Årsrapport MIDTBYGDA BARNEHAGE for 2012

Transkript

1 Årsrapport MIDTBYGDA BARNEHAGE for

2 1.0 Grunnlag for det pedagogiske arbeidet Hele punkt 1 i virksomhetsplanen er nøye gjennomgått og endringer vil bli gjort i henhold til dette. Punktet 1.2 under, der situasjonsbeskrivelsen prøver å fortelle noe om hvordan bildet av Midtbygda barnehage er. 1.1 Målkort En viktig faktor i planleggingen og prioriteringen, barnehagen skal gjøre, ved siden av lov om bhg og rammeplanen er kommunens overordnede målkort og det målkortet som barnehagen har utarbeidet med disse dokumentene som grunnlag. Kommunen jobber etter prinsippet ballansert målstyring. Dette betyr at kommunen har et overordnet målkort som sier noe om kommunens satsningsområder innenfor områdene: Brukere og samfunn, økonomi og tjenesteproduksjon og medarbeidere og interne prosesser. Herunder settes det opp ulike punkter for fokusområder og mål, måleindikatorer og ambisjonsnivå. På disse punktene blir vi målt på og det gjøres i forbindelse med tertialrapporteringen og med en oppsummering når året er omme. Disse områdene brukes også i barnehagens målkort som samsvares med det overordnede målkortet. Dette er også førende for virksomhetsplanen. Dette er en måte administrasjon og politikere skal kunne følge med på hvordan barnehagen er i forhold til målene. Noe som ser ut til å fungere godt. Vi har vurdert barnehagens målkort og sett det i sammenheng med virksomhetsplanen og kommunens overordnede målkort. Disse ser ut til å samsvare godt og er gode styringsverktøy. Resultatet av disse vurderingene legges inn i ny virksomhetsplan for Situasjonsbeskrivelse pr Barn Barnehagen ga daglig et tilbud til 101 barn pr.15.desember Disse barna er fordelt på følgende måte: Kengubarnet hadde 17 barn i alderen 0 5 år daglig. Nasse Nøff hadde 17 barn i alderen 0 5 år daglig. Tigergutt hadde 18 barn i alderen 0 5 år daglig. Ole Brumm hadde 17 barn i alderen 0 5 år daglig. Sprett hadde 16 barn i alderen 0 5 år daglig. Tussi hadde 16 barn i alderen 0 5 år daglig. Noen av disse plassene var delte plasser, noe som betyr at ikke alle barna var til stede alle dagene i uka. Barnehagen har plass til 126 barn over 3 år, barn under 3 år teller for 2, derfor vil det kunne være store variasjoner i forhold til hvor mange barn som er i barnehagen. 23 barn var fremmedspråklige, pluss flere der morsmålet er nordisk/engelsk og en del der den ene av de foresatte er ikke norskspråklig. 2

3 Barnehagens ledelse og administrasjon Styrer, i 100 % stilling. Personalet 7 Pedagogiske ledere i 100 % stilling, Assistenter + ekstrahjelp, 15 stillingshjemler i 100 % fordelt på 17 stk. Kjøkken assistent, 55 % stilling fordelt på 3 personer, 40 % i store MB og 15 % i lille MB. Assistent renhold, 2 personer: 5 timer daglig i store Midtbygda og 2,5 timer i lille Midtbygda og en vaktmester beregnet til ca. 20 % stilling, engasjert og administrert gjennom bolig og eiendom. 1 Lærlinger i 100 % stilling fra 1. august. Språkpraktikanter 2 stk. praktikant 1 og 1 i praksis gjennom NAV. Sammensetningen av personalet er variert, vi representerer begge kjønn, vi har tilsatte som er i fra: Russland, Afghanistan, Thailand, Kina, Island, Filippinene, Ukraina, India, Polen og Norge. Så vi var og er en fargerik gjeng. Samarbeid med andre instanser - Barnevernet er en viktig samarbeidspartner ved behov (tett oppfølging av enkeltbarn og generelt). Dette fungerer bra, alle våre saker blir tatt alvorlig og vi har jevnlige møter. - Preståsen skole: Samarbeidet har tatt seg opp som et resultat av Tidlig inn. M.h.t. oppfølging av barn med spesialpedagogiske behov og overgang barnehage/skole har dette fungert fint. - Barnehagen har kontinuerlig samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) vedr. oppfølging av barn med spesielle behov. Veiledning av personalet i bhg følges godt opp. - Helsestasjonen er også en av våre samarbeidspartnere ved oppfølging av enkeltbarn. Dette fungerer bra. - A-hus v/barnehabilitetstjenesten fungerer godt. - Barnehagen er en aktiv bruker av biblioteket og de ulike tilbud de har. Status bygninger, vedlikehold og uteområde Det er knyttet ca. 20 % vaktmester stilling til barnehagen. Dette fungerer meget bra og standarden på bygg og eiendom opprettholdes og bedres. Stillingsstørrelsen har ikke blitt økt etter at barnehagen fikk 2 nye avdelinger i Mikkel Revs vei, men dette oppleves ikke som noe problem. Vi får de vaktmestertjenester som vi etterspør og vaktmester følger oss godt opp. Barnehagen ble åpnet 1/3-99, Manglene som har blitt meldt tidligere har blitt rettet opp(se tidligere årsrapporter). Vi er fortsatt forskånet for innbrudd etter at alarm ble installert i barnehagen. Som det ble varslet i rapporten for 2011 så har det har skjedd mye i De nye lekeapparatene har blitt satt opp og godt mottatt av ungene. Stellerommet i lille MB er ferdig og det har blitt bygget garasje/lekebod. 3

4 Utemiljø Uteplassen er stor og fin, den gir mulighet for allsidig lek både for lek i grupper og muligheten for å være for seg selv. Vognhuset som ble bygget i store MB fungerer godt. Dette betyr at vi slipper å lagre toalettpapir, tørkepapir m.m. på loftet noe som er viktig i forbindelse med HMS. Når det gjelder uteområdet i Mikkel Revs trengs det fortsatt flere utelekeapparater. Noen av de som vi har er såpass utslitte at de må byttes ut og det er mangel på lekeapparater for de minste ungene. Som det har blitt rapportert i vernerunden så må panele på bygningen i lille MB byttes ut. Vi har et nærmiljø som er lett å ta i bruk; kort vei til bibliotek, butikker, skole m.m. Videre så har vi lett tilgang til skog og utmark, både sommer og vinter. Vi har også gjennom prosjektet Trollskogen tatt i bruk skogen rett utenfor barnehagens gjerde. Framdriften går ikke så raskt som det var blitt forespeilet av ulike grunner, men det setter ikke begrensninger på bruken. Gjerdet mot veien og helsestasjonen er ferdig, vi har fått et skigard lignende gjerde her, resten har en ramme bestående av stolper og lekter til å feste bakhunen på. Dette vil vi jobbe med over tid slik at vi får en skigard rundt hele området. Vi har enda ikke revet gapahuken som vi meldt om i rapporten for 2011, men det vil bli gjort i løpet av våren Den delen av 100meterskogen har det siste året ikke vært i bruk pga den forsøplinga som skjer der. Vi vil også på våren 2013 rydde opp i skogen, rense opp i kratt og hugge en del trær. Dette for å gjøre området enda mer tilrettelagt for ungenes lek. Status inventar, utstyr, pedagogisk materiell, leke- og læremidler I 2012 ble det heller ikke gjort de store innkjøpene til inventar og utstyr. Vi var nødt til å kjøpe 2 nye kjøleskap i lille MB. Dette betyr at vi fortsatt er nødt til å være nøysomme og vente med en god del innkjøp/utskiftninger. Den økonomiske situasjonen har ikke endret seg vesentlig og vil også i framtiden bli værende på dette nivået. Vi er så heldige at vi får en del leker og utstyr fra foreldrene i barnehagen. Vi avtaler at de kan komme med dette til barnehagen og at vi så sorterer ut det som er aktuelt for oss. Rett før jul fikk vi et kjempedukkehus av butikken Alny Glass, noe som er populært blant ungene. Et annet eksempel på hvordan vi holder utgiftene på så lavt nivå som mulig er innkjøp av bestikk, på en bruktbutikk, (ca. 300 stk.) til kr.1,- pr. stk. En annen ting som også har innvirkning på budsjettet er at barnehagen er i to bygg. Dette medfører en god del ekstra utgifter som for eksempel telefonregninger, vedlikehold av kopimaskiner, oppvaskmaskiner, kjøleskap og ekstra lekeutstyr som vi ikke hadde behøvd dersom alle 6 avdelingene var i samme hus. Vi prøver å være prisbevisste, men i forhold til en del innkjøp er vi bundet av de ulike innkjøpsavtalene som kommunen har. Vi har gått tilbake til å kjøpe mat gjennom det firmaet som vi har avtale med og dette påvirker matbudsjettet ved at utgiftene har økt. Oversikt over planer og etablerte rutiner i forhold til: Den administrative delen av jobben som styrer har økt vesentlig de siste årene. Hva som ligger i styrers arbeidsoppgaver kan leses i det arbeidsnotatet som ble laget da det ble vurdert å gjøre barnehagene om til selvstyrte enheter/virksomheter og gjøre styrerne om til virksomhetsledere. Dette har blitt en realitet og arbeidsmengden/oppgavene har økt vesentlig uten at det har blitt styrking av den administrative resursen i barnehagen. Styrerne har tatt i 4

5 bruk flere fagsystemer i forbindelse med personal, økonomi og barn (agresso, VISMA, ephorte, hjemmeside m.m.) Arbeidet med ballansert målstyring og bruk av målkort for kommunen og den enkelte virksomhet er en naturlig del av planleggingen. Styrers administrative oppgaver når det gjelder opptak, budsjett og økonomi m.m. øker også for hvert år. Det stadige økende antall arbeidsoppgaver som blir overført styrerne gjør sitt til at arbeidsbyrden til tider blir stor. Dette betyr at styrer må prioritere mer og mer av den tiden han har til disposisjon, til administrasjon på bekostning av jobben som pedagogisk leder og til tider også personalleder. De grepene som har blitt tatt mht det administrative arbeidet, der en av assistentene har ansvaret for barnehagens nettsider og to av de pedagogiske lederne har fått ansvar når det gjelder behov for og bruk av vikarer fungerer godt. Dette gir ansvar og variasjon i arbeidet. Vi har fått ny layout på kommunens og vår hjemmeside den oppdateres fortsatt ukentlig. Vi får gode tilbakemeldinger fra mange brukere. Forståelsen for vikarbruken og eventuell fravær av vikar har økt betraktelig ved at ansvaret ligger ute på avdelingene. Samarbeid ved mangel på vikarer har blitt meget godt. Kjøkkenresursen på 40 % i store MB er fortsatt fordelt mellom 2 av assistentene. Dette fungerer bra og vi har fått god variasjon i maten. Frukt og grønt er naturlige ingredienser i barnehagen. Vi har ikke mer enn 15 % kjøkkenresurs i lille Midtbygda, dette betyr at de får et dårligere tilbud mht varmmat. Dette må det sees på slik at tilbudene blir mer like på begge husene. Administrative ordninger: - Kontakt med kommunale kontorer i forb. med lønningslister, fraværslister, melding om endring av barnegruppa med mye mer. Samarbeidet med alle de ulike kommunale kontorene fungerer meget godt. - Internkontroll: brannrutiner og rutiner vedrørende kjøkken og mat er rimelig godt i gang. Rutiner i tilfelle brann er godt innarbeidet. Brannvarslingsanlegget varsler brannvesenet direkte. Dette har fungert godt. Internkontrollen blir stadig bedre, men vi har fortsatt mye å forbedre. Det jobbes fortsatt med et nytt overordnet system. Vi har hatt flere ulike systemkontroller utenifra: (Tilsynskontroll fra kommunelegens kontor, branntilsyn, miljøtilsyn i forbindelse med resertifisering som miljøfyrtårn, el.tilsyn). Barn og foreldre: - Foreldremøter: vi har i år hatt 3 stk, et i mars der vi hadde tema «Det er mitt valg» som har fokus på sosial kompetanse. Her ble det orientert om opplegget og demonstrert hvordan vi jobber med temaet. Så et i juni for nye foreldre som har oppstart i august sammen med de foreldrene som fortsetter. Temaet her var presentasjon av barnehagen, personalet og bli kjent med hverandre. Det siste møtet var i begynnelsen av september. Her ble det gitt en del generell informasjon, videre ble virksomhetsplanen og rammeplanen presentert. Foreldrene ble så presentert for 5 ulike stasjoner der de fikk delta og oppleve hva som ungene gjør i barnehagen. Dette er svært populært og vi vil fortsette med dette. En del av møtet ble omgjort til foreldrerådsmøte. Her ble det orientert om FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) og SU (samarbeidsutvalget). Valg ble foretatt. - SU hadde i 2012 møte den 20.juni hvor det ble orientert om barnehagens virksomhetsplan og målkort. Det ble også orientert om den økonomiske situasjonen. SU-møtet som var opp i september ble avlyst da det ikke var klart hvem av foreldrene som skulle delta. Så var det 5

6 SU-møte den 24.oktober, med orientering om Sus rolle, regnskap så langt, barnegrupper, bemanning m.m. - Foreldresamtaler ble tilbudt 2 ganger, en på våren og en på høsten. Den på høsten er obligatorisk, mens den på våren er ved behov ut i fra foreldre og banehagens ønsker. Her tas det opp det foreldrene er opptatt av i forhold til sine barn, i tillegg til det barnehagen har observert, funnet ut gjennom bruk av ulike kartleggingsskjemaer, bl.a. TRAS skjema og det barnehagen ønsker å arbeide med. Slik at vi sammen med foreldrene kan utarbeide en individuell plan for barnet om nødvendig. - Ulike tilstelninger som foreldrekaffe inne på avdelingen eller ute i skogen, m.m. er også treffpunkter mellom foreldre og personale som vi har hatt dette året også. Tilbakemeldingene har vært svært positive. - Foreldresamarbeid (se pkt i VP, B1 i målkortet): Alle avdelingene sier i sine halvårsrapporter at foreldresamarbeidet fortsatt går bra og at foreldrene har vært med på foreldresamtaler og laget individuelle planer (om ønskelig) for sine barn. Dette følges opp og evalueres på neste foreldresamtale eller ved behov. Det tas daglig initiativ til at foreldrene skal kunne snakke med personalet og samtaler ellers avtales etter behov. - Tilvenning av nye barn er viktig og ved oppstart jobber vi aktivt med at foreldre og barn skal bli kjent med barnehagen og bli trygge på personalet. Med mange nye barn under 3 år har vi prioritert å bruke vikarer (om de er tilgjengelige) med en gang ved fravær blant personalet. Personale: - Medarbeidersamtaler gjennomføres på hele huset og er en viktig del av arbeidet på barnehagen, både når det gjelder personalpolitikken og når det gjelder det pedagogiske arbeidet. Personalet blir bl.a. i disse samtalene bedt om å definere sin formelle og uformelle kompetanse. En kompetanse som kan deles med andre i egen barnehage og eventuelt med andre barnehager. Medarbeidersamtale er et viktig personalpolitisk virkemiddel, dette har kommet godt i gang dette barnehageåret og vil kunne ettersees i internkontroll C-permen. - Avdelingsmøter avholdes hver uke, her planlegges nøyere følgende ukes gjøremål, oppfølging av enkeltbarn m.m. - Avdelingsledermøter avholdes hver tirsdag. Her planlegger og samordner ped.lederne og styrer sitt arbeid. - Personalmøter har vi vanligvis den første onsdagen i måneden på kveldstid. Her tar vi opp div. saker som har med barnehagens drift å gjøre. Vi har også tatt opp ulike emner, som for eksempel når noen av personalet har vært på kurs så har de videreformidlet dette til resten av personalet. På denne måten får alle tilegnet seg mer kunnskap. Vi har jobbet mye og effektivt i forbindelse med den voksnes rolle, våre verdier og kompetanse. Vi har brukt aktivt i vår jobbing, den kunnskap vi har ervervet gjennom den påfyll vi har fått på planleggingsdagene vi har hatt med: Nuria Moe, Kari Pape, Morten Aanerud, Trond E Haukedal, Rut Bergem, Ivar Haug, Lise Barsø, Torleif Lundqvist, Anne Linn Sagen, Line Melvold, Nina Nakling og den kompetanse vi selv innehar. - Planleggingsdager; 5 stk pr. år. Dette er viktige arbeidsdager for personalets kompetanseutvikling, planlegging og tilrettelegging. Temaene for disse dagene var: 2/1 vi tok fri denne dagen da vi hadde en ekstra planleggingsdag lørdag 22.oktober 2011 i stedet, med temaet «Det er mitt valg»: 4/6 hadde vi oppsummering av barnehageåret, planlegging av opplegget for sommerbarnehagen og forberedelse av nytt barnehageår. Vi brukte halve dagen til å jobbe med IA-arbeid og tilstedeværelse/nærvær i jobben og 14.august hadde vi planleggingsdagene på danskebåten og i København. Tema for turen var teambygging, bevisstgjøring, motivasjon, nærvær, tilstedeværelse. Kursleder var Bjørn 6

7 Toftnes. Dette var en god arbeidsøkt i forbindelse med IA arbeidet vårt (inkluderende arbeid). Alle utgiftene til kurset ble dekket av NAV. Den 19.oktober var det felles planleggingsdag i storsalen på kommunehuset. Det het «Under overflaten». En fagdag om deltagelse, danning og taus kunnskap. Kursholdere var Nina Nakling og Line Melvold. - Sykefraværet i 2012 var 10,9 %. Vår målsetting er å komme (under 10 %). 2.0 og 3.0 Kort om arbeidet innenfor satsningsområdene (se virksomhetsplanen) Sosial kompetanse (se pkt 2.2 i VP) Barnehagen har ett hoved satsningsområde: sosial kompetanse, Vi mener at vi har klart å følge opp intensjonene i virksomhetsplanen rimelig bra. Når det gjelder sosial kompetanse har vi fortsatt blitt bra skolert gjennom året, vi har brukt hverdagssituasjonene, vi har i barnehagen, aktivt til dette. Vi har blitt mye flinkere til å se samspillet ungene imellom og om de viser sosial kompetanse i hverdagssituasjonene. Enten det er gjennom den daglige observasjonen vi gjør eller når vi setter oss ned og tar enkelte avgrensede observasjoner. Som en del av jobbingen med sosial kompetanse legger vi stor vekt på hverdagssituasjonene. Den voksnes rolle, deltagelse og engasjement i samværet med barna. Vi har som voksne blitt mer bevisste når det gjelder hvordan vi kommuniserer med barna. Dette ut ifra planleggingsdagen vi hadde om LØFT pedagogikken. (Det å jobbe og kommunisere med et positivt utgangspunkt.) «Det er mitt valg» har fungert godt som metodisk opplegg. Vi ser at det er viktig at hele personalet er skolert på denne metoden slik at det blir en gjennomarbeidet metode der alle de voksne er med. Det er ulikt hvor langt den enkelte avdeling har kommet, men det jobbes meget bevisst med dette. Vi ser at jobbingen med sosial kompetanse og voksen/barn samspillet bærer frukter, ved at for eksempel ungene roser hverandre mer, snakker med hverandre og ikke til, vi ser også at unger som ikke så lett har vist følelser, nå har blitt mer utadvendte. Vi har også en sterk følelse av at ungene (de største) blir mer bevisste på de valg de gjør mht hvordan de er overfor de voksne og hverandre. Se målkort B1. Språk og matte (se pkt og i VP) Når det gjelder systematisk, metodisk opplegg for språkstimulering i barnegruppene. Så er jobbingen med språkgrupper, der vi bygger opp en gruppe rundt de ungene som trenger ekstra språkstimulering og begrepstrening, svært vellykket. Vi bruker verktøyet barnesamtaler som metode også mer i det daglige. Meningen var at vi skulle ha minst en samtale pr. mnd. pr. ansatt. Men dette var det vanskelig å gjennomføre, så vi har moderert oss noe. Vi bruker snakkepakken, dette er en samling utstyr som skal være med i språktreningen sammen med et veiledningshefte. Vi har også gått til innkjøp av et opplegg som kalles «språkkisten», et meget bra verktøy. Utstyret kan brukes på mange måter og det er lett å bruke. Ellers er vår hyppige bruk av bøker, eventyr, regler og sang viktige elementer i språkstimuleringen. Det at vi klarer å være nær ungene og på den måten observere og følge dem opp, gjør at vi finner fram til de ungene som trenger litt ekstra oppfølging. Hovedfokuset på språkstimulering er aktive voksne i lek og dialog med ungene i hverdagssituasjonene og leken. 7

8 Tidlig inn (se pkt i VP og Ø3 i målkortet) Prosjektet har lagt rammer for hvordan vi skal jobbe med tidlig inn. Det er gjort grep for at overgangen barnehage/skole skal bli enda bedre. Vårt samarbeid med Preståsen skole har blitt bedre, men kan absolutt bli bedre. Det er også tettere kontakt med PPT og barnevernet slik at vi skal komme tidlig inn med nødvendige tiltak i forhold til det enkelte barn. 4.0 Kompetanseoppbygging i forhold til rammeplanen - Jobbingen med sosial kompetanse har fortsatt som forutsatt. Dette jobbes det kontinuerlig med, på den enkelte avdeling og hele huset. Alle har ansvar for at dette er prioritert. Vi er fornøyde med hvordan dette er tatt opp i virksomhetsplanen, med vekt på hverdagssituasjonene. Viktig her er den satsningen vi har gjort mht «Det er mitt valg» en kompetansestyrking som alle i personalet har nytte av. Denne kompetansebyggingen vil alle få påfyll av i 2013 og de av personalet som ikke fikk deltatt får delta på et eget grunnkurs. - Vi har hatt flere kurs i egen regi som planleggings dager og nettverksmøter. Det gjennomføres også kurs i forbindelse med HMS hvert år: brannvernskurs og 1.hjelp. Vi har hatt deltagere på ulike kurs i forhold til barn med spesielle problemer. - Barnehagen er miljøsertifisert og vi tar dette arbeidet på alvor. Søppelsorteringstrallene på avdelingene fungerer bra. Alle ungene (på sitt nivå) blir trukket med i miljøarbeidet. På denne måten er også alle de voksne på avdelingen ansvarliggjort i forhold til dette arbeidet. Hovedarbeidet er fortsatt lagt til 4 åringene og de voksne som har med den gruppa å gjøre. - En viktig forutsetning for å finne ut av hvordan ungene har det i barnehagen, er at personalet observerer og snakker med ungene. Tilbakemeldingene fra avdelingene viser at disse metodene er i bruk. Vi ser at vi, som et resultat av bedre skolering og ved at vi bruker snakkepakken og språkkista aktivt, har blitt flinkere på dette området. Barnesamtalene og referatene fra disse brukes på avdelingsmøtene som grunnlag for diskusjon og på den måten være med på å øke personalets kunnskap og forståelse for hvordan ungene har det. Og på grunnlag av dette ser vi at vi hele tiden må holde oss à jour på og øke vår kompetanse i det å samtale med barn og få de til å delta aktiv i barnehagens hverdagsaktiviteter. Hverdagsglimt har blitt en ny innfallsvinkel for det å snakke med og observere barn. Dette har blitt populært og mange gode innspill har kommet. Innspill som har blitt brukt som grunnlag for gode diskusjoner på ped.ledermøtene, avdelingsmøtene og personalmøtene. Personalet blir trukket ut tilfeldig på personalmøtene for å presentere hverdagsglimt til å lytte til som gode historier og eventuelt diskutere og dra erfaringer i fra. - Bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet er viktig, men vi har ikke vært flinke nok. Dette har det blitt tatt tak i og to av personalet (en fra hvert hus) har fått ansvar for å følge opp dette. Slik at bruk av digitale kameraer og andre digitale verktøy skal bli bedre. Det var meningen å prioritere innkjøp av noe digitalt utstyr i 2012, men det har blitt utsatt. - Vi har satt fokus på mat og kosthold dette gjenspeiler seg ved at vi er flinke til å kjøpe inn matvarer av god kvalitet, mye frukt og grønnsaker. Vi opplever at ungene er fornøyde med maten og at de smaker på alt, men får noe annet dersom det er noe de ikke liker. 5.0 Ressursbruk I virksomhetsplanen skrev vi at vi ønsket å prioritere og bruke ressurser på å øke personalets kompetanse innen satsningsområdene. Dette har vi gjort ved å sende de som har ansvar for språkgruppene på flere språkkurs. Hele personalet har blitt kurset i «Det er mitt valg». 8

9 Vi jobbet mye internt med fagområdene ved at avdelingene på rundgang, på personalmøtene, har lagt fram det fagområdet de har jobbet med den siste måneden. Nesten hele assistentgruppa har gjennomgått en kursrekke for assistenter med Anne Linn Sagen. Som en følge av dette så har også de pedagogiske lederne og styrer hatt en dag med fokus på det faglige innputt assistentene har fått. Resten vil få dette tilbudet i Barnehagens fokus på ledelse har dette året blitt satt litt til side da vi har konsentrert oss om personalet som helhet, den voksnes rolle, hvordan er vi som forbilder, nærvær og tilstedeværelse, IA-arbeid. 6.1 Vurderingstiltaket 2012 Vi sier i virksomhetsplanen at det ikke er mulig å foreta en god vurdering av alt det planen tar for seg hvert år. Derfor blir bare ett til to punkter plukket ut, men noen ganger så ser vi det formålstjenelig at samme område blir vurdert flere år på rad. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold). For 2012 ønsket vi å se på hvordan sosial kompetanse kom til uttrykk i ungenes hverdag. De voksnes tilnærming til emnet og hvordan barna eventuelt opplevde det. Trekk som viser at vi er på rett vei: - Ungene deltar aktivt og viser interesse for de ulike oppleggene og situasjonene som vi aktivt bruker i forbindelse med Det er mitt valg. - Personalet observerer aktivt og dokumenterer situasjoner som kan settes i sammenheng med Det er mitt valg. - Ungene er med, tar kontakt med andre barn og skape positive relasjoner i lek og oppgaveløsing i hverdagen. Hva mener ungene om «Det er mitt valg»? Det er ikke lett å få ungene til å si noe om hva de synes om dette. Ved å tolke det vi observerer, ser vi at ungene bruker det de erfarer. Ved at de ser og observerer andre barn og voksne i aktivitet, tar de det til seg og bruker denne erfaringen i sin lek og hverdag. Vi ser at større barn er rollemodeller for de mindre. Konklusjon: Vi har dette året hatt fokus på «Det er mitt valg», det varierer en del på hvordan den enkelte avdeling har jobbet med temaet. Noen har hatt faste dager der de har brukt opplegget direkte mens andre har tatt tak i det periodisk. Det å være bevisst på hvordan de er overfor hverandre og menneskene rundt. Hvordan snakker vi til, med og om hverandre, høflighet og «folkeskikk» er da stikkord. Vi jobber med at ungene skal få innblikk i det å forstå at det jeg gjør og sier har betydning for de som er rundt meg. Og at det gjør at jeg tenker meg om før jeg velger som jeg gjør. Mye av det som er basisen i «Det er mitt valg» er det som kommer fram i et fundament vi har fra før av i opplegget med ICDP og de 8 samspillsreglene. Disse sier mye om hvordan vi som voksne skal oppføre oss i samvær med barna. 9