Asplan Viak AS er engasjert av Mandal kommune Teknisk Forvaltning for å utarbeide tilstandsanalyse for Buhallene på Nedre Malmø i Mandal kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Asplan Viak AS er engasjert av Mandal kommune Teknisk Forvaltning for å utarbeide tilstandsanalyse for Buhallene på Nedre Malmø i Mandal kommune."

Transkript

1

2 II FORORD er engasjert av Mandal kommune Teknisk Forvaltning for å utarbeide tilstandsanalyse for Buhallene på Nedre Malmø i Mandal kommune. Tilstandsanalyse er utført ihht NS 3424 nivå 1. Det er fortatt et begrenset omfang av prøver for å bekrefte skadeårsaker og omfang. Formålet med analysen har vært å avklare tilstanden til bærende konstruksjoner slik som tak, søyler og vegger, og vurdere om det er mulig å bruke konstruksjonen i en ny sammenheng når man skal transformere de tidligere industrilokalene på Nedre Malmø. Funn i analysen skal dokumenteres, og analysen skal vurdere om det er mulig å reparere eventuelle skader i konstruksjonen, samt anslå en kostnad for reparasjonen. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLEN E.DOC

3 III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GRUNNLAGSMATERIALET FORSKRIFTER OG NORSKE STANDARDER BETONGMATERIALER OG SKADEMEKANISMER Karbonatisering Korrosjon Generellt Klorider Katode/anode forholdet TILSTANDSUNDERSØKELSEN Visuell undersøkelse Betongteknologisk prøving Måleresultater TILTAK Forsterkning av konstruksjonen Utbedring av betongskader Realkalisering av betong KOSTNADSOVERSLAG KONKLUSJONER Side VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Fotodokumentasjon 2 Byggebeskrivelse 3 Kopi av brev fra Dr. Techn. Olav Olsen TEGNINGER Nr Beskrivelse Datert Rev. 1 Målsatt snitt av skallkonstuksjon (liten bue) 2 Målsatt snitt av sidebygg mot øst BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLEN E.DOC

4 1 1 GRUNNLAGSMATERIALET Følgende grunnlagsmateriale utgjør, sammen med observasjoner, prøvetaking og målinger bakgrunnsmaterialet for utarbeidelse av rapporten og de konklusjoner som er trukket : 1. Rapport Vurdering av bygninger på Nedre Malmø utarbeidet av PTL Kristiansand AS, mars Kopi av Byggeanmeldelse for Buehallene, datert 19/ Statiske beregninger for tilliggende konstruksjon til Buehallene fra ca 1953, funnet i Mandal kommunes arkiv. 4. Diverse arkitekt- og formtegninger og snitt fra det opprinnelige bygget, prosjektert av Arkitekt Guttorm Bruskeland/Dr.ing. A. Aas-Jakobsen, Oslo, 1954 utlånt fra Mandal kommunes arkiv : Takplan Fundamentplan Lengde- og tverrsnitt av Buehallene Fasade syd og langsnitt fra Arkitekt Fasade vest og tverrsnitt fra Arkitekt 5. Diverse statiske beregninger vedr Kontroll av skalltak utført av Dr. Techn. Olav Olsen AS, Oslo, 1983 utarbeidet i forbindelse med kontroll av skalltakkonstruksjonen i 1982/83. Det er foretatt en gjennomgang av Mandal kommunes arkiv uten at det ble funnet relevant materialet ut over overstående. Bygget er i sin tid prosjektert for Mandal Stål AS av Arkitekt MNAL Guttorm Bruskeland I Oslo, og statiske beregninger er utført av Dr. ing. A. Aas-Jakobsen. Dette firmaet eksisterer fremdeles, men er senere delt eller fisjonert, og prosjektmaterialet fra det opprinnelige prosjektet med prosjektnummer 388 er overtatt av Dr.Techn. Olav Olsen Dicks vei Lysaker Telefon : Telefaks : Det er herfra bekreftet at man har både det opprinnelige beregningsgrunnlaget og armeringstegninger. Av kostnadsmessige hensyn er det ikke hentet ut mer materiale i denne omgang, enn det minimum som har vært antatt nødvendig for å gjøre vurderinger i forhold til denne rapporten. Buehallene er bygget i første halvdel av 1950-tallet, og på dette tidspunkt gjaldt Byggeforskrifter av 15. desember Som en del av prosjektet har det derfor også vært nødvendig å gå tilbake til disse forskriftene for å finne informasjon. I forhold til vurdering av fortsatt bruk, så er dagens forskrifter og gjeldende Norske Standarder lagt til grunn. Buehallene er sammensatt av 6 bygg beliggende ved siden av hverandre, og hvor taket på hvert av byggene utgjøres av en skallkonstuksjon i betong. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

5 2 Sett fra syd, ligger det fra vest mot øst 4 haller med en bredde på 14 meter, så en hall med bredde 22 meter og deretter ytterligere en hall med bredde 14 meter. Lengden på hallen er 27,45 meter Innvendig utgjør dette en gjennomgående stor hall. Samlet areal for hovedhallen er således m 2. I de 5 hallene med bredde 14 m er skalltakets radius 10,5 m, og i hallen med bredde 22 m er skalltakets radius 14 m.dette gir en pilhøyde på den krumme delen på hhv 2,56 m og 5,28 m, hentet fra beregningene. I tilegg er det rundt selve Buehallene mot vest, øst og nord bygget et lavere betongbygg helt inntil hallen, slik at samlet gulvflate ihht Byggemelding utgjør m 2. Skallkonstruksjonen bære av et bjelke/søylesystem med søyler i hvert hjørne av hver hall, og felles søyler for tilliggende haller. Skallkonstruksjonen har en tykkelse på 8 cm ihht tegning. Målsatt snitt-tegning er vist i vedlegg. Byggegrunnen består iflg Byggemelding av fast sand og beregnet belastning 2 kg/cm 2. Det er ingen drenering. På fasade mot nord og syd består ytterveggen av prefabrikerte betongstendere med trådglassruter mellom stenderene. Ytterveggene er frittbærende i forhold til resten av konstruksjonen. Selve hovedhallen er uisolert, og det er angitt 2 lags asfaltpapp tekking på skalltakene med fall til innvendig nedløp. Byggene har kun en etasje. Skalltaket har et fall fra syd mot nord på 1:50. Buehallene har en fri høyde under drageren mellom skallene på 5,00 m mot syd (ca 4,65 m mot nord) De tilliggende deler til hovedhallen mot vest, nord og øst er bygget med et søyle/bjelke system med en betongbjelker c/c 3,0 m med utkraging på 7,65 m mot øst, og 4,65 m mot øst, målsatt snitt-tegning er vist i vedlegg. Overliggende betongdekke som spenner mellom bjelkene har en tykkelse på 8 cm og har fall inn mot Buehallen. Mot nord er betongdekkets tykkelse 10 cm og spenner mellom yttervegg, tykkelse 15 cm og søyle/drager i fasade mot nord på Buehallen. I Buehallens fasade mot nord er det plassert mindre mellomsøyler for bæring av det lavere bygget utenfor mellom hovedsøylene for Buehallene. Sidebyggene er innvendig isolert med faststøpt 7,5 cm treull/sementplater på innersiden av vegger og tak. Takhøyden, målt til UK betongdekke er ca 3,20 m i sidebyggene. Fundamenter for hovedsøylene i Buehallen er hhv 2,5x2,6 m og 2,8x2,9 m, og både hallen og de tilliggende bygg har betonggulv støpt direkte på grunnen med en tykkelse på 10 cm med armering i sidebyggene og 13 cm uarmert i selve hallen. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

6 3 2 FORSKRIFTER OG NORSKE STANDARDER Nedstående avsnitt viser utdrag av Byggeforskrifter av 15. desember 1949 som var gjeldende på det tidspunkt Buehallene ble prosjektert og bygget : 2. Snølast. Snølasten S på horisontal flate regnes i alminnelighet til 150 kg/m 2. I strøk med forholdsvis lite snøfall og i strøk med særlig sterkt snøfall kan denne verdi endres av bygningsrådet med departementets godkjenning. Snølasten S kan for takflaten med hellingsvinkel a over 30 reduseres etter formelen: S = 0 for a 60 Herav fåes følgende verdier av Sa, se tabell under pkt. d nedenfor. Hvor takformen kan bevirke større snøsamlinger må det tas hensyn til dette ved beregningene. Ved sadeltak skal takkonstruksjonen beregnes for ensidig snølast såframt dette er ugunstigere enn totalbelastning. Større kontinuerlige og utkragede konstruksjoner skal beregnes for partiell snølast. Hellingsvinkel h/a (se figur under denne tabell) 0,58 0,70 0,81 1,0 1,19 1,43 For S = 100 kg/m 2 blir Sa: For S = 150 kg/m 2 blir Sa: For S = 200 kg/m 2 blir Sa: Konstruksjoner av betong uten armering. For beregning av konstruksjoner av betong uten armering gjelder Norsk Standard. 428: Regler for utførelse av betong uten armering. 8. Konstruksjoner av armert betong. For beregning av konstruksjoner av armert betong gjelder Norsk Standard 27: Regler for utførelse av arbeider i armert betong. (Muligens en skrivefeil i overstående Standarden heter antagelig NS 427) Både byggeforskrifter, lastforskrifter og norske Standarder er selvfølgelig endret en rekke ganger siden Buehallene ble bygget, og generelt har man økning i lastkravene, samtidig som beregningsreglene har blitt vesentlig endret. Det kom bl.a. nye Byggeforskrifter både i 1965, 1985 og NS 3479, Prosjektering av bygningskonstruksjoner Dimensjonerende laster utkom første gang på slutten av 1970-tallet og gjennomgikk flere revisjoner. På begynnelsen av 1980-taller var karakteristisk snølast for Mandal kommune ihht NS 3479 lik 2,5 kn/m 2 (dvs 250 kg/m 2 ). Kommunal- og Arbeidsdepartementet tok i 1979 initiativ til at det ble foretatt kontroll av en rekke skalltak konstruksjoner på begynnelsen av 1980-tallet, herunder for Buehallene i Mandal. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

7 4 Denne kontrollen konkluderte med at skalltakene hadde for liten kapasitet og at de burde forsterkes. Det ble presisert at snølasten måtte holdes under oppsikt og at måking måtte utføres før de tillatte belastningene overskrides. Kopi av konklusjonene fra Dr. Techn. Olav Olsen er vedlagt. Det er ikke kjent i hvilken grad dette er fulgt opp, men det er ikke synlige tegn til utførte forsterkninger på konstruksjonen, så det er antatt at man kun har hatt rutiner for å holde snømengden under oppsikt. Pr i dag gjelder NS : Prosjektering av konstruksjoner Dimensjonerende laster Del 3 : Snølast For Mandal kommune er kravet til snølast på mark nå økt til 3,5 kn/m 2 (350 kg/m 2 ). BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

8 5 3 BETONGMATERIALER OG SKADEMEKANISMER Det har siden første halvdel av 1950-tallet skjedd en rivende utvikling når det gjelder betongmaterialer. Da Buehallene ble bygget, ble betongen antagelig blandet på byggeplassen og utstøpt med et minimum av tekniske hjelpemidler som man i dag har. I dag benyttes det under betongproduksjon, som foregår under svært kontrollerte forhold på betongstasjoner, en rekke kjemikalier og tilsetningsstoffer for å påvirke betongens egenskaper, og det er uproblematisk å produsere betong med svært høy kvalitet og fasthet. Generelt har dagens betong en fasthet på ca det dobbelte av hva som var vanlig på 1950 tallet. I Buehallene er det benyttet en betongfasthet tilsvarende C20, dvs betongen har en trykkfasthet på 20 MPa. Vanlig betongkvalitet på på en tilsvarende konstruksjon i dag ville vært ca C45-50, altså med en trykkfasthet på omtrent 50 MPa. Selv om betong i utgangspunktet er et svært bestandig byggemateriale, så utsettes den for en rekke nedbrytningsmekanismer som hver for seg, eller i kombinasjon med hverandre kan føre til at konstruksjonene svekkes eller ødelegges. Felles for prosessene er at de over tid endrer betongens struktur og egenskaper. Følgende prosesser er de vanligst forekommende i forbindelse med betongkonstruksjoner : Karbonatisering Frostangrep Utluting Mekanisk slitasje Angrep av aggresive stoffer Biologisk aktivitet Alkalikiselreaksjoner Korrosjon av armering og annet metall 3.1 Karbonatisering Sementpasta inneholder % kalsiumhydroksyd, Ca(OH) 2. dette gjør at ph-verdien for frisk betong ligger i området Karbonatisering er en kjemisk prosess som skjer ved at betongen tilføres kulldioksyd, CO 2, enten fra luften eller fra kullsyreholdig vann. Sementpastaens innhold av kalsiumhydroksyd, Ca(OH) 2 vil da omdannes til kalsiumkarbonat, CaCO 3 etter følgende kjemsike ligning : Ca(OH) 2 + CO 2 CaCO 3 + H 2 O Under denne prosessen reduseres ph verdien i sementpastaen til et nivå under 9. For uarmerte konstruksjoner kan karbonatiseringsprosessen i seg selv være en fordel fordi den medfører en økning i både tetthet og styrke for betongen. For armerte betongkonstruksjoner derimot, så kan karbonatiseringsprosessen være svært skadelig. Armeringsjern som ligger i tett betongen er beskyttet på grunn av pastaens høye innhold av kalsiumhydroksyd, Ca(OH) 2, som gjør porevannet basisk (ph=12-14). Den høye BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

9 6 konsentrasjonen av OH - ioner reduserer oppløsligheten av Fe ++, og det dannes en passivfilm av Fe 2 O 3 på overflaten av armeringsjernet som forhindrer videre jernoppløsning. Under karbonatiseringsprosessen reduseres OH-konsentrasjonen, og passivfilmen på armeringens overflate brytes, vanligvis over et stort område. Karbonatisering skjer overalt hvor atmosfærisk luft kommer i kontakt med betongens kalsiumhydroksyd, dvs i betongoverflaten og i sprekker. Inntrengningsdybden og hastigheten er avhengig av betongens tetthet og fuktinnhold som vist på nedstående figur : 3.2 Korrosjon Generellt Ubeskyttet jern (armering) nedbrytes etter følgende kjemiske formel, og det området hvor denne prosessen skjer kalles anoden : Fe Fe e - Hvis det er tilgang på vann og oksygen på jernoverflaten, så forbrukes elektronene etter følgende ligning : O 2 + H 2 O + 4e - 4OH - Det område hvor denne prosessen skjer kalles katoden. Resultatet av disse to prosessene er at det dannes Fe ++ og OH - ioner. Disse medvirker i dannelsen av korrosjonsprodukter, eller rust. Rust er imidlertid ikke et bestemt stoff, men vil avhenge av hvor mye oksygen som er tilgjengelig. En oversikt over jernets korrosjonprodukter kan sees på nedstående oversikt : BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

10 7 Felles for alle korrosjonsproduktene er at de har større volum enn det opprinnelige jernet som vist nedenfor. Under vanlig atmosfæriske korrosjon får man den mest vanlige formen for rust som har betegnelsen Fe(OH) 3 *nh 2 O og har et volum som er 4-8 ganger større enn jernet. Dette er årsaken til at betongoverdekningen som oftest sprenges ut som et tydlig varsel om pågående korrosjon Klorider Klorider er salter som kan ha sin opprinnelse i: Akselererende tilsetningsstoffer brukt ved produksjon av betongen. Tilslagsmaterialer som er benyttet. Salt fra ytre påvirkning. (Salting, sjøvann, etc.) Klorider er skadelig for armeringen ved at de trenger inn i betongen og bryter armeringens passivfilm lokalt, og dermed kan gi armeringskorrosjon. Kloridinitiert korrosjon fører ofte til svært alvorlige korrosjonsangrep ved at dette kan gi lokal groptæring. Elektriske krefter fører til at klorider tiltrekkes steder med allerede pågående korrosjon, og en meget høy korrosjonshastighet kan bli resultatet. Kloridinitiert korrosjon gir ikke nødvendigvis samme grad av ekspanderende korrosjonsprodukter, slik tilfellet er for korrosjon som følge av karbonatisering. Dette kan føre til at det ikke blir den samme grad av utspregninger i betongoverflaten som et forvarsel på korrosjonsangrep. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

11 8 For betong med standard sement legges vanligvis følgende grenseverdier til grunn: Kloridinnhold i % av Korrosjonsrisiko sementvekt < 0,4 Neglisjerbar 0,4 1,0 Mulig 1,0 2,0 Sannsynlig > 2,0 Sikker Grensekonsentrasjonene er også avhengig av porevannets ph, og høyere ph vil tåle noe mer klorider før korrosjon oppstår. Dette vil også si at dersom karbonatiseringsfronten nærmer seg armeringen (lavere ph) samtidig som det er funnet klorider, bør en være spesielt årvåken for mulig kloridinitiert korrosjon Katode/anode forholdet Hvorvidt det oppstår jevn overflatekorrosjon, som er typisk i forbindelse med korrosjon som følge av karbonatisering, eller man får groptæring som er typisk for kloridinitiert korrosjon, avhenger av arealforholdet mellom anoden og katoden, og kan illustreres med nedstående skisse : BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

12 9 4 TILSTANDSUNDERSØKELSEN 4.1 Visuell undersøkelse Det er foretatt en visuell undersøkelse av alle tilgjenglige deler av konstruksjonene på Buehallene. Det er dog ikke benyttet stillas eller andre hjelpemidler, slik at deler av konstruksjonene derfor kun er inspisert fra bakkenivå. Dette ble valgt fordi det faglig ikke ble ansett nødvendig med noen detaljering utover det man ville oppnå fra bakkenivå, og at ytterligere tiltak for tilgjengelighet ikke ville være økonomisk lønnsomme. All utvendig betong er ubehandlet. Skalltakene har papptekking på oversiden, slik at bare randsonen av skallet er tilgjengelig for inspeksjon utenfra. Her kan man se en svært betydelig grad av støpereir og støpefeil har oppstått under bygging. Skallkonstruksjonen har kun ett lag med armering plassert i senter av konstruksjonen. Stedvis ligger armeringen svært nær undersiden av skallet og er sterkt korrodert, sansynligvis som følge av karbonatisering, slik at betongoverdekning er sprengt bort. Sterk oppfukting av konstruksjonen har også bidratt til en akselrert skadeutvikling. På drager over vinduer ved fasade mot øst kan det også observeres kraftige korrosjonsangrep som fremstår ved at drageren er sterkt oppsprukket. Drageren har også en svært stor nedbøyning, men det er noe usikkert om denne har vært der siden byggingen. Drageren har en strekkstagkonstruksjon på undersiden innvendig i bygget, bestående av 4 stk ca. Ø35 mm stag. Også på betongsøyler i hjørne av bygget mot syd/øst kan det observeres sterke pågående korrosjonsangrep. Taktekkingen er moden for utskifting selv om det ikke kan observeres direkte lekkasjer eller lekkasjepunkter i dag som følge av tekkingens alder. Innvendig kan det på de aller fleste skalltakene observeres varierende grad av korrosjonsangrep som har medført avskallinger, spesielt på det det største skallet, men generelt på alle de midterste skallkonstruksjonene. Skallene er malt på undersiden. På samtlige skall kan det observeres varierende grad av malingsavskalling. Dette har antagelig sin hovedårsak i kondensering på undersiden av taket, og dette har også gitt bidrag til oppfukting som har bidratt til korrosjonsutviklingen i skalltakene. Søyler og dragere har langt mindre skader, og her kan det kun stedvis observeres korrosjonskader, og armeringsoverdekningen er stort sett tilfredstillende. For sidebyggene til Buehallene kan det observeres hva som antagelig er bruddskader i betongdragere, oppstått som følge av overbelastning. Betongdekket (gulv på grunn i Buehallen) er uarmert, og har derfor ikke skader ut over mekanisk slitasje. Dog kan det observeres sterk forurensning av dekket som har sin årsak i tidligere aktivitet i lokalet, og det må påregnes at all betong som rives her må behandles som spesialavfall. Det bør gjøres undersøkelser av både betongdekket og den underliggende grunnen for å verifisere dette. Inntil Buehallene mot syd er det foretatt utbygginger etter at Buehallene ble reist. Disse konstruksjonene har ikke inngått i undersøkelsen og er derfor ikke vurdert. Det kan dog observeres at bla. en av søylene hadde påkjørselsskader og fullstendig manglet betong rundt armeringsjernene på den nedre delen. I ytterste konsekvens kan dette medføre sammenbrudd i konstruksjonen hvis lastene på overliggende tak blir store nok. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

13 Betongteknologisk prøving Måleresultater I forbindelse med tilstandsundersøkelsen ble det ikke tatt ut prøver av betongen for å vurdere tilstanden av betongen. Dette var opprinnelig planlagt, men årsaken til at dette ble utlatt var at det svært enkelt var mulig å trekke nok konklusjoner uten at prøvetaking var nødvendig. Armeringens betongoverdekning måles ikke-destruktivt ved hjelp av et Covermeter. Dette er et instrument som ved generering av et magnetisk felt i en sensor kan benyttes både til å lokalisere armering og til å måle dennes avstand fra betongoverflaten. Målingene angis som minimum og gjennomsnittlig overdekning over et område på vanligvis 1 m 2. Generelt kunne det observeres stedvis manglende armeringsoverdekning for skallkonstruksjonene, mens dragere og søyler i hovedsak har tilfredstillende armeringsoverdekning på mer enn 30 mm. Karbonatiseringsdybden måles enten ved opphugging, boring eller kjerneboring i betongen, hvoretter det umiddelbart sprøytes på en indikatorvæske, fenoftalein, som gir fargeomslag fra rødt/fiolett til fargeløst ved ph lavere enn ca. 9. Deretter måles avstanden fra betongoverflaten og inn til karbonatiseringsfronten. På samme sted bør man også kjenne avstanden inn til det underliggende armeringsjern. Det må påregnes at det meste av skallkonstruksjonen er gjennomkarbonatisert etter såpass lang tid, og at øvrige konstruksjoner også har en karbonatiseringsdybde som stedvis ligger innfor armeringen selv om man ikke kan observere synlig korrosjonsskader. Kloridinnhold måles ved å samle opp utboret støv fra betongen. Det kan benyttes flere metoder for analyse av borstøvet. Vanligvis brukes RCT-metoden (Rapid Chloride Test), som er en svært enkel metode, men med sine helt klare begrensninger når det gjelder nøyaktighet og reproduserbarhet av måleresultatene. Metoden kan også brukes for analyser i felt, og er mest benyttet for å få en første indikasjon på hvorvidt man har klorider eller ikke. I en del tilfeller utføres kloridprøvene som kloridprofiler. Dette vil si at man tar ut prøver for analyse i flere intervaller innover i konstruksjonen, og dette benyttes når man vurderer klorider som har sin årsak i utvendige kloridbelastninger på konstruksjonen. Kloridinnholdet omregnes slik at det angir % klorider av sementvekt. Dette forutsetter at sementinnholdet er kjent. I motsatt fall må dette anslåes ut fra betongkvaliteten. Nærheten til sjøen gjør at man nok må forvente å finne noen grad av luftbårne klorider i konstruksjonen, men dette er ikke antatt å være noen fremtredende skademekanisme. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

14 11 5 TILTAK 5.1 Forsterkning av konstruksjonen En evt rehabilitering av Buehallene omfatter både en vurdering og utbedring av nødvendig bærekapasitet for konstruksjonen, og en betongteknologisk rehabilitering av konstruksjonen. Slik konstruksjonen er vurdert, så vil det være praktisk mulig å forsterke de eksisterende konstruksjoner. Metoden bør og må velges først når man har mer kunnskap om fremtidig bruk av hallen fordi løsningene generelt må kombineres med de ombygginger man gjør innvendig. De omliggende lavere konstruksjoner må rives. Disse har bruddskader som det ikke vil være praktisk mulig å utbedre innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Videre er Buehallene beliggende slik at området i dag er å betrakte som flomfarlig. Dette medfører at dagens gulvnivå må heves med ca 70 cm, og da vil takhøyden for disse konstruksjonene uansett bli for liten til å kunne utnyttes i en ferdig konstruksjon. Eksisterende gulv på grunnen fjernes, og det må evt påregnes en opprensking i grunnen. Det kan være aktuelt med en forutgående prøvetaking av både betongdekket og grunnforholdene under bygget for å vurdere hvorvidt det er forsvarlig å la betongdekket bli liggende og støpe et nytt isolert gulv på grunn oppå det eksisterende. Dagens trådglassvegger i fasade mot syd og nord må rives og erstattes med nye konstruksjoner tilpasset fremtidig bruk av hallen. Uansett bruk av Buehallene, så vil man antagelig ikke komme utenom en eller annen form for isolering av dagens betongkonstruksjoner. Dette kan for Buehallene godt gjøres innvendig slik at hallens ekstriørmessige særpreg beholdes, og man vil kunne oppnå tilfredstillende løsninger på bl.a. kuldebroproblemer fordi yttervegger i sin helhet må erstattes. Bærende konstruksjoner må forsterkes med nye bjelker/søyler, men en nærmere detaljering av dette ikke mulig uten en mer konkret plan for ombygging/utnyttelse. 5.2 Utbedring av betongskader Det har etter hvert kommet rekke metoder som kan være aktuelle i forbindelse med rehabilitering av betongskader, bl.a. : Mekanisk reparasjon Katodisk beskyttelse Kloriduttrekk Realkalisering Korrosjonsinhibitor Overflatebehandlig Ved valg av utbedringsmetode må man vurdere både skadetype, -årsak, -omfang, konstruksjonstype, -alder, ønsket levetid og økonomi. I hovedsak vil det først og fremst være realkalisering av betong som vil være aktuelt hvis Buehallen skal rehabiliteres, og metoden er derfor beskrevet i det nedstående. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

15 Realkalisering av betong Realkalisering er en elektrokjemisk metode for reetablering av det basiske miljøet rundt armeringen. Elektrokjemisk realkalisering utføres ved å påføre et elektrisk felt mellomarmeringen og betongoverflaten. Dette gjøres ved at et elektrodenett (vanligvis armeringsnett)monteres på trelekter på betongoverflaten, og deretter omsprøytes nettet med en alkalisk ledende masse (elektrolytt) som vanligvis består av fibermasse og alkalier (natrium- eller kaliumkarbonat) utblandet i vann. Nettet kobles til en strømlikeretter og armeringen, og strømmen settes på. Elektrokjemisk realkalisering skjer da ved elektro-osmose, elektrolyse og ionemigrering. Ved elektrolyse får en produksjon av hydroksid-ioner på armeringens overflate, slik at det dannes en korrosjonsbeskyttende (passiv) film. Ved elektro-osmose får en transport av alkalier inn ibetongen som sørger for en permanent ph på 10,5-10,8. Dette er tilstrekkelig til å bevare passiveringen rundt armeringen. Ionemigreringen sørger for elektro-balanse til hydroksidionenesom produseres ved elektrolysen, slik at disse forblir rundt armeringen og bevarerpassiveringen. Behandlingstiden varer fra 3-10 dager alt avhengig av strømstyrke, tykkelse og kvalitet på betongoverdekning samt karbonatiseringsdybde. Under behandlingsperioden må strøm og spenning kontrolleres. Elektrolytten må dessuten holdes fuktig. Etter at prosessen er ferdig, fjernes fibermassen, elektrodenett og alle ledninger, og betongoverflaten vaskes med vann. Transport av alkalier inn i betongen er vanskelig dersom betongen er svært tett eller overflatebehandlet med en silan- eller siloksanbasert impregnering. Der en ikke får noen transport av alkalier inn i betongen, foregår realkaliseringen kun som elektrolyse på armeringsoverflaten. Dette har begrenset effekt, fordi en da ikke får etablert et permanent alkalisk miljø som kan bevare passiveringen rundt armeringen. Det er også verd å merke seg at prosessen i så fall må pågå over vesentlig lengre tid for å produsere et tilstrekkelig alkalisk miljø. En forutsetning for at metoden skal fungere, er at all armering må være i elektrisk innbyrdes kontakt armeringskontinuitet. Kontroll av armeringskontinuitet må derfor utføres før prosessen kan igangsettes. Ved manglende kontinuitet, må elektrisk kontinuitet etableres ved å koble sammen armeringen. Dette kan gjøres for eksempel ved sveising av kontaktpunkter mellom kryssende armeringsjern. Før prosessen kan igangsettes, må alle åpne sprekker tettes og alle sår (avskallinger og bom)inn til armeringen repareres for å hindre kortslutning under prosessen. Det holder som regel å slemme rissene. Avskallingsog bomskader utbedres etter prinsippet forenklet mekanisk reparasjon. Meislingsomfanget er svært mye mindre enn ved tradisjonell mekanisk reparasjon. Løs puss må fjernes dersom dette medfører at realkaliseringsprosessen ikke vil fungere. Elektrokjemisk realkalisering har begrensninger når sementen er av en annen type enn ren portlandsement. Dersom det er benyttet en annen sementtype i betongen, må det foretas utprøving i forkant for å undersøke om metoden vil fungere. Normalt vil alkalieløsningen som benyttes, løse opp organisk overflatebehandling og dermed fungere som kjemisk malingsfjerning. I de tilfeller betongoverflaten er behandlet med en tett maling som ikke løses opp av alkalieløsningen og som forhindrer realkaliseringsprosessen, må eksisterende overflatebehandling fjernes før realkalisering kan utføres. Elektrokjemisk realkaliseringen krever kontinuerlig strømtilførsel så lenge prosessen skal pågå. Kontinuerlig kontroll av strømstyrke og spenning er derfor nødvendig. Fibermassen må hele tiden holdes fuktig. Metoden er først og fremst egnet på betongkonstruksjoner med lite synlige skader og der karbonatiseringsfronten er i nærheten av eller forbi armeringen. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

16 13 Bransjen har erfaring med denne metoden over de siste årene. Metoden er benyttet på en rekke prosjekter rundt om i landet, og vil være godt egnet på skallkonstruksjonen slik at man langt på vei kan tilbakeføre konstruksjon til det opprinnelige. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

17 14 6 KOSTNADSOVERSLAG Et kostnadsoverslag på det eksisterende grunnlag har en svært stor usikkerhet. Det er foretatt en vurdering av forsterkningsløsning som er svært skjønnsmessig vurdert, samt realkalisering av skallkonstruksjonen. Videre er det i kostnadsoverslaget medtatt riving av sidebygg og eksisterende yttervegger mot syd og nord. Det er ikke medtatt fjerning av gulv på grunn. Dette medfører at man da står tilbake med en konstruksjon bestående av bæresystem for tak, uten yttervegger (og gulv) og uten isolasjon. Ny taktekking er ikke medtatt I denne kalkulasjonen er det heller ikke tatt hensyn til at omliggende bygningsmasse mot syd, og hvilke konsekvenser dette evt kan ha. Totalt er overstående kostnadsvurdert til kr eks mva BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

18 15 7 KONKLUSJONER I rapporten er det foretatt en tilstandsvurdering av Buehallene på Nedre Malmø og foretatt en vurdering av konstruksjonene. Rapporten konkluderer med at det vil være teknisk mulig å bevare og rehabilitere den bærende konstruksjonen, men det hefter en svært stor usikkerhet ved kostnadsoverslaget som er kr eks mva Dette omfatter rehabilitering av den bærende skallkonstruksjonen, riving av yttervegger og omliggende lave konstruksjoner mot øst, vest og nord, samt forsterkning av konstrusjonen. Det er neppe økonomiske insitamenter til å beholde og rehabilitere bygget, og det synes derfor som om de vurderinger som tidligere er gjort i rapport fra PTL Kristiansand AS når det gjelder å rive bygget fremdeles har gyldighet med de konklusjoner som er gitt. Hvis man ser for seg en bevaring av bygget så bør denne rapporten vidreføres i et skisseprosjekt for å få et sikrere grunnlag for å vurdere bevaringsalternativet. BUEHALLENE\07_BESKRIVELSE\511194_TILSTANDSRAPPORT_BUEHALLENE.DOC

19 Fotodokumentasjonog andre vedlegg Vedlegg

20 Vedlegg 1: Fasade mot syd og øst 2 : Avskalling og korrosjon på undersiden av skallkonstruksjon

21 Vedlegg 3 : Støpefeil i skallkonstruksjon 4 : Korrosjon på drager over vinduer i fasade mot øst

22 Vedlegg 5 : Skalltak på undersiden 6 : Strekkstag i underkant av drager

23 Vedlegg 7 : Brudd i utkraget bjelke 8 : Søyle mot nabobygg med påkjørselsskade

24

25

26

27

28

29

30

31

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG Oppdragsgiver Fredensborg Norge as Rapporttype Tilstandsvurdering 2014-08-30 ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG TILSTAND BETONG 2 (17) TILSTAND BETONG Oppdragsnr.: 1120438 Oppdragsnavn: Ullevålsalleen 2

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei.

Hovedkontor. Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway. Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no www.resconmapei. Hovedkontor Produksjon: Gandalf Kommunikasjon AS, www.gandalf.as. Trykk: Grafisk Senter Grøset Rescon Mapei AS Vallsetvegen 6 2120 Sagstua, Norway Tel.: +47 62 97 20 00 Fax: +47 62 97 20 99 post@resconmapei.no

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger

Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger Veiledning i metoder for utbedring av karbonatisert betong i verneverdige bygninger Januar 2004 Jan Lindland, Stærk & co Forord Utbedring av betongskader på verneverdige betongkonstruksjoner reiser en

Detaljer

ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering

ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering BAKEROVNGRENDA HUSEIERFORENING BEGRENSET TILSTANDSANALYSE AV GARASJE I ARMERT BETONG OPPDRAGSGIVER: BAKEROVNGRENDA HUSEIERFORENING HØST

Detaljer

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke Vardø kommune Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke 2014-06-19 H01 2014-06-19 Tilstandsrapport Kristian Lauknes Jon Luke Svein-Are Hansen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika P-hus Sandvika Tett belegg Nye P-hus bør ha vanntette, frostsikre og slitesterke belegg på dekkene. Dette hindrer nedbrytning og reduserer vedlikeholdskostnadene med i størrelsesorden kr 50,- pr. m 2 pr.

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft

Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft. Betongkai ved Tromsø Skipsverft Rapport Oppdragsgiver: Vervet AS Oppdrag: Tilstandsanalyse nivå 2 Kai Tromsø Skipsverft Emne: Betongkai ved Tromsø Skipsverft Dato: 8. desember 2004 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. n200127-1 Oppdragsleder:

Detaljer

Rehabilitering av svømmehaller. Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS

Rehabilitering av svømmehaller. Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS Rehabilitering av svømmehaller Pål Kjetil Eian, seksjonsleder Bygningsfysikk, Norconsult AS 1 Tenk totaløkonomi når ny svømmehall skal planlegges eller eksisterende rehabiliteres! Investeringskostnad +

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016 Av Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt er et entreprenørselskap heleid av Selvaag Gruppen. Rehabilitering av tidligere

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT C:\ProBygg AS\0050.6010.doc Punktveien Borettslag, Narvik Styret v/ Dag Andre Jensen E-post: dagandre@borettslaget.com Oslo, 29.04.2008 Ref.: ingar.haakestad@probygg.com PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 1 Produksjon og nedbryting av stål Stål som vi ønsker å bevare Råmateriale jernmalm Rust Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 2 3 Nødvendige

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Gimle Terrasse Sameie - Vannlekkasjer og betongskader. Forslag til utbedringer og budsjett. Sammendrag. Betongskader. Gimle Terrasse Sameie

Gimle Terrasse Sameie - Vannlekkasjer og betongskader. Forslag til utbedringer og budsjett. Sammendrag. Betongskader. Gimle Terrasse Sameie Oslo, 6. januar 2016 Gimle Terrasse Sameie - Vannlekkasjer og betongskader. Forslag til utbedringer og budsjett. Sammendrag Gimle Terrasse Sameie har engasjert Oslo Prosjektadministrasjon as til å forestå

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse 25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse

Detaljer

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt Øystein Vennesland NTNU Tidligere Informasjonsdager Armeringskorrosjon har vært framme som tema flere ganger Senest i 2003 ved spørsmålet:

Detaljer

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud Inspeksjon av bruer på landbruksveger Truls-Erik Johnsrud Definisjoner - Bruer Bærende konstruksjoner i vegnettet som omfatter: Alle typer veg- og gangbruer med spennvidde større eller lik 2,50m og med

Detaljer

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj. Rapport Oppdrag: PUNKTVEIEN 1 Emne: Rapport: Oppdragsgiver: TILSTANDSRAPPORT PUNKTVEIEN BORETTSLAG Dato: 25.august 2003 Oppdrag / Rapportnr. 410 007 / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Leif H.

Detaljer

TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT C:\ProBygg AS\0076.6001.doc Toppen Borettslag, Narvik Styret v/ Yngve Torbergsen E-post: yngvetorgeir@netscape.net Vår ref.: ingar.haakestad@probygg.com Dato: 19.10.2010 TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER VURDERING

Detaljer

Den eksakte levetidsmodellen

Den eksakte levetidsmodellen Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling

Detaljer

Monteringsanvisning G R U N N. Jackon Ringmur NY LØSNING. For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk. 11-2007 erstatter 03-2007. www.jackon.

Monteringsanvisning G R U N N. Jackon Ringmur NY LØSNING. For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk. 11-2007 erstatter 03-2007. www.jackon. Monteringsanvisning Jackon Ringmur G R U N N NY LØSNING For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk 11-2007 erstatter 03-2007 Jackon Ringmur Produktbeskrivelse TG 2144 Markedets bredeste sortiment Jackon

Detaljer

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no Katodisk korrosjonsbeskyttelse Corroteam AS Etablert i 1983 Holder til i Mjøndalen v/drammen Hovedsatsningsområdet er katodisk beskyttelse med påtrykt strøm og offeranoder. Eiere: Strøm-Gundersen: 70%

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006 NOTAT Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no Til: OBOS Prosjekt v. Gitte Bjerkelund Fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni

Detaljer

Yttervegger. 09a.02 Leca Iso 30 + 5 cm isolasjon

Yttervegger. 09a.02 Leca Iso 30 + 5 cm isolasjon Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.02 Leca Iso 30 + 5 cm isolasjon 09a.02.1 NB2.2233992A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Sandwichblokk Murproduktets trykkfasthet: 4 MPa Eksponering:

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v.

Notat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom. Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: Finans - Stab v. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for eiendom Notat Saksnr.: 201317372-1 Saksbehandler: OYSH Emnekode: BBE-1642 Til: Fra: Finans - Stab v. Ove Foldnes Etat for bygg og eiendom Dato: 26. april

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

Isola Selvbygger 3. For tak- og terrasse. Sterkt, sikkert - enkelt å montere. Tørre og sunne hus!

Isola Selvbygger 3. For tak- og terrasse. Sterkt, sikkert - enkelt å montere. Tørre og sunne hus! Isola Selvbygger 3 For tak- og terrasse Sterkt, sikkert - enkelt å montere Tørre og sunne hus! Sikker tekking med lang levetid Isola Selvbygger 3 er et moderne takbelegg med stor fleksibilitet og styrke.

Detaljer

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi 1 Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi Innledning En naturlig oksidfilm på overflaten gjør at bart aluminium har generelt god bestandighet,

Detaljer

Plate på mark fundament. www.ranahytta.no

Plate på mark fundament. www.ranahytta.no Plate på mark fundament Kombinert løsning ved at det etableres en ringmur på tomten med støpt gulv i hele bygget. Ringmuren fylles opp med masse og komprimeres. www.ranahytta.no Plate på mark fundament

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER -

HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER - HUSPAKKE AV BETONG - VERDI SOM ØKER - City Steinhus huspakke Et individuelt steinhus Våre murhus planlegges individuelt og det er en arkitekt som sammen med deg skaper et hus til dine ønsker og behov.

Detaljer

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget

STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr )

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene

FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene FAQ - Frequently asked Questions Spørsmål og svar om rehabilitering av takene Ajourført 27. juli 2012 Sameiet Solhaugen vil i år få utført rehabilitering av takene over alle 11 oppganger. Dette er et omfattende

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 1 / 5 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Over- og underbygning 2. Underbygning 5. Støttemurer Side: 2 / 5 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning... 3

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger

Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger 1 Norsk bygningsfysikkdag 2012 Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 NFR-prosjekt: External heat and moisture insulation

Detaljer

Motek Brannstopp gipsmørtel

Motek Brannstopp gipsmørtel Motek Brannstopp gipsmørtel Bruksområder: Tetting av gjennomføringer med kabler Tetting av gjennomføringer med kabelbunter Tetting av gjennomføringer med kabelgater Tetting av åpninger Tetting av stålrør,

Detaljer

Oppgradering av skolebygg i Oslo

Oppgradering av skolebygg i Oslo Oppgradering av skolebygg i Oslo Oslo, 18. september 2012 Atle Sverre Hansen 100990 1.1 Undervisningsbygg Oslo KF Prosjekterer, bygger, drifter og forvalter skolebygg i Oslo Forvalter 1,4 millioner m²,

Detaljer

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm

190 cm. 158 cm. Bredde av laftaplank 7cm 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 255 67 71 225 66 73 190 cm 158 cm Bredde av laftaplank 7cm 3 fase strømledning fra stolpe 25 mm i ytre diameter kapasitet skal stå på ledningen Stuevindu 3x6 ruter

Detaljer

!"#"$%&# '&()*"$$+,-,$"(+.&%+/0)1**2%+30##$"$$1#4+ &4+5",/-$$"*,"+03+5"$

!#$%&# '&()*$$+,-,$(+.&%+/0)1**2%+30##$$$1#4+ &4+5,/-$$*,+03+5$ !"#"$%&# '&()*"$$+,-,$"(+.&%+/0)1**2%+30##$"$$1#4+ &4+5",/-$$"*,"+03+5"$ 678+9:+!9;9 PENETRON er en kjemisk behandling for kapillær vanntetting av betong. PENETRON er et tørt pulver som består

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Betongrehabilitering

Betongrehabilitering Betongrehabilitering Armeringskorrosjon Måleteknikker og måleutstyr Roar Myrdal (roar.myrdal@normet.com, tlf 94 86 34 82) R&D Director Construction Chemicals, Normet International Ltd. (hovedstilling)

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning

Detaljer

2:200 Mai 06 Erstatter Juni - 04. Isola Selvbygger. For tak og terrasser. Sterk, sikker - lett å jobbe med. Tørre og sunne hus

2:200 Mai 06 Erstatter Juni - 04. Isola Selvbygger. For tak og terrasser. Sterk, sikker - lett å jobbe med. Tørre og sunne hus Isola Selvbygger For tak og terrasser 2:200 Mai 06 Erstatter Juni - 04 Sterk, sikker - lett å jobbe med Tørre og sunne hus Endelig kan taktekking gjøres enkelt Med Isola Selvbygger kan du trygt gjøre jobben

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet

Detaljer

E K S Tverrfagleg eksamen / A

E K S Tverrfagleg eksamen / A LÆRINGSSENTERET E K S Tverrfagleg eksamen / A Tverrfaglig eksamen M E N VKI Tømrar/Tømrer BY7089 10. juni 2004 Studieretning for byggfag Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål.

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

Yttervegger. 09a.03 Leca Iso 25 + 10 cm

Yttervegger. 09a.03 Leca Iso 25 + 10 cm Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.03 Leca Iso 25 + 10 cm 09a.03.1 NB2.2233322A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Sandwichblokk Murproduktets trykkfasthet: 4 MPa Eksponering:

Detaljer

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 6 Rekv.nr 3042NO desember 2011 BYGG SLIK Tilleggsisoler kjellerveggen utvendig innvendig Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

Søyle, drager og balkongrekke... 3

Søyle, drager og balkongrekke... 3 DDS-CAD Arkitekt 10 Søyle, drager og balkongrekke Kapittel 5 1 Innhold Side Kapittel 5 Søyle, drager og balkongrekke... 3 Søyle... 3 Drager... 5 Balkongrekke... 9 Flytt rekkverk/vegg... 11 Gulv i balkong...

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider

Norconsult AS 06.07.2013 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side AVF-5 Område:AVF AVFALLSBEHANDLING Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon 05 05.20 05.20.1 BETONGARBEIDER Bygning, generelt Generelle tekniske bestemmelser - Se kapittel 00 Generelle bestemmelser

Detaljer

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører.

Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. Betonggulv Veiledning og praktiske råd for uførelse av gulvkonstruksjon på grunn Brosjyrens primære målgruppe er små og mellomstore gulventreprenører. OPPBYGGING AV FLYTENDE BETONGGULV PÅ GRUNN All betong

Detaljer

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

0 07.05.2015 Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Eiganes skole Inneklimavurderinger DOKUMENTKODE 217661 RIBfy NOT 002 EMNE Fukt og muggsoppkartlegging TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Stavanger Eiendom OPPDRAGSLEDER Svein Kyllingstad

Detaljer

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon. Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Berlevåg kommune. Tilstandsvurdering av Dampskipskaia

Berlevåg kommune. Tilstandsvurdering av Dampskipskaia Berlevåg kommune Tilstandsvurdering av Dampskipskaia RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 02 477141 Kunde: Fagleder Robert Moan, Berlevåg kommune, Torget 4, 9980 Berlevåg Tilstandsvurdering av Dampskipskaia

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1 03 Graving, Sprengning 03.1 DETTE KAPITTEL - Grunnarbeider og fundamenter 03.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag (eget dokument) 1.0: Rigg og drift

Detaljer

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Tunneler/Prosjektering og bygging/vann og frostsikring Fra Teknisk regelverk utgitt 27. august 2013 < Tunneler Prosjektering

Detaljer

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A46.30. Linjelast = 43 kn/m 936 1383 841 I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L.

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A46.30. Linjelast = 43 kn/m 936 1383 841 I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L. 4686 3784 4522 5924 2824 4244 Toleransekrav for betongarbeider (NS3420 utg. 2008) Planhetstoleranse Type toleranse Lokal planhet (svanker og bulninger) Retningstoleranse Type toleranse Målelengde meter

Detaljer

Pussbasert etterisolering av bygninger i mur og betong. Metoder og erfaringer, Ingvar Røang, 26. februar 2015

Pussbasert etterisolering av bygninger i mur og betong. Metoder og erfaringer, Ingvar Røang, 26. februar 2015 Pussbasert etterisolering av bygninger i mur og betong Metoder og erfaringer, Ingvar Røang, 26. februar 2015 Thorendahl AS En av Oslos største aktører innen komplett utvendig rehabilitering Thorendahl

Detaljer

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG REKKE 68 OG 90 TILSTANDSRAPPORT NR 2 FOR DØRER/VINDUER OG FASADER I REKKEHUS N NOVEMBER 2008 Plogveien 1 Postboks 91, Manglerud 0612 OSLO Tlf. 22 57 48 00 Fax. 22 19 05 38 HALLAGERBAKKEN

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no BENDERS sokkel sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no Holdbart og isolert med høyeste kvalitet FINT, TRYGT OG HOLDBART Våre Sokkelelementer har en børstet

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer