Røhjell Bjørn Arild Bonde Bjørn og Mari Randi Heggvoll Eli Marit Munkvold og Jan Gunnar Havdal Erik Hoås Erik Ottvad Erik R Nerhoel Erik Skjøtskift Erlend Skarsheim Gjermund og Hilde Riise Hoel Harald Rogstad Hege Myran Voll Håvard Hårstad Håvard Kletthammer Ingebrigt R og Dagrunn Skarsem Ivar Strand Jan Morten Simonsen Jan og May-Britt Sandblost Jo L Skorem og Guri Conradi Kjell Jostein Loe Knut Ove og Marietta Klettgjerde Knut Skjellfjord Kristin Tande Solberg Kåre og Hanne Lien Fossum Lars Erik Megarden Lars og Janne Sesaker Lisbeth og Morten Junge Martin Nyvold Mette Skjørstad Narve Hårstad Ola K Gorseth og Gerd Dullum Olav J Hoel Ottar Furunes Roar Myrhaug Siv Heier og Ivar Grændsen Snorre Haugland Stein Forbregd Stein Olav Lauritzen Svein Henrik og Hanne Kari Risan Terje Svisdal og Gunnhild Wennevold Wenche og Hallvard Storli Øyvind Frotveit Rennebu Anders Rønning Arne Egil Botnan Bente og Bård Tore Berntsen Jan Ove Myrbekk Kåre Ola Botnan Lise Renate Hæverstøl Morten Eiolf Eggan Grobladet nr

6 6 Grobladet nr

7 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Produksjonstilskudd Det er nå ny søknadsrunde på produksjonstilskudd (PT) og søknadsfristen er 20. august. Alle oppfordres til å søke gjennom nettportalen Altinn. Du kan bruke BankID, MinID eller Buypass til innlogging. Det er ikke lenger mulig å bruke engangskoder fra Altinnbrev. Nytt for denne søknadsomgangen er at det ikke lenger gis trekk for avvik mellom dyretall i husdyrregisteret og PT-søknaden, at tilskudd til lammeslakt ikke lenger regnes inn i maks-beløpet for tilskudd til husdyr, samt noen endringer i satser og intervaller - se veil.heftet. Veiledningsheftet og søknadsskjema blir ikke lenger sendt i posten, men er å finne på under "Produksjon og marked". Du kan også få dette hos Oppdal kommune. Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er søknadsfristen her også 20.august. Endringer i tilskuddsordningen: Skjøtsel av bratt areal dvs bratt areal som blir slått. Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap - areal med spesielle verdier; dvs bratt areal som beites. Her må det oppgis antall dyreenheter; 1 sau/lam/geit/kje = 1 dyreenhet, 1 ku = 5 enheter og 1 ungdyr/hest = 3 dyreenheter. Tilskudd til prioriterte beitelandskap avvikles. Dere som har hatt slikt areal i Vinstradalen og Gjevillvassdalen kan nå søke på ordningene som heter Slått eller Beite av biologisk verdifulle arealer. Tilskudd til Utvalgte naturtyper og Prioriterte naturverdier (Gammel kulturmark) Det skilles mellom Skjøtsel av slåttemark som er en utvalgt naturtype, og slått av biologisk viktige arealer i skjemaet tilskuddet er likt. Satsen for slått økes til kr 1000 pr/daa. Beite av biologisk verdifulle arealer (gammel kulturmark) NB: Miljøplan trinn II må legges ved søknaden. Grobladet nr

8 Tilskudd til seterdrift. Økt sats for enkeltsetre og fellessetre godkjent som enkeltseter til kr Økt tilleggssats for setre med lokal foredling til kr Skjøtsel av setervoller og seterlandskap endres til kr 350 kr/da- maks 5 daa per setervoll. Hesjing - Redusert sats til 250kr/daa, ingen øvre arealgrense Vedlikehold av ferdselsårer i kulturlandskapet (turstier) utgår fra (Tilskudd til ferdselsårer kan søkes gjennom SMIL-ordninga) Grasdekt vannvei (minst 8 m bred) innføres også for potet med 10 kr/meter. I år kan RMP-midlene søkes elektronisk (Altinn), på samme måte som ved søknad om produksjonstilskudd, men på eget skjema. Se SLF sine hjemmesider for veiledning i tekst og film om hvordan du søker. De som har problemer med å søke elektronisk kan skrive ut papirskjema fra internett eller be kommunen om skjema. Det er lurt å søke om Produksjonstilskudd først, 2-3 dager i forveien; da vil arealet på eiendommene komme ferdig utfylt i søknaden om Miljøtilskudd (RMP) når du åpner denne i Altinn. De fleste tiltak som det søkes tilskudd på skal tegnes/plottes inn i kart, basert på Gardskart, inne i Altinn. Neste år vil det som er inntegna i år av deg eller oss på landbrukskontoret komme opp automatisk. Totalpotten for Sør-Trøndelag er 24,6 mill. kr for 2013, noe den har vært de siste årene. Med bakgrunn i nytt hovedmål om klima går i år en noe større andel av midlene til forurensning- og klimatiltak og tilsvarende mindre til kulturlandskapstiltak enn tidligere år. Søknadsfristen for tilskudd fra Regionalt Miljøprogram er 20. august med unntak av tilskudd til organisert beitebruk som er 1. november. Representant fra Landbrukskontoret blir å finne i servicetorget mandag 19. og tirsdag 20.august. Organisert beitebruk - drift av beitelag Søknad om tilskudd til drift av beitelag (søknadsfrist 1. nov) skal også søke elektronisk i år med innlogging i Altinn. Denne ordningen har et annet elektronisk søknadsskjema enn de andre tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram. For denne ordningen finnes det ikke papirskjema, og det er den som står som leder i Brønnøysundregisteret som må søke. Det er derfor viktig at beitelagslederen har fått denne rettigheten i Altinn. Dersom beitelagslederen er ny, må den tidligere lederen gi rettigheter til den nye lederen. Dette gjøres i Altinn. I Om skjema (øverst til høyre i søknadsskjemaet) står informasjon om hvordan man går frem for dette. 8 Grobladet nr

9 Kommunene kan registrere søknaden dersom beitelaget trenger hjelp. Heretter er det kommunene som skal behandle søknadene. Søknaden må legges inn på den kommunen der lederen har sitt driftssenter, og navn, organisasjonsnummer, kommune og beiteområde (dersom flere der man slipper flest dyr)må fylles ut for alle medlemmene. Beitelaget må ha minst to aktive medlemmer for å sende inn, medlemmer som ikke er aktive i år kan også føres opp. Det er en egen rubrikk i skjemaet for å føre opp om de er aktive eller ikke. Antall tilsynsdager per uke, dato for beiteslipp, dato for hovedsanking og dyr sluppet og sanket skal føres inn i skjemaet. Hest må legges sammen med storfe. Rapport over beitesesongen kan legges inn under melding i skjemaet, eller lastes opp som eget vedlegg. Notater fra gjennomførte tilsynsturer med dato, tilsynsrunde, unormale forhold i beiteområdet, syke og døde dyr, og forslag om aktuelle tiltak (kan noteres på skjema utarbeidet av Sau og geit) skal ikke sendes inn, men må kunne framvises ved kontroll. SMIL-midler Oppdal kommune har i år fått tildelt ,- i SMIL-midler og disse pengene er omtrent oppbrukt på søknader om tilskudd til beiterydding, tekniske miljøtiltak, restaurering av bygninger og fellestiltak. Men det er mulig at vi får ytterligere midler, derfor oppfordrer vi dere som har slike prosjekter om å søke. Aktive landbrukseiendommer prioriteres, likedan søknader som går på forurensningsfare. Søknader kan bli lagt på vent til neste år. Du får 3 års frist for å gjennomføre tiltaket. Drenering Nytt av året er tilskudd til drenering av tidligere drenert dyrkajord. Oppdal fikk kr av fylket sin pott og her er det igjen noe ledige midler. Det gis kr 1000,- pr daa drenert areal. Det søkes på eget skjema som du kan finne på Oppdal kommune sin hjemmeside eller kontakt Servicetorget. Oppdal Landbruksrådgiving kan gi hjelp til å utarbeide dreneringsplan/søknad. Grobladet nr

10 10 Grobladet nr

11 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal TINE ventilasjon Det går fort mot innesesong, og til de utfordringer som kan oppstå i fjøset med tanke på inneklima. Svarer du ja på minst ett av spørsmålene fra listen nedenfor så kan en ha mye å tjene på å få en gjennomgang av inneklimaet og ventilasjon i fjøset. Renner det vann av tak eller vegger i fjøset om vinteren? Er det varmt og dårlig luft i fjøset på varme dager? Trekker det fra ventilasjonsåpninger? Hoster kalvene mye? Er du i tvil om hvordan du skal stille inn vifteregulator (termostat) og inntaksventiler? Vurderer du å utvide, bygge om eller skifte ut ventilasjonsanlegget? Rådgivningen omfatter: Beregning av ventilasjonsbehov Sjekk av kapasitet på vifter og ventiler mot behovet Kontroll av trekk m.m. ved hjelp av røyk og lufthastighetsmåler Kontroll av luftlekkasjer i bygningen Vurdering av støy og lys i bygningen Råd om type og plassering av vifter og ventiler ved nyanlegg og utvidelser Råd om innstilling av vifter og ventiler til ulike årstider Justering av anlegg med automatisk regulering av vifter og ventiler Ta kontakt med TINE for avtale! Grobladet nr

12 Avl i buskapen Begrepet Avl i buskapen er en betegnelse på de beslutninger som tas ute i den enkelte besetning når kyrne skal insemineres og inseminasjonsokse skal velges. Denne beslutningen må være basert på avlsfaglige og driftsmessige faktorer. Gjennom god avlsplanlegging sikrer produsenten at han får utnyttet den tilgjengelige sæden på best mulig måte i sin besetning, og at det blir født gode kombinasjoner i neste generasjon. Målet er å finne gode kombinasjoner som: Tilfredstiller produksjonsformen på den enkelte gard Resulterer i avlsdyr som gir ønska avlsmessig utvikling på buskapsnivå Sikrer den avlsmessige utviklingen i populasjonen (gode oksemødre, seminokseemner) I tillegg er det viktig at forutsetningene om en rettferdig og faglig riktig fordeling av eliteoksesæden inkluderes, samt at en riktig andel av kyrne insemineres med ungoks Medlemmer i kukontrollen har i dag 3 forskjellige måter å tilegne seg avlsplan på. 1. Via internett og GENO sine Medlemssider. Her kan du kjøre avlsprogrammet selv med de ønsker og mål du har for besetningen din. 2. Standard Avlsplan blir laget etter avtale med din rådgiver. Tilbudet er i det fellesfinansierte tilbudet til alle medlemmer i kukontrollen. 3. Utvida avlsplan. Timebasert rådgiving. Avlsrådgiver stiller på gården og setter opp plan i samråd med eier. 4 øyer ser bedre enn 2, dessuten handler det også om å stille de rette spørsmåla vedrørende hvert individ. Her vil en også få greie på om eventuelle kombinasjoner kan medføre seminokseemne?, når kalving blir aktuelt. Også tilbud til de som driver med andre raser, for eksempel Jersey og Holstein. En vil da utarbeide manuelt oppsett plan. Avlsplanlegging er ofte tema på medlemsbesøkene, men har du behov for mer oppfølging og evt. en utvidet avlsplan så ta kontakt med din nøkkelrådgiver. 12 Grobladet nr

13 Nye kontorlokaler i Meldal Det har i en stund vært jobbet for å samlokalisere TINE rådgiverne i distrikt 410 team Orkladal. Et firma i Meldal har nå gjort om gammelmeieriet til kontorlokaler der vi i TINE nå har fått leiekontrakter. Kontorene blir innflyttingsklare i løpet av august, og de fleste av oss vil ha faste kontordager der. Noen rådgivere i teamet vil fremdeles praktisere litt jobb hjemmefra da reiseavstanden tilsier det. Ellers vil vi fremdeles være tilgjengelig som før på telefon og e-post. Grovfôrsituasjonen Det har fra flere hold kommet frem at det kan bli en utfordring med nok grovfôr i år. TINE kan i en slik situasjon være med å hjelpe. Vi kan tilby en fôringspakke til de som kommer til å møte en krevende fôringssituasjon i høst pga for lite grovfôr. Dette er et spesialtilpasset rådgivingsopplegg der det sees på ulike muligheter for å løse utfordringen. Omfanget i pakken vil tilpasses deg sammen med din TINE Rådgiver. Rådgivingen vil fokusere på økonomi, god fôring og best mulig ressursutnyttelse. Det betyr: Tilpassing av dyretall med tanke på melkekvote og fôrtilgang Fôrdisponering Behov for innkjøp av grovfôr og fôrplanlegging Avdekking om du skal sette fokus på behovet for innkjøp av grovfôr, eller om fôrsituasjonen kan tilpasses ved endret kraftfôrstrategi Sammenseting av fôringspakken skal sikre deg best mulig produksjonsøkonomi ut fra de endrede forutsetningene. Beregnet tidsramme: fra 10 til 25 timer avhengig av valgte oppgaver. Timepris 650,- kr. Kontakt din TINE rådgiver eller ring Medlemstelefonen om du ønsker samtale om din grovfôrsituasjon eller vil bestille fôringspakken. HUSK Å BESTILLE GROVFÔRPRØVER I GOD TID! Grobladet nr

14 Kukontrollen Det registreres at det er flere som ikke følger opp regelverket i kukontrollen, spesielt med tanke på antall veiinger og analyser. Minner om reglene i kukontrollen som sier; 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak Tiden fra en kontrolldag til den neste skal være ca. en måned. o Avstanden mellom to kontrolldager skal minimum være 16, og maksimum 60 dager o Det skal være minst 5 kontroller hvert halvår o Det skal foretas minimum 11, maksimalt 12 kontrolldager i løpet av kontrollåret Det skal sendes inn periodeopplysninger også ved sinperioder. Det skal foretas uttak av prøver til laboratorieanalyser fra hver enkelt ku på normalt hver annen kontrolldag. o Det skal være minst 2 kontroller med prøveuttak hvert halvår. o Det skal være minst 5 kontrolldager med prøveuttak i løpet av kontrollåret Mjølkemåling og uttak av mjølkeprøver skal skje med mjølkemålere godkjent og brukt i henhold til retningslinjer fra ICAR. Medlemmet har ansvar for vedlikehold og periodisk nøyaktighetskontroll av mjølkemålere. Fremover vil det være sjerpet kontroll for om regelverket følges. Ved for få veiinger blir produsenten kontaktet i løpet av høsten, og det vil bli laget en plan for å få dette på plass. Er ikke dette i orden etter en gitt frist så vil vedkommende bli utmeldt. For mange er det ofte snakk om å huske å melde inn tomperioder. Ved problemer med data og eller lignede ta kontakt med nøkkelrådgiveren din så får du hjelp. 14 Grobladet nr

15 Grobladet nr

16 Stort og smått fra Oppdal Landbruksrådgivning: Avsender: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13, 7340 Oppdal Anne Karin Botnan er tilbake på jobb fra 25. september Markdager Markdag i Best på Grovfôr blir i slutten av august. Deltakere i prosjektet får nærmere beskjed om tid og sted. Markdag i pløying blir i månedsskiftet september/oktober. Vi vurderer også en markdag i drenering. Er det noen som har gode eksempler på drenering, og som ønsker besøk? Traktorkurs for kvinner For dere med førerkort, men lite traktorpraksis se her! (Kurset ble først annonsert i fjor og nå blir det endelig avholdt.) Kurset går over to kvelder. Møt opp kl 18:00 den 2. og 11.september på Felleskjøpet. Vi skal blant annet gå i gjennom; sikkerhet, enkelt vedlikehold, kraftuttak, hydraulikk, kobling og tipping. Det blir også praktisk øving med redskaper og henger. Se nettsida vår for mer info: Påmelding til oppdal@lr.no eller tlf senest mandag 26. august. Kursavgift kr 350,- Vi stiller med kaffe, noe å bite i + noe å kjøre med Lærere: Egil Morken og Erik Nerhoel, Felleskjøpet Oppdal Oppdal Landbruksrådgivning står som kursansvarlig. Kontoret er ubemannet i uke 32 og 33 pga ferieavvikling Vi er tilgjengelige på telefon eller For potetspørsmål ring Knut på tlf: Grobladet nr