SYKKELHOTELLENE KOMMER!

Transkript

1 SYKKELHOTELLENE KOMMER! Arkitekturkonkurranse om konsept for sykkelhoteller i Oslo og Bærum 1-TRINNS ÅPEN PLAN OG DESIGNKONKURRANSE 1

2 KONKURRANSEPROGRAM INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innbydelse 2 Bakgrunn 3 Konkurranseoppgave 4 Funksjonsprogram 5 Konkurransetomter 6 Bedømmelseskriterier 7 Krav til innlevert materiale 8 Konkurransetekniske bestemmelser 9 Vedlegg 2

3 1 INNBYDELSE Invitasjon til åpen plan- og designkonkurranse for sykkelhoteller i Oslo og Bærum. FutureBuilt, i samarbeid med Oslo kommune og Bærum kommune, inviterer til åpen plan- og designkonkurranse for konsept for sykkelhoteller. Alle sykkelturer starter og slutter med en parkert sykkel. Kollektiv og sykkel er gode fremkomstmidler i byen, og gjerne i kombinasjon. Derfor er det viktig med trygge parkeringshus for sykler ved tog og T-banestasjoner, ikke minst i de ytre bydelene. På den måten kan flere reise miljøvennlig og effektivt, også over lengre strekninger. Ved å holde en åpen arkitekturkonkurranse ønsker vi å komme fram til et helhetlig konsept for sykkelhoteller som kan passe inn på tomter i ulik kontekst og med varierende størrelse, nær T-banestasjoner og andre viktige knutepunkter i Oslo og Bærum. Konkurransen er et ledd i oppfølgingen av kommunenes sykkelstrategier og av FutureBike en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak fram til 2020 signert av FutureBuiltkommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen. Konkurransen er et ledd i en offentlig anskaffelse. Oppdragsgiverne vil ha opsjon til å kjøpe ytterligere tjenester av bidragsytere som premieres. Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel, Oslo kommune Arthur Wøhni, kommunaldirektør, Bærum kommune Stein Stoknes, prosjektleder, Futurebuilt 3

4 2 BAKGRUNN 2.1 BAKGRUNN FOR PLAN- OG DESIGNKONKURRANSEN Oslo har mål om en sykkelandel på 25 prosent innen 2025, mens Bærum skal opp fra fire til ti prosent. Bedre infrastruktur i form av sykkelveier og sykkelfelt er avgjørende for å få flere til å sykle. Men sykkelparkering av høy kvalitet er også en sentral del av infrastrukturen for sykkel. Begge kommunene har et godt utbygd kollektivtilbud med tog, T-bane og buss, der de aller fleste innbyggerne bor innenfor ti minutters gå- eller sykkelavstand til nærmeste kollektivknutepunkt. Dagens parkeringstilbud for sykkel i de to kommunene er langt på vei begrenset til utendørsstativer. Så mye som 42 prosent oppgir at de begrenser syklingen i Oslo på grunn av fare for tyveri. Det er derfor et stort behov for å tilby syklistene sykkelhoteller trygg sykkelparkering av høy kvalitet, med beskyttelse mot vær, vind og vandalisme. Oslo kommune har som ambisjon å etablere minimum ett nytt sykkelhotell per år, fra og med 2017, og åpner sitt første sykkelhotell ved Oslo S i løpet av Bærums første sykkelhotell åpner vinteren 2017, ved Sandvika jernbanestasjon. Pr. i dag foreligger det planer om å bygge ytterligere to sykkelhotell i løpet av Disse skal ligge ved endestasjonene for T-banen på Kolsås og Østerås. Ved å avholde åpen arkitekturkonkurranse ønsker vi å komme fram til et konsept for sykkelhoteller som kan passe inn på tomter i Oslo og Bærum, av varierende størrelse og utstrekning. 4

5 2 BAKGRUNN 2.2 OPPDRAGSGIVER Oslo er blant de aller raskest voksende byene i Europa. Hvert år blir vi om lag flere mennesker. Ren luft og trygge gater uten trengsel er grunnleggende forutsetninger for høy livskvalitet og god helse blant Oslos innbyggere. Å legge bedre til rette for gående, syklende og kollektivreisende er nødvendig for å løse utfordringene vi står overfor, med hensyn til befolkningsvekst, trafikkavvikling, luftkvalitet og arealbruk. Det siste året har sykkeltrafikken i Oslo vært i kraftig vekst. Sykkelen er et raskt, fleksibelt og lite arealkrevende transportmiddel, som gir store helse- og miljøgevinster. På bakgrunn av dette vedtok Oslo bystyre i 2015 en ny sykkelstrategi, med mål om at mange flere skal sykle. Det viktigste tiltaket i strategien er å gjøre Oslos gater tryggere og mer sykkelvennlige. Strategien slår også fast at det skal planlegges sykkelhoteller ved sentrale knutepunkt i Oslo. Bærum er blant kommunene i Norge som vokser mest. De siste årene har boligbyggingen økt med om lag 25 prosent, til nærmere 700 boliger i året. Utbyggingen skjer i hovedsak langs baner og ved kollektivknutepunkt; Sandvika, Fornebu og Kolsåsbanen. Bærum har nærhet til fjord, mark, bybebyggelse og landlige omgivelser. Det gjør Bærum til et attraktivt sted å bosette seg. Befolkningsveksten de siste årene har vært på nærmere 1,7 prosent per år. Fortsetter utviklingen, vil kommunen ha over innbyggere innen For å nå nasjonale og internasjonale klimamål og styrke arbeidet for det grønne skiftet, har Bærum igangsatt et flerårig utviklingsprogram, kalt Klimaklok kommune. Det er en målsetting å involvere alle deler av Bærumssamfunnet enkeltpersoner, barn og unge særskilt, næringsliv, organisasjoner og folkevalgte. Bærum er del av en region der både Akershus fylkeskommune og nabokommunene er sentrale. Mobilisering av disse er viktig for å realisere klimaklok kommune. FutureBuilt organiserer og gjennomfører plan- og designkonkurransen på vegne av Oslo kommune og Bærum kommune. FutureBuilt er et tiårig program med visjon om å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale bygg og byområder med høy kvalitet. Målet er å få frem 50 forbildeprosjekter områder og enkeltbygg som skal redusere klimagassutslippene med minimum 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Forbildeprosjektene skal ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter. FutureBuilt skal stimulere til nyskaping og endret praksis og være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere. Partnere i FutureBuilt er kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen, Kommunalog moderniseringsdepartementet, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. 5

6 3 KONKURRANSEOPPGAVEN - DESIGNKONSEPT FOR SYKKELHOTELL Konkurransen søker etter et designkonsept for sykkelhoteller i tilknytning til kollektivknutepunkt i Oslo og Bærum. Konseptet skal invitere til enkel og trygg sykkelparkering av høy kvalitet, beskyttet mot vær, hærverk og tyveri, så vel som en behagelig opplevelse for syklisten selv. Gjennom god arkitektonisk utforming skal hotellene inspirere til økt bruk av sykkelen som fremkomstmiddel. Designkonseptet skal være tilpasningsdyktig ovenfor forskjellige by-, stasjons- og tomtesituasjoner. Hotellene skal både kunne oppføres som frittstående konstruksjoner og integreres i eksisterende bygg og anlegg. I det innleverte materialet skal designkonseptet tegnes ut på tre tomter, se punkt 5 om Konkurransetomter. To av tomtene ligger ved henholdsvis Ryen T-banestasjon og Grorud T-banestasjon i Oslo samt Kolsås T-banestasjon i Bærum. Mer informasjon om tomtene kommer på de neste sidene. 6

7 4 FUNKSJONSPROGRAM Sykkelhotellet skal inneholde følgende funksjoner: Parkering for vanlige sykler Parkering for sykler med ekstra plassbehov og el-sykler Parkering for lastesykler Servicestasjon Utvendig sykkelparkering Utvendig sitteplass/bymøbel (hvis mulig) Følgende fordeling av sykkelhotellenes totale parkeringsareal er ønsket: Parkering for alminnelige sykler: Omtrent halvparten av totalt parkeringsareal. Parkering for sykler med ekstra plassbehov og el-sykler: Omtrent en fjerdedel av totalt parkeringsareal. Parkering for lastesykler: Omtrent en fjerdedel av totalt parkeringsareal. Med totalt parkeringsareal menes kun det arealet hvor sykler skal stå parkert. Ferdselsareal og areal satt av til servicestasjon skal ikke regnes med. Toetasjes sykkelstativ er i utgangspunktet foretrukket parkeringsløsning for alminnelige sykler. For noen sykkelhoteller kan likevel toetasjes sykkelstativ være uaktuelt. Dette kan skyldes plassbegrensninger eller andre begrensende forhold på den aktuelle tomten. I slike tilfeller vil det kun bli benyttet to parkeringsløsninger: 4.1 SOSIAL TRYGGHET Sykkelhotellene skal være oversiktlige og enkle å orientere seg i. Det er viktig at de oppleves som trygge. For å minimere risikoen for at brukere kan føle seg innestengt er det nødvendig med to utganger. Hotellenes plasseringer på stasjonsområdet vil være et viktig utgangspunkt for å skape sosial trygghet. Både på Ryen og på Kolsås vil hotellene være godt synlige fra T-baneperrongene. På Grorud vil sykkelhotellet være godt synlig for fotgjengerstrømmene som passerer området. Gode lysforhold og transparent utforming av hotellene vil også være viktig for opplevelsen av trygghet og for å redusere risikoen for hærverk og tyveri. Adgang til sykkelhotellene vil bli løst i form av et adgangssystem som tilbyr brukerabonnement til en moderat pris. Utvikling av dette adgangssystemet inngår ikke i konkurransen. Hotellene vil også bli utstyrt med kameraovervåkning. Parkering for vanlige/alminnelige sykler med nok avstand mellom bøylene til at sykler med ekstra plassbehov og el-sykler også har tilstrekkelig plass. Dette bør da utgjøre omtrent tre fjerdedeler av totalt parkeringsareal. Parkering for lastesykler. Se vedlegg for spesifikasjoner. 7

8 4 FUNKSJONSPROGRAM 4.2 ENKEL BRUK 4.2 ENKEL BRUK Hele parkeringsprosessen, fra man nærmer seg et sykkelhotell i jakt på parkering til sykkelen er hentet og tilbake i bruk, bør være mest mulig intuitiv. Det bør være lett å forstå byggets funksjon fra avstand. Det bør også være enkelt å finne ut hvor det er ledig parkeringsplass samt å finne tilbake til der man parkerte. For enkel og effektiv bevegelse i og gjennom sykkelhotellene er det viktig at inngangsparti og ferdselssone er bred nok til at to sykler kan møtes. Minimumsbredde i ferdselssonen er i utgangspunktet ca. 1,75 meter. Inngangspartiene bør være minimum to meter brede. Sykkelstativene som skal plasseres i sykkelhotellene er ferdige moduler med gitte mål som ikke skal designes som en del av denne konkurransen. Det er viktig at parkeringsplassene og stativene er plassert på en slik måte at låsing og henting av sykler kan gjennomføres enkelt og smidig. Sykkelhotellene skal designes slik at det ikke er nødvendig å bære sykkelen, den skal alltid kunne trilles. Hele parkeringsprosessen, fra man nærmer seg et sykkelhotell i jakt på parkering til sykkelen er hentet og tilbake i bruk, bør være mest mulig intuitiv. Det bør være lett å forstå byggets funksjon fra avstand. Det bør også være enkelt å finne ut hvor det er ledig parkeringsplass samt å finne tilbake til der man parkerte. For enkel og effektiv bevegelse i og gjennom sykkelhotellene er det viktig at inngangsparti og ferdselssone er bred nok til at to sykler kan møtes. Minimumsbredde i ferdselssonen er i utgangspunktet ca. 1,75 meter. Inngangspartiene bør være minimum to meter brede. Sykkelstativene som skal plasseres i sykkelhotellene er ferdige moduler med gitte mål som ikke skal designes som en del av denne konkurransen. Det er viktig at parkeringsplassene og stativene er plassert på en slik måte at låsing og henting av sykler kan gjennomføres enkelt og smidig. Sykkelhotellene skal designes slik at det ikke er nødvendig å bære sykkelen, den skal alltid kunne trilles. 8

9 4 FUNKSJONSPROGRAM 4.3 PARKERINGSLØSNINGER Sykkelhotellene skal tilby parkeringsløsninger for alminnelige sykler, el-sykler og lastesykler. Ved utforming av løsninger skal det tas hensyn til arealutnyttelse og brukervennlighet. I utgangspunktet parkeres syklene med 90 graders vinkel til ferdselssonen. Syklene krever da to meter dybde. Ved begrenset tilgjengelig bredde kan syklene parkeres skråstilt i 45 graders vinkel til ferdselssonen, noe som bare krever 1,4 meter dybde. Se også Cyklistforbundets (tidl. Dansk Cyklist Forbund) Cykelparkeringshåndbog ALMINNELIGE SYKLER Ved parkering for alminnelige sykler bør det, av hensyn til god arealutnyttelse, benyttes toetasjes sykkelstativløsninger der det er plass til det. Dette krever en takhøyde på minimum 2,7 meter. Typisk senter til senteravstand mellom syklene her er 40 cm (gitt at stativene utformes slik at annenhver sykkel får ulik høyde). Ved skråstilt sykkelparkering er toetasjes stativ mindre aktuelt LASTESYKLER Det skal tilbys parkering for lastesykler. Lastesykler finnes i mange former og dimensjoner. De største kan være opp mot en meter brede og to og en halv meter lange. Dette må det tas hensyn til ved utforming av inngangspartier og ferdselssone UTENDØRS SYKKELPARKERING I tillegg til sykkelhotellenes innendørsparkering skal det, ved de aktuelle tomtene, også tilbys vanlig utendørs sykkelparkering, tilgjengelig for alle. Det er ønskelig å få belyst mulighetene for å integrere utendørsparkering som del av sykkelhotell-designet. Se vedlegg for spesifikasjoner SYKLER MED EKSTRA PLASSBEHOV OG EL-SYKLER Det er samtidig viktig å ta hensyn til sykler med former eller påmontert utstyr, som for eksempel kurv eller barnesete som vanskeliggjør låsing i toetasjesløsninger. Dette kan også gjelde el-sykler, som veier vesentlig mer enn de fleste alminnelige sykler og som i mange tilfeller har ekstra høyt styre. Derfor bør det tilbys noe parkering i kun én etasje, med god avstand mellom sykkelstativene. 9

10 4 FUNKSJONSPROGRAM 4.4 SERVICESTASJON 4.6 MODULBASERT KONSTRUKSJON Sykkelhotellene skal utstyres med en servicestasjon for enkle justeringer og reparasjoner av sykkel. Stasjonen skal tilby hjuloppheng for sykkel, sykkelpumpe og enkle verktøy for skift av slange og dekk, justering av bremser og tilsvarende enkle operasjoner. Stasjonen skal være robust og verktøyet sikret mot tyveri. Design av stasjonen inngår ikke som en del av konkurransen. Servicestasjonen er en standardmodul/størrelse som skal plasseres inn i hotellet. 4.5 LADING FOR EL-SYKKEL I tilknytning til sykkelstativene beregnet for el-sykler, skal det legges opp til strømpunkter i veggen. Dette inngår ikke som del av konkurransen, men blir ivaretatt av de forskjellige parkeringsmodulene beskrevet over. For økt tilpasningsdyktighet ovenfor forskjellige by- og stasjonssituasjoner samt ulike brukerbehov, ønskes det at konseptforslaget viser hvordan sykkelhotellene kan bygges opp av et felles modulprinsipp basert på én hensiktsmessig modulstørrelse. Intensjonen med modulprinsippet er altså å legge til rette for at sykkelhotellenes form, størrelse og parkeringsplan kan tilpasses forskjellige behov på forskjellige tomter, samtidig som man ivaretar arkitektonisk kvalitet og felles designspråk. Sykkelhotellet/konseptet skal kunne bygges som helt eller delvis frittstående konstruksjoner, med og uten tak og i tilknytning til eksisterende bygg og anlegg, som for eksempel undergrunnspassasjer eller i eksisterende parkeringsanlegg for bil. Fundamenteringsløsning vil bli ulik på de ulike tomtene. Det er derfor et mål at designkonseptet skal kunne tilpasses ulike fundamenteringsløsninger. 10

11 4 FUNKSJONSPROGRAM 4.7 ENERGI- OG MATERIALBRUK 4.9 UNIVERSELL UTFORMING Materialene skal være bestandige både når det gjelder estetikk og tekniske egenskaper. Det skal brukes materialer med gode miljøegenskaper og lavest mulig klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. Materialbruken skal vurderes etter vugge til vugge -konseptet. For hvert element og materiale skal det beskrives hvordan bruk av nye materialressurser minimeres og hvordan flest mulig materialressurser kan hentes ut i nyttbar form ved endt levetid. Viktige faktorer her er gjenbruk av elementer, resirkulert innhold, biologiske ressurser, demontering, resirkulering og nye bruksområder. Det skal være størst mulig balanse mellom materialressurser som investeres i prosjektet og materialressurser som kan hentes ut igjen. Det oppfordres til kreative og innovative løsninger for å oppfylle dette kravet. Energibruk til drift av sykkelhotellene (lys og noe lading) skal kompenseres for med egenprodusert energi, for eksempel ved bygningsintegrerte solceller, der situasjonen tillater dette. Hensynet til universell utforming skal ivaretas. Sykkelhotellene skal ikke hindre fremkommelighet, viktige siktlinjer eller ledelinjer i de aktuelle områdene. Her er også god lesbarhet, tydelige kontraster og oversiktlig og logisk plan viktig SYKKELHOTELLENE I BYEN/FORHOLD TIL OMGIVELSENE Sykkelhotellene skal bidra positivt til bymiljøet de blir plassert inn i. I tillegg til høy kvalitet i arkitektur, materialer og detaljer, ønskes også belyst hvordan for eksempel utendørs benker, sitteplasser og eventuelle andre bymøbler og funksjoner kan integreres i designet. Se vedlegg for spesifikasjoner. 4.8 DRIFTING Sykkelhotellene skal være enkle å drifte. Fasadene bør utformes slik at de er robuste i møte med hærverk og tagging. Det må også tas hensyn til fremkommelighet ved vasking av gulv og vegger. 11

12 5 KONKURRANSETOMTER 5.1 KOLSÅS BAKGRUNN: Kolsås T-banestasjon er endestasjon for Kolsåsbanen og ble åpnet i Det bor drøyt personer innenfor sykkelavstand til stasjonen, men dagens tilbud til sykkelparkering er kun vanlige bøyler uten tak. Parkeringsplassen for biler er ofte full, med den følge at mange velger å kjøre bilen helt inn til Oslo i stedet for å ta banen, selv om den har god kapasitet. Sykkelhotellet på Kolsås skal bygges i én etasje, og ha parkeringskapasitet så nært opp til ca. 350 som mulig. I Ruters strategi for Vestkorridoren legges det opp til økt bruk av skinnegående transport inn mot Oslo. I tråd med dette ble ekspressbussalternativet fra Rykkinnområdet inn til Oslo lagt ned fra 1. januar. Dette medfører større nedslagsområde og passasjergrunnlag for Kolsås stasjon, og ytterligere press på dagens innfartsparkering. Arealet avsatt til sykkelhotell ligger mellom bussens snu-rundell og T-banestasjonen. Området er i dag flatt, asfaltert og opparbeidet med bøyler for sykkelparkering i doble rekker. Det er ønskelig at plassene som fjernes som en følge av sykkelhotellet reetableres i nærheten av stasjonen. Ca. mål for arealet er 30 x 7 meter. 5 12

13 13

14 5 KONKURRANSETOMTER 5.2 RYEN Ryen T-banestasjon ligger strategisk til ved Statens vegvesens sykkelnett, der Sykkelrute E6, som strekker seg fra Oppegård til Oslo sentrum, møter Sykkelrute Ring 3. Ryen er eneste sted hvor rute E6 krysser en T-banelinje på veien fra Klemetsrud til Oslo sentrum. Topografisk ligger Ryen T-banestasjon også gunstig til, med tanke på overgang mellom T-bane og sykkel. Stasjonen ligger ca. 130 moh., omtrent på høyde med boligområder uten banetilknytning i retning Abildsø og Østensjøvannet. Fra Ryen stuper terrenget bratt ned i retning sentrum. Syklister som kommer på rute E6 sørfra kan altså parkere sykkelen i sykkelhotell på Ryen, og ta T-banen videre mot Helsfyr og sentrum. Ryen er et betydelig kollektivknutepunkt, med to T-baneavganger i kvarteret i hver retning, to tyngre leddbusslinjer og et par mindre regionbusslinjer. Arealet var opprinnelig en del av et veisystem som forsvant under ombygging av Ryenkrysset i Nå er det et ubenyttet restareal, koblet til perronger og T-baneovergang i nordøstlig ende, mens det i sydvestlig ende møter en gresskledd skråning. For å skape en mest mulig direkte kobling mellom sykkelhotellet og sykkelrutene rute E6 og rute Ring 3, i tillegg til best mulig flyt inn og ut av sykkelhotellet, ønskes det inngangspartier både i hotellets sydvestlige og nordøstlige ende. Det sydvestlige inngangspartiet er da tenkt koblet sammen med gang- og sykkelveien omtrent der sistnevnte møter Enebakkveien. Det ønskes også at denne nye koblingen gir direkte adgang til den sydvestlige enden av T-baneperrongen. Arealet som er avsatt til sykkelhotell ligger under E6-brua som går i retning Svartdalstunnelen og som krysser over stasjonen. Det ligger parallelt med T-banestasjonens sydperrong, hevet ca. 1,8 meter i forhold til perrongen. Arealet er flatt og asfaltert og måler ca. 25 x 3,5 meter. Tilgjengelig høyde er ca. 2,8 meter. Det er ikke mulig med toetasjes stativer her, fordi Statens vegvesen skal ha tilgang til å inspisere motorveibrua. 14

15 15

16 5 KONKURRANSETOMTER 5.3 GRORUD T Grorud T-banestasjon ligger strategisk til ved Statens vegvesens sykkelrute langs RV 4, fra Nittedal kommune mot Oslo sentrum. Stasjonen ligger ca. 190 moh. Bydel Grorud har omkring innbyggere. I tillegg bor mange av innbyggerne i Bjerke og Stovner bydeler innen sykkelavstand til Grorud T-banestasjon. Et sykkelhotell ved Grorud T-banestasjon vil dessuten gi sykkelpendlere fra Nittedal anledning til å sette sykkelen trygt fra seg og ta T-banen videre mot Oslo sentrum. Grorud er et betydelig kollektivknutepunkt, med to T-baneavganger i kvarteret i hver retning. Grorud T er også endestasjon for landets tyngste leddbusslinje (linje 31), og trafikkeres av en rekke lokalbusser og regionbusser. Arealet som er avsatt til sykkelhotell ligger i en gangtunnel mellom T-banestasjonen og bussterminalen på Grorud. Denne gangtunnelen ligger direkte over T-banetunnelen, i retning Romsås. Arealet forvaltes av Sporveien AS, som igjen er heleid av Oslo kommune. Sporveien har gitt sin tilslutning til at ca. 4 meter av gangtunnelens bredde på 9 meter brukes til sykkelhotell. Tilgjengelig areal for sykkelhotellet er ca. 40 x 4 meter. Gangtunnelen har en knekk omtrent midtveis, og helningen er så mye som 7,8 prosent i den øverste halvdelen av tunnelen, nærmest bussterminalen. Gangtunnelen har hvelvet tak, og takhøyden spenner fra ca. 2,35 meter ved veggene til 3,2 meter i midten av hvelvingen. Dersom sykkelparkeringen plasseres nærmest veggen blir det neppe mulig med toetasjes stativ. Oppdragsgiver åpner likevel for at sykkelparkering mot veggen er den beste løsningen, da det gir mulighet for godt innsyn i sykkelhotellet og dermed god sosial kontroll. Utformingen av sykkelhotellet må gjøres med tanke på at Sporveien får dekket sine behov for drift av T-bane og stasjon. Fotgjengerstrømmene gjennom gangtunnelen ivaretas ved at fem meter av gangtunnelens bredde beholdes til gående. Det er ønskelig at sykkelhotellet bidrar til en generell kvalitetsheving for gangtunnelen og Grorud T-banestasjon, og oppleves som et positivt element med tanke på sosial kontroll og estetisk utforming. 16

17 17

18 5.4 OPSJONER: ØSTERÅS OG MIDLERTIDIG SYKKEL- HOTELL I OSLO SENTRUM Sykkelhotell på Østerås T-banestasjon og midlertidig sykkelhotell i Oslo sentrum er en del av konkurransen, i den forstand at de inngår som en del av det etterfølgende prosjekteringsoppdraget. Disse tomtene skal imidlertid ikke illustreres som del av denne konkurransen. Det midlertidige sykkelhotellet i sentrum tenkes utstilt i et sentralt byrom i Oslo fra Sykkelhotellet skal være fullt funksjonelt i perioden det står utstilt. Det må være lett å demontere og kunne flyttes til permanent plassering etter endt utstilling. Plassering av det midlertidige sykkelhotellet er ikke avklart 18

19 6 BEDØMMELSESKRITERIER Dette programmet, med tilhørende vedlegg og eventuell utfyllende informasjon som kan bli gitt i konkurranseperioden, danner grunnlaget for evaluering av besvarelsene. Oppgaven skal løses i samsvar med de forutsetninger som er beskrevet. Gjennom konkurransen ønsker man å finne frem til det konkurranseutkastet som samlet sett ivaretar konkurransens intensjoner og krav på best mulig måte. Følgende kriterier, i uprioritert rekkefølge, vektlegges ved evaluering av konkurransebesvarelsene: Arkitektonisk uttrykk som fungerer i forskjellige situasjoner og omgivelser. Sykkelhotellet bør bidra positivt til omgivelsene. Designkonsept med stor fleksibilitet og tilpasningsdyktighet. Hensiktsmessig planløsning og funksjonalitet for de tre viste sykkelhotellene. Gode grep som ivaretar sosial trygghet, robusthet mot hærverk og graffiti og enkel drift. Miljøriktige og bærekraftige løsninger med hensyn til materialvalg og energibruk. Enkel demonoterbarhet og gjenbruk. Gjennomførbarhet/ økonomi. 19

20 7 KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE Det tillates levert maksimalt seks plansjer i A1 på liggende format med motto i nederste høyre hjørne. Rekkefølge på plansjene skal angis. Minimum 1 stk. plansje skal beskrive designkonseptet/byggesystemet. Minimum 1 stk. plansje skal vise det valgte designkonseptet anvendt på hver tomt x 3 tomter (3 stk. plansjer). Det er opp til deltakerne å velge en fremstilling som gjør det enkelt for juryen å forstå de presenterte løsningene. Forslaget skal utarbeides og leveres i anonymisert form. Alt materiale skal som identifikasjon ha påført et selvvalgt motto. Konkurransen innleveres i digitalt format og skal sendes pr e-post. Plansjene sendes som en samlet fil i PDF-format (max 45 MB). Hovedperspektiv vedlegges i tillegg som egen JPEG-fil (max 3 MB). PÅ HVER TOMT SKAL FØLGENDE LEVERES: Situasjonsplan: Situasjonsplan i mål 1:500 som viser disposisjon av konkurranseområdet, adkomst, utearealer med beplantning. Øvrige funksjoner i utomhusprogrammet merkes av på planen. Situasjonsplan skal være orientert mot nord. Beskrivelse: Kortfattet beskrivelse med redegjørelse for prosjektet skal være integrert i plansjene. Beskrivelsen må også kunne leses i nedfotografert A3-format. Hovedperspektiv fra en av tomtene (leveres som selvstendig, høyoppløselig fil i JPG-format i tillegg til konkurranseplansjene). Modell: Fysisk modell skal ikke leveres, men fotografier av arbeidsmodell må gjerne leveres som illustrasjon innenfor hva det er plass til på plansjer. Navnekonvolutt (skal sendes pr. post og ikke pr. e-post): Det skal også leveres en navneseddel i forseglet, nøytral og ugjennomsiktig konvolutt. Konvolutten skal merkes med Arkitektkonkurranse Sykkelhotell og selvvalgt motto. Navneseddelen skal inneholde følgende informasjon: Konkurranseutkastets motto, hovedfirma/ medarbeidere, eventuelle samarbeidspartnere/ medarbeidere og kontaktperson med kontaktopplysninger. Plantegninger: Planer i mål 1:100 Snitt i mål 1:100 Selvvalgte, illustrative, typiske detaljer i valgfri målestokk som beskriver byggesystemet/ designelementet. Enkle perspektiver/visualiseringer fra hver tomt, fra selvvalgt standpunkt, som på en god måte illustrerer prosjektets arkitektoniske og funksjonelle kvaliteter. 20

21 8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 8.1 KONKURRANSEFORM OG SPRÅK Konkurransen arrangeres som en åpen plan- og designkonkurranse i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser, kapittel 31. Konkurransen er kunngjort på Doffin; og Konkurransens språk er norsk, men det er også anledning til å levere konkurranseutkast med dansk eller svensk tekst. Konkurransens hovedside og all informasjon om konkurransen vil bli formidlet gjennom NALs konkurransesider. Endringer blir også varslet på Doffin. 8.2 ETISKE RETNINGSLINJER FOR KONKURRANSEN Det kan ikke foregå kommunikasjon mellom konkurransedeltakerne og oppdragsgiver/ oppdragsgivers ansatte i konkurranse- og juryeringsperioden på annen måte enn det som er foreskrevet i konkurransegrunnlaget. Alle henvendelser skal rettes til konkurransefunksjonæren. 8.3 DELTAKERRETT Plan- og designkonkurransen er åpen for arkitekter, landskapsarkitekter, byutviklere og industridesignere med godkjent eksamen tilsvarende Master i arkitektur, Master i landskapsarkitektur, Master i urban design, Master i design/industridesign eller personer og firma som kan dokumentere tilsvarende kompetanse. 8.4 PÅMELDING/ REGISTRERING/ KOSTNADER Det er ingen påmelding, registrering eller gebyr knyttet til deltakelse i denne konkurransen. Deltakerne må selv dekke alle kostnader og utgifter. 8.5 SPØRSMÅL TIL KONKURRANSEPROGRAM OG VEDLEGG Alle spørsmål knyttet til forståelse av konkurranseprogram og vedlegg skal rettes skriftlig til Konkurransefunksjonæren, gjennom bruk av e-post. Muntlige henvendelser vil ikke bli besvart. Fristen for å sende inn spørsmål fremgår i tidsplanen under. De spørsmål som er innkommet innen fristen vil bli samlet opp, anonymisert, besvart og publisert på konkurransens hjemmeside. Spørsmål som gjelder tekniske forhold vedrørende innleveringen kan stilles helt frem til innleveringsfristen. 8.6 LANSERINGSSEMINAR OG TOMTEBEFARING Oppdragsgiver (FutureBuilt i samarbeid med Oslo kommune og Bærum kommune) vil arrangere lanseringsseminar (frokostmøte) med påfølgende tomtebefaring til alle tre tomtene For program og påmelding, se 21

22 8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 8.7 KONKURRANSE- FUNKSJONÆR 8.9 INNLEVERING AV UTKAST OG NAVNEKONVOLUTT Konkurransefunksjonæren er deltakernes eneste kontaktpunkt i forhold til jury og oppdragsgiver. Funksjonæren skal formidle alle innkomne spørsmål i anonymisert form til jury/oppdragsgiver og sørge for at svarene blir formidlet til deltakermiljøet. Funksjonæren står også ansvarlig for fysisk mottak av det innleverte materiale og tilrettelegging av dette for juryen. Oppgaven som konkurransefunksjonær ivaretas av: Geirmund Barsnes, arkitekt MNAL, konkurranserådgiver, Norske arkitekters landsforbund, e-post: gba@arkitektur.no, telefon: ANONYMITET OG MOTTO Alt innlevert materiale skal være anonymisert, i henhold til gjeldende lov og forskrift om offentlig anskaffelse FOA 31-4 (3). Alle plansjer og øvrige deler av innsendt materiale samt navnekonvolutten skal være merket med et selvvalgt motto. Vær spesielt oppmerksom på at materialet ikke inneholder digitale spor eller annet som kan bryte anonymiteten. Det er deltakernes plikt å sørge for at deres anonymitet i forhold til respektive motto ikke brytes før etter at juryen har presentert sin avgjørelse. Selve den fysiske postforsendelsen (emballasjen) rundt navnekonvolutten kan inneholde navn på avsender, da tilsendt utkast blir tatt imot og håndtert av konkurransefunksjonær. Konkurranseutkastene skal sendes digitalt, med unntak av navnekonvolutt. Denne leveres/ sendes til Norske arkitekters landsforbund, ved konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes, Josefines gate 34, NO-0351 Oslo. Konkurranseutkastet sendes digitalt til følgende e-postadresse: konkurranser@arkitektur.no Filene merkes Arkitektkonkurranse Sykkelhotell, i tillegg til utkastets selvvalgte motto. E-postadressen konkurranseutkastet sendes fra, kan inneholde navn på avsender da tilsendte konkurranseutkast blir tatt imot og håndtert av konkurransefunksjonær. Navnekonvolutt (sendes separat, ikke pr e-post) Navneseddel i forseglet, nøytral og ugjennomsiktig konvolutt skal merkes med Arkitektkonkurranse Sykkelhotell og motto. Leveringen av navneseddel i forseglet konvolutt kan skje ved fysisk avlevering til Norske arkitekters landsforbund, ved konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes, Josefines gate 34, NO-0351 Oslo, senest innen kl , eller gjennom forsendelse innen samme frist med post eller kurerfirma til Norske arkitekters landsforbund, ved konkurransefunksjonær Geirmund Barsnes, Josefines gate 34, NO-0351 Oslo. Liste over innleverte utkast (motto) vil bli publisert på konkurransens hjemmeside. Innlevert materiale blir ikke returnert. 22

23 8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 8.10 FORSIKRING 8.13 JURY Arrangøren vil ikke forsikre de mottatte utkastene. Det er deltakernes plikt å sørge for å ha egne kopier av alt innlevert materiale AVVIK FRA KONKURRANSE- PROGRAMMET Utkast der det er gjort brudd på anonymiteten, eller vesentlige brudd på bestemmelser om innlevert materiale, vil bli utelukket fra bedømmelse. Juryen kan imidlertid, ved enstemmig vedtak, premiere utkast som på enkelte punkter avviker fra programmet, dersom juryen finner at avviket er uten vesentlig betydning, eller er klart til fordel for løsning av oppgaven UTSTILLING/PUBLISERING Oppdragsgiver har rett til å stille ut og publisere alle utkast som er tatt opp til bedømmelse med forfatternes navn og med juryens generelle og individuelle kritikk. Det planlegges en utstilling i forbindelse med juryeringen. Innleverte utkast vil bli bedømt av en jury som består av åtte medlemmer: Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Bymiljøetaten, Oslo kommune Britt Cristine Mathisen, Plan og utredning, Bymiljøetaten, Oslo kommune Dag Christian Bjørnland, sjefsarkitekt, Ressurssenteret, Plan og bygningsetaten, Oslo kommune Jan Willy Mundal, kommunalsjef, Bærum kommune Hanne Høybach, bygningssjef og sivilarkitekt MNAL, Bærum kommune Stein Stoknes, sivilarkitekt MNAL, FutureBuilt Kurt Singstad, sivilarkitekt MNAL, oppnevnt av Norske arkitekters landsforbund (NAL) Henning Rekdal Nielsen, industridesigner, oppnevnt av Norske Industridesignere (NID) Juryens sekretær: Norske arkitekters landsforbund (NAL) Juryen har mandat til å avgjøre konkurransen ved å kåre en vinner og rangere et antall øvrige premierte deltakere samt foreta hedrende omtale. Juryen har imidlertid kun innstillende myndighet med hensyn til oppdragstildelingen. Juryens medlemmer publiseres på arkitektur. no. 23

24 8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 8.14 JURYENS RAPPORT OG NAK Juryens arbeid vil bli presentert i en rapport som sendes deltakerne i arkitektkonkurransen. Rapporten skal inneholde: En generell tilbakemelding som redegjør for juryens samlede vurderinger og konklusjoner. En systematisk vurdering av hvert utkast i forhold til bedømmelseskriteriene. Begrunnelse for kåring av vinneren og eventuelt rangering av de øvrige utkastene. Innstilling om det videre arbeidet med vinnerutkastet. Premierte og hedrede utkast vil bli publisert gjennom NALs utgivelse NAK, Norske Arkitektkonkurranser OPPDRAG ETTER KONKURRANSEN Oppdragsgiverne (Oslo kommune og Bærum kommune) har til hensikt å engasjere vinner av konkurransen for prosjektering av følgende sykkelhoteller: Konkurransetomt 1: Kolsås T-banestasjon Konkurransetomt 2: Ryen T-banestasjon Konkurransetomt 3: Grorud T-banestasjon - Østerås T-banestasjon - Midlertidig sykkelhotell i Oslo sentrum Etter at vinner av konkurransen er avklart, vil det bli aktuelt å inngå en prosjekteringskontrakt (basert på NS prosjekteringsstandard) med henblikk på videreutvikling av vinnerutkastet. Oslo og Bærum vil inngå separate kontrakter om eventuell prosjektering. Oppdragsgiver vil forhandle med vinner om kontrakt for prosjekteringsoppdrag. Dersom forhandlinger med vinneren ikke skulle føre frem til et akseptabelt resultat, har oppdragsgiver rett til å invitere andrepremievinneren eller andre av de premierte til forhandlinger om oppdraget. Dersom konkurransen mot formodning ikke skulle resultere i oppdragstildeling til noen av de premierte innen tre år etter at konkurransen er avholdt, er førstepremievinneren berettiget til en økonomisk kompensasjon på NOK Kontraktstildeling vil skje på bakgrunn av forhandlinger som starter kort tid etter konkurransens avgjørelse. Deltakerteamet må ha kompetanse og kapasitet til å ta på seg påfølgende oppdrag umiddelbart etter konkurransen. Oppstart prosjektering juni Dersom vinner ikke har nødvendig erfaring/ kapasitet til å gjennomføre oppdraget, vil oppdragsgiver kunne kreve at vinner allierer seg med et samarbeidende firma, som oppdragsgiver skal godkjenne. Oppdragsgiver har som intensjon å realisere flere sykkelhoteller. Eventuell tildeling av ytterlige prosjekteringsoppdrag til vinner vil da skje etter nye forhandlinger. Dersom oppdragsgiver velger å tildele prosjekteringsoppdrag for disse til andre enn vinner, gjelder reglene under 8.16 Opphavsrett, eiendomsrett og nytterett. 24

25 8 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 8.16 OPPHAVSRETT, EIENDOMSRETT OG NYTTERETT Oppdragsgiver har den materielle eiendomsrett til de premierte og innkjøpte utkast. Oppdragsgiverne har rett til å benytte idéer og momenter fra alle de premierte og innkjøpte utkast i det videre arbeid med prosjektet. Dersom oppdragsgiver skal tildele prosjekteringsoppdrag for sykkelhoteller utover de fem ovennevnte, og ønsker å tildele disse prosjekteringsoppdragene til andre enn vinner, skal det utbetales royalties pr. stasjon eller en engangskompensasjon til vinner. Royalties og/ eller kompensasjon fastsettes i egen kontrakt mellom oppdragsgivere og vinner RETUR AV UTKAST Utkastene vil ikke bli returnert PREMIER OG INNKJØP Juryen har til disposisjon et samlet beløp på NOK , som de kan fordele etter eget skjønn på et antall premierte og eventuelt innkjøpte utkast. Juryen kan i tillegg tildele utkast hedrende omtale, men disse gis intet pengebeløp. Premier i åpne konkurranser er fritatt fra mvapåslag GODKJENNING OG ANSVAR FOR KONKURRANSE- PROGRAMMETS UTFORMING Konkurranseprogrammet med vedlegg er utarbeidet av oppdragsgiverne, i samarbeid med Konkurransesekretariatet i Norske arkitekters landsforbund. Ved innlevering av konkurranseutkast har deltakeren akseptert programmet og konkurransens vilkår KONKURRANSENS HJEMMESIDE Det er deltakernes ansvar å holde seg løpende oppdatert mens konkurransen pågår. Innsendte spørsmål og svar vil bli publisert på konkurransens hjemmeside Eventuelle endringer, supplerende informasjon eller vedlegg vil bli publisert på konkurransens hjemmeside. Samtidig vil alle som har meldt sin interesse via Doffin-utlysningen få en varsel ved eventuelle endringer TIDSPLAN Konkurransen utlyses: Lanseringsseminar (frokostmøte) og påfølgende befaring (for program og påmelding, se Frist for å stille spørsmål: Innleveringsfrist: klokken Premieutdeling: (under FutureBuilt2017-konferansen) 25

26 9 VEDLEGG Konkurranseunderlaget omfatter dette programdokumentet samt vedlegg som kan lastes ned fra konkurransens hjemmeside. 26

27 27